Innledning

Fitjan (VV00001486)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak.

Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning m.m.

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Fylkesmannen.

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeidet (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.  

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og treffe nødvendige tiltak hvis verneverdiene trues.

Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften, Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene jf. naturmangfoldloven § 48.

De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Tilleggsopplysninger

Oppstart av forvaltningsplan for Fitjan fuglefredningsområde ble sendt ut til berørte grunneiere og andre interesserte den 16.09.2013. Det kom ingen innspill til oppstartsmeldingen.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Flere av miljøavtalene er underlagt FN, fordi et grenseløst samarbeid er nødvendig for å løse problemer som arter seg likedan i mange land. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

Fitjan fuglefredningsområde faller inn under IUCN-kategori IV ('Habitat/Species Management Area'). Denne kategorien innebærer et vern for å beskytte spesielle arter eller habitater (Dudley 2008).

Tilleggsopplysninger

Fitjan fuglefredningsområde er en del av Neadeltaet som er foreslått som et IBA-område (Important Bird Area). 
Om IBA: 
Dette nettverket av områder betraktes som et absolutt og uunnværlig minimum for den langsiktige overlevelsen av disse artene over hele deres utbredelsesområde, selv om det foregår et tap av habitater på generell basis andre steder. I tillegg til de kritisk viktige funksjonene områdene har for fugler, er betydningen for øvrig naturmangfold uvurderlig her. Den biologiske produksjonen er høy, og det er dette som danner grunnlaget for det rike fuglelivet. Områdene er utpekt på grunnlag av detaljerte faglig anerkjente kriterier. Forekomst av arter som er truet i global eller europeisk sammenheng, spesielt viktige områder med store antall trekkende fugler, forekomst av arter som er unike for et lite geografisk område eller områder med artssammensetning som i stor grad er representativ for et bestemt biom er de viktigste kriteriene. De fleste norske IBA områder er identifisert på grunnlag av forekomsten av globalt trua arter eller store antall trekkende fugler. 

Om Neadeltaet: 
Området befinner seg i den østlige enden av Selbusjøen ved utløpet av elva Nea, og er verdifull på grunn av sin betydning som rasteområde for kortnebbgås Anser brachyrhynchus under vår- og spesielt høsttrekket. IBAet omfatter sand- og grusbankene ved elveutløpet, med yttergrense fra Litjøya-Bergsnesset. Jordbruksarealene innenfor (Storøya, Engene og Morset), samt de to små verneområdene Fitjan og Låen, er også med i Neadeltaet IBA. Utenom de nevnte verneområdene er området ikke vernet.

Natur

Beskrivelse

Fitjan fuglefredningsområde ligger ved bygda Vikvarvet i Selbu kommune, og dannes av Slindelvas utløp i Selbusjøen. Totalarealet er på ca. 205 daa hvorav 95 daa er vannareal.

Fitjan ligger i et flatt landskap og består av sumpmark-områder med fuktenger, et tjern (Gortjenna) og deler av en kroksjø. Rike fuktenger og sumpområder av denne størrelse er sjelden i lavlandet. 

Fitjan er sammen med det nærliggende naturreservatet Låen en viktig beite- og hvileplass både for hekkende og trekkende fugler.

Formålet med vernet er "Å bevare et spesielt våtmarksområde med et rikt og interessant fugleliv, og bevare et viktig trekkområde for vannfugl".

Vannstanden i Gortjenna påvirkes av reguleringen av Selbusjøen. Reguleringen av sannsynligvis vært en av årsakene til den kraftige gjengroingen av området. I tillegg er også verneområdet omgitt av landbruksarealer, som har ført næringsstoffer ut i verneområdet.

Naturtyper beskrivelse

Fitjan består av et sumpmark-område med rike fuktenger. Rike fuktenger og sumpområder av denne størrelsen er sjelden i lavlandet.

Fitjan fuglefredningsområde overlapper delvis av en kroksjø som dannes av Slindelva. Naturtypen kroksjø står på den norske rødliste for naturtyper, og har status NT (nær truet). Kroksjøen er delvis gjengrodd pågrunn av at innløpet til kroksjøen er tettet igjen.

Arter beskrivelse

Fugl
Fitjan fuglefredningsområde har sin viktigste funksjon som rasteplass under trekket, først og fremst for vannfugler som ender og vadere. Særlig om våren kan det være mye fugler samlet i området. Vanlige fuglearter i sommerhalvåret er bl.a. gråhegre, stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand, vipe (NT), storspove (NT), enkeltbekkasin, rødstilk, grønnstilk, gluttsnipe, fiskemåke og en lang rekke spurvefugler. Sjeldnere fugler som for eksempel knekkand (NT), stjertand (NT), skjeand (VU), sothøne, dvergsnipe, tundrasnipe og svømmesnipe er også observert i området. Slindelva er regulert og åpen hele året. Noen få individer av stokkand, kvinand og fossekall overvintrer. I ornitologisk sammenheng utfyller verneområdene Fitjan fuglefredningsområde og Låen naturreservat hverandre. Låen naturreservat ligger ca. 250 meter fra Fitjan. Låen er et viktig hekkeområde for ender, mens Fitjan er, i tillegg til hekkeområde for våtmarksfugl, en viktig rasteplass under trekket. Pga. av den korte avstanden og den begrensende størrelsen, skifter ofte fuglene mellom de to lokalitetene.

Andre arter
I tillegg til mye fugl kan man også ofte observere elg, rådyr og hare i verneområdet. Områdets invertebratfauna er dårlig undersøkt, men potensialet for sjeldne og trua arter er bra. Noen ferskvannsorganismer ble samlet inn under kartleggingen i 2008, men disse ble ikke artsbestemt. Etter at skjøtselsarbeidet startet i 2016, har det blitt registrert en betraktelig økning av froskelyder i verneområdet. Ellers er det registrert brun øyenstikker, stor blåvannymfe, svart høstlibelle, vanlig metalløyenstikker, vanlig metallvannymfe, vanlig øyenstikker.

Fiskearter
Det ble utført fiskeundersøkelser i utløpet av Fitjan, Fikkjebekken og Slindelvas utløp i Selbusjøen ved Pålodden i 2014 av NIVA. Undersøkelsene viste stor produksjon av gjedde mens det var lav produksjon av ørret. Området har i naturtilstand hatt stor betydning som oppvekstområde for både små og større ørret i Selbusjøen. Området klassifiseres også som velegnet gyte- og oppvekstområde for ørekyte og gjedde. Undersøkelsene viste at det trolig fortsatt vil være mulig å overleve for noe ørret i området, men den vil være sterkt utsatt for næringskonkurranse fra ørekyte og gjedde. Den vil i tillegg være utsatt for sterkt predasjonspress fra gjedde. Vannet i området er stort sett sakteflytende, noe som favoriserer gjedda fremfor ørreten. I tillegg finnes det gode skjule- og oppvekstområder for smågjedde.

Flora
Fitjan har store botaniske verneverdier, da rike fuktenger og sumpområder av denne størrelsen er sjelden i de lavreliggende delene av Trøndelag. Under et feltarbeid i 2008 ble hovedsakelig nordre deler av Gortjenna befart, og her domineres vegetasjonen av sennegras, slåttestarr, flaskestarr, tusenblad og bestemt blærerot. Ellers finnes bl.a. myrmjølke, kvasstorr, mjødurt, vassrøyrkveln, myrhatt, sølvbunke, trådsiv, myrklegg, solelhov, engrapp, istervier, liten andemat, nålesivaks, vanlig tjørnaks, fjøresivaks, småtjørnaks, myrsnelle, kornstarr og smårøyrkvein. 

Langs utløpsbekken dominerer sennegras, elvesnelle og vassrøyrkvein. Langs Slindelva er det delvis kortskuddsstrand (sterkt truet naturtype), men stort sett ganske bratte bredder med triviell vegetasjon. Sennegras, flaskestarr og evjesoleie dominerer, men her finnes også flotgras, vanlig tjørnaks, liten andemat, mannasøtgras, hesterumpe, vassgro og ikke minst firling (VU). 

Rødlistearter beskrivelse

Det er registrert flere rødlista arter i Fitjan. Verneområdet er et fuglefredningsområde og det er i hovedsak fugl som er registrert. Det har derfor vært mindre fokus på vegetasjonskartlegging i verneområdet. Det kan allikevel tenkes at det finnes noen trua plantearter, lav, sopp eller lignende i verneområdet som ikke har blitt registrert.
Av rødlistearter som har blitt registrert i Fitjan kan det nevnes vipe (NT), storspove (NT), knekkand (NT), stjertand (NT) og skjeand (VU). Liste over registrerte fuglearter pr. 01.11.2019. Ligger som vedlegg.

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i Fitjan består av Fyllitt (kvarts og glimmer). Fyllitt er dannet ved avsetning (sedimentering) av leire, på bunnen av vann (innsjøer eller hav) fra kambro- til silur-perioden. Forvitringsjord av fyllitt gir gode vekstområder for planter.

Klimaendring

Klimaendringer kan helt klart ha påvirkning på verneverdiene i Fitjan. Mere ekstremvær kan gi med nedbør i perioder, samt mer tørke i andre perioder. Dette vil helt klart ha en påvirkning på vannstanden inne i verneområdet. I 2019 ble det laget en terskel i utløpet av Gortjenna som skal hjelpe til med å holde en stabil vannstand.

Annen negativ påvirkning

Verneområdet har siden vernetidspunktet vært utsatt for gjengroing. Gjengroingen skyldes flere faktorer: regulering av Selbusjøen og Slindelva, næringstilsig fra omliggende landbruksarealer og manglende beite. 
I 2017 ble det startet et større skjøtselsarbeid i verneområdet. I årene 2017 - 2019 ble mesteparten av skogen tatt ut av området samt at det i 2019 ble bygd en terksel i utløpet av Gortjenna for å heve vannstanden i Gortjenna. Vannstanden i verneområdet varierer i takt med Selbusjøen. Reguleringshøyden i Selbusjøen er 6,3 m, men i praksis benyttes 5,5 m

Selbusjøen er under stor påvirkning av fremmede arter som gjedde og øyrekyte. Under kartlegging i 2014 ble det registrert gjedde i Fikkjenbekken (innenfor verneområdet) og i utløpet av Slindelva. Fikkjenbekken består av finsubstrat, sand, silt og leire, og det er nærmest stillestående vann på hele strekningen. Dette er et egnet gyte- og oppvekstområde for ørekyte og gjedde. Området har tidligere hatt stor betydning som oppvekstområde for både små og større ørret i Selbusjøen, men i dag er ørreten sterkt utsatt for næringskonkurranse fra ørekyte og gjedde. I tillegg er ørreten også utsatt for sterkt predasjonspress fra gjedde.
Det er også observert fugleunger som har blitt spist av gjedde i Gortjenna.

Bruk og historikk

Eierstruktur

Hoveddelen av verneområdet eies privat. En mindre del av området eies av Thomas Angells stiftelse og TrønderEnergi (tidl. Trondheims Elektrisitetsverk). Gnr/bnr som er berørt er: 151/1, 151/2, 151/3, 151/4, 151/5, 151/6, 151/8, 151/9, 151/10, 151/14, 152/1, 153/1.

Verneprosess

Fitjan fuglefredningsområde var et av 20 områder som ble vurdert i "Utkast til verneplan for våtmarksområder i Sør-Trøndelag" i 1979. Arbeidet med planen startet opp i januar 1978, og var et ledd i daværende Miljøverndepartementets serie av verneplaner for ulike naturtyper. Verneplanene ble utarbeidet fylkesvis og i regi av Fylkesmannen. Fitjan ble vernet som fuglefredningsområde 23. desember 1983.

Restriksjonsområder

I Fitjan fuglefredningsområde er det ingen direkte forbud mot ferdsel. Men i henhold til forskriften er det forbudt med ferdsel som kan virke forstyrrende for fugle- og dyrelivet.

Brukshistorie

Selbusjøen er regulert og påvirker vannstanden i området. Ved utløpet er det bygd en "molo". Elva er delvis kanalisert i samband med reguleringene. I elveløpet er det en del rester etter anlegg fra tømmerfløtingen. Området er omgitt av jordbruk og jordbruksbebyggelse som trolig har påvirket området over tid sammen med reguleringen av Selbusjøen. Området har tidligere vært beitet, men etter vernetidspunktet har det ikke vært beitedyr innenfor vernegrensen. Deler av det opprinnelige fuktengområdet er også oppdyrket.
jakttrykket har vært lite i området. Etter vernetidspunktet har det vært totalforbud mot jakt.

Landbruk

Verneområdet er omgitt av jordbruk og jordbrukbebyggelse som kan ha hatt en påvirkning på verneområdet over tid ved økt tilførsel av næring.
Tidligere har det vært beitedyr i Fitjan, men det har ikke vært beitedyr innenfor vernegrensen siden vernetidspunktet og frem til 2019. I 2019 skal det settes ut beitedyr i området. Dette er en del av skjøtselsprosjektet, som har foregått i verneområdet siden 2016. Det er satt opp gjerde rundt mesteparten av verneområdet med trapper som gjør det mulig for grunneiere og besøkende å komme seg lett inn og ut av verneområdet.

Friluftsliv

Ved vernegrensen i retning sør ligger den en gapahuk som ble satt opp av det lokale idrettslaget.
i 2018 ble det i regi av Fylkesmannen satt opp en fugletitterbu oppe ved vernegrensen i Kjøsnes. Det er i tillegg tilrettelagt for parkering i nærheten av fugletitterbua.

Fitjan fuglefredningsområde er et verneområde som til tross for sine naturverdier har vært lite besøkt. Dette kan skyldes at området har vært gjengrodd siden 80/90-tallet, og lite fremkommelig. I tillegg har det vært vanskelig å komme seg frem til et sted hvor man kan observere fugl uten at man selv skremmer bort fuglene. En gapahuk har blitt satt opp like ved vernegrensen ved brua i regi av en barnehage som lå like ved. Denne barnehagen er nå lagt ned og gapahuken har ikke blitt brukt så mye etter da. Langs verneområdet (hovedsakelig innenfor vernegrensen) går det en gammel ferdselssti som knytter gapahuken til boligfeltet på Kjøsnes. Store deler av denne stien har vært gjengrodd frem til verneområdet ble ryddet for skog i perioden 2016-2019. Under skogryddingen ble det satt igjen trær og busker som skal fungere som en "vegg" mellom stien og viktige funksjonsområder for fugl i verneområdet. Ved å kanalisere ferdsel unngår man at folk ferdes i områder der hvor fugl- og dyrelivet kan bli forstyrret. I 2018 ble det satt opp et fugletitterskjul samt en parkeringsplass i tilknytning til dette. Fugletitterskjulet ligger på en høyde der man får god oversikt over fuglelivet, og i tillegg forstyrrer fuglene minimalt.

Jakt og Fiske

Det er vanlig å se storvilt som elg og rådyr innenfor vernegrensen, men jakttrykket har vært lite i området. Etter vernetidspunktet har det vært totalforbud mot jakt i verneområdet.

Forskning og undervisning

Verneområdet har tidligere vært lite brukt til undervisning og forskning. Nå er det satt opp fugletitterbu samt parkeringsplass i tilknytning til denne som kan gjøre det enklere for skoler å ha utflukter til verneområdet uten at det er forstyrrende for fuglelivet.
Området har blitt mer brukt av ornitologer etter at fugletitterbua ble bygd og skogen ble hogd. De fleste fugleobservasjoner blir lagt inn i rapportsystemet www.artsobservasjoner.no. 

Kulturminner

Det er ikke registrert noen kulturminner innenfor verneområdet. Men det går en kultursti på vestsiden av verneområdet som er en tidligere driftsvei.

Bygg og Installasjoner

Det er oppført ei bru på sørsiden av verneområdet som går over kroksjøen. Ved brua er det også oppført en gapahuk, men den ligger rett utenfor vernegrensen. I 2019 ble det satt opp ei fugletitterbu på det høyeste punktet i verneområdet, rett nedenfor gården Pålodden. I tillegg har det blitt satt opp et gjerde for beitedyr som går innenfor vernegrensen. Dette er en del av skjøtselsprosjektet i verneområdet.

Motorferdsel

Det er ikke oppgitt noe direkte forbud mot motorisert ferdsel i verneforskriften i Fitjan fuglefredningsområde. Men kapittel IV nummer 1 i forskriften sier at fugler er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Motorisert ferdsel vil derfor være forbudt i verneområdet da det kan være forstyrrende på fuglelivet. Det har vært noe motorisert ferdsel inne i verneområdet i forbindelse med restaureringen, samt overvåkning med drone. Ellers er det ikke kjent at det har vært motorisert ferdsel i Fitjan.

Tilleggsopplysninger

Selbusjøen er regulert og dette påvirker vannstanden i verneområdet. Slindelva er delvis kanalisert i samband med reguleringene.

Forvaltning

Innledning

Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften kapittel VI er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften kapittel VI, behandles søknaden etter naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Alle vedtak registreres i Miljøvedtaksregisteret.

Målet med vernet av Fitjan er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Det vil være forbudt med tiltak og aktiviteter som vil ha en negativ påvirkning på verneverdiene. De aktivitetene som i dag foregår i og ved Fitjan fuglefredningsområde er ingen trussel mot verneverdiene. Den største trusselen har derimot vært mangel på skjøtsel i verneområdet som har ført til at verneområdet var svært gjengrodd frem til 2017. I 2017 ble det startet et større skjøtselsarbeid i verneområdet der mye skog ble fjernet og det ble lagt til rette for beiting. Sensommeren 2019 var det litt beiting med kyr i verneområdet. Det er mål om at det skal beites, helst både med kyr og sau, hvert år. For å hindre en ny gjengroing av området.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Gjengroing
Reguleringen av Slindelva har hatt stor påvirkning på gjengroingsprosessen i Fitjan. I tillegg grenser det jordbruksarealer til verneområdet, som gir næring til vegetasjonen. Økt næringstilsig fører ofte til økt gjengroing. Næringstilførselen i dag er nok mest sannsynlig svært redusert i forhold til vernetidspunktet.

Fremmede arter som gjedde og ørekyte.
Undersøkelser utført av NIVA i 2014 viste høy tetthet av gjedde i tilløps- og utløpsbekkene til Fitjan. Under undersøkelsene i 2014 ble det observert gjedde, ørret og lake, samt at det har tidligere vært registrert ørekyte i området. Se naturlig forekommende artene i området har tidligere vært ørret og lake, samt enkelte røye. Ørekyte er en relativt nylig introdusert fiskeart i Nea-Nidelvvassdraget.
Spesielt gjengroingsprosessen i Fitjan har skapt gode oppvekstforhold for gjedde i området, mens den har skapt dårlige forhold for ørreten. Det er også observert flere ganger at gjedde har spist fugleunger i Gortjenna. Et viktig skjøtselstiltak for ørreten og fuglelivet i Fitjan vil være å snu gjengroingsprosessen og skape et større vannspeil i Gortjenna. I 2019 ble arbeidet med å fjerne skog i Fitjan ferdig, og det har utvilsomt skapt gode forhold for fuglelivet. I årene fremover er det viktig at det blir beitet, samt at man av og til må gå inn med mekanisk ryddearbeid (eks. beitepusser) for å holde vegetasjonen nede. 
I tillegg ble det i 2019 satt opp en terskel i form av en kistedam i utløpet av Gortjenna. Dette er et forsøk på å øke vannspeilet uten å måtte gjøre et større gravearbeid. Det er i 2019 planlagt å gjøre noe mindre gravearbeid i Gortjenna. 
Det vil være utfordrende å bli helt kvitt gjeddebestanden i Gortjenna, men det kan være mulig å holde bestanden nede til et nivå som er levelig for ørretbestanden og hekkende fugl i området. Det bør derfor gjennomføres fiske på gjedde med jevne mellomrom.

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.

De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning  (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).

Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsene gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsene adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder i verneområdet. Bestemmelsene i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneier en viss bruk av området.

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneieres samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det.

Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneiere eller rettighetshaveren.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg