| Godkjent av | |
| Oppstartsdato | |
| Planlagt revisjon | |
| Sametingskonsultasjon | |
| Godkjent dato | |
| Høringsdato | 12.02.2024 |
| ephorte saksnummer | 2021/4995 |
| Forvaltningsmyndighet | Statsforvalteren i Troms og Finnmark |
| Forvaltningsmyndighetstype | Statsforvalter |
| Oppsyn | http://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/ |
| Fylker | Troms og Finnmark |
| Kommuner | Nordreisa-Ráisa |
| Verneform | naturreservat |
| Verneplan | Verneplan for våtmark |
| Vernet dato | 08.12.1995 |
Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak.
Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan for Reisautløpet naturreservat skal sendes på høring til grunneiere og berørte interesser og godkjennes til slutt av Miljødirektoratet.
Mer informasjon: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/For-offentlig-sektor/Opprettelse-og-forvaltning-av-verneomrader/Forvaltningsplan/Utarbeidelse-av-forvaltningsplan/
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.Forvaltningsmyndigheten kan gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel.
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene.
Forvaltningsmyndigheten kan planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Mer informasjon: http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M106/M106.pdf
Oppstart av arbeidet med forvaltningsplan for Reisautløpet naturreservat: Alle grunneiere, berørte myndigheter og organisasjoner/interesser ble den 18.05.2021 informert om at forvaltningsmyndigheten har startet arbeidet med forvaltningsplan for Reisautløpet naturreservat.
Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder (31.01.2007): I sin tilbakemelding til oppstart av forvaltningsplanarbeidet har Sametinget gitt tilbakemelding om at det ikke er behov for opprettelsen av et eget arbeidsutvalg. I tråd med, artikkel 5.1, punkt 2, vil høring av forvaltningsplanen gjennomføres i to atskilte omganger slik at Sametinget får anledning til å bli kjent med synspunktene til samiske organisasjoner-/lag og rettighetshavere før Sametinget selv går inn i konsultasjoner med statlig myndighet og/eller avgir uttalelse til forslag til forvaltningsplan.
| Landareal (daa) | 948 |
| Sjøareal (daa) | 5053 |
| IUCN-status | IUCN_IA |
| Ramsar-status | Ja |
| Emerald-status | Ja |
Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler, deriblant:
Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.
Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (URL: https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold.
Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.
Ramsarkonvensjonen er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran i 1971. Konvensjonens mål er bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale-, nasjonale- og globale tiltak og internasjonalt samarbeid. Dette for å bidra til en bærekraftig utvikling. Medlemslandene forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Slike forpliktelser er særlig knyttet til å:
Hvert partsland er forpliktet til å utpeke og sikre internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder. Det er fastsatt kriterier for å identifisere slike områder. Partslandene skal sikre at Ramsarområdenes økologiske funksjon opprettholdes ved at områdene forvaltes ut fra best mulig kunnskap om påvirkninger og tålegrenser.
Reisautløpet naturreservat fikk status som Ramsarområde den 12.11.2010 og oppfyller følgende kriterier
Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene. (URL til Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/internasjonale-konvensjoner/bernkonvensjonen/). Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)).
Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network" (URL til Bernkonvensjonen: https://www.coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network). Mer informasjon: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Mars-2015/Norge-bidrar-til-bevaring-av-europeisk-naturmangfold/
Reisautløpet naturreservat i Nordreisa kommune, som har et kartfestet areal på 6.001 dekar (daa), ble i 1995 vernet etter naturvernloven. Av arealet 6.001 daa er ca. 948 daa landareal og ca. 5053 daa brakkvann. Andel brakkvann er dermed ca. 84 %. Det vernede arealet strekker seg fra Sørkjosen i sør-vest til Lanangarko i nord-øst. Reisautløpet naturreservat omfatter et stort elvedelta og våtmarksområder med strandenger. Vegetasjonsgeografisk tilhører området den mellomboreal vegetasjonssone. I 2010 fikk Reisautløpet naturreservat status som Ramsarområde. Statusen Ramsarområde gis til våtmarksområder som er av internasjonal betydning for bevaring av arter og naturtyper.
Reisautløpet er et brakkvannsdelta med sandører. Brakkvannsdeltaene, er ved siden av brakkvannspollene, noen av de biologisk mest høyproduktive områdene vi har i landet.
Reisautløpet har store strandområder med bløtbunnsområder. Bløtbunnsområder har normalt et stort biomangfold, der store deler av faunaen lever nedgravd i sedimentet og er en viktig naturtype med funksjon som beiteområde for fugl og fisk. Reisautløpet har en av de tre mest verdifulle strandengene i Nord-Norge. Området har stor variasjon av nordlig, arktiske-subarktiske vegetasjonstyper og er et møtepunkt mellom sørlige og nordlige strandplanter og - samfunn.
Naturtypekartlegging (NIN) viser at i de sør-vestre deler av deltaet, i Leirbukta, ligger store strandengområder (VU dvs. sårbar naturtype i Norsk rødliste for naturtyper). Disse grenser til store områder med boreal hei (VU). I de mer nord-østre deler, ved Kvænnes - Pollen, fins en blanding av bærlyngskog, lågurtskog og sanddynemark (VU). Her fins også noen lokaliteter med driftevoll, grus - og sandskred, åpen jordvannsmyr og flomskogsmark (VU). De ytre, nord-vestre, delene har store lokaliteter med grus og steindominerte strender, samt sanddynemark (VU). Detaljer om disse naturtypene vil dere finne i Miljødirektoratets sin naturbase.
Planter: Vegetasjonen i Reisautløpet ble kartlagt på 1980-tallet, i forkant av verneforslaget, og beskrives i rapportene:
Reisautløpet naturreservat rommer et av de største strandengkompleksene i Troms fylke. Reisautløpet sine strandengområder i Leirbukta og Pollen er artsrike. I reservatet finnes arter med nordlige, subarktiske trekk, deriblant eskimomure som forekommer i store mengder. Planter som har sørgrense i dette området er ishavsstjerneblom (NT) og trolig også finnmarksnøkleblom (EN) (Fjelland m.fl. 1983).
To atskilte strandenger, i Pollen og Leirbukt, har til sammen nær alle aktuelle vegetasjonssamfunn på strandeng for regionen (se vedlegg).
Pollen: Mellom Kvænnes og Nordkjosen ligger Pollen, ei beskytta bukt med en mudderflate nederst. Mellom sjøen og skogen er det et smalt belte med fuktig og sumpaktig vegetasjon, for det meste brakkvannsprega. Der det er mer sand, er det litt strandrugvoll. Vegetasjonen i Pollen supplerer Leirbukt med enger av fjærestarr. Ellers er det et stort område med fjæresivaks og noe pølstarr (Fjelland m.fl. 1983). Store bestander av den subarktiske arten eskimomure (NT) finnes også her (Sætra 1986). Dvergmaure og østerbottenstarr er vanlige arter. Vegetasjonssamfunnene oppsummeres i et eget vedlegg. Området er ferskvannspåvirket, muligens med tilsig av næringsrikt vann fra landsida. Vegetasjonen var i 1983 sterkt beitepåvirka.
Eget vedlegg viser en sammenstilling av plantearter som finnes innenfor reservatet.
Langs grensen til naturreservatet er det blandingsskog og/eller lauvskog med lyngdekke. På Kvænnes er det naturlig eller delvis plantet storvokst furuskog. Langs reservatgrensa ved Fransnes er et det stort plantefelt med furu og noe gran, og et mindre på Laitakka holmen i Leirbukt.
Fra 1998 til 2002 gjorde Fjelltjenesten fugleregistreringer minimum to ganger årlig. Hindrum (1982) og Fjelltjenesten sine observasjoner, samt observasjoner i artskart.no og artsobservasjoner.no er oppsummert i eget vedlegg.
Det er imidlertid 30-40 år siden disse registeringene ble gjort, og fordelingen av fugl kan ha endret seg.
Dyr: Det finnes ikke noen vitenskapelige registreringer av pattedyr for Reisautløpet, og informasjonen i dette kapitlet baserer seg på informasjon fra naturoppsyn, grunneiere og andre brukere av området.
Streifdyr av elg beiter i Reisautløpet, særlig i vinterhalvåret. Noen år har det vært observert rådyr i skogen ved Kippernes, men de har ikke klart å etablere en stabil bestand her. Det er en del ekorn i furuskogen i og rundt reservatet. Rev, oter (VU) og mink observeres jevnlig i området. Hvert år observeres det sel i utløpet, noen ganger vandrer disse langt oppover Reisaelva på jakt etter fisk. Trolig er kystselartene steinkobbe og havert de vanligste gjestene.
Marint: Reisautløpet er migrasjonsområde for de anandrome laksefiskene atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye. Anadrom fisk følger tidevannet og beiter innenfor reservatet ved flo sjø.
På de grunne partiene finner en kveite, rødspette, sandflyndre, skate og smørflyndre. Disse beiter i hovedsak børstemark. Elvedeltaet har også stor betydning som leveområde for småsil. Ellers oppgir fiskere at torskefisk f.eks torsk, sei, hyse, lysing samt pelagisk fisk f.eks sild og lodde også kan trekke inn mot deltaet.
I artsobservasjoner er det lagt inn funn av vanlig sandskjell (VU) som er en sjelden musling som lever gravd ned i sand og mudder. Arten er vanlig i Mellom-Europa men er sjelden så langt nord. Arten er sårbar og funnet i havneområdet i Sørkjosen.
Området utenfor elvedeltaet er, av fiskerimyndighetene, kartlagt som lokalt viktig gytefelt for torsk.
Norsk rødliste over truede arter er en liste over plante- og dyrearter som er utsatt for betydelig reduksjon i antall eller utbredelse på grunn av menneskelig påvirkning og arter som i verste fall er truet av utryddelse nasjonalt. Rødlista er utarbeidet etter Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine retningslinjer for rødlisting, hvor arter klassifiseres til kategorier basert på en vurdert risiko for utdøing. Norsk rødliste for arter er i hovedsak en prognose for arters risiko for å dø ut fra Norge.
Det er registrert 39 rødlistede fuglearter, dvs. 35% av alle registrerte fuglarter, og 4 rødlistede plantearter innenfor naturreservatet. I egne vedlegg finner dere artslister som viser rødlistestatus i naturreservatet.
Reisautløpet naturreservat er dannet av elveavsetninger fra et stort nedslagsfelt som drenerer fra den vestlige del av Finnmarksvidda. Berggrunnen er preget av bergarter fra den kaledonske fjellkjeden i de mer kystnære deler av området med metagråvakke, leirskifer, glimmerskifer, gneis, amfibolitt og gabbro.
På den flate deltasletten er det midtbanker i elveløpet og den forgreiner seg utover en velutviklet deltaplattform med sandbanker og store tidevannsflater, dels også med mudderbunn.
Klimaendringer kan:
Trusler mot verneverdier og forvaltningsutfordringer er nærmere beskrevet i kapitel om forvaltningsutfordringer. Vi vurderer de største forvaltningsutfordringen å være:
Reisautløpet natureservat berører gnr/bnr 4/1, 4/3, 5/1, 10/1, 10/2, 10/3, 10/3F1, 10/4, 11/1, 11/2, 11/4, 12/1, 13/1, 13/2, 13/5,14/1, 14/5, 43/2, 44/1, 44/2, 44/3, 45/1, 46/1, 46/2, 46/3, 46/8, 46/11, 46/20, 46/27, 46/42, 47/21, 47/42, 47/122, 47/145, 47/146, 52/1.
Ifølge verneforskriften er det 36 eiendommer som er berørt av vernet.
I matrikkelen datert 17.11.2020 er det registrert noen endringer, deriblant to nye gnr/bnr; 47/418 og 46/9. Samtidig mangler 47/122, 47/145, 47/146 og 46/42. I matrikkelen datert 17.11.2020 er det 34 eiendommer.
Reisautløpet naturreservat er en del av «Verneplan for våtmarksområder i Troms fylke». Arbeidet med å utarbeide en verneplan for våtmarksområder i Troms fylke ble igangsatt i 1980. Utover 80-tallet ble den første lokale høringsrunden avviklet.
Viktige underlagsdokumenter er:
Viktige prosesstrinn er:
Den 27.01.2012 ble det startet opp en prosess med mål om å utarbeide en forvaltningsplan for Reisautløpet naturreservat. I februar 2013 forelå det et utkast til forvaltningsplan, men arbeidet stoppet opp. Relevante arbeidsdokumenter, innspill og vurderinger fra denne prosessen har blitt vurdert på nytt i denne forvaltningsplanen.
Det er ikke ferdselsforbud i Reisautløpet, men hunder skal holdes i bånd hele året. Det er ikke lov med telting i verneområdet.
Det ble i etterkant av vernevedtaket gjennomført et erstatningsoppgjør. Partene, staten og grunneierne, inngikk en minnelig avtale om erstatningsoppgjøret.
For eierne av eiendommen 44/1 og 45/1 ble det den 10.03.2003 gjort en avtale om at det kan påregnes tillatelse etter naturmangfoldloven til uttak av sand til eget bruk etter nærmere vilkår f.eks uttakssted, uttaksvolum, kjøring i forbindelse med slikt uttak og tidspunkt på året for uttak. Med sjøbunn menes i denne sammenheng areal nedenfor middel høyvann. Uttakssted og uttaksvolum vil bli vurdert ut fra ressursene på stedet og tilførsel av masse over tid, dog begrenset oppad til et normalt husbehov på 15 m3 pr. år. I tillegg ble det avtalt at dersom andre myndigheter gir rettmessig tillatelse til seljakt, legges erstatningsoppgjøret til grunn for at vernemyndighetene også vil gi slik tillatelse på vilkår at det ikke er i strid med verneforskriften.
Etter vernevedtaket i 1995, ble vernegrensen merket av Fylkesmannen i 1998. Ved grensefastsettelsen i 1995 ble grensen til dels lagt som rette linjer mellom faste grensepunkter. Langs sjøen følger vernegrensen middels høyvann på tre strekninger.
I 2003 ble det gjennomført en grenseendring for å rette opp feil grenselinje mellom grensepunktene 6 og 7. Grensen ble justert slik at tomtene ikke ble berørt av reservatet. For å få til dette i praksis ble det laget to nye grenseknekkpunkt 6a og 6b. Grensen ble ellers ikke endret. Videre ble det gjort justeringer mellom punkt 13 og 14 for å få bedre samsvar med kartet. Punkt 5 ble remerket. Se vedlagt brev og kart. Det er ikke gjennomført grensegang etter jordskiftelovens §4-2 for Reisautløpet naturreservat.
I området ved Kvænnes har enkelte grensemerker blitt - eller står i fare for å bli vasket bort. Sommeren 2020 ble det registrert at flere grensemerker er fjernet i området Bjørkelund – Skogly, rett sør for flyplassen i Sørkjosen.
De første sikre kilder om bosetning rundt Reisafjorden forteller om sjøsamer, og er fra rundt år 1600. Etter hvert ble også kvener og nordmenn bofaste. De fleste kvenene kom fra Tornedalen i Sverige tidlig på 1700-tallet. I 1722 var Nordkjosen på østsida av Reisafjorden det viktigste møtestedet i regionen, med kapell på Kvænnes (i Nordkjosen) og handelsplass inne på Flatvoll. Nordkjosen var handels- og kirkesenter fram til ca. 1830, da kapellet på Kvænnes ble solgt, og Sørkjosen tok over som handelssenter.
Noe av grunnen til at Nordkjosen ikke lenger var egnet som samlingsplass, var at Reisaelva hadde endret sitt hovedløp. Der man tidligere hadde kunnet legge til med store båter, som fembøringer og åttringer, ble elva fylt igjen med løsmasser. Trafikken ble flyttet til Sørkjosen, der det var tilstrekkelig dybde. Elva har opp gjennom tida skiftet løp flere ganger, med konsekvenser for bygdefolkets bruk av fjorden. Enda på slutten av 1800-tallet var det vanlig å ankre opp inne i Leirbukta, mens det fram til 1930 var østsida av utløpet som igjen var oppsamlingsplass for båter som skulle på finnmarksfiske. Siste halvdel av forrige århundre ble havna i Sørkjosen etablert som vanligste oppankringsplass, da det ikke lenger var framkommelig inne i deltaområdet på fjære sjø. En av de første gårdene i Nordreisa var gården Kvænnes-Elvenes, som i 1723 var et sammenhengende landområde, da hovedløpet av elva gikk sør for Elveneset. Senere endret elva løp og skilte de to storgårdene.
I senere tid har gårdene videre blitt delt opp i mindre enheter. På Kvænnes var det stor og tett furuskog og det ble hugd tømmer til jekter og til tjæremiler. Spor etter et gammelt sagbruk langs stien ned mot Kippernes vitner om aktivt skogbruk. I 1910 skal skoleunger ha plantet furu på Kvænnes. Etter flom la Reisaelva igjen mye ved på elvebredden og i fjæra, som ble samlet til brensel i løpet av sommeren. På Kvænnes var det et nettverk av stier og hestekjerreveger, og noe av det stinettet som brukes i dag er trolig del av den gamle «Reisastien».
På Laitakka holmen finnes tufter etter en husmannsplass fra rundt år 1800. Under andre verdenskrig hadde tyskerne kanonstillinger og skyttergraver i Leirbukt, og rester skal finnes i området enda i dag. Blant annet skal det finnes udetonerte granater i Leirbukta, som har blitt gravd ned av sand og vann.
Landbruk har til alle tider vært en viktig næring i Nordreisa. Det er flere grunneiere som har tilknytning til landbruksnæringen som dels er innenfor – og dels langs grensen til naturreservatet. Jordbruk: Dette gjelder særlig for områdene knyttet til Leirbukta. Nedenfor følger en oversikt:
Foruten 10/3 har det ikke vært beiting i reservatet ved fredningspunktet.
Det har ikke vært vesentlige endring i arealbruken innenfor verneområdet fra da vernet ble vedtatt og fram til nå.
Terrengets beskaffenhet gjør at all dyrkamark drenerer til elvedeltaet. Det vil derfor være en del avrenning fra gjødsel til reservatet.
Det er ikke knyttet skogsbruksinteresser til skogen inne i reservatet. Rundt Pollen vokser det lauvskog av lav produktivitet. På Kvænnes er det storvokst skog av lav bonitet, som i øst består av blandingsskog og i vest av mer ensartet furuskog. Ved Fransnes grenser naturreservatet til plantet, storvokst furuskog med innslag av gran. Mellom Fransnes og Leirbukt innlemmer naturreservatet et skogholt med storvokst furuskog og noe lauvskog i ytterkantene. Kanten mellom skogen og strandenga viser her en tydelig grense mellom naturtypene. På den største holmen Laitakka er det et tilplantet furufelt med storvokst skog med naturlig forynging. Sommeren 2021 ble det registrert Europeisk lerk på Laitakka av statsforvalteren.
I 2009 og 2021 ble det innvilget dispensasjon til hogst langs E6 i Leirbukt for å opprettholde utsikt for kjørende langs E6 og til innbyggere som holder til på Sandbakken. Det foregår noe ulovlig felling av trær i Leirbukt.
Beitepåvirkning fra reinsdyr har ikke vært beskrevet i tidligere naturfaglige rapporter fra reservatet. Området ligger tett opptil bebyggelse, veg og jordbruk, og er ikke velegnet som beiteområde for rein. Streifdyr kan likevel forekomme, særlig langs Nordkjosen, som grenser til et sommerbeiteområde på Nordkjosfjellet.
Reisautløpet naturreservat er et populært og lett tilgjengelig friluftsområde i regionen. For befolkningen i de to tettstedene, Storslett (1 802 innbyggere pr. 1.1.2020) og Sørkjosen (855 innbyggere), er området mye brukt som nærtur-område. Naturbruk og friluftsliv er en viktig del av kulturen i Nord Troms, og folk flest er opptatt av å ta vare på naturen i sitt nærområde.
Kvænnes og Pollen: Fjæra rundt Kvænnes og inne i Pollen er populære badeplasser på grunn av den fine sanda og langgrunn fjære. I tillegg brukes den store leira til ridning med hest på fjære sjø. Platået på Kippernes brukes ellers til fotturer, løpeturer, sykling og hesteridning, og om vinteren trekkes det skiløype utenfor verneområdet. Disse aktivitetene skjer både innenfor og utenfor reservatet. Se kartvedlegg.
Elveutløpet og bukta i Pollen brukes litt til padling med kano og kajakk. Bruken av motorbåt er liten. Båter som er oppankret i elvemunningen eller i Pollen er avhengige av flo sjø for å komme ut fjorden, og etter at det ble bygd småbåthavn i Sørkjosen har det blitt vanlig å oppbevare båten der.
Adkomst til friluftsområdet på Kvænnes og Pollen skjer i hovedsak via grusvei (Badevegen).
Hele Kvænnes og den sørvestlige delen av Pollen ble kjøpt av Nordreisa kommune 1991/1992 og ble regulert som kommunalt/statlig sikret friluftsområde. Fra parkeringsplass i nedre del av området er det tilrettelagt for rullestoler langs særskilte turveger inn i naturreservatet. Nordreisa kommune har gjennomført en omfattende tilrettelegging og opprusting i friluftsområdet i 2009, 2010 og 2011. Kommunen har
Hovedmålene med prosjektet var å forbedre tilgjengeligheten for alle brukergrupper gjennom universell utforming, å forebygge konflikter mellom ulike brukergrupper, og å forhindre ytterligere slitasje på vegetasjonen ved å kanalisere ferdselen. Detaljert beskrivelse av tilretteleggingen og fremtidige tiltak kan leses i «Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Nordreisa for 2020-2025. Se vedlegg.
Via besøksregistreringer gjennom Ut i NORD, er Kvænnes det mest besøkte turmålet. Like over 10 % av Nordreisa kommunes innbyggere har registrert seg i Ut i NORDs brukerdatabase. Området er mest brukt i perioden mellom mai og oktober, men også økende bruk på vinteren fordi det er preparert skiløyper langs noen av turvegene i nærområdet til naturreservatet. Området egner seg for mange brukergrupper og det er mange aktiviteter i området.
Leirbukt og Sørkjosen: Områdene vest for Reisaelva er lite brukt til friluftsliv og er heller ikke tilrettelagt for ferdsel. Området er forholdsvis vått også på fjære sjø, noe som kanskje begrenser bruken. Det er i hovedsak to innfallsporter som brukes; i Sørkjosen ved boligfeltet Skogly like sør for flyplassen, og fra området Nordheimen (Betestad), hvor en enkel sti følger reservatets sørgrense ut til Fransneset. Laitakka holmen brukes til bærplukking på høsten.
Området brukes litt til hesteridning, samt hundespann og vogn.
Området er verdifullt for ornitologer og botanikere, men brukes hovedsakelig av lokale entusiaster.
Bukta sør for flyplassen var badeplass og friluftsområde for folk i Sørkjosen før moloen med flylys kom og begrenset innsig av vann. Det gikk en tursti langs fjæra på utsida av flyplassen, men denne ble stengt da flyplassen fikk utvidet sikkerhetsområdet i 2006-2008.
Alt dyreliv er i utgangspunktet fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse, med unntak av jakt på elg, rype, hare, rødrev og mink (jf. verneforskriften punkt IV-2 og V-3). Det jaktes ikke etter elg i naturreservatet. Bestandene av rype og hare er ikke store nok til å tiltrekke småviltjegere. Jakt på rødrev og mink inne i reservatet er beskjeden.
Gåsejakt er ikke tillatt innenfor reservatet, men drives på tilgrensende jorder på begge sider av elva. Store flokker med grågås lander i området under vår- og høsttrekk.
Det er i flere år gitt dispensasjon til jakt på kystsel i reservatet.
Det meste av deltaet er svært flatt og langgrunt, og egner seg dårlig for fiske fra land og fra båt, men det pågår en del fiske i utløpet langs østsida av Fransneset.
Det er regulert tre utleiehytter på eiendommen 45/1. Adkomsten til disse hyttene er via en veg som krysser naboeiendommen 44/2. Reguleringsplanen ligger i sin helhet utenfor verneområdet.
Halti nasjonalparksenter holder til i Storslett. Besøkssenteret gir informasjon om nasjonalparken, natur, kultur og friluftsliv og driver med formidling, undervisning og aktiviteter knyttet til disse temaene spesielt.
Det er i dag ingen forskningsprosjekter tilknyttet Reisautløpet naturreservat.
Nord-Troms videregående skole og Storslett skole har brukt området i sin undervisning.
Det har vært undersøkt om det er samiske kulturminner området, uten at noen ble funnet.
Elveforbygning: Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Reisaelva endret sitt utløp ved en stor flom i 1960. Løpet ble da flyttet fra sør og over mot Nordkjosen. Kommunen vurderte i etterkant av dette at elva burde beholde sitt løp i denne retningen. Dette ut fra en vurdering av at det nybygde havneområdet Sørkjosen kunne bli truet. I 1975 kom flyplassen i Sørkjosen, også denne ville være truet hvis elva igjen tok løp i denne retningen. NVE bygget på begynnelsen av 1980-tallet sikringsanlegget over en strekning på ca. 860 meter. Tiltaket skulle styre vannstrømmen og erosjonssikre den utsatte elvebredden. Etter flomskader utover 1980-tallet ble anlegget forlenget, helt ut forbi Fransneset. Neset ble erosjonssikret og det ble da også bygget en molo/strømviser ca. 300 meter utover deltaet for å styre elvestrømmen mot nord. Hensikten med dette var å sikre elvebredden samt hindre oppgrunning av havneområdene i Sørkjosen. Erosjon forårsaket av isgang i elva har medførte at en i 2014 måtte gjennomføre utbedringer av moloen. Moloen er nå ca. halvparten så lang som når den først ble bygd på 1980-tallet. Se ellers «Tiltaksplan – Vedlikehold og miljøtilpasning av sikringsanlegg langs Reisaelva ved Elvenes. 20.04.2014».
Sørkjosen lufthavn: Sørkjosen lufthavn grenser til naturreservatet i nordvest. Ved opprettelsen av naturreservatet ble grensene trukket i ytterkant av flyplassens areal. I perioden 2006-2008 har flyplassen satt opp en del installasjoner innenfor verneområdets grenser; en molo for innflygingslys, en rekke med 5 ledelys i Sørkjos-Leirbukt området og et sikringslys på nordøst spissen av Kvennes. Disse tiltakene var påkrevd etter nye sikkerhetskrav til flyplasser. Avinor har jevnlig behov for å vedlikeholde og reparere installasjonene innenfor verneområdet. Kontroll av utstyr foregår fra tårnet eller i terrenget til fots.
Etter krav fra luftfartsmyndighetene og forskrift om brann og redningstjeneste skal alle flyplasser jevnlig gjennomføre øvelser på og utenfor flyplassen. En strekning på 1000 meter i hver retning av rullebanen har status som havariområde, hvor personellet plikter å være godt kjent og gjennomføre havariøvelser. I 2005 ble det gitt dispensasjon for øvelse hvor det ble benyttet bandvogn, gummibåt og personell til fots innenfor verneområdet.
Utslipp av kjemikalier i forbindelse med av-ising av fly og rullebane er regulert gjennom egen utslippstillatelse datert 24.01.2024. Miljøpåvirkninger fra lufthavna er undersøkt.
Fugler som forstyrrer fly og instrumenter blir primært skremt bort med knallskudd, eventuelt skutt. Av fugl som skytes er det flest måser, men også noen kråker, tjeld, gjess og ender. I 2011 ble det skutt 70 fugl, mens det i 2016-2020 ble det til sammen skutt 29 fugler.
Strømkabel: I 2018 innvilget Fylkesmannen i Troms dispensasjon fra verneforskriften i Reisautløpet naturreservat for å grave ned ny 22 kV kabel på en strekning av ca 1050m i strandsonen i Reisautløpet naturreservat. I tillegg ble det gitt dispensasjon til å fjerne gammel 22 kV-luftlinje med mastepunkt i naturreservatet. Ymber AS sitt 22 KV luftnett og kabelnett vises i kartvedlegg.
Telekabel: Telenor har to rørledninger i sjøen ved Pollen; en fra Flatvoll til Lanangarko (neset der vernegrensen går) og en kortere fra Flatvoll til eiendom 5/21. En bredbåndskabel/rørtrasè berører verneområdet i Leirbukt, hvor kablene følger østsida av E6.Avløp: Nordreisa kommune har avløpsledninger på begge sider av Reisafjorden. På østsida ble det i 2007 anlagt nytt avløpsanlegg fra Flatvoll til Nordkjosen. Avløpsrørene på østsida berører ikke naturreservatet. Renseanlegg med mekanisk rensing er plassert ved vegenden, ca. 1.6 km utenfor reservatets grense langs land, hvor det går rør med avløpsvann ca. 200 meter ut i sjøen. Rør for avløpsvann er lagt så dypt at de øvre vannlag ikke blir forurenset (se kartvedlegg). På vestsida ender avløpsledningen i en pumpestasjon ved Sørkjosen havn, hvor det er renseanlegg med mekanisk rensing og rør med avløpsvann ca. 200 meter ut i sjøen mot nord (se kartvedlegg). Tidligere var enkelte kummer for avløp, samt den vestre rørtraséen innenfor verneområdet. Disse er nå avviklet. I tillegg er det to overløp utenfor verneområdet som kan påvirke verneområdet, dersom de tekniske anleggene havarerer.
Båtopplag: Ved Fosseelva i Leirbukt har det vært vanlig å ta småbåter inn og ut ved flo sjø. Grunneiere i Leirbukt ønsker å beholde retten til dette i framtida. Ved Flatvoll og i Nordkjosen ligger det noen få småbåter oppankret. Generelt er det lite båttrafikk og få båter i opplag inne i reservatet fordi framkommeligheta på fjære sjø er dårlig. Ved Fransnes var det båtstøe før flomforbygningen ble laget.
Motorisert ferdsel på elv og sjø er tillatt innenfor reservatet. Bruk av motorbåt i elvedeltaet er naturlig begrenset til de dypere elveålene eller flo sjø, og ferdselen er derfor relativt liten.
Reisautløpet brukes ikke i dag som beite eller trekkområde for reindrifta, og det foregår heller ikke motorisert ferdsel i den forbindelse. Noe motorisert ferdsel foregår i forbindelse med tekniske installasjoner (Avinors sikkerhetsinstallasjoner, avløp, tele- og strømkabler). I tillegg har det i 2001 og 2014 vært behov for vedlikehold av eksisterende elveforbygninger.
Det er innvilget dispensasjon til motorisert ferdsel i naturreservat ved:
Det foregår noe ulovlig kjøring i Leirbukt.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark er forvaltningsmyndighet.
| ID_TILTAK | PRI | Beskrivelse | Kategori | Bevaringsmål | Dato innlagt | Dato ferdig | Internt opphav |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ID_TILVV00000263_000000013 | 1 | Etablere administrativ kontaktutvalg med Nordreisa kommune | Annet | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000011 | 2 | Etablere samarbeid med Halti om informasjon, formidling og tiltak inne og utenfor bygningen | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000015 | 3 | Kreve grensesak hos Nord-Troms Jordskifterett og gjennomgå vernegrensen med grunneierlag og grunneiere i området. | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000001 | 4 | Fjerne hage - og sandlupiner som har etablert seg inne i naturreservatet | Uttak av fremmede arter | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000023 | 5 | Følge opp grøft som lekker sand/silt inn i naturreservatet. | Restaurering | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000008 | 6 | Fjerne fremmede treslag i naturreservatet | Uttak av fremmede arter | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000009 | 7 | Fjerne trær som har etablert seg i sanddynemark, strandenger og i boreal hei. | Skjøtsel av (tre)vegetasjon | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000018 | 8 | Utarbeide skjøtselsplan for strandengvegetasjon, sanddynemark og boreal hei i Reisautløpet naturreservat | Kartlegging | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000019 | 9 | Etablere dialog med Nord-Troms friluftsråd om informasjon, formidling og tiltak. Fokus på friluftsliv, samt barn og unge. | Annet | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000020 | 10 | Bistå og evt. delta på relevante arrangementer | Annet | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000004 | 11 | Etabler dialog og gi informasjon til klubber, lag og foreninger på Storslett og Sørkjosen. Fokus på forstyrrelser og slitasje. | Annet | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000014 | 12 | Gjennomgå og evt. endre friluftstiltak ift. opprettholdelse av strandengvegetasjon og sanddynemark. | Annet | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000021 | 13 | Kartlegge verneområdets funksjon som hekkeområde for fugl | Kartlegging | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000006 | 14 | Gjennomføre en analyse om virkninger ved å fjerne elveforebygning på Fransneset | Kartlegging | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000024 | 15 | Bekjempelse av Mink | Uttak av fremmede arter | Ikke valgt | |||
| ID_TILVV00000263_000000012 | 16 | Informasjon om verneområdet på en rekke etablerte - og nye steder i og rundt naturreservat | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt |
Forhold som truer verneverdier kan være menneskeskapte eller naturlige prosesser. Det kan være akutte hendelser, eller en langsiktig utvikling. Forhold som truer kan være innenfor verneområdet, eller forhold utenfor som kan få konsekvenser for verdiene innenfor verneområdet. I NINA sin rapport om sårbarhetsvurdering i verneområder, vises det til at det er definert fem hovedfaktorer som påvirker naturmiljø og biologisk mangfold globalt: arealbruk og habitatødeleggelse (inkludert ferdsel), klimaendringer, forurensning, fremmede arter og overbeskatning. Forvaltningsutfordringer vurderes ut fra hva som er verneformålet, og hva som truer det.
Formålet med vern av Reisautløpet naturreservat er å:
Deltaet: Elvedelta er generelt en svært truet naturtype, jf elvedeltabasen. I utgangspunktet har elvedelta sin form ut fra prosesser skapt av rennende vann, og representerer en del av en dynamisk likevekt som i prinsippet stadig er i endring med basis i naturlige prosesser f.eks. flom. Eksisterende elveforbygninger gjør at Reisaelva i stor grad er ledet bort fra Leirbukta og Sørkjosen og har derfor forårsaket at elvedeltaet er blitt mindre dynamisk. På vestsida av Kvænnes graver elva årlig ut masser. Skogen og stier som går langs kanten blir gradvis vasket ut. Eksisterende elveforbygning tvinger Reisaelva mot Kvænnes og har trolig forsterket denne effekten.
Strandengvegetasjon: Strandengvegetasjon er rødlistet som sårbar naturtype (VU) og er viktige hekke- og rasteplasser for fugler. De største og viktigste områdene med strandengvegetasjon fins i Leirbukta og i Pollen. I tillegg fins det rikelig med strandengvegetasjon på Kvænnes og i Pollen. Forvaltningsutfordringer knyttet til strandengvegetasjon er effekter av elveforbygning, nedbygging, nedtråkking og erosjon i plantedekket, beiting, gjødsling samt fremmede arter.
Elveforbygning: Naturlige skiftninger mellom tørrlegging, ferskvann, sjøvann, temperatur (dvs. kaldere eller varmere enn havet) og transport og drift av sand/materiale er avgjørende for at strandengvegetasjoner kan etableres og utvikles i et område. Eksisterende elveforbygningen leder Reisaelva nordover mot Kvænnes og Pollen som igjen medfører at Leirbukta er blitt betydelig mindre sediment- og ferskvannspåvirket. Det er derfor sannsynlig at elveforbygningen vil påvirke strandengvegetasjonen i Leirbukta.
Nedbygging: Nedbygging, utfylling, utgraving, massedeponering og lignende er destruktive inngrep som oftest er irreversible. Generelt sett er mange strandenger ødelagt på grunn av nedbygging. I Reisautløpet naturreservat er fire innflygingslys til Sørkjosen lufthavn etablert innenfor strandengområdene. Lysmastene står oppå relativt arealkrevende steinrøyser som dekker til tidligere strandengvegetasjon.
Nedtråkking, slitasje og erosjon: I 2009 fikk Nordreisa kommune tillatelse til å etablere universelle turveger, rasteplasser og ridetrasè på Kvænnes og i Pollen. Etablering og bygging av universelle turveger og rasteplasser har medført at deler av strandengvegetasjonen er gått tapt.
Områdene med strandengvegetasjon på Kvænnes og i Pollen er ikke registrert gjennom naturtypekartleggingen av verneområdet i 2015. Det er derfor ikke beskrevet slitasje ved kartleggingen av naturtypen i dette området.
Kvænnes og Pollen er svært mye brukt til friluftsliv som har medført slitasje på strandengvegetasjon i verneområdet. Strandsonen er viktig for friluftsformål, og det er kjent at især i tett befolkede og populære områder kan slitasje og tråkk være betydelig i slitesvake vegetasjonstyper som våte strandenger. Samtidig kan en viss forstyrrelse være gunstig for små og kortlevde arter, som av og til finner egnete voksesteder i stikanter. Økende ferdsel til sjøs kan i noen tilfeller også være i konflikt med ivaretakelse av viktige strandenger, både ved økt slitasje og i forbindelse med båtopplag. Effekten av slitasje varierer med graden av påvirkning. Noe tråkk fra for eksempel badegjester og turgåere er uten betydning, men etter hvert som slitasjen øker, endres også vegetasjonens sammensetning ved at tråkksvake arter forsvinner til fordel for arter som tåler mye forstyrrelser. Vanligvis avtar også artsmangfoldet. Ved sterk tråkkpåvirkning slites vegetasjonen vekk og man får nakne jordflekker og risiko for jorderosjon.
Området Leirbukta-Sørkjosen har blitt brukt til hesteridning og trening av hundespann med vogn. Disse aktivitetene er ikke regulert av verneforskriften og sistnevnte aktivitet, som særlig pågikk i 2012, medførte en del vegetasjonsslitasje i naturreservatet. Denne aktiviteten er redusert og arealene med kjørespor ser nå ut til å gro litt igjen. Hesteridning foregår fortsatt i disse områdene, men i begrenset omfang innenfor reservatet. Sommeren 2021 ble det registrert dype spor etter ridning med en hest på strandengvegetasjonen i Leirbukta-Sørkjosen.
Verneforskriften for Reisautløpet naturreservat åpner opp for motorisert ferdsel knyttet til vedlikehold av tidligere opptatt grøfteløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, innflygingslys til Sørkjosen lufthavn, eksisterende elveforbygninger, eksisterende kraftlinjer og telekabler.
Avinor har behov for å gjennomføre redningsøvelser som medfører motorisert ferdsel i områder med strandengvegetasjon. Siden naturreservatet ble opprettet har Statsforvalteren mottatt en søknad om dispensasjon for dette formålet.
Ulovlig kjøring med ATV skjer av og til i området Leirbukta-Sørkjosen.
Beiting: Grunneiere er gjennom verneforskriftens kapitel V punkt 5 gitt anledning til å ha dyr på beiting, som på fredningstidspunktet. Det er kun eiendom 10/1 som har hatt et vist beitetrykk av geit og sau. Grunneier har antydet at det var ca. 80 melkegeiter, 25 kje og 35 sau som beitet i Pollen (eiendom 10/1) på vernetidspunktet. Denne drifta opphørte i 2005 og eiendom 10/1 preges nå av gjengroing. I dag er det kun begrenset beiting med 3-9 hester innenfor eiendom 44/2. Etter andre verdenskrig og frem til 80-tallet, ble store deler av naturreservatet brukt til beiting. I rapport "Havstrand i Troms - botaniske verneverdier" fra 1983 fremkommer det at Pollen er sterkt beitepåvirket og at Leirbukta er sterkt beitet av sau, men ikke slik at det er ødeleggende eller truende. Opphør av beiting er en viktig årsak til generell gjengroing av sanddynemark og til dels strandengvegetasjon.
Fremmede arter: Områder i lavlandet med næringsrik og fuktig jord, samt lysåpne, varme steder med konkurransesvake arter, er særlig utsatt for invasjon av fremmede arter, og en rekke introduserte arter observeres på havstrand hvert år. En viktig årsak er havets effektivitet som spredningsagent. Den andre viktige årsaken til at mange introduserte arter forekommer på havstrand, er de betydelige økologiske forstyrrelsene som havet bidrar til. Likevel synes det som om strandeng og strandsump har større evne til å unngå invaderende plantearter enn mer åpne stein- og grusstrender.
Dyrket mark på eiendom 44/2 ligger mellom to rødlistede naturtyper, boreal hei og strandenger. Arealet brukes nå til beite for hest. Hester er ikke like god til å fordøye fiberrikt fôr som drøvtyggere, så mer av fôret kommer ut igjen som ufordøyd. Gjødslingen fra hester kan derfor bidra til spredning av kulturplanter inn i strandengvegetasjonen.
Fulldyrket mark på eiendom 46/1 og 46/11 ligger delvis innenfor verneområdet og grenser til strandengvegetasjon som er truet. Gjødsling med husdyrgjødsel kan føre til spredning av kulturplanter inn i strandengvegetasjonen.
I område Bjørkelund-Skogly ved Sørkjosen-Leirbukta er det ulovlige deponeringer av hageavfall og avfall inn i reservatet. Det er registrert en viss spredning av sandlupiner og litt hagenøkleblom. Særlig lupiner kan utgjøre en risiko for vegetasjonen innenfor reservatet.
På slettene ut mot Fransneset er det registrert litt spredning av furu fra plantefeltene, samt en del furu og europeisk lerk på selve Laitakka. I Fremmedartslista 2018 er europeisk lerk ikke vurdert fordi den var etablert i Norge før 1800, og derfor faller utenfor avgrensningen for Fremmedartslista. Artsdatabanken opplyser likevel at dersom arten hadde blitt risikovurdert, ville den blitt vurdert til svært høy risiko.
Utslipp og gjødsling: Gjødsling fra næringstilsig kan påvirke artssammensetningen på strandenger ved å favorisere nitrogenkrevende arter. Særlig på brakkvannsstrender vil næringstilsig gi levevilkår for slike arter.
Dyrket mark på eiendom 44/2 ligger mellom to rødlistede naturtyper dvs. boreal hei og strandenger. Videre ligger fulldyrket mark på eiendom 46/1 og 46/11 delvis innenfor verneområdet, og grenser til strandengvegetasjon som er truet. Det opplyses at driftsenheten nylig har lagt om til kjøttfeproduksjon (60-80 storfe) og det vil gi en betydelig mindre møkkermengde dvs. mindre gjødsling enn det som har vært vanlig frem til nå. Naturtypekartlegging sommeren 2022 registrerte at grøfter og sig i dette området var tydelig påvirket av gjødsling knyttet til landbruksdrift.
Utslipp av avvisningskjemikalier o.a fra Sørkjosen lufthavn vil også kunne gi miljøpåvirkninger.
Fugleliv: Trusler for området som funksjonsområde for fugl er særlig faktorer som gjør at mattilgangen reduseres, men også erosjon og forstyrrelser.
Elveforbygning: Generelt er elvedelta ut i sjø kjent for å være særlig rike og produktive økosystemer. Områdene får tilførsel av næring både fra land, elv og sjø.
Elveforbygningen som leder Reisaelva nordover mot Kvænnes gjør at bort imot halvparten, dvs. området Leirbukta – Sørkjosen, av deltaet har fått redusert sin dynamikk. Reduksjon av elvas næringstilførsel og ferskvann til Leirbukta har trolig påvirket den biologiske produksjonen i dette området, samt naturreservatets funksjon for fugl.
Erosjon: Langs vestsiden av Kvænnes går det en sti som truer hulene til sandsvalekoloniene. Stien går såpass langt ut på kanten at den bidrar til økt erosjon av selve hulene. Området som sandsvalene holder til pr. dato er et lite stykke utenfor vernegrensen, men vi vurderer at store deler av kanten langs vestsiden av Kvænnes har samme beskaffenhet og er trolig egnet for sandsvaler. For at denne delen av reservatet skal fungere som hekkeområde for sandsvaler er det viktig at erosjonen på grunn av stier blir redusert.
Forstyrrelser: En trussel for områdets funksjon for fugl er forstyrrelser. Mye forstyrrelser i områder som er viktige rasteplasser under trekkperiodene, kan medføre at fugl ikke får nok tid til å tilegne seg nok næring under trekket. Etablerte stier og økt friluftslivsaktivitet på østsiden av Kvænnes har trolig medført at sandsvalkoloniene på nord-øst siden av Kvænnes har forsvunnet. Sti som har gått nært hekkeområdet har av Nordreisa kommune vært forsøkt avskjært men uten tilstrekkelig effekt. Brukere av friluftsområdet har passert sperringen og anvender fortsatt stien. Flere steder, deriblant ved Bjørklund-Skogly og ved Sandbakken, er det bebyggelse som har utsikt mot naturreservatet. Veksten av skog gjør at utsikten forringes og flere grunneiere langs reservatgrensen og Nordreisa kommune har derfor ytret ønske om å hugge skog i reservatet. Disse områdene gir beskyttelse til dyr og fugler som oppholder seg i randsonen til reservatet. Avinor har tillatelse gitt av Miljødirektoratet som gir anledning til skremming av enkelte rødlistearter og alle ikke rødlistearter. Tillatelsen gjelder ikke innenfor verneområdet.
Det er ikke ferdselsrestriksjoner i området, og i prinsippet kan det være aktivitet i strandsonen og fjæra hele året. Det kan være folk på fottur, joggere, soling og bading, fuglkikkere, hesteridning, hundelufting m.m.
Forstyrrelser er en forvaltningsutfordring, og som må løses gjennom besøksstrategi og gjennom kanalisering av ferdsel og informasjon.
Jakt og skyting: Avinor er gjennom kapitel V, punkt 4 i verneforskriften gitt anledning til å skyte måsefugler som representerer en fare for flytrafikken ved Sørkjosen lufthavn. Videre har Avinor fellingstillatelse gitt av Miljødirektoratet som gir anledning til felling av enkelte rødlistearter og alle ikke rødlistearter. Tillatelsen gjelder ikke innenfor verneområdet. I forbindelse med gåsejakt utenfor verneområdet oppstår det av og til tilfeller da skadeskutt gås lander inne i naturreservatet.
Fremmede arter: Det har vært antydet at fyllingene som er etablert for innflyging og ledelys kan fungere som hilokaliteter for mink. Mink er en generell utfordring i store deler av Reisavassdraget og bekjempelse kan være aktuelt dersom det blir en samordnet innsats i vassdraget.
Andre rødlistede naturtyper: Vi har i tillegg sett på faktorer som kan true andre rødlistede naturtyper på fastmark som ikke er direkte med i verneformålet.
Sandynemark – Forstrand og primærdyner - VU-Sårbar: Sanddynemark fins på Kvænnes og i Pollen. Det er ikke beskrevet slitasje eller registrert beskrivelsesvariabler ved kartleggingen av sanddynemarka. Sanddyner er attraktive friluftsområder og utsatt for slitasje i vegetasjonsdekket ved mye bruk. Området ved Kvænnes og Pollen er svært mye brukt til friluftsformål og som igjen gir slitasje på sanddynene i selve verneområdet. I 2009 fikk Nordreisa kommune tillatelse til å etablere universelle turveger, rasteplasser og ridetrasè på Kvænnes og i Pollen. Etablering av universelle turveger og rasteplasser har medført at deler av den truede naturtypen sanddynemark er gått tapt. Etablering av universelle turveger har trolig også påvirket dynamikken i deler av sanddynene. På den annen side er sanddynemark avhengig av at det er en viss dynamikk med åpne sandflater og en viss sandflukt. I dag er det tydelige tegn på gjengroing av krekling og trær i store deler av sanddynemarka, noe som ble verifisert ved naturtypekartlegging som ble gjennomført sommeren 2022.
Boreal Hei – VU – sårbar: Boreal hei fins i Leirbukta og ut mot Fransneset. Boreal hei er avhengig av skjøtsel i form av moderat sommerbeite og rydding av busker og trær for ikke å gro igjen og gå over til skog.
Flomskogsmark – VU – sårbar: Flomskogsmark fins i Pollen. Flomskogsmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Flomforbygging, drenering, oppdyrking, utfylling og nedbygging er viktige påvirkninger.
Da naturmangfoldloven av 19. juni 2009 ble vedtatt med ikrafttredelse 1. juli 2009, ble naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av naturvernloven inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. naturmangfoldloven § 77. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter. De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).
Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.
Mer informasjon:
Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 5.2 http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M106/M106.pdf
Klima- og miljødepartementets veileder om naturmangfoldloven kapittel II https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naturmangfoldloven-kapittelii/id2481368/?q=naturmangfoldloven
Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48: § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77). Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.
Mer informasjon: Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Januar-2014/Rundskriv-omforvaltning-av-verneforskrifter/
Skjøtselshjemmelen i naturmangfoldloven § 47: Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.
Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.
Mer informasjon: Ot.prp. nr. 52(2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), kapittel 21 (merknader til de enkelte bestemmelser) https://lovdata.no/pro/#document/PROP/forarbeid/otprp-52-200809?from=NL/lov/2009-06-19-100/
| Id | Tema | Forskriftreferanse | Forvaltningsmyndighetens retningslinje |
|---|---|---|---|
| 1 | Bygg og gjerder | Kap. IV pkt. 3 | Det kan ikke påregnes tillatelse til å føre opp nye byggverk i området. Det kan heller ikke påregnes tillatelse til å gjenoppbygge tidligere bygninger som ikke eksisterte ved vernetidspunktet. Dersom en ønsker å sette opp nye gjerder for husdyr, må det søkes om det. Tillatelse til nye gjerder i forbindelse med innmark og beite som går inn under det som er tillatt i henhold til verneforskriftene, kan påregnes så lenge denne aktiviteten kan dokumenteres. |
| 2 | Båtopplag og båtstøer | Kap. IV pkt. 3 | Opplag av båter er med i opplistinga over tiltak som ikke må iverksettes. Ved erstatningsoppgjøret tolket forvaltningsmyndigheten det til å gjelde større opplag av båter. Ved godkjenning av avtalen om erstatning, presiserte Miljødirektoratet at forbudet generelt gjelder alt opplag av båt, også èn båt. De hadde imidlertid ikke innvendinger til løsningen som ble lagt til grunn i den konkrete avtalen som var at "Båt kan fortsatt landes i området (1-2 båter pr. eiendom)". Det er ikke adgang til bygging av nye brygger og andre tekniske installasjoner, herunder båtfortøyning og fast oppankring. Dersom en ønsker oppmudring av adkomst til landingsplass eller båtnaust, må det søkes om tillatelse til det. Det gjelder også om samme adkomst har blitt mudra opp tidligere. En slik tillatelse kan ikke uten videre påregnes. Gruntvannsområdet har stor utstrekning, og oppmudring vil i mange tilfeller bli omfattende. Båtstøer som var i bruk i tida rundt fredningen kan vedlikeholdes etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Vedlikehold vil si at de skal ha samme omfang og utforming som tidligere. Gjenoppbygging av gamle støer, utvidelse eller anlegg av nye støer, må det søkes om tillatelse til. |
| 3 | Kraftlinje og telekabel | Kap. IV pkt. 3, Kap. V pkt. 10 og 11. | Verneforskriften gir åpning for at vedlikehold av eksisterende kraftlinje og telekabel og nødvendig motorisert ferdsel i denne forbindelse, kan skje etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Vedlikehold vil si reparasjoner av linja og kabel for å holde samme standard som den hadde i tida rundt fredning. Begrepet vedlikehold omfatter også rydding av vegetasjon i eksisterende kraftgate eller under telekabel. Ved vedlikeholdsrydding bør saktevoksende trær og lavtvoksende busker, slik som vier og einer, stå. Hogstavfall kan ligge igjen i området. Rydding skal skje på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med verneformålet, men også slik at det ikke går ut over sikkerhet i forhold til linja. Utvidelse av kraftlinje eller ny trasé for kraftlinje er forbudt. Tillatelse til oppgradering eller fornying av eksisterende kraftlinje som fører til vesentlige fysiske endringer, for eksempel økt dimensjon på stolper, justering av trasé, økt bredde på kraftgate, må vurderes etter nml § 48. Tillatelse til nye luftledninger eller jordkabler kan ikke påregnes. Dersom det kjøres i forbindelse med akutt utfall av eksisterende kraftlinje eller telekabel, skal forvaltningsmyndigheten varsles i etterkant. |
| 4 | Vannledning og kloakk | Kap. IV pkt. 3 | En søknad om vedlikehold av vannledning vil bli behandlet etter nml § 48. Tillatelse til vedlikehold av vannledning kan påregnes med vilkår. Ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler er ifølge verneforskriften ikke tillatt. I tillegg gjelder forurensningsforskriften. En søknad om å føre avløpsvann ut i verneområdet vil bli behandlet etter nml § 48. Plassering i forhold til verneverdi, omfang/lengde av avløpsledning, faren for forurensning/tilførsel av næring, er faktorer som må vurderes. Søknader om tillatelse til avløp i verneområdet må vurderes i hvert enkelte tilfelle. |
| 5 | Uttak av masse | Kap. IV pkt 3 og Kap. VI pkt. 2 | Tillatelse til uttak av sand til eget bruk på sjøbunn kan påregnes under visse forutsetninger. Slike forutsetninger kan være bl.a. uttakssted, uttaksvolum, tidspunkt på året for uttak og kjøretrasé. Uttak som går ut over dette kan ikke påregnes, f.eks sand fra annet enn sjøbunn, slik som fra elv/elveutløp og fra fastmark. Uttaksområdet vil være begrensa til sjøbunn. I praksis vil det bli området som faller tørt ved fjære sjø, dvs. området mellom middel lavvann og middel høyvann. Det er dette som tradisjonelt har vært uttaksområdet for sand til eget bruk. Vi vil være tilbakeholdne med å gi tillatelse til uttak fra sjøbunn som ligger under vann, dvs. nedenfor middel lavvann. Type masse det kan bli gitt tillatelse til uttak av, er sand. Det vil omfatte sand som er ført med elvevatnet og avsatt som sandører på sjøbunn og som blir liggende tørt ved fjære sjø. Vi vil være restriktive med å gi tillatelse til uttak av grus i utløpet av elvene. Grusuttak i elveutløpet kan føre til en senkning av elvebunnen som igjen kan lede til en gradvis utgraving videre oppover i elva. Selv små uttak i elveutløpet kan føre til endring i strømforhold og påfølgende graving i elvekantene. Et vanlig utgangspunkt for å fastsette grensen mellom elv og sjø er «der elva slutter å grave mot marbakken ved fjære sjø». Ved vurdering av et konkret uttaksområde vil vi se på områder som per i dag defineres som sjøbunn, sjøl om det tidligere kunne defineres som elveutløp. Utenfor utløpet til Reisaelva er det fastsatt grense elv-sjø ved skjønn den 03.05.84. Sanden som tas ut skal være til eget bruk. Uttak for videresalg vil det ikke bli gitt tillatelse til. Uttaksvolumet vil bli sett i sammenheng med husstandens konkrete behov, ressursene på stedet og tilførsel av masse over tid. I erstatningsoppgjøret ble det tatt utgangspunkt i at en ved uttak etter vassdragsloven som gjaldt da, hadde lagt seg på et mål der husbehov ble regnet som ikke større enn 15 m3 pr. år. Uttak skal være engangsuttak. Engangsuttak er som hovedregel uttak som gjennomføres i èn arbeidsoperasjon, er tidsavgrenset og massebegrenset. Det kan f.eks. være støpesand til gårdsbehov/husbehov og strøsand. Ved tillatelser til uttak vil det bli satt forutsetninger om at det bl.a. ikke kjøres/gjøres skade på sårbar vegetasjon og at uttak skjer i en tid på året da det ikke forstyrrer fuglelivet. |
| 6 | Innflygingslys | Kap. IV pkt.3 og Kap. V pkt. 8 | Eksisterende innflygingslys kan vedlikeholdes etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Vedlikehold vil si reparasjoner av tekniske konstruksjoner dvs. lys, kabler, tårn etc. Begrepet vedlikehold omfatter også rydding av vegetasjon som sikrer at synlighet for lysene. Ved vedlikeholdsrydding bør saktevoksende trær og lavtvoksende busker, slik som vier og einer, få stå i fred. Hogstavfall kan ligge igjen i området. Rydding skal skje på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med verneformålet, men også slik at det ikke går ut over synlighet til lysene. Dersom det kjøres i forbindelse med vedlikehold av lysene, skal forvaltningsmyndigheten varsles. Ettersom mye av vegetasjonen i Leirbukt-Sørkjosen er svært sårbar for slitasje og tråkk, anbefaler vi at Avinor etterstreber å unngå motorisert ferdsel ved vedlikehold. Endringer av lyspunkter og ny trasé defineres som et nyanlegg som det må søkes om tillatelse til. Tillatelse til oppgradering eller fornying av eksisterende innflyginslys som fører til vesentlige fysiske endringer, for eksempel økt dimensjon på fylling, justering av trasé, høyde på fylling eller mast, kan gis etter en konkret vurdering etter nml § 48. |
| 7 | Erosjonssikring og elveforbygning | Kap. IV pkt. 3, Kap. V pkt. 9 og Kap. VI pkt. 4 | Vedlikehold av eksisterende elveforbygninger ved Elvenes/Fransneset (45/1) og Balestrand (11/4) og tilhørende motorisert ferdsel for å gjennomføre arbeidet er tillatt etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Arbeidet må gjennomføres i tråd med planer utarbeidet av NVE. Statsforvalteren ønsker å bli involvert ved evt. revisjon av planene for sikringsanlegg. Søknader om erosjonssikring vil bli behandlet etter nml § 48. Generelt sett vil statsforvalteren være tilbakeholdne med å innvilge tillatelser til erosjonssikring. |
| 8 | Reindrift | Kap. V pkt 6 | Vernebestemmelsene er ikke til hinder for reindriftsnæringas bruk av området til flytting, opphold og beite for rein og nødvendig motorferdsel i forbindelse med reindriftsutøvelse på frossen, snødekt mark. Tillatt motorferdsel i forbindelse med reindriftsutøvelse er begrenset til motorferdsel på frossen og snødekt mark. Ved behov for motorferdsel på barmark må det søkes om egen tillatelse. Generelt vil vi være restriktive med å gi tillatelse til motorisert ferdsel på barmark, og dispensasjon kan ikke påregnes. |
| 9 | Jordbruk og beiting | Kap. IV pkt. 1, Kap. IV pkt. 3 og Kap. V pkt. 5 | Beiting kan fortsatt foregå med den type dyr og med den intensitet, dvs. antall dyr, som ved tiden rundt fredning. Dette omfatter også beiting av rein. Dersom en ønsker å starte opp igjen med beite der det tidligere, dvs. før fredning, har vært beita, er det et nytt tiltak som det må søkes om tillatelse til. Det er ikke tillatt med gjødsling av beite, dvs. overgang fra utmarksbeite til kulturbeite. Ikke noen form for dyrking er tillatt innenfor naturreservatet. Tipping av fyllmasser fra dyrking utenfor området eller av åkerstein er heller ikke tillatt. Deler av eiendommene 44/2, 46/1 og 46/11 er oppdyrket og inngår i verneområdet. Dette følges opp i egne saker. |
| 10 | Grøfteanløp | Kap. IV pkt. 3, Kap. V pkt. 7 og Kap. VI pkt. 1 | Åpne og lukkede grøfteanløp som var i funksjon ved fredning kan vedlikeholdes, men først etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Nødvendig motorisert ferdsel for å gjennomføre vedlikeholdet er også tillatt. Vedlikehold av grøfteavløp betyr at bredde og dybde på grøftene ikke skal økes. Statsforvalteren kan gi tillatelse til etablering av nye grøfteavløp, opptak av gamle grøfter og utvidelse av gammel grøft. Etablering av nye grøfteavløp kan påregnes under visse forutsetninger, bl.a. at grøfteavløpet ikke skal påvirke vannhusholdningen eller føre til varige endringer av vegetasjonen i verneområdet, at grøfteaktiviteten blir samordnet for å unngå unødig mange avløp, og tidspunkt på året arbeidet kan utføres, trasé og utførelse av arbeidet. Det kan ikke påregnes tillatelse til nygrøfting der dette påvirker vannhusholdningen i verneområdet. Dersom det er behov for å la grøfta gå gjennom våtmarksarealer for å få et tilfredsstillende avløp, kan det løses ved at en legger tette rør gjennom våtmarksarealet for å unngå drenering der. Ved en vurdering av tillatelse til nye grøfteavløp vil vi se om det er mulig å samordne grøfteaktiviteten for å unngå unødig mange grøfteavløp. |
| 11 | Varsling av forvaltningsmyndighetene | Kap. V pkt. 7, 8, 9, 10 og 11 | Forvaltningsmyndigheten skal varsles om vedlikeholdsarbeid både for å få vite hva som skjer av tiltak, og for å kunne gi veiledning om hvordan vedlikeholdet bør utføres av hensyn til verneverdiene. Varsling bør alltid skje skriftlig og i god tid før vedlikeholdet gjennomføres. Foreligger ikke tilbakemelding innen dato for gjennomføring av tiltaket, må en gå ut fra at tiltaket kan gjennomføres som planlagt. |
| 12 | Hogst | Kap. IV pkt. 1 og §48 | All vegetasjon er i utgangspunktet fredet. Utsikt: Ved behandling av søknader om hogst for å forbedre utsikt vil det bli gjort en konkrete vurdering etter naturmangfoldlovens §48. Det kan ikke påregnes tillatelse til flatehogst, men høye trær som helt klart forstyrrer utsikten kan det gis tillatelse til å hugge. Det vil heller ikke bli gitt tillatelse til hogst i hekketiden dvs. fra 15. april til 1 august. Stier og veger: Det kan gis tillatelse til å sage opp trær, som faller over stier og veger p.g.a uvær og erosjon, etter naturmangfoldlovens §48. Trærne kan enten hugges opp og brukt til brensel på de faste bålplassene i friluftsområdet eller legges i strandsonen sammen med drivtømmer. Drivtømmer: I strandsonen og da særlig i området ved Kippernes fins det mye drivtømmer som ligger i fjæra. Dette tømmeret kommer i stor grad fra Reisaelva som drar med seg trær ved flommer. Det kan ikke påregnes tillatelse til å bruke drivtømmer til bålfyring eller ved. Tømmeret er en del av de naturlige prosesser som fins i større elvedeltaer. Tømmeret gir liv til insekter og skjul for fugler som holder til i elvedeltaet. Drivtømmeret gir også Kippernes en viss beskyttelse mot erosjon forårsaket av elveerosjon og bølger. |
| 13 | Jakt, fiske og annen høsting | Kap. IV pkt. 2, Kap. V pkt. 3 og 12 og Kap. VI pkt. 3 | Dyrelivet, herunder deres hi, reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av vilt er ikke tillatt. Bestemmelsene er ikke til hinder for jakt og fangst på elg, rype, hare, rødrev og mink i samsvar med viltlovens bestemmelser. Bruk av hund under jakt på disse artene er tillatt. Slipp av hund er ellers forbudt hele året. Skadet vilt kan forfølges inn i verneområdet, og hund kan brukes i denne sammenheng. Jeger må da varsle naturoppsynet (SNO/Fjelltjenesten) før vilt forfølges inn i verneområdet. Tiltak mot vilt som forårsaker vesentlig skade kan tillates. Søknad om tillatelse til tiltak mot vilt som forårsaker vesentlig skade må vurderes konkret i forhold til hva slags tiltak det er snakk om, hva slags vilt, og hvilken skade det har gjort. Det kan ikke påregnes tillatelse til tiltak som er i konflikt med verneverdier og i praksis skal det være store skader for at det skal tillates tiltak.Dersom det er snakk om å frakte ut felt vilt med motorisert kjøretøy, må det søkes om dispensasjon. Forvaltning av sel ligger til Fiskeridirektoratet sitt myndighetsområde, og reguleres gjennom «Forskrift om regulering av sel på norskekysten». For jakt på sel i naturreservatet må det i tillegg gis dispensasjon fra verneforskriftene. At alt dyreliv på land er vernet, innebærer at også insekter i utgangspunktet er vernet mot aktiv innsamling. At alt dyreliv og all vegetasjon i vann er vernet, innebærer også at vannsøylen med alt dens liv av tang og tare og dyr er vernet. Tangskjæring og taretråling er derfor ikke tillatt. Graving etter fjæremark, og blåskjellfangst er heller ikke tillatt. Bestemmelsene er ikke til hinder for fiske. Fiske i elva reguleres gjennom lakse- og innlandsfiskelov med tilhørende forskrifter. Fiske i saltvann reguleres gjennom havressurslova. |
| 14 | Bærplukking og soppsanking | Kap. IV pkt. 1 og Kap. V pkt. 2 | All vegetasjon er i utgangspunktet fredet, også døde busker og trær. Nye plantearter må ikke innføres. Bestemmelsene er ikke til hinder for sanking av bær og matsopp. |
| 15 | Friluftsliv og ferdsel, inkludert motorisert ferdsel | Kap. IV pkt. 1, 2, 4 og 5 | For friluftsliv gjelder som hovedregel friluftsloven med allemannsretten. I tillegg gjelder verneforskriften, som på noen punkter har strengere bestemmelser innenfor verneområdet. Det er ikke ferdselsforbud i området, men ferdsel skal likevel skje hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet, og slik at det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Bålbrenning reguleres gjennom brannvernloven. Bålbrenning er en allemannsrett, selv om den ikke er regulert i friluftsloven. Til bål som lages på stedet kan det ikke tas ut trevirke, men det kan tas nedfalt virke i området. Det er ikke anledning å bruke rekved og virke som faller utenfor sandskråningene på Kippernes til bål. Telting er forbudt. Forbudet mot telting omfatter også kamuflasjeinnretninger f.eks. i forbindelse med fotografering. Forbudet mot telting omfatter ikke bruk av hengekøye. Lavvo på fast plass, og som brukes av og til, er ikke en del av allemannsretten. Ridning, trekkhund med vogn og sykling med vanlig sykkel er ikke regulert i verneforskriften. Etter friluftsloven kan en i utmark i lavlandet ri, bruke trekkhund med vogn eller sykle etter veier og stier. Veien eller stien må tåle slik bruk. Det er en sti som er tilrettelagt for ridning i Reisautløpet naturreservat. Grunneier kan ri utenom stier og veier på egen eiendom. Slipp av hund er forbudt, og da hele året. Motorisert ferdsel til lands og lavtflyging under 300 m er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. Motorisert ferdsel på fjæra inngår i dette forbudet. Forbud mot bruk av droner kommer fram gjennom forbudet mot bruk av modellfly. Forbudet mot motorferdsel omfatter også bruk av el-sykkel. Forbudet mot motorferdsel gjelder både vinterføre og barmark. Forskriftene regulerer ikke motorisert ferdsel på sjø og vann. Det vil si at bruk av motorbåt på sjøen er tillatt. Vannskuter kan brukes på linje med båt. Bruk av vannskuter kan medføre ulemper for naturmangfold og friluftsliv. Det er ikke forbud mot bruk av vannskuter i verneforskriften, men dyrelivet er fredet mot unødig forstyrrelse. Dersom slik aktivitet konkret blir vurdert at den faktisk er forstyrrende, er det forbudt. I områder avgrenset som svært viktige eller viktige viltområder, eller som her, et internasjonalt viktig trekkområde for fugl, er det stor sannsynlighet for at bruk av vannskuter eller båt i høy fart vil være forstyrrende og ergo. i strid med vernebestemmelsens kap IV pkt 2. Kommunen har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannskuter. For motorisert ferdsel i forbindelse med båtutsett må det søkes om egen tillatelse til kjøring i reservatet. I en slik tillatelse vil en fast kjøretrasé bli angitt. Tillatelse til kjøring av samme omfang som i tida rundt fredning kan påregnes. Det kan for denne type kjøring være aktuelt å gi tillatelser som gjelder for flere år om gangen. |
| 16 | Undervisning og forskning | Naturmangfoldlovens §48 | Aktivitet ved undervisning og forskning som ikke er i strid med verneformålet og som skjer i samsvar med gjeldende vernebestemmelser, kan skje uten dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Friluftsloven og allemannsretten gjelder for ferdsel ved undervisning og forskning. Aktivitet og ferdsel ved undervisning eller forskning som kan komme i konflikt med vernevedtakets formål og kan påvirke verneverdiene negativt, må vurderes etter naturmangfoldloven § 48. Det kan ikke påregnes tillatelse til forskning eller aktivitet i forbindelse med forskning, som kan komme i konflikt med verneformålet. Det kan heller ikke påregnes tillatelse til forsking som kan gjennomføres utenfor verneområdet. Ved vurdering skal det legges vekt på om forskning bidrar til å bedre kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å forvalte reservatet. Vitenskapelige undersøkelser skal være på oppdrag fra forskningsinstitusjon, forvaltningsmyndigheten for verneområdet, eller annen offentlig myndighet. Ved tillatelse vil det bli satt vilkår om at resultatene formidles til forvaltningsmyndigheten. |
| 17 | Redningstjeneste, politi og millitær aktivitet | Kap. V pkt. 1 | Vernebestemmelsene er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels og forvaltningsøyemed, inkludert bruk av motorisert framkomstmiddel. Hva som ligger i militær operativ virksomhet i verneområder, er klarlagt i brev fra Forsvarets overkommando fra 1. juli 1997 og Klima- og miljødepartementet 3. april 2019. I verneområder er det kun «utrykningsøvelser med militære styrker» som er unntatt søknadsplikt. Øvelser er etter verneforskriftene ikke å anse som militær operativ virksomhet. Tillatelse til motorferdsel i forbindelse med Forsvarets planlagte øvelser kan ikke påregnes. Med redningstjeneste forstås offentlig organisert innsats for å redde mennesker som følge av akutte ulykkessituasjoner. Vernet er ikke til hinder for operativt redningsarbeid, dvs. redningsvirksomhet iverksatt av hovedredningssentralene eller lokal redningssentral, dvs. politiet. Ved behandling av søknader om øving i verneområdene, følges retningslinjer fra departementet 15.05.2020. Øvingsplaner er grunnlaget for søknader om dispensasjon til øvingskjøring og kjentmannskjøring etter naturmangfoldloven § 48. Det kan ikke påregnes dispensasjon til øvingskjøring eller kjentmannskjøring for redningstjeneste dersom det ikke er ledd i en øvingsplan. Unntaket for oppsynsvirksomhet og skjøtsels- og forvaltningsoppgaver, gjelder naturoppsynets virksomhet, og oppgaver knyttet til forvaltning av verneområdet bestemt av forvaltningsmyndigheten. Det gjelder ikke for privat oppsyn eller i forbindelse med andre forvaltningsoppgaver eller utøvelse av annen myndighet. |
| 18 | Forurensning | Kap. IV pkt. 3 | Det er ikke tillatt med ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, eller henleggelse av avfall inkl. hageavfall. Etter forurensningsloven er det den som forårsaker forsøpling som har plikt til å rydde opp. Dersom kilden til forsøplingen er ukjent, er det grunneier som er ansvarlig for å rydde opp. På utfartssteder der en må regne med at avfall blir etterlatt, er det kommunen som har ansvar for å sette opp og tømme avfallsdunker. Det kan ikke påregnes tillatelse til tiltak eller aktivitet som vil føre til forurensning, verken avfall eller kjemiske midler. |
| 19 | Skyting av måsefugler som representerer fare for flytrafikk | Kap V pkt. 4 | Avinor har anledning til å skyte måsefugler som representerer en fare for flytrafikken ved Sørkjosen lufthavn. Følgende arter er måsefugler: Fiskemåke (VU-sårbar), Gråmåke (VU-sårbar), Hettemåke (CR-kritisk truet), Krykkje (EN-sterkt truet), Svartbak og Sildemåke. Ettersom flere av måkeartene er rødlistet anbefaler vi at Avinor i det lengste unngår å felle fugler, men prøver ut andre metoder for å sikre flytrafikken ved Sørkjosen Lufthavn. |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 30.08.2021 | Faggrunnlag | Institutt for biologi og geologi, Universitet i Tromsø | 5133 Kb | Last Ned | ||
| 30.08.2021 | Verneplan | Fylkesmannen i Troms | 227 Kb | Last Ned | ||
| 30.08.2021 | Grensejustering | Fylkesmannen i Troms | 45 Kb | Last Ned | ||
| 30.08.2021 | Friluftsliv | Nordreisa kommune | 1878 Kb | Last Ned | ||
| 04.07.2022 | Faggrunnlag Arter Planter | Statsforvalteren i Troms og Finnmark | 16 Kb | Last Ned | ||
| 04.07.2022 | Faggrunnlag Arter Fugler Dyr | Statsforvalteren i Troms og Finnmark | 16 Kb | Last Ned | ||
| 04.07.2022 | Faggrunnlag Rødlistede Arter | Statsforvalteren i Troms og Finnmark | 15 Kb | Last Ned | ||
| 12.02.2024 | Forslag til besøksstrategi for Reisautløpet naturreservat | Statsforvalteren i Troms og Finnmark | 1403 Kb | Last Ned |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 30.08.2021 | Friluftsliv | Nordreisa kommune | 1587 Kb | Last Ned | ||
| 30.08.2021 | Strømkabel | Ymber | 1146 Kb | Last Ned | ||
| 30.08.2021 | Avløp | Nordreisa kommune | 475 Kb | Last Ned | ||
| 30.08.2021 | Avløp | Nordreisa kommune | 564 Kb | Last Ned | ||
| 10.09.2021 | Grensejustering | Fylkesmannen i Troms | 150 Kb | Last Ned |