Innledning

Kile (VV00003146)

Om forvaltningsplanen

  
Verneformålet med Kile naturreservat er å ta vare på et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter har området godt utviklet og verdifull lågurtfuruskog med en meget sjelden og artsrik kalksoppflora.  Vegetasjonen domineres helt av kalkskog med lågurtfuruskog som den klart vanligste i tillegg til lågurtgranskog og rik sumpskog samt kalkrike dammer og kalkbergvegger. I tillegg til den meget velutviklede og artsrike floraen av jordboende kalksopper har naturreservatet også et rikt artsmangfold av karplanter og med potensial for et høgt og særpreget mangfold også av andre organismegrupper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Forvaltningsplanen for Kile naturreservat inngår i prosessen med utarbeidelse av slike planer for de mindre verneområdene (naturreservatene) i Innlandet. Det er ikke tidligere utarbeidet forvaltnings- eller skjøtselsplan for Kile naturreservat. Forvaltningsplaner er viktige for å ivareta verneformål og verneverdier i et langt tidsperspektiv. Hjemmel for å utarbeide en forvaltningsplan for Kile naturreservat finnes i verneforskriften § 10. Etter verneforskriftens § 9 kan forvaltningsmyndigheten iverksette skjøtselstiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formål med vernet. Det ble i januar 2022 ferdigstilt en Skjøtselsplan for Kile naturreservat. (Tor Erik Brandrud 2022) med bevaringsmål for Kile naturreservat. Skjøtselsplanen gir en inngående beskrivelse av skogtypene i reservatet og nærmere retningslinjer for skjøtselstiltakene.
Forvaltningsplanen har fokus på naturverdiene i området, trusler mot dem og tiltak som bidrar til å sikre disse verdiene, samt retningslinjer for forvaltningen av området.
Retningslinjene gir større forutsigbarhet for brukerne for hva som kan forventes tillatt og ikke etter verneforskriften. Forvaltningen av naturreservatet skal kunne gi rom for en bruk av området som ikke går på bekostning av verneformålet på kort og lang sikt, og samtidig holder seg innenfor verneforskriften.  Målsettingen med forvaltningsplanen blir derfor å gi konkrete retningslinjer for en bruk som holder seg innenfor disse rammene. Forvaltningsplanen inneholder konkrete bevaringsmål som gjør det mulig å evaluere forvaltningen av reservatet, herunder effekten av eventuelle tiltak.

Det er behov for ulike skjøtselstiltak på storparten av arealene i Kile naturreservat. Reservatet er delt inn i ulike skjøtselsoner, tiltakene og prioriteringene mellom dem vil være ulike. De viktigste punktene i skjøtselen er løftet fram i denne forvaltningsplanen, men for detaljert beskrivelse av tiltak, vises det til skjøtselsplanen.

Forvaltningsmyndighet for verneområdet er Statsforvalteren i Innlandet, som også er ansvarlig for utarbeidingen av forvaltningsplanen. Planen var på høring i februar/mars 2022. Statsforvalteren i Innlandet er forvaltningsmyndighet for naturreservatet og har egengodkjent forvaltningsplanen. Det er gjort enkelte justeringer etter høring. Planen er også tilpasset nasjonal mal for nettbaserte forvaltningsplaner, og vil bli publisert på nett etter den er vedtatt. Ansvarlig saksbehandlere for planutkastet er Harald Klæbo/Kolbjørn Hoff, med Vebjørn Knarrum som ansvarlig leder.

Lillehammer, juni 2022.
 

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten (her: Statsforvalteren i Innlandet) har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsansvaret innebærer utøving av myndighet etter verneforskriften. I hovedsak innebærer dette myndighet til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene og myndighet til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel gjennom forvaltningsplaner. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten, samt skjøtsel, registrering og dokumentasjon av naturverdier.
Fylkeskommunen er myndighet etter lov om kulturminner. Tiltak innenfor det automatisk fredete området i naturreservatet må derfor må avklares med Innlandet Fylkeskommune.
Oppsyn i verneområdet gjennomføres av Statens Naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Oppsynet kontrollerer at vernebestemmelsene overholdes og gjennomfører naturfaglige registreringer. Oppsynsomfanget er imidlertid begrenset innenfor de tildelte rammer. Det er et mål at det blir utført oppsyn regelmessig, og ved behov for oppfølgning og kontroll av gitte dispensasjoner med vilkår som er gitt innenfor verneområdet. SNO har også som oppgave å etterse/vurdere status på bevaringsmålene som er satt for reservatet.

Tilleggsopplysninger

Områdefakta

IUCN

IUCN (den internasjonale naturvernunionen) deler verneområder inn i ulike kategorier. Kile naturreservat tilsvarer IUCN-kategori 1A (Strict Nature Reserve) som har definisjonen: "Land- eller sjøareal som inneholder særegne (ev. enestående eller unike) eller representative økosystemer, geologiske eller fysiologiske forhold og/eller arter, skal være tilgjengelige hovedsakelig for vitenskapelig forskning og/eller miljøovervåking."
 



  

Bernkonvensjonen

Emerald Network er et nettverk av viktige områder for biologisk mangfold i Europa, under Bernkonvensjonen. Områdene i Emerald Network skal sikre overlevelsen av truede arter og naturtyper i et europeisk perspektiv.

Tilleggsopplysninger

Natur

Beskrivelse

Området ligger rett sør for Kapp (ved Mjøsa) i Østre Toten. Området er flatt til svakt hellende mot nord. Berggrunnen består av kalkstein, skifer og mergelstein som gir grunnlag for de svært rike vegetasjonstypene i området. Jordsmonnet er grunt. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone.

Brukerinteressene i området er knyttet til skogbruk og friluftsliv/rekreasjon.

Naturtyper beskrivelse

Naturtyper - oversikt
Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Her følger en kort beskrivelse av de viktigste skogtypene for biologisk mangfold i reservatet.
Hele området kan betegnes som kalkskog med overganger mot velutviklet lågurtfuruskog. Selv om kalkskogen har en tørr utforming, finnes lokalt sigevann og små lommer med rik sumpskog med svartor og kalkrike dammer. Kalkbergvegger finnes også. Furu er dominerende treslag, men både gran og boreale lauvtrær finnes spredt. Svartor og litt ask finnes i fuktige forsenkninger. Lågurtfuruskogen i området er av en sjelden velutviklet type som ellers i Norge bare finnes et par steder til rundt Mjøsa, som mindre forekomster ved Randsfjorden og på Ringerike. På denne måten framstår området som et av de aller best utviklede og verdifulle (referanse-)områder for lågurtfuruskog i Norge. Området har en meget sjelden og artsrik jordboende kalksoppflora der det foreløpig er registrert et ti-talls rødlistede arter, og det er å anta at det finnes mange flere som ennå ikke er registrert. Artsmangfoldet av karplanter er også rikt. Skogsutforminger og habitater tilsier et høgt og særpreget mangfold også for andre organismegrupper. Området dekker mangler ved skogvernet gjennom kalkskog og rike skogtyper i låglandet.

Brukerinteressene i området er knyttet til friluftsliv/rekreasjon. Det er derfor relativt tett med stier og gamle driftsveger/traktorveger. Området grenser i vest til fylkesveg 91, i nord til et boligfelt, i øst til ei lysløype og dyrkamark og i sør til en lokalveg og boliger. 

Utdypende om naturtyper
Reservatet er dominert av lågurtfuruskog i mosaikk med flekker av rikere kalkfuruskog. Videre er det i skråninger/forsenkninger også en del rik lågurtgranskog og tørr, moserik kalkgranskog på ustabil skifergrus i brattskråninger som er karakterisert av store forekomster av kalkbarskog og mosaikker av kalkbarskog og fattigere bærlyngskog. I forsenkningene er det rik svartorkilde/sumpskog og rik gransumpskog. Alle de nevnte skogtypene, bortsett fra lågurtgranskog, er vurdert som truete naturtyper.
Velutviklet lågurtfuruskog er et karaktertrekk for reservatet, særlig i skjøtselsone 1 vest if fig 4). Lågurtfuruskogen har furudominans, men med noe graninnslag i lavere kronesjikt. Vegetasjonen er ofte svært moserik, med innslag av typiske lågurtarter som f eks blåveis skogfiol og markjordbær.  Det er også en rekke karakterarter for de moserike lågurtfuruskogene omkring Mjøsa, særlig godt utviklet her og ved Balke kirke litt lengre sør. 
Innimellom opptrer innslag av kalkbarskog, både som kalkfuruskog og kalkgranskog der det er (i) særlig grunnlent, inkludert bratte kalkskiferskråninger og (ii) i sesongfuktige skråninger ned mot sump/kildeskog. Disse partiene er preget av innslag av kalkarter, som eksempelvis orkidèer og kalkkrevende sopparter.
Flere steder opptrer rike sumpskoger/kildeskoger. Flere av disse utformingene er kildepregete, og til dels svært rike. Det må særlig framheves en del forekomster av svartor, som her er på noen av sine nordligste utposter på Østlandet. Disse er trolig restforekomster fra varmetida for flere 1000 år siden. Forekomstene kan dels klassifiseres som kilde-edellauvskog pga. markert kildepåvirkning, og dels som rik svartorsumpskog. Deler av sumpskogene er grandominert, og kan betegnes som rik gransumpskog, inkludert grankildeskog.

Arter beskrivelse

De største verdiene knyttet til biologisk mangfold i Kile naturreservat er innslaget av jordboende kalkbarskogsopper. Disse kan betegnes som mer eller mindre habitat-spesifikke arter, dvs. det er arter som er helt eller nesten helt knyttet til et bestemt habitat, i dette tilfellet til kalkbarskog. Det er foreløpig foretatt få kartlegginger her, men basert på habitat-kvalitetene, så er det rimelig å anta at området kan huse de fleste kalkskogsoppene som er kjent fra Toten fra tidligere. Det er også stedvis registrert en rik karplanteflora med næringskrevende arter som mattestarr, skogmarihånd, og rødflangre. 
Av andre artsgrupper er det ikke foretatt systematiske registreringer.

Rødlistearter beskrivelse

En vil anta at verneområdet huser minst 25 rødlistearter av jordboende sopp (T. E. Brandrud 2022). Etter siste gjeldende rødliste for arter (2021), er det registrert 8 rødlistede, jordboende kalksopper innenfor reservatet, samt én vedboende rødlistesopp. De fleste av disse er registrert i skjøtselsone 1; se nærmere angivelse av disse artene i skjøtselsplanen, og i kap. 6.3.2. 
Det er registrert i alt 7 rødlistede kalkbarskogsopper her, både i kalkfuruskog og kalkgranskog. I virkeligheten huser nok denne sonen minst det dobbelte av rødlistearter. I kalkfuruskog er det registrert flere forekomster av blodflekkkorallsopp Ramaria sanguinea (VU). De fire slørsoppene kuslørsopp Cortinarius bovinus coll (NT), loffslørsopp C. corrosus (NT), kopperrødslørsopp C. cupreorufus og barstrøslørsopp C. subfraudulosus (=C. fraudulosus; NT) er i hovedsak registrert i gran-dominerte bestand, og det samme med kragejordstjerne Geastrum striatum (VU), og blek korallsopp Ramaria pallida NT. Langs hotspot med kalkgranskog langs Ø-V-gående sump/dam, er det også registrert en svært sjelden art innenfor galleslørsopp-gruppen (C. infractus coll.). Denne vil snart bli beskrevet som ny for vitenskapen. I tillegg er det registrert én rødlistet vedboende sopp her; oransjekjuke Hapalopilus aurantiacus (NT) på en gjenliggende furulåg (bult) etter plukkhogst.

Geologi beskrivelse

Området er flatt til svakt hellende mot nord. Berggrunnen består av kalkstein, skifer og mergelstein som gir grunnlag for de svært rike vegetasjonstypene i området. Jordsmonnet er grunt. 

Annen negativ påvirkning

De største bruksinteressene i området er knyttet til friluftsliv og ferdsel. Særlig i beiteskogen er det et nettverk av stier. Dette vurderes å ikke være i konflikt, tvert imot en fordel for mange kalkartene (T. E. Brandrud 2022). Ridning, som representerer et mye høyere marktrykk, i stort omfang vil kunne påvirke jordbunnsforholdene noe mere, og det er i retningslinjene foreslått at ridning begrenses til hovedstiene i reservatet. Ridningen som er i dag antas å ikke ha noen negativ effekt på verneverdiene.

Fremmede arter
Det er lite fremmearter i reservatet, og tiltak mot slike er lokalt viktig. Fremmede arter som er påvist i Kile NR er: rødhyll, fagerfredløs, alaskakornell, platanlønn, blåhegg, hestekastanje (Høitomt, G. 2019). Forekomst av fremmede arter er en negativ påvirkning i reservatet. 

Rødhyll er en fremmed art under spredning, og vurderes å ha svært høy risiko. Den slår seg opp i hogstfelt og skogkanter, og er et problem i beiter og hamnehager fordi den ikke beites. Det er en del oppslag av rødhyll stedvis i Kile NR, og den bør bekjempes ved å rykkes opp/graves opp. Grovere kratt bør kappes og påføres Round-up på stubbeflater - arten ser ut til å tåle ringbarking. 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Det er en grunneier for verneområdet; Opplysningsvesenets fond, 3442 - 91/1/0/0. Østre Toten kommunen har hatt festeavtale for et areal i den nordlige delen mot boligområdet. 

Verneprosess

I forbindelse med St. meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur ble det bebudet en verneplan for urskogspregete barskogområder. Miljøverndepartementet opprettet ved årsskiftet 1986/87 et barskogutvalg med medlemmer fra miljøvern- og skogbruksmyndighetene. Barskogutvalget la høsten 1988 fram forslag til retningslinjer for barskogvern i Norge. 
Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, sluttet Stortinget seg til Regjeringens innstilling om kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Stortingsmeldingen trakk opp viktige prinsipper og satsingsområder for 
en slik opptrapping av skogvernet, bl.a. at et utvidet vern skulle følge de faglige anbefalingene fra en rapport utgitt av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Skogforsk, Evalueringen av skogvernet i Norge (2002, 2016) Dette arbeidet har resultert i utarbeidelse av regionale verneplaner, og opprettelse av en lang rekke barskogsreservater i Norge. Videreføring av skogvernet i Norge har fra ca. 2003 i hovedsak foregått gjennom frivillig vern, det vil si prosesser der grunneiere og myndigheter inngår frivillige avtaler om vern av enkeltområder.  
Det er nasjonale føringer på at offentlig eid skog, derav grunn eid av Statskog, Opplysningsvesenets fond (OVF) og kommunalt eide skoger, skal bidra inn i skogvern-arbeidet.  Det var i utgangspunktet tre områder som var aktuelle for vern av skog tilhørende OVF i tidligere Oppland fylke. Kile (Toten prestegård) var et av dem.  I tillegg til Kile var det Lund prestegård i Nord-Aurdal, nå en del av Liaberget naturreservat, og et område ved Selsjøen, nå en del av Selsjøen naturreservat. 
Det naturfaglige grunnlaget for vernevurderinger og forslag om vern av skoge på Kile, er et notat fra 2000 utarbeidet av NINA v/Tor Erik Brandrud, Kalkfuruskog ved Kile (Enge Store 4) på Østre Toten, biologiske undersøkelser og Prevista sin rapport nr. 3/2007, Naturfaglige registreringer av skog på Opplysningsvesenets fonds eiendommer i Øst-Norge, registreringer og vurdering av verneverdier for utvidet skogvern. Hovedkonklusjonen fra disse registreringene var at området har regionale til nasjonale verneverdier. 
Verneplanprosessen for Kile ble startet opp i november 2010. Kile naturreservat ble opprettet ved kgl.res. 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.

Vernegrense

En stripe i nordøst vil bli foreslått grenset ut av området. Det er uhensiktsmessig å ha gangveien her innenfor verneområdet, samt at det 

Landbruk

Skogen på Kile har etter alt å dømme tradisjonelt vært beiteskog (storfébeite). Det har neppe gått beitedyr her siden 1950-60-tallet (T. E. Brandrud 2022). Det er gjennomført plukkhogst og sannsynligvis nokså systematisk uttak av vindfall/læger. Det er lite død ved og læger innenfor reservatet i dag.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         
Vi vet det ble foretatt en plukkhogst i år 2000. Det ble da foretatt et selektivt uttak av gran med fjerning av kvist. I hovedsak gjelder dette i det som er angitt som sone 1 i skjøtselsplanen (fig 3). Det står igjen en del ganske storvokst, eldre furu (opp til ca 150 år gamle), og noe eldre gran. Preget likner mye på tidligere beiteskog, og gir et gunstig utgangspunkt for videre skjøtsel. Denne type beiteskog er i ferd med å forsvinne helt fra kalkbygdene der arealene stort sett er oppdyrket, bebygd eller at skogen framstår som produksjonsskog der det blir drevet aktivt skogbruk.
Etter alt å dømme ble deler av skogen i Kile flatehogd på 1970-80-tallet. Deler av dette er plantet til med gran. I hovedsak gjelder dette sonene 4, 5, 6, 7 og 8 i sørvestdelen av området jf skjøtselsplanen og fig 3. Denne framstår i dag som nokså tett lågurtgranskog i en alder av 50-55 år. Det som ikke ble plantet med gran er i dag preget av lauvsuksesjon med bjørk osp og selje. Stedvis har nok dette i forrige generasjon vært lauvdominert (T. E. Brandrud 2022).   

  

Friluftsliv

Kile har vært et viktig område for friluftsliv lokalt. Det er mange stier i området og området brukes som nærturområde for beboere på Kapp og for skoleklasser og barnehage. Det er de senere år utplassert stolper enkelte steder for «stolpejakt». Bålplassen som ligger helt øst i området, har trolig vært i bruk i lengre tid. Det foregår noe ridning i området i dag. Skiløype kjøres opp, men dette er på utsiden øst for reservatet.

Jakt og Fiske

Kile NR er et forholdsvis lite område, men inngår i et større område der det drives jakt på rådyr og elg og noe småviltjakt. 

Kulturminner

Det er et fornminnefelt i Kile naturreservat jf fig 1. Lokaliteten er automatisk fredet etter lov om kulturminner §§ 4 og 6.  Feltet består av en større gravrøys, en røys med kokstein, samt en rekke rydningsrøyser. Noen av røysene har form og steinstørrelse som tilsier at de kan være fra nyere tid, mens andre har en form, tetthet mm som tilsier at de er forhistoriske/fra middelalder. 1. Gravrøys. Røysa er klart og tydelig markert i terrenget der den ligger ut mot kanten av en liten høyde/terrasse. Området rundt røysa er hogd for skog for ikke mange år siden. røysa ligger fritt plassert og kan derfor tidligere (uten skog) ha hatt vidt utsyn over Mjøsa. Gravrøysa er rund med et mindre krater (plyndringsgrop) i toppen. Det virker som om det ganske nylig er flyttet steiner i toppen av røysa. Det ligger noe søppel i krateret. Røysa er dekket av mose og noe kratt i NØ. Røysa er bygd av avrundede steiner, 0,15-0,45m i diameter. En sti fører fra skogsbilveien S for gravrøysa og frem til den. D 8,5m, høyde 0,9m. 50m Ø for 1(gravrøysa) ligger: 2. røys med kokstein og trekull. Røysa er oval, noe toppet med skjørbrente steiner, mulig åkerstein og trekull. Røysa ligger på en liten flate, ca 5 m lavere enn gravrøysa. Lengde 4m, bredde 3m og høyde 0,8m. Ca 2m N for koksteinsrøysa ligger rydningsrøyser. Røysa er oval og toppet, men jevnt store steiner. Det ligger en rekke rydningsrøyser i området N, Ø og SØ for gravrøysa. Disse er ikke nøyaktig avmerket på kartet. Noen av røysene har en karakter/utseende som tilsier at de er fra nyere tid, mens enkelte ligger tett og er små og kan derfor være fra forhistorisk tid/middelalder.

Tilleggsopplysninger

Før vernet hadde naboer i nord, adgang til noe vedhogst i den delen der Østre Toten kommune hadde festeavtale med Opplysningsvesenets fond (grunneier).

Forvaltning

Innledning

Det er utarbeidet en skjøtselsplan for Kile naturreservat som er godkjent av Statsforvalteren i Innlandet i januar 2022. Skjøtselsplan for Kile naturreservat. Tor Erik Brandrud 2022. 22 s. Denne planen ligger som vedlegg til forvaltningsplanen. Her er det en inngående beskrivelse av naturtypene i Kile, med anbefalte skjøtselstiltak for å fremme verneverdiene.  

I forvaltningsplanen gis utfyllende retningslinjer for hvordan vernebestemmelsene for reservatet skal forstås og praktiseres. De gir føringer for forvaltningen og dispensasjonspraksis i verneområdet, og vil også innebære en forventningsavklaring for brukere og interessegrupper i forhold til hvilke forhold som kan påregne tillatelse og ikke.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Ferdsel/friluftsliv
I forhold til andre bruksinteresser, som i hovedsak er knyttet til ferdsel og  friluftsliv, ansees brukerkonfliktgraden i verneområdet som lav. Dagens bruk av  området regnes som i liten grad være i konflikt eller være en trussel mot verneformålet. Det vil likevel være nødvendig at de aktiviteter som er  søknadspliktige etter vernebestemmelsene blir gitt som formelle tillatelser og  på nødvendige vilkår, slik at det er fastlagt klare rammer for disse  aktivitetene og at det er under forvaltningens kontroll. Dette gjelder  bålbrenning/bruk av eksisterende bålplass, rydding av stier, ridning, sykling  og utplassering av innretninger for stolpejakt, arrangementer.   Etter vernevedtaket har disse aktivitetene foregått av  ulike aktører, sannsynligvis uten å være klar over vernebestemmelsene. Det  tilligger derfor et ansvar på forvaltningsmyndigheten, ev. i samarbeid med  kommunen å ta kontakt med relevante aktører med mål om å få gitt de nødvendige tillatelser med relevante vilkår. 
 
Besøksforvaltning

 Kile er et forholdsvis lite naturreservat, men med betydning for lokalt friluftsliv på Kapp. Det er ikke behov for egen besøksstrategi utover de retningslinjer for friluftsliv og bruk av området som framgår av denne forvaltningsplanen. Pr. i dag er det to informasjonsplakater ved naturlige innfallsporter i nord og sør i reservatet. Det bør vurderes å sette opp en informasjonstavle ved bålplassen øst i reservatet.

Skjøtsel  
De store forvaltningsutfordringene, men også mulighetene i Kile naturreservat ligger i å ivareta og videreutvikle/fremme verneverdiene i skogen gjennom ulike skjøtselstiltak. Det forutsettes at det blir tilgjengelige ressurser for å gjennomføre vedvarende skjøtsel etter vedtatt skjøtselsplan. Det vises til skjøtselsplanen for detaljerte retningslinjer – hele reservatet er delt inn i 8 skjøtselsoner til foreslåtte tiltak er forskjellige (fig 4). Skjøtselen må utføres av personell med kunnskap og erfaring med skjøtsel av verneområder. Her følger en sammenfatning av de ulike skjøtselstiltakene:

I skjøtselsplanen er det definert følgende overordnede bevaringsmål for hovedskogtypene:

1. Skjøttet beiteskog – det er ønskelig å framelske og reetablere den beitskogstilstanden området hadde da det ble hevdet med utmarksbeite tidligere. Denne tilstanden var karakterisert av plukkhogst og tynning særlig av gran med fjerning av kvist, kombinert med beite og forekomst av stier. Et mål er derfor et fortsatt uttak av gran slik at en på sikt oppnår en flersjiktet, blandet gran-furuskog, dominert av eldre, grovvokst, stedvis relativt åpen furuskog, og med noe gran i lavere kronesjikt. I hovedsak 70% furu og 30% gran. noe som ansees som optimalt for flertallet av rødlistearter her. Men det er også viktig for en del av kalkskogsartene at det er noe gran til stede, i hvert fall i et undersjikt. I tillegg blir det et viktig mål å få opp foryngelse av furu. I feltsjiktet er målet å ha et urte- og moserikt marksjikt preget av liten humus- og lyngdannelse, samt liten tetthet av grasarter.

2. I den yngre (produksjons)skogen (figur 5) er det ønskelig å restaurere/framelske en mer heterogen, flersjiktet-fleraldret skog. Hovedtiltaket her vil være til dels kraftig tynning, for å skape et mer åpent, heterogent preg, gjerne med noen åpne glenner. Dette vil gi skogen mulighet til raskere å re-etablere en naturskogsliknende tilstand.
 3. I den yngre, ikke-tilplantede lauvdominerte skogen, er det ønskelig å framelske lauvdominansen, med vekt på å videreutvikle innslaget av edellauvtrær.

4. Det er også ønskelig å avsette enkelte del-areal av den eldre skogen som referanseområder med så langt det er mulig en utvikling i retning av naturtilstanden. Slike del-areal er foreslått i den eldre lågurtfuruskogen i skjøtselssone 1 og 5. Referanseområdene vil være karakterisert av heterogen, flersjiktet skog, antageligvis mer grandominert, med i suksesjonsfaser etter naturlige forstyrrelser betydelig innslag av furu og lauvtrær som bjørk og rogn, samt mer innslag av død ved/læger, både av lauvtrær og bartrær.

5. Død ved i beiteskogen – mengden av død ved i reservatet må balanseres ut fra hensynet til at død ved kan være gunstig for sjeldne/rødlistede dødvedarter. For mye død ved kan være ugunstig ved at det bygges opp med humus som på sikt kan være uheldig for innslaget av sjeldne/truede kalkbarskogsopper.
6. Rødhyll og andre fremmede arter – det er et mål at innslaget av rødhyll og ev. andre fremmede arter er minst mulig og helst ikke forekommende.
Det er vedtatt en skjøtselsplan/tiltaksplan, med konkrete skjøtselstiltak der reservatet er delt i 8 skjøtselsoner jf kartvedlegg, hvorav de fleste er gitt 1. prioritet med hensyn på tiltak i første 5-årsperiode (T. E. Brandrud 2022). For detaljert beskrivelse og begrunnelse vises det til skjøtselsplanen.   

 Sone 1 – Lågurtfuruskog i hkl V
Bevaringsmål: Beiteskog. Sikre/videreutvikle en relativt åpen tilstand som minner om tidligere beiteskog, dominert av grovvokst furu. En mindre del (sone 1b; i nedre del) bør settes av som referanseområde med bevaringsmål fri utvikling, og forvaltning urørt.
Hovedtiltak:
- Sikre foryngelse av furu – inngjerding av enkelte yngre furutrær
- Fristille eldre furutrær, også enkelte rekrutter
- Rydding av granoppslag
- Rydding av tilgroing av ung lauvskog («tennung»)
- Vurdere mulighetene for gjeninnføring av skogsbeite

Sone 2 – Svartorsumpskog og raviner sentralt i reservatet
Bevaringsmål: sikre/videreutvikle en svartorsumpskog, med fokus på ivaretagelse av svartor og ask (truet art), men også ivareta elementer av rik gransump/kildeskog. Fjerning av fremmede arter/hageflyktninger.
Hovedtiltak:
- Uttak av gran i svartorbestand, fristille svartor
- Fjerning av fremmede arter (fagerfredløs, hagesildre, sibirkornell)
Sone 3 – Nord-sørgående bekk i østre del
Bevaringsmål: Sikre og videreutvikle rik gråor-sumpskog med innslag av ask langs bekken.
Hovedtiltak:
- Fristilling av asketrær
- Uttak av gran
- Tynning av plantet gran
- Fjerning av fremmede arter (fagerfredløs)

Sone 4 – lauvdominert yngre skog
Bevaringsmål: bevare og videreutvikle en lauvdominans, i form av en noe hagemarkspreget osp-bjørkedominert skog på ryggen i nord, mer gråordominert i forsenkning/platå i sør. Bevare elementer av edellauvskog (ask, hassel).
Hovedtiltak:
- Ta ut det meste av gran
- Fristille ask, hassel og osp
- Fjerne skog på gravrøys

Sone 5: Sentral lågurtfuru(gran)skog vest for bekk
Bevaringsmål: Beiteskog gjennom å sikre/videreutvikle en relativt åpen tilstand som minner om tidligere beiteskog, dominert av grovvokst furu. En mindre del på ca 6-8 daa (sone 5b) bør settes av som referanseområde med bevaringsmål fri utvikling, og forvaltning urørt.
Hovedtiltak:
- Fristilling av eldre furu
- Sikre foryngelse av furu
- Rydding av granoppslag
- Rydding av tilgroing av ung lauvskog
- Vurdere mulighetene for skogsbeite
Sone 6: yngre planet granbestand i øst
Bevaringsmål: Eldre, naturskogspreget granskog; med større variasjon og mer åpent preg enn dagens ensaldrete planteskog. Framskynde utvikling av et mer heterogent, flersjiktet-fleraldret, naturskogspreget granbestand.
Hovedtiltak:
- Tynne og avstandsregulere gran – lage åpne glenner, fjerne biomasse etter hogst.
Sone 7: Lauv/grandominert yngre skog i sørøst
Lauvdominert beiteskog-hagemark. Målet er å bevare og videreutvikle en lauvdominans, i form av en noe hagemarkspreget bjørk-selje-ospedominert skog, med vekt på å bevare elementer av edellauvskog (hassel, spisslønn).
Hovedtiltak:
- Ta ut det meste av gran, tynne i tette granholt
- Fristille hassel, spisslønn og osp
Sone 8: Plantet granbestand i sør/sørøst
Bevaringsmål: Eldre, naturskogspreget granskog gjennom å bestrebe større variasjon og mer åpent preg enn dagens ensaldrete planteskog. Framskynde utvikling av et mer heterogent, flersjiktet-fleraldret, naturskogspreget granbestand. Re-etablere/restaurere sumpskogsparti i sørvest (i skjøtselsone 8 og 3), ved å heve grunnvannstand gjennom plugging av bekkegrøft.
Hovedtiltak:
- Tynning av tette granbestand – skape små åpne glenner
- Plugge grøfter

Det er gitt er prioritering av tiltakene i skjøtselsplanen. De fleste tiltakene er gitt en 1. prioritet i første 5-årsperiode.

Naturmangfoldloven

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, jf § 7 i. Nedenfor følger våre følgende vurderinger av disse ved utarbeidelsen av forvaltningsplanen:

§ 8 om kunnskapsgrunnlaget
Ved utarbeidelsen av forvaltningsplanen er det benyttet eksisterende kunnskap om de naturfaglige kvalitetene (dyreliv/skogstruktur/vegetasjon/planteliv) i området. Rapporter fra planprosessene for vern av barskog i Øst-Norge har vært sentrale i dette, jfr kapittel 1.2.   Dette er supplert med registreringer og erfaringer som oppsynet og konsulenter med tjenestekjøpsavtale har gjort gjennom flere år. Generell biologisk kunnskap om sårbarhet, funksjonsområder og kunnskap om skjøtselsbehov for aktuelle naturtyper og arter er også benyttet for forvaltningsstrategiene og tiltakene som det legges opp til i planen. Referanser til grunnlagsdokumentene som er benyttet er lagt ved bakerst i planen. Statsforvalteren anser at kravet i § 8 om at saksbehandlingen skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt.

§ 9 om føre-var-prinsippet.
Bevaringsmål og tiltak for å oppfylle disse er utarbeidet på grunnlag av kunnskapen om verneverdiene og truslene mot dem. Vi mener derfor at konsekvensene av forvaltnings- og skjøtselstiltakene i forhold til naturmangfoldet er godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken, slik at det er liten fare for at tiltakene vil ha ukjente konsekvenser for verneverdiene. Ved behandling av konkrete dispensasjonssaker vil føre-var-prinsippet tillegges vekt dersom kunnskapsgrunnlaget er dårlig og verneverdier kan reduseres.  Det er likevel ønskelig med systematiske undersøkelser av andre artsgrupper i reservatet.

§ 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.
Utformingen av tiltakene som foreslås i planen vil ha positiv betydning for verneverdiene og 
økosystemet i området. Tiltakene vil også ha positiv betydning for naturmangfoldet i en større sammenheng, ved at en god forvaltning av Kile naturreservat bidrar til å sikre arter og naturtyper av regional og nasjonal verdi.

§ 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver
Forvaltnings- og skjøtselstiltakene skal gjøres for å hindre miljøforringelse. Vi legger opp til at dette dekkes gjennom årlige statlige midler til forvaltningstiltak.

 § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
I kapittel 6.3.2 har vi angitt de ulike soner med tilhørende skjøtselstiltak, der metoden for skjøtsel er nærmere beskrevet. Dette er innrettet for å nå bevaringsmålene og sikre verneverdiene i naturreservatet. Det er avgjørende at kvalifisert personell med erfaring fra skjøtsel i verneområder utfører skjøtselen med bakgrunn i en bestilling fra Statsforvalteren. Bevaringsmålene vurderes bl.a. av Statens naturoppsyn.

Verneforskrift URL

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg