Innledning

Grytdalen (VV00001423)

Godkjent avFylkesmannen i Trøndelag
Oppstartsdato14.05.2018
Planlagt revisjon01.01.2030
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato06.02.2020
Høringsdato29.10.2019
ephorte saksnummer2018/10123
ForvaltningsmyndighetFylkesmannen i Trøndelag
ForvaltningsmyndighetstypeFylkesmann
Oppsynhttp://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerTrøndelag
KommunerOrkland
Verneformnaturreservat
VerneplanSkogvern
Vernet dato12.12.2014

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanprosessen startet i mai 2018, der informasjon om forvaltningsplanarbeidet ble gitt på et møte på Songli. Det ble etablert ei referansegruppe knyttet til utarbeidelsen av forvaltningsplanen, med følgende deltakere: Naturvernforbundet i Orklaregionen v/Kjetil Kroksæter Orkla JFF v/Geir Håvard Ingdal Grytdalens venner v/Steve Halsetrønning og Øyvind Solligård Orkdal fjellstyre v/Anders Husdal. Det har så langt vært en befaring og ett møte i referansegruppa. Planen ble sendt på høring i brev av 05.11.2019 fra Fylkesmannen i Trøndelag, med høringsfrist 09.12.2019. Det kom ingen høringsuttalelser til høringen. Det ble derfor ikke ansett som nødvendig med noe nytt møte i referansegruppa for å vurdere endringer av planen ut fra høringsuttalelsene.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsansvaret innebærer utøving av myndighet etter verneforskriften. I hovedsak innebærer dette myndighet til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene og myndighet til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel gjennom forvaltningsplaner. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten, samt skjøtsel, registrering og dokumentasjon av naturverdier. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for det aktuelle verneområdet gjennom forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. De rettslige rammene og muligheten for utøvelse av skjønn er de samme uavhengig av hvem som er forvaltningsmyndighet. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet.

Områdefakta

Grytdalen (VV00001423)

Landareal (daa)41005
Sjøareal (daa)Nei
IUCN-statusIUCN_IA
Ramsar-statusNei
Emerald-statusJa

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

IUCN-tekst

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (URL: https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas. ). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories. ). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Mer informasjon: http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/1942/H%C3%B8ring%20Rapport%20til%20MD%20Verneomr%C3%A5der%20Rapporten.pdf. , eller IUCN's nettside https://www.iucn.org/about. (s 13)

Natur

Grytdalen (VV00001423)

Beskrivelse

Grytdalen ligger helt nordvest i Orkdal kommune og sørvest i Agdenes kommune. Grytdalen er øvre del av dalen som går fra Krokstadøra sørøstover mot Songli. For det meste er dalen vid, med store myrer i dalbunnen. Her finnes skog av både gran og furu.

Naturtyper beskrivelse

Det er flere naturtyper i Grytdalen naturreservat knyttet til gammel skog (kilde: Naturbase): Grøndalen-Grøndalsbaklia Frodig granskog med storbregnegranskog, småbregnegranskog, rik sumpgranskog. Gubbeskjegg (NT). Verdi viktig. Skotthaugene-Hjortdalen Skogen varierer fra fattig furuskog til rik granskog av høgstaudegranskog og rik sumpgranskog. Noe rik- og intermediær myr finnes også. Skogen er stedvis preget av beite og slått. Gubbeskjegg (NT). Verdi viktig. Nausthaugen Frodig furuskog, småbregnegranskog. Verdi lokal. Kattuglbekken-Nordslættbekken Granskog dominerer i liene med innslag av furuskog øverst i liene og noe løvskog langs bekkene og spredt i granskogen. Frodig høgstaudeskog (høgstaudegranskog NT) finnes i bekkekløfta ved Nordslættbekken. Innslag av sumpskog finnes langs Kattuglbekken. Svartsonekjuke, gammelgranskål, Skeletocutis lenis, huldrelav, alle NT, samt granbendellav (VU). Eldste furu var 400 år. Verdi viktig. Kattugla øst Høyproduktiv og grov granskog med mye død ved og funn av flere rødlistearter gir verdi svært viktig. Frodig storbregneskog og høgstaudevegetasjon (høgstaudegranskog NT) nederst i lia, fattigere oppover. Granbendellav (VU), langnål og rustdoggnål (NT). Fra Melandsøyan til Svarttjønna Det er også en verdifull gammelskogslokalitet fra Melandsøyan og nordover til Svarttjønna, men denne er ikke særskilt beskrevet. Her er gammel og grov granskog, samt læger i alle nedbrytingsstadier, samt stedvis også rik vegetasjon (høgstaudegranskog). Slåttemyr og slåtteeng Det har tidligere vært omfattende slåtter i Grytdalen naturreservat og vegetasjonen bærer fremdeles preg av dette flere steder, eks. på Melandsøyan. Her ble det så sent som tidlig på 1990-tallet hogd trær for å åpne opp slåttelandskapet. Det har også vært slått sør for Svarttjønna. Skogen der er relativt åpen og fremdeles preget av denne slåtten. Notat vedlagt planen viser åtte slåtteenger/slåttemyrer i den del av naturreservatet som ligger i Husdal statsallmenning. Det er ønskelig å få gjort registrering av slåtteeng/slåttemyr i naturreservatet. Resultatet fra disse registreringene vil danne grunnlag for å vurdere om det skal iverksettes skjøtsel av slåttemyr/slåtteeng, idet vi ikke har noen registreringer som sier noe om verdien av lokalitetene.

Arter beskrivelse

Vilt Grytdalen er kjent for sin gode bestand av hjort. Bever finnes også langs elva. Det er hekkelokaliteter for kongeørn og jaktfalk i området. Av rødlistede fuglearter finnes lirype (NT) og fiskemåke (NT). Alle spettearter i Norge er registrert i området. Ringing av tretåspett finnes flere steder. Planter, lav og sopp Området har en variert flora med sin store variasjon i høydelag og eksposisjoner. Skogen domineres av gran og furu, men bjørk er også vanlig. Stedvis finnes noe osp, rogn og selje. Fattige vegetasjonstyper dominerer. Stedvis er det rik vegetasjon med storbregneskog, høgstaudeskog og rik sumpskog. Engvegetasjon med noe rik fukteng med arter som tyrihjelm og kvitbladtistel finnes ved Melandsøyan. På Melandsøyan har det vært slått tidligere. Lavfloraen er relativt rik og med seks rødlistede arter, jf. at området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon med relativt mye nedbør. Av vedboende sopp er det registrert tre rødlistede arter.

Rødlistearter beskrivelse

Rødlistearter av lav: Granbendellav VU Langnål NT Rustdoggnål NT Kystdoggnål NT Gubbeskjegg NT Huldrelav NT Rødlistearter av sopp: Svartsonekjuke NT Gammelgranskål NT Tyrikjuke NT Rødlistearter av fugl: Lirype NT Fiskemåke NT

Klimaendring

Et varmere klima kan medføre at skoggrensa trekker oppover i høyden, slik at man får mer slutta barskoger høyere i terrenget. Artsmangfoldet av både planter og dyr kan endres som følge av et varmere klima, idet mer varmekjære planter kan øke sin utbredelse. Mer vind kan føre til økt vindfelling av trær og endringer av skogstruktur på grunn av det. Kan fremme løvtreslag foran særlig gran på vindutsatte steder. Perioder med mye nedbør kan gi erosjonsskader i bratte lier og langs vassdragene.

Annen negativ påvirkning

Bioreg AS registrerte fremmede treslag i Grytdalen naturreservat i 2011 (Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2011). De registrerte også flere plantefelt med gran, men disse tas ikke med her. Under vedlegg ligger kart som viser bestander med fremmede treslag ut fra deres rapport. Grøndalssetra (lokalitet 6 på kart) Sitkagran. 50-100 store trær. Spredning rundt omkring. Status pr. oktober 2019: Er hogd og fraktet ut med traktor på hardpakket snøføre. Må følges opp i forhold til nyforyngelse av sitkagran. Sør for Bjørndalskrysset (lokalitet 7 på kart) 2 sitkagraner, den ene med kongler. Fare for spredning. Status pr. oktober 2019: Tatt ut. Må følges opp i forhold til nyforyngelseav sitkagran. Songlitjønna (lokalitet 8 på kart) Ei sitkagran med kongler, flere små påvist nord og sør for denne. Status pr. oktober 2019: Tatt ut. Må følges opp i forhold til nyforyngelseav sitkagran. Nausthaugen (lokalitet 9 på kart) To plantefelt med buskfuru, areal ca. 15 dekar. En del av trærne bærer kongler. Status pr. oktober 2019: Det meste er tatt ut. Virke deponert i området til forråtnelse. Enkelte busker og deler av busker står igjen. Vil kreve oppfølging. Hjortdalshytta (lokalitet 10 på kart) Ei stor europalerk, to ungarsk syrin. 3 smålerker ved den store. Status pr. oktober 2019: Tatt ut. Lerka er brukt til ved i Hjortdalshytta. Svarttjønnhytta (lokalitet 11 på kart) To store agnbøk, ungarsk syrin. Syrin sprer seg med rotskudd. Et epletre. Status pr. oktober 2019: Agnbøk og epletre kan stå idet det ikke anses å være noen fare for spredning av disse. Syrin bør fjernes ved opphakking og kontroll med nyforyngelse. Andre lokaliteter med fremmede treslag Det er i 2019 registrert tre lokaliteter med Europalerk, som ikke var med i rapporten fra Bioreg, to i lia øst for Skotthaugen søndre og en nedenfor Stokksetra. Disse er vist i kart under vedlegg. I alt har disse tre lokaliteter ca. 70 lerketrær, antakelig plantet på 1950-tallet. I tillegg er det noen få lerketrær litt høyt i Skottliene nordøst for de andre to feltene der (nordøst for felt 2 i kartvedlegget). Det er også litt foryngelse av lerk fra disse feltene. Ved turer i området har personer fra Songli eiendom observert spredte trær av sitkagran, som viser at den har spredt seg relativt vidt. Det er viktig at slike enkelttrær av sitkagran fortløpende blir felt, for å hindre videre spredning. Det er noen plantefelter av gran i naturreservatet som er relativt tette og ensaldrede. Disse vil pga. mer ekstremvær med vind være utsatt for vindfelling. Det meste av skogen er naturskog, som er relativt robust mot uvær og vindfelling. Vindfelling er imidlertid en naturlig årsak til foryngelse i skog og det må pga. mer ekstremvær også forventes økt vindfelling i naturskogen. Området er generelt ikke så bratt at det er særlig utsatt for ras og utglidninger. Området har stor variasjon i høyde og eksponering. Dette gjør også området robust når det gjelder klimaendringer. Et aktuelt tiltak er tynning i plantefelter av gran, for å maksimere sjiktningen i skogen og for å åpne den opp slik at den blir mer lysåpen. Det kan da tynnes på en slik måte at man kun tar ut trær som er av middels dimensjoner, og lar de minste og største stå, evt. åpne opp i glenner, eller tynne i kantene på de glenner som finnes. Trærne som settes igjen bør være blant de mest vitale og stormsterke. På grunn av økt fare for stormfelling, bør man være forsiktig med å tynne for hardt i kantene av plantefeltene. Også viktig at alle løvtrær blir igjen, evt. at det blir tynnet i grana nærmest løvtrærne. Tilsvarende gjelder for furu. Det begynner å bli rikelig med død ved i granplantefeltene, ved selvtynning og vindfelling. Virke som hogges ved skjøtsel kan derfor tas ut, om det kan nyttiggjøres, men det gjør heller ikke noe om noe av det blir liggende igjen.

BruksHistorikk

Grytdalen (VV00001423)

Eierstruktur

Vestre del av området i tidligere Orkdal kommune eies av Statsbygg. Østre del eies av Statskog (Husdal statsallmenning). Den del som ligger i tidligere Agdenes kommune er fordelt på to eiendommer i privat eie. Hele området ligger nå i Orkland kommune.

Verneprosess

Grytdalen landskapsvernområde med dyrelivsfredning ble etablert 21.04.1978 med et areal på 16000 dekar. Noen sentrale bestemmelser: Formål med vernet er å bevare et egenartet natur- og kulturlandskap og å verne om et rikt dyreliv som har særlig interesse for vitenskapelig forskning. - Det kan foretas forsiktig skjøtsel av skog for å opprettholde gode viltbiotoper. - Granplantingene kan skjøttes, men nye plantinger må ikke anlegges. Tidligere plantede fremmede treslag skal etter hvert avvirkes. - Gamle setervoller og slåtteland (sletter) skal holdes åpne. - Jakt og fangst av pattedyr og fugler er forbudt. Avlivning av pattedyr og fugler i forskningsøyemed kan foretas etter retningslinjer. Området ble utvidet og etablert som naturreservat 04.12.1992, med et areal på 23300 dekar. Formålet var da knyttet til skogvern, ikke kulturlandskap. Reservatet ble utvidet 22.12.2006 både på Songli-eiendommen og på Husdal statsallmenning. Siste utvidelse var inn i tidligere Agdenes kommune den 12.12.2014 og naturreservatet har nå et samlet areal på 41005 dekar. Dette gjør naturreservatet til et relativt stort skogreservat i Norge.

Restriksjonsområder

Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Utenom eksisterende veger er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.

Skjønnsforutsetninger

Ingen

Brukshistorie

Det har vært omfattende virksomhet i dalen i tidligere århundre knyttet til både gårdsbruk, setre, hogster, sagbruk, slått og beitebruk. Grytdalselva var oppdemt ved Kjerringspranget for fløting av tømmer. Noen gamle ferdselsveier er fremdeles så vidt synlige enkelte plasser (se notat 2003-4 fra Direktoratet for naturforvaltning). Christian Thams kjøpte Songlieiendommene i 1907 og blir i 1911 også eier av hele Grytdalen. Her skapte han et jaktparadis, Songli Jaktklub AS. Staten ervervet Songlieiendommen i 1952 og formålet med kjøpet var at Songli skulle tjene som forsøksgård for viltforskning og viltpleie, samt forskning knyttet til ferskvannsfisk. Miljøverndepartementet var lenge grunneier, men eierskapet er nylig overført til Statsbygg. Forvaltningen er satt bort til Songli Eiendom AS, som består av Grytdalens venner, Naturvernforbundet i Orkla-regionen, Orkdal Jeger- og fiskerforening og Sør-Trøndelag Jeger- og Fiskerforening.

Landbruk

Beiting er generelt tillatt i området. Dette har i dag lite omfang. Annen landbruksvirksomhet er ikke tillatt.

Reindrift

Det er ikke reindrift i området

Friluftsliv

Dagens brukerinteresser i Grytdalen naturreservat er i første rekke knyttet til friluftsliv og jakt. Friluftsliv Det er en betydelig friluftslivsbruk av Grytdalen naturreservat, både sommer og vinter. De siste års tilrettelegging og stimerking har bidratt til økt bruk. Hovedinnfarten er fra Songli, men til en viss del også via Bjørndalen. Ferdsel via tidligere Agdenes og Snillfjord kommuner er liten. Området har et potensiale for økt bruk. I 2018 ble deler av stinettet i naturreservatet merket etter den nasjonale standard for merking av stier. Mange av disse stiene går langs gamle ferdselsårer i Grytdalen. Dette er videreført/komplettert i 2019, jf. kartvedlegg som viser merkede stier. Skoleklasser pleier å ha teltturer til Melandsøyan. Det er behov for etablering av en permanent bålplass der, samt for å ha bålved der. Songli Eiendom AS er i ferd med å klargjøre Hjortdalshytta og Bjørndalen for utleie og overnatting. Vaktbua ved Svartdalshytta står åpen for allmenn bruk. Hytta i Husdal statsallmenning står åpen for allmenn bruk, utenom noen dager i storviltjakta.

Jakt og Fiske

Verneforskriften legger ikke begrensninger på jakt etter viltloven. Jakt drives i vanlig form i den delen av naturreservatet som er i tidligere Agdenes kommune og i Husdal statsallmenning. På Statbyggs eiendom har grunneier ikke åpnet for småviltjakt, men åpnet for jakt på hjort og elg i området sør for Skotthaugene. Dette er positivt for å redusere forstyrrelser på hjort og annet vilt i den nordre delen av Grytdalen, noe som gir opplevelsesverdier for de som bl.a. vil oppleve brølende kronhjort. Det er flere fiskevann i området. Omfanget av fiske er lite, men det er noe fiske i Furtjønna og i Klokkartjønna.

Reiseliv

Det er nå en betydelig friluftslivsbruk av Grytdalen naturreservat, både sommer og vinter. Hovedinnfarten er fra Songli, men til en viss grad også via Bjørndalen. Ferdsel via tidligere Agdenes og Snillfjord kommuner er liten. Området har et potensiale for økt bruk. I 2018 og 2019 ble store deler av stinettet i naturreservatet merket i regi av Songli Eiendom AS, etter den nasjonale standard for merking av stier. Mange av disse stiene går langs gamle ferdselsårer i Grytdalen. Songli Eiendom AS er i ferd med å klargjøre Hjortdalshytta og Bjørndalen for utleie og overnatting. Vaktbua ved Svartdalshytta står åpen for allmenn bruk. Ei hytte i Husdal statsallmenning står åpen for allmenn bruk.

Forskning og undervisning

Hovedbegrunnelsen for at Staten ervervet eiendommene etter Thams i 1952 var knyttet til forskning innen vilt og ferskvannsfisk og det ble drevet omfattende forskning til 1980-tallet, men da ble det slutt. Området har et klart potensiale knyttet til forskning innenfor naturforvaltning.

Kulturminner

Hjortdalshytta, samt Svarttjønnhytta med vakthytte og uthus ble fredet i 2015 etter kulturminnelovens § 22a (fredning (verneklasse 1) av byggverk og anlegg i statens eie) i landsverneplan for klima- og miljødepartementet. Formålet med fredningen er å sikre Songli som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på en tradisjonell fjellgård med en lang historie og et sammensatt bygningsmiljø. De kulturhistoriske verdiene er knyttet særlig til Christian Thams og hans Songli Jaktklub A/S, men også til anlegget etter statens overtakelse som forsøksgård. Fredningen skal sikre enkeltbygningene og bygningenes innbyrdes sammenheng, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Åsetra inngår i verneklasse 2. Den skal være underlagt et selvpålagt statlig internt vern. Statsbygg rapport 2018 om forvaltningsplan for Statsbyggs kulturhistoriske eiendommer – Songli forsøksgård beskriver de verneverdige bygningene nærmere.

Bygg og Installasjoner

Følgende bygninger finnes innenfor naturreservatet: Hjortdalshytta, Svarttjønnhytta med vakthytte og uthus, Åsetra og hytte i Husdal statsallmenning. Kart under kartvedlegg viser plasseringen av bygningene. I tillegg er det flere steder tufter/rester etter bygninger og anlegg, så som vaktbu på Austvassfjellet, dam ved Kjerringspranget, Grøndalsetra og Stokksætra. I Husdal statsallmenning er det tufter etter flere høyløer ved slåtteenger/slåttemyrer. Hjortdalshytta Oppført i 1920. Hytta er i laftet tømmer, den bakre uthusdelen i bindingsverk. Bygningen er en gjenoppføring av en tradisjonell høyløe. Både eksteriør og interiør er fredet. Svarttjønnhytta Jakthytte oppført av Christian Thams i 1930. Mange spesielle verdier i interiøret. Vakthytta og uthuset er også oppført i 1930. Åsetra Oppført i 1855, som en tradisjonell seterbygning i to etasjer, med senere funksjon og historie som jakthytte. Det har vært et uthus der. Hytta i Husdal statsallmenning Ligger ved Nordslættet. Er ei jakthytte bygd på 1920-tallet. har 4 køyer. Står i dag åpen for allmenn bruk, unntatt noen dager i storviltjakta.

Infrastruktur

Det er en traktorvei fra Songli til Hjortdalshytta. Det er ei bru over Grytdalselva ved Melandsøyan. Det er et nettverk av stier i området, mange av dem merket i løpet av de siste år, se kartvedlegg som viser hvilke stier som er tillatt merket i området.

Motorferdsel

Det er noe motorferdsel på barmark langs veien til Hjortdalshytta knyttet til drift og vedlikehold av veien og hytta, samt for uttransport av felt elg og hjort. For utransport av felt elg og hjort er det i tillegg til lett beltekjøretøy også tillatt å bruke traktor og ATV langs veien. Det har også vært gitt dispensasjoner til utfrakt av felt elg og hjort med ATV fra terrenget. Sitkagran fra feltet ved Grøndalsetra ble fraktet ut med traktor med henger på snøpakket kjørelei. For øvrig er det lite motorferdsel i naturreservatet.

Forvaltning

Grytdalen (VV00001423)

Innledning

Forvaltningsplanen er et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal samtidig sikre en forutsigbar og enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, skjøtsel, informasjon og eventuell tilrettelegging. En forvaltningsplan er ikke et juridisk bindende dokument, men gir retningslinjer for forvaltningen av området i henhold til verneforskriften. Verneforskriften bestemmer hva som er lov samt ikke tillatt i verneområdet, se vedlegg 1. Forvaltningen av verneområdet skal skje med et langsiktig perspektiv. Dette stiller krav til langsiktig tenkning både hos de daglige brukerne og hos forvaltningsmyndigheten.

Tiltaksplan

ID_TILTAK PRI Beskrivelse Kategori Bevaringsmål Dato innlagt Dato ferdig Internt opphav
ID_TILVV00001423_000000002 2 Registrering av slåttemark og slåttemyr i Melandsøyan Annet Ikke valgt 05.08.2019 Jan Erik Andersen
ID_TILVV00001423_000000001 11 Fjerning av fremmede treslag Annet Ikke valgt 05.08.2019 Jan Erik Andersen

Skjøtselsplan

Planbehov er ikke avklart

Besøksforvaltning

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Forvaltningsutfordringer

Den viktigste forvaltningsutfordringen i Grytdalen naturreservat er fjerning av fremmede treslag, som har/har hatt et betydelig omfang med 9 lokaliteter innenfor naturreservatet. Disse er nå i ferd med å bli tatt ut, men det er en betydelig oppgave å sjekke eventuell nyforyngelse av sitkagran og buskfuru i årene framover. To agnbøk og et epletre ved Svarttjønnhytta kan stå, idet de ikke anses å ha noe spredningspotensiale og idet de har kulturhistorisk verdi. Det er også aktuelt å drive skjøtsel i noen relativt tette og ensaldrete plantede granbestander, eks. i østskråningen av Skotthaugen. Dette for å få inn mer lys til bakken og for å øke sjiktningen i bestandene, ved å ta ut trær av middels lengde og la de minste og største stå tilbake. Eventuelle løvtrær må også få stå, men de er det få av i disse plantefeltene. Det er slåttemyr (EN) og slåtteeng (CR) i området, særlig ved Melandsøyan. Dette er utvalgte naturtyper som er listet som truet på den nye rødlista for naturtyper. Vi har ingen kunnskap om verdien av disse eller om anbefalt skjøtsel. Det er derfor behov for registrering av disse naturtyper, som grunnlag for å vurdere skjøtsel. Det ble drevet noe skjøtsel i form av fjerning av skog på Melandsøyan ca. 1990 og det var i forskriften for landskapsvernområdet i Grytdalen av 1978 bestemmelse om at gamle setervoller og slåtteland (sletter) skal holdes åpne. Det må på bakgrunn av ny kunnskap om slåttemyr og slåtteeng etter registrering tas stilling til eventuell skjøtsel.

Naturmangfoldloven

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges. Det er opp gjennom årene gjennomført ulike naturfaglige undersøkelser i Grytdalen naturreservat. Dette kunnskapsgrunnlaget er lagt til grunn i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor rammen av de restriksjoner som er satt i verneforskriften. Ut fra dagens kunnskap vil aktivitetene som kan foregå i henhold til verneforskriften sannsynligvis ikke ha noen særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene som ønskes ivaretatt gjennom vernet. Verneforskriften er til hinder for aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ innvirkning på verneverdiene. Det vurderes at forvaltningsplanen og oppfølging av denne med stor grad av sannsynlighet vil bevare artene og naturtypene i området, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand i denne saken, vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter, og retningslinjen om kunnskapsgrunnlaget i § 8 anses som oppfylt. Føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven § 9. Forvaltningsplanen gir nærmere retningslinjer for aktiviteter som er tillatt i naturreservatet innenfor rammen av verneforskriften og naturmangfoldloven. Vurdering av den enkelte aktivitet i forhold til samlet belastning i verneområdet, vil likevel være relevant ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra verneforskriften. I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet nærmere bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Dette vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter i området. Prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, får ikke særlig betydning, ettersom verneforskriften som forvaltningsplanen bygger på legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. De tiltakene som vil kunne gjennomføres vurderes ikke å ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Prinsippene i § 12 vurderes å være relevante. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder vurderes som aktuelt bl.a. i forbindelse med skjøtselstiltak. Prinsippet om beste lokalisering vurderes som relevant i forbindelse med bl.a. behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes. Forvaltningsplanen legger opp til skjøtselstiltak som er vurdert å være best mulig tilpasset naturkvalitetene en ønsker å ta være på. Gjennom den overvåking av naturtilstanden som planen legger opp til, vil en få et godt grunnlag for å evaluere gjennomførte skjøtselstiltak og ev. foreta korrigeringer både når det gjelder teknikker/metoder og lokalisering

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning §5b og § 7j Bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning er bare tillatt langs veien til Hjortdalshytta, som er eneste ordinære vei i området. Annen bruk av sykkel eller hest og kjerre er ikke tilrådelig. Ridning kan etter søknad tillates andre steder i naturreservatet, og rammer må vurderes i det enkelte tilfellet.
Hogst av ved til hytter § 7i Hogst av ved til hytter i naturreservatet kan tillates etter følgende retningslinjer: 1. Hogst kan skje i form av å holde et areal omkring hytta åpent og for å forebygge at trær kan falle over bygninger. 2. Fremmede treslag som hogges i området kan benyttes til ved til bygningene. 3. Om dette ikke gir tilstrekkelig ved, kan vedhogst skje i form av plukkhogst av bjørk og av gran med mindre dimensjoner (under ca. 25 cm brysthøydediameter). Tørre/døde trær og læger med større dimensjoner (over ca. 25 cm brysthøydediameter) skal normalt ikke tas til ved.
Merking, rydding og vedlikehold av stier, løyper og gamle ferdselsveier § 7g Merking, rydding og vedlikehold av stier avmerket på kartvedlegg i forvaltningsplanen kan tillates. Herunder gjelder også nødvendig klopplegging av våte /myrlendte stistrekninger, for å unngå terrengslitasje. Merking må skje etter norsk standard for dette.
Motorferdsel knyttet til skjøtsel av kulturminner § 7b og § 7d Bygningene i Grytdalen naturreservat er fredet etter kulturminneloven. Det kan være aktuelt med transport knyttet til restaurering og vedlikehold av bygningene. Hensiktsmessig transportmåte må vurderes i det enkelte tilfellet. Alternativer kan være ATV, snøscooter eller helikopter. Til Hjortdalshytta kan også bil eller traktor være aktuelt langs veien dit.
Teltleirer o.l. § 3d og § 7a Det hender at skoleklasser er på telttur i området, og telter da gjerne på Melandsøyan. Er det bare en skoleklasse på inntil 30 personer behøves ikke dispensasjon, For større grupper kreves dispensasjon, og det er påregnelig å få det til dette formålet innenfor visse retningslinjer.
Uttransport av felt elg og hjort § 7f For uttransport av felt elg og hjort som er felt i rimelig nærhet til veien til Hjortdalshytta, kan ATV (uten belter) tillates brukt om skånsom uttransport kan skje.
Vedlikehold av veien til Hjortdalshytta § 4e og §7d Veien til Hjortdalshytta kan vedlikeholdes slik at dagens standard opprettholdes. Dette inkluderer nødvendig grøfting, vedlikehold/utskifting av stikkrenner/rør og nødvendig topplag. Gravemaskin kan tillates brukt til vedlikeholdsarbeider, likeså inn/utfrakt av masser med traktor med henger.
Uttak av trevirke til friluftsliv § 4g Forskriftens § 4 sier at skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet er tillatt. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. Eksempler på tillatt bruk kan være: - Å ta tørrkvister og småvirke fra bakken og på trær til bål. - Å ta pølsepinner og pinne/bjørkerai til å henge kaffekjel på. - Å ta bar til å sitte på. Å felle større trær, ferske eller tørre, til eks. bål eller annet er ikke tillatt.

Tilgrensende verneområder

Det nærmeste verneområdet til Grytdalen naturreservat er Rabbolen naturreservat, ca. 4 km lenger øst.

Kunnskapsgrunnlag

Grytdalen (VV00001423)

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Angell-Petersen, I 1994 Inventering av verneverdig barskog i Sør-Trøndelag Økoforsk rapport 1988:8
Direktoratet for naturforvaltning 2003 Historien om Songli Direktoratet for naturforvaltning
Statsbygg 2018 Forvaltningsplan for Statsbyggs kulturhistoriske eiendommer. Songli forsøksgård Statsbygg
Miljødirektoratet 2019 Informasjon om naturtyper i Grytdalen naturreservat Miljødirektoratet
Artsdatabanken 2019 Informasjon om arter i Grytdalen naturreservat i Artskart Artsdatabanken
Folden, Ø. & Oldervik, F. G. 2011 Registrering av fremmede treslag i Grytdalen naturreservat Bioreg AS

Vedlegg

Grytdalen (VV00001423)

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
22.10.2019 Slåtteenger og slåttemyrer i Husdal statsallmenning
28.10.2019 Kart over stier i Grytdalen naturreservat som kan merkes og vedlikeholdes
28.10.2019 Kart over lokalitter med fremmede treslag og plantefelter med norsk gran
28.10.2019 Kart over lokaliteter med lerk
22.02.2019 Kart over bygninger i Grytdalen naturreservat
22.02.2019 Forskrift om Grytdalen landskapsvernområde pr. 1978
22.02.2019 Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat pr. 2018
22.02.2019 Besøksstrategi
18.03.2019 Bilde: Hjortdalshytta
18.03.2019 Bilde: Bru ved Melandsøyan
18.03.2019 Bilde: Melandsøyan
18.03.2019 Bilde: Svarttjønnhytta
18.03.2019 Bilde: Grytdalen sett fra Bjørndalshytta
18.03.2019 Bilde: Sitkagranfelt ved Grøndalssetra