Innledning

Vegsetlia (VV00003468)

Om forvaltningsplanen

Vegsetlia naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 14. desember 2018. Forvaltningsplanprosessen startet med et oppstartsmøte i Snåsa kommunehus 14. oktober 2019. Forvaltningsplanen er utarbeidet av statsforvalteren i Trøndelag. 

Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av rike skoger i låglandet, sørboreal sone, med edellauvskog, blandingsskoger av gran, gammel skog under naturlig dynamikk. Videre er formålet å verne et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for sårbare arter knyttet til disse naturtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis.

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir ramme for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser.

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.

Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.

De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

statsforvalteren i Trøndelag er forvaltningsmyndighet i Vegsetlia naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til statsforvalteren. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører.

Tilleggsopplysninger

Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis. 

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

Vegsetlia naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ('strict nature reserve'). Denne kategorien innebærer et vern for å ivareta biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske egenskaper, hvor menneskelig bruk og påvirkning på området er begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene (Dudley 2008).

Tilleggsopplysninger

Vegsetlia naturreservat ligger nordvest for Snåsavatnet, rett ovenfor E6. Naturreservatet er ei bratt, sørvendt li som strekker seg fra Vegset i øst og opp mot Rennsjøen i vest. Området strekker seg fra ca. 100 til 300 m.o.h. Naturreservatet består av rike skogtyper. Skogen er relativt gammel, og uten spor av nyere menneskelige inngrep (kun spor etter gammel plukkhogst noen steder).

Natur

Beskrivelse

Dette er overveiende ei svært bratt li vest for Snåsavatnet, og området er en mosaikk med flere rike naturtyper som kalkskog, rik blandingsskog i lavlandet, sørboreal blandingsskog og sørvendte berg og rasmarker. Det er noe edellauvskog i området. Dette er skog og naturtyper som er høyt prioritert i skogvernet i Trøndelag.

Naturtyper beskrivelse

Vegsetlia naturreservat utgjør en bratt sørvendt li, og har et preg av rik vegetasjon med et bredt spekter av rike skogtyper. Skogen i Vegsetlia er variert, med både rik skog og større partier med gammelskog. Det er alt fra relativt tett granskog, mer lysåpen furuskog, og lysåpen og godt sjiktet blandingsskog eller almeskog. Naturreservatet har kalkfuruskog i de tørre og mest soleksponerte områdene av skrenten, mens det på friskere mark i søkk eller mer skyggefulle partier er en hyppigere forekomst av lågurtgranskog og blandingskog. I rike søkk med sigevannspåvirkning finnes det forekomster av høgstaudegranskog. Under fjellveggen, i et rasmarkområde, vokser et parti med alm og hassel. Det finnes godt utviklet gammelskog flere steder, men det er likevel en relativ lav dødvedkontinuitet i naturreservatet. (Høitomt & Høitomt 2017)

Det er to kjerneområder i naturreservatet (se vedlagt kart): 
- Vegsetlia sør: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog (verdi B - viktig). Skogvegetasjonen i dette kjerneområdet kan ifølge NiN-systemet (Natur i Norge, som er et kartleggingsystem) klassifiseres som en blanding av kalklågurtskog, bærlyng-kalklågurtskog, lågurtskog og bærlyng-lågurtskog med innslag av høgstaudeskog. Store deler av kalkfuruskogen faller inn under den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog, som er sårbar (VU) på rødlista for naturtyper (Framstad & Bendiksen 2018). Rasmark og bergskrentene vil ifølge NiN klassifiseres som tørkeutsatte sterkt intermediære til litt kalkrike berg, bergvegger og knauser, samt intermediær og svakt kalkrik ur. 
- Vegsetlia nord: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog (verdi B - viktig). NiN-klassifiseringen i dette området gir lågurtskog, svak lågurtskog, blåbærskog og bærlyngskog med innslag av høgstaudeskog i fuktige søkk og drag med sigevannspåvirkning. Nordvest i området er det mindre myrdrag med intermediær myrkantvegetasjon, samt innslag av svakt intermediær myr- og sumpskogsmark. (Høitomt & Høitomt 2017)
Begge disse kjerneområdene består av viktige skogtyper ifølge NINAs evaluering av norsk skogvern (Framstad m.fl. 2017).

Arter beskrivelse

Vegsetlia har et rikt artsmangfold. Tresjiktet består i hovedsak av gran og furu med noe innslag av hassel, gråor, alm, bjørk, osp, rogn og selje. Feltsjiktet er stedvis svært rikt, og taggbregne, liljekonvall, rødflangre, trollbær, dvergmispel og blåveis er kalkelskende arter som har større forekomster i området. I den grandominerte høgstaudeskogen finnes arter som skogstorknebb, skogsalat, mjødurt, ormetelg og enghumleblom i feltsjiktet, mens bunnsjiktet har en høy dekningsgrad av spriketorvmose, kystkransmose og storkransmose. De bratte områdene har bergvegger og skrenter der det kalkrike fjellet har vekster som grønnburkne, bergfrue, flatfellemose, stivlommemose, kalkraggmose, putevriemose, rødmesigmose og putehårstjerne. (Høitomt & Høitomt 2017). Ifølge Artsdatabankens artskart er også moseartene seterflette og matteflette funnet i naturreservatet. Det er også rik forekomst av lavarter i området, blant annet langnål og flere rødlistede arter. Soppartene vednavlesopp, blygkjuke og gul trompetsopp er også observert. 

Rødlistearter beskrivelse

Rødlistens kategorier (de aktuelle i verneområdet) er: VU (sårbar) og NT (nær truet). Kategoriene er inndelt etter artenes risiko for å dø ut (Henriksen & Hilmo 2015). 

Det er funnet flere rødlistede arter i naturreservatet. Av karplanter finnes treslaget alm, som er i kategorien VU. Den vokser i edelløvskog og andre beslektede skogtyper. Det er også registret flere rødlistede lavarter tilknyttet gammelgranskog. Dette gjelder blant annet gubbeskjegg, huldrelav, sukkernål, kystdoggnål, blanknål, rustdoggnål, alle i kategorien NT. Gubbeskjegg er funnet på kvister av gammel gran. Huldrelav er observert i rothalser på gammel gran. Sukkernål er påvist flere steder på gammel gran eller død ved av gran, mens både sukkernål og kystdoggnål er funnet på gamle bjørkestubber. Blanknål er påvist på naken gammel furugadd. Rustdoggnål er funnet på død ved under overhengende berg. Det er også funnet to rødlistede sopparter, svartsonekjuke og furuplett, som er nær truet (NT). (Høitomt & Høitomt 2017). Se vedlegg for liste over rødlistearter. 

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i Vegsetlia består i hovedsak av grønnsteiner og amfibolitter med et varierende kalkinnhold, som oftest dekt av tynne/middels tykke lag av humus og morenemateriale (Høitomt & Høitomt 2017). 

Klimaendring

Store deler av området ligger i ei sørvendt li som er nokså soleksponert. Dette gir grunnlag for varmekjær vegetasjon. Endring i temperatur og nedbør kan endre artssammensetningen som finnes i dag. Økt temperatur kan resultere i at området blir liggende i en endret klimasone. Perioder med mye nedbør kan gi erosjonsskader i bratte lier og langs vassdrag. Økt omfang av ekstremvær som stormer/orkaner kan gi økt vindfelling. Vindfelling som økologisk faktor og skogfornyer får økt betydning, med virkning på skogstruktur, arter av trær og alder på skogen. Større variasjon og uforutsigbarhet i værforhold skaper økt stress i dyre- og plantesamfunn, og små bestander er spesielt sårbare. Endringer kan forverre tilstanden til truende naturtyper og arter, og det kan true verneverdiene. 

Annen negativ påvirkning

Fremmede arter
Ingen observasjon av fremmede arter. 

Hogst
Har tidligere vært plukkhogst i området, men det har ikke vært hogst i nyere tid. Skogen bør få gjennomgå en naturlig utvikling uten hogst.

Bruk og historikk

Eierstruktur

Naturreservatet berører gnr./bnr. 7/5, 7/22 og 7/30 i Snåsa kommune. Dette utgjør kun en grunneier. Området er et LNF-område i kommuneplanen. 

Verneprosess

Vegsetlia er tilbudt av grunneier gjennom ordningen med frivillig vern. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området, kvalifiserte området seg til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. 

Reindrift

Vegsetlia ligger i Østre Namdal reinbeitedistrikt (Tjåehkere sijte), og inngår i distriktets hovedområde for vinterbeite. Området kan brukes som reinbeite gjennom hele året, men brukes i hovedsak som vinterbeite. Det brukes motorisert kjøretøy i distriktet i forbindelse med reindrift.

Formålet med opprettelsen av Vegsetlia naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Vernet skal ikke være til hinder for rasjonell reindrift, og området skal forvaltes slik at reindrift skal kunne foregå som tidligere. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner, og alle tiltak som kan skade samiske kulturminner må forelegges Sametinget. Reindrift i naturreservatet reguleres hovedsakelig av reindriftsloven.

Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan, jf. § 62 i reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, samt ha bruksregler for motorisert ferdsel på barmark. Etter reindriftslovens § 23 skal motorisert ferdsel på barmark begrenses mest mulig og så langt som mulig foregå etter faste traseer. For motorisert ferdsel på barmark kan distriktsplan/bruksregler, som beskriver motorisert ferdsel tilstrekkelig, legges til grunn for tillatelse etter verneforskriften.

Friluftsliv

Området er lite brukt til friluftsliv. Hovedgrunnene til dette er at terrenget i naturreservatet er stort sett svært bratt. Samtidig er det få mennesker som har dette området som sitt nærområde. Gamvollstien utgjør en kort strekning med sti, som går opp til en gammel setervoll, kalt "Framseteren". Det er et område med steiner som er fundament etter gamle bygninger. Det står også en separator (innretning som ble brukt i seterdrift fra gammelt av) der. 

Jakt og Fiske

Verneforskriften legger ikke begrensninger på jakt etter viltloven. Området blir brukt til både storvilt- og småviltjakt. 

Motorferdsel

Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i verneområdet. Dette gjelder også start og landing med luftfartøy.
Det er forbudt å sykle utenom eksisterende veger og stier.
For unntaksbestemmelser, se "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer".

Forvaltning

Innledning

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.

Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her kan det gis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene, vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8 som er sammenfallende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å ivareta verneverdiene i Vegsetlia og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Vegsetlia naturreservat skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet. "Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av rike skoger i låglandet, sørboreal sone, med edellauvskog, blandingsskoger av gran, gammel skog under naturlig dynamikk. Videre er formålet å verne et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for sårbare arter knyttet til disse naturtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget." (verneforskriften § 1). 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.

De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).

Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsene adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneieres samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det.

Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsels på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneiere eller rettighetshaveren.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde:
- Tiltakshavers /søkers navn og adresse.
- Kart med inntegnet plassering av tiltaket.
- Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse).
- Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet.
- Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent).

Vilkår for dispensasjoner:
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet.

Vedtak:
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. SNO (lokalt) skal ha kopi av dispensasjoner til motorferdsel, og Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg