Innledning

Kongsliin (VV00003462)

Om forvaltningsplanen

Kongsliin naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 14. desember 2018. Forvaltningsplanprosessen startet med et oppstartsmøte i Klæbu Rådhus den 24. oktober 2019. Forvaltningsplanen et utarbeidet av statsforvalteren i Trøndelag. 

Formålet med naturreservatet er å verne et område som representerer en bestemt type natur i form av ei li med varmekjær gammel grandominert skog med forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog med en variert og rik karplanteflora. Det er også en del av formålet å verne rike myrer i et skoglandskap. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. 

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir ramme for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser.  

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. 

Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. 

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. 

De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

statsforvalteren i Trøndelag er forvaltningsmyndighet i Kongsliin naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til statsforvalteren. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører. 

Tilleggsopplysninger

Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis. 

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. 

Kongsliin naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ('strict nature reserve'). Denne kategorien innebærer et vern for å ivareta biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske egenskaper, hvor menneskelig bruk og påvirkning på området er begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene (Dudley 2008).

Tilleggsopplysninger

Kongsliin naturreservat ligger i Trondheim kommune, og utgjør ei bratt, skogkledd li nord for vestenden av Selbusjøen. Området strekker seg fra 150 til 425 m.o.h. Naturreservatet vedrører èn skogeiendom, gnr./bnr. 530/2. Kongsliin naturreservat grenser til Langåskjølen naturreservat i nordøst. 

Tekniske inngrep:
Det er ingen tekniske inngrep i naturreservatet, men området grenser til Selbusjøen i sør, som er en regulert innsjø. Vernegrensa følger høyeste reguleringsgrense. Det er enkle driftsveier som tidligere ble brukt til skogbruk (traktorvei) i naturreservatet, men de benyttes kun som sti i dag.  

Natur

Beskrivelse

Området strekker seg fra bratte skoglier mot Selbusjøen i sør over Raudkjølen inn i østre del av Grønkjølen og har kobling til Langåskjølen naturreservat i nord. Blåbærgranskog dominerer, mens rik lågurtskog og høgstaudeskog finnes i partier i sørboreal vegetasjonssone.  En rekke varmekjære planter finnes, og i øvre deler er det flere rikmyrer.

Naturtyper beskrivelse

Skogen i verneområdet er i hovedsak gammel naturskog av gran. I sørvest er det en lomme med ungskog i hogstklasse 2-3 med noen enkle driftsveier. Furu forekommer i større områder både på høyereliggende koller i øvre del av naturreservatet, på tørkeutsatte partier og ned mot Selbusjøen. Boreale løvtrær som bjørk, gråor, osp, selje og rogn inngår også i området. Det finnes også noe død ved av både gran og furu. 

Naturreservatet domineres av fattige skogtyper, hovedsakelig av blåbærskog og svak lågurtskog, men også noe bærlyngskog. I søndre og vestre del er lågurtskog mer dominerende, og lågurtgrankalkskog finnes i mindre områder. Høgstaudeskog forekommer i mindre flekkvise partier i fuktige drag. Myr dominerer i øvre del av området og utgjør omtrent 1/4 av naturreservatet. Her er det flere rike myrtyper. (Vatne 2018) 

Det er tre rødlistede naturtyper som er kategorisert ut i fra Norsk rødliste for naturtyper som finnes innenfor området (Artsdatabanken 2018): 
- Kalkgranskog (VU - sårbar)
- Høgstaudegranskog (NT - nær truet) 
- Rik åpen sørlig jordvannsmyr (EN - sterkt truet) 

Innenfor Kongsliin naturreservat er det avgrenset seks kjerneområder (se vedlagt kart). De har fått verdisetting etter områdets verdi: A (svært viktig), B (viktig) og C (lokalt viktig). To områder består av gammel granskog, Merkesbekken med B-verdi og Høybuslåtten med C-verdi. Kvernkåsa er en rik sumpskog, som har verdi B. De tre resterende områdene, Skurrubekken, Skurrubekken øst og Skurrubekken øvre, er alle dekt av rike granskoger som er satt til verdi B. Naturreservatet som helhet er vurdert til å ha regional verdi (**). (Vatne 2018) 

Det er kartlagt to rikmyrer i Kongsliin (se vedlagt kart). Den nordligste av dem er et større upåvirket myrområde som også dekker noe areal utenfor naturreservatet. Dette området har en viktig verdi (B-verdi), og har forekomst av middelsrik fastmattemyr. Lenger sør i naturreservatet er et svært viktig myrområde (A-verdi). Dette har innslag av middelsrik fastmattemyr med overgang til ekstremrik fastmattemyr. Det er også innslag av en del intermediær myr og noe fattigmyr, samt litt mjukmattemyr inntil myrtjernene i området. I nedre del av myrområdet er det en høy andel rik myrkantmark og noen mindre deler med åpen fattigmyr. 

Arter beskrivelse

Kongsliin har et rikt artsmangfold. Området har en spesielt rik og variert lavflora og et høyt artsmangfold knytta til rik vegetasjon i skog, myr og berg. Lavfloraen i naturreservatet er preget av flere rødlistede lavarter som vokser i gammel granskog. Det er også forekomst av flere arter av vedboende sopp. 

Rødlistearter som meldråpelalv (VU), rustdoggnål (NT), rosa tusselav (VU), hvithodenål (NT) og sukkernål (NT) er nokså sjeldne i området, mens granbendellav (VU) har en hyppigere forekomst i flere av kjerneområdene i naturreservatet. Både gammelgranlav og gubbeskjegg (NT) finnes lokalt i større mengder. Flere funn av svartsonekjuke (NT) er også registrert innenfor et par kjerneområder, samt andre funn av signalarter som rynkeskinn (NT), vedalgekølle (NT), duftskinn, granrustkjuke og tjæretjuke. Blanknål (NT) er også funnet i området. Se vedlegg for rødlistearter. (Vatne 2018)

Det finnes en rekke varmekjære planter i området, med en del kravfulle, delt regionalt sjeldne karplanter. Det finnes blant annet smalfrøstjerne (NT) og brunskjene (VU). Andre arter som skogstarr, lappmarihånd og engmarihand forekommer også. 

Kongsliin har også større myrområder, og dette gjør at naturreservatet er tilholdssted for flere fuglearter, spesielt våtmarksfugler. Det er blant annet registrert vipe i området, som er satt til sterkt truet (EN) på den norske rødlista (Artskart 2019, Henriksen & Hilmo 2015). 

Rødlistearter beskrivelse

Rødlistens kategorier (de aktuelle i verneområdet) er: EN (sterkt truet), VU (sårbar) og NT (nær truet). Kategoriene er inndelt etter artenes risiko for å dø ut (Henriksen & Hilmo 2015). Se kapittelet om "Arter beskrivelse" og vedlegg for å se mer informasjon om artene.

Geologi beskrivelse

Berggrunnen varierer mye, men det er stort sett baseholdige bergarter som kalkholdig sandstein, grønnstein og mørk skifer. Det er også en brei stripe granittisk gneis i midtre del av naturreservatet. Øvre del av området er stort sett dekket av tynn morene, noen randmorener og myr, mens nedre del er preget av mye forvitringsmateriale og noen forekomster av åpne berg og sva. (Vatne, S. 2018)

Klimaendring

Store deler av området ligger i ei sørvendt li som er nokså soleksponert. Dette gir grunnlag for varmekjær vegetasjon. Endring i temperatur og nedbør kan endre artssammensetningen som finnes i dag. Perioder med mye nedbør kan gi erosjonsskader i bratte lier og langs vassdrag. Økt omfang av ekstremvær som stormer/orkaner kan gi økt vindfelling. Vindfelling som økologisk faktor og skogfornyer får økt betydning, med virkning på skogstruktur, arter av trær og alder på skogen. 

Et varmere klima kan føre til en raskere gjengroing av myra, og dermed en endring i vegetasjonen. Klimaendringer kan påvirke myrer på flere måter. Økende nedbør kan føre til høyere markfuktighet og gir økt mulighet for myrdannelse og videreutvikling. Det kan også føre til raskere torvvekst og forsuring, slik at utviklingen av rikmyr til intermediær og fattig myr også går raskere. Høyere temperaturer vil kunne påvirke myrene negativt ved økt nedbrytning av torv. Samtidig kan økende sommertemperatur sammen med mindre snødekke gi økt avrenning og fordamping som overstiger økningen i nedbør og resultere i tørrere forhold enn i dag. (Øien m.fl. 2015)

Annen negativ påvirkning

Fremmede arter:
Det er ikke funnet noen fremmede arter i Kongsliin. 

Fysiske inngrep:
Kongsliin har noe spor etter eldre hogstpåvirkning i form av plukkhogst. Naturverdiene, og da spesielt kjerneområdene, er sårbare for hogst av gamle trær og spesielt flathogst. Disse ivaretas derfor best uten inngrep. Hogst er ikke tillatt i naturreservatet. 
Det er viktig at naturverdiene holdes intakt. Grøfting og andre fysiske inngrep i myrområdene skal unngås, slik at ikke myrområdene skades. 

Ferdsel:
Ferdsel kan påvirke naturverdiene, både ved slitasje på vegetasjon og forstyrrelse av fugle- og dyrelivet. Kanalisering av ferdsel gjennom tilrettelegging og informasjon til eksisterende stier og løyper gjør at presset på naturverdiene utenom stiene og løypene i naturreservatet blir mindre. Sti- og løypenettet ansees per i dag tilstrekkelig i naturreservatet og det foreslås å ikke opprette nye siter eller løyper idet dette kan bidra til å øke både slitasje og forstyrrelse. 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Naturreservatet berører gnr./bnr. 530/2 i Trondheim kommune. Området er et LNFR-område i kommuneplanens arealdel. 

Verneprosess

Kongsliin er tilbudt av grunneier gjennom ordningen med frivillig vern. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området, kvalifiserte området seg til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven.

Brukshistorie

Det går en gammel postvei tvers gjennom naturreservatet i det bratte området ned mot Selbusjøen (se kartvedlegg). Den ble brukt som handelsvei og postvei tidligere, men brukes som sti i dag. Tidligere har deler av naturreservatet blitt utsatt for hogst. 

Landbruk

Nordmarka beitelag har beitebruk i området. Det gjelder både storfe og sau. De drifter et gjerde som går langs vernegrensa som følger Merkesbekken og kommunegrensa fra Selbusjøen og nordover. Gjerdet sto oppført ved vernetidspunktet, og kan derfor vedlikeholdes i henhold til standard ved vernetidspunktet. Oppsetting av nytt gjerde i naturreservatet må omsøkes til forvaltningsmyndigheten. 

Reindrift

Det er ikke reindrift i området. 

Friluftsliv

Området naturreservatet ligger i har en betydelig friluftsbruk, både på barmark og om vinteren. Øvre del av naturreservatet ligger i friluftslivsområdet Nordmarka øst, mens den nedre delen ligger i friluftslivsområdet Sjølia. Det går turstier gjennom naturreservatet, og det er en gammel postvei som går ned lia mot Selbusjøen som brukes som turvei i dag. Det er skiløyper som kjøres opp med løypemaskin i området om vinteren. Deler av skiløypenettet i området inngår som del av Trondheim kommunes hovedløypenett. Per 2020 er det Klæbu IL, som etter avtale med Trondheim kommune, drifter og vedlikeholder løypene. Det foregår også orientering i verneområdet. Målsettingen er at stier og løyper skal ha god standard, men de må være slik at stor markslitasje unngås. Se kartvedlegg for sti- og løypenett.    

Friluftsinteresserte besøker Kongsliin, mye på grunn av Gjenvollhytta som ligger vest for verneområdet. Det er Klæbu IL som drifter hytta, samt stier, skiløyper og aktiviteter som blant annet går gjennom Kongsliin. Gjenvollhytta har arrangert skiløpet "Nordmarka rundt" i over 30 år. Det er et turløp for både mosjonister og skiløpere. Traseen går i hovedsak i Kongsliin (se vedlagt kart), og kjøring av denne runden gjøres kun i januar siden det er tradisjon at arrangementet går den tredje helga i januar. 

Jakt og Fiske

Verneforskriften legger ingen begrensninger på jakt etter viltloven. Det utføres jakt i området, blant annet på elg, rådyr og småvilt. 

Motorferdsel

Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i verneområdet. Dette gjelder også start og landing med luftfartøy. 
Det er forbudt å sykle utenom eksisterende veger og stier. 
For unntaksbestemmelser, se "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer".

Forvaltning

Innledning

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader. 

Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her kan det gis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene, vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8 som er sammenfallende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å ivareta verneverdiene for Kongsliin og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Kongsliin naturreservat skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet. "Formålet med naturreservatet er å verne et område som representerer en bestemt type natur i form av ei li med varmekjær gammel grandominert skog med forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog med en variert og rik karplanteflora. Det er også en del av formålet å verne rike myrer i et skoglandskap. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem." (verneforskriften § 1). 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.

De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).

Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsene adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneieres samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det.

Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsels på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneiere eller rettighetshaveren.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilgrensende verneområder

Kongsliin naturreservat grenser til Langåskjølen naturreservat i nordøst, som har et areal på 1971 dekar. Disse to naturreservatene har flere felles brukerinteresser som krysser grensene, blant annet stier og skiløyper. Det er felles retningslinjer for forvaltningspraksis om drift av stier og skiløyper for begge naturreservatene, og det er derfor tilsvarende informasjon i forvaltningsplanen for Langåskjølen naturreservat.

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde:
- Tiltakshavers /søkers navn og adresse.
- Kart med inntegnet plassering av tiltaket.
- Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse).
- Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet.
- Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent).

Vilkår for dispensasjoner:
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet.

Vedtak:
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg