Innledning

Erikskulen (VV00003268)

Om forvaltningsplanen

Erikskulen naturreservat ble opprettet 16. desember 2016. Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet samtidig med vernevedtaket, og forvaltningsplanprosessen startet med et oppstartsmøte på Namdalseid 16.06.2017. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Trøndelag.

Formålet med vernet av Erikskulen er å bevare et variert område med naturskog med særlig betydning for biologisk mangfold. Herunder en truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog, med arter knyttet til denne naturtypen, samt rik edellauvskog med sitt artsmangfold. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal fungere som et praktisk hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere gode forvaltningsordninger for å ivareta både verneverdier og brukerinteresser. 

Planen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet i Erikskulen naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes Fylkesmannen. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører. 

Områdefakta

IUCN

Verdens naturvernunion (IUCN) deler verneområder inn i ulike kategorier ut ifra hva som er forvaltningsmålet for området. Erikskulen naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ("strict nature reserve"), som defineres kort som følger: "Strengt vernet på grunn av biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske forhold, hvor besøk, bruk og påvirkning fra mennesker er kontrollert og begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene." (Dudley 2008)

Tilleggsopplysninger

Erikskulen naturreservat ligger i Namdalseid kommune, øst for Gårdsetervatnet. Naturreservatet berører gnr./bnr. 182/1. 

Det går to kraftlinjer parallelt i en kraftlinjegate gjennom deler av området. Det finnes også spor etter noe kjøring, vesentlig tilknyttet kraftlinjegata. Videre ligger det et par hytter langs grensa til området ved Gårdsetervatnet.

Natur

Beskrivelse

Erikskulen er et område med boreal regnskog og noe edellauvskog, av typen rik edellauvskog, av rasmark-almetypen. Selv om området er lite, er det relativt stor variasjon i området. Det opptrer både rik edellauvskog, rik boreal lauvskog i rasmark og rik barskog som lågurtgranskog. Deler av området har ganske rik og variert karplanteflora og lavflora, med svært urterike vegetasjonssamfunn i edellauvskogen. Gårdseterelva renner de siste ca. 500 meter nedsenket i løsmassavsetninger og meandrerer til slutt gjennom en liten elveslette, med flommarkpreget vegetasjon. Det er rike lobarion-samfunn flere steder i området.
Skogen i kjerneområdene er i aldersfase med dominerende aldersklasse på 80-120 år, mens øvre alder ligger på inntil 170 år. Det er furu på inntil 200-250 (300) år, med enkelte grove furugadd. I ytterkantene er det partier med ungskog. Det meste av bjørk og gråor er middelaldret, mens alma i området ikke er spesielt gammel. Noe osp har høy alder.

Naturtyper beskrivelse

Området i Erikskulen strekker seg fra sørboreal til mellomboreal sone, og inneholder både den rødlista naturtypen boreal regnskog (kystgranskog, EN), og noe rik edelløvskog (som rasmark-almeskog). Dette er prioriterte naturtyper i skogvernet (Framstad m.fl. 2017). Skog i sørboreal sone (lavlandsskog) utgjør en lavere andel av vernet skog i Trøndelag, og er også prioritert (Framstad m.fl. 2017). Utover boreal regnskog og rik edelløvskog finnes også rik boreal løvskog i rasmark, rik barskog, noe starrmyr og -sump ved Gårdsetervatnet, samt bjørkedominert flomskog (Klepsland 2016). Dette gir Erikskulen stor variasjon i vegetasjon og et rikt artsmangfold, tross lite areal. Innenfor Erikskulen naturreservat er det registrert tre kjerneområder bestående av rik edelløvskog, gammel barskog og boreal regnskog av gran. Kart over kjerneområdene ligger vedlagt. Alle kjerneområdene har status «viktig» (B), og naturreservatet er vurdert til å være lokalt verneverdig (*; Klepsland 2016).

Arter beskrivelse

Karplantefloraen er i deler av området ganske rik og variert, med forekomster av varmekjære og basekrevende arter (Klepsland 2016, Holien 2003). Lavfloraen er også velutviklet, og det er påvist rike lungeneversamfunn (Lobarion) flere steder i området på alm, samt noe på osp og rogn (Klepsland 2016). Flere arter har tilknytning til boreal regnskog, blant annet rødlistearten skorpefiltlav (NT). Totalt er det registrert funn av sju rødlistearter i naturreservatet (se vedlegg), hvor fire av disse er vurdert som "sårbare" (VU), deriblant alm, trønderflekklav og meldråpelav.

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i Erikskulen består hovedsakelig av granittisk til migmatittisk gneis med noe glimmerskifer og eventuelt litt marmor. Havavsetninger på slakt terreng nederst mot Gårdsetervatnet, og noe fluvialt materiale langs bekken nord for fv. 766 (Klepsland 2016).

Bruk og historikk

Verneprosess

Erikskulen er tilbudt av grunneier gjennom ordningen med frivillig vern av skog. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området, kvalifiserte området til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven.

Reindrift

Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt, og den øvre delen av naturreservatet er del av et vinterbeite. Det er ingen flyttleier i området. 

Formålet med opprettelsen av Erikskulen naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Vernet skal ikke være til hinder for rasjonell reindrift, og området skal forvaltes slik at reindrift skal kunne foregå som tidligere. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner, og alle tiltak som kan skade samiske kulturminner må forelegges Sametinget. Reindrift i naturreservatet reguleres hovedsakelig av reindriftsloven. 

Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan, jf. § 62 i reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, samt ha bruksregler for motorisert ferdsel på barmark. Etter reindriftslovens § 23 skal motorisert ferdsel på barmark begrenses mest mulig og så langt som mulig foregår etter faste traseer. For motorisert ferdsel på barmark kan distriktsplan / bruksregler, som beskriver motorisert ferdsel tilstrekkelig, legges til grunn for tillatelse etter verneforskriften.

Forvaltning

Innledning

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.

Siden naturverdiene ikke er utsatt for noen umiddelbare trusler, er det ikke på nåværende tidspunkt vurdert å være nødvendig med noen konkrete forvaltningstiltak. Det er imidlertid viktig å informere folk som bruker området om naturreservatet og naturverdiene som finnes her. Området er merket med skilt ved naturlige innganger til naturreservatet. Det kan også settes opp en informasjonsplakat om naturreservatet, antakelig vil dette være mest hensiktsmessig ved P-lomme ved veien eller ved båtplass. Eventuell utplassering av informasjonsplakat skal avklares med grunneier. Det bør jevnlig foretas befaringer i området for å påse at naturen er av god tilstand og ikke utsettes for nye trusler. Dersom svartelista arter oppdages i området skal det iverksettes tiltak for å bekjempe disse. Ved befaring av området kan naturtilstanden dokumenteres med bilder, samt tekst dersom det er noe spesielt å bemerke.

SNO har ansvar for oppsyn i Erikskulen naturreservat. De fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Naturmangfoldloven

Dette delkapitlet beskriver hvordan naturmangfoldloven har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene i dette arbeidet har vært naturmangfoldloven §§ 8–12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.

Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 står sentralt i utformingen av forvaltningsplanen. Under denne paragrafen står det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap samt erfaringsbasert kunnskap. Basert på de naturfaglige registreringene som har blitt gjort i området har Fylkesmannen i Trøndelag vurdert at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Erikskulen naturreservat er godt . Føre-var-prinsippet i § 9 har derfor blitt tillagt lite vekt under utformingen av forvaltningsplanen. 

Gjennom jevnlige befaringer i området, som foreslått i innledningen til dette kapitlet, vil en se til at naturtilstanden er god og at området ikke utsettes for nye trusler. Slik vil en kunne vurdere den samlede belastningen på økosystemet, jf. § 10, og revurdere forvaltningstiltak og dispensasjonspraksis i forvaltningsplanen.

Prinsippene i §§ 11 og 12 har blitt lagt til grunn i utformingen av "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer". Disse prinsippene går ut på at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse (§ 11), og at en skal bruke de teknikker og driftsmetoder som gir minst belastning på naturmangfoldet (§ 12). Retningslinjene i forvaltningsplanen pålegger ikke brukerinteressene direkte ekstra kostnader, men det står blant annet spesifisert at en vil kunne få krav om utbedring, dersom en gjør skade på naturmangfoldet gjennom en annen driftsform enn det som står spesifisert i forvaltningsplanen. Det vil også kunne bli et krav, ved en eventuell dispensasjon fra verneforskriften, om at en bestemt teknikk eller driftsmetode skal benyttes for å gjøre minst mulig skade på naturen. 

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges også til grunn som retningslinjer i behandlingen av eventuelle dispensasjonssøknader.

Verneforskrift URL

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen (se ovenfor). Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde:

•	Tiltakshavers /søkers navn og adresse
•	Kart med inntegnet plassering av tiltaket
•	Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse)
•	Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet 
•	Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent)

Lovverk:
Verneforskriften for Erikskulen naturreservat er gjeldende lovverk for verneområdet. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår, og det kan være aktuelt med flerårige dispensasjoner. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra, eller avslå, nye dispensasjonssøknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8, som er likelydende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Vilkår for dispensasjoner:
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet.

Vedtak:
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Politiet skal ha kopi av motorferdseløyver og Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg