Innledning

Saltstraumen (VV00003081)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplaner skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområder ved å gi retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Forvaltningsplaner skal fungere som en presisering og utdyping av verneforskriften, og gi retningslinjer for forvaltningens dispensasjonspraksis. Forvaltningsplaner skal definere forvaltningens mål for verneområdet og beskrive aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging og besøksforvaltning. Det er forvaltningsmyndigheten som har ansvar for utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Verneforskriften med tilhørende vernekart angir rammene for forvaltningsplanen. Utarbeidelsen av forvaltningsplaner skal så langt det passer følge Miljødirektoratets rundskriv M-481/2016 - retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid. Utkast til forvaltningsplan skal sendes på høring til grunneiere og andre berørte interesser, der alle har mulighet til å komme med innspill til planen. Forvaltningsplaner for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner for mindre verneområder, slik som Saltstraumen marine verneområde, godkjennes av Statsforvalteren.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten skal forvalte verneområder i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for verneområdeforvaltning ved å:


Behandle søknader om dispensasjon fra verneforskriften
Følge opp brudd på vernebestemmelsene
Svare på spørsmål om dispensasjoner og regelverk
Melde behov for oppsyn og midler til skjøtsels- og informasjonstiltak til Miljødirektoratet
Oppdatere faktaopplysninger om verneområdene i Naturbase
Rapportere enkeltvedtak i Miljøvedtaksregisteret
Lage forvaltningsplan, skjøtselsplan eller besøksstrategi ved behov
Iverksette skjøtsels- og informasjonstiltak. Større tiltak utføres med innleid ekstern kompetanse


 

Tilleggsopplysninger

Sametinget har i brev av 21.04.2021 gitt tilbakemelding om at de ikke ser behov for konsultasjon om utarbeidelse av forvaltningsplan for Saltstraumen marine verneområde. 

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Marint vern er en viktig del av Norges miljøpolitikk, med mål om å beskytte og bevare marine økosystemer og biologisk mangfold. Norge har sluttet seg til flere internasjonale avtaler og forpliktelser som styrker dette arbeidet. De mest sentrale er:
FNs havrettskonvensjon av 1982 utgjør det grunnleggende folkerettslige rammeverket for all maritim aktivitet, og inneholder blant annet både retter til bruk og klare plikter til å beskytte havmiljøet. Konvensjonen inneholder ikke en konkret plikt til å opprette marine verneområder, men marine verneområder og andre arealbaserte bevaringstiltak er mye brukte virkemidler som kan bidra til å gjennomføre de generelle pliktene medlemslandene har til å ta være på havmiljøet.
Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 er en viktig avtale for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, der formålet var å bevare økosystem og naturlige habitater og opprette og bygge opp igjen levedyktige bestander. I 2010 vedtok partene en strategisk plan for biomangfold for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020, de såkalte Aichi-målene. Et av målene var at minst 10 % av kyst- og havområdene i verden innen 2020 skulle sikres gjennom vern eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.
FNs naturavtale av 2022 inneholder mål om at minst 30% av land og hav på jorden skal bevares innen 2030. Målet innebærer at Norge må opprette flere marine verneområder eller implementere andre effektive arealbaserte tiltak for å beskytte biologisk mangfold og økosystemer. 

Natur

Beskrivelse

Saltstraumen marine verneområde omfatter det strømpåvirkede området i og rundt de tre tidevannsstrømmene Saltstraumen, Sundstraumen og Godøystraumen. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 24,7 km2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo)). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen.
De tre straumene forbinder Skjerstadfjorden med Saltenfjorden. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Den har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Det er beregnet at det i gjennomsnitt strømmer 3500 m3 vann over terskelen hvert sekund. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop/37 km/t. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 prosent av hva den er utenfor terskelen. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen på grunn av god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Vannet som passerer det trange og grunne sundet fører med seg næringsstoffer fra dypet og skaper et unikt undervannsmiljø og et mangfoldig marint liv.  

Naturtyper beskrivelse

Definisjonen på en naturtype er en ensartet type natur. Den omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der. Spesielle typer naturforekomster, samt spesielle geologiske forekomster regnes også som naturtyper. Det har opp gjennom årene vært to ulike kartleggingssystemer som har definert hva som regnes som naturtyper i Norge. Innenfor disse kartleggingssystemene har det også vært store revideringer av definisjonene. Naturtypene i Saltstraumen er kartlagt i to omganger med begge typene kartleggingsmetodikk.
Området ble først kartlagt i forbindelse med nasjonalt program for kartlegging av marint mangfold, kyst, etter metodikk beskrevet i DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold, med registreringer fra perioden 2004-2013. I forbindelse med dette ble det registrert 5 naturtypeområder som er avgrenset og beskrevet i Naturbase. Strømløpet i Saltstraumen er registrert med naturtypen sterke tidevannstrømmer. Naturtypen karakteriseres som områder med tidevannsstrøm sterkere enn 10 knop. Videre er det registrert store skjellsandområder i Saltenfjorden utenfor Hellevika, i utløpet av Saltstraumen og i Godøyvika. Det er også registrert et stort bløtbunnsområde inn mot Godøystraumen, som Skålbunesleira er en del av.
Etter området ble vernet i 2013 ble det foretatt en kartlegging etter kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge) versjon 1.0. Resultatene fra kartleggingen forelå i rapporten Naturtyper i Saltstraumen marine verneområde (Fagerli m.fl. 2015). Ved hjelp av videoanalyser og 1112 punktregistrereringer ble det observert sju marine hovedtyper natur fordelt på femten ulike naturtyper. Hovedsakelig fordeles de registrerte naturtypene på grunne og dype naturtyper, etter tilgangen av tilstrekkelig sollys for fotosyntese, samt substrattype som styres av strømeksponeringen. I Saltstraumen er skillet mellom grunne og dype naturtyper om lag 30 meter. Det er satt ut fra tilstedeværelse eller fravær av rødalger. I de grunne områdene dominerte naturtypen «Eufotisk normal sterk energi saltvannsbunn» (fast fjell og stabile blokker med permanente samfunn av flerårige alge- og dyrearter) og «Rødalgefastbunn» (fast fjell og stein med permanente samfunn av rødalger) i de mest strømsterke områdene. I de middels strømpåvirkede områdene var naturtypene «eufotisk hard mellomfast bunn» (fin til grov grus) og «eufotisk bløt mellomfast bunn» (grov sand) de mest utbredte. I de dypere områdene dominerte naturtypen «afotisk normal fast saltvannsbunn» (stein og fjell) i de strømsterke områdene. I de middels strømsterke områdene dominerte «afotisk hard mellomfast bunn» (fin til grov grus) og «afotisk bløt mellomfast bunn» (grov sand), mens det i Saltfjorden utenfor strømområdet ble observert større variasjon i naturtyper. Størst forekomst hadde «Løs afotisk bunn med kontinuerlig oksygentilgang» (leire, fin sand). Andre naturtyper som ble observert i Saltstraumen marine verneområde var «stortareskogbunn», «kalkalgegrusbunn» og «skjellsandbunn». Flere av naturtypene i NiN 1.0. er i ettertid revidert og endret definisjoner på i nyere utgaver av kartleggingssystemet.

Arter beskrivelse

Sterke tidevannsstrømmer har ofte et rikt liv av filtrerende organismer med evne til å feste seg til sjøbunnen. På grunn av næringsrikheten blir individene ofte større i sterke tidevannsstrømmer og står tettere enn andre steder. I Saltstraumen, som regnes for å være verdens sterkeste tidevannsstrøm, er individene ekstra store og står ekstra tett. Det rapporteres om tette matter av filtrerende dyr, slik som sjøanemoner, hydroider, svamp, sekkedyr, lærkorall, sjøpølser, blåskjell og rur. Tettheten av slike forekomster reduseres vanligvis ut fra strømmen og nedover i dypet, men i Saltstraumen finnes forekomster over store arealer og ned mot 100 meters dyp. De strømrike områdene har tilsynelatende redusert artsdiversitet, men nyere undersøkelser har vist at de tredimensjonale strukturene som disse dominerende artene skaper, huser et stort mangfold av andre mindre arter, slik som mark, krepsdyr og snegl. En særegenhet med faunaen og floraen i sterke tidevannsstrømmer er at strømmen trekker med seg kaldt og salt vann fra dypere vannlag. Det gjør at også arter assosiert med mye større dyp kan trives i slike områder. Det gjør blant annet at sportsdykkere i Saltstraumen kan observere arter som ellers lever for dypt til at de kan nås med vanlig sportsdykkerutstyr. En annen årsak til stor artsrikdom i sterke tidevannsstrømmer er at få mobile predatorer klarer å tilpasse seg de sterke strømforholdene. Dette letter predasjonstrykket på mange av de mindre artene, som igjen gir grunnlag for et stort mangfold. Et annet eksempel på økt artsrikdom som følge av redusert predasjonstrykk er kråkebollers beiting på tareskog. Den sterke strømmen reduserer kråkebollenes evne til beiting. Det gjør at tareskogen ofte er mer velutviklet i områder med mye strøm. Tareskogen er som kjent også vertskap for et stort mangfold av andre mindre arter. På grunn av næringsrikheten er Saltstraumen også meget fiskerik. Saltstraumen er i tillegg leveområde for en rekke fuglearter, blant annet tidvis en relativt stor koloni med ærfugl.
 
  
  

Rødlistearter beskrivelse

Det er ikke registrert marine arter med leveområde i Saltstraumen som har status som truet på den norske rødlisten for arter (2021). Det betyr ikke at det ikke finnes sjeldne arter her. Rødlisten gjenspeiler at det er begrenset kunnskap om bestandsstørrelse og utbredelse til marine arter utover de kommersielle fiskeartene. Det er på vedtakstidspunkt for forvaltningsplanen kun oppført 23 truede og 25 nær truede marine arter i rødlisten.

Geologi beskrivelse

Det karakteristiske landskapet ved Saltstraumen ble dannet av isbreene og vann fra disse under siste istid. Berggrunnen i området domineres av karbonatholdige bergarter som kalkspatmarmor, kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis, som er myke bergarter og lett påvirkelig for forvitring og erosjon.
Bergveggene under vann preges av mange søkk og ujevnheter, som fungerer som viktige gjemme- og levesteder for mange arter. Det finnes flere titalls undervanns jettegryter i varierende størrelse og diameter. Noen har klassisk jettegryteform, mens andre mangler deler av sideveggene eller bunnen, og har blitt til tunneler.
Fordelingen av bunnsedimenter i området reflekterer i stor grad dybde- og strømforholdene. Finkornede sedimenter som slam og sand avsettes i dype områder med lite bunnstrøm, mens grunne områder med mye strøm opplever erosjon og ingen sedimentavsetning. I disse grunne områdene med sterk strøm finner man fjell og grove sedimenter som grus, stein og blokk.

Klimaendring

Saltstraumen marine verneområde påvirkes i likhet med de øvrige havområdene langs norskekysten av pågående klimaendringer. Klimaendringene vil gradvis gi oss et surere og varmere hav. Arter som er avhengige av kalkstrukturer er spesielt utsatt for forsuring. Forsuringen medfører dårligere tilgang til stoffene de er avhengig av for å danne skall og skjeletter. Varmere havtemperatur vil medføre at arter flytter på seg. Noen arter vil trekke nordover til kaldere vann, mens andre mer varmekjære arter vil trekke inn i området. I tillegg vil havnivået øke i takt med smeltingen av isen på polene og på Grønland. Kartverket har estimert at havnivået i Saltstraumen i 2090 vil ha steget med 56 cm fra dagens nivå. Det vil medføre noe endring på strømforholdene i verneområdet. 

Annen negativ påvirkning

Her nevnes forhold som påvirker verneverdier. Påvirkningene som forvaltningen har mulighet til å gjøre noe med blir nærmere beskrevet i kapittelet om forvaltningsutfordringer.
Tapte sluker og fiskesnører: De krevende forholdene i Saltstraumen med sterk strøm som endrer seg gjennom tidevannsfasen, ujevne bunnforhold og mye tareskog gjør at mange sportsfiskere, spesielt de som fisker med stang fra land, ofte setter redskap fast når de fisker. Det resulterer i store mengder avslitte sluker og fiskesnører under vann i Saltstraumen. Denne forsøplingen er en forvaltningsutfordring som vi vil følge opp i forvaltningsplanen.
Avrenning av grus fra veien ned til Ørneset: Dette en forvaltningsutfordring som vi vil følge opp i forvaltningsplanen.
Utslipp fra avløpsanlegg: Det marine vernet har ikke tilbakevirkende kraft. Avløpsanlegg etablert før vernetidspunktet reguleres ikke av vernet, og er derfor ikke et tema for forvaltningsplanen. Nye avløpsanlegg er søknadspliktige, og blir kommentert under kapitlet om forvaltningsmyndighetens retningslinjer.  
Nedbeiting av tareskog: Drøbakkråkebollene er en nøkkelart i det marine miljøet ved at de, når de blir mange nok, kan beite ned tareskog og etterlate seg et uproduktivt og nakent ørkenlandskap. Tareskogen er levested for et stort mangfold av arter og svært viktig for det marine vernet. Havforskningsinstituttet har i et forvaltningsråd slått fast at tilstedeværelse av stor steinbit er positivt for å hindre at kråkeboller blir så mange at de beiter ned tareskog. Steinbiten, som ligger og passer på eggene sine i 5-5,5 måneder, er et lett bytte for spesielt dykkere, og Saltstraumen er en populær dykkerdestinasjon. Fiskeridirektoratet har derfor på oppfordring fra Statsforvalter og det lokale dykkermiljøet i Saltstraumen vedtatt forskrift om forbud mot fangst av steinbit i Saltstraumen marine verneområde. Siden dette nå er ivaretatt, blir fangst av steinbit ikke et tema i selve forvaltningsplanen, men noe det vil bli informert om på verneområdeplakatene. Norsk institutt for naturvitenskap (NINA) antyder i et studie fra Vegaøyan verdensarvområde at ærfugl også kan regulere kråkebollebestander dersom de er mange nok. I Saltstraumen har ærfuglbestandene gått nedover år for år. Stor trafikk med hurtiggående småbåter er pekt på som en av flere årsaker til tilbakegangen. Forvaltningsmyndigheten for det marine verneområdet har ikke hjemmel til å regulere båttrafikk. Kystverket er myndighet for båttrafikk langs skipsleder, mens kommunen er myndighet for båttrafikk i de øvrige arealene innenfor planområdet sitt. Bodø kommune har vurdert å innføre hastighetsbegrensning på arealene som ikke omfattes av bileden som går gjennom strømmen, men kommet til at det ikke er hensiktsmessig av sikkerhetshensyn. Dette blir derfor heller ikke et tema i forvaltningsplanen.
Strandsøppel: Strendene som grenser til det marine verneområdet får jevnlig påfyll av sjøbåret plastsøppel, som på sikt bidrar til økt mikroplast i havet. Statsforvalteren bidrar med å redusere mengden mikroplast som tilføres havet ved å føre tilsyn med virksomheter og følge opp at de har en god håndtering av ulike typer avfall og leverer avfall til godkjent mottak. Vi godkjenner avfallsplaner for havner, håndtering av granulat fra kunstgressbaner og jobber for en god håndtering av brøytet snø. Vi bidrar også etter behov til å hjelpe til med å legge til rette for effektiv og samordnet opprydding av strender, men vi er ikke rigget for å arrangere strandryddeaksjoner. Dette håndteres i dag av generelle ordninger for privatpersoner og lag som ønsker å bidra til å rydde opp i strandforsøplingen. Iris Salten har en ordning der man kan hente gratis plastsekker til ryddingen på et av deres miljøtorg og avtale gratis henting av avfallet etter ryddingen. Alternativt kan man søke midler fra refusjonsordningen for håndtering av herreløst marint avfall i regi av «Hold Norge Rent». Strandrydding er derfor ikke et tema for forvaltningsplanen. 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Det marine verneområdet omfatter sjøbunn og fjæresone opp til middel høyvann. Verneområdet berører privat grunn i fjæresonen. Verneområdet berører følgende gnr./bnr.: 73/70, 74/1, 74/2, 74/3, 74/4, 74/6, 74/8, 74/10, 74/46, 75/1, 75/2, 75/4, 75/6, 75/7, 75/8, 75/9, 75/10, 75/11, 75/13, 75/14, 75/16, 75/37, 75/40, 75/52, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 76/8, 76/11, 76/26, 76/57, 77/1, 77/2, 77/3, 77/4, 77/5, 77/7, 77/8, 77/9, 77/10, 77/12, 77/15, 77/18, 77/30, 77/39, 77/58, 77/62, 77/68, 77/69, 77/70, 77/75, 77/76, 77/94, 77/107, 77/148, 77/167, 77/169, 78/1, 78/2, 78/3, 78/4, 78/5, 78/6, 78/8, 78/9, 78/10, 78/15, 78/17, 78/25, 78/30, 78/39, 78/44, 78/74, 78/102, 78/103, 84/3, 84/9, 85/1, 85/2, 85/4, 85/5, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/8, 86/9, 86/14, 86/20, 86/21, 86/22, 86/23, 86/24, 86/25, 86/26, 87/1, 88/3, 88/4, 88/7, 88/9, 88/15, 88/21, 88/25, 88/27, 88/38, 88/39, 88/45, 88/65, 89/1, 89/2, 89/3, 89/6, 89/7, 90/1, 90/3, 90/4, 90/6, 90/7, 90/8, 90/9, 90/10, 90/14, 101/2, 143/1, 143/3, 201/2 og 201/3 i Bodø kommune.

Verneprosess

Fylkesmannen i Nordland fikk i brev av 01.02.2013 fra Direktorat for naturforvaltning i oppdrag å utrede vern av Saltstraumen. Etter en kort og intensiv prosess ble Saltstraumen marine verneområde, sammen med Tautraryggen og Framvaren marine verneområder i henholdsvis Nord-Trøndelag og Vest-Agder fylker, vedtatt vernet som de første marine verneområdene i Norge den 21. juni 2013. Grensemerking av verneområdet ble gjennomført i 2015. Rettsboka fra jordskiftesaken ble forkynt 13.09.2019. 
 

Vernegrense

Grensa for naturreservatet kommer fram av kart i målestokk 1:40 000, datert Miljødirektoratet juni 2013 (kartvedlegg 1). Digitalt kart og link til verneforskriften finnes på nettsiden www.miljodirektoratet.no/tjenester/naturbase/.   

Brukshistorie

Funn av steinalderbosetninger vitner om at det har bodd folk ved Saltstraumen i mange tusen år. Området har vært attraktivt på grunn av de rike fiskeressursene i området. Den første tiden livnærte man seg av jakt og fiske. Siden gikk det mer og mer over i landbruk og fiske. Strandsonen har mange spor etter båtstøer, naust og sjøhus. Det vitner om at det tradisjonelt har vært stor fiskeriaktivitet i området. I den senere tid har sportsfiske dominert bruken av området, men det foregår fortsatt kommersielt fiske i de dypere områdene av verneområdet. Saltstraumen har de siste tiårene også blitt en populær turistdestinasjon og mye brukt dykkerlokalitet. 

Friluftsliv

Det er ingen restriksjoner i verneforskriften på alminnelig friluftsliv i sjø og i fjæresonen. Verneområdet brukes aktivt til friluftslivsaktiviteter som båtutfart, sportsfiske, turgåing i fjæra og sportsdykking. Det er etablert over 300 dekar med statlige sikrede friluftsområder på begge sider av Saltstraumen. Dette er områder som kommunen har sikret for allmennhetens bruk gjennom kjøp eller bruksavtaler, med støtte fra staten. Birdlife Norge har utpekt Saltstraumen og Skjerstadfjorden som et IBA-område (Important Bird and Biodiversity Area). På grunn av denne statusen kommer det fugleinteresserte til området for å studere fuglelivet. 

Jakt og Fiske

Verneforskriften regulerer ikke høsting etter havressursloven, med unntak for høsting av tang og tare. I Saltstraumen marine verneområde har Fiskeridirektoratet registrert fiskeplasser som sporadisk brukes av lokale fiskere. I indre Saltfjorden er det registrert et rekefelt som strekker seg inn i det marine verneområde. I denne delen av verneområdet har Fiskeridirektoratet også registrert fiskeplasser for aktive og passive redskaper hvor det fiskes torsk, sei, kveite, uer og breiflabb. I Svefjorden er det registrert fiskeplasser for aktive og passive redskaper, et nord i fjorden som strekker seg fra Henningsvika til Vikran og et i Bunesbukta. På begge plassene fiskes det torsk, kveite, uer og breiflabb. Nord for 62°N er det forbudt å fiske uer, med unntak av fiske med jukse fra og med 1. juni til og med 31. august. Fiskeridirektoratet har også registrert et fiskefelt ved Laukeng hvor det fiskes etter torsk og sei. Ved Notneset er det registrert en låssettingsplass for sei som delvis ligger i verneområdet. Fiskeridataene er lagt inn på Fiskeridirektoratets kartdatabase og er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets nettsider: https://kart.fiskeridir.no/fiskeri. I tillegg er det et intensivt sportsfiske, spesielt i selve Saltstraumen. Dette fisket foregår både fra land og i fra båt. Det foregår også en del sportsdykking og fridykking i området der det harpuneres fisk. 

Reiseliv

Saltstraumen er en viktig reiselivsdestinasjon som besøkes av et stort antall turister hvert år (økende, nå anslått til ca 180.000). Hovedsakelig kommer turistene for å se på fenomenet Saltstraumen. I tillegg brukes det marine verneområdet aktivt av turister til fiske fra land og fra utleiebåter, i forbindelse med sportsdykking, fridykking og til turer med RIB-safari. Bodø kommune skal utarbeide en helhetlig besøksstrategi for Saltstraumen som reiselivsdestinasjon. Dette arbeidet starter opp i 2025.
 
 
 

Forskning og undervisning

Saltstraumen marine verneområde ligger i nærområdet til Nord Universitet, der akvatisk biovitenskap er en av de fire fagområdene det gis forskerutdanning (phd) i. Saltstraumen brukes jevnlig av Nord Universitet som arena for ulike akvatiske forskningsprosjekter. 

Kulturminner

Det er et kjent automatisk fredet marint kulturminne i det marine verneområdet. Det er vraket av D/S Heros, en svensk malmbåt, som kom fra Finneid fullastet med kobberkis fra Sulitjelma gruve og forliste ved Rundholmen i Saltstraumen i 1905. Tromsø museum er forvaltningsmyndighet for kulturminner under vann, og den som er ansvarlig dersom det skulle bli behov for tiltak knyttet til kulturminnet. Et eventuelt tiltak må også avklares i forhold til verneforskriften.

Bygg og Installasjoner

Det er en rekke mindre bryggeanlegg, flytebrygger, båtstøer og båtutsettingsplasser i verneområdet. Det er ikke kaianlegg for store båter i verneområdet. 

Infrastruktur

Det går en biled (Saltfjorden - Skjerstadfjorden - Saltdalsfjorden) inn hovedløpet på Saltstraumen. Fylkesvei 17 krysser verneområdet over Godøystraumbrua, Saltstraumbrua og Sundstraumbrua. Det går en undervannskabel til Godøy og en undervannskabel til Øyjord. I tillegg krysser to undervannskabler Svefjorden mellom Henningsvika og Inner-Tuv. Hovedvannsledninga til Saltstraumen ligger på bunnen fra Øyjord til vika innenfor Fløberget. 

Forvaltning

Innledning

Klima- og miljødepartementet (KLD) er øverste myndighet for miljøforvaltningen i Norge. Departementet har ansvaret for at den miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. KLD er overordnet myndighet for forvaltningen av områder vernet etter naturvernloven, naturmangfoldloven og viltloven. Miljødirektoratet er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte verneområde og er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det enkelte verneområdet har gjort. Miljødirektoratet skal også veilede forvaltningsmyndigheten i praktiseringen av verneforskriftene. Statsforvalteren i Nordland er forvaltningsmyndighet for Saltstraumen marine verneområde, og skal behandle og avgjøre alle søknader. Klage på vedtak skal gå via statsforvalteren i Nordland og sluttbehandles av Miljødirektoratet. Bodø kommune er myndighet på flere av de øvrige lovverkene som kan få betydning innen verneområdet, eksempelvis plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Siden det går en biled gjennom Saltstraumen er det Kystverket som er myndighet for båttrafikken. Fiskeridirektoratet har forvaltningsansvaret knyttet til havressursloven. Statens naturoppsyn er forvaltningens feltapparat og vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir oppdaget.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Tapte sluker og fiskesnører:
Saltstraumen er fiskerik og en svært populær fiskeplass for sportsfiskere. Det fiskes intensivt både fra båt og med stang fra land. Fisking i Saltstraumen er krevende på grunn av sterk og uforutsigbar strøm. Det er markante steinformasjoner og mye tang og tare som det er lett å sette seg fast i. Det gjør at store mengder fiskesluker og fiskesnører slites av og forsøpler sjøbunnen. I 2024 ryddet dykkere 705 kg sluker. Med en antatt snittsvekt på slukene på 30 gram utgjør dette 23 500 sluker. Dette utgjør trolig bare en brøkdel av antallet sluker som slites i Saltstraumen, men tallet sier oss at det garantert slites mer enn hundre sluker om dagen i sommersesongen. Slukene og spesielt fiskesnørene er til skade for dyre- og fuglelivet i straumen. Det er flere eksempler på dyr og fugler som har viklet seg inn i fiskesnørene. I tillegg utgjør slukene en forurensningskilde av bly og plast til det marine miljøet.





Forvaltningsmyndigheten vil sørge for årlig rydding av sluker og fiskesnører med dykkere. Dette er et eget punkt i tiltaksplanen.
Forvaltningsmyndigheten vil med hjelp av informasjonsplakater kanalisere sportsfiskere vekk fra områder det er lett å sette seg fast i og fra områder der det er for sterk strøm for at dykkere kan rydde avslitte sluker og fiskesnører. Plan for dette arbeidet er beskrevet i forenklet besøksstrategi for det marine verneområdet. Oppsetting av tavler og laging av informasjonsplakater er egne punkter i tiltaksplan.
Kanaliseringen vil lede sportsfiskerne til noen færre fiskeplasser som vil gjøre det lettere å rydde med dykkere. Fiskeplassene er også nært vei, sånn at dykkerutstyr lettere kan fraktes til dykkerstedet. Kanaliseringen vil imidlertid legge større press på de resterende fiskeplassene langs den sentrale delen av Saltstraumen, noe de ikke er tilrettelagt for. Forvaltningsmyndigheten vil derfor avvente kanaliseringen til Bodø kommune har gjort ferdig sin besøksstrategi for Saltstraumen som reiselivsdestinasjon, der dette vil bli et av temaene som skal behandles. I påvente av den besøksstrategien vil vi på informasjonsplakatene informere om konsekvensene som avslitte sluker og fiskesnører har på miljøet, og henstille til bedre fiskeatferd sånn at færre sluker slites. Bidrag til kommunens strategiske besøksplan og laging av midlertidig plakat med henstilling om bedre fiskeatferd er satt opp som punkter i tiltaksplanen.  
Effekten før og etter kanalisering skal dokumenteres gjennom representativ telling av antall sportsfiskere på de ulike fiskeplassene, både i båt og på land. Dette vil bli gjort i samarbeid med forskere fra Nord Universitet. Dette er egne punkter i tiltaksplanen.





Avrenning av grus fra veien ned til Ørnes: 
I forbindelse med en gjenfrossen stikkrenne kombinert med et ekstremt regnvær i 2021 ble en god del grus fra veien ned til Ørneset skylt på sjøen. Grusen tettet blant annet igjen en undervanns jettegryte. Med prognosene om et mildere og våtere klima i årene som kommer, er det ikke umulig at slike forhold kan oppstå igjen. Bodø kommune konkluderte etter hendelsen at det ikke er økonomisk forsvarlig å asfaltere veien ned til Ørnes, men at ny utvasking av grus skulle unngås i framtiden ved bedre kontroll med stikkrennen.





Forvaltningsmyndigheten vil be Statens naturoppsyn om å holde øye med om dette følges opp. Dette er satt opp som eget punkt i tiltaksplanen.





  
 
  

Naturmangfoldloven

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, jf § 7. I arbeidet med forvaltningsplanen vurderes §§ 8-10 å være relevante. Nedenfor følger våre vurderinger av disse:
§ 8 om kunnskapsgrunnlaget:
Ved utarbeidelsen av forvaltningsplanen er det benyttet eksisterende kunnskap fra egne registreringer og fra tilgjengelige databaser. Statsforvalteren har ved flere anledninger også vært på befaring i naturreservatet i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet. Referanser til grunnlagsdokumentene er listet i planen. Statsforvalteren anser at kravet i § 8 om at saksbehandlingen skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt.
§ 9 om føre-var-prinsippet:
Beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap. Statsforvalteren anser kunnskapen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt.
§ 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.
Forvaltningsplanen bidrar til at økosystemet blir ivaretatt og at naturverdiene ikke får en stor samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, og ved behandling av søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Når det søkes om unntak fra verneforskriften for et verneområde skal dette vurderes etter den generelle unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.
Mer informasjon: Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, kapittel 7: http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Januar-2014/Rundskriv-omforvaltning-av-verneforskrifter/  
 

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilgrensende verneområder

Saltstraumen marine verneområde deler grense med Sundstraumlian naturreservat på en strekning på om lag 5 kilometer.

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg