| Godkjent av | |
| Oppstartsdato | 08.06.2020 |
| Planlagt revisjon | |
| Sametingskonsultasjon | 24.02.2023 |
| Godkjent dato | 25.04.2024 |
| Høringsdato | 16.06.2023 |
| ephorte saksnummer | 2020/5693 |
| Forvaltningsmyndighet | Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde |
| Forvaltningsmyndighetstype | Nasjonalparkstyre |
| Oppsyn | https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens-naturoppsyn/kontakt-statens-naturoppsyn/ |
| Fylker | Trøndelag |
| Kommuner | Tydal, Stjørdal, Meråker, Selbu |
| Verneform | nasjonalpark |
| Verneplan | Ikke vurdert |
| Vernet dato | 20.02.2004 |
Forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ble fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 20.02.2004. I § 5 i forskriften heter det at det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, registrering, tilrettelegging, informasjon mv.
Første forvaltningsplan ble utarbeidet og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning i brev av 11.01.2008, og første gangs revisjon av forvaltningsplanen startet i 2020.
Forvaltningen av nasjonalparken skal skje ut fra en tidshorisont på 200 år.
Formålet med vernet er fastsatt i § 2 i verneforskriften: Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen. Det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander skal sikres. Det er også et formål å verne om kulturminner og sammenhengen mellom disse, særlig de kulturminnene som er knyttet til kvernsteinsdrifta. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.
Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan.
Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan er forvaltningsmyndighet for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.
Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene etter naturmangfoldloven § 48.
Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i nasjonalparken. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører.
Miljødirektoratet og Klima- og Miljødepartementet har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen.
Søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Nasjonalparkstyret har nasjonalparkforvalter(e)som ivaretar det administrative arbeidet. Nasjonalparkforvalterne er formelt ansatt hos Statsforvalteren, mens arbeidsoppgavene utføres på vegne av nasjonalparkstyret.
Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. I Skarvan og Roltdalen nasjonalpark inngår SNO årlige tjenestekjøpsavtaler med Fjellstyret i Selbu og Fjellstyrene i Stjørdal og Meråker, og det er de fast ansatte i fjellstyrene som utfører tjenestene.
| Landareal (daa) | 441370 |
| Sjøareal (daa) | Nei |
| IUCN-status | IUCN_II |
| Ramsar-status | |
| Emerald-status | Ja |
Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis. Mer informasjon på nettsiden til Miljødirektoratet. Konvensjoner- Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
FNs bærekraftsmål. Mål med mening. Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, Melding.St. 40 (2020-2021)
Det sentrale bærekraftsmålet for verneforvaltningen er nr.15 - Livet på land, men også en rekke andre mål er relevante, herunder nr. 13 - stoppe klimaendringene, nr. 6 - rent vann og gode sanitærforhold, nr.3 god helse og livskvalitet, nr. 11 - bærekraftige byer og lokalsamfunn og nr. 12 - ansvarlig forbruk og produksjon, samt mål nr. 17 - samarbeid for å nå målene.
Norge har 6 resultatområder med til sammen 24 nasjonale miljømål og 83 indikatorer. Norges Miljømål har mange likheter med FNs bærekraftmål. De mest relevante resultatområdene er Naturmangfold, Kulturminner og kulturmiljø og Friluftsliv.
Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (URL: https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories ). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.
Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene. (URL til Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/internasjonalekonvensjoner/bernkonvensjonen/).
Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network" (URL til Bernkonvensjonen: https://www.coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network)
Vern av urfolks tradisjonelle landområder
Forvaltningen av verneområdet må skje på en slik måte at den sikrer bærekraftig reindrift, både økologisk, kulturelt og økonomisk.
Forvaltningsplanen må bygge på statens forpliktelser overfor samer som urfolk, både når det kommer til det prosessuelle rundt vern, og praktisk forvaltning.Nasjonal lovgivning og folkeretten legger føringer for vern og forvaltning av urfolks tradisjonelle landområder.
Grunnlovens § 108:
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Grunnlovsparagrafen har betydning for samisk reindrift. Det skyldes at samisk språk og kultur er nært knyttet til reindrifta. Samisk reindrift er definert som en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.Naturmangfoldloven (01.07.17) slår fast at naturen skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også som grunnlag for samisk kultur. Myndighetene skal legge vekt på tradisjonell kunnskap som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet, og tiltak skal avveies mot samiske interesser.
ILO-konvensjonen nr. 169 for urfolk gjelder for samer i Norge. Den slår bl.a. fast at samer har rett til kulturell utvikling, benyttelse av eget språk og opprettelse av egne institusjoner. Den forankrer også konsultasjonsplikten offentlige myndigheter har ovenfor Sametinget og andre berørte samiske interesser i saker som angår det samiske. Det vises til Sameloven kapittel 4.
Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, SP artikkel 27, omfatter også det materielle grunnlaget for samisk kultur, blant annet samisk reindrift. For reindrift er artikkelen mest aktuell å se i sammenheng med naturinngrep eller andre planer som kan påvirke grunnlaget for å drive med reindrift i nåtid og framtid.
FNs erklæring for urfolks rettigheter (UNDRIP) fastsetter både individuelle og kollektive rettigheter for urfolk, inkludert rettigheter til kultur, identitet, språk, arbeid, helse og utdanning.
Det framgår av konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) at samenes (urfolks) tradisjonelle kunnskaper og naturbruk, inngår i arbeidet med å sikre naturmangfoldet. Tradisjonelle samiske kunnskaper, innovasjoner og praksis som representerer tradisjonelle livsstiler, skal så langt mulig respekteres og bevares når det har betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.
Nasjonalparken ligger i et større sammenhengende og relativt urørt naturområde i kommunene Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker i Trøndelag fylke. Den utgjør et stort skog- og fjellområde typisk for Trøndelagsregionens fjellområder og har både kulturhistoriske og naturhistoriske innslag. Roltdalen omfatter barskog av nasjonal verneverdi og er den største veiløse skog- og seterdal i Trøndelag. Det er samisk reindrift i området og hele nasjonalparken ligger i Saanti Sijte/Essand reinbeitedistrikt. Fjell- og skogområdene, som dekkes av nasjonalparken, har stor betydning for friluftsliv og er lite berørt av moderne tekniske inngrep. I Neadalsføret er dette det eneste «uberørte» området som står igjen etter omfattende vasskraftutbyggingen de siste 50 år. Nasjonalparken inneholder et bredt spekter av ulike kategorier kulturminner. Dette er kulturminner som for eksempel hustufter, jernvinningsanlegg, samiske boplasser, dyregraver og ulike kategorier kulturminner knyttet til kobber- og kvernsteinsdrift samt seterbebyggelse og ferdselsårer.
Nasjonalparken er i liten grad naturtypekartlagt. Det er derfor tatt med tekst om vegetasjonen fra forvaltningsplanen fra 2008 for å beskrive plantelivet i nasjonalparken.
Vegetasjonssoner
Nasjonalparken ligger i tre forskjellige vegetasjonssoner (Moen 1998).De nederste delene av Roltdalen ligger i mellomboreal sone (midtre barskogsone). Barskog er dominerende i denne sonen og for Roltdalen er det gran som er det dominerende treslaget. Myr dekker store arealer, og typisk bakkemyr opptrer i denne sonen og oppover til lavalpin sone. Fra mellomboreal sone og oppover til tregrensen befinner vi oss i nordboreal sone. Sonen domineres av bjørkeskog, ofte kalt subalpin bjørkeskog, og lavvokst glissen barskog. Jordvannsmyrer dekker store arealer.
Øvre grense for nordboreal sone er satt ved den klimatiske skoggrensen. Sonen har fra gammelt av vært et hovedområde for seterbruk, noe som gjenspeiles i plasseringen av de mange setrene i Roltdalen. Resterende deler av nasjonalparken befinner seg i alpin sone.
Alpin sone deles inn i tre delsoner; lav-, mellom- og høyalpin sone. Det er vel kun toppen av det høyeste fjellet innenfor nasjonalparken, Fongen med sine 1441 moh., som kan sies å ha antydning til høyalpin vegetasjonssone. Og selv der befinner man seg i grenseland mellom høyalpin og mellomalpin sone. Foruten helt på toppen av Fongen, og kanskje Skarvan, er det kun lav- og mellomalpin sone man finner i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Lavalpin sone er karakterisert av blåbærhei, einer/dvergbjørkkratt og viersamfunn. I mellomalpin sone forsvinner all krattvegetasjon og grasheier og snøleier overtar (Moen 1998).
Botaniske områder av særlig interesse.
Skogsområdet i selve Roltdalen fra allmenningsgrensa i vest og inn til og med lia ovenfor Schulzhytta peker seg ut som det område som i botanisk sammenheng, har størst verneverdi. Prestø (1999) redegjør i mer detalj for verneverdiene knyttet til skogen i Roltdalen. Han fant 19 nøkkelbiotoper med signalarter og nøkkelelement for biologisk mangfold og tre områder med kontinuitetsbetinga nøkkelbiotoper i Roltdalen. Setervollene i Roltdalen representerer skjøtselsavhengige nøkkelbiotoper (Prestø 1999). Det er først og fremst de store, åpne vollene som ikke har grodd igjen med skog og kratt, som er viktige nøkkelbiotoper. Rødlistearten kvitkurle finnes i tilknytning til et par setervoller i Roltdalen, og arten krever kulturbetinga voksesteder.Det er utført botaniske registreringer på utvalgte setervoller i nasjonalparken av NTNU Vitenskapsmuseet, (Lyngstad, 2015). Denne kartleggingen gir detaljerte beskrivelser av setervollene og vurdering av hvilke voller som vil være aktuelle for skjøtselstiltak. Her er spesielt de store vollene Stormoen og Svenskmoen trekt frem som viktig å opprettholde. Med bakgrunn i denne kartleggingen er det i regi av verneforvaltningen gjennomført skjøtselstiltak på Stormoen, Svenskmoen, Røssetvollen og Øvre Stubbvollen. Skjøtselen gjennomføres av setereierne og finansieres av tiltaksmidler tildelt verneforvaltningen. Det er utarbeidet skjøtselsplaner for Stormoen og Svenskmoen som kan danne grunnlaget for det videre arbeidet på disse vollene. Det er i tillegg laget skjøtselsplan for ei slåtteeng, Stubbslåtten beliggende ved Gardbergelva vest for Nedre Stubbvollen. Det er ønskelig å utvide skjøtselsaktiviteten til flere voller, men foreløpig har en ikke hatt midler til å innlemme flere voller i ordningen.
Naturtyper og kartleggingsbehov Det er foretatt relativt lite naturtypekartlegging i nasjonalparken. I 2020 ble Stråsjøen-Prestøyan naturreservat og området fra naturreservatet og innover til og med Høystakken, basiskartlagt etter NIN-instruksen (Natur i Norge). Dette området domineres av: kalkfattig boreal lynghei, kalkfattig fjelllynghei, og litt kalkfattig og intermediære myrflater og kanter. Naturtypen sterkt intermediær og litt kalkrike myrflater finnes på sørsiden av Garbergelva, vest for Høystakken. I 2021 ble de store setervollene Stormoen og Svenskmoen naturtypekartlagt i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplaner.
Det bør foretas mer basiskartlegging i nasjonalparken. Dette gjelder bla:
Det landsomfattende overvåkingsprogram ANO (arealrepresentativ naturovervåking) skal gi en nasjonal oversikt over naturtyper i fastlands-Norge. Det er etablert en slik ANO-rute på grensa til og delvis innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ved Buvorda i Selbu kommune.
Planter, sopp og lav.
Fra kartleggingene før vernet var i alt 318 karplanter, 188 mosearter, 100 lavarter og 66 sopparter registrert i området. Av karplanter kan en nevne orkideene blodmarihand, engmarihand, lappmarihand og kvitkurle. Mosearter som pusledraugmose, råteflak, råteflik og fauskflik vokser på død ved av gran i grove dimensjoner. I alt 57 signalarter av moser var registrert, hvorav signalarter for fuktige, næringsrike skoger og rikmyrarter, utgjorde de største gruppene. Av lavartene var det registrert 30 signalarter, de fleste av disse er knyttet til levende eller døde trær. 33 av de registerte soppartene er vedboende. Av disse er kjøttkjuke (NT), svartsonekjuke(NT) og lamellfiolkjuke (NT) på rødlista 2021. Registreringer gjort i artsobservasjoner i perioden 2000-2022, er listet opp i vedlegg 2. Det ble utført botaniske registreringer på 16 setervoller i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i 2015. Her ble det, i tillegg til 160 arter karplanter, registrert 9 arter beitemarksopp, bla. den rødlistede mørkskjellet vokssopp (VU). Rapporten fra disse registreringene ligger som vedlegg 3.
Fuglefauna
Det er observert i alt 125 fuglearter innenfor området, inklusiv Stråsjøen-Prestøyan naturreservat. Av disse er 58 arter konstatert hekkende, 61 arter er mulig og/eller sannsynlig hekkende og seks arter forekommer mer eller mindre regelmessig i forbindelse med f.eks. trekk. Til sammen 29 av fugleartene som er observert i området, står på den nasjonale rødlista 2021, se liste over observerte arter og rødlistestatus i vedlegg 2. Det utføres TOV-E kartlegging i regi av Birdlife på lokaliteten Brennrya (utført siden 2005). Videre er det gjort en sammenstilling av data i forbindelse med sårbarhetskartleggingen i 2017 for Kalvskinnsfloene og Torsbjørkdalen (NTNU Vitenskapsmuseet), og det er gjennomført registreringer etter TOV-E-metodikken på Kalvskinnsfloene (Baro Moslett) for årene 2018-2020. Registreringer fra disse prosjektene er lagt inn i Artsobservasjoner og skal komme fram i lista i vedlegg 2.
Pattedyr Totalt 27 arter av pattedyr er observert innenfor området. Av disse har 23 arter mer eller mindre permanent tilhold i området eller deler av området, og fire arter forekommer mer eller mindre regelmessig som streifdyr. Følgende observerte arter av pattedyr står på den nasjonale rødlista 2021: nordflaggermus, ulv, fjellrev, bjørn, gaupe, jerv og hare. Det vises også her til vedlegget med artsobservasjoner og rødlistestatus.
Særlig verdifulle viltområder:
Norsk rødliste for arter 2021 er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
Det vises til vedlegg med liste over rødlistearter hentet ut av nettsiden "artsobservasjoner" 25.01.2022. https://www.artsobservasjoner.no/
Listen viser registrerte observasjoner i perioden 2000 -2022. I tillegg er det dokumenterte observasjoner av alle de fire store rovdyrene jerv, gaupe, ulv og bjørn (kilde: rovbase). Fjellrev er også observert i nasjonalparken.
Berggrunn
I geologisk sammenheng ligger området i Trondheimsfeltet. Typisk for regionen er store belter med grønnstein og grønnskifer. Dette er lavabergarter som er avsatt i havet for ca. 490 millioner år siden. Ellers finnes migmatittgneis, glimmerskifer, amfibolitt, hornblendegabbro,leirskifer, fyllitt og kvartsitt. Små områder med kalkrik berggrunn finnes også. Kvernsteinsbruddene finnes i et ca. 3 mil langt belte med migmatittgneis, mellom Brennrya i nord, forbi Kvernfjellvatna, Høgfjellet, Nerfjellet og til Hundrya lengst sør i parken. Kvernsteinsåra forsetter forbi Flora helt til innunder Bukkhammeren i sør. Like sør for Nedre Heståsen der Limstensbekken (jfr. det engelske ordet «limestone», som betyr kalkstein) renner ut i Roltla, finner man et kalksteinsbelte. I samme område, ved Roltdalens innfallsport til nasjonalparken finner man også flere kalkgrotter og kalkhull. Noen av disse ble brukt som kjøleplass for melk i forbindelse med seterdriften i Roltdalen. Litt nord for Rotla, mellom Helvetestjenna og Litj-Rimsjøen finner man forekomster av grovkornet kalkstein (marmor), likeså ved Tvillingtjennene, øst for Turru-Larsfjellet. Av internasjonal geologisk interesse er Fongen – Hyllingen intrusjonen i grensetraktene mellom Selbu og Tydal. Den lagdelte gabbroen er dannet ca 15 km under overflaten for ca. 430 millioner år siden. Fongen - Hyllingen gabbro dekker i dag totalt et areal på 160 km2. De mest fremtredende mineralene er olivin og pyreoksen i veksling med ulike typer feltspat. I kantsonene til gabbroene er det et utall spennende mineraler å finne. I elveleiet ved Ramåfossen kan man observere en hvit plagioklasrik bergart, pegmatitt, som har grove cm-store sorte hornblendekrystaller. Ved bredden av Rotla, ca. 100-150 meter vest for utløpet av Holvollbekken, finner man forekomst av staurolittglimmerskifer. Denne forekomsten kan man følge helt til Seteråa i Kubjørga og videre til kvernbruddet i Kvernarbesdalen. Videre nedover langs Rotla finner man blotninger av putelava. Enkelte steder øst for Rødhammeren og Sprøyten finner man bergartslinser med grafittskifer. Men selve Sprøyten og Rødhammeren består hovedsakelig av amfibolitt eller grønnstein med lag av kvartskeratofyr. Nord for Sprøyten finner man Nautfjellet som er bygd opp av fyllitt. Denne bergarten gir en glinsende overflate på grunn av forvitringsmaterialet, glimmermineralet serisitt.
Løsavsetninger fra istidene
Størsteparten av området er dekket av et tynt lag av morenemateriale. Større avsetninger av løsmasse finnes i området Stormoen og Fagermoa. Videre innover, i retning Stormoen, finner man tydelige spor etter nedsmeltingen av isen etter siste istid med kvartæravsetninger, grusrygger og terrasser. Øst for Schulzhytta finner man Svenskmoen, som ligger mellom to forskjellige breelver, som har dannet to terrasseflater. Den øvre terrassen er dannet av smeltevann gjennom Vælskaret, mens den nedre terrassen er dannet av Rotla. Roltdalen var en periode stengt av isbre, og Rotla gikk nordover og ned Garbergelvas løp. På Kalvskinnsfloene er det avsatt en flott esker (geitrygg). Løsmassene ved Kvernfjellvatna og Prestøyene er dokumentasjoner fra denne perioden. Breelver dannet flere steder løsmasseavsetninger oppover Ramådalen. Likeledes finner man randmorener og terrasser som ble dannet under Vukutrinnet (også kalt Nautfjelltrinnet lokalt på grunn av en randmorene på nordenden av Nautfjellet) for ca. 10 000 år siden.
Vannskillet mellom Selbu og Meråker like nord for Nautsjøen har tydelige spor etter smeltevannsdrenering etter siste istid. Disse finner man igjen også på vannskillet øst for Nautfjellet (Selbu og Tydal Historielag 2001).
Skarvan og Roltdalen har innlandsklima (kaldtemperert klima) med årvisst snødekke og med barskog som naturlig vegetasjon. Årsnedbøren ligger på i overkant av 1000 mm. Det er store lokale variasjoner i nedbørsmengden, hovedsakelig i en vest-øst gradient. Årlig middeltemperatur er på ca 2,7 grader C. Til dels høy fuktighet på forsommeren, sammen med moderate sommertemperaturer og mye nedbør på sommeren og høsten gir grunnlag for høy forsumping i store deler av området. Det er derfor mye myr og våt mark i nasjonalparken.
Klimaendringer som følge av økt temperatur vil gi kortere periode med snødekke og tilsvarende lengre barmarksperioder. Det forventes hyppigere nedbørsperioder med større intensitet (mer nedbør på kortere tid) og med kraftig vind. Dette kan være utfordrende for flere arter som lever i høyfjellet og som er tilpasset et kaldt klima.
For den samiske reindrifta kan klimaendringene føre til endringer i flyttetidspunkt, og det vil være mer sannsynlig med mer rein i nasjonalparken gjennom hele året.
Økt ferdsel og annen menneskelig aktivitet i nasjonalparken kan være utfordrende for slitasje av vegetasjon og forstyrrelse av sensitive arter. Det er økt interesse for friluftsliv både av tradisjonell karakter og ulike andre aktiviteter som kiting, randonee, terrengsykling mm. Slitasjeproblemene på stier forsterkes av klimaendringene med mer og kraftigere nedbør og større fare for flom og erosjon.
Økt utbyggingspress i randområdene kan påvirke nasjonalparken. Relevant her er hyttebygging, veger, vind- eller vannkraftanlegg og bergverk. Per i dag er det ikke konkrete planer om slik utbygging nær nasjonalparken.
Eierforhold I nasjonalparken er ca 88 % statlig grunn, mens ca. 12% er privat grunn. Statens andel økte fra 60 til 88% etter at staten kjøpte eiendommene til AS Meraker Brug i 2022. Denne eiendommen omtales heretter Statskog SF - Meraker Brug.
Statlig grunn:
Hele Roltdal statsallmenning på 224 km2 i Selbu kommune ligger i nasjonalparken. I Stjørdal og Meråker kommuner inngår 3,21 km2 av Sonen statsallmenning og 38,22 km2 av Sonvadfoss statsallmenning i nasjonalparken. I tillegg inngår 121,5 km2 av Statskog SF - Meraker Brugs arealer i Meråker kommune.
Privat grunn:
I Selbu kommune inngår 5,7 km2 privat eiendom i området mellom Turrularsfjellet, Høystakken og Prestøyvollen. I Tydal er hele det berørte arealet på 40,66 km2 på privat grunn, fordelt på fem forskjellige eiendommer.
Bruksretter
Innenfor Roltdal statsallmenning er det i alt 147 bruksretter, inklusiv del av Sonen. 119 bruk har bruksretter i søndre del etter fjelloven og statsallmenningsloven, tilhørende bruk i Øverbygda mellom Hoem og Rotla. Det er 28 bruk med beiterett etter fjelloven i nordre del, med bruk i områdene rundt Innbygda og Mebonden.I Stjørdal er det i dag to gårdsbruk som benytter seg av beiteretten på privat grunn, samt i Sonen og Sonvadfoss statsallmenning. En rekke gårder har beiterett i statsallmenningene.
I Meråker har en del gårdbrukere rett til ved og virke på Statskog SF - Meraker Brugs eiendom, men innenfor nasjonalparken er det ikke produktiv skog på denne eiendommen. Disse gårdene har tinglyst beiterett på Statskog SF - Meraker Brugs eiendom for dyr som kan vinterfôres på bruket. På Sonen og Sonvadsfoss statsallmenning i Meråker har gårdsbruk i Gudå rett på ved og virke til seterbruk. Dette er rettigheter hjemlet i statsallmenningsloven.
Retten til å drive reindrift er tuftet på gammel hevd, sedvane og alders tids bruk uavhengig av reindriftsloven (jf. Selbudommen 2001).Etter reindriftsloven ligger nasjonalparken i Essand reinbeitedistrikt/Saanti Sijte. Samisk bruk som jakt, fangst, fiske og reindrift har vært utøvet i uminnelige tider i disse områdene lenge før det ble inndelt i reinbeitedistrikter. Prinsippet om reinbeitedistrikter ble innført i den såkalte Felleslappeloven av 1883. Lappekommisjonen av 1889 kom med forslag til grenser for inndeling av reinbeitedistrikt, og grensene ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 1894. Ved inndelingen av reinbeitedistrikt ble Saanti sijte/Essand reinbeitedistrikt opprettet som helårsdistrikt.
I NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker ble det foreslått å etablere en del nye nasjonalparker, herunder Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Statens naturvernråd ga følgende vurdering og tilråding angående Skarvan og Roltdalen: Dalen er typisk for Trøndelagsregionens fjellområder og inneholder store deler av tre verneverdige vassdrag (Garbergelva og Torsbjørka er anbefalt for varig vern i Verneplan III). Roltdalen er sentral for Trondhjems Turistforenings rutenett.
Forslaget ble videreført i St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder, som vern av Roltdalen som nasjonalpark, og fikk tilslutning om videreføring fra Stortinget 19.04.93.
Det ble meldt om igangsetting av planarbeid med sikte på å opprette Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i brev av 19.11.96 og 20.11.96 fra henholdsvis Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I kunngjøringen ble parter som har interesser i området, og som mener at et vernevedtak kan endre dagens bruk vesentlig, invitert til å komme med begrunnete krav om konsekvensutredninger (KU). Miljøverndepartementet (MD) bestemte i brev av 12.11.97 at det skulle utarbeides KU for beitebruk og skogbruk uten veiløsning.
Det ble nedsatt referansegrupper i de fire berørte kommunene bestående av representanter fra grunneiere/bruksberettigede, reindriften, lokale lag/organisasjoner, kommunene og fylkeskommunene. På bakgrunn av fagrapporter knyttet til naturmiljø, samiske kulturminner, andre kulturminneinteresser, reindrift og andre brukerinteresser er ulike kvaliteter og interesser i området belyst. I tillegg er det innhentet opplysninger om malm og mineralforekomster. Verneforslaget ble sendt på lokal høring 5. juli 2001 i et felles brev fra fylkesmennene. Fylkesmennene sendte sin tilrådning til Direktoratet for naturforvaltning (DN) 25. juni 2002. DN sendte verneforslaget på sentral høring 28. august 2002. DN la frem på møte 4. mars 2003 et avgrensningsforslag der de ønsket det største avgrensningsalternativet, men med mulighet for veibygging knyttet til beitebruk. Miljødirektoratet (MD) valgte også det største avgrensningsalternativet, men uten mulighet for å bygge vei i nasjonalparken. MD syntes det var ønskelig at den aktive beitebruken i området skulle videreføres og av den grunn ble det avsatt 2 millioner kroner til et særskilt fond beregnet på logistikk som blant annet skal omfatte følge og pass av husdyr på beite, samt bygging av vei inn mot nasjonalparkgrensa. Fondet ble utvidet med 0,5 millioner kroner i 2004 for å finansiere vei.Kronprinsregenten vedtok i statsråd 20. februar 2004 opprettelsen av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Med dette ble et stort og tilnærmet urørt område med viktige naturverdier sikret for framtiden.Et arbeid med å vurdere fredning av kvernsteinsbruddene i kvernfjellet i Selbu kommune etter kulturminneloven kom opp i 1985 i regi av Riksantikvaren. Riksantikvaren varslet oppstart av fredningssak i mars 1996 i medhold kulturminneloven § 20, med tanke på å verne kulturmiljøet i kvernfjellet. I samråd mellom DN og Riksantikvaren ble forslaget om fredning etter kulturminneloven trukket under forutsetning av at hensynene til kulturminnene i kvernfjellet skulle innarbeides i forslaget til nasjonalpark. I verneforskriften og på kartet nevnes denne som sone A.
Sonering: På vernekartet er det markert en egen sone A, der kulturminner knyttet til kvernsteinsdrift har egne bestemmelser om fjerning av stein, inngrep og motorferdsel på barmark.
Vedtatt vernegrense er gjengitt i det vedlagte vernekartet.
Skarvan og Roltdalen nasjonalpark har en lang brukshistorikk fra tidligere tider, men fremstår i dag som et relativt urørt naturområde. De viktigste brukerne idag er samisk reindrift, beitedyrnæringa og friluftslivet.
Skogbruk
All skog i nasjonalparken er vernet. Alminnelig skogsdrift kan derfor ikke skje i nasjonalparken. Trevirke kan bare utnyttes innenfor de rammer som framgår av verneforskriften. For hogst av ved og trevirke gjelder egne retningslinjer gitt jf. § 3 pkt. 2.2, e og f.
Uttak av trevirke omfatter uttak av ved til hytter, setrer, buer og gammer i nasjonalparken (jf. § 3, punkt 2.2, bokstav e), hogst av trevirke til reparasjon av gjerder i reindrift og bufehold (jf. § 3, punkt 2.2, bokstav f) og reindriftens uttak av trevirke til brensel og vedlikehold av lovlig oppsatte gjerder og annet reindriftsutstyr (jf. § 3. punkt 2.2, bokstav g).
Roltdal statsallmenning har eget allmenningsfond, der inntektene fra salget av ved til private hytter, turistforeningshytter mv. inngår. Utvisningen av virke til setre er i utgangspunktet gratis, men det skal betales skogavgift som skal inngå i allmenningsfondet. Det er Statskog SF som er ansvarlig for driften av allmenningsfondet. Det antas at det årlige uttaket av ved til de aktuelle husværene i Roltdal statsallmenning er ca. 35 m3, mens årlig uttak innenfor hele nasjonalparken forventes å ligge på ca. 40 m3, noe som er svært beskjedent i forhold til tilveksten og tilgang til virke. Rett til ved (virkesrett) i statsallmenning ligger til jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd virkesrett i allmenningen, jf. Lov om skogsdrift mv. i statsallmenningene. Foruten Roltdalen statsallmenning blir Sonen statsallmenning og Sonvadsfoss statsallmenning i Stjørdal kommune og Sonvadsfoss statsallmenning i Meråker kommune berørt av nasjonalparken.
I verneområdet reguleres reindriftas uttak av virke av verneforskriftens § 3 punkt 2.2 og retningslinjene i forvaltningsplanen I tillegg gjelder reindriftslovens § 13 om brensel og trevirke, såfremt denne ikke kommer i konflikt med retningslinjene i forvaltningsplanen. Reindrifta har ikke gjerder i området pr. i dag og de har få anlegg innenfor parken. Behovet for trevirke er derfor beskjedent. Uttak av virke til eventuelle nye gjerder m.v. er ikke tillatt i henhold til verneforskriften. Dette gjelder både reindrift- og landbruksnæringen.
Det er utarbeidet egne retningslinjer for hogst i nasjonalparken. Disse finnes i kapittelet Forvaltning, forvaltningsmyndighetens retningslinjer pkt. 2.1 Landbruk - uttak av ved.
Jordbruk -beitedrift
Verdien for jordbruk ligger først og fremst i beiteressursene i nasjonalparken i form av betydelige beiteområder for sau og storfe. Det ligger også noe dyrkingspotensiale i tilknytning til eksisterende setervoller.
Det sies at det var setring i Roltdalen i Selbu først på 1600-tallet. Den aktive og tradisjonelle bruken som setring på setervollene ble gradvis mindre i 1930-årene, og opphørte så og si helt i perioden 1950-60. På enkelte setre var det tradisjonell setring frem til 1967-69. I perioden 1930-1947 var det omkring 200-600 storfe, ca. 400 geiter og ca. 400-500 sauer i Roltdalen. Før setring og beiting ble det utført markaslåtter (utslåtter). Høyet ble samlet i høystakker eller høyløer og kjørt til bygda på vinterføre. Markaslåtten ble mindre fra først på 1900-tallet, da seterbruken med beiting direkte med dyra var på det mest intense. Mange setervoller i Roltdalen brukes i dag aktivt i forbindelse med sau- og ungdyrbeiting. Seterhusa blir brukt under beiteslipp om våren og ellers ut over hele beitesesongen under tilsyn og sanking. Bruksrettshavere med intakte seterbygninger leier også disse ut til jakt- og fritidsformål.
På arealene i Tydal kommune har det i de senere år ikke beitet husdyr, men områdene har tidligere vært utnyttet til utmarksbeite. I Stjørdal kommune var det fra gammelt av flere setervoller rundt Sonvatna. Setervollene er i dag ikke i bruk til seterdrift. Tidligere var det store flokker bufe som beitet i traktene og myrslått var utbredt. I Meråker kommune ligger en rekke setervoller i Torsbjørkdalen. Seterdriften i dag er knyttet til beiting med sau.
For å bevare det spesielle kulturlandskapet og den beiteavhengige vegetasjonen, spesielt i Roltdalen, vil en av hovedstrategiene være å opprettholde beitetrykket. Verneforskriften skal hindre tiltak som kan gjøre ubotelig skade på verneverdiene. Et for hardt beitetrykk over tid vil ødelegge den spesielle floraen. Samtidig er også opphør av beite og påfølgende gjengroing en trussel mot disse verneverdiene. Strukturrasjonalisering generelt i landbruket er en trussel mot beitebruken i området.
Setrene og setervollene er viktige landskapselement og har et unikt biologisk mangfold spesielt med tanke på floraen. Det er derfor viktig å stimulere til skjøtsel av setervollene i form av rydding og slått, se også omtale av dette under kapittelet "Naturtyper beskrivelse " med underpunktet "Botaniske områder av særlig interesse". Det er ønskelig at det på enkelte voller fortsatt blir drevet setring og slått på den tradisjonelle måten, for å bevare kulturlandskapet og holde tradisjonen om dette i hevd. Setervollene bør holdes åpne. Trevirke til istandsetting og fyring bør fortrinnsvis tas fra gjengrodde arealer rundt vollene.
Det er per i dag ikke tradisjonell setring med melkekyr i Roltdalen. Dersom noen ønsker å starte opp med dette, med videreforedling av melkeprodukter på stedet, er ikke vernebestemmelsene til hinder for det, så lenge det skjer med bruk av den bygningsmassen som i dag finnes i området, herunder nødvendige tilpasninger av eksisterende bygningsmasse til slik drift. Verneforskriften hjemler imidlertid ikke nyoppføring av setrer.
Det finnes flere mer eller mindre gjengrodde gamle kjerreveier i området. Dette er å betrakte som kulturminner, hvor en bør kartlegge deres status og klargjøre hvordan de skal handteres, herunder om noen av dem kan restaureres/tilbakeføres, slik at hest og kjerre på nytt kan tas i bruk, kanskje som et alternativ til barmarkskjøretøy. Det bør også ses på om ferdsel til fots, herunder turistforeningens stinett, i større grad kan kanaliseres til disse gamle, tradisjonelle ferdselsårene. Dette bør vurderes ved aktuelle omlegginger av stinettet, og ved rullering av besøksstrategien.
Definisjoner knyttet til landbruk:
Landbruksnæring defineres ut fra samme forståelse som i plan- og bygningsloven, det vil si jordbruk og skogbruk. Utmarksnæringer som ikke er knyttet opp mot disse, faller utenfor. Dette gjelder blant annet jakt og fiske som omtales i eget kapittel.
Landbruksanlegg defineres som bygninger i tilknytning til seter, gjerder og sanketrøer, tilsynsbuer/gjeterhytter, bruer og saltsteinplasser.
Med seter i aktiv landbruksdrift menes tilfeller der setra er utgangspunktet for ungdyrbeite for storfe eller beite med sau, og setra er slipp- og sankested, salteplass og seterhuset blir brukt under tilsyn og sanking, samt der graset på setervollen blir slått til fôr. Hvis den aktive landbruksdriften på setra opphører vil setra, med bygninger, bli betraktet på linje med alminnelige fritidsbygninger i saksbehandlingen. Dette gjelder også for motorferdsel.
Utvisning av virke betyr blinking av trær for uttak til ved i statsallmenningen for bruksberettigete.Rettighetshavere i statsallmenning og på privat grunn I statsallmenningene er rettighetshavernes rettigheter og muligheter i forbindelse med tradisjonell landbruksnæring i nasjonalparken knyttet opp mot allmenningsretten gjennom fjelloven og statsallmenningsloven. På Statskog SF - Meraker Brugs grunn er det også rettighetshavere, hvor dette reguleres av egne avtaler. I nasjonalparken er det i Selbu kommune to beitelag for sau; Innbygda beitelag og Hersjø-Kråssådal beitelag og ett for storfe, Roltdalen beitelag. Områdene i Stjørdal kommune og i Torsbjørkdalen i Meråker kommune brukes til sauebeite, mens områdene i Tydal kommune ikke brukes til husdyrbeite. Som rettighetshaver i statsallmenningene i nasjonalparken og som privat grunneier kan man med hjemmel i verneforskriften:
Regulering av beite, jf. § 3 pkt. 2.3.
Miljødirektoratet kan regulere eller forby beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet eller kulturminner. Dette vil kun være aktuelt ved mer ekstreme tilfeller av overbeiting eller i spesielle tilfeller der beitinga virker særlig negativt inn på dokumenterte verneverdier. Denne bestemmelsen er ikke aktuell å bruke for å utelukke tradisjonelle former for beite i området. I tilfelle det er aktuelt å bruke bestemmelsen skal det lages et forslag til forskrift, som skal på høring blant berørte parter.
Med tradisjonell utmarksbeiting menes slipp av de beitedyr og raser som det er tradisjon for i området og/eller som slippes i utmarka i dag. Forskriften for nasjonalparken setter ingen begrensninger i antall dyr som slippes. En forutsetter likevel at antallet beitedyr til enhver tid står i forhold til ressursgrunnlaget for bærekraftig beitebruk. Med ny teknologi som "no-fence", kan det være aktuelt med geiter som skjøtselsarbeidere på setervoller. Ny teknologi som «no-fence» kan bidra til mindre bruk av gjerder i utmark. Det er viktig for alle beitedyr at setervollene ikke blir fysisk inngjerdet. «No-fence» åpner blant annet muligheten for effektiv bruk av geiter for å holde setervoller åpne. Bruk av «no-fence» skal være i henhold til kommunens beiteplan.
Vernebestemmelsene gir åpning for å søke dispensasjon til en rekke ulike tiltak og aktiviteter. Bestemmelsene og retningslinjer for dette finnes i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer under kapittelet om Forvaltning.
Driftsplan for beitelag Alle søknadspliktige tiltak i beitenæringene bør beskrives i en driftsplan for beitelaget. Driftsplanen kan danne grunnlag for behandlingen etter verneforskriftene. Før driftsplanen blir brukt som grunnlag for behandling av dispensasjoner, skal den gjennomgås og «godkjennes» brukt som faglig grunnlag av forvaltningsmyndighetene. Kriterier for driftsplan finnes i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet Forvaltning.
Bruk av droner i forbindelse med beitenæring
Bruk av droner i beitenæringene er blitt et svært aktuelt hjelpemiddel ved tilsyn og gjeting. Dette var ikke et kjent hjelpemiddel da verneforskriften ble vedtatt. Miljødirektoratet har fastslått at bruk av droner kan sidestilles med bruk av modellfly. I verneforskriftens § 3 pkt. 7.3 heter det blant annet at bruk av modellfly er forbudt i nasjonalparken. En eventuell tillatelse til bruk av droner i beitenæringen kan gis etter unntaksbestemmelsene i § 48 i naturmangfoldloven. Det er laget egne retningslinjer for søknad om bruk av droner i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet Forvaltning.
Reinen som beitedyr er en viktig økologisk faktor i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Reindriftsnæringen reguleres gjennom «Lov om reindrift» og dens forskrifter. I nasjonalparken går verneforskriften som hovedregel foran regler i reindriftsloven dersom det oppstår motstrid mellom bestemmelsene.
Skarvan og Roltdalen nasjonalpark inngår i sin helhet i Essand reinbeitedistrikt/Saanti sijte. Dette reinbeitedistriktet ligger innenfor et område som er avgrenset av Meråker- og Stjørdalsdalføret i nord, etter Leksa og Tømra til Selbusjøen i vest og etter Nea- og Tydalsdalføret i sør til svenskegrensen i øst.
Nasjonalparken er helårs beiteområde for reinen. Det meste av reinen trekker likevel sørover til vinterbeiter i Femundstraktene slik reinen har gjort i uminnelige tider. Disse sesongbestemte flyttingene mellom vinter- og sommerbeite varierer ut fra vær- og føreforhold, men reinen følger fortsatt de gamle reintrekkene. Klimaendringer kan gjøre variasjonene i bruk fra år til år enda større. Tradisjonelt begynner reindriftsåret på vårvinteren. Og i mars/april kommer de første flokkene flyttende tilbake fra områdene rundt Femund. Fra midten av april kommer resten av flokken tilbake til Saanti sijte og det nærmer seg kalving. På våren og forsommeren flytter flokkene til Sondalen og Skrøydalen eller mot Stordalssiden, avhengig av vær- og føreforhold. Det er i disse områdene det blir tidligst bart. Der sprer flokkene seg over et stort område fra Skarvan og Fonnfjellet i nord, sør til Ruten og østover mot riksgrensen. I alle disse områdene foregår kalving. Etter kalving trekker simlene og kalvene ned i lavereliggende områder som bla. Stordalen, Torsbjørkdalen og Roltdalen. Ut over sommeren beiter reinen seg gradvis oppover i fjellsidene ettersom snøen forsvinner. I juli måned er det tid for kalvemerking, og da samles hele flokken til den store beitehagen ved Skarpdalen. Skarpdalen ligger øst for Fongen i Tydal kommune og utenfor nasjonalparken. En stor del av reinen samler seg selv i fjellpartiene mellom Fongen og Skarvan. Etter at all reinen er samlet i disse områdene drives den mot beitehagen for merking av kalvene. Etter at kalvene er merket sprer reinen seg over hele distriktet. Om høsten blir reinen samlet til høstslakting i Skarpdalen. I brunsttida er det viktig at reinen ikke forstyrres. I denne tida trenger flokkene ro for å sikre neste års reproduksjon. Når brunsten er ferdig på senhøsten slipper bukkene simleflokkene og en god del av flokken trekker sørover. Reinen vandrer da samlet i store flokker. Reinen blir gjetet slik at den befinner seg over hele området i Saanti sijte helt til snø og isforholdene på innsjøene muliggjør flytting til vinterbeitet ved Femund.
Santi sijte/Essand reinbeitedistrikt har en vårflokk på ca. 4 500 rein, og etter kalving er det en flokk på ca. 7000 rein. Saanti sijte har 9 sijteandeler og over 80 personer har tilhørighet til reindriften.
Reindriften er avhengig av at områdene bevares mest mulig intakt og uberørt av tekniske inngrep som for eksempel hyttebygging, veibygging og vasskraftutbygging. Derfor har reindriftsnæringen i utgangspunktet vært positive til vernet. Men opprettelsen av verneområder kan gi uheldige bieffekter for reindriftsnæringen. Områdene kan bli mer attraktive som utfarts- og rekreasjonsmål, noe som kan føre til økende aktivitet i områdene som igjen skaper forstyrrelser for reinen og tap av beitero. Opprettelsen av verneområdene kan ha bidratt til et større press på bygging i randsonene, som igjen bidrar til økt trafikk inn i verneområdene. Randsonen er også innenfor reinbeitedistriktet.
Reindriftslovens § 62 omhandler krav om distriktsplan der reinbeitedistriktet skal beskrive drifta med hensyn til flyttmønster, årstidsbeiter, kalvingsland, bruk av motoriserte kjøretøy og luftfartøy, samt oversikt over gjerder og anlegg mv. Denne distriktsplanen vil også være grunnlag for å gi tillatelser etter verneforskriftene til motorferdsel på barmark, bruk av luftfartøy, droner og tillatelser til andre tiltak som oppføring av gjeterbuer og gjerdeanlegg.
Som rettmessig utøver av reindrift kan man med hjemmel i verneforskriften:
Vernebestemmelsene gir åpning for å søke dispensasjon for en rekke ulike tiltak og aktiviteter. Det stilles krav om utarbeidelse av distriktsplan som beskriver reindriftens behov nærmere, jamfør Lov om reindrift §62. Kriterier som er nødvendig for at distriktsplanene skal kunne brukes som faglig grunnlag for forvaltningsmyndighetens behandling av motorferdsel på barmark er gitt i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet om Forvaltning.
Bruk av droner i reindrifta.
Det er forbud mot bruk av modellfly og derigjennom bruk av droner i nasjonalparken, jamfør verneforskriftens §3 pkt. 7.3 om støy. Det kan gis tillatelse til bruk av droner ved bruk av unntaksbestemmelsene i § 48 i naturmangfoldloven. Det er laget egne retningslinjer for dette, hvor bruk i reindriften er ett av formålene det kan gis dispensasjon for. Se Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet Forvaltning. Behovet for bruk av droner bør også beskrives i distriktsplanen.
I verneformålet for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark heter det at allmenheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt, enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Det vises til egen utarbeidet besøksstrategi for Skarvan og Roltdalen og Sylan vedtatt i 2020. Her beskrives de strategiske valg og aktuelle tiltak for kanalisering av ferdsel, informasjon og strategi for nye ferdselsformer eller friluftsaktiviteter.
Det store fjellområdet i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark har stor betydning for friluftslivet og er skånet mot tyngre tekniske inngrep. Store deler av området er på kartet over inngrepsfri natur i kategorien «villmarkspregede områder». Dette er områder som ligger over 5 km fra større tekniske inngrep. De gode bestander av småvilt og gode fiskevatn gjør at området er mye benyttet til småviltjakt og fiske. Skiaktiviteten er særlig knyttet til tida rundt påske.
Det har vært tradisjon for trimposter på en del fjelltopper i regi av lokale frivillige lag. Etablering av nye fysiske installasjoner i forbindelse med dette vil være søknadspliktig etter verneforskriften, mens vedlikehold ikke er det. Digitale trimposter med konkurransepreg (poeng) har nå blitt vanlig. Dette krever ingen fysiske innretninger og er foreløpig ikke blitt definert som organisert ferdsel. Aktiviteten er delvis stor og kan derfor gi utfordringer med slitasje av vegetasjon og forstyrrelse av dyrelivet. Det er behov for konkrete regler for digital organisering av friluftslivet.
Turisthytter og ruter
I nasjonalparken er det et nettverk av merkede ruter med Trondhjems Turistforening (TT) og DNT Nord-Trøndelag (NTT) som sentrale aktører. NTT eier den selvbetjente Prestøyhytta beliggende ved Skarvan, vest i nasjonalparken. Schulzhytta eies av TT og ligger sentralt i nasjonalparken like ved den store setervollen Stormoen. Trondhjems Turistforening (TT) startet sin virksomhet i Roltdalen på 1920-tallet, i første omgang med tilgang på fire senger på Liavollen 5 km sør for Stormoen. Før den tid benyttet TT Kvittyten ved Kvittytbruddet nord for Store Kvernfjellvatnet, for senere å benytte seg av Kvernfjellstuggu når den ble oppsatt først på 1900-tallet. Fra vinteren 1928/29 var det avtale om bruk av setra på Stormoen. Turistforeningens egen hytte, Schulzhytta, stod ferdig i 1948.
Begge turisthyttene ligger langs stien som er betegnet som "Norge-på-tvers" i turistforeningenes rutenett, og som binder stinettet i nasjonalparken sammen med stinettet i Sylan landskapsvernområde. NTT har Kvitfjellhytta like på utsiden av nasjonalparken i nordvest og TT har Ramsjøhytta like utenfor nasjonalparkgrensa i sør. I tillegg har NTT hytte ved Bjørneggen i Stordalen i Meråker, med stitilknytning til Schulzhytta. Fra Sculzhytta er det også stier ut til Vekta, Hoemskjølen og Flora i Selbu og til Græslihytta i Tydal. Dette gjør Schulzhytta til et sentralt knutepunkt for turiststiene og friluftslivet i nasjonalparken.
Verneforskriften tillater tradisjonell drift av de eksisterende turisthyttene og vanlig vedlikehold av disse i regi av Trondhjem Turistforening og DNT Nord-Trøndelag.
Schulzhytta er betjent to måneder om sommeren og knapt en måned om vinteren i forbindelse med påsken. Utenom disse periodene er den selvbetjent, noe som innebærer at alle som vil kan bruke hytta. Prestøyhytta er selvbetjent hele året.
På hyttene er det ved, gass, fullt kjøkkenutstyr, mat og senger til disposisjon for gjestene. I betjent sesong er det i tillegg full forpleining.
Avfallet sorteres i tre kategorier:
Turisthyttene har utedo, som tømmes ved behov og avfallet graves ned. Ombygging, mindre tilbygg, klopplegging/bruer og motorisert ferdsel er blant aktivitetene som turistforeningene på linje med andre må søke om dispensasjon fra verneforskriften for å gjennomføre. Bestemmelsene og retningslinjer for dette finnes under kapittelet om "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer".
Når det gjelder skilting og merking skal retningslinjene i Merkehåndboka følges. www.merkehandboka.no
Ferdsel (ikke motorisert)
• Plukke mindre løse steiner og mineraler (NB! forbudt i sone A), jf. § 3 pkt. 1.2.e
• Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning, jf. § 3 pkt. 2.2.b
• Plukke bær og matsopp, jf. § 3 pkt 2.2.c
• Plukke vanlige planter til privat bruk, jf. § 3 pkt. 2.2.d
• Jakte og fiske etter gjeldende lovverk, § 3 pkt. 3.2.a og b
• Arrangere turer i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger, jf. § 3 pkt. 5.2
• Slå opp vanlige vandrertelt, jf. § 3 pkt. 5.3
• Slå opp lavvo for opphold på inntil en uke, jf. § 3 pkt. 5.3
• Ri eller kløve egen hest (uorganisert)
• Kjøre eget hundespann (uorganisert)
kumentet ble lagretJakt og fiske på statsallmenningene i nasjonalparken forvaltes av det enkeltte fjellstyre etter fjelloven, mens den enkelte grunneier forvalter jakt og fiske på privat grunn.Jakt og fiske på statsallmenningene i nasjonalparken forvaltes av det enkelte fjellstyret etter fjelloven, mens den enkelte grunneier forvalter jakt og fiske på privat grunn. Statsskog SF - Meråker Brug forvalter sine eiendommer etter Statskogs forvaltningspraksis.
Verneforskriften har følgende bestemmelser om dyrelivet, jf. § 3 pkt.3:
Dyrelivet, herunder hi, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendige forstyrrelser. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Kalking av vassdrag må ha særskilt tillatelse.
Bestemmelsen er ikke til hinder for (jamfør § 3 pkt. 3.2 a og b):
Regler om motorferdsel ved transport av felt storvilt finnes i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet Forvaltning. Nærmere beskrivelse finnes også under kapittelet om motorferdsel.
Utleiehytter
Tidligere AS Meraker Brug har lange tradisjoner for næringsmessig utnyttelse av utmarksressursene i den delen av nasjonalparken som befant seg på deres på eiendom. Dette knyttet seg i hovedsak til jakt, fiske og hytteutleie. Viktig her var drift av hyttene, oppsyn og tilsyn med eiendommene i området. Denne aktiviteten videreføres nå av Statskog SF - Meråker Brug etter deres forvaltningsmodell.Utleiehytter for Statskog SF - Meraker Brug:
Klepptjønnhytta: Beliggende ved den Lille Klepptjønna. Hytta er ca. 35 m2.Tilhørende uthus og utedo. Videre er det to naust som hører til denne hytta. Disse stårved den største Klepptjønna. Utleiehytte.
Bindstikkhytta (Bjønnlihytta): Beliggende ved Bindstikktjønna. Hytta er ca. 75 m2. I tillegg kommer anneks/badstu/uthus på ca. 20 m2 i tillegg til utedo. Utleiehytte.
Roltdalshytta: Beliggende i Roltdalen. Hytta er ca.16 m2.
Naust Løddøljsjøen: I tillegg til plass for båt er det en benk, bord og en liten ovn. Naustet og båten er tenkt som et tilbud for leietakere ved Bindstikktjønna og Gåsdalen (hytte som ligger like utenfor parkgrensen).
Utleiehyttene leies ut via Inatur.no. AS Meraker brug utarbeidet en driftsplan før salget til Statskog SF. Denne beskriver bruken av hyttene og særlig behovet for motorferdsel i den sammenheng.
Selbu fjellstyre har hytter i Vindlia, Vælskaret og ved Rimsjøen. Meråker fjellstyre har hytte ved Øystre Sonvatna. I tillegg blir noen av de private seterhusene utleid på åremål til jakt og annen fritidsaktivitet.
Bærekraftig reiseliv
Forvaltningen av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark skal ikke være til hinder for utviklingen av bærekraftig reiseliv innenfor rammen av verneforskriften, og retningslinjer fastsatt i besøksstrategien.
Tiltak innenfor nasjonalparken i forbindelse med turisme skal vurderes på samme måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikke-kommersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning på verneformålet og verneverdiene som skal være avgjørende, ikke om tiltaket har næringsmessig betydning. Denne forvaltningsplanen gir retningslinjer og kan være grunnlaget for tilrettelegging av bærekraftig reiseliv innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Forvaltningsplanen kan ikke utforme retningslinjer for reiseliv ut over det som er hjemlet i verneforskriftene. Det trekkes i forvaltningsplanen opp retningslinjer for praktisering av dispensasjonsbestemmelsene. Dette er viktig for at de som planlegger bærekraftig reiseliv, opplever en forutsigbarhet fra forvaltningsmyndighetens side. Det er videre viktig at turistvirksomheter ikke kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparken.
Tilrettelegging skal skje på naturens premisser. Det bør også påpekes at nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse, og at tiltak innen bærekraftig turistnæring kan komme i konflikt med reindriftsnæringen i enkelte tilfeller.
Når kommunene utformer sin fremtidige reiselivspolitikk opp mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark må det legges til grunn at nødvendige, tyngre infrastrukturelle tekniske tiltak som for eksempel større reiselivsanlegg med tilhørende aktiviteter, lokaliseres utenfor nasjonalparken. For mange typer reiseliv er det ofte et samspill mellom nasjonalparken og de tilgrensende områdene, og tilrettelegging for reiseliv må sees i sammenheng for hele området, også de områdene som ligger utenfor nasjonalparken. Reiselivsanlegg utenfor nasjonalparken lokaliseres slik at press mot de mest sårbare delene/tidsrommene i nasjonalparken unngås (f.eks. kalvingsområder for rein).
En konsentrasjon av reiselivsaktører gjør at man unngår at det etableres flere mindre innfallsporter til nasjonalparken, og vil være med på å kanalisere ferdsel. På denne måten fanger man opp flere brukere på færre steder, noe som vil være positivt, så vel kommersielt som naturfaglig. En frivillig miljøsertifisering kan gi en viktig merkevarebygging for reiselivsaktørene i området.
Kanalisering av ferdsel er et overordnet mål for forvaltningen. I det ligger at man skal ha liten grad av tilrettelegging i de mest sårbare delene av nasjonalparken. Gjennom markedsføring, tilrettelegging og planlegging av turer bør reiselivsaktørene brukes aktivt for å kanalisere ferdselen i nasjonalparken. Målsettingen skal være økt samarbeid mellom reiselivsaktørene, forvaltningsmyndighetene, grunneiere og brukere, reindriften og kommunene.
Potensialet i bærekraftig reiseliv knyttet til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark kan utnyttes bedre. Dette kan gjøres gjennom økt interkommunalt samarbeid, i samspill med forvaltningsmyndighetene, turistforeningene, reiselivsaktører og småskala bygdeturisme.
Generelt for nasjonalparker i Norge legges det opp til en streng praksis når det gjelder tillatelser til nybygging, herunder ombygging og tilbygg. Slike søknader kan bli vurdert i forbindelse med en helhetlig satsning på bærekraftig reiseliv. Reiselivet må bygge på de restriksjoner for ferdsel og bruk som trekkes opp i verneforskriften og de kommunale arealplaner.
Utviklingen i reiselivsnæringen tilsier at etterspørselen etter organiserte turopplegg vil øke i årene som kommer. I nordisk sammenheng er det i dag voksende interesse for å miljøsertifisere ulike typer virksomheter som opererer i natur- og verneområder. Miljøsertifisering vil være et viktig tiltak for å kvalitetssikre reiselivsaktørene og være en merkevarebygging for aktørene i området. Det er ikke grunnlag i vernebestemmelsene for at slik sertifisering kan bli stilt som krav fra forvaltningsmyndighetene sin side. Derimot kan det bli stilt vilkår som ivaretar verneverdiene i tillatelsen til de som ønsker å drive organisert aktivitet innenfor nasjonalparken.
Forvaltningsmyndigheten ønsker å ha en best mulig oversikt over all organisert ferdsel i nasjonalparken. Dette betyr at all organisert ferdsel som kan skade naturgrunnlaget, med unntak av de som er nevnt i verneforskriften, må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette vil også gjelde organisert ferdsel i regi av bærekraftig reiselivsvirksomhet. På denne måten kan forvaltningsmyndigheten informere og rettlede aktørene, slik at potensielle konflikter med verneverdiene unngås.
Driftsplaner
Aktører som driver aktivitet innenfor nasjonalparken av et visst omfang bør utarbeide en driftsplan for sin virksomhet slik at aktiviteten er mer forutsigbar for verneforvaltningen. Dette gjelder både for fysiske anlegg/bygninger, motorferdsel og arrangement. Aktuelle aktører innen reiseliv hvor en driftsplan vil være hensiktsmessig i dag er turistforeningene og Statskog SF - Meraker Brug. En driftsplan kan være grunnlag for å gi flerårige tillatelser til motorferdsel. Se krav til driftsplan i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet Forvaltning.
Oppsummering av viktige punkter i forhold for reiseliv og forvaltning av nasjonalparken:
Retningslinjer for forvaltning av den enkelte bestemmelsen i verneforskriften finnes i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet Forvaltning
Skarvan og Roltdalen nasjonalpark har store verdier innenfor geologi, flora, fauna og kulturminner, og det er en målsetning å kartlegge og overvåke disse verdiene i best mulig grad.
Det er en rekke forskningsinstitusjoner og offentlige instanser som har interesse av områdene innenfor nasjonalparken. Dette er forskning og kartlegging i deres regi eller konkrete kartleggingsoppdrag på oppdrag for nasjonalparkforvaltningen. NINA (norsk institutt for naturforskning) og NTNU Vitenskapsmuseet er eksempler på to slike forskningsinstitusjoner. Videre er Sametinget og Trøndelag fylkeskommune aktuelle offentlige institusjoner for forvaltning av kulturminner.
Det er ønskelig at kunnskapen om verneverdiene skal kunne formidles både gjennom undervisning til skoleelever og studenter, og som informasjon til allmenheten. I besøksstrategien for Skarvan og Roltdalen og Sylan er informasjon et viktig strategisk grep.
Det er per nå etablert ei publikumsrettet nettside: https://skarvanogroltdalennasjonalpark.no/
og ei nettside for forvaltningen: https://www.nasjonalparkstyre.no/Nasjonalparkstyret-for-Skarvan-og-Roltdalen-nasjonalpark-og-Sylan-landskapsvernomrade/
Videre vil det på de definerte innfallsportene og informasjonspunktene bli satt opp temaplakater med informasjon om samisk reindrift, råd om ferdsel, kvernsteinsdrifta og andre sentrale tema.
Det er utarbeidet brosjyre for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.
705 Senteret i Ås i Tydal er forvaltningsknutepunktet for nasjonalparkstyret. Her er det utstilling med informasjon om verneområdene og samisk reindrift. Det er også et mål å kunne tilby naturveiledning for barn og unge i tilknytning til dette.
Samiske kulturminner
Skarvan og Roltdalen er et svært interessant område for samiske kulturminner. De vanligste kulturminner som er registrert, er knyttet til boplasser, oppbevaringssteder og samleplasser for rein. Samiske kulturminner er i mange tilfeller lette å overse i terrenget, slik at det sannsynligvis vil finnes mange uidentifiserte samiske kulturminner innenfor nasjonalparken.
Områdene er brukt av samene i uminnelige tider. Fra jakt- og fangstkultur og fram til dagens reindrift. Nå er det en gruppe, mens det tidligere var tre grupper med reindriftssamer i nasjonalparken i barmarksperioden (rundt Skarvan/Tjohkeleh, rundt Fongen/Lopmesvaerie, og ved Essand/Saanti). Den gang som nå flyttet reinen sørover til Femund på vinterbeite. Deler av flokken kunne bli igjen i de samme områdene. Det kunne også hende at de kunne flytte til Reinsfjellet om vinteren eller over på svensk side. Det var opptil 18-20 boplasser med en hovedboplass for hver av gruppene, hvor det ble flyttet med reinen gjennom årstidene.
Sametinget har ansvar for de samiske kulturminnene. Avdelingen på Snåsa har ansvar for Sør-Norge. Samiske kulturminner fra før 1917 er automatisk fredet. De registrerte kulturminnene er resultat fra det sør-samiske registreringsprosjektet på 1980 og 90-tallet. Det ble da tatt utgangspunkt i muntlige historier tilbake til 1800-tallet. I tillegg kommer Sverre Fjellheims registreringer gjort i forbindelse med boka Samer i Rørosområdet. Det er totalt 170 registreringer i Essand reinbeitedistrikt/Saanti sijte.
Nyere registreringsprosjekter i Gåebrien Sijte og i Skæhkere viser et stort potensiale for funn av samiske kulturminner, og tidsdybden strekker seg stadig bakover i tid. Dateringer gjort i bla. Skardsfjella viser dette. Det er nå gjennomført registreringsprosjekt der også Sylan og Skarvan og Roltdalen er med. Det startet i 2020 og sluttrapporteres i mai 2024. Dateringer av kull i ildsteder/aernier fra dette prosjektet viser at disse var i bruk i ulike tidsperioder bakover til vikingetid.
Foreslåtte tiltak
Automatisk fredede kulturminner (ikke samiske)
Kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner fra før 1917, er automatisk fredet. Det er få registrerte automatisk freda kulturminner (andre enn samiske kulturminner) innenfor grensene til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (Sør-Trøndelag fylkeskommune 1998). Men ved Liavollen og Stormoen i Roltdalen finner man ca. 2000 år gamle jernvinneanlegg. Mange typer kulturminner fra før reformasjonen har ikke synlige markører på overflaten som kan registreres. Ut fra faglige vurderinger er det imidlertid et stort potensial for funn i området, spesielt i tilknytning til vann og vassdrag og der vi i dag finner setervoller, samt flere jernvinneanlegg. Det er ved hjelp av laserteknologi avdekket fangstgroper ved Storvollen i Roltdalen (2020). Alle registreringer legges på kulturminnebasen Askeladden og er tilgjengelig på https://www.kulturminnesok.no/.
Nyere tids kulturminner
Kvernfjellet, Gruvfjellet og setervollene synliggjør på ulik måte områdets betydning for bygdene i ulike perioder fra 1500-tallet og opp til våre dager. Kvernfjellet og Gruvfjellet med tilhørende kulturminner er områder som har spesielle kulturhistoriske kvaliteter både i regional og nasjonal sammenheng. Varden på Fonnfjellet i Meråker er blant de eldste trigonometriske punkt vi har i Norge (brukt siden 1783), og ble fredet av Riksantikvaren i 2022.
Kvernfjellet.
Sone A i nasjonalparken er et område med strengere vernebestemmelser for å ivareta kulturminner etter kvernsteinsdrifta. Kvernfjellet i Selbu er det største kvernsteinsområdet i Norge og trolig på høyde med de største i Norden. Aktiviteten i kvernfjellet har satt markante spor i terrenget og kvernfjellet kan ut fra dette sies å ha en betydelig historisk kildeverdi. Området har en stor variasjon i kulturminnetyper og har derfor en betydelig pedagogisk verdi i dag. Kulturminnene i området er ikke fullstendig kartlagt, og det finnes meget interessante kulturminner knyttet til kvernsteinsdriften også utenfor sone A. Det finnes f.eks. en relativt intakt spillkabbe ved Hundryen, sør for Rotla. I forslag til Kulturmiljøplan for Selbu kommune er det foreslått å ta med hele arealet fram til Hundryen som et viktig kulturmiljø i Selbu. Mer informasjon finnes på www.skarvanogroltdalennasjonalpark.no.
Gruvfjellet
Kobberverksdriften har betydd mye for Selbu og Meråker. Gruvfjellet er et monument over kobberverksdriften under Selbo Kobberverks aktivitet i Roltdalen. Gruva var i drift, med noe avbrudd, fra 1713 til 1761. Gruveinnslagene og tilhørende hauger av utkjørt gråberg er viktige kulturminner knyttet til driften, det samme er ruiner etter gruvebebyggelsen (geppelen). Området kan sies å ha en viss historisk kildeverdi og pedagogisk verdi i dag. Sikring av området er viktig i kulturhistorisk sammenheng. Andre gruver som befinner seg innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, er Sonvassgruvene og Kongsgruva (1747-93) i Meråker. Les mer om jernutvinning og gruvedrift i nasjonalparken på nettsida www.skarvanogroltdalennasjonalpark.no
Bygninger og bygningsvern.
Setervollene som ligger som lysninger innover hele Roltdalen, er av stor regional betydning da disse synliggjør ekstensiv utmarksbruk og driftsform knyttet til flerseterbruk i fjellområdene.
Setervollene har, som kvernfjellet, identitetsverdi for lokalbefolkningen og symbolverdi knyttet til tradisjonsbruk av området. Mange av setervollene med bygninger brukes også aktivt i forbindelse med beitebruk i dag og i forbindelse med jakt, fiske og friluftsliv. Det er ikke dokumentert hvor langt tilbake i tid setring har pågått i Roltdalen. Setervollene har bebyggelse med ulik alder og autentisitet. Setervollene viser på denne måten en kontinuitet i utvikling og tradisjon. Sammenhengen mellom setervollene i dalen må bevares. Alle setervollene er av betydelig kulturhistorisk interesse. Det anses som viktig at seterbebyggelsen i landskapet blir vernet, og at det åpne preget på setervollene blir bevart. Dette må sikres gjennom skjøtsel og ved en restriktiv holdning til nybygging og riving på vollene. Det er naturlig å trekke fram Stormoen, Liavollen og Svenskmoen som i seg selv er av større kulturhistorisk interesse. Det kan være ønskelig at det på enkelte voller fortsatt blir drevet setring og slått på den tradisjonelle måten for å bevare kulturlandskapet og holde tradisjonen om dette i hevd.
Seterbebyggelsen i Roltdalen er registrert i SEFRAK, dette gjelder bare bygninger fra før 1900. Andre bygninger har delvis ikke fått bygningsnummer, og det er derfor vanskelig å finne opplysninger om disse.
Tradisjonell bruk er best i verneområder, og overgang til fritidsbebyggelse er utfordrende for å bevare den kulturhistoriske verdien.
De fleste husværene som opp gjennom tidene er bygd i området, er satt opp med bakgrunn i behov tilknyttet tradisjonell landbruksdrift (setring, gjeting og tilsyn), skogsdrift, reindrift eller høsting av utmarksressurser (jakt og fiske).
Hoveddelen av bygningsmassen innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark finnes i tilknytning til setervollene i Roltdalen, Selbu kommune. Selv om mange av disse benyttes aktivt i forbindelse med husdyrhold i Roltdalen, er de fleste å regne som fritidsbygninger. Det samme kan sies om bygningene i forbindelse med setergrenda ved Øystre Sonvatnet i Meråker kommune. Foruten disse to områdene er det kun spredte fritidsbygninger i de andre delene av nasjonalparken.
De fleste bygningene i nasjonalparken er satt opp før plan- og bygningslovens eksistens. Den langsiktige og forsiktige arealplanforvaltningen til kommunene siden slutten av 1960- tallet har gjort at det generelt er få søknader knyttet til byggevirksomhet i fjellområdene. Det finnes ingen veger innenfor nasjonalparken. Ferdsel til og fra hyttene skjer som regel til fots, og om vinteren benyttes snøscooter og ski.
Vedlikeholdsarbeid på bygninger vil ofte være begrunnet i opprusting av teknisk og funksjonell standard slik som tetting mot trekk, etterisolering, montering av nye vinduer m.m. Utgangspunktet for vedlikehold av seterhus, hytter, buer og naust må være at nødvendige arbeider skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk med hensyn til form, størrelse, plassering, takform/vinkel, materialbruk og fargebruk. Reparasjoner må foretrekkes framfor hele utskiftinger der dette er mulig. Vedlikeholdsarbeidet bør skje i samråd med fylkeskommunens kulturavdeling for bygninger av kulturhistorisk verdi. Det er aktuelt å lage en egen veileder til bruk ved vedlikeholdsarbeid. Ideelt sett bør en lage en egen byggeskikkveileder for området. Det er laget en byggeskikkveileder for bygninger i seterlandskap for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. Denne bør også kunne være retningsgivende for bygninger i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark inntil videre.
Bestemmelsen i forskriftens § 3 punkt 1.2 bokstav a gjelder vedlikehold av bygninger innenfor samme arealstørrelse, og det er forbud mot ombygginger og utvidelser. Planer om slike tiltak må behandles som en dispensasjonssak (jf. forskriftens § 3 punkt 1.3).
Ved vedlikehold av eksisterende bygninger kan utfordringene ligge i hvorvidt et husvære skal regnes som en fullverdig bygning, eller om forfallet har gått så langt at vedlikehold i praksis vil si å reise et nytt bygg helt fra grunnen av. Alle bygninger som har kulturhistorisk interesse jf. pbl. § 31-1, behøver en grundig tilstandsvurdering etter "Norsk standard NS 16096. Bevaring av kulturminner - Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger", før det kan avgjøres om bygningen kan bevares eller ikke. Vedlikeholdsplikten etter plan- og bygningsloven bør tillegges særlig vekt med fokus på sikring av tak.
Bygningsrester fra bygninger (jf. pbl. § 31-1), som ligger som ruin i verneområdet er viktige kulturhistoriske spor i landskapet og bør ikke ryddes, så lenge de ikke utgjør noen fare.
Verneforskriften sier at det er et generelt forbud mot nye bygninger innenfor nasjonalparken. Byggesaker må håndteres som spesifiserte dispensasjoner etter § 3 pkt. 1.3. Byggesaker må i tillegg behandles etter plan- og bygningsloven. Tett dialog med kommunene er viktig for å avklare om tiltaket også krever behandling etter plan- og bygningsloven.
Eksisterende bygningsmasse innenfor nasjonalparken antas å dekke de grunnleggende behovene for landbruk, reindrift og friluftsliv. Man må likevel regne med behov for justeringer og tilpasninger i bygningsmassen over tid. Bruken endrer seg med tida og samfunnsutvikling for øvrig, bygninger tilpasses nye bruksformål eller behov for nye bygninger oppstår. Utfordringen blir å holde omfanget av byggevirksomheten på et minimum samtidig som nødvendig behov blir tilfredsstillende dekket. Det må skilles mellom standardheving og tekniske krav fra myndighetene. Dette gjelder f.eks. nye krav etter branntilsyn.
Som bygningseier innenfor nasjonalparken kan man med hjemmel i forskriftens § 3 punkt 1.2:
Verneforskriften åpner for å kunne søke dispensasjon for enkelte byggetiltak. Retningslinjene for dette finner en i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet om Forvaltning.
Det skal lages en veileder for enkle byggetiltak med gode eksempler på løsninger.
Ulovlige bygg og anlegg
Nasjonalparkstyret kan kreve ulovlig oppsatte bygg og anlegg fjernet. Her benyttes fastsatt prosedyre jf. naturmangfoldlovens bestemmelse i §§ 69 og 71. Eventuell straff i form av overtredelsesgebyr eller miljøerstatning, er hjemlet i naturmangfoldloven § 73 -74. Alvorlige brudd kan i tillegg anmeldes. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for oppfølging av ulovlige forhold i verneområder M-617/2016.
Det er ingen tung teknisk infrastruktur i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark så som veier, kraftledninger o.l. Infrastrukturen består av merkete turstier og andre ferdselsårer i tilknytning til setrer og enkelte hytter. Hyttene har ikke innlagt strøm utover enkle solcelleanlegg, og det er heller ikke anlegg for vann og kloakk utover enkle løsninger for den enkelte hytte.
Det er delvis dårlig mobildekning i store deler av nasjonalparken.
Hovedbestemmelsen som er nedfelt i verneforskriften, er at all motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Stillhet og fravær av motoriserte kjøretøy er et av karaktertrekkene ved urørt natur. Motorisert ferdsel kan være forstyrrende for dyrelivet, og forringer opplevelsen av urørt natur. Kjøring på barmark vil i mange tilfeller gi terrengskader, som det kan ta lang tid å lege. I Roltdalen, som har mye slitasjesvak mark, vil en være særlig restriktiv overfor barmarkskjøring. Det er derfor et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparker på et absolutt minimum og begrense denne til det strengt nødvendige.
Det er et betydelig behov for transport i beitenæringen, både når det gjelder sau, storfe og reindrift. Reindriftas bruk av snøscooter på snødekt mark er direkte hjemlet, likeså sauesanking med snøscooter. Hyttene og setrene i Roltdalen ligger relativt spredt og med lang avstand fra vei og fra vinterbrøytet vei. Da en vil være restriktiv til kjøring på barmark, skal snøscooter som en hovedregel benyttes i forbindelse med nødvendig transport til bygninger i nasjonalparken.
Politisk oppfordres det til næringsmessig utnyttelse av verneområdene (jf. fjellteksten). Samtidig heter det at reiselivstiltak som forutsetter bruk av motorisert transport innenfor nasjonalparker og andre verneområder, bryter med den tradisjon som Norge til nå har hatt som reiselivsnasjon, og som er i strid med gjeldende nasjonalparkpolitikk. Økt satsning på reiseliv i tilknytning til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark skal derfor ikke medføre økt motorferdsel.
Bestemmelsene i verneforskriften § 3 pkt. 6.2 lister opp de forhold der verneforskriften ikke er til hinder for bruk av motorisert kjøretøy i nasjonalparken:
Oppsynsoppgaver i punkt a) gjelder offentlig oppsyn etablert i hjemmel av lov. Dette omfatter da Statens naturoppsyn og fjellstyrenes oppsynspersonell. Oppfølging av ulovligheter på både offentlig og privat eiendom utføres av politi eller personer tildelt politimyndighet (SNO eller fjellstyrepersonell). Det er videre avklart i eget brev fra Miljødirektoratet at motorferdsel i forbindelse med branntilsyn og feiing, er søknadspliktig etter verneforskriften, og dekkes ikke under pkt.a).
Når det gjelder redningstjenester har Klima- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid utarbeidet Retningslinjer om redningstjenestenes bruk av snøscooter i utmark og i verneområder
Nedenfor beskrives de mest aktuelle problemstillingene som er knyttet opp mot motorferdsel innenfor nasjonalparken. Retningslinjene for motorferdsel til ulike formål finnes i kapittelet om Forvaltning under Forvaltningens retningslinjer.
Tidsperiode for kjøring med snøscooter
Kjøring skal skje på frossen og snødekt mark for å unngå kjøreskader på vegetasjon. Siste kjøredag om våren er satt til 2. mai. Dette er vurdert ut fra hensynet til naturmiljø, hekke-yngletid herunder reinens kalvingsperiode. Dette gjelder også kjøring i næring, med unntak kjøring direkte hjemlet i verneforskriften (jf. verneforskriftens § 3, punkt 6.2). I særlige tilfeller og dersom det ikke anses å være i nevneverdig konflikt med reindrifta og naturmiljøet kan det etter søknad gis tillatelse til transport etter 2. mai.
Kjøretraséer for bruk av snøscooter
Det er laget et kart med hovedtraseer for transport med snøscooter i nasjonalparken. Hensikten er å i størst mulig grad unngå forstyrrelser av dyrelivet og skade på sårbare naturtyper som følge av transport med snøscooter. Kartet ligger som vedlegg i forvaltningsplanen. Ved utarbeiding av kartet er det tatt utgangspunkt i de mest brukte kjøretraseene fram til i dag, og de er samordnet med traseer utenfor nasjonalparken, som er godkjent av den enkelte kommune. Kjøring fra hovedtrase fram til den enkelte seter eller hytte, er også vist i kartet. Avvik fra hovedtraseene kan skje under ekstraordinære føreforhold, men hovedregelen er at den kartfesta traseen skal følges. På denne måten får vi kanalisert kjøringen best mulig av hensyn til verneverdiene.
Rapportering/føring av kjørebok
Det har vært vanlig praksis med føring av kjørebok, slik at omfanget av motorferdsel kan registreres. Kjøreboka fylles ut i forkant og tas med på turene sammen med dispensasjon, slik at dette kan forevises ved eventuell kontroll fra politi eller oppsynspersonell. Elektronisk kjørebok er under utvikling og kan med fordel brukes når det foreligger. For beitelag eller annen næringsvirksomhet kan det avtales andre rapporteringsløsninger dersom det er mer hensiktsmessig. Dette må da beskrives nærmere i dispensasjonen.
Leiekjøring med snøscooter De spesielle forhold i nasjonalparken med lange avstander, spredte hytter/setre og med sikkerhetsmessige aspekter, kombinert med et lite dekkende opplegg for leietransport i området, tilsier at det er hensiktsmessig, innenfor motorferdselslovens rammer, å åpne for bruk av egen snøscooter til hytter/setre. Konklusjon blir derfor at det ikke kreves leiekjører, men at leiekjører anbefales brukt.
Kjøring med snøscooter til hytter/setre
Mange hytter/setre brukes av både eiere og leietakere. Det vil ikke være tillatt å kjøre med egen snøscooter i forbindelse med leie av utleiehytte, og leietaker henvises til utleier. Unntaket her er når leietaker disponerer bygningen over lengre tid (har vedlikehold osv.) og dokumenterer dette gjennom flerårig leiekontrakt. Enkelte private hytter leies ut sesongvis og utleieinntekter kan være av betydning for folk som bor i området. Det er rimelig å anta at ei hytte som både brukes av eier og som leies ut, brukes oftere enn de som kun brukes av eier. Behovet for ved, proviant og utstyr vil øke, og behovet for tilsyn og transport vil dermed også øke. Der utleie er av nevneverdig økonomisk betydning for eiendommen, vil det på lik linje med annen næringsmessig bruk av områdene (for eksempel reindrift, landbruk) bli stilt krav om utarbeidelse av driftsplan for virksomheten. Driftsplanen bør beskrive virksomhetens økonomiske betydning og omfang og danne grunnlag for den faglige vurderingen av nødvendig bruk av motorisert kjøretøy for frakting av bagasje og utstyr.
Det har vært praktisert å gi tillatelse til inntil 5 turer årlig for vanlig transport av bagasje, proviant, ved og utstyr til private hytter, men med muligheter for flere turer i spesielle tilfeller, så som transport av materialer til godkjente byggetiltak eller større restaureringsarbeid og inntransport av større mengder ved. Alle søknader skal være begrunnet med reelle behov, og behovet skal være dokumentert så langt det er mulig. Tidligere praksis med kjøredager for materialer og ved erstattes med at en av de 5 turene kan være en kjøredag. En kjøredag defineres som 4 turer i løpet av en dag. Ekstraordinær transport til setre knyttet til landbruksdrift kan beskrives i egen driftsplan.
I de fleste tilfeller skal motorferdselen også behandles av kommunen etter motorferdselloven, og det må være avklart med grunneier. Dette informeres det om i vedtaksbrevet.
For noen voller der det er flere setre/hytter ligger det til rette for samkjøring, for eksempel Stormoen, Svenskmoen, Evjevollen og Ballvollen. En anbefaling om samkjøring bør tas inn i tillatelser der dette faller naturlig. Dette kan bidra til å redusere antall turer som er nødvendig.
Funksjonshemmede kan gis anledning til å kjøre snøscooter på snødekt mark til egen hytte/seter. Her kreves legeerklæring. Dette kan også gjelde nære familiemedlemmer som foreldre, barn, barnebarn eller ektefelle/samboer.
Turkjøring for funksjonshemmede eller eldre.
Det er ikke hjemmel i verneforskriften for å gi tillatelse til turkjøring for eldre eller funksjonshemmede, men her har det etter klagesak blitt etablert en praksis med at det kan gis tillatelse til fellesturer slik det er åpning for i motorferdselloven. Her heter det i §5 punkt f; at "det kan etter skriftlig søknad gis tillatelse til gruppeturer på snødekt mark for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner, medlemmer av pensjonistforeninger eller forflytningshemmede. Tillatelse kan kun gis for transport til bestemte turmål og langs nærmere bestemte traseer dersom kommunen anviser slike." Den aktuelle klagesaken gjaldt kjøring fra Øverbygda i Selbu til Schulzhytta. Schulzhytta har vist seg å være et ønsket mål for slike turer og det er søkt om turer både fra Stordalen i Meråker, Ås i Tydal og Øverbygda i Selbu. En ser at omfanget kan bli stort og gå på bekostning av hensynet til viktige verneverdier i nasjonalparken. En ser derfor behov for å sette visse rammer for slik turkjøring.
Beitelagenes kjøring, inkl. sauesanking
Beitelagenes behov for kjøring skal beskrives i en driftsplan. Se kriterier for driftsplan under Landbruk i kapitelet om Bruk-historikk. I driftsplanen skal det kun beskrives behov knyttet til den årlige driften og vanlig vedlikehold av beitelagenes anlegg. Behov ut over dette vil ikke komme inn under den generelle dispensasjonen som beitelagene kan få med bakgrunn i driftsplanen. For ekstraordinære behov for motorferdsel ved f.eks. restaurering av tilsynshytter ol., må det søkes om dispensasjon fra verneforskriften til forvaltningsmyndigheten på ordinært vis. Dette gjelder også hvis det er behov for kjøring etter sluttdatoen som er satt til 2. mai. De siste sauene sankes ofte inn med snøscooter. På disse turer er det ofte med personer som ikke er medlemmer av beitelaget. Det vil stilles krav om at beitelagene skriver ut identifikasjonspapirer på personell som er behjelpelig under sanking av bufe. Kopi sendes forvaltningsmyndigheten og det stedlige naturoppsynet.
Fjellstyrets behov for motorferdsel
Fjellstyrene har hjemmel til å kjøre i nasjonalparken i forbindelse med oppsynsoppgaver. Eventuell transport til fjellstyrenes bygninger i nasjonalparken krever imidlertid tillatelse etter søknad. Denne transporten kan koordineres med oppsynsturer og fjellstyret må ha en egen tillatelse for sin transport til bygninger. Behovet knytter seg til transport av materialer til vedlikehold, utstyr, propan m.m.
Uttransport av felt storvilt
Det kan søkes om tillatelse til uttransport av felt storvilt. Ifølge verneforskriften § 3 pkt. 6.3.j, skal dette gjøres med elgtrekk. Hensikten er å sikre skånsom transport som ikke gir kjøreskader i terrenget. Elgtrekk er en produktbenevnelse for et kjøretøy, og denne typen kjøretøy er på veg ut av markedet. Det er derfor nødvendig å definere type kjøretøy på en mer generell måte slik at annen type kjøredoning kan godkjennes, under forutsetning av like skånsom transport som elgtrekk. En eventuell søknad må da vurderes etter naturmangfoldlovens § 48
Kjøring i reindrifta
Bruk av snøscooter i reindrifta er direkte hjemlet i forskriften, men det må søkes om barmarkskjøring. Søknaden må være forankret i en godkjent distriktsplan. Reinbeitedistriktet bør revidere dagens distriktsplan for å beskrive deres behov for barmarkskjøring innenfor nasjonalparken. Med bakgrunn i «godkjent» distriktsplan vil det fra forvaltningsmyndighetens side kunne gis en flerårig generell dispensasjon i henhold til det behovet som er skissert i distriktsplanen.
Statskog SF- Meraker Brug sitt behov for motorferdsel
Før salget til Statskog SF hadde AS Meraker Brug utarbeidet driftsplan som beskrev deres aktivitet og behov for dispensasjoner innenfor nasjonalparken Med bakgrunn i denne driftsplanen godkjent av nasjonalparkstyret, ble det fra forvaltningsmyndighetens side gitt flerårig dispensasjon i henhold til det behovet som var skissert i driftsplanen. Behovet til transport knyttet seg til bruk, drift og vedlikehold av hyttene Klepptjønnhytta, Bindstikkhytta, Roltdalsbua og naust ved Lødøljsjøan. Det er grunn til å tro at Statskog SF – Meråker Brug vil ha lignende behov for dispensasjoner til motorferdsel.
Transport vinterstid utføres hovedsakelig med snøscooter. Vintertransporttrasé til to av Statskog SF- Meråker Brugs andre hytter som ligger like utenfor nasjonalparkgrensene går også innenfor nasjonalparken. Dette er to hytter som ligger ved Finnkoisjøen. Denne traséen kan benyttes hvis kjøringen er koordinert med oppdrag til hyttene som ligger innenfor nasjonalparken.
Verneforskriften åpner for transport på barmark til Klepptjønnhytta og Bindstikkhytta (Bjønnlihytta), og det har i tillegg vært åpnet for å tillate inntil 2 turer med helikopter til hver av hyttene. Motorferdsel på barmark til hytter uten veg/traktorveg er ikke tillatt etter motorferdselloven. Transportbehov til hyttene som ikke kan dekkes ved transport med snøscooter, må derfor løses med helikopter i stedet for barmarkskjøretøy.
Statskog SF – Meraker Brug bør utarbeide en driftsplan som beskriver deres behov for motorisert ferdsel og som kan danne et faglig grunnlag for behandlingen av dispensasjoner, se nærmere retningslinjer for driftsplan i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet Forvaltning.
Turistforeningenes behov for motorferdsel
Turistforeningene, Trondhjems turistforening (TT) og DNT Nord-Trøndelag (NTT), er avhengig av transport til innkjøring av mat, gass, ved, og i noen tilfeller betjening til hytta. I retur er det behov for å frakte en del søppel, retur av gassflasker og i noen tilfeller betjening. Det er også behov for å frakte utstyr og personell til og fra hytta i forbindelse med tilsyn, vedlikehold og klargjøring for betjent sesong. Det er vanligvis mulig å kombinere dette med transport av forsyninger.
Det har i mange år vært praksis å ta ut ved inne i Roltdalen. Dette er en praksis TT mener er ønskelig. Det er imidlertid avhengig av ildsjeler. I perioder vil det derfor være behov for å forsyne hytta med ved fra bygda. Turistforeningene bør utarbeide en kortfattet driftsplan som beskriver deres behov for motorisert ferdsel og som kan danne et faglig grunnlag for behandlingen av dispensasjoner, se nærmere retningslinjer for driftsplan i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet Forvaltning.
Kjøring i forbindelse med måking av snø fra tak
Flere angir snømåking av tak og tilsyn av bygninger som egne transportformål. Det er ofte store snømengder i området slik at å måke snø av tak ofte er nødvendig. Som oftest kan dette koordineres med annen transport, men noen har seterbuer i området som kun brukes som tilsynsbuer i beitebruk i barmarksperioden, da de ikke er egnet til vinterbruk. For slike buer kan det enkelte år være behov for å måke snø av taket, for at det ikke skal bryte sammen. Vi må være oppmerksomme på noen slike særtilfeller og kunne gi tillatelse hjemlet etter §48 i naturmangfoldloven, (unntaksbestemmelsen) til transport for snømåking.
Oppkjøring av skiløyper
Verneforskriften åpner for å kunne gi tillatelse til bruk av snøscooter til oppkjøring av skiløype fra Vekta til Kvernfjellvatna, samt videreføring av skiløypa til Schulzhytta og videre til Hersjøen i påska (jf. §3 pkt. 6.3.l.). Det har vært et ønske fra skimiljøet om at oppkjøring av løyper kan skje med løypemaskin. Konsekvenser ved bruk av løypemaskin ble utredet i 2015, og nasjonalparkstyret har på bakgrunn av utredningen frarådd bruk av løypemaskin på strekningen Vekta – Schulzhytta – Høgfjellet innenfor nasjonalparkens grenser. Dette er begrunnet med at en ikke ønsker uthogging av trase for løypemaskin inne i nasjonalparken, og at bruk av løypemaskin har en større miljømessig risiko ved havari enn snøscooter.
Statkrafts behov for motorferdsel
Statkraft har behov for motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende kraftanlegg. Dette gjelder spesielt ved tilsyn av islegging/isgang ved Rotla og ved snømåling.
Bruk av droner
Bruk av droner var ikke et tema da verneforskriften for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ble laget i 2004. Miljødirektoratet har stadfestet at bruk av droner skal sidestilles med modellfly. Bruk av modellfly er jf. verneforskriftens § 3 pkt. 7.3 forbudt i nasjonalparken.
Droner kan være et viktig hjelpemiddel i forbindelse med beitedyrnæring og i reindrift, og kan redusere bruken av motoriserte kjøretøy ved tilsyn og gjeting.
Bruk av droner kan også være nyttig i forskningssammenheng og i forbindelse med informasjonsarbeid.
Størrelsen på drone i denne sammenheng er flygende farkost som ikke kan frakte folk. Luftfartstilsynet krever sertifikat for droner over 250g, se Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv - Lovdata (gjelder formål som ikke er rekreasjon).
Retningslinjer for behandling av søknader om bruk av drone finnes i Forvaltningsmyndighetens retningslinjer i kapittelet om Forvaltning.
Skarvan og Roltdalen nasjonalpark skal forvaltes av Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan i tråd med verneforskriften. Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. For full oversikt over forbud, generelle unntak og eventuelle unntak etter søknad, se verneforskriften.
Nasjonalparkstyrets drift og tiltaksmidler tildeles etter årlig søknad fra Miljødirektoratet, og fordeles hvert år av styret til prioriterte oppdrag. Nasjonalparkstyret skal ivareta verneområdene og tilse at sårbare verneverdier blir ivaretatt samtidig som naturgrunnlaget ivaretas for utøvelse av samisk reindrift og det enkle friluftslivet.
Nasjonalparkstyret har ansvar for å ivareta verneverdiene i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Nasjonalparken skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet:
§ 2.Formål
Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen. Det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander skal sikres. Det er også et formål å verne om kulturminner og sammenhengen mellom disse, særlig de kulturminnene som er knyttet til kvernsteinsdrifta.
Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.Skjøtselsplaner.
Det er utarbeidet skjøtselplaner for setervollene Stormoen og Svenskmoen og for slåttenga Stubbslåtten.Besøksforvaltning.
Besøksstrategi er utarbeidet og ble endelig godkjent av Miljødirektoratet 31.01.2020. Denne ligger som vedlegg til forvaltningsplanen. Tiltaksplanen i besøkstrategien vurderes hvert år av nasjonalparkstyret ved søknad om tiltaksmidler. Besøksstrategien rulleres hvert 5. år.
| ID_TILTAK | PRI | Beskrivelse | Kategori | Bevaringsmål | Dato innlagt | Dato ferdig | Internt opphav |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ID_TILVV00002272_000000001 | 1 | Tilrettelegging av innfallsport Vekta med sti inn til Høystakken | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt | 07.02.2022 | Besøksstratgi | |
| ID_TILVV00002272_000000002 | 2 | Tilrettelegging av innfallsport Sildra med sti til Storskarven | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt | 07.02.2022 | Besøksstrategi | |
| ID_TILVV00002272_000000004 | 3 | Skjøtsel jf skjøtselplaner på Svenskmoen og Stormoen | Slått | Ikke valgt | 08.02.2022 | Skjøtselsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000005 | 4 | Skjøtsel på prioriterte setervoller, Røsetvollen, Øver stubbvollen mfl | Slått | Ikke valgt | 08.02.2022 | Skjøtselsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000006 | 5 | Skjøtsel på Stubbslåtten (slåtteng) | Slått | Ikke valgt | 08.02.2022 | Skjøtselsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000007 | 6 | Opparbeiding innfallsporter Hoemskjølen | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt | 08.02.2022 | BesøksstrategiBesøksstrategi | |
| ID_TILVV00002272_000000008 | 7 | Opparbeiding informasjonspunkt Mebond i Selbu | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt | 08.02.2022 | Besøksstrategi | |
| ID_TILVV00002272_000000009 | 8 | Informasjonstiltak skoler og barnehager | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt | 08.02.2022 | Besøkstrategi | |
| ID_TILVV00002272_000000010 | 9 | Oppfølging av utvikling av besøkstall - besøkstellere | Kartlegging | Ikke valgt | 08.02.2022 | Besøksstrategi | |
| ID_TILVV00002272_000000011 | 10 | Basiskartlegging naturtyper | Kartlegging | Ikke valgt | 08.02.2022 | Forvaltningsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000012 | 11 | Kartlegging samiske kulturminner | Kartlegging | Ikke valgt | 08.02.2022 | Forvaltningsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000013 | 12 | Oppdatere register for bygninger og anlegg i nasjonalparken | Kartlegging | Ikke valgt | 08.02.2022 | Forvaltningsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000014 | 13 | Utarbeide byggeskikkveileder for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark | Annet | Ikke valgt | 14.02.2022 | Frovaltningsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000015 | 14 | Kommunikasjonsplan - bruk av ulike kommunikasjonskanaler - definere målgrupper og tema | Annet | Ikke valgt | 15.02.2022 | Forvaltningsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000016 | 15 | Utarbeide en veileder for enkle byggetiltak. | Annet | Ikke valgt | 06.04.2022 | Forvaltningsplan | |
| ID_TILVV00002272_000000017 | 16 | Utarbeide en plan for rydding vegetasjon på setervoller og gamle ferdselsårer i nasjonalparken | Annet | Ikke valgt | 25.04.2022 | Forvaltningsplan |
Utfordringene for forvaltningen av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er å hindre tap av biologisk mangfold, naturtyper og kulturverdier. I tillegg skal naturgrunnlaget ivaretas slik at det kan utøves samisk reindrift. De viktigste truslene kan deles i fire kategorier:
Klimaendringer
Økt gjengroing
Slitasje på vegetasjon og forstyrrelse av dyreliv som følge av menneskelig aktivitet og ferdsel.
Tekniske inngrep i nasjonalparken og utenforliggende tiltak som kan påvirke verneverdiene.
De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter. De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter, og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.
Mer informasjon: Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 5.2
Klima- og miljødepartementets veileder om naturmangfoldloven kapittel II
Da naturmangfoldloven av 19. juni 2009 ble vedtatt med ikrafttredelse 1. juli 2009, ble naturvernloven opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av naturvernloven inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. naturmangfoldloven § 77.
Forholdet til annet lovverk
Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven går som hovedregel foran andre lover eller forskrifter dersom det er motstrid mellom bestemmelsene. Det er viktig å merke seg at øvrig lovverk som f.eks. plan- og bygningsloven, motorferdselloven eller fjelloven gjelder i tillegg til verneforskriftene i verneområdene, og at det derfor kan være nødvendig å få tillatelse fra andre myndigheter enn vernemyndigheten i f.eks. en byggesak eller en motorferdselssak.
Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).
Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon. Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.
Naturmangfoldloven § 49 omhandler utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. Forvaltningsmyndigheten bør i slike tilfeller gi høringsuttalelse i saken for å sikre at tilstrekkelig hensyn til verneverdiene blir ivaretatt.
| Id | Tema | Forskriftreferanse | Forvaltningsmyndighetens retningslinje |
|---|---|---|---|
| 1 | 1.0 Bygg og anlegg - generelle retningslinjer | § 3 pkt. 1.2 og 1.3 | Det skal legges opp til en streng dispensasjonspraksis i nasjonalparken. For all byggevirksomhet i verneområda skal det tas hensyn til utforming og plassering slik at man oppnår best mulig løsning for eksisterende bygningsmiljø, landskap og lokal byggeskikk, noe som bør skje i samråd med den kommunale bygningsmyndighet og kulturminnemyndigheten. Eksisterende bygninger er ofte kulturminner og bør tas vare på slik de er. Søknad om byggetiltak skal inneholde målsatte plan - og fasadetegninger, samt beskrivelse av materialer og farge på tak, vegger, grunnmur og/eller andre installasjoner. For alle byggetiltak som innebærer nybygg (jf. spesifiserte dispensasjonsbestemmelser § 3 punkt 1.3) vil det bli stilt særskilte krav til søker om dokumentasjon av behovet for tiltaket. Alle søknader om nybygg/utvidelser skal behandles i nasjonalparkstyret, og nye bygninger skal om mulig lokaliseres i tilknytning til eksisterende bygningsmiljø. Det kan ikke gis dispensasjon for platting/terrasse/trapp som ikke er en del av bygningens BYA i dag med hjemmel i verneforskriften. Det vil bli satt som vilkår i byggetillatelsen at tiltakshaver må dokumentere ferdigstilling av tiltaket ved å legge fram minst tre bilder fra ulike sider av det utførte arbeidet. Det bør settes en frist på 3 år for gjennomføring av tiltaket. Høringer: Byggesaker som innebærer nybygg eller utvidelse skal oversendes reindriftsinteressene og Sametinget for uttalelse. Søknader om gjerding skal sendes berørte beitelag og reindriftsinteressene for uttalelse. Videre skal alle byggesaker som gjelder bygninger av historisk verdi eller som kan berøre automatisk freda kulturminner sendes på høring til kulturminnemyndigheten i Trøndelag fylke for uttalelse. Befaring med berørte parter bør gjennomføres tidlig i prosessen. Enkle byggetiltak som kan delegeres til nasjonalparkforvalteren:
|
| 2 | 1.1 Bygg og anlegg - Gjennoppføring etter brann eller naturskade. | § 3 pkt. 1.3a) | Dersom bygninger innenfor verneområdene blir ødelagt av brann eller naturskade, kan det gis tillatelse til nytt bygg av samme størrelse målt utvendig vegg (BYA). Bruksendring tillates ikke. Bygninger som før brann ikke var hytte/fritidsbolig , kan ikke gjenoppbygges som det. Plassering av bygningen og teknisk utførelse kan endres dersom dette er forsvarlig ut fra verneverdiene. Gjelder det gjeterbuer, skal saken oversendes reindriftsforvaltningen eller landbruksforvaltningen til uttalelse. Det vises i tillegg til de generelle retningslinjer under 1.0 Bygg og anlegg - generelle retningslinjer. |
| 3 | 1.2 Skilting og merking/etablering av nye stier | § 3 pkt. 1.3 b) og pkt. 5.5 | All merking og skilting skal være i tråd med merkehåndboka, https://www.merkehandboka.no. Ved søknad om nye stier skal beitelag og reindriftsinteressene høres. Tiltak i regi av turistforeningene bør være beskrevet i en driftsplan, se ID 29, pkt. 7.1 Drifstplan - turisme og utleie. Forvaltningsmyndigheten kan av hensyn til naturmiljøet eller kulturminner legge om eller legge ned løyper og stier (jf. § 3 pkt. 5.5). Trimposter (digitale eller fysiske) er ikke definert som organisert ferdsel. For å sikre at verneverdiene blir ivaretatt bør plassering av trimposter forelegges forvaltningsmyndigheten for en vurdering av mulig skade på naturverdiene. Dette må skje før trimposten publiseres. Trimposter på barmark i verneområdene, bør ikke åpnes før etter hekke/-yngletiden, det vil si etter 15.juli. Fysiske innretninger/trimposter er søknadspliktig. |
| 4 | 1.3 Bygg og anlegg - Bygging av hytter/buer for tilsyn/gjeting | § 3 pkt.1.3 c) | Oppføring skal skje i regi av beitelag eller reinbeitedistrikt. Det skal foreligge uttalelse fra landbruks-/reindriftsmyndigheten på at tiltaket er nødvendig i forbindelse med utøvelse av landbruksnæring/reindrift. Det skal ikke oppføres nye bygninger i sone A jf. verneforskriften. De generelle retningslinjene i ID 1, punkt. 1.0 Bygg og anlegg skal følges. Hytter begrenses til 25 kvm. BYA målt utvendig vegg. Det kan ikke senere søkes om bruksendring. |
| 5 | 1.4 Bygg og anlegg - Nye gjerder, sanketrøer og andre anlegg | § 3, pkt. 1.3 d) | Dette gjelder anlegg knyttet til reindrift eller bufehold. Tillatelse kan ikke gis i sone A jf verneforskriften. Søknad bør skje i regi av beitelag/reinbeitedistrikt og må da være forankret i godkjent driftsplan/distriktsplan. Det må foreligge uttalelse fra landbruks- /reindriftsmyndigheten på at tiltaket er nødvendig for utøvelsen av næringen. Når det gjelder husdyrbeiting, er det ønskelig at ny teknologi som "no-fence" tas i bruk, slik at behovet for gjerder blir mindre. Midlertidige anlegg skal tas ned i de perioder av året behovet ikke er tilstede. |
| 6 | 1.5 Bygg og anlegg - Ombygging og mindre tilbygg til bygninger | § 3, pkt. 1.3 e) | Gjelder alle bygninger i nasjonalparken. Det kan ikke gis dispensasjon innenfor sone A, jf verneforskriften. De generelle retningslinjene i ID 1, punkt. 1.0 Bygg og anlegg skal følges. Tilbygg kan ikke utgjøre mer enn 30% av eksisterende bygnings BYA, målt utvendig vegg ved vernetidspunktet. Tilbygd areal begrenses oppad til totalt 10 kvm. Det vil være svært restriktiv holdning til utvidelser utover 10 kvm. Ved ombygging/påbygg med bakgrunn i behov innenfor landbruk eller reindrift bør det foreligge en behovsvurdering fra landbruks-/reindriftsmyndigheten om byggetiltaket er nødvendig i forbindelse med utøvelse av næringen. Tiltak i regi av turistforeningene bør være beskrevet i en driftsplan, se ID 29, punkt 7.1 Driftsplan - turisme og utleie. |
| 7 | 1.6 Bygg og anlegg - Bygging av bruer og legging av klopper | § 3, pkt. f) | Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår knyttet til plassering og utforming (materialvalg). Det kan ikke gis tillatelse i sone A jf. verneforskriften. Søknader om nye bruer og klopper til landbruksdrift/reindrift skal skje i regi av beitelag/reinbeitedistrikt og være forankret i godkjent driftsplan/distriktsplan, se ID 30, punkt 7.2. Driftsplan - beitelag. Det skal foreligge uttalelse fra landbruks-/reindriftsmyndigheten på at tiltaket er nødvendig i forbindelse med utøvelse av næringen. Tiltak i regi av turistforeningene bør være beskrevet i en driftsplan, se ID 30, punkt 7.1 Driftsplan - turisme og utleie. |
| 8 | 1.7 Bygg og anlegg - Sikringstiltak gamle gruver og kvernsteinsbrudd | §3 pkt 1.3 g) | Gjelder både sikringstiltak og tiltak for å hindre avrenning. Det kan ikke gis tillatelse i sone A jf. verneforskriften. |
| 9 | 2.1 Landbruk - uttak av ved. | § 3, pkt. 2.2 e, f og g | Retningslinjer knyttet til: Verneforskrift for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark § 3 pkt. 2.2, der det heter at bestemmelsene om vern av vegetasjon ikke er til hinder for: Melding om hogst i nasjonalparken
Retningslinjer for hogst i nasjonalparken
Blinking
Statskog SF og private grunneiere skal sende årlig rapport til nasjonalparkstyret over samlet uttak av trevirke i nasjonalparken. |
| 10 | 3.1 Kulturminner - Istandsetting, restaurering og skjøtsel | § 3 pkt. 4.2 | Tiltak skal skje i samarbeid med kulturminnemyndighetene. Det vil si Sametinget for samiske kulturminner og Trøndelag fylkeskommune for øvrige kulturminner. Søknad om tiltak skal sendes på høring til kulturminnemyndigheten før det kan gis tillatelse. |
| 11 | 4.1 Ferdsel - Organisert ferdsel | § 3 pkt. 5.2 | Dagens bestemmelse åpner for at turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger ikke trenger å søke. Her settes en maks størrelse på gruppen til 30 personer. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha tillatelse, herunder konkurranser, større arrangement og jaktprøver. All organisert ferdsel skal ta hensyn til verneverdiene uavhengig om den er søknadspliktig, jf aktsomhetsplikten i §6 i naturmangfoldloven. Trimposter (digitale eller fysiske) er ikke definert som organisert ferdsel, men mye besøk til alle typer trimposter kan gi uheldige forstyrrelser i kalvingstid for rein og hekke-yngletid for andre arter. For å sikre at verneverdiene blir ivaretatt bør plassering av trimposter forelegges forvaltningsmyndigheten for en vurdering av mulig skade på naturmangfoldet. Dette må skje før trimposten publiseres. Trimposter på barmark i verneområder bør ikke åpnes før etter hekke-/yngletiden, det vil si etter 15.juli. For ferdsel som krever tillatelse kan det søkes flerårige dispensasjoner. Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår som sikrer ivaretakelse av verneverdiene ved utøvelse av den organiserte ferdselen, herunder vilkår om å unngå hekke-yngletiden for berørte arter |
| 12 | 4.2. Ferdsel - Sykling og organisert bruk av hest | § 3 pkt 5.4 | Sykling: Det er ingen stier eller traseer som er godkjent for sykling i nasjonalparken. Organisert bruk av hest: Det er en godkjent trase for organisert ridning i nasjonalparken. Denne går langs turiststien over Høgfjellet og er vist i eget kartvedlegg. Organiserte rideturer langs andre traseer krever dispensasjon fra verneforskriften, og ridetrase må godkjennes i hvert enkelt tilfelle. Uorganisert bruk av hest til ridning eller kløving er ikke søknadspliktig. |
| 13 | 4.3 Ferdsel - Telting | §3 pkt 5.3 | For all telting utenom vanlige vandrertelt eller bruk av lavvo i reindriftsnæring kreves det særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten for telting ut over en uke på samme sted. Det er ikke ønskelig med telting på setervoller. |
| 14 | 5.1 Motorferdsel - Øvingskjøring i forbindelse miltær- politi - rednings- og oppsynstjeneste | § 3 pkt 6.3 a) | Forsvarets ordinære øvingsvirksomhet er ikke å betrakte som «militær operativ virksomhet». All øvingskjøring skal primært foregå utenfor nasjonalparkens grenser. Men det vil imidlertid være mulig å få dispensasjon for koordinerte og gode øvelsesopplegg, spesielt med tanke på redningstjenesten. Klima- og miljødepartementet har i samarbeid med Justisdepartementet utarbeidet praktiske retningslinjer for redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og verneområder, datert 15.05.2020. Disse skal følges. Motorferdsel i forbindelse med branntilsyn og feiing skal omsøkes og transportbehovet samordnes slik at verneverdiene påvirkes minst mulig. Det kreves rapport med årlig oversikt over hytter/setre med utført tilsyn og feiing. Dette i tillegg til ordinær kjørebok. |
| 15 | 5.2.1 Motorferdsel - Snødekt mark til hytter mv. | § 3 pkt. 6.3. b) | Gjelder transport av ved og utstyr til hytter o.l., materialer til byggeprosjekter, landbruksdrift og drift av turisthytter.
Disse retningslinjene skal også benyttes så langt det er hensiktsmessig ved søknad om dispensasjon for transport av funksjonshemmede til egen hytte, transport i næringsøyemed (landbruk-, turist- og utleievirksomhet) og andre transportbehov. Antall turer i den sammenheng vurderes i hvert enkelt tilfelle etter dokumentert behov i f.eks. driftsplan. Søknader i forbindelse med beitedrift skal skje i regi av beitelag og være forankret i godkjent driftsplan, se ID 30. Setre i drift skal ha egen driftsplan der behovet for transport er beskrevet. Det stilles også krav om driftsplan i forbindelse med søknader knyttet til turistforeningsdrift og virksomheter med omfattende utleievirksomhet, f.eks. Statskog SF - Meraker Brug, se ID 29. |
| 16 | 5.2.2 Motorferdsel - Leiekjøring til hytter mv. på snødekt mark | §3 pkt. 6.3. | Gjelder søknad om transport av ved og utstyr til hytter o.l., materialer til byggeprosjekter, landbruksdrift og drift av turisthytter. Retningslinjer for leiekjøring:
|
| 17 | 5.3. Mortorferdsel - Barmark til hytter. | § 3 pkt. 6.3. c) | Gjelder bruk av barmarkskjøretøy til Schulzhytta, Bindstikkhytta (Bjønnlihytta) og Klepptjønnhytta. Det er åpnet for transport på barmark for nødvendig transport som ikke kan gjennomføres på snøføre pga. godsets karakter. Kjøretøyet skal være skånsomt mot markoverflaten. Motorferdsel på barmark til hytter uten veg/traktorveg er ikke tillatt etter motorferdselloven, og det er derfor lite aktuelt å bruke denne hjemmelen. Det er ikke mulig å gi slik tillatelse i nasjonalparkens sone A jf. verneforskriften. |
| 18 | 5.4 Motorferdsel - Barmark til setre | § 3 pkt. 6.3. d) | Gjelder bruk av barmarkskjøretøy til setre i forbindelse med beitedrift (sau og ungdyr). Det er åpnet for å gi tillatelse til transport på barmark for nødvendig transport som ikke kan gjennomføres på snøføre pga. godsets karakter. Dette gjelder ikke i sone A, jf verneforskriften. Kjøretøyet skal være skånsomt mot markoverflaten. Søknader om bruk av barmarkskjøretøy skal være i regi av beitelag/sankelag og barmarkskjøring skal være forankret i godkjent driftsplan, se ID 30, punkt 7.1 Driftsplan - beitelag. Behov for transport kan oppstå i forbindelse med akutte forhold som f.eks. å frakte ut en kalv hvis ei kvige skulle kalve tidligere enn beregnet. Det kan også være varegodsets karakter (utstyr i forbindelse med gjeting/sanking av bufe). Det er mulig å gjennomføre slike transporter på en relativt skånsom måte gjennom eksempelvis å benytte beltegående elgtrekk/breddekket 6-hjulet terreng-motorsykkel langs en trase hvor man unngår kjøresvak mark. |
| 19 | 5.5 Motorferdsel - Luftfartøy i reindrift og beitedyrleting | § 3 pkt. 6.3 e) | Dette gjelder tilfeller der det er behov for landing eller lavtflyving under 300 m. Søknader om bruk av luftfartøy skal være i regi av reinbeitedistrikt eller beitelag/sankelag. Behovet for brukt av luftfartøy skal være beskrevet i distriktsplan/driftsplan, se ID 20 punkt 5.6 om krav til distriktsplan og ID 29 punkt 7.2 om krav til driftsplan for beitelag. Det må informeres om at annen beitenæring (husdyr eller reindrift) skal varsles i forkant av flyvning. |
| 20 | 5.6.Motorferdsel - Barmark i reindriftsnæringen | § 3 pkt. 6.3. f) | Distriktsplan kan være grunnlag for å gi flerårig tillatelse til bruk av barmarkskjøretøy i reindrifta. Veileder for barmarkskjøring for reindrifta i verneområder skal legges til grunn for krav til søknad. Aktuelle punkter er:
|
| 21 | 5.7 Motorferdsel - Snødekt mark for vintermerka ruter | § 3 pkt 6.3 g) | Dette gjelder bruk av snøscooter ved vedlikehold av vintermerkete ruter for turistforeningene. Permanente vinterstakete ruter krever vedlikehold og tilsyn slik at de fungerer etter hensikten. Eventuell dispensasjon til dette formål må begrenses til et absolutt minimum og manuelt tilsyn må vurderes. |
| 22 | 5.8 Motorferdsel - funksjonshemmede | § 3 pkt 6.3 h) | Funksjonshemmede kan gis anledning til å kjøre snøscooter på snødekt mark til egen hytte/seter. Her kreves legeerklæring. Det kan også gjelde funksjonshemmet i nær familie med eier som foreldre,barn, barnebarn eller ektefelle/samboer. Retningslinjene i punkt 5.2 om motorferdsel til hytter gjelder i tillegg. Antall turer vurderes i hvert enkelt tilfelle. |
| 23 | 5.9 Motorferdsel - Motor på båt | § 3 pkt 6.3 i) | Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motor på båt på Ramsjøen og Øystre Sonvatnet i forbindelse med transport av utstyr, materialer o.l. Det kan være aktuelt å sette vilkår knyttet til motorstørrelse, og når og hvor det kan kjøres, særlig av hensyn til hekkende fugl. Dette samordnes med kommunens behandling etter motorferdselloven. Dette gjelder også elektrisk motor. |
| 24 | 5.10 - Motorferdsel - Utkjøring av felt storvilt | § 3 pkt 6.3 j) | Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til bruk av elgtrekk. Hensikten med bestemmelsen om bruk av elgtrekk er å sikre skånsom transport som ikke gir kjøreskader i terrenget. Annen type lett beltegående kjøretøy kan godkjennes under forutsetning av like skånsom transport som elgtrekk. Dyret kan da f.eks trekkes på pulk. En eventuell søknad må da vurderes etter naturmangfoldlovens § 48. |
| 25 | 5.11 Motorferdsel - Sikring av gruver | § 3 pkt. 6.3 j) | Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til transport av bygningsmaterialer og utstyr ved sikringstiltak og tiltak for å hindre forurensende avrenning fra nedlagte gruver. Valg av trase og type kjøretøy skal ivareta mest mulig skånsom transport for naturmiljøet. Det vil ikke bli gitt tillatelse for bruk av tradisjonell landbrukstraktor. |
| 26 | 5.12 Motorferdsel - Oppkjøring av skiløyper | § 3 pkt. 6.3 k) | Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til oppkjøring av skiløype med snøscooter fra Vekta til Kvernfjellvatna, samt videre til Schulzhytta og Hersjøhytta i påsken. Det kan gis flerårig tillatelser med krav om kjørebok hvor dato og navn på kjører føres opp. |
| 27 | 5.13 Motorferdsel - Turkjøring for funksjonshemmede eller eldre. | §3 pkt 6. og Naturmangfoldloven §48 | Forskriften åpner ikke for turkjøring av eldre eller funksjonshemmet. Det er etter klage etablert en forvaltningsspraksis for å kunne gi tillatelse med hjemmel i NML § 48. Det kan etter søknad gis dispensasjon for turkjøring av eldre eller funksjonshemmede innenfor disse rammer: Motorferdsellovens § 5 punkt f gir ytre ramme for tillatelsen, det vil si: "gruppeturer på snødekt mark for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner, medlemmer av pensjonistforeninger eller forflytningshemmede. Turen må være i regi av helse- og omsorgsinstitusjoner eller ideelle organisasjoner. Tillatelse kan kun gis for transport til bestemte turmål og langs nærmere bestemte traseer dersom kommunen anviser slike." Det settes i tillegg følgende rammer i nasjonalparken:
|
| 28 | 6.1 Droner | § 3 pkt. 7.3 og NML § 48 | Retningslinjer for søknader om bruk av drone: Alle dispensasjoner må behandles etter § 48 i naturmangfoldloven og innfri kravene om å ivareta verneformål og verneverdier eller sikkerhetsmessige hensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser. Kriterier for å kunne gi dispensasjon i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark: a. Bruk av droner må dersom det er mulig utøves utenom hekke- og yngletid, dvs. utenom perioden 15.mars – 15.juli. Andre perioder vurderes konkret om det gir forstyrrelser av dyrelivet. b. Formålet med flygningen må dekke en eller flere av disse punktene: i. Nødvendig i informasjonssammenheng ii. Nødvendig i forskningsøyemed iii. Nødvendig i forbindelse med utøvelse av samisk reindrift eller annen beitenæring. For formål iii) skal behov for bruk av drone beskrives i driftsplan eller distriktsplan. Dispensasjonspraksisen skal være svært streng ved formål i og ii. c. Område skal avgrenses på kart, og sårbare områder skal unngås. d. Det kan ikke gis tillatelser av generell karakter. Tidspunkt og sted skal angis og begrenses i størst mulig grad. e. Søker er forpliktet til å innhente nødvendige tillatelser fra grunneier og følge luftfartstilsynets regler for bruk av droner. f. Ved publisering av film og bilder skal det gå klart fram at det er gitt tillatelse fra nasjonalparkstyret. |
| 29 | 7.1 Driftsplan- turisme og utleie | Aktører som driver aktivitet innenfor nasjonalparken av et visst omfang bør utarbeide en driftsplan for sin virksomhet slik at aktiviteten er mer forutsigbar for verneforvaltningen. Dette gjelder både for fysiske anlegg/bygninger, motorferdsel og arrangement. Aktuelle aktører hvor en driftsplan vil være hensiktsmessig i dag er turistforeningene og Statskog SF - Meraker Brug. Før driftsplanen blir brukt som grunnlag for behandling av dispensasjoner, skal den gjennomgås og godkjennes brukt som faglig grunnlag av forvaltningsmyndighetene. Godkjent driftsplan vil være grunnlag for å gi flerårige tillatelser til motorferdsel. Krav til en driftsplan: Motorferdsel: Beskrivelse av behov for motorferdsel sommer og vinter. Type kjøretøy evt. helikopter, kjøretraseer, omfang (antall turer) og formål. Bygninger: Oversikt over bygningsmasse, antall sengeplasser, omfang av besøk. Plan for vedlikehold og eventuelle ombygginger. Andre tiltak - stinett: Oversikt over stier og anlegg (klopplegging og bruer). Plan for vedlikehold av anlegg og stinett, tidspunkt og omfang. Behov for nye tiltak. |
|
| 30 | 7.2 Driftsplan - beitelag | Alle søknadspliktige tiltak i beitenæringene bør kunne beskrives i en driftsplan for beitelaget, og som kan danne grunnlag for behandlingen etter verneforskriftene. Før driftsplanen blir brukt som grunnlag for behandling av dispensasjoner, skal den gjennomgås og «godkjennes» brukt som faglig grunnlag av forvaltningsmyndighetene. Godkjent driftsplan vil være grunnlag for å gi flerårig dispensasjoner til motorferdsel og bruk av droner. Driftsplanen skal inneholde:
Dispensasjon til nye anlegg som gjerder, antenneanlegg og gjeterbuer krever en egen søknad, men behovet for tiltaket bør være synliggjort i driftsplanen. Det kan lages en samlet plan for alle beitelagene som driver med sau. Roltdalen beitelag, som er det eneste beitelaget som driver med storfe, utarbeider en egen driftsplan. Beitelagene skal sende årlige rapporter om deres virksomhet innenfor nasjonalparken til forvaltningsmyndigheten. |
Skarvan og Roltdalen nasjonalpark grenser til Stråsjøen-Prestøyan naturreservat. Innfallsporten Vekta i Selbu kommune ligger like vest for naturreservatet og er felles innfallsport for nasjonalparken og naturreservatet. Sti og snøscootertrase fra Vekta går langs og delvis innenfor naturreservatet på nordsiden før de kommer inn i nasjonalparken. De to områdene forvaltes av samme nasjonalparkstyre og retningslinjer gitt i nasjonalparken brukes som rettesnor også for saker i naturreservatet der det er tjenlig.
Besøksstrategien for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark omfatter også Stråsjøen-Prestøyan naturreservat og verneområdene sørøst for nasjonalparken som er Sylan landskapsvernområde, Sankkjølen naturreservat og Rangeldalen naturreservat.
Oppfølging ved brudd på verneforskriftene:
Veileder M 617/2016 (Oppfølging av ulovlige forhold i verneområder) ligger til grunn ved oppfølging av brudd på verneforskriftene.
For Skarvan og Roltdalen nasjonalpark vil følgende være førende for sanksjonering ved regelbrudd:
| Forfatter | År | Tittel | Utgiver | Kobling |
|---|---|---|---|---|
| Inge Hafstad og Jan Erik Andersen | 2008 | Forvaltningsplan for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark | Fylkesmannen i Nord-Trøndelag | https://www.nasjonalparkstyre.no/uploads/files_skarvan_roltdalen_sylan/Godkjent-Forvaltningsplan.pdf |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 26.01.2022 | Besøkstrategi | Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan | 5245 Kb | Last Ned | ||
| 02.03.2022 | Arter registret i artsobservasjoner perioden 2000-2022 | Artsobservasjoner.no | 1386 Kb | Last Ned | ||
| 02.03.2022 | Botaniske registreringer på setervoller i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark 2015 | NTNU Vitenskapsmuseet, naturhistorisk rapport 2015-8 | 9399 Kb | Last Ned | ||
| 27.04.2022 | Figur med FNs bærekraftsmål og verneformålet for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark | Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan | 196 Kb | Last Ned | ||
| 14.06.2023 | Skjøtselsplan for Stormoen, Svenskmoen og Stubbslåtten | NTNU Vitenskapsmuseet | 25904 Kb | Last Ned | ||
| 19.12.2023 | Sårbarhetskartlegging i Skarvan og Roltdalen, Fugl og vegetasjon | NTNU Vitenskapsmuseet, 2017 | 6259 Kb | Last Ned | ||
| 19.12.2023 | Sårbarhetskartlegging i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde, Samisk reindrift | Fjelldriv AS, 2016 | 5807 Kb | Last Ned | ||
| 19.12.2023 | Brukerundersøkelse i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde | NINA, 2016 | 4021 Kb | Last Ned |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 07.02.2022 | Vernekart Skarvan og Roltdalen nasjonalpark | 46519 Kb | Last Ned | |||
| 16.06.2023 | Trase godkjent for organisert ridning | Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan | 875 Kb | Last Ned | ||
| 02.01.2024 | Hovedtraseer for nyttekjøring med snøscooter | Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan | 1056 Kb | Last Ned |