Innledning

Grønningsbukta (VV00001495)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak.

Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av vernforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområdet, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning m.m.

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsarområder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Statsforvalteren.

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og treffe nødvendige tiltak hvis verneverdiene trues.

Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og registrere og dokumentere naturverdier i området.

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.

De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Tilleggsopplysninger

Store deler av Grønningsbukta naturreservat overlapper med Rødberget marine verneområde. Her vil 2 verneforskrifter gjelde, og det er den strengeste vernebestemmelsen som gjelder.  Det er også laget forvaltningsplan for Rødberget marine verneområde.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Flere av miljøavtalene er underlagt FN, fordi et grenseløst samarbeid er nødvendig for å løse problemer som arter seg likedan i mange land. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas), https://www.iucn.org/theme/protected-areas. Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier: https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

Grønningsbukta naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA (Strict Nature Reserve), som defineres kort som følgende: "områder for å beskytte biodiversitet og geologiske trekk, som skal ha liten grad av menneskelig påvirkning slik at områdene kan fungere som referanseområder for forskning og overvåkning" (Dudley 2008).

Natur

Beskrivelse

Grønningsbukta naturreservat ligger i Stadsbygd vest for Rødberget, helt sør på Fosenhalvøya. Naturreservatet består av et fjære- og gruntvannsområde med strandengparti. Arealet av Grønningsbukta er på ca. 585 daa hvorav 490 daa er sjøareal. 

Sjøarealet domineres av et grunt bløtbunnsområde med et tangbelte i fjæra. Naturreservatet er helt omsluttet av jordbruksmark. En bekk renner ut midt i området, og danner ei strandsump.
Grønningsbukta er et svært viktig strand- og gruntvannsområde av ornitologisk verdi. Både som hekke-, myte-, raste- og overvintringsplass for mange fuglearter.

Området utgjør ett av de rikere gruntvannsområdene i Trondheimsfjorden og vurderes til ha stor regional verdi. Minst 170 ulike fuglearter er registrert her. I henhold til Artskart er det over 20 000 registreringer. I hovedsak fugler men også noen grad karplanter, insekter og marine arter.
Av rødlistearter er det registrert et par knyttet til det marine, ellers en lang rekke fuglearter.

Naturtyper beskrivelse

Bløtbunnsområder
Størsteparten av naturreservatet består av rike bløtbunnsområder som dekker de grunne havområdene. Stort sett er det vanskelig å se artsmangfoldet i ei bløtbunnsfjære, for de fleste artene er nedgravd i bunnsubstratet. Noen titter frem når fjæra oversvømmes, mens de fleste er bofaste nede i sanden eller leira. Dette gjelder både muslinger og fjæremarker. På denne måten kan de opprettholde et fuktig miljø og beskytte seg mot store temperatursvigninger. Arter som er vanlige i bløtbunnsfjærer er fjæremarker, muslinger og krepsdyr. Disse er viktige næringskilder for fugl og fisk hele året.
Pr i dag er artsmangfoldet i bløtbunnsarealene i Grønningsbukta dårlig kartlagt.
Tang og tare
I verneområdet finnes det også forekomster av tang og tare, som er viktige oppvekst- og næringssøksområder for mange marine arter, både krepsdyr og fisk. Tareskogene er også svært produktive og har et dynamisk økosystem, og er også viktig i CO2-regnskapet. Tareskoger består hovedsakelig av stortare (Laminaria hyperborea) og kan ha innslag av andre brunalger. Stortare vokser på hardbunnsområder nedenfor lavvannsgrensen langs hele norskekysten. Utbredelsen av stortaren varierer etter lystilgang og kan forekomme helt ned mot 40 meters dyp der vannet er så klart at lyset rekker ned. Taren kan bli opptil tre meter høy og utkonkurrere andre tarearter ved å vokse seg så stor at de skygger for andre mindre tarearter. Stortaren er robust og tåler fysisk påvirkning og er derfor ofte dominerende på lokaliteter med stor bølgepåvirkning og sterk strøm, mens i halveksponerte områder vokser stortaren ofte sammen med andre tarearter. Tareskog er assosiert med et stort artsmangfold både i sammenheng med og på (epifauna og epifytter) selve taren. Tareskogen er oppvekstområde og gjemmested for fiskeyngel, og matfat for krepsdyr og en del dykkende sjøfugler. I fjæreområdet finner vi mindre tangarter som blæretang, sagtang, spiraltang og grisetang, i tillegg til blågrønnbakterier, marbek, rødalger (fjærehinne, sæl, vorteflik) og grønnalger som havsalat og grønske.
Strandeng
Langs strandlinjen på ca. 700 meter finnes det rike strandenger med artsrik flora og mange vegetasjonstyper. Vegetasjonen er variert, med ulike typer strandengtyper, bla. mudderbunn med salturt, saltsiv- og rødsvingelenger og driftvollvegetasjon. Grønningbukta er et strandengkompleks med brakkvassenger, pøledammer og saltpanner. Samt en stein- og grusforstrand med relativt svakt utvikla driftvollsone.
Strandenga i Grønningsbukta er en av de mest verdifulle strandengene i Trondheimsfjorden. Halve området beites i dag med storfe, mens den andre halvdelen ligger uten beite. I strandengene er det mosaikk mellom dammer med brakkvatn, forstrender, naturlig strandeng (T12) og semi-naturlig strandeng (T33). De naturlige strandengene forekommer i de lavestliggende partiene, mens semi-naturlig strandeng forekommer noe høyere over havet. Grensen mellom naturlig og semi-naturlig strandeng trekkes etter NiN der hvor opphør av beite på sikt vil føre til gjengroing og endring i artsmangfoldet. Dette er ikke tilfelle i de lavestliggende delene av strandengene i Grønningsbukta, og disse er derfor ført til naturlig strandeng. 

Arter beskrivelse

Her er en generell beskrivelse over arter registrert i Grønningsbukta. En detaljert oversikt over hvilke arter som er registrert kan finnes på Artskart eller Artsobservasjoner: https://www.artsobservasjoner.no/ 
Fugl
Grønningsbukta er en viktig raste- og overvintringsplass for vannfugl. Blant annet er det registrert store mengder av arter som; ærfugl, krikkand, stokkand, sjøorre, vipe, tjeld og storspove. Bukta er også en viktig hekkeplass for strandfugler som bla. gravand, sandlo og rødstilk. Samt som myteplass for ærfugl og sjøorre. 

Plantesamfunn 
Arter som saltsiv, strandkryp og strandekjempe dominerer store deler av de naturlige strandengene. De høyereliggende delene faller som nevnt inn under definisjonen av semi-naturlig strandeng. Her forekommer i tillegg til naturlige strandeng-arter, også arter knyttet til kulturlandskapet. Arter som saltsiv, tiriltunge, gulaks, rødsvingel, hanekam, fjæresauløk, mjødurt, jåblom, føllblom, fuglevikke, småengkall og strandbalderbrå inngår. I tillegg inngår i partier med preg av driftvoll tette bestander av mjødurt, dyller, nesler, geitrams og strandrør.
Pattedyr
Oter er vanlig i Grønningsbukta. I tillegg har det blitt observert nise og spekkhogger i eller nært reservatet.
 Mink har ofte blitt observert i Grønningsbukta og har vært et problem for bakkehekkende fugl i verneområdet. I 2017 ble det gjort tiltak for hekkende fugl ved å sette opp hekkeplattformer i strandsumpområdet.

Rødlistearter beskrivelse

Flere rødlistearter har blitt observert i Grønningsbukta, blant annet; skjeand, bergand, toppdykker, knekkand, krykkje, svartand, vipe, fiskemåke, sjøorre, stjertand, samt mange flere. Oversikt over registrerte fuglearter på rødlista pr 2021 ligger som vedlegg.

Klimaendring

Klimaendringer som oppvarming av havet og havforsurning kan på sikt føre til endring av utbredelsen av enkelte naturtyper og artssammensetning i verneområdet.
 Oppvarming av havet vil forandre oksygeninnholdet på dypere vann, og kan føre til at vi får nye arter i Grønningsbukta samt at noen av de som lever der i dag vil forsvinne. I tillegg vil havet stige og landarealet i naturreservatet vil minkes. Høyere havnivå vil også føre til økt erosjon.

Annen negativ påvirkning

Strandengkomplekset har hatt påvirkning fra gjødsling av omliggende landbruksarealer, samt noe tråkk fra beitedyr. Der strandengene ikke beites, er disse i ferd med å gro til med høgvoksende grasarter og urter, og det i stor grad artene i driftvollene som sprer seg ut over større arealer. Også mye dødt gras, blant annet saltsiv, har i løpet av de siste årene hopa seg opp her. De samme høgvokste urtene utgjør også en bred kantsone opp mot den intensivt utnyttede innmarka øst som omkranser reservatet i den delen som ikke beites. I den beitede delen, er disse helt borte, og flere av dammene her viser tydelige tegn på oppgjødsling på grunn av avrenning og husdyrmøkk. At bare halve området beites, har økt mangfoldet av habitater sammenlignet med om hele området hadde vært beita med likt beitetrykk. 
Vegetasjonen i den nordlige delen som er uten beite, bærer i noe grad preg av begynnende gjengroing med høgvokste arter og opphoping av dødt gras. Gamle flyfoto fra 50- og 60-tallet viser at også denne delen har vært beita, men at strukturer med poller, dammer og driftvoller i stor grad er uendret. I tillegg er det rett sør for fugletårnet anlagt en kunstig dam med en kunstig øy og flere hekkeplattformer for fugl. Disse var i 2020 stort sett brukt av måker. Vegetasjonen i den sørlige delen av området beites av kjøttfe. Beitetrykket er høyt og vegetasjonen bærer tydelig preg av tråkkslitasje og tuedannelse. 
Det ligger et landbasert oppdrettanlegg på Rødbergneset. Foreløpig er det ikke registrert noen negativ påvirkning fra avløpet som står i retning mot Grønningbukta. Oppdrettsanlegget er pålagt overvåkning av vannkvaliteten i Grønningsbukta.
En del søppel kommer også drivende med sjøen og legger seg i fjæresonen.

Bruk og historikk

Eierstruktur

Grønningsbukta naturreservat grenser mot private landbrukseiendommer. Gnr/bnr som er berørt: 20/45, 20/4, 20/5, 20/2, 20/2/2, 20/6,20/1, 20/3, 16/1/1, 16/1/2 og 15/1.

Verneprosess

Grønningsbukta naturreservat var ett av 20 områder som var med i "Verneplan for våtmarksområder i Sør-Trøndelag fylke" av 1979. Arbeidet med "Utkast til verneplan for våtmarksområder i Sør-Trøndelag" startet i januar 1978. Planen var et ledd i Miljøverndepartementets serie av verneplaner for ulike naturtyper. Verneplanene ble utarbeidet fylkesvis og i regi av statsforvalteren.
Grønningsbukta naturreservat ble vernet ved kongelig resolusjon 23.desember 1983.

Restriksjonsområder

I Grønningsbukta naturreservat er det ingen direkte forbud mot ferdsel. Men i henhold til forskriften er det forbudt med ferdsel som kan virke forstyrrende for fugle- og dyrelivet.
Blant annet må hunder holdes i bånd i området hele året.
Motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt i området. Dette omfatter også bruk av vannscooter, modellbåter, modellfly og drone.

Skjønnsforutsetninger

Spesielle skjønnsforutsetninger/avtaler for Grønningsbukta naturreservat av 16.11.1989 (Midt-Trøndelag herredsrett)

a) Grunneiere kan tømme stein i området fra egen områder. Det gjelder bare naturstein på steder som er avklart med forvaltningsmyndigheten, men også spredt i strandområdet og til reparasjon av skader gjort av sjøen dog slik at det ikke endrer terrengformasjonene.
Åkerstein kan tas tilbake fra de spesielt anviste velteplassene. 

b) Grunneiere kan brenne avfall fra egne eiendommer på steder som anvises av vernemyndighetene. Dette må skje etter gjeldende forskrift for åpen brenning av avfall for Indre Fosen kommune. Bare organisk brennbart materiale kan brennes, og etter brenning skal det ryddes. Brenning bør fortrinnsvis skje før 1.april eller etter 1.oktober.

c) Det er ikke tillatt å grave ned avfall i verneområdet.

d) Det er ikke tillatt å bruke kunstgjødsel eller påkjøre bløtgjødsel i verneområdet.

e) Det er ikke tillatt å bruke sprøytemidler i verneområdet.

f) Fra forbudet mot motorisert ferdsel i reservatområdet, jfr. fredningsbestemmelsene IV punkt 4, gjelder disse unntakene:
- Motorisert ferdsel til vanns er tillatt i forbindelse med utøvelse av tradisjonelt fiske.
- Grunneiere og rettighetshavere har adgang til motorisert ferdsel til vanns ved inn- og utkjøring til og fra naust og båtplasser.
- Ut fra stranden mellom grensepunkt 17, 18 og 19 (se vedlegg) skal det være adgang til slik motorisert ferdsel.
- Ved motorisert ferdsel til vanns er det ikke tillatt å ferdes i høyere fart enn 5 knop.
- Motorisert ferdsel på land er videre tillatt for grunneiere i forbindelse med frakt av åkerstein, frakt av rask som  det er tillatt å brenne, frakt av båt til og fra naust og båtplasser, og henting av grus.

g) Hver grunneier tillates å utta inntil 2 lass a 2 m3 grus pr år fra sin del av området.

Brukshistorie

Det er funnet helleristninger på gården Stykket i nærheten av Rødberget, som stammer fra eldre steinalder ca. 4000 f.kr. Man kan anta at det har bodd mennesker ved Grønningsbukta siden den tid.

Rundt året 960 ble Stadsbygd et skipsrede. Kongen gir bygda ansvar for å ha et leidangsskip som ble utrustet med 40-60 våpenføre menn. I 1177 gikk kong Sverre på land på Rødberget og holdt krigsråd før han gikk til angrep på Nidaros. I 1198 var det et slag mellom Kong Sverre og baglerne utenfor Stadsbygd. 

Det har sannsynligvis vært drevet jordbruk på landområdene rundt Grønningsbukta i minst to tusen år. Man kan anta at de første menneskene som bosatte seg her startet først med fiske før de lærte seg å drive jordbruk. Opp gjennom tidene har store omveltninger skjedd i landbruket med hensyn på redskapsbruk og produksjon, noe som igjen trolig har forandret landskapet.
Fiske har vært viktig for området i alle år. Fritidsfiske har spesielt vært viktig i hele området utover 1900-tallet, og det foregår fortsatt noe i dag.

Landbruk

Landområdene som grenser mot verneområdet er for det meste landbruksområder. Her drives det landbruksproduksjon som kornproduksjon og husdyrbeite.
Dagens landbruksdrift i området blir lite berørt av naturreservatet. Aktiviteter og tiltak som kan ha en effekt på naturreservatet blir stort sett regulert av andre lovverk som vannforskriften, plan- og bygningsloven og forurensningsloven.
Konsentrert forurensningstilførsler i verneområdet er forbudt, jf. kapittel IV nummer 3 i verneforskriften. Avrenning fra landbruksareal vil ikke regnes inn i denne kategorien. Med konsentrerte forurensningstilførsler menes det næringstilførsel som ikke har blitt renset før det slippes ut. For eksempel konsentrert maursyre.

Utenfor verneområdet vil nye tiltak som nydyrking, som til en viss grad kan påvirke vannkvaliteten i Grønningsbukta, vurderes opp i mot bestemmelsene i vannforskriften, og ikke mot verneforskriften. 

De aktivitetene som verneforskriften for Grønningsbukta naturreservatet regulerer er uttak av planter både i vann og på land (kapittel IV nummer 1). Det vil si at også uttak av tang- og tare er forbudt. Utsett av nye plantearter er også forbudt, det gjelder også dyrking av tang- og tare.

Tekniske inngrep som drenering, nydyrking, planering o.l. er også forbudt, jf. kapittel IV nummer 3 i verneforskriften.

Uttak av masser, som for eksempel sand er i utgangspunktet forbudt i verneområdet, jf. kapittel IV nummer 3. Uttak av sand, spesielt skjellsand, kan være en trussel mot verneverdiene i Grønningsbukta. Dette fordi det lever mye dyr i sanden som er en viktig næringskilde for fugl. I etterkant av erstatningsoppgjøret for vern av Grønningsbukta naturreservat ble det satt spesielle skjønnsforutsetninger/avtaler etter dom i Midt-Trøndelag herredsrett 16.11.1989. Jamfør skjønnsforutsetningene har hver grunneier tillatelse til uttak av inntil 2 lass a 2 m3 grus pr år fra sin eiendom.

I henhold til kapittel IV nummer 3 verneforskriften er det forbudt med tekniske inngrep som utfyllinger o.l. Unntak for dette er åkerstein. Jf. skjønnsforutsetningene kan grunneiere tømme stein i området fra egne områder. Dette gjelder bare naturstein på steder som er avklart med forvaltningsmyndigheten, men også spredt i strandområdet. Det kan også brukes stein til reparasjon av skader gjort av sjøen dog slik at det ikke endrer terrengformasjonene. Åkerstein kan også tas tilbake fra de spesielt anviste velteplassene.

Friluftsliv

I Grønningsbukta er det satt opp fugletårn som kan benyttes av allmenheten. Det er skiltet fra Grønningsveien og videre fra gården Grønning og ned til fugletårnet. Her er det anlagt parkeringsplass. Tårnet  eies av grunneier og er finansiert av statsforvalteren,. Tårnet driftes pr i dag av grunneier i samråd med statsforvalteren og Statens naturoppsyn.

Verneforskriften for Grønningsbukta naturreservat setter ingen store begrensninger på friluftsliv aktiviteter. Alminnelig friluftsliv er stort sett ikke i strid med verneformålet. For eksempel er det tillatt med plukking av bær og matsopp.

Det er ingen begrensninger mot ferdsel i naturreservatet, men alt vilt er fredet mot unødig forstyrrelser (kapittel IV nummer 2 i verneforskriften). Se eget avsnitt om jakt og fiske. Hva som er unødig forstyrrelser kan være vanskelig for allmennheten å vite. Derfor er det satt opp fugletårn i Grønnningsbukta for å kanalisere ferdselen dit. Ellers er ikke strandkanten i Grønningbukta spesielt tilrettelagt for ferdsel. Dermed unngår man at fugl blir forstyrret av turgåere i sårbare perioder. Som for eksempel i hekketiden (ca. 15.april - 15.juli).
I henhold til verneforskriften må også hunder holdes i bånd ved ferdsel i verneområdet, jf. kapittel IV nummer 2.

Bruk av båt, se kapittel "motorferdsel".

Jakt og Fiske

Jakt og fangst
Jakt er forbudt i naturreservatet, jf. kapittel IV nummer 2. Unntaket er fellefangst av mink, da i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. Mink er en fremmed art som ofte spiser fugleegg og fugleunger. Mink er ofte en årsak til nedgang i hekkesuksess for bakkehekkende fugl.

Etter forskriftens kapittel VI nummer 1 kan man søke dispensasjon til felling av vilt som gjør vesentlig skade. Eksempel på dette er gås som gjør skade på avlinger eller kanadagås som jager bort andre fuglearter. Kanadagås er også en fremmed art i norsk fauna.

Fiske og høsting av marine arter
Fritidsfiske har vært viktig i hele området utover 1900-tallet, og en del foregår fortsatt i dag. Kanskje noe mindre enn for 20-30 år siden. Fritidsfiske med bruk av redskaper som garn, teiner og line, samt stang/håndsnøre er stort sett uproblematisk, med unntak av bunnredskaper.
 Det er ikke kjent om det høstes andre marine arter i naturreservatet, som for eksempel tang, tare, snegler og kamskjell.
I henhold til forskriften er det ikke tillatt med høsting av tang og tare i naturreservatet. Men det er tillatt med vanlig fiske samt høsting av andre marine dyr, som for eksempel kamskjell, snegler, sjøpølser o.l. Så lenge aktiviteten ikke er forstyrrende for fuglelivet. Hvis slike aktiviteter blir startet opp i verneområdet bør aktiviteten overvåkes for å se om det har noen effekt på verneverdiene.
Utsetting av nye arter, både planter og dyr, er forbudt.
Regler angående bruk av båt i naturreservatet, se kapittel "motorferdsel".

Reiseliv

Det er ingen hindring for å bruke Grønningsbukta naturreservat til turisme og reiseliv. Museet Kystens Arv ligger i Prestbukta ved andre siden av Rødbergneset, ca. 2 km unna Grønningsbukta. Her kommer det en del turister. Pr i dag er det satt opp fugletårn i Grønningsbukta ved gården Grønning. Det er merket ved skilt fra veien samt fra gården og ned til fugletårnet. Det er mulig å parkere rett ved tårnet.
Organisert besøk til Grønningsbukta bør kanaliseres til fugletårnet for å unngå unødig forstyrrelse på fuglelivet samt tråkkskader i strandenga.
Ved Museet Kystens Arv bør det settes opp informasjon angående ferdsel i Grønningsbukta naturreservat. Se vedlagt besøksstrategi for Grønningsbukta naturreservat og Rødberget marine verneområde for mer informasjon.

Forskning og undervisning

Grønningsbukta naturreservat er godt tilrettelagt for fuglstudier og undervisning pga fugletårnet. Det er ikke kjent om verneområdet blir brukt av skoleklasser for undervisning, men verneområdet blir en del brukt av ornitologer.

Bygg og Installasjoner

Det er lite tekniske inngrep i naturreservatet. 2 naust ligger innenfor vernegrensen, samt at det etter vernetidspunktet ble satt opp et fugletårn med parkering som ligger delvis innenfor vernegrensen. I 2017 ble det satt opp hekkeplattformer i sumpområdet som et tiltak mot eggpredasjon. 

Nye tekniske inngrep i verneområdet er forbudt i henhold til kapittel IV nummer 3 i verneforskriften. Unntak for dette er oppsett av gjerde i forbindelse med beiting og vedlikehold av eksisterende veier, jf. kapittel V nummer 4 i forskriften. Forvaltningsmyndigheten kan også gi tillatelse til etablering av nye grøfteavløp for drenering og kloakkledninger, jf. kapittel IV nummer 3.

Motorferdsel

Grønningsbukta er vernet som naturreservat som medfører noen restriksjoner for bruk av området. Det er ikke forbudt med vanlig ferdsel i fjæra, men det er forbudt med motorisert ferdsel da det kan være forstyrrende for fuglelivet. Dette inkluderer også bruk av motorbåt, vannscooter, drone, modellfly o.l.
Pr i dag foregår det til tider kjøring med vannscooter i høy hastighet i området. Dette er forbudt og bør overvåkes. 
I henhold til de spesielle skjønnsforutsetningene/avtaler for Grønningsbukta naturreservat satt av Midt-Trøndelag herredsrett av 16.11.1989, er det satt noen unntak for motorferdselsforbudet. Se eget avsnitt som skjønnsforutsetninger.
 

Forvaltning

Innledning

Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriftens kapittel VI er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften kapittel VI, behandles søknaden etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen § 48 i naturmangfoldloven. Der Grønningsbukta naturreservat overlapper med Rødberget marine verneområde vil den strengeste bestemmelsen av verneforskriftene gjelde.
Alle vedtak registreres i Miljøvedtaksregisteret.

Målet er å ta vare på et viktig våtmarksområde med plante- og dyreliv. Særlig av hensyn til et spesielt strandengområde og et rikt og interessant fugleliv.

De aktivitetene som i dag foregår i og rundt Grønningsbukta er ingen stor trussel mot verneverdiene. Store fremtidige utbyggingsplaner, utfyllinger o.l. vil derimot være en stor trussel. Derfor er det ikke tillatt med slike aktiviteter i verneområdet.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Det har vært noe utfordring med mink i verneområdet. I 2017 ble det gjort tiltak for å bedre hekkesuksessen til fugl ved å bygge hekkeplattformer. Dette bør overvåkes for å følge med på om tiltaket har hatt en positiv effekt på fugl. Tilstanden til strandenga ser ut til å være god men det bør gjøres en statuskartlegging av den for å se om den er endrer i verdi og/eller artssammensetning siden vernetidspunktet. 

Ellers er det ingen store forvaltningsutfordringer i Grønningsbukta naturreservat. Mulige fremtidige fysiske og kjemiske påvirkninger er listet under:

Innenfor verneområdet:
- Avfall/forsøpling som kommer fra omliggende landbrukseiendommer (eks. plast) og avfall som kommer drivende med sjøen.
- Fremmede arter som kanadagås og mink
- Havstigning og havforsurning som følge av klimaendringer
- Gjengroing av strandeng

I henhold til forskriftene, både for Grønningsbukta og Rødberget, er det ikke tillatt med fysiske inngrep.

Utenfor verneområdet:
- Utslipp fra industri på Rødbergneset
- Akutte utslipp fra for eksempel oljetanker, tankskip o.l.

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.

De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§12).

Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven §48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven §48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i §48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Mer informasjon:
Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7
http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Januar-2014/Rundskriv-om-forvaltning-av-verneforskrifter/

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsene adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneieres samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det.

Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneiere eller rettighetshaveren.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Mer informasjon:
Ot.prp.nr. 52(2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), kapittel 21 (merknader til de enkelte bestemmelser)
https://lovdata.no/pro/#document/PROP/forarbeid/otprp-52-200809?from=NL/lov/2009-06-19-100/
Oppfølging av ulovligheter - håndheving og sanksjoner
For å ivareta formålet med opprettelsen av fuglefredningsområdet er det viktig at lovverket følges opp og at overtredelser av lovverket blir sanksjonert gjennom ileggelse av straff eller forvaltningsmessige sanksjoner. SNO er forvaltningens feltapparat og vil reagere der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten.

For å ivareta lovens formål har naturmangfoldloven i kap. IX en rekke bestemmelser om håndheving og sanksjoner.
statsforvalteren er delegert myndighet etter naturmangfoldloven kap. IX § 69-73, om:

Retting og avbøtende tiltak
Uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet.
Direkte gjennomføring og bruk av andres eiendom.
Tvangsmulkt.

Miljødirektoratet har myndighet til å gi pålegg om miljøerstatning. Strafferammen for overtredelser av nærmere angitte bestemmelser i naturmangfoldloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven, er bot eller fengsel inntil ett år eller tre år ved grove overtredelser, jf. naturmangfoldloven § 75.

I henhold til straffeloven § 152b kan det gis fengsel på inntil 10 år for grovt uaktsomhet, som:
(1) Forurensning av vann slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av en slik skade.
(2) Lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare som nevnt i nr 1.
Med fengsel inntil 6 år for grovt uaktsomhet som:
(1) Minsker en naturlig bestand av fredede levende organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, eller
(2) Påfører betydelig skade på et område som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilgrensende verneområder

Grønningsbukta naturreservat er et våtmarksområde på 588 daa, hvorav ca. 490 daa av vannarealet ligger innenfor Rødberget marine verneområde. Det vil si at både verneforskriften for Grønningsbukta naturreservat og Rødberget marine verneområde gjelder for dette sjøarealet.

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg