| Godkjent av | Statsforvalteren i Trøndelag |
| Oppstartsdato | 03.10.2019 |
| Planlagt revisjon | 01.01.2030 |
| Sametingskonsultasjon | |
| Godkjent dato | 15.12.2020 |
| Høringsdato | 21.04.2020 |
| ephorte saksnummer | 2019/11347 |
| Forvaltningsmyndighet | Statsforvalteren i Trøndelag |
| Forvaltningsmyndighetstype | Fylkesmann |
| Oppsyn | http://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/ |
| Fylker | Trøndelag |
| Kommuner | Trondheim |
| Verneform | naturreservat |
| Verneplan | Verneplan for myr |
| Vernet dato | 21.12.1990 |
Langåskjølen naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 1990. Forvaltningplanprosessen startet med et oppstartsmøte i Klæbu Rådhus den 24. oktober 2019. Forvaltningsplanen er utarbeidet av statsforvalteren i Trøndelag. Forskriften ble revidert i 2002. Vernegrensene ble endret på grunn av bygging av vei og grøfting av myr innenfor naturreservatet. Dette området ble derfor fjernet fra verneområdet, og vernekartet ble endret som følge av dette i 2002. Formålet med fredningen er å bevare et større, variert oseanisk preget myrområde i skogregionen i Sør-Trøndelag. Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. statsforvalteren i Trøndelag er forvaltningsmyndighet i Langåskjølen naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til statsforvalteren. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører.
Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.
| Landareal (daa) | 1971 |
| Sjøareal (daa) | |
| IUCN-status | IUCN_IA |
| Ramsar-status | |
| Emerald-status | Ja |
Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.
Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Langåskjølen naturreservat faller under IUCN-kategorien IA ("strict nature reserve"). Denne kategorien innebærer et vern for å ivareta biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske egenskaper, hvor menneskelig bruk og påvirkning på området er begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene (Dudley 2008).
Langåskjølen naturreservat ligger i Trondheim kommune og utgjør et myrreservat. Området ligger på mellom 300 og 400 m.o.h. Langåskjølen naturreservat grenser til Kongsliin naturreservat i sør.
Langåskjølen naturreservat har mosaikk av fattige skogtyper og myr av varierende rikhetsgrad. Områdene inn mot skogåsene i øst og nordvest har rike og tildels ekstremrike myrtyper. De fleste ekstremrikmyrene er dominert av brunskjene. Det er store forekomster av engstarr og nebbstarr. Botnsjiktet i de minerotrofe myrene domineres av stjernemose og brunmoser. Området er også spesielt med sitt sterke innslag av oseaniske arter som klokkelyng, pors, loppestarr og myrkråkefot. Området utgjør østlig del av et tidligere enhetlig myr/skogområde mellom Selbusjøen og Jonsvatnet. Viktig hekkeområde for vann- og vadefugl, samt amfibier har tilhold i området. Bl.a. finnes krikkand, skogsnipe, gluttsnipe, vipe, småspove, enkeltbekkasin og fiskemåke, samt liten salamander.
Naturreservatet består i hovedsak av myr, men også noe barskog. Området består av en mosaikk mellom fattige skogtyper og myr av varierende rikhetsgrad. Deler av myrområdene består av rike og tildels ekstremrike myrtyper. Dette gjør at Langåskjølen har en svært rik flora og fauna.
Langåskjølen består av større områder med rik myr, med en artsrik flora. Områdene med ektremrik myr har en del forekomst av den rødlistede arten brunskjene (VU). Det er også større mengder av engstarr og nebbstarr. I tillegg er det innslag av oseaniske arter som pors, myrkråkefot, klokkelyng og loppestarr. Hvitmyrak, lappmarihand, nøkkesiv og småmyrull (EN) er også observert. Av mosearter er det blant annet funnet pjusksigd og krussigd (Artskart 2019). Bunnsjiktet i de minerotrofe myrene domineres av stjernemose og brunmoser. Det er flere fuglearter som har tilhold i området, blant annet ulike vann- og vadefugler. Noen av artene er enkeltbekkasin, vipe (EN), gluttsnipe, krikkand, fiskemåke (NT), skogsnipe, laksand, stokkand og smålom. Gråspett, furukorsnebb og varsler er andre fuglearter som er observert i området (Artskart 2019). Naturreservatet har også forekomst av andre dyrearter, som sommerfuglene hvit C og vårblåvinge, og amfibien småsalamander (Artskart 2019).
Rødlistens kategorier (de aktuelle i verneområdet) er: EN (sterkt truet), VU (sårbar) og NT (nær truet). Kategoriene er inndelt etter artenes risiko for å dø ut (Henriksen & Hilmo 2015). Det er flere rødlistearter i Langåskjølen. Dette gjelder blant annet fuglene fiskemåke (NT), lirype (NT), vipe (EN) og hønsehauk (NT). Det er også forekomst av karsporeplantene brunskjene (VU) og småmyrull (EN) (Artskart 2019).
Området er et større myrområde med noe skog. Klimaendringer kan påvirke myrer på flere måter. Et varmere klima kan føre til en raskere gjengroing av myra og en endring i vegetasjonen. Økende nedbør kan føre til høyere markfuktighet og gir økt mulighet for myrdannelse og videreutvikling. Det kan også føre til raskere torvvekst og forsuring, slik at utviklingen av rikmyr til intermediær og fattig myr også går raskere. Høyere temperaturer vil kunne påvirke myrene negativt ved økt nedbrytning av torv. Samtidig kan økende sommertemperatur sammen med mindre snødekke gi økt avrenning og fordamping som overstiger økningen i nedbør og resultere i tørrere forhold enn i dag. (Øien m.fl. 2015)
Fremmede arter: Det er ikke funnet noen fremmede arter i Langåskjølen. Fysiske inngrep: Det er viktig at naturverdiene holdes intakt. Grøfting og andre fysiske inngrep i myrområdene skal unngås, slik at ikke myrområdene skades.
Ferdsel:
Ferdsel kan påvirke naturverdiene, både ved slitasje på vegetasjon og forstyrrelse av fugle- og dyrelivet. Kanalisering av ferdsel gjennom tilrettelegging og informasjon til eksisterende stier og løyper gjør at presset på naturverdiene utenom stiene og løypene i naturreservatet blir mindre. Sti- og løypenettet ansees per i dag tilstrekkelig i naturreservatet og det foreslås å ikke opprette nye stier og løyper idet dette kan bidra til å øke både slitasje og forstyrrelse.
Området berører gnr./bnr. 501/1, 501/9, 502/3, 503/1, 505/1, 506/3, 508/1, 508/2, 513/10, 517/4, 518/1, 518/11 og 530/2 i Trondheim kommune.
Langåskjølen er vernet etter det som tidligere var tvangsvern. Området ble vernet på grunn av de biologiske verdiene som finnes i området.
Vernegrensen ble noe endret fra orginal vernegrense i 2002 grunnet utbygging av vei og grøfting av myr. Dette området ble fjernet fra naturreservatet.
Langåskjølen sammen med Grønkjølen var tidligere et stort sammenhengende myrkjølområde. Deler av Grønkjølen ble gjort om til fulldyrket mark, mens Langåskjølen ble fredet som naturreservat.
Nordmarka beitelag har beitebruk i området. Det gjelder både storfe og sau. Oppføring av gjerde er ikke tillatt innenfor naturreservatet.
Det er ikke reindrift i området.
Området Langåskjølen ligger i har en betydelig friluftsbruk, både på barmark og om vinteren. Naturreservatet ligger i friluftsområdet Nordmarka. Det går turstier i ytterkanten av naturreservatet, og det er flere stier utenfor vernegrensen. Det er skiløyper som kjøres opp med løypemaskin i området om vinteren. Deler av skiløypenettet i området inngår som del av Trondheim kommunes hovedløypenett. Per 2020 er det Klæbu IL, som etter avtale med Trondheim kommune, drifter og vedlikeholder løypene. Målsettingen er at stier og løyper skal ha god standard, men de skal være slik at stor markslitasje unngås. Se kartvedlegg for sti- og løypenett. Det er mange friluftsinteresserte som besøker Langåskjølen. Dette er mye på grunn av Gjenvollhytta som ligger vest for verneområdet. Det er Klæbu IL som drifter hytta, samt stier, skiløyper og aktiviteter som blant annet går gjennom Langåskjølen. For vedlikehold av stiene, se "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer" under "vegetasjon".
Verneforskriften legger ingen begrensninger på jakt etter viltloven. Det utføres jakt i området, blant annet på elg, rådyr og småvilt.
Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i verneområdet. For unntaksbestemmelser, se "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer".
Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Forskriften for Langåskjølen naturreservat ble revidert i 2002. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader. Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften kap. VI er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her kan det gis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften kap. VI, behandles søknaden etter naturmangfoldloven § 48 og ikke etter verneforskriften kap. VIII. Dette kommer av at forskriftens kap. VIII er opphevet som følge av naturmangfoldloven. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å ivareta verneverdiene for Langåskjølen og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Langåskjølen naturreservat skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet. Målet med vernet av Langåskjølen er å bevare et større, variert oseanisk preget myrområde. Verneområdets verdi er denne myrtypen, samt forekomsten av sjeldne og sårbare artene tilknyttet denne naturtypen.
Da naturmangfoldloven av 19. juni 2009 ble vedtatt med ikrafttredelse 1. juli 2009, ble naturvernloven opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av naturvernloven inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. naturmangfoldloven § 77.
Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).
| Id | Tema | Forskriftreferanse | Forvaltningsmyndighetens retningslinje |
|---|---|---|---|
| 1 | Beiting | Kap. V pkt. 6, kap. IV pkt. 3 | Det er tillatt med beiting i verneområdet. Oppføring av gjerde er ikke tillatt. |
| 2 | Bygninger, forurensning, kloakk, avfall og kjemisk bekjempingsmidler | Kap. IV pkt. 3 | Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Dette gjelder blant annet oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av båt, campingvogn o.l., fremføring av jordkabler, luftledninger, kloakkledninger, bygging av veger, drenering og annen form for tørrlegging, oppfylling, uttak, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. |
| 3 | Hogst | Kap. VI pkt. 1 | Hogst og skoghygieniske tiltak i området kan søkes om etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. Det er aldri søkt om eller gitt dispensasjon til hogst i naturreservatet, og det er et ønske om at dette skjer i minst mulig omfang eller unngås helt for å bevare verneverdiene. |
| 4 | Jakt | Kap. IV pkt. 2, kap. V pkt. 5 | Viltlovens bestemmelser og forskrifter er gjeldende for dyrelivet i naturreservatet. Uttransport av felt elg er tillatt dersom en bruker lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Ved terrengskade av betydning vil tiltakshaver bli stilt til ansvar, og det kan bli stilt krav om oppretting av skadene. |
| 5 | Motorisert ferdsel - næring | Kap. IV pkt. 4, kap. V pkt. 2 og 3, kap. VI pkt. 2 og 3 | Motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt, men det er tillatt med bruk av snøscooter på snødekt, frossen mark i forbindelse med landbruks- og skogbruksnæring (gjelder ikke jakt, fangst og fiske). Det er også tillatt med transport av tømmer med jordbrukstraktor eller hest på frossen snødekt myr. Dersom ferdsel med hest eller jordbrukstraktor trengs i ytterkanten av naturreservatet, må dette omsøkes. Det samme gjelder motorisert ferdsel med snøscooter på snødekt, frossen mark i forbindelse med nødvendig transport til og fra hytter i og utenfor området. |
| 6 | Skiløyper | Kap. V pkt. 4 | Det er tillatt med oppkjøring av skiløyper med snøscooter eller løypemaskin i henhold til løypenett (se vedlagt kart). Ved lite snø, kan det i samråd med forvaltningsmyndigheten være aktuelt å justere skiløypene til steder med godt snødekke. Nødvendige tiltak for å opprettholde løypenes og stienes standard og funksjon kan tillates etter samråd med forvaltningsmyndigheten. |
| 7 | Vegetasjon | Kap. IV pkt. 1, kap. V pkt. 7 | Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er ikke tillatt å fjerne planter og plantedeler fra naturreservatet. Planting eller såing av trær eller planter er forbudt. Innføring av nye plantearter er heller ikke tillatt. Det er lov å sanke bær og matsopp. Enkelt vedlikehold av stinettet ansees å være tillatt i form av rydding av kvist og greiner på trær langs stiene. Ved rydding av nedfall skal den delen av treet/vindfallet som ligger over stiens eksisterende bredde kappes vekk. Nedfall skal ikke fjernes fra reservatet eller ryddes i haug, men legges ved siden av stien. Om det oppstår stor slitasje på stier, kan tiltak som klopplegging være aktuelt, men det må i tilfelle omsøkes til forvaltningsmyndigheten. |
Langåskjølen naturreservat grenser til Kongsliin naturreservat i sør, som har et areal på 3268 dekar. Disse to naturreservatene har flere felles brukerinteresser som krysser grensene, blant annet stier og skiløyper. Det er felles retningslinjer for forvaltningspraksis om drift av stier og skiløyper for begge naturreservatene, og det er derfor tilsvarende informasjon i forvaltningsplanen for Kongsliin naturreservat.
Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde: - Tiltakshavers /søkers navn og adresse - Kart med inntegnet plassering av tiltaket - Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse) - Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet - Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent) Vilkår for dispensasjoner: Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet. Vedtak: Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Det er klagerett på alle vedtak.
| Forfatter | År | Tittel | Utgiver | Kobling |
|---|---|---|---|---|
| Artsdatabanken og GBIF-Norge | 2019 | Langåskjølen naturreservat, verneområde | Artsdatabanken og GBIF-Norge | https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/280390,7026452/13/background/greyMap/filter/%7B%22AreaIds%22%3A%5B1467%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D |
| IUCN | 2008 | Guidelines for Applying Protected Area Management Categories | IUCN | https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/PAG-021.pdf |
| Artsdatabanken | 2015 | Norsk rødliste for arter 2015 | Artsdatabanken | https://www.artsdatabanken.no/Files/13973/Norsk_r_dliste_for_arter_2015_(PDF) |
| NTNU Vitenskapsmuseet | 2015 | Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag | NTNU Vitenskapsmuseet | https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2381437 |