Beskrivelse
Åkersvika helhetlig vurdert er et aktivt innlandsdelta med et dynamisk, komplekst og variert natursystem. I området finnes gruntvannsarealer, mudderbanker, meandrerende elv, forgrenede elveløp, øyer, bakevjer og frodige våtmarks- og fastmarksnaturtyper. Denne store variasjonen sammen med den høye produktiviteten gir derfor grunnlag for et rikt og variert plante- og dyreliv.
Vegetasjonen i naturreservatet består av en rekke forskjellige sump-, eng-, kratt- og skogsamfunn som til dels er mindre vanlige. Det er påvist ca. 300 arter av høyere planter. Dominerende arter er elvesnelle, sennegras, flaskestarr, vassrørkvein og engreverumpe. Totalt er det registrert 32 arter i vannvegetasjonen i Åkersvika, hvorav 15 langskuddsplanter, 6 kortskuddsplanter, 5 flytebladsplanter, 2 flytere og 4 kransalger. 10 av artene er oppført på Norsk rødliste for arter. En kransalgeart og en langskuddsplante er klassifisert som sterkt truet (EN). Totalt antall rødlistede plantearter, inkludert kransalger og andre vannplanter registrert i 2014, er 27 arter.
Noen naturtyper i helofytt- og fastmarksvegetasjonen som er registrert med forekomster i Åkersvika er oppført på Norsk rødliste for naturtyper, herunder grunntyper av kulturmarkseng, flomskogsmark, fastmarksskogsmark og åpen grunnlendt naturmark i lavlandet. Elvedelta, elvesletter og kroksjøer, flomdammer og meandrerende er de viktigste ferskvannsnaturtypene i Åkersvika. Kroksjøer, meandere og flomløp er vurdert som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper, mens aktivt ferskvannsdelta er vurdert som nær truet. Det er summen av de ulike kroksjøene og flomdammene, dvs. variasjonen i habitater, som gjør vannforekomstene i deltaene og elveslettene til særlig interessante områder. Vannforekomsten på østsiden av E6 i Flagstadelvdeltaet ved Ridabu er mer eller mindre avstengt fra resten av deltaet. Dette er en kalkrik og grunn vannforekomst. Dersom den ikke betraktes som en del av deltaområdet, oppfyller den kriterier for kalksjøer. Dammen har forekomst av to rødlistearter som er tilknyttet kalksjøer.
Åkersvika er et nøkkelhabitat for fisk og er trolig den enkeltlokaliteten som i dag har størst betydning for å opprettholde et livskraftig og artsrikt fiskesamfunn i Mjøsa. Habitatet i Åkersvika er dominert av grunne områder med blant annet mudderflater og vannvegetasjon. Tilsvarende habitater finnes ikke mange andre steder i Mjøsa. Av Mjøsas 20 fiskearter er 16 registrert i Åkersvika (ørret, harr, sik, gjedde, abbor, mort, vederbuk, brasme, laue, ørekyt, steinsmett, nipigget stingsild, hork, karuss, niøye). Undersøkelser i 2014 viser at forekomst, relativ tetthet og størrelsesfordeling for de ulike fiskeartene at Åkersvika representerer et komplekst og dynamisk system i forhold til de ulike artenes tidspunkt for innvandring, utvandring, gyting og bruk av Åkersvika som oppvekst- og ernæringsområde. De fleste artene gyter i selve Åkersvika eller i de tilførende elvene Svartelva, Flagstadelva og Finsalbekken om våren og sommeren, og på denne tiden foregår det derfor betydelige vandringer inn og ut av Åkersvika. Hovedmengden av gytefisk for mjøsørreten passerer som regel Åkersvika i september. Hovedutvandringen for ungfisk av ørret skjer om våren.
Åkersvika har svært stor betydning som raste- og hvilelokalitet for våtmarksfugl under trekket vår og høst. Vannstandssvingningene i Mjøsa har avgjørende betydning for forløpet av fugletrekket. Ved lav vannstand om våren er store mudderbanker blottlagt. På disse bankene kan mange vadefugler finne føde. Ved høy vannstand i Mjøsa er disse mudderbankene oversvømt. Vårtrekket starter gjerne i mars-april. På denne tiden finnes i mange år åpent vann kun i de ytre deler av vika utenfor Dovrebanebrua og i elveløpene. Flokker av stokkand, krikkand, brunnakke, toppand, kvinand og laksand har da tilhold. I april kommer også vipeflokkene og måkefugler. Hovedtyngden av vadefugler passerer Åkersvika i første halvdel av mai. Gluttsnipe, grønnstilk, strandsnipe, enkeltbekkasin
|