Innledning

Mølen (VV00000734)

Godkjent avFylkesmannen i Vestfold og Telemark
Oppstartsdato14.05.2009
Planlagt revisjon
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato11.11.2019
Høringsdato11.11.2019
ephorte saksnummer
ForvaltningsmyndighetFylkesmannen i Vestfold og Telemark
ForvaltningsmyndighetstypeFylkesmann
Oppsynhttp://www.naturoppsyn.no/tonsberg/
FylkerVestfold og Telemark
KommunerLarvik
Verneformdyrefredningsområde
VerneplanAnnet vern eller verneplan
Vernet dato02.10.1981

Om forvaltningsplanen

Mølen fuglefredningsområde ble opprettet 02.10.1981. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender. Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å opprettholde verneformålet og fremme verneverdiene i naturreservatet. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer, og skal gi brukere av området forutsigbarhet. Videre skal planen fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk bindende dokument, men skal avklare forholdet til verne- og brukerinteresser. Det overordnede målet med forvaltningen springer ut av verneformålet (Kap. III i verneforskriften). Under trekket vår og høst utgjør Mølen et av de viktigste områdene for vannfugler i Vestfold og har en nøkkelfunksjon for å sikre bestandene av slike arter. Området er også svært viktig for sjøfugl. Forvaltningsplanen for Mølen fuglefredningsområde gjelder frem til ny forvaltningsplan er vedtatt. Fylkesmannen er ansvarlig for revidering av planen. Fylkesmannen kan revidere hele eller deler av planen dersom det er nødvendig.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene, og til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for å informere grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har også som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel, samt registrere og dokumentere naturverdier i området. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, og unntak fra disse. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon til eventuelle andre formål etter naturmangfoldlovens § 48. De sentrale forvaltningsorganene (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet) har et overordnet ansvar, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Det er Fylkesmannen i Vestfold og Telemark som er forvaltningsmyndighet for Mølen fuglefredningsområde. Søknader og henvendelser om dispensasjon fra verneforskriften skal sendes til Fylkesmannen. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av skjøtsel- og forvaltningstiltak kan være Statens Naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører på oppdrag fra SNO eller Fylkesmannen. Videre skal SNO og forvaltningsmyndigheten følge opp brudd på bestemmelser i verneforskriften.

Områdefakta

Mølen (VV00000734)

Landareal (daa)160
Sjøareal (daa)6120
IUCN-statusIUCN_IV
Ramsar-statusNei
Emerald-statusJa

IUCN-tekst

Norge er medlem i Den Internasjonale Naturvernunionen (IUCN; https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas; https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. Et eksempel på dette er et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier (https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Mølen fuglefredningsområde er klassifisert som IV - Habitat/Species Management Area (https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-areas-categories/category-iv-habitatspecies-management-area).

Bernkonvensjonen-tekst

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene. Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network" (https://www.coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network/). I Norge startet arbeidet med å etablere nettverket i 2007, og Mølen fuglefredningsområde ble offisielt godkjent i 2017 (EmeraldID NO0000458). Verneområdet er utvalgt som Emerald-område på grunn av fuglemangfoldet og Mølens viktighet under trekket. Kart over Emerald Network-områder: http://emerald.eea.europa.eu/

Natur

Mølen (VV00000734)

Beskrivelse

Mølen fuglefredningsområde omfatter farvannet rundt Mølenhalvøya fra vestsida av Oddane til Omlidrogn og nord til Arøya og Stokkøya. Sauesundsholmen og Fugløya inngår i området. Fuglefredningsområdet omslutter Fugløyrogn naturreservat (sjøfuglkoloni) og Låven naturminne (mineralforekomst), men for disse to verneområdene gjelder egne bestemmelser. Området er et spesielt og svært viktig trekk- og overvintringsområde for de fleste grupper vannfugl, som kan opptre i store ansamlinger. Stedet er dessuten kjent for at svært mange sjeldne fugler påtreffes her. Mølen Ornitologiske Stasjon driver regelmessig overvåking av fuglelivet i området, foruten ringmerking i nærliggende områder på land. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender.

Naturtyper beskrivelse

Mot sør er Mølenhalvøya dominert av i hovedsak eksponert rullestein avsatt som en endemorene under siste istid. Mot nord er det lengre sand- og bløtbunnsstrender delt opp av partier av fjell. Syd for Mølenhalvøya består den strandnære bunnen av rullestein i variert størrelse. På dypere vann er bunnforholdene mer ukjent, men det antas at det blir mer sand og mindre stein. I sørøst dominerer fjell, men det er også noe steinstrand. Bunnforholdene varierer med noe eksponert stein nært land og en blanding av sand og mer fast bunn lenger ut. Vest for spissen av Mølenhalvøya går det et grunt bånd mot sydspissen av Fugløyrogn og videre til Fugløya. Her er det i hovedsak stor eksponert stein på bunnen med mye påvekst av tang. Vær, vind og tidevannsstrømmer gjennom sundene sørger for god tilstrømming av næring for fugl i sundene og strendene på nordsiden, spesielt Tangstranda. På Ringastranda tørrlegges sand og mudderbunn ved lav vannstand og stranda er derfor et viktig matfat og hvilested for fuglene, særlig under trekket. Utenfor strendene er det registrert større områder med ålegrasenger. På Fugløya er det også åpen kalkmark av stor verdi. Åpen kalkmark er en naturtype tilknyttet flere rødlistede og spesialiserte arter, spesielt karplanter, lav og moser (Reiso et al., 2013). Mesteparten av sjøarealene som brukes mye av fuglene er grunnere enn 15-20 meter. Farleden gjennom verneområdet er dypere.

Arter beskrivelse

Fugle- og plantelivet er godt kjent gjennom flere naturkartlegginger og undersøkelser i området, samt Norsk Ornitologisk Forenings svært grundige registreringer her (fra 1960-tallet til nå). Det er imidlertid mindre beskrivelser av andre organismegrupper, som leddyr. Fylkesmannen har i tillegg innhentet en undersøkelse av fuglenes bruk av delområdene i verneområdet (Simonsen, 2008). Registreringene viser at fuglene ikke bruker alle områdene like mye hele året. Dykkender bruker hovedsakelig området høst, vinter og vår. Noen andearter bruker området også i den sårbare mytetida om sommeren. Det gjelder blant annet den rødlistede arten sjøorre. Under deler av myteperioden kan ikke endene fly, og er da mer avhengige av ro enn ellers i året. Mølen huser til enhver tid et stort antall fuglearter. Området mellom Fugløya og Åmlirogn anses som viktig for hele spekteret av rastende og overvintrende vannfugl. Det er tidvis høy forekomst av svartand (rødlistestatus NT), sjøorre (VU) og ærfugl (NT). Sonen omfatter dessuten typisk oversomringsområde (myteområde) for svartand (NT) og sjøorre (VU). De forskjellige strandsonene er viktige raste- og furasjeringsområder for grassender (f.eks. stokkand, krikkand og brunnakke), et stort antall vadefugl samt ulike arter spurvefugl (f.eks. piplerker og erler). Tangstranda benyttes av betydelige forekomster av rastende vadere – særlig «arktiske» (Calidris-arter mm.), spesielt etter sterk pålandsvind og oppskylling av tang. Likeledes er Ringastranda viktig for vadere, måker og grassender, særlig om høsten, men også om våren med f.eks. tjeld, sandlo og måkefugl. Vestre del av Nevlungstranda og den innerste delen av bukta ved Nevlungstranda naturreservat er viktig for vadefugler og piplerker m.fl. Også Omlidstranda er et viktig raste- og overvintringsområde, primært for svartand (NT), siland, kvinand, ærfugl (NT) og sjøorre (VU). Helt i øst langs rullesteinsstranda kan det samle seg store mengder måker av ulike arter under uvær og stor bølgehøyde fra S / SV (opphopning av tang / tare). Saltstein har viktige hvileplasser for toppskarv.

Rødlistearter beskrivelse

Flere fuglearter som står på rødlisten (Norsk rødliste for arter 2015) forekommer jevnlig i Mølen fuglefredningsområde. Området har i dag en spesielt viktig funksjon for rødlisteartene ærfugl (NT), svartand (NT), sjøorre (VU), storspove (VU) og fiskemåke (NT). Området brukes også jevnlig av rødlistearter som f.eks. stjertand (VU), horndykker (VU), fiskeørn (NT), vipe (EN), hettemåke (VU), makrellterne (EN), teist (VU) og bergand (VU). En rekke andre rødlistede fuglearter besøker området i varierende antall. Ærfugl er en av de vanligste dykkendene rundt Mølen. Bestanden i Skagerak og Nordsjøen var i vekst fram til ca. 2005, men har etter den tid hatt nedgang. Av de sårbare og direkte truede dykkendene er sjøorre den mest tallrike. Artsdatabanken oppgir at bestanden av reproduserende individer i Norge er 800-1300. Langt flere individer overvintrer i Norge. I verneområdet er det ikke uvanlig med flokker av denne arten på omtrent 200 individer. Områdets kvalitet for sjøorre er høy og den er av internasjonal betydning for å bevare arten. Med unntak av ærfugl hekker ikke dykkendene her, og oppholder seg derfor stort sett på vannet, særlig langs marbakken. BioFokus fant i 2012 flere rødlistede karplante-, mose- og lavarter på Fugløya, og beskriver kalkmarken som artsrik (Reiso et al., 2013).

Annen negativ påvirkning

Negativ påvirkning på fuglefredningsområdet er i all hovedsak knyttet til forstyrrelser fra menneskelig aktivitet i form av turgåing med og uten hund, fuglekikkere, fuglefotografer, vannsportutøvere, fritidsbåter, fiskere, camping- og badegjester, etc. Mølen er et populært turområde som besøkes spesielt mye i sommerhalvåret, men også i vinterhalvåret når vind og vær i seg selv er en attraksjon. Mølen ligger utsatt til for forurensning fra skipsulykker. Det har vært flere større grunnstøtinger som har gitt oljesøl helt opp til rullesteinstranda, den siste var Full City i 2009. Mink er en fremmed art i Norge, og reduserer bestandene av mange fuglearter, både direkte gjennom predasjon og indirekte ved endringer i fordeling og tetthet av fuglearter. Store mengder marint avfall er påvist langs norskekysten. Dette gjelder også på Mølen, hvor avfall blir skylt i land og liggende, spesielt på strender og i viker. Mange fugler tar skade av slikt avfall, blant annet fordi de tror det er mat.

BruksHistorikk

Mølen (VV00000734)

Verneprosess

I forrige århundre ble flere av Vestfolds grunne viker fylt ut med avfall. Store strandenger ble grøftet og tatt i bruk som åkre, og båthavner ble etablert og mudret. Langs kysten økte friluftslivsbasert ferdsel, og til sammen førte mindre areal og mer menneskelig bruk til redusert livsgrunnlag for mange fuglearter i de grunne strandområdene. Naturvern ble en del av den offentlige forvaltningen i 1971 da Kommunal- og arbeidsdepartementet opprettet frilufts- og naturvernkonsulenter i alle fylkene, knyttet til fylkesmannen. Samme år ble den første samlede oversikten over verneverdige områder i Vestfold utarbeidet (Norderhaug, 1972). Fugløya, Fugløyrogn og strendene innenfor Mølens vest-ende var en del av denne. Her ble Mølen beskrevet som verneverdig på grunn av dyrelivet, plantelivet, geologiske forekomster og spesielle landskapstrekk, mens Fugløya og Fugløyrogn ble beskrevet som en verneverdig øygruppe med unikt fugleliv og spesielle naturkvaliteter. Vestfolds våtmarker ble grundigere vurdert i «Utkast til verneplan for våtmarksområder i Vestfold», (Hagelund og Norderhaug, 1975), der Mølen fuglefredningsområde ble vurdert som «… et av de viktigste trekk- og overvintringsområder i Oslofjorden. Området er også et av de steder i landet der de fleste (fugle-)arter (238 arter pr. 1.1.75) er observert». Mølen ble vernet som fuglefredningsområde i 1981.

Vernegrense

Det aller meste av verneområdet er sjø. Vernegrensen følger i hovedsak «øvre flomål». Fugløya, samt deler av Båtberget og Saltstein er med i verneområdet. Det er anlagt en kyststi langs sjøen, denne er ikke innenfor verneområdet (Kyststien, se vedlagt kart). Fugløyrogn naturreservat og Låven naturminne er ikke inkludert i fuglefredningsområdet; disse har egne verneforskrifter (henholdsvis https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2009-06-19-744 og https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1970-04-17-3) og blir derfor ikke inkludert i denne forvaltningsplanen. Fuglefredningsområdet grenser til Nevlungstranda naturreservat (https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1980-06-13-7?q=nevlungstranda).

Brukshistorie

Historisk har området har blitt brukt til fiske, båtferdsel og uttak av tang. Området er kjent for mange skipsforlis, og det ligger flere vrak på bunnen i fredningsområdet. Slaget ved Nesjar 25. mars 1016, som var viktig for kristningen og samlingen av Norge, sto trolig innenfor det som er verneområde i dag. På Fugløya ble det bygd et fort mellom 1809 og 1812.

Friluftsliv

Mølen er et yndet turmål, og kyststien er mye brukt av turgåere både med og uten hund. Stiene ligger utenfor verneområdet. Ved Nevlungstranda naturreservat ligger kyststien nær grensa for Mølen fuglefredningsområde. Selv om den merkede Kyststien ikke går helt ut til enden av Mølen er ferdselen hit stor, og området er åpent med mange umerkede stier på kryss og tvers. Ved Nevlungstranda og Saltstein ligger Mølen-Nevlungen Statlig sikra friluftsområde, dette går delvis inn i Mølen fuglefredningsområde og overlapper mesteparten av Nevlungstranda naturreservat. Friluftsområdet har fått verdien "svært viktig". Kiting og brettseiling: Området brukes til seiling med brett og kite når det er vind. Fra Oddane til Saltstein er det lite kiting på grunn av fare for å ødelegge utstyr, men stedet er viktig for erfarne brettseilere på grunn av fri vind fra sydvest og brytende bølger. De nærmeste stedene med tilsvarende kombinasjon av fri vind og brytende bølger oppgis å være Lista i Agder og Varberg i Sverige. Det seiles også i området mellom Fugløya, Omlidstranda og Arøya. Dette området blir også brukt av kitere. Brettseiling og kiting foregår hovedsakelig i sommermånedene. Bølgesurfing: Surfing er bare mulig utenfor Nevlungstranda. Bølgene må ha fri vei mot land for å bygge opp nok høyde til å gi mulighet til å ri på bølgen. Helst bør vinden ha snudd nylig eller ha lagt seg. Bølgesurferne som bruker kajakk oppgir at de helst bruker den vestlige delen av bukta utenfor Nevlungstranda, mot Saltstein. De skriver at gode forhold med dønning og vind fra sør – sørvest forekommer i størrelsesorden 15 ganger i året. Dette er en aktivitet for viderekomne med opptil 6 utøvere samtidig.

Jakt og Fiske

All jakt og fangst av fugl, og bruk av skytevåpen er forbudt i verneområdet. Allemannsretten til fiske i sjøen er ikke nevnt i verneforskriften, men verneforskriften gir i praksis svært liten anledning til å fiske i dette verneområdet. De som ønsker å fiske i verneområdet må sørge for å overholde reglene om at de verken skal skade eller forstyrre fugl, og de må også overholde retningslinjen om å være spesielt aktsomme overfor rastende og beitende fugl (kap IV-2 og kap V-2, se "Forvaltningsmyndighetenes retningslinjer"). Det forekommer noe fritidsfiske fra land eller fra fiskere som vader ut i fredningsområdet. Omfanget av fluefiske og slukfiske skal være større i ferietiden, særlig mellom spissen av Mølen og Fugløyrogn. Spissen av Mølen er en sentral del av området for fuglene, og det er normalt ikke mulig å vasse utover uten å forstyrre fugl på dette stedet. Fiske ved demring eller skumring er spesielt forstyrrende, da dette er en periode med lite annen aktivitet og fuglene derfor har fri bruk av området. Verneforskriften tillater bruk av fiskeretter som forelå på fredningstidspunktet. Dette gjelder rettigheter til bruk av faststående redskap som bunngarn og andre redskap for laksefangst. Antall og type fiskeretter er ikke kartlagt i sin helhet. Det er ikke kjent hvor mye garn som brukes i området, men dybdene tilsier at fangst av dykkende ender vil være sannsynlig dersom det settes garn. Det er også risiko for at dykkende vannfugler kan bite på agnet linekrok. Derfor er det uaktsomt å sette garn eller line mellom Åmlirogn, Arøya, Fugløya og vestspissen av Mølen. Denne delen av verneområdet brukes så mye av dykkende fugl at alt garn- og linefiske i dette området bryter verneregelen om aktsomhet overfor rastende og beitende fugl. Omfanget av næringsfiske i verneområdet er ikke kjent. Det finnes en rekke tangrettigheter eller tangbytter, dvs. rett til å hente tang som er drevet på land. Tangrettighet er en type strandrett. Kjente rettigheter er på Nevlungstranda og Tangbukta, den lille bukta på nordvestspissen av Mølen. Disse rettighetene brukes imidlertid ikke.

Forskning og undervisning

Mølen ble del av Gea Norvegica geopark i 2006 (offisielt åpnet i 2008) og dette har ført til flere gjester, særlig på sommeren, men også av skoleklasser resten av året. Parkering er i god avstand fra stranda, men interessen er knyttet til Ra-morenen, som ender i sjøen, og besøkende går derfor også ned mot fuglefredningsområdet og kan tidvis bidra til at fuglelivet rundt Mølen forstyrres.

Kulturminner

Det ligger flere gamle skipsvrak ved Mølen. Norsk Maritimt museum har ansvar for kulturminner i sjø.

Bygg og Installasjoner

Det er to hytter på Fugløya, med tilhørende brygge. Det er også diverse sjømerker på øyer og skjær i verneområdet. Kystverket har en lokal radarstasjon på toppen av Fugløya

Motorferdsel

Det er båtplasser fra Ringa til Åmlirogn (opptil 150stk i 2009). I tillegg til båtene med båtplass i verneområdet, kommer båter fra Helgeroa og andre steder. Det er lite trafikk nær Fugløya og Fugløyrogn og svært lite syd for Mølen. Ferdsel i bukta innenfor Mølen, mellom Fugløya og Fetangen, er den mest alvorlige forstyrrelsen. Fritidsbåter står for mesteparten av denne ferdselen. Den aktuelle perioden for slik båtbruk er en liten del av året, men faller i tid sammen med mytetiden for rødlistede dykkender. Vi må anta at rødlistede dykkender fortrenges fra viktige deler av verneområdet når båtene er i bruk. I tillegg til fritidsbåter er det næringstrafikk i farleden mellom Fugløya og Store Arøya, hele året. Denne trafikken fremstår som lite forstyrrende på fugl ettersom skipene går uti farleden og holder jevn, lav fart. Ved Skitnerød like syd for Omlidstranda camping er det en liten flystripe som benyttes av mikrofly og mindre helikoptre. Bruken skal angivelig være stor til tider om sommeren. Selve flystripen ligger utenfor fredningsområdet, men (inn- og ut-)flygingen kan til tider foregå lavt over fredningsområdet. Flyging lavt over områdene Ringa, Fugløyrogn og Fugløya fører til unødig forstyrrelse av fugl.

Tilleggsopplysninger

Droner: Bruk av droner generelt er regulert gjennom egne forskrifter om luftfartøy som ikke har fører om bord, jfr nærmere informasjon på Luftfartstilsynets hjemmesider. Verneforskriften for Mølen nevner ikke droner spesifikt, men freder fuglelivet mot enhver form for unødig forstyrrelse. Det er naturlig at bruk av droner faller inn under forbudet i forskriften. Campingplass: Omlidstranda Camping er en stor og populær campingplass som grenser til fuglefredningsområdet. Campingplassen var i drift på vernetidspunktet, men verneforskriften nevner ikke campingaktivitetene på Omlidstranda spesifikt. Se "Bading" under "Forvaltningsmyndighetenes retningslinjer".

Forvaltning

Mølen (VV00000734)

Innledning

For hver enkelt sak må det gjøres en konkret vurdering opp mot verneformålet, og tidspunktet/årstidendet er snakk om. For Mølen, der hensikten er å verne om fuglelivet og bevare området som trekk- og overvintringshabitat for vannfugl, kan hensynene veie tyngre i trekk- og vinterstid. Områder fuglene bruker ofte vil også omfattes av strengere restriksjoner enn områder der de opptrer sjeldnere. Avgrensningen av verneområdet følger i stor grad fuglenes bruk over tid, men bruken differensierer imidlertid ut fra oppførsel og tid på året. Fuglelivet er fredet mot unødig forstyrrelse. Begrepet «unødig» peker mot en samfunnsmessig nyttevurdering, dvs at enkelte forstyrrelser kan være tillatt etter forskriften dersom en aktivitet har et anerkjent nyttig formål. Terskelen for hva som anses som unødig forstyrrelse er lav, ettersom bestemmelsen omfatter enhver form for unødig forstyrrelse. Forskriften anses å rette seg mot et vidt spekter av aktiviteter, også «nye» som ikke var kjent da forskriften ble utarbeidet, og skiller heller ikke mellom motoriserte/ikke-motoriserte. Aktivitet som åpenbart vil virke forstyrrende på fugl skal ikke forekomme. Forvaltningssoner: For å gjøre det enklere for både brukere og oppsyn deles verneområdet inn i soner hvor ikke-motorisert vannsport kan drives på visse tidspunkt. Det åpnes for ikke-motorisert vannsport kun i sonene og tidspunktene nevnt under, i resten av verneområdet vil vannsport fortsatt bli sett på som "unødig forstyrrelse". Ordningen med forvaltningssoner skal evalueres etter en tid og virkningen på fuglelivet skal undersøkes. Den delen av verneområdet som ligger innenfor Mølen og Fugløya dekker kjerneområdet for dykkendene og forstyrrelse av endene vil være til skade hele året. I de fleste tilfeller vil det ikke være mulig å drive vannsport eller oppholde seg i verneområdet innenfor Fugløya og Mølen, uten å forstyrre fugl. Rundt Omlidstranda er det stor menneskelig aktivitet, spesielt i feriesesongen, men området er potensielt viktig for fugl også om sommeren; området er mye brukt av fugl andre deler av året. I sommersesongen ligger mytende fugl i de åpne vannmassene mellom Omlidstranda og Fugløya, og til dels mot farleden. I denne planen legger vi til grunn at bukta mellom Oddane og Saltstein ikke er av vesentlig betydning for de rødlistede dykkendene. Dette gjelder hele året. I trekktidene er det viktig å unngå forstyrrelse av beitende fugl på selve Nevlungstranda. Fuglenes bruk av denne stranda avhenger av hvor mye tang som er skylt på land, hvor lenge tanghaugene har modnet, hvor høy vannstanden er og av tidspunkt på døgnet. Avstanden til kyststien er kort på denne stranda, og den korte avstanden medfører betydelig forstyrrelse. For de fleste vil det ikke være mulig å oppdage fuglene her før de flyr opp. Forvaltningssoner: 1 - Fetangen – Arøya: Åpnes for ikke-motorisert vannsport på generelt grunnlag fra 01.06. til 15.08. 2 - Oddane – Saltstein: Åpnes for ikke-motorisert vannsport på generelt grunnlag hele året. Se vedlagt kart over soner.

Tiltaksplan

ID_TILTAK PRI Beskrivelse Kategori Bevaringsmål Dato innlagt Dato ferdig Internt opphav
ID_TILVV00000734_000000001 1 Informasjon om vernegrense, forvaltningssoner, regler i verneområdet i samsvar med besøksstrategi. Kjøpte tjenester og eget arbeid. Plakater, brosjyrer, og evt internettside. Tilrettelegging og informasjon Ikke valgt
ID_TILVV00000734_000000006 2 Evaluere ordningen med soner Kartlegging Ikke valgt
ID_TILVV00000734_000000003 3 Hovedsakelig fangst av mink, men kan også gjelde andre fremmede arter ved behov. Kan avtales med foreninger eller enkeltpersoner. Uttak av fremmede arter Ikke valgt
ID_TILVV00000734_000000005 4 Anlegge et fugleskjul jamfør besøksstrategi Tilrettelegging og informasjon Ikke valgt
ID_TILVV00000734_000000004 5 Rydding av søppel. Dugnad og formidling, gjerne i samarbeid med organisasjoner. Annet Ikke valgt
ID_TILVV00000734_000000007 6 Lage oversikt over rettigheter knyttet til verneområdet, båtrett, strandrett, fiskerett Kartlegging Ikke valgt

Skjøtselsplan

Plan innarbeidet som del av forvaltningsplanen

Besøksforvaltning

Plan skal utarbeides eller er under arbeid

Forvaltningsutfordringer

Den viktigste utfordringen i forvaltningsplanen er knyttet til bestemmelsen i verneforskriften som sier at fuglelivet er fredet mot enhver form for unødige forstyrrelser (kap. IV-2). Utfordringen ligger i at forskjellige deler av området er mye brukt av bl.a. fritidsbåter, badende, fiskere, nyttetrafikk til sjøs og andre ikke-motoriserte vannaktiviteter som brettseiling m.m. Turgåere forstyrrer også inn i verneområdet. Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen er Mølen Ornitologiske Stasjons registreringer i området gjennom mer enn 50 år, samt en undersøkelse av vannfuglens bruk av Mølen fuglefredningsområde gjennom et år, gjennomført i 2007/2008. Registreringene viser at de ulike delområdene innenfor fredningsområdet har varierende funksjon og verdi for fugl. Hovedprinsippet er at fuglens bruk av et område i tid og rom ikke skal sammenfalle med andre brukerinteressers bruk av det samme området. Dersom dette er tilfelle er det brukerinteressenes aktiviteter som skal begrenses. Andre utfordringer er båtfester og båtbrygger i området mellom Ringa og Omlidstranda camping. Det ligger mellom 120 og 150 båter her i dag og det har stedvis vært ønske om å forbedre eller fornye bryggeanlegg. Bading på sandstranda på Ringa eller ferdsel på sandbanken i Ringabukta har vært opplevd som en utfordring fordi dette forstyrrer fugl som raster og beiter i området. Videre har også løse hunder fra Ringa til vestspissen av Mølen blitt sett på som en utfordring pga. forstyrrelse av fuglelivet.

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter. De miljørettslige prinsippene gjelder kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), at kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert. Da naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009, ble naturvernloven av 1970 opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av denne inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. naturmangfoldloven § 77.

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48: Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77). Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en "kan-regel", det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon; det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon. Naturmangfoldloven § 47: Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsen adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten anviser og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak, f.eks. felt virke, tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Bading Kap. IV-2 og kap. V-2 Bading er rekreasjon og kan ikke regnes som «nødvendig». Unntaket fra dette er slik aktivitet innenfor campingplassens område for næringsdrift. Campingplassen på Omlidstranda var i bruk før, og på, vernetidspunktet. Verneforskriften gir ingen føringer for aktivitetene knyttet til campingplassen. Normale aktiviteter knyttet til bruken av campingplassens område, som bading, begrenses derfor ikke av verneforskriften. Utenfor campingplassens område bør aktiviteter som bading utøves andre steder enn i verneområdet.
Fiske Kap. V-2 Kap. V-2 bekrefter bruk av fiske-, strand- og båtrett i samme utstrekning som tidligere. «Eksisterende fiskerett» gjelder de tradisjonelle rettighetene til laksefiske. Selv slike gamle rettigheter kan bare brukes når «det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl.» Den som har en slik rettighet, skal kunne bruke den selv om han forstyrrer fugl. Vilkåret om spesiell aktsomhet er noe mildere enn forbudet mot «enhver form for….forstyrrelse». All vannfugl som er på eller i vannet, er enten rastende eller beitende. Fritidsfiske fra land, eller ved vading i grunne områder. Fiske ved demring eller skumring er spesielt forstyrrende. Retningslinjer for tilsyn: Fiske med garn mellom Fugløya og Åmlirogn skal anmeldes. Verneforskriften stiller mindre strenge krav til innehaverne av gamle rettigheter, men stiller fortsatt et vilkår som ikke er forenlig med bruk av line og vanlige fiskegarn i dette området. Ny faglitteratur underbygger streng praksis i dette området. Unntak for fiske gjelder dersom utøver kan dokumentere at det før utøvelsen av aktiviteten er klarlagt at ingen fugler vil bli nevneverdig forstyrret, eksempelvis islagt sjø.
Forvaltning Kap. VI Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til regulering av bestanden av arter som kan forstyrre den naturlige balansen i området og nødvendige tiltak i forbindelse med tilliggende jordbruksarealer eksempelvis etablering av avløp for drenering av områder med naturlig fall til det fredete området. Noen arter, som mink, er innført til Norge, og reduserer bestandene av mange fuglearter. Bestanden av mink bør derfor holdes så liten som mulig i verneområdet. Slik jakt og fangst skal likevel ikke være til unødige forstyrrelse.
Hunder Kap IV-2, Politivedtekten for Larvik § 3.2 og naturmangfoldloven § 6 Løse hunder er ikke tillatt i fuglefredningsområdet. Litteraturen viser at hunder på tur langs strendene forstyrrer mer enn folk uten hund. Ferdsel med løs hund rammes både av naturmangfoldloven § 6 med krav til aktsomhet og av politivedtekten for Larvik § 3.2. Politivedtektene for Larvik definerer stier som «offentlig sted» og krever at dyr ikke skal gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Alle som har med hund, skal være særlig varsomme for å unngå å forstyrre fuglene.
Nødvendig ferdsel Kap. V-1 Gjennomføring av tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøymed er tillatt etter verneforskriften. Privatpersoner er ikke omfattet, men redningsforsøk av liv og helse må kunne utføres av hvem som helst. Kystverkets ferdsel for vedlikehold og drift, f.eks. merking av anlegg for sikker ferdsel på sjøen, er nødvendige tiltak som ikke rammes av forbud i forskriften. Skipstrafikk i farleden regnes også som nødvendig ferdsel.
Unødig ferdsel Kap. IV-2 og kap. V-2 Fuglefredningsområdet har ikke ferdselsforbud slik som Fugløyrogn naturreservat. Ferdsel skal kunne skje, men ansvaret for å unngå «unødige forstyrrelser» hviler på utøverne. Begrepet «unødig» må sammenlignes med nødvendig. Det vil si at alle forstyrrelser som ikke skyldes nødvendig ærend, rammes. Tidspunktet for ferdsel både på året og i løpet av døgnet er viktig. Fugl som bruker tangvollene og fjæra trenger lys for å finne mat. Det er derfor viktigst å unngå ferdsel nær strendene i tida fra demring til full dag. Tangvollene og tørrfall på lavvann, er viktige under trekktidene. Vårtrekket er fra noe før 1. mars til første del av juni, mens høsttrekket begynner i juli og er omtrent slutt ved utgangen av oktober. Bruk av båt er tillatt, men begrenset slik: «båtrett i samme utstrekning som tidligere, dog slik at det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl» (kap. V-2). Alle båtbrukere skal derfor både være spesielt aktsomme for fugl og de skal unngå «unødige forstyrrelser». I praksis skal båtfører velge korteste vei ut av verneområdet, men vike unna for fugl. Ferdsel med båter forutsettes å dekke et behov for transport, med stø kurs og fart, gjennom verneområdet. Eventuell sportsaktivitet med båt forutsettes utført utenfor reservatets grenser. Dette kravet gjelder all båtbruk, både med og uten motor.
Unødig forstyrrelse av fuglelivet Kap IV-2 Fuglelivet er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser, inkludert skade på og ødeleggelse av reir og egg. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Begrepet «unødig» peker mot en samfunnsmessig nyttevurdering, dvs. at enkelte forstyrrelser kan være tillatt etter forskriften dersom en aktivitet har et anerkjent nyttig formål. Terskelen for hva som er unødige forstyrrelser er lav, siden bestemmelsen gjelder «enhver form for» unødige forstyrrelser. Forskriften anses å rette seg mot et vidt spekter av aktiviteter, også «nye» som ikke var kjent da forskriften ble utarbeidet, og skiller heller ikke mellom motoriserte/ikke-motoriserte.
Vannsport Kap IV-2 og naturmangfoldloven § 6 Forskriften anses å rette seg mot et vidt spekter av aktiviteter, også «nye» som ikke var kjent da forskriften ble utarbeidet, og skiller heller ikke mellom motoriserte/ikke-motoriserte. Begrepet «unødig» peker mot en samfunnsmessig nyttevurdering, dvs. at enkelte forstyrrelser kan være tillatt etter forskriften dersom en aktivitet har et anerkjent nyttig formål. Brettseiling, kiting og øvrige vannsportaktiviteter vil etter omstendighetene og i lys av verneformålet komme inn under begrepet «unødig forstyrrelse». «Unødige» aktiviteter ansees som forbudt dersom de forstyrrer fuglelivet. Etter en konkret vurdering av effekten som aktiviteten har på fuglene kan imidlertid de lokale forholdene være slik at man vet (basert på kunnskap fra forskning, lokalkunnskap etc.) at i enkelte områder/soner av et verneområde, eller tider på året, vil ikke aktivitetene være forstyrrende slik at den er forbudt. Registreringene som er gjort av Mølen Ornitologiske Stasjon, undersøkelsen Simonsen gjorde 2007-08 og Follestad (2012) har gitt grunnlag for å angi sonene hvor vannsport normalt ikke vil gi «unødige forstyrrelser». Det er imidlertid fortsatt et vilkår at utøvere følger den generelle aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven § 6. Retningslinjer for tilsyn: Vannsport som utøves utenfor forvaltningssone 1 og 2, vil i utgangspunktet sees som klare brudd på forskriftens forbud mot «unødige forstyrrelser», og bør anmeldes. Unntak for vannsport gjelder dersom utøver kan dokumentere at det før utøvelsen av aktiviteten er klarlagt at ingen fugler vil bli nevneverdig forstyrret. Streng praktisering mot «unødige forstyrrelser» utenfor forvaltningssone (og tidsramme) er i samsvar med rettspraksis fra samme område.

Tilleggsopplysninger

Retningslinjer for saksbehandling: Punktene under viser generelle retningslinjer for all saksbehandling som gjelder for Mølen fuglefredningsområde. • Verneforskriften har som hovedregel strengere bestemmelser enn annet lovverk. Derfor skal alle søknader om tiltak som krever tillatelse / dispensasjon sendes til Fylkesmannen i første omgang. Søknader vil bli vurdert etter verneforskriften før de eventuelt behandles etter annet lovverk. En skriftlig søknad kan gjøres enkel og sendes på e-post til Fylkesmannens postmottak: fmvtpost@fylkesmannen.no. Er du i tvil, ring Fylkesmannen for å få mer informasjon om hvilke opplysninger som kreves for det tiltaket du ønsker å søke om tillatelse til. • Klage på vedtak etter verneforskriften behandles etter reglene i forvaltningsloven. En eventuell klage sendes til Fylkesmannen. Fylkesmannen vil da vurdere om det har kommet frem nye saksopplysninger som tilsier at vedtaket bør gjøres om. Dersom Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak sendes klagen til Miljødirektoratet for endelig behandling og avgjørelse.

Kunnskapsgrunnlag

Mølen (VV00000734)

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Simonsen, L. 2008 Vannfuglenes bruk av Mølen fuglefredningsområde gjennom et år Naturplan
Follestad, A., Gjershaug, J.O. og Stokke, B.G. 2016 Ferdselsrelaterte forstyrrelser på fugl i Jærstrendene landskapsvernområde NINA https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2407587
Follestad, A. 2012 Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler: Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene NINA https://www.nina.no/Publikasjoner/Publikasjon.aspx?pubid=7301
Reiso, S., Thylén, A. og Hofton, T.H. 2013 Kartlegging av åpen kalkmark i Buskerud, Vestfold og Telemark 2012 BioFokus http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2013-13.pdf
Norderhaug, M. 1972 Verneverdige områder i Vestfold fylke
Hagelund, K. og Norderhaug, M. 1975 Utkast til verneplan for våtmarksområder i Vestfold

Vedlegg

Mølen (VV00000734)

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
08.11.2019 Simonsen, L., 2008 - Vannfuglenes bruk av Mølen fuglefredningsområde gjennom et år

Kartvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
08.11.2019 Kyststien
08.11.2019 Forvaltningssoner