Innledning

Lovunda/Lundeura (VV00000312)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. 

Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv.

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Statsforvalteren.

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner. 

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Det er Statsforvalteren i Nordland som er forvaltningsmyndighet og utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Tilsvarende kan den også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Innenfor ansvarsområdet ligger også å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet samt å registrere og dokumentere naturverdier i området.

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Mer informasjon:
http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M106/M106.pdf

Tilleggsopplysninger

Det er avklart i brev fra Sametinget av 19.02.2020 at det ikke er behov for konsultasjon i henhold til «Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder».

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (International Union for Conservation of Nature/IUCN). (URL:https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL:https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Lovunda/Lundeura NR er kategorisert som kategori la, strengt naturvernområde etter kriteriene til IUCN.

Ramsar

Lovunda/Lundeura naturreservat ble i 2013 utpekt som RAMSAR-område. Det er områder som regnes som særlig viktige for fugler regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har derfor fått internasjonal beskyttelse gjennom RAMSAR-konvensjonen.

Ramsarkonvensjonen er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran i 1971. Konvensjonens mål er bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale-, nasjonale- og globale tiltak og internasjonalt samarbeid. Dette for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Medlemslandene forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Slike forpliktelser er særlig knyttet til å: 
-forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner ('ecological character') opprettholdes
-sørge for fornuftig bruk ('wise use') av våtmarker gjennom forvaltning og arealplanlegging, herunder kartlegging- og gjennomføring av verneplaner for våtmarker
-delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker – for Norge omfatter dette blant annet bistandssamarbeid og samarbeid med nordiske og baltiske land

Hvert partsland er forpliktet til å utpeke og sikre internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder. Det er fastsatt kriterier for å identifisere slike områder. Partslandene skal sikre at Ramsarområdenes økologiske funksjon opprettholdes ved at områdene forvaltes ut fra best mulig kunnskap om påvirkninger og tålegrenser.

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme
samarbeid mellom medlemslandene. Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)).

Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network" (URL til Bernkonvensjonen: https://www.coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network). Norge er godt i gang med å etablere nettverket (URL til nyhetssak:http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/Desember-2017/Flerehundre-norske-naturomrader-pa-europeisk-verneliste/).

Mer informasjon:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Mars-2015/Norgebidrar-til-bevaring-av-europeisk-naturmangfold/

Natur

Beskrivelse

Området utgjøres av den nordlige delen av øya Lovunda og Alkøya. Lovunda er ei bratt øy, med høgeste punkt på 623 m o.h. Rundt øya er det en flat kant. Lovund, tettstedet på Lovunda ligger sørøst på øya. De områdene av Lovunda som inngår i verneforslaget utgjøres i all hovedsak av Lundeura. Dette er ei storsteina ur som går helt opp til toppen av fjellet. På Lovunda inngår det en del bjørkeskog i verneområdet. Vegetasjonen domineres ellers av gress og lyngvegetasjon. 

Naturtyper beskrivelse

Selve Lundeura består i stor grad av rasmark. Nord-øst og sør-vest i reservatet finnes det skogkledd mark, men mesteparten av området består av åpent kystlandskap. Vegetasjonen ellers domineres i stor grad av gress og lyngvegetasjon. Den er stedvis noe preget av fuglegjødsling, men ikke i samme konsentrasjon som ved mange andre fuglefjell. 
Det er ikke gjort kartlegginger av naturtyper innenfor verneområdet etter hverken NiN-systemet eller andre tidligere benyttede varianter. Det er registrert noen naturtyper etter DN håndbok 13 på Lovunda (deriblant typene naturbeitemark og nordvendt kystberg og blokkmark), men ingen innenfor verneområdets grenser. Under innspillene som kom til oppstarten av planen ble det fremholdt at området generelt er dårlig kartlagt med tanke på naturtyper og botaniske interesser. Fuglefjell-eng og fugletopp (NiN-hovedtype T8) er eksempelvis regnet som en truet naturtype og naturtypekartlegging ville kunne bidra med økt kunnskap om naturverdiene i verneområdet og være et viktig tiltakspunkt i forvaltningsplanen. 
Statsforvalteren i Nordland foretok en preliminær undersøkelse av naturtyper i Lundeura og på Lovundfjellet i forbindelse med en generell befaring av området i 2021. Dette ble gjort ved å undersøke botaniske forekomster i et transekt fra utsiktsplassen rett under Lundeura og oppover Lovundfjellet til omtrent 350-400 moh. Resultatene fra dette viser at selve Lundeura sannsynligvis kan klassifiseres som NiN-type T13-C-4 Intermediær og svakt kalkrik grov ur på bakgrunn av blant annet berggrunnsforholdene. En del oppslag av bregner oppover i ura kan tyde på noe fukt/kildepreg, men det er uvisst om typen kan karakteriseres som fuktig ur (T13-C-12). Området oppunder klippebåndene på Lovundfjellet i overkant av lundekolonien (fra omtrent 300-350 moh.) er preget av mer stabile grunnforhold og med sammenhengende vegetasjonsdekke. Undersøkelsene viste at artssammensetningen her antagelig har vel så mye til felles med en type semi-naturlig eng (T32-C-21 Svakt kalkrik eng med svakt preg av gjødsling) enn med fuglefjell-eng. Det finnes allikevel oppslag av flere typiske fuglefjellsarter som skjørbuksurt og fjellsyre. Semi-naturlig eng er en vanlig forvekslingstype med fuglefjell-eng og typene går ofte over i hverandre. Det foregår beite i området og det er ikke utenkelig at vegetasjonen oppunder Lovundfjellet kan være påvirket av både beite og nitrogengjødsling fra sjøfuglene. At området ikke er sterkt preget av gjødsling finnes naturlig da lundekolonien befinner seg under dette området. Det er uvisst om lundene kan ha brukt en større del av området historisk, men spor av noe som kan være gamle lundeganger tyder på dette.     

Arter beskrivelse

Områdets mest karakteristiske art er lunden (Fratercula arctica) som hekker i stort antall innenfor reservatet. Antallet hekkende par ble i 2018 anslått til å ligge et sted imellom 15 000 og 27 000, avhengig av modellen som benyttes i anslaget. Det er trolig at det mest konservative estimatet ligger nærmest sannheten (SEAPOP, upubl. data). Dette er en nedgang fra tellingene som sist ble gjort i 1979, da det ble anslått til å være rundt 40 000 hekkende par i Lundeura. På Alkøya, vest i reservatet, har det vært hekking av et lite antall alke (Alca torda) og krykkje (Rissa tridactyla). Også toppskarven (Phalacrocorax aristotelis) hekker i området og på Lovund finnes det generelt gode bestander av andre sjøfugler som ærfugl (Somateria mollissima), tjeld (Haematopus ostralegus), måker, teist (Cepphus grylle) og terner. NOF Nordland mistenker at det hekker havsvale (Hydrobates pelagicus) i lundegangene etter at lundene har forlatt dem. Også hubroen (Bubo bubo) har leveområde innenfor naturreservatet. Det er i dag lite konkret kunnskap om tilstanden på bestandene av sjøfugl i verneområdet utover lundekolonien, og det ville være ønskelig å få kartlagt hvilke andre arter som hekker her. 
Det vokser ikke mye naturlig skog på Lovund, men det inngår noe bjørkeskog i verneområdet, spesielt i sør-vest. Det er tidligere blitt plantet ut en del sitkagran (Picea sitchensis) på Lovund der formålet antagelig har vært leplanting rundt bebyggelsen og det står et tett bestand spesielt nord-øst i reservatet. Sitkaen er kategorisert som en fremmedart med svært høy risiko (SE) hos Artsdatabanken. Det er ellers lite eller begrenset kunnskap om planteartene som befinner seg inne i selve reservatet. 
Om lunden
Lundefuglen hekker fortsatt i et stort antall i verneområdet og da i hovedsak i Lundeura, som delvis har gitt navn til reservatet. Lunden er en liten alkefugl (300-500 g) som hekker over store deler av Nord-Atlanteren og helt opp i Barentshavet. Den globale bestanden utgjør rundt 5 millioner par og Norge huser en betydelig del av denne med anslagsvis 1,5 millioner par (IUCN, 2021). Om sommeren hekker lunden samlet i kolonier i bratte fjell- eller lisider (fuglefjell) der den graver til dels dype ganger i jordlaget, såkalte lundeganger. Om vinteren er bestanden mer spredt og den tilbringer all tid ute til havs. På vårvinteren returnerer de til fuglefjellene og på Lovund er 14. april tradisjonelt markert og feiret som "lundkommardagen", altså dagen da lundene returnerer til kolonien. Eksakt tidspunkt vil selvsagt variere noe og generelt anses lunden å returnere til hekkeområdene i slutten av mars og starten av april. I starten av hekkesesongen frekventerer lunden gjerne reiret (lundegangene) bare deler av døgnet og eggleggingen starter normalt først rundt andre halvdel av mai. Rugetiden varer rundt førti dager og det tar ytterligere rundt førti dager etter klekking før ungene forlater reirgangene (denne perioden kan forlenges under dårlige forhold) (Harris & Wanless, 2011 sitert i Østvik, 2017). Hekketiden for lundene er altså ikke over før normalt godt ute i august.     
Plasseringen av lundekoloniene (og fuglefjellene generelt) langs kysten er ikke tilfeldig, men henger trolig sammen med muligheten for enkel mattilgang. Under hekketiden er lunden avhengig av å dra på kortere og lengre turer for matsøk ut ifra kolonien, men flyveevnen er relativt dårlig på grunn av kroppens tilpasning til undervannsdykk. Lunden vil derfor bruke mye energi på matsøk og om avstanden til matressursen blir for stor vil dette kunne få store negative følger for bestanden (Fayet et al. 2021). Det virker ikke å være gjort studier av diett hos lunde på Lovund, men det finnes forskningsdata på koloniene Røst og Sklinna, som inngår som nøkkellokaliteter i det norske overvåkingsprogrammet for sjøfugler (SEAPOP). Lovund ligger omtrent midtveis mellom disse koloniene, som også befinner seg langs norskekysten. På Røst er blant annet sild og sildelarver funnet å ha stor betydning (Anker-Nilssen & Aarvak, 2006). Undersøkelser på Sklinna viste at dietten fordelte seg nogenlunde jevnt mellom sild, tobis og torskefisker (Lorentsen et al. 2010). Sammensetningen av dietten vil kunne variere i tid og med geografi. 
Lunden kan bli gammel, over førti år, og et par tar bare frem én unge per år. Overlevelse blant de voksne individene er derfor viktig for bestandsutviklingen, men ved gjentatte dårlige hekkeår vil bestanden allikevel få problemer selv om det kan ta flere år før effekten blir synlig i bestandsstørrelsen. Den norske bestanden totalt sett er estimert til å ha gått ned med over 30 prosent siden 1980 (Fauchald, 2015) og arten er rødlistet i kategorien sterkt truet (EN) i Norge og sårbar (VU) internasjonalt (Artsdatabanken, 2021; BirdLife International, 2018).  
Som for andre hekkefugler vil forstyrrelser i hekketiden få negative følger. Ferdselsforbudet som varer fra 15. april til 31. juli gir en stor grad av beskyttelse mot dette, selv om det er kjent at dette brytes av enkelte besøkende fra tid til annen. For lunden, som avslutter hekketiden først ut i august, er det mulig at ferdselsforbudet egentlig burde hatt lenger varighet for å være optimalt. På Lovund hekker lundene i dag i et relativt konsentrert område midt i Lundeura, rett sør for det som lokalt omtales som "Lundhola". Det er derimot et langt større område som er egnet som hekkeområde, deriblant vestsiden av Lovundfjellet, men her ble det ikke funnet lunde under tellingene i 2018 (G. Systad, pers. med.). Det er mulig at lundene historisk har benyttet et langt større område enn de gjør i dag.

Rødlistearter beskrivelse

Rødlisteartene som er registrert innenfor naturreservatet (i artsobservasjoner.no) begrenser seg til fuglefaunaen. I tillegg til lunde (EN) er det registrert krykkje (EN), fiskemåke (VU) og tyvjo (VU). Alke (VU) er ikke blitt registrert i Artsobservasjoner, men har tidligere hekket på Alkøya, vest i reservatet. Det er uvisst hva slags status denne har i verneområdet per i dag. Det er meldt at det muligens forekommer hekking av lomvi i området. Rødlistestatusen til de fugleartene som er registrert i verneområdet er i stor grad årsaket og begrunnet av nedgang i bestandene også nasjonalt. Også arter som teist (NT), ærfugl (VU) og makrellterne (Sterna hirundo/EN) er rødlistede arter som finnes i området, men disse er ikke blitt registrert innenfor vernegrensene. Det er allikevel trolig at disse også utnytter områder beliggende innenfor verneområdet. Reservatet er også et kjent leveområde for hubro. Hubroen er i dag regnet som sterkt truet (EN) og er sårbar for forstyrrelser. Det finnes en egen nasjonal handlingsplan for arten. Lirype (Lagopus lagopus) er også registrert i verneområdet. Denne var inntil nylig rødlistet som NT, men er nå regnet som livskraftig (LC) og ble flyttet ut av rødlista ved sist revidering i 2021.        
Forklaring på rødlistekoder:
NT - nær truet
VU - sårbar
EN - sterkt truet
Det er i dag en del uvisshet rundt hvilke arter som fortsatt holder til i verneområdet (utover lunde og hubro) og i hvilken utstrekning. Det vil derfor være ønskelig med en kartlegging av dette.

Geologi beskrivelse

Området er geologisk en del av det som omtales som Helgelandsdekkekomplekset, bestående av glimmergneis og glimmerskifer. Selve Lovund og mesteparten av småøyene rundt består av glimmergneis. Gneis er en metamorf bergart, med normal forvitring og derfor ikke spesielt næringsrik for vegetasjonen i området. Lovundfjellet (den markerte fjelltoppen på Lovund som blant annet huser selve Lundeura) står ut som en markert del av området og er omgitt av et lavereliggende belte med blant annet strandlate. Selve Lundeura (som går helt opp til toppen av Lovundfjellet) er stort sett bestående av rasmark. I nordøst grenser naturreservatet opp til et parti med verdifulle kvartærgeologiske avsetninger. 
    

Klimaendring

Kysten av Nordland kjennetegnes av et relativt mildt og nedbørrikt klima. Det forventes ikke at dette mønsteret endres vesentlig av klimaendringene, men vinterstid kan polare lavtrykk gi rask vindøkning og kraftig nedbør i form av snø langs kysten. Sammenliknet med perioden 1971-2000 beregnes det at årstemperaturen i Nordland øker med ca. 5° C, og nedbøren øker med ca. 20 %, fram mot 2100. Temperaturen beregnes å øke mest om vinteren, og noe mindre om sommeren. Den økte temperaturen kan gi opptil 3 måneder lengre vekstsesong mot 2100 (Klimaprofil Nordland, 2017)

Endringer i klima kan påvirke sjøfuglene direkte gjennom eksempelvis mer ekstremvær som vil kunne få negative følger for både voksen- og ungeoverlevelse. Muligens er det allikevel endringer i havtemperatur som fremstår som den største klimatrusselen mot verneverdiene i Lovunda/Lundeura NR da dette kan få en indirekte påvirkning på sjøfuglbestanden gjennom endringer i næringstilgang. Nylig ble det gjennomført en studie på lunde fra Island som viser en sammenheng mellom havtemperatur og ungeproduksjon der ungeproduksjonen sank med 55 % dersom havtemperaturen sank eller steg med kun én grad vekk fra et optimum på 7 grader celsius. Sammenhengen er indirekte og er antatt å være et resultat av at lunden på Vestmannøyene hovedsakelig lever av tobis, som er meget sensitiv til slike endringer ved reproduksjon (Hansen et al. 2021). Et varmere hav kan også forskyve gyte- og leveområdene for fisk og dermed endre mattilgangen for kolonihekkende fugler under hekkesesongen uten at det reelt sett trenger å være en nedgang i byttebestanden (Fauchald et al. 2015). Klimagassutslipp fører også til et surere hav (en reduksjon i pH-verdi) noe som vil være negativt for mange marine arter, spesielt krepsdyr. Dette vil igjen kunne påvirke næringsnettverket i havet og dermed næringstilgangen for blant annet sjøfugl. Frem mot år 2100 er det ventet at havtemperaturen vil stige med 1 grad Celsius i Barentshavet og 1-3 grader Celsius i Nordsjøen (Hanssen-Bauer et al. 2015).     

Annen negativ påvirkning

Sjøfuglbestandene er under sterkt press
I de senere årene er det forekommet betydelige bestandsreduksjoner hos mange av sjøfuglartene våre. Dette gjelder spesielt for pelagisk, dykkende sjøfugler som lunden (Fauchald, 2015). På øygruppa Røst, en annen kjent fuglefjell-lokalitet i Nordland, har bestanden av lunde blitt redusert med om lag 80 prosent siden 1979 (Anker-Nilssen et al. 2016). På Lovund er bestanden av lunde redusert fra om lag 40 000 par i 1979 til et sted mellom 15- og 27 000 par i 2018. En annen kjent bestandsreduksjon som også har fått mye oppmerksomhet de siste årene er krykkje, som nå er mer enn halvert i Norskehavet (Fauchald, 2015).
Årsaken til den nedgangen som er blitt observert i mange av sjøfuglbestandene langs kysten er trolig sammensatt. I tillegg til klimaendringer er faktorer som overbeskatning av fiskestammene, forurensning og bifangst trolig medvirkende (Dias et al. 2019 i litt.). Forskning viser også at dårligere næringstilgang trolig kan forklare mye av tilbakegangen til flere av sjøfuglartene. Dette kan skje både ved en nedgang i byttedyrbestand eller ved at ressursen forskyves geografisk og avstanden fra kolonien til matfatet blir for stor. Dette virker blant annet å være tilfelle på Røst, en av de andre lundekoloniene på Helgelandskysten (se Anker-Nilssen et al. 2016; Fayet et al. 2021).
Lokale påvirkninger på verneverdiene
Selv om det er trusler utenfor verneområdene som truer sjøfuglbestandene nasjonalt, er det viktig å sikre optimale forhold innenfor verneområdene. Ferdsel og aktivitet innenfor reservatet må skje aktsomt og kun i en utstrekning som er forsvarlig for å ivareta bestanden av både lunde og andre arter som lever området. Per i dag er Lovund og Lundeura et attraktivt reisemål, med lundekolonien som et betydelig trekkplaster. Denne aktiviteten bør skje i kontrollerte former og beskrives i detalj i en egen besøksforvaltningsstrategi. 
Ettersom lundens hekkesesong strekker seg lenger enn det generelle ferdselsforbudet (15. april - 31. juli) er det mulig at dette ikke er dekkende for å ivareta optimal beskyttelse av arten. Lundeganger er gjerne meget sårbare for tråkk da de kan kollapse. I Lundeura hekker lundene i hovedsak inne imellom blokkene i rasmarksområdet og hekkeområdet er derfor allikeve ikke så sensitivt for tråkk som i mange andre kolonier. Ferdsel utenfor hekkeperioden anses derfor ikke som et problem. Stien til toppen av Lovund-/Litlfjellet går uansett på sørsiden, utenfor reservatet.   
Det står i dag et bestand med sitkagran inne i verneområdet. Arten er registrert som en fremmedart med meget høy økologisk risiko (SE) og sterk evne til å spre seg. En følge av sitkaens tilstedeværelse er en endring i vegetasjonssammensetningen der den står, noe som vil være uheldig for verneverdiene. Uttak av sitka er derfor et aktuelt tiltak i verneområdet og Statens naturoppsyn var på befaring i området under våren 2021 for å vurdere mulighetene for uttak. Dette er beskrevet i egen rapport til Statsforvalteren i Nordland.  

Bruk og historikk

Eierstruktur

Verneområdet berører flere gårds- og bruksnummer (se oppdatert matrikkel for gjeldende eiendomsforhold), men det opplyses fra kommunen at det er uklarheter rundt noen av eiendomsforholdene og mesteparten av området er registrert som umatrikulert grunn hos kartverket. Grunneiendommen(e) er privateid og et av bruksnumrene er oppført med beiterettigheter.

Verneprosess

Lovunda/Lundeura NR ble vernet gjennom egen forskrift ved kongelig resolusjon den 6. desember 2002 som del av kystverneplanen for Nordland. Arbeidet med vern av kysten langs Nordland ble startet opp tidlig på 1980-tallet, men ble av ulike politiske og praktiske årsaker først vedtatt rundt tyve år senere. 
Utkast til kystverneplan for Nordland ble sendt på sentral høring 01.07.97. Videre behandling av planen ble utsatt i påvente av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona (også omtalt som kystmeldingen) og Stortingets behandling. Meldingen ble lagt frem 18.06.99 og behandlet i Stortinget 25.05.00, jf. Innst. S. nr. 168 (1999-2000) fra energi- og miljøkomiteen. 

Restriksjonsområder

I perioden fra 15. april til og med 31. juli er det et generelt ferdselsforbud på land i verneområdet etter § 3 pkt. 4 i verneforskriften. Det er allikevel gjort noen unntak fra dette forbudet, deriblant for ferdsel langs oppmerkede stier samt i forbindelse med enkelte næringsinteresser og eiendomstilsyn for rettighetshavere. Dette er omtalt i forskriftens § 4. Det er merket opp en sti oppover mot Lundeura, frem til et utsiktspunkt for fuglekikking og det er tillatt med ferdsel langs denne. Det finnes flere stier i verneområdet som har vært i bruk siden før verneområdet ble opprettet og disse burde antagelig vært fanget opp under verneprosessen. Det er derfor et behov for å gjennomgå disse og eventuelt vurdere endringer i forskriften. Dette beskrives i besøksstrategien.
Det er blitt stilt spørsmål ved ferdselsforbudstidens utstrekning i flere av fuglefjellene som er underlagt vern i Nordland. Ettersom lunden ikke avslutter hekkesesongen før i august vil ikke det nåværende ferdselsforbudet være tilstrekkelig for å beskytte lunden mot forstyrrelser gjennom hele hekkeperioden.

Brukshistorie

Landbruk

Det foregår ikke jordbruk innenfor vernegrensene, men det har blitt drevet sauebeite i området frem til i dag (beitingen opphørte i 2021). Tradisjonell beiting er tillatt uten videre søknad til forvaltningsmyndigheten da det er tatt inn som et eget unntak i verneforskriften. Med tradisjonell beiting skal det forstås som at den typen beitebruk som tidligere har vært drevet i området er tillatt, men oppstart av ny type beitebruk (eksempelvis ny art) vil ikke være tillatt (ref. departementets uttalelser til verneplanen i foredrag til kgl. res.). Beiting er altså tillatt selv om aktiviteten har ligget nede i noen år. Omfanget av beiting (inkludert beitetrykket) er ikke så sterkt regulert av bestemmelsen, men direktoratet har anledning til å regulere beitetrykket gjennom forskrift dersom hensynet til verneformålet krever det.   

Reindrift

Det foregår ikke reindrift i området.

Friluftsliv

Naturområdene på Lovund benyttes til forskjellige friluftsformål av både lokale og tilreisende. Naturreservatet vil først og fremst være aktuelt for dagsbesøk da det er et generelt forbud mot telting innenfor vernegrensene. Verneområdet er heller ikke større enn at alle tilgjengelige deler av kan nås til fots ved dagsbesøk. Det ligger en del begrensninger på ferdsel og aktivitet og det er ikke tillatt med oppsett av kamuflasjeinnretninger for fotografering eller bruk av surfbrett. 
I sommerhalvåret legger verneområdet beslag på store deler av det tilgjengelige friluftsområdet på Lovund som følge av det generelle ferdselsforbudet. Det er i dag flere etablerte turstier i verneområdet og disse har vært i bruk i lang tid før området ble vernet. Det er allikevel kun én av disse som er unntatt ferdselforbudet. En gjennomgang av stier og ferdselsårer som burde vært fanget opp på vernetidspunktet og en eventuell justering av forskriften vil være av stor betydning for friluftslivsmulighetene på Lovund.

Jakt og Fiske

Vernet er ikke til hinder for utøvelse av fiske eller sanking av kråkeboller. Det er også tillatt med jakt på sel samt sanking av bær og matsopp i perioden utenfor ferdselforbudstiden. Selv om det er tillatt etter verneforskriften, er det ikke vanlig med jakt på sel i området. 

Reiseliv

Helgelandskysten er et kjent reisemål og sist normalår (2019) ble det registrert i overkant av 60 000 overnattingsdøgn på Helgelandskysten. Lovund sin totale andel av dette er ikke kjent, men Lovund har en aktiv reiselivsindustri med overnattingsmuligheter lokalt og i 2019 og 2021 ble det registrert henholdsvis 4280 og 6244 gjestedøgn på Lovund hotell (S. Olaisen, pers. med.). Reiselivet de siste årene har magne steder opplevd et fall som følge av verdensomspennende pandemi, men på Helgeland er trenden motsatt og SSB viser til en økning i reiselivet på Helgeland med 75 % fra 2019 til 2021. Naturbasert opplevelsesturisme har i de senere årene opplevd en stadig økende popularitet og reiselivet på Helgeland har nylig sett flere initiativ i næringen på tema som eksempelvis fugleturisme. Det er derfor all grunn til å tro at det ligger et potensial for at Lovund vil få oppleve vekst også fremover, med den ekstra oppmerksomheten dette vil kunne bringe til verneområdet. Lundekolonien i Lundeura er utvilsomt en av de mest markante attraksjonene på Lovund og den markerte stien opp til utsiktsplattformen nord i reservatet fremstår som en viktig mulighet for de tilreisendes opplevelse av området. For ivaretagelse av verneverdiene i naturreservatet er det viktig at eventuelle besøkende i området opptrer aktsomt og i henhold til verneforskriften. Dette krever tydelige informasjonstiltak og prioritert oppsyn.
All form for eventuell tilrettelegging i området må skje i samarbeid med forvaltningsmyndigheten. Generelt sett er det liten anledning til å åpne for tilrettelegging i et naturreservat og eventuelle tiltak må skje i tråd med verneformålet og bør følge plan fastlagt i egen besøksstrategi for området.   

Forskning og undervisning

Det er foretatt tellinger av sjøfuglbestandene i verneområdet, sist i 2018, men området er ikke en del av den nasjonale sjøfuglovervåkinga (SEAPOP) og overvåkes ikke jevnlig. Det har ikke foregått forsknings- eller kartleggingsarbeid på sjøfugl utover bestandstellingene. Forvaltningsmyndigheten er heller ikke kjent med at det foregår andre former for forskning eller undervisning i området. Dersom et eventuelt forsknings- eller undervisningsarbeid medfører forstyrrelse av naturmiljøet utover det som følger av alminnelig ferdsel vil dette stride mot verneforskriften og aktiviteten er søknadspliktig (se "Forvaltningens retningslinjer"). 

Kulturminner

Nord i reservatet, tett på vernegrensen er det registrert et automatisk fredet kulturminne i form av en heller med spor av bosetning ("Vassvikhelleren"). Det er Nordland Fylkeskommune som har forvaltningsmyndigheten på kulturminner i området. Søk etter eventuelle kulturminner i området må forholde seg til de generelle vernebestemmelsene, se "Forvaltningens retningslinjer".  

Bygg og Installasjoner

Det er ikke hytter eller andre større installasjoner i verneområdet. Langs stien opp til utsiktspunktet ved Lundeura er det satt opp en rekke stålstenger med festemuligheter for gelendertau. Dette ble satt opp i lokal regi i forkant av vernet og var opprinnelig ment å fungere som et "stengsel" for å holde turistene på en viss avstand fra hekkekolonien. Det er i senere tid satt opp en trapp langs stien som fører opp til utsiktspunktet oppunder Lundeura. 
Alminnelig vedlikehold av eksisterende installasjoner er tillatt etter verneforskriften, men alle nye oppføringer av bygg eller installasjoner samt alle former for utvidelse av eksisterende, er søknadspliktige til forvaltningsmyndigheten uavhengig av tiltakets størrelse. Se også "forvaltningens retningslinjer".
For ytterligere beskrivelse av informasjons- og tilretteleggingstiltak, henvises det til besøksstrategien.     

Motorferdsel

All form for motorisert ferdsel på land er forbudt i verneområdet. Det er heller ikke tillat med bruk av vannskuter samt start og/eller landing med luftfartøy eller lavtflygning under 300 meter. Det er ikke tillat med bruk av modellfly, modellbåter eller droner. På grunn av områdets klima og beliggenhet er det lite aktuelt med bruk av snøskuter i verneområdet og forvaltningsmyndigheten har heller ikke mottatt søknader om motorferdsel på land i verneområdet, hverken på snødekt mark eller barmark.  

Tilleggsopplysninger

Det er satt opp en håndfull mindre kunstgjenstander i verneområdet, kort vei fra vernegrensen nord i reservatet. Det er uvisst hvilken tid disse ble satt ut og til hvilket formål. Gjenstandene er plassert ut ved det som lokalt omtales som "Heirsan" i enden av den såkalte "Petter Dass"-stien.

Forvaltning

Innledning

Klima- og miljødepartementet (KLD) er øverste myndighet for miljøforvaltningen i Norge. Departementet har ansvaret for at den miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. KLD er overordnet myndighet for forvaltningen av områder vernet etter naturvernloven, naturmangfoldloven og viltloven.

Miljødirektoratet er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte verneområde og er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det enkelte verneområdet har gjort. Miljødirektoratet skal også veilede forvaltningsmyndigheten i praktiseringen av verneforskriftene.

Statsforvalteren i Nordland er forvaltningsmyndighet for Lovunda/Lundeura NR, og skal behandle og avgjøre alle søknader. Klage på vedtak skal gå via Statsforvalteren i Nordland og sluttbehandles av Miljødirektoratet.

Lurøy kommune er myndighet på flere av de øvrige lovverkene som kan få betydning innen naturreservatet, eksempelvis plan- og bygningsloven og motorferdselloven.

Statens naturoppsyn er forvaltningens feltapparat i området og vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir oppdaget.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Det antagelig mest markante forvaltningsproblemet ligger i den generelle nedgangen i sjøfuglbestandene. Denne nedgangen skyldes mest sannsynlig faktorer som i stor grad ligger utenfor verneområdet. Det er derimot ingen grunn til å ikke sørge for en best mulig forvaltning på lokalt nivå selv om noen av de største truslene utenfra må løses på nasjonalt (og globalt) nivå.  

Naturmangfoldloven

Vedtak om vern av naturreservatet i 2002 var hjemlet i naturvernloven av 1970. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven (nml) i kraft, og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet (jf. nml § 77). Ett unntak er søknader om dispensasjon etter verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse (kapittel VIII). Slike søknader skal vurderes etter nml § 48. 
 
Kapittel II i naturmangfoldloven gir alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (blant annet forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter) som også gjelder innenfor landskapsvernområdet. I tillegg skal fem prinsipper (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og bruken av prinsippene skal være synlig i begrunnelser for offentlige beslutninger som berører naturmangfold. Dette gjelder for eksempel behandling av dispensasjonssøknader og vedtak av forvaltningsplan.
De fem prinsippene gjelder henholdsvis kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), at tiltakshaver må dekke kostnadene ved miljøforringelse (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).
 
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges. 
 
Forvaltningsplanen gir nærmere retningslinjer for aktiviteter som kan tillates i verneområdene innenfor de rammer som er satt av naturmangfoldloven og verneforskrift. Samlet belastning på verneområdene er et sentralt moment ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra verneforskrift. I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet konkrete bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden. Dette vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter i området. Utarbeiding av forvaltningsplan bidrar dermed til å ivareta prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.

Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. Verneforskriften legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. I dispensasjoner vil det normalt settes vilkår for å hindre eller begrense skade på naturmangfold, og tiltakshaver vil måtte dekke eventuelle kostnader knyttet til det å oppfylle vilkårene.

Prinsippet om miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikk og lokalisering (§ 12) er blant annet relevant i forbindelse med behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes for å sikre verneverdiene. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder vurderes som aktuelt blant annet i forbindelse med skjøtselstiltak. Prinsippet om beste lokalisering vurderes som relevant i forbindelse med blant annet behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes (nml § 12). 
 
Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven gjelder ikke for virksomhet utenfor vernegrensene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven (nml) § 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde). Det er viktig at grunneiere, kommune og andre offentlige og private instanser forvalter tilgrensende området i tråd med nml § 49, på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor et verneområde blir forringet. 

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Om dispensasjoner fra vernebestemmelsene:

Naturmangfoldloven § 48 tilsvarer verneforskriftens § 8 og gir forvaltningsmyndigheten hjemme til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selvom vilkårene for dispensasjon er er oppfylt så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon. 

Mer informasjon finnes i Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m106/m106.pdf

Om forvaltningens anledning til skjøtselsarbeid:

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som etter vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd . Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Mer informasjon:

Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltnings av naturens mangfold (naturmangfoldloven), kapittel 21 (merknader til de enkelte bestemmelser): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-52-2008-2009-/id552112/ 

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg