Innledning

Fisktjønna (VV00000145)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er ei presisering og utdyping av verneforskrifta og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen skal også definere mål for forvaltninga av verneområdet og beskriver skjøtselstiltak, behov for tilrettelegging og besøksforvaltning. Rammen for forvaltningsplanen settes av verneforskrifta.
Statsforvalteren i Nordland har forvaltningsansvar for Fisktjønna naturreservat og har hatt ansvaret for å utarbeide forvaltningsplanen i samarbeid med ei referansegruppe bestående av grunneier, Rana kommune, Hestmannen-Strandåtind reinbeitedistrikt, Visit Helgeland, Polarsirkelen friluftsråd og Polarsirkelen turlag.  

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet ut fra verneformålet og gjennomføre nødvendige tiltak hvis verneverdiene trues. Statsforvalteren i Nordland er forvaltningsmyndighet og utøver myndighet etter verneforskrifta. Dette betyr blant annet at Statsforvalteren har myndighet til å fatte vedtak om dispensasjoner fra vernebestemmelsene i tillegg til å planlegge og utføre skjøtsel, registrere og dokumentere naturverdier og utarbeide retningslinjer for forvaltning av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har også ansvar for å gi informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. 
Det er naturmangfoldloven og naturreservatets verneforskrift som setter grensene for forvaltningsmyndighetens handlingsrom. Verneforskrifta fastsetter hva som er forbudt (forbudsbestemmelser), hva som er tillatt (unntaksbestemmelser) og hva forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser). Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene etter naturmangfoldloven § 48.
Overordna ansvar for forvaltning av verneområder ligger hos Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Det innebærer blant annet ansvar for klagebehandling og fastsettelse av rammer for forvaltninga. 
Mer informasjon om forvaltning av verneområder kan du lese her: miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/forvaltning-av-vernet-natur/  

Tilleggsopplysninger

Sametinget har i brev datert 19.02.2020 avklart at det ikke er behov for konsultasjon i henhold til "Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder".

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegna en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av verneområdene er viktige bidrag til at Norge kan følge opp og gjennomføre disse avtalene i praksis. 
 

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (International Union for Conservation of Nature/IUCN). Målet til IUCN er å bevare natur og biologisk mangfold. IUCN har et eget program for arbeid med verneområder der det blant annet har blitt utvikla veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet for å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med det som kalles for IUCN-kategorier. Kategoriene brukes for å sammenligne arbeidet med verneområder mellom land, både regionalt og globalt. Fisktjønna naturreservat tilhører kategori IA, strengt naturvern.
Mer informasjon: IUCN: iucn.org Beskytta områder/Protected Areas: iucn.org/theme/protected-areas IUCN-kategorier: iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonen er en internasjonal konvensjon som har som formål å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på trua og sårbare arter. Bernkonvensjonen har også som mål å fremme samarbeid mellom medlemslandene. Som del av Bernkonvensjonen har Norge forplikta seg til å være med i nettverket "Emerald Network". Emerald Network er et utvalg av biologisk viktige områder som skal sikre overlevelsen av trua arter og naturtyper i et europeisk perspektiv. Fisktjønna naturreservat er et av områdene som inngår i Emerald Network.
Mer informasjon: Emerald Network: coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network  

Natur

Beskrivelse

Fisktjønna ligger i nedre del av Glomdalen, omlag 17-18 km nordvest for Mo i Rana. Berggrunnen i området er rik med blant annet fylitt og kalkstein/marmor. Deler av området danner karstlandskap med grotter og det kjente besøksmålet Marmorslottet. 

Naturtyper beskrivelse

Naturreservatet er dominert av gammel granskog på kalkrik berggrunn med rik flora. Området har en god del karstforekomster, en svært variert topografi og flere parti med bratte berg. I området er det både lågurt- og høgstaudegranskog på høge boniteter. Karakteristisk for området er grantrær med store dimensjoner. Det er blant annet funnet gran som er godt over 200 år gamle. Det er registrert høg andel liggende og stående død ved, først og fremst gran, men også en god del bjørk. Granandelen er høgest i den sørlige delen av naturreservatet, mens innslaget av bjørk øker lengre nord. Flere steder finnes også ospeholt med gammel og grov osp. Myrområdene i lavereliggende partier veksler mellom både rikmyr og fattigmyr.
Det har blitt gjennomført to naturtypekartlegginger i området. Den første ble gjennomført i 1999 (DN-håndbok 13) og den andre i 2018 (basiskartlegging etter NiN-systemet). Etter DN-håndbok 13 ble hele verneområdet kartlagt som gammel granskog med verdi A, det vil si svært viktig. I NiN-kartlegginga fra 2018 ble det registrert flere ulike grunntyper av skogsmark, blant annet kalklågurtskog, høgstaudeskog, lågurtskog og bærlyngskog. I tillegg ble det registrert flere grunntyper myr med varierende kalkinnhold. Det ble også kartlagt noen arealer med åpne, grunnlendte naturtyper som intermediær fjellynghei og sterkt kalkrik ur. 
For mer informasjon om kartlegging etter NiN-systemet, se: https://www.artsdatabanken.no/NiN
Norsk rødliste for naturtyper viser hvilke naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Mer informasjon om rødliste for naturtyper finner du her: https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper 
I rødlista er naturtypene kategorisert ut fra hvor trua de er: Kritisk trua (CR), sterkt trua (EN), sårbar (VU) og nært trua (NT).
I Fisktjønna naturreservat finnes de rødlistede naturtypene flomskogsmark (VU), fosseberg (VU), rabbe (NT) og fjellhei, leside og tundra (NT). 

Arter beskrivelse

På grunn av den stedvis kalkrike berggrunnen har naturreservatet en svært variert og rik flora. Flere interessante plantearter er registrert, som rødflangre, brudespore, reinrose, tiriltunge, hengeaks, klubbestarr, blåtopp, sveltull, gulstarr, myrklegg, stortvedblad og gulsidre. I tillegg er fuglefaunaen i området rik, og inneholder i tillegg til de vanlige skogsartene også noen våtmarksfugler. Det er også registrert en interessant flora av sopp tilknyttet gammelskog (nærmere beskrivelse av disse under "rødlistearter beskrivelse"). I tillegg er en rekke fuglearter registrert i verneområdet som storfugl, gluttsnipe, strandsnipe, fossekall, fuglekonge, grå fluesnapper, rødstjert, rødstrupe, rødvingetrost, måltrost, bokfink og sivspurv. I tillegg har også pattedyr som hare, rødrev og elg tilhold i området. 

Rødlistearter beskrivelse

Norsk rødliste for arter en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeida av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Mer informasjon om rødlista finner du her: https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021
I rødlista er artene kategorisert ut fra hvor trua de er: Kritisk trua (CR), sterkt trua (EN), sårbar (VU) og nært trua (NT). Det er totalt registrert åtte rødlistearter innenfor verneområdet: isabellavokssopp (VU), blåfotstorpigg (VU), grangråkjuke (NT), rødsildre (NT), gjøk (NT), taksvale (NT), granmeis (VU) og tretåspett (NT). Soppartene, samt enkelte av fugleartene, er spesielt tilknyttet gammel og upåvirket skog. Skogbruk (åpne hogstformer), utbygging og klimaendringer er blant årsakene til at disse artene har havnet på rødlista. 
 

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i området består dels av kalkspatmarmor, som er en kalkrik bergart, og dels av glimmergneis, som er en kalkfattig bergart. I deler av reservatet, hvor berggrunnen består av kalkspatmarmor, finner vi såkalt karstlandskap. Dette er landformer som er dannet gjennom oppløsning av berggrunnen gjennom kjemiske reaksjoner med vann og luft. Karstlandskap er kjennetegnet ved en opprevet overflate, underjordiske elveløp og traktformede groper i landskapet. Vekslingen mellom kalkrik og kalkfattig berggrunn i området gir opphav til varierte vegetasjonstyper. 
Nede ved elva Glomåga ligger en geologisk formasjon som kalles for Marmorslottet. Marmorslottet er dannet av det fossende brevannet i Glomåga, der vann, sand og is gjennom tusener av år har skapt huler, jettegryter og formasjoner i marmoren. Dette har ført til et helt spesielt landskap. Ettersom marmor er en bløt og lett oppløselig bergart skjer den naturlige nedslitingen av berget raskere her enn det gjør med andre hardere bergarter.
 

Klimaendring

Klimaet i Nordland kjennetegnes av en relativ mild og nedbørrik kyst, mens det i indre dalstrøk er lav årsnedbør og lave temperaturer vinterstid. Årsnedbøren varierer fra under 1000 mm i Saltdal til over 3000 mm i vestlige deler.  Geografisk sett ligger Fisktjønna naturreservat midt i mellom disse ytterpunktene, og Mo i Rana har en årsnedbør på 1460 mm og en årstemperatur på 3,1 C°. Sammenlignet med perioden 1971-2000 er årsnedbøren i Nordland forventet å øke med om lag 20 prosent, og årstemperaturen er forventa å stige med om lag 5 grader fram mot år 2100.  Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Snøsesongen forventes å bli opptil 3-4 måneder kortere (Klimaprofil Nordland, 2017).
Endringer i klima kan påvirke vegetasjonen i området fordi vekstsesongen blir lengre, men det kan også føre til økt erosjon i bratt terreng i perioder med kraftig nedbør. 
 
  

Annen negativ påvirkning

Økt ferdsel og slitasje til Marmorslottet
De siste årene har det vært ei markant økning av antallet som besøker naturreservatet. Årsaken er Marmorslottet som trekker både norske og utenlandske turister. Verken stien gjennom verneområdet, eller selve Marmorslottet, er tilrettelagt for den økende ferdselen som har oppstått. Dette har ført til stor slitasje på stien, spesielt i bratte partier hvor den har blitt opptil ti meter bred. Også på selve Marmorslottet kan man se spor av slitasje etter blant annet bålbrenning og fra folk som har dratt med seg grus ut på berget. Grusen har ført til at de små strømskåleformasjonene på berget slites raskere ned. Parkeringsplassen innerst i Langvassvegen er heller ikke tilrettelagt for det økende antallet biler som kommer i sommersesongen. Det er ikke toalett eller avfallsstasjoner, noe som har ført til en del forsøpling rundt parkeringsplassen. 
 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Størstedelen av verneområdet (2567 dekar, 94,8 prosent) ligger på privat grunn (g.nr. 123, b.nr. 2) mens en mindre del i nordøst ligger på statsgrunn (115 dekar, g.nr. 121, b.nr.1).

Verneprosess

Fisktjønna naturreservat ble første gang verna som del av verneplan for barskog i 1992. Verneplan for barskog var en landsdekkende plan med mål om å verne rester av naturlig urskog, med størst mulig innslag av bartrær. Arbeidet starta opp med et forprosjekt i 1984 for å se på hvordan mulighetene var for å finne representative lokaliteter med urskog. I 1987 startet feltarbeidet i søndre del av Nordland. I 1989 ble Regionrapport for Midt-Norge (NINA utredning 6:1-99) utgitt. Her blir "Fisktjørna" kategorisert som et svært verneverdig karstlandskap med ekte urskog, som det ikke finnes alternative områder til i regionen. Det opprinnelige verneformålet var å "bevare et urskogområde med grov kalkgranskog, usedvanlig rik flora og en rekke karstforekomster".
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ble verna i 1989. Avgrensinga av nasjonalparken var et kompromiss mellom en rekke interesser, blant annet kraftutbygging. I 2001 bestemte Regjeringa at de resterende kraftbyggingsplanene rundt Saltfjellet skulle skrinlegges og i 2007 fikk daværende Fylkesmannen i Nordland oppdrag fra daværende Direktoratet for naturforvaltning å starte opp en revisjon av verneplanen, blant annet i Rana. Denne prosessen gikk over mange år, med innhenting av kunnskap på mange ulike felt, befaringer og folkemøter med mer. Etter en lang prosess ble det 16.oktober 2020 fattet vedtak av Kronprinsregenten i statsråd om endringer i sju verneområder i Nordland, blant annet Fisktjønna naturreservat. I forbindelse med denne prosessen ble verneforskrifta endra. Det nye formålet med vernet er "å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av et urskogspreget område med grov kalkgranskog, usedvanlig rik flora og en rekke karstforekomster, grotter, underjordiske elver og marmorslott. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget".

Restriksjonsområder

Det er ingen områder med ferdselsforbud i naturreservatet, men bruk av sykkel og hest er regulert og motorferdsel er i utgangspunktet forbudt. Det er lavtflygingsforbud i naturreservatet, og bruk av drone er også forbudt.

Vernegrense

Vernegrensa er merka av jordskifteretten. I verneforskrifta står det at naturreservatet er 2,7 km2, men oppmåling på kart ut fra merka grense viser at naturreservatet er 2682,5 dekar (=2,68 km2). 

Brukshistorie

Størstedelen av naturreservatet tilhører den nedlagte gården Fisktjønna. Fisktjønna ble rydda i 1738 eller 1739 som rydningsbruk. På grunn av beliggenheten med store myrer og elva, var det svært frostlendt. I følge Mo Prestegjeld: Gardshistorie, Anders Frøholm (Mo Sparebank. 1965) ble det bare dyrka bygg på gården. Av gardshistoria framkommer det også at gården hadde for lite skog til husbruk. Coldevin solgte eiendommen til staten 1888 og i 1920 ble eiendommen, minus noe statskog, solgt til brukeren. 
 

Landbruk

Det er i dag ikke aktivt landbruk innenfor naturreservatet, men innmarka på Fisktjønna blir brukt til fôrproduksjon. Beite er tillatt i naturreservatet. Området brukes i dag verken til beite for små- eller storfe (for reindriftas bruk, se nedenfor). Verneforskrifta åpner for at Miljødirektoratet kan fastsette bestemmelser om regulering av beitetrykk dersom dette er nødvendig for å ivareta verneverdiene.
Det er forbudt å iverksette tiltak som kan endre naturmiljøet. Eksempel på dette er oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, drenering, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistinga er ikke uttømmende. Oppføring av gjerder inngår i forbudet om å sette opp faste innretninger. Det må derfor søkes om dispensasjon for å sette opp gjerder for husdyrhold og lignende. En slik søknad vil bli behandla etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48.
I naturreservatet er all vegetasjon, også døde busker og trær, freda mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å plante eller så trær eller annen vegetasjon. Det kan gis dispensasjon til avgrensa tiltak i reservatet for å hindre større skader på omkringliggende skog. Det er i praksis vanskelig å gi eksempel på hva som skal til for at en slik tillatelse skal gis. Fjerning av dødved ved frykt for barkebilleangrep vil ikke bli tillatt.
Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt også for landbruksnæring, men det kan gis dispensasjon til bruk av motorkjøretøy i forbindelse med beite. Motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd er tillatt. Slik kjøring skal skje skånsomt og det skal gis melding til naturoppsynet i forkant av kjøring.

Reindrift

I verneformålet inngår det at det samiske naturgrunnlaget skal bevares, herunder reindrift. Fisktjønna ligger i Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Naturreservatet inngår i reinbeitedistriktets vår-, høst- og høstvinterbeite og ligger helt i utkanten av sommerbeite. Det er flere trekk- og flyttleier gjennom naturreservatet, hovedsakelig i de østlige delene. Det er ingen reindriftsanlegg i naturreservatet, men området er viktig for tilkomsten til anlegg utenfor.
Forbudet mot å sette opp faste innretninger betyr at det må søkes forvaltninga om dispensasjon for oppføring av permanente gjerder i reindrifta. Søknader vil bli behandla etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48.
Reindriftas bruk av snøskuter i forbindelse med næringsutøvelse er tillatt uten søknad i naturreservatet. Reindrifta har også en generell adgang til å bruke barmarkskjøretøy til uttransport av syk og skadd rein. Bruk av luftfartøy og barmarkskjøretøy til ordinær drift er søknadspliktig. 

Friluftsliv

Fisktjønna naturreservat er sannsynligvis det mest besøkte naturreservatet i Nordland. Tradisjonelt sett har det vært ferdsel gjennom reservatet mot Glomdalsvatnet og innover Glomdalen mot Pikhaugen. Marmorslottet var lenge en lokal hemmelighet som seinere år har fått en voldsom økning i antall besøkende. Vegetasjonen i naturreservatet er freda, men det er likevel lov til å plukke bær og sopp. All ferdsel i naturreservatet skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Sykling er bare tillatt på sti og i kjørespor. I praksis betyr dette at sykling er tillatt på stien innover i naturreservatet, til Marmorslottet og innover mot Glomdalsvatnet (se kartvedlegg "Temakart ferdsel"). I verneforskrifta står det at bruka av hest og kjerre, samt ridning er forbudt utenom traséer godkjent for slikt bruk i forvaltningsplanen. Det er ingen traséer i naturreservatet som egner seg for hest og kjerre, så det åpnes ikke opp for slik bruk. Det åpnes opp for at man kan ri på stien innover i naturreservatet (se kartvedlegg "Temakart ferdsel"). Bruk av droner, motordrevne modellfly og modellbåter og liknende er forbudt. 
Besøkeren
Fisktjønna var del av en større brukerundersøkelse i Saltfjellet-området i 2017. Brukerundersøkelsen ble ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-930 "Brukerundersøkelser som verktøy for forvaltning av verneområder". I undersøkelsen var kassa som var plassert ved vernegrensa til Fisktjønna den med flest respondenter (438 stk.). De siste ti årene har det blitt gjennomført ferdselstellinger i verneområdet. Kunnskapen om de besøkende er hentet fra forvaltningas og de lokales kunnskap om området. De fleste som besøker Fisktjønna naturreservat kommer for å se på Marmorslottet. Tidligere ble verneområdet i hovedsak besøkt av lokalbefolkningen, men dette har endra seg markant i senere tid på grunn av at økt oppmerksomhet og markedsføring av Marmorslottet. I dag strømmer både norske og utenlandske turister til verneområdet for å se på den spesielle bergformasjonen, og det er registrert opp mot 8 000 besøkende i 2021 og 2022.
Området brukes også i mindre grad til annet friluftsliv, som jakt og plukking av sopp og bær. Som tidligere nevnt er det også noe ferdsel inn til Glomdalsvatnet og Pikhågan i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. 
Stier i naturreservatet Fra parkeringsplassen ved vegenden ved Fisktjønna gård går det sti nordover gjennom naturreservatet. Stien har en avstikker til Marmorslottet, og hovedtraséen fortsetter inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Det er ikke tillatt å opparbeide nye stier. Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak som omlegging av sti, klopplegging og lignende dersom det er nødvendig for skjøtselen av naturreservat (se "forvaltningas retningslinjer").
Arrangement Bruk av naturreservatet til større arrangement er søknadspliktig. Med større arrangement menes arrangement med flere enn 15 deltakere. Mindre arrangement er tillatt uten søknad så lenge de ikke forringer verneverdiene (se "forvaltningas retningslinjer").

Jakt og Fiske

Området brukes til elgjakt. Det er ingen restriksjoner i verneforskrifta som regulerer jakt eller fiske så lenge det skjer etter gjeldende regelverk. I revidert forskrift for naturreservatet er det ikke tillat å bruke elgtrekk/ATV eller lignende til uttransport av felt elg. Før forskrifta ble revidert var det mulighet for forvaltninga å gi dispensasjon til dette. Eventuelle søknader om utfrakt av felt elg og må derfor behandles etter naturmangfoldlovens unntaksbestemmelser (se "forvaltningas retningslinjer").

Reiseliv

Marmorslottet er en turistmagnet for Mo i Rana og har blitt brukt aktivt for å markedsføre Rana av så vel destinasjonsselskapet Visit Helgeland som Rana kommune. Det er i dag liten og kun sporadisk organisert ferdsel i naturreservatet, men det er flere firma i Rana med omegn som reklamerer med Marmorslottet som turmål for guida turer. De besøkende er både norske og utenlandske turister. 
Verneforskrifta begrenser ikke organiserte turer, men bruk av naturreservatet til større arrangementer, det vil si arrangement med flere enn 15 deltakere, kan kun tillates etter søknad. Mindre grupper kan besøke naturreservatet uten å søke om tillatelse så lenge aktiviteten ikke forringer verneverdiene. Er man i tvil om aktiviteten kan være i strid med verneverdiene bør man ta kontakt med forvaltninga på forhånd: sfnopost@statsforvalteren.no. Grottene i naturreservatet er særlig sårbare for ferdsel. Alle arrangement i disse er derfor søknadspliktig (se "forvaltningas retningslinjer").

Forskning og undervisning

Universitet i Bergen har i mange år hatt feltkurs i karstgeologi og karsthydrologi i Nord-Rana. Marmorslottet er en av områdene som blir besøkt i forbindelse med dette kurset. Universitetet har også kartlagt grottene i naturreservatet, blant annet gjennom at to masterstudenter i 2012/2013 kartla utforming og innhold. Det har også blitt holdt soppfagkurs i naturreservatet. Så lenge forsknings og undervisningarbeid skjer hensynsfullt og uten å skade verneverdier trenger man ikke søke dispensasjon.Vegetasjonen er verna mot skade og ødeleggelse og det er forbudt å fjerne planter, sopp og lav. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og og hiområder, er også verna mot skade, ødeleggelse og vesentlig forstyrrelse. Dersom man skal gjennomføre undersøkelser som krever at man tar belegg i arter eller prøver/innsamling av stein, sediment eller lignende, er dette søknadpliktig. Fangst og bedøvelse av dyr og fugl er også søknadspliktig. Eventuelle søknader må behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48.
Når søknader om gjennomføring av vitenskapelige undersøkelser skal behandles vil forvaltninga vektlegge:

Undersøkelsene relevans for vernet, verneformålet og forvaltningas kunnskapsbehov
Undersøkelsens innvirkning på verneverdiene
Nødvendigheten av å gjennomføre undersøkelsen inne i verneområdet

Kulturminner

Det er ingen registrerte kulturminner i naturreservatet, men i nærområdene er det registrert et antall kulturminner. Sannsynligheten er derfor stor for at det finnes kulturminner også inne i naturreservatet. Samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk freda, og for norske kulturminner gjelder dette for de som er eldre enn 1537. Langt yngre kulturminner kan imidlertid være bevaringsverdige, og slike avklaringer må gjøres med kulturminnemyndighetene. Kulturminnene er i utgangspunktet ikke en del av verneformålet, slik de for eksempel er i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Kartlegging av kulturminner vil dermed i utgangspunktet ikke kunne finansieres gjennom tiltaksmidler for verneområdene. Verneforskrifta er ikke til hinder for søk eller undersøkelser av kulturminner så lenge undersøkelsene ikke har påvirkning på naturmiljøet.
Forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner er Sametinget, mens Nordland fylkeskommune er forvaltningsmyndighet for norske kulturminner.

Bygg og Installasjoner

Det er ingen bygg i naturreservatet. Langs stien innover naturreservatet er det noe klopplegging som har blitt utført på oppdrag fra forvaltninga. Tidligere var det ei trapp i deler av skråninga ned mot Marmorslottet, men denne er fjerna. Det har også vært noen "peke-skilt" langs stien. Alle nye oppføringer av bygg og installasjoner er søknadspliktig til forvaltningsmyndigheten.

Motorferdsel

I utgangspunktet er motorferdsel på land, i vann og i lufta under 300 meters høyde forbudt. Bruk av drone, motordrevne modellfly, modellbåter og lignende er også forbudt.
Det er i dag lite motorferdsel i og gjennom naturreservatet. Det har blitt gitt noen dispensasjoner til ferdsel til hytter ved Glomdalsvatnet, og det har også tidligere blitt gitt dispensasjon til utfrakt av felt elg gjennom naturreservatet. Reindriftas motorferdsel kommer i tillegg. 

Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av Statsforvalteren er direkte unntatt fra forbudet mot motorferdsel. Øvingskjøring er ikke omfatta av unntaket. Det betyr at dersom hjelpekorps eller lignende har behov for å gjennomføre "kjentmannskjøring" må forvaltningsmyndigheten søkes på forhånd (se "forvaltningas retningslinjer"). 
Reindriftas bruk av snøskuter på vinterføre er også tillatt. Eventuelle leiekjørere for reindrifta må ha med seg skriftlig dokumentasjon. Verneforskrifta åpner for bruk av elsykkel på veg og kjørespor. Det er ingen veger i naturreservatet. Det er heller ingen kjørespor som egner seg for bruk av elsykkel, så i praksis er det ingen åpning for bruk av elsykkel i naturreservatet.
For motorisert ferdsel med andre formål enn de som er nevnt ovenfor må det søkes om dispensasjon. Verneforskriftas bestemmelser kommer  i tillegg til, ikke i stedet for bestemmelser i motorferdselloven. Det betyr at man ofte må søke både kommune og Statsforvalter om dispensasjon, i tillegg til at en del formål som er tillatt etter motorferdselloven ikke er tillatt etter verneforskrifta. I mange tilfeller trenger man også grunneiers tillatelse.

Forvaltning

Innledning

Statsforvalteren i Nordland er forvaltningsmyndighet for Fisktjønna naturreservat. Det betyr at Statsforvalteren i Nordland har ansvar for informasjon og skjøtselstiltak, i tillegg til å behandle og avgjøre alle søknader. Klage på vedtak skal gå via Statsforvalteren i Nordland og sluttbehandles av Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for forvaltning av områder verna etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet avgjør hvem som er forvaltningsmyndighet for verneområdene og er klageinstans for vedtak som blir fattet av forvaltninga. Miljødirektoratet veileder også forvaltningsmyndigheten i hvordan verneforskrifter skal praktiseres og legger rammer for forvaltning av våre verneområder.
Klima- og miljødepartementet er øverste myndighet for miljøforvaltning i Norge. Departementet har ansvaret for at miljøpolitikken som Stortinget har vedtatt blir gjennomført. Departementet er også overordna myndighet for forvaltning av områder verna etter naturvernloven, naturmangfoldloven og viltloven.
Rana kommune er myndighet på de fleste andre lovverkene som kan få betydning i naturreservatet, som plan- og bygningslov og motorferdsellov.
Statens naturoppsyn er forvaltningas feltapparat. Statens naturoppsyn har ansvar for tilsyn i naturreservatet og anmelder eller informerer dersom de kommer over lovbrudd. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd.
Mål og strategiske grep
Målet med forvaltningsplanen og tiltakene som iverksettes av forvaltninga er at verneverdiene blir ivaretatt. Det er press på så vel arter som sårbar natur i Norge og det er viktig at området blir ivaretatt. Dagens besøkstall med den slitasjen det innebærer er på grensen av både verneområdets og lokalbefolkningas tåleevne. Ei ytterligere økning av besøk i verneområdet vil føre til økt press på verneverdiene.
For å ta vare på verneverdiene og hindre videre erosjon er det behov for oppgradering av klopp langs sti, samt ny tilrettelegging i bakke ned til selve Marmorslottet. Denne tilrettelegginga må være utforma slik at det ikke øker antallet besøkende i området.
God informasjon om sårbare naturverdier vil kunne bidra til at verneverdiene ivaretas. Målet med informasjonsinnsatsene er å gjøre verneverdiene og sårbar natur kjent. Det ble sommeren 2022 laget to midlertidige informasjonsplakater om naturreservatet og Marmorslottet. Dette bør videreføres gjennom at det utarbeides ny informasjonsplakat om naturreservatet og en permanent temaplakat om Marmorslottet. For å spare Marmorslottet for slitasje oppfordres besøkere til å ta av seg på beina. I tillegg skal det utarbeides mindre temaplakater om sårbare grotte- og karstforekomster som er planlagt plassert der slike finnes, f.eks. ved grotteinnganger. Det er ikke ønskelig å gjøre besøkende oppmerksomme på disse forekomstene før de evt. kommer over de på egenhånd. 
Områdene vil også kunne være interessante for bedrifter som driver guida turer. Dersom det etablerer seg aktører som ønsker å drive slik aktivitet bør forvaltninga være tidlig ute med kontakt og informasjon slik at aktiviteter kan utformes på en måte som ikke forstyrrer eller skader verneverdiene, eller øker forstyrrelsen for lokalbefolkninga i Langvassdalen. 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Ferdsel til Marmorslottet
De siste årene har det vært en markant økning i antall besøkende til naturreservatet. Årsaken er Marmorslottet som trekker både norske og utenlandske turister. Verken stien gjennom verneområdet, eller selve Marmorslottet, er tilrettelagt for den økende ferdselen som har oppstått. Dette har ført til stor slitasje på stien, spesielt i bratte partier. Også på selve Marmorslottet kan man se spor av slitasje etter blant annet bålbrenning og fra folk som har dratt med seg grus ut på berget. Grusen fører til at de små strømskåleformasjonene på berget slites raskere ned. Parkeringsplassen innerst i Langvassveien er heller ikke tilrettelagt for det antallet biler som kommer i sommersesongen. Det er ikke toalett eller avfallsstasjoner, noe som har ført til en del forsøpling rundt parkeringsplassen. 
Det er flest besøkende til Marmorslottet på sommeren og høsten (fra juni til oktober).
Slitasje på sti
Fra parkeringsplassen gikk stien tidligere rett gjennom gårdstunet på Fisktjønna gård. Med økninga av antallet besøkere ønsket grunneier at stien ble lagt om. I 2022 ble stien lagt om slik at den nå går i skogen et stykke lenger øst. Etter om lag 200 meter møter den nye stien eksisterende sti. Herifra går stien stedvis over partier med myr, og langs disse partiene er det i stor grad klopplagt. Kloppene er imidlertid for smale til at det kan gå to personer i bredden, og i tillegg av varierende kvalitet. I perioder med høyt besøkstrykk går derfor folk utenom kloppene når de møter andre i motgående retning, og dette har ført til slitasje på vegetasjonen ved siden av kloppene. Denne slitasjen er ikke nevneverdig stor, men det er behov for tiltak.
Det største problemet knyttet til slitasje er langs det siste strekket av stien ned mot Marmorslottet (knapt 300 meter). Dette partiet er relativt bratt, noe som har ført til at stien har blitt utvida til et tråkk på om lag ti meter på det bredeste. Enkelte steder er jorda erodert helt bort som følge av slitasje fra ferdsel til fots med påfølgende nedbør. På deler av strekninga var det tidligere etablert ei trapp, men denne ble fjerna sommeren 2021. Det er behov for å gjøre tiltak langs denne biten av traséen for å hindre videre erosjon og for å få i gang revegetering og restaurering av markdekket. I den forbindelse er det bestilt ressurser fra Statens naturoppsyn (SNO), og befaring med SNO ble gjennomført i 2023. Det kan være aktuelt at SNO på sikt får oppdraget med å prosjektere og utføre stiarbeidet, men SNO har sagt at grunnleggende infrastruktur mht. vei, parkering og toalettfasiliteter bør være på plass først. 
På stien videre mot Glomdalsvatnet er det ikke behov for tiltak.
Parkering og tilrettelegging
Parkeringsplassen som de besøkende benytter seg av ligger innerst i Langvassvegen, nær grensa til naturreservatet. Parkeringsplassen er privat, mens vegen inn til den er kommunal. I høgsesongen er det ikke nok plass på parkeringsplassen til alle bilene, og flere biler står derfor langs etter vegen. Mange besøkende benytter også anledningen til å overnatte ved parkeringsplassen, det være seg i telt eller i bobil. Da det ikke er noen toalettfasiliteter eller avfallsstasjoner på stedet, har dette ført til en god del forsøpling rundt parkeringsplassen. Grunneier satte sommeren 2022 i gang et forsøk med parkeringsavgift. Dette vil bli videreført og parkeringsplassen vil eventuelt bli utvida. Fra grunneier og folk som bor og har hytter langs vegen er det meldt om behov for økt vegvedlikehold langs vegen. Dette er et ansvar for Rana kommune som er vegeier. Rana kommune satte også av midler til et prøveprosjekt med toalett sommeren 2021, men dette ble ikke gjennomført.
Bortsett fra slitasje fra ferdsel til fots er det ingen forvaltningsutfordringer i selve naturreservatet. 
 
 

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven (lov 19.6.2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold) gjelder for all natur og alle myndigheter som forvalter natur, eller som treffer beslutninger med konsekvenser for natur. Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse er generell og overordnet med tanke på at loven omfatter både vern og bærekraftig bruk av naturen.
Målet er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på for fremtiden. Bestemmelsen bygger videre på naturen som en grunnleggende forutsetning for menneskenes liv, helse, næringsvirksomhet, kultur og trivsel. Lovens formål er i samsvar med viktige internasjonale forpliktelser om å ivareta naturverdier, blant annet konvensjonen om biologisk mangfold og andre internasjonale avtaler.
Kapittel II i naturmangfoldloven gir alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (blant annet forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter) som også gjelder innenfor naturreservatet. I tillegg skal fem prinsipper (§§ 8 til 12) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet jf. naturmangfoldloven § 7, og bruken av prinsippene skal være synlig i begrunnelser for offentlige beslutninger som berører naturmangfold. Dette gjelder for eksempel behandling av dispensasjonssøknader og vedtak av forvaltningsplan.
De fem prinsippene gjelder henholdsvis kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), at tiltakshaver må dekke kostnadene ved miljøforringelse (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).
Etter naturmangfoldloven § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges.
Forvaltningsplanen gir nærmere retningslinjer for aktiviteter som kan tillates i verneområdene innenfor de rammer som er satt av naturmangfoldloven og verneforskrift. Samlet belastning på verneområdene er et sentralt moment ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra verneforskrift. Utarbeiding av forvaltningsplan bidrar dermed til å ivareta prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.
Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. Verneforskrifta legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. I dispensasjoner vil det normalt settes vilkår for å hindre eller begrense skade på naturmangfold, og tiltakshaver vil måtte dekke eventuelle kostnader knyttet til det å oppfylle vilkårene.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikk og lokalisering er blant annet relevant i forbindelse med behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes for å sikre verneverdiene. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder vurderes som aktuelt blant annet i forbindelse med skjøtselstiltak. Prinsippet om beste lokalisering vurderes som relevant i forbindelse med blant annet behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes.
Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskrifta § 7, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77. Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskrifta i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftas unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i naturmangfoldloven § 47. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier. Beslutninger etter naturmangfoldloven § 47 er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.
Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven gjelder ikke for virksomhet utenfor vernegrensene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven § 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde). Det er viktig at grunneiere, kommune og andre offentlige og private instanser tar hensyn slik at ikke verneverdiene innenfor verneområdet blir forringet.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Dispensasjoner fra vernebestemmelsene I tillegg til dispensasjon etter de spesifikke dispensasjonsbestemmelsene i verneforskrifta kan forvaltningsmyndigheta gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. En slik dispensasjon kan gis enten hvis tiltaket ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, hvis sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig eller hvis vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelesene i § 48 skal fungere som en sikkerhetsventil for tiltak som man ikke kunne forutse på vernetidspunktet eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I praksis vil det som oftest være det første alternativet som blir vurdert. Dette er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsene i § 48 er en "kan-regel". Det betyr at selv om vilkårene for dispensasjon er oppfylt så er det ingen som har krav på dispensasjon. For mer utfyllende informasjon, se Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrift, kapittel 7:  https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M106/M106.pdf.
Forvaltningas adgang til skjøtselsarbeid Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningas adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltninga adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir forvaltninga mulighet til å gjennomføre tiltak i skjøtselsøyemed som ellers er forbudt eller regulert av verneforskrifta. Unntaket gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheta står for. Eksempel på skjøtselstiltak som kan foregå etter § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå naturtilstanden som var formålet med vernet. I dette inngår også tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerne vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtsel som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring av naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel i hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Ved behov for å passere eiendom utenfor verneområdet gir naturmangfoldloven § 72 adgang til dette. Eier og eventuelle andre rettighetshavere skal, hvis mulig, varsles om skjøtsel på forhånd. Eventuelle økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunnier/rettighetshaver. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilgrensende verneområder

Fisktjønna naturreservat grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Som tidligere beskrevet er det noe ferdsel inn til Glomdalsvatnet og Pikhågan i nasjonalparken. Nasjonalparken har et gammelt informasjonsskilt stående på parkeringsplassen ved Fisktjønna naturreservat. Det er utarbeida et utkast til besøksstrategi for nasjonalparken. I utkastet er det foreslått at det skal settes opp ny kartplakat ved Fisktjønna, men at området ikke skal være en viktig innfallsport til nasjonalparken og at dette området ikke skal trekkes frem eller og markedsføres i informasjonsmateriell.
 
  

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg