Innledning

Birkelid (VV00003277)

Om forvaltningsplanen

Birkelid naturreservat ble opprettet 21. juni 2017. Formålet med vernet er å bevare et sammenhengende, relativt urørt skogområde med rik edelløvskog av alm-lindeskog og lågurt-eikeskogutforming. Området har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det er stor treslagsvariasjon og et stort artsmangfold.
Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. 
Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen og beskriver aktuelle tiltak for å opprettholde verneformålet og fremme verneverdiene i naturreservatet. Tiltak kan være skjøtsel, tilrettelegging for friluftsliv og besøksforvaltning mv.
 
Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal gi brukere av området forutsigbarhet. Forvaltningsplanen skal videre fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten og beskrive saksbehandlingsrutiner. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk bindende dokument i seg selv, men skal avklare håndtering av verne- og brukerinteresser. Forvaltningsmyndigheten for det aktuelle verneområdet har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen for Birkelid naturreservat gjelder frem til ny forvaltningsplan er vedtatt. Statsforvalteren i Agder er ansvarlig for revidering av planen.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndighet for Birkelid naturreservat er Statsforvalteren i Agder. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og iverksette nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.
Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene, og til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon om verneverdiene og vernebestemmelsene, til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten samt iverksetting av skjøtsel, registrering og dokumentasjon av naturverdier. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. 
Oppsyn i verneområdet gjennomføres av Statens Naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Oppsynet kontrollerer at vernebestemmelsene overholdes og gjennomfører naturfaglige registreringer.
De sentrale forvaltningsorganer, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. 

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

IUCN

Bernkonvensjonen

Natur

Beskrivelse

Birkelid naturreservat er lokalisert i den vestvendte lia ved Birkelid,  videre opp på Birkemoen og Suåsheia i Kristiansand kommune. I reservatet finner man både fattige furu- og eikedominerte områder og lokaliteter med rik edelløvskog. Verneverdiene i området er hovedsakelig knyttet til områdene med rik edelløvskog. Det er en blåmerket tursti i reservatet, og et etablert klatrefelt. 

Naturtyper beskrivelse

Verneområdet har stor topografisk variasjon med slakere platåer, bratte skrenter og små daler.  I fattige partier finnes vegetasjon av røsslyng furuskog og blåbær-eikeskog. De høyereliggende områdene domineres av furuskog. I lavereliggende partier finner man rik edelløvskog, herunder alm-lindeskog og lågurt-eikeskog. Verneverdiene i området er først og fremst tilknyttet lokalitetene med rik edelløvskog. 
Sør i verneområdet finnes en gammel fattig edelløvskog med eldre eik- og ospetrær, samt spredte grove furuer. Her er også en mindre, men ganske storvokst bestand av barlind.
Skogen er middelaldrende, med spredte forekomster av død ved. I nedre deler av området forekommer eldre trær svært spredt. Det forekommer enkelte styva, grove almer. I de høyereliggende delene finnes eldre til gamle trær som nylig har begynt å danne død ved. Det er spredte forekomster av hogststubber av eik i hele området, foruten i de høyestliggende partiene.  

Arter beskrivelse

Det er høy treslagsvariasjon i reservatet: furu, eik, lind, hassel, osp, alm, bjørk, spisslønn, barlind, rogn og gran. 
I edelløvskogen er det stedvis et variert feltsjikt med blant annet storfrytle, ormetelg, skogsvingel, fingerstarr, hengeving, knollerteknapp, gaukesyre, sauetelg, sølvbunke, myske, kranskonvall, trollbær og myskegras. 

Rødlistearter beskrivelse

I enkelte partier innenfor området er det, i Agdermålestokk, påvist et høyt antall rødlistearter. 
Med unntak av barlind (VU) er samtlige rødlistearter av sopp, lav og karplanter funnet i rik edelløvskog. 
Det er registrert alm (EN), ask (EN), eikedynekjuke (VU), furuskjell (NT) og ruteskorpe (NT). Rødlisteartene av sopp og lav var alle tilknyttet gammelskog eller død ved av eik.
På registreringstidspunkt ble det anslått et middels potensiale for å finne flere rødlistede arter av blant annet insekter og markboende sopp i de rikere edelløvskogområdene.
Av fugler er rødlistearten granmeis (VU) registrert i reservatet

Geologi beskrivelse

Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis. Løsmassedekket er generelt tynt med fjell i dagen, og ellers et tynt torvdekke over berggrunnen.

Bruk og historikk

Eierstruktur

Naturreservatet berører følgende gnr/bnr i Kristiansand kommune: 577/8 og 577/1. 
Begge eiendommer er i privat eie.

Verneprosess

Vern av Birkelid naturreservat ble fastsatt ved kongelig resolusjon 21 juni 2017. Området er blitt tilbudt staten av grunneiere gjennom ordningen frivillig vern. 

Brukshistorie

Omkring 1900 ble området tilnærmet snauhugget, der alt som ble vurdert som økonomisk drivverdig skog ble tatt ut. Det var imidlertid ikke lønnsomt å fortsette skogbruk i området, med mye kortvokst fjellfuru og bratt terreng, og det har ikke vært bedrevet hogst i nevneverdig grad i området etter dette.
Enkelte styva, grove almer forekommer i reservatet. 

Friluftsliv

Reservatet brukes som turområde av lokale innbyggere, og også av tilreisende fra andre steder i Agder-regionen. Det går en blåmerket tursti opp til et utsiktspunkt sør-øst i Suåsheia.  Utsiktspunktet i Suåsheia har tidligere vært et turforslag i turkonkurransen «Ti på Topp».
På vestsiden av turstien som går inn i området fra Oasen skole i sør er det et etablert klatrefelt, «Asylet». Klatrefeltet er med i 2021- utgaven av klatreføreren Sørlandet Rock (klatreruter på sørlandet). 

Jakt og Fiske

Reservatet brukes til storviltjakt. Grunneier disponerer rett til jakt.

Forskning og undervisning

Reservatet brukes mye av nærliggende skole og barnehage.

Forvaltning

Innledning

Birkelid naturreservat skal forvaltes av Statsforvalteren i Agder, i tråd med verneforskriften. Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. For full oversikt over forbud, generelle unntak og eventuelle unntak etter søknad, se verneforskriften.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Formålet med Birkelid naturreservat er å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Det eksisterer ikke umiddelbare trusler for verneverdiene i området i den grad at utarbeidelse av en egen skjøtselsplan vurderes å være nødvendig. Generelt ivaretas naturverdiene i området best ved at skogen settes til fri utvikling. 
Unntakene er:
1) Mulig påvirkning fra plantefelt av gran i randsonen av reservatet og spredning av gran inn i reservatet bør overvåkes. 
2) Under befaring av verneområdets randsone ble det observert en rhododendron rett på utsiden av reservatgrensen i sør. Denne bør fjernes. 

Bruken av området til tur og friluftsliv for øvrig, er ikke vurdert til å være så omfattende at det er nødvendig å sette inn tiltak for å hindre skade fra ferdsel på verneverdiene. Ett tilfelle der det likevel kan vurderes å iverksette tiltak er i tilknytning til observerte spor etter bålbrenning på bart fjell på utsiktspunktet i Suåsheia. Det er tillatt å brenne bål med medbrakt ved i reservatet i samsvar med gjeldende lovverk. Bålbrenning på bart fjell påfører imidlertid fjellet varig skade. Det kan vurderes å etablere en bålplass på utsiktspunktet for å unngå dette, samt opplyse om konsekvensene av bålbrenning på bart fjell på en informasjonstavle. Generelt bruker turgåere den etablerte stien opp til utsiktspunktet. Ferdsel utenfor stien er hovedsakelig forbundet med storviltjakt og sanking av bær og matsopp om høsten, samt klatreaktivitet i det etablerte klatrefeltet. 
Det er viktig at besøkende til området opplyses om naturverdiene i reservatet og hva slags hensyn en må ta. Det bør også være spesielt fokus på å formidle kunnskap om verneverdier og respekt for vernet til nærliggende barnehage og skole som bruker området mye. 

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.
De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).
Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både
ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.
Mer informasjon:
Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 5.2
http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M106/M106.pdf
Klima- og miljødepartementets veileder om naturmangfoldloven kapittel II
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naturmangfoldloven-kapittelii/id2481368/?q=naturmangfoldloven

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 - Dispensasjon fra vernevedtak:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak etter søknad. Vilkår for å gi dispensasjon er at tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Dispensasjon kan også gis dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig med en dispensasjon.

Naturmangfoldloven § 47 - Skjøtselshjemmel:
Skjøtsel i verneområder gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsen adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten anviser og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg