Innledning

Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn (VV00003016)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv.

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. 

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Det er Statsforvalteren i Nordland som er forvaltningsmyndighet for Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn naturreservat. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette inkluderer å påse at reservatet forvaltes i tråd med verneformålet og iverksette tiltak dersom disse trues. Forvaltningsmyndigheten har også anledning til å gi utfyllende bestemmelser om forvaltning og skjøtsel samt treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Videre følger et ansvar om informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene; dokumentasjon av naturverdier samt planlegge og utføre eventuell skjøtsel innenfor verneområdet.   

Oppsyn med verneområdet utføres av Statskog Fjelltjenesten på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten.

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene etter verneforskriftens generelle unntaksbestemmelse, tilsvarende naturmangfoldlovens § 48. Dispensasjonshjemmelens handlingsrom følger av ordlyden i lov og forskrift, forarbeidene til disse samt tilhørende rundskriv.

Tilleggsopplysninger

Områdefakta

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ('strict nature reserve'), som defineres som "strengt vernet på grunn av biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske forhold, hvor besøk, bruk og påvirkning fra mennesker er kontrollert og begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene" (Dudley 2008).

Natur

Beskrivelse

Området ligger i Narvik kommune, sør og sørøst forkommunesenteret i gamle Ballangen kommune.  Efjorden ligger vest for området og Børsvatnet nordøst.

Området er preget av store høydeforskjeller, der de store vatnene Melkevatnet, Hjertvatnet, Skårvatnet og Børsvatnet danner dype botner mellom høyere fjell og åser omkring. Området er avgrenset av fjell i vest, Skårvatnet i sør og Børsvatnet i nordøst. Mot nord går grensen mot private eiendommer, kraftlinjer og hytter langs Grunnvatnet og Sjurvatnet. Det regulerte vatnet Hjertvatnet er utenfor området.

Berggrunnen består av omdannede sedimentære og vulkanske bergarter. Kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis finnes i en sone fra sør i Melkevatnet, over Hjerthaugene og nordlige del av Hjertvatnet til Børsvatnet. Ei smal marmoråre strekker seg fra Sjurvatnet til Kvanndalen.

Området har mye rike vegetasjonstyper. Den mest frodige og varmekjære vegetasjonen er i de bratte sør- til sørvestvendte liene nord for vatnene, samt på svakt hellende myrer med sigeeffekt. I liene dominerer bjørkeskog med høystauder, med innslag av den artsrike og svært frodige utformingen kalkhøystaudeskog. Lokal variasjon inntreffer som følge av vekslingen mellom nord- og sørvendte lisider, der de siste kan ha større artsmangfold og innslag av mer varmekrevende arter. Dessuten er det en veksling mellom åpne rasmarker og mer stabile partier med sluttet tresjikt. Typisk for de sørvendte liene er større partier eller enkelttrær med selje, rogn og til dels osp. I forsenkninger og langs konsentrerte sig er det belter med gråor. Ren storbregnebjørkeskog er også observert der det er noe fattigere berggrunn. Myrene spenner over hele næringsgradienten og inkluderer flere rikmyrer og noe kildevegetasjon. Det er en god del fattig furuskog i de lavere deler, særlig i et belte omkring de store vannene og i dalbunnene. Den alpine vegetasjonen i Skjåfjell er dominert av fattige typer.

Kartblad M711: 1331-I, II, III og IV.
Høyde over havet : ca 55 - 752 meter.
Areal: ca 60.427 dekar

Naturtyper beskrivelse

De verneverdige naturtypene i reservatet er først og fremst knyttet til bjørkeskog med høgstauder samt dødvedrik furuskog. Furuskogen finnes til en stor del i de lavereliggende områdene i reservatet og bærer en del preg av å være utnyttet. Det viktigste unntaket her er det kjerneområdet som ligger vest i Melkevasseidet, hvor det finnes et godt innslag av både gadd og læger. I tillegg kommer et område nord for Skårvasselva og et område vest for Furuhaug. Også området på eidet mellom Hjertvatnet, Melkevatnet og Skårvatnet har i senere år fått gode forekomster av død furuved og det er også grovere dimensjoner av bjørk i dette området. Forekomstene av høgstaude-bjørkeskogen finnes i større grad spredd over reservatet, hvorav de frodigste gjerne er tilknyttet sørvendte lisider på nordsiden av vannene.  

Myrene i området varierer langs hele gradienten mellom fattige og rike typer. De fattigere myrene finnes gjerne igjen på store flater i dalbunnene mens de rikere typene gjerne finnes igjen i tilknytning til rike høgstaudelier samt i områder med rikere berggrunn. Spesielt nord i reservatet, ved Skjåfjellet er det et betydelig innslag av lavalpine områder. Naturtypene her er stort sett fattige, men med et vidt spenn fra tørre rabber til dype snøleier. Et unntak her er et avgrenset areal som er påvirket av sonen med kalkglimmerskifer. 

En variert topografi og vekslende berggrunnsammensetning bidrar sterkt til en betydelig variasjon i naturtypene som finnes i reservatet. Vegetasjonsgeografisk kategoriseres området til svakt oseanisk med både mellomboreale-, nordboreale- og alpine soner. Store innslag av næringsrik berggrunn gjør at området totalt fremstår med en rik flora og kombinasjonen med kystpåvirket klima gjør at området fremstår som spesielt. Naturtypekartleggingen som er gjort i området rundt tiden for verneprosessen er basert på DN Håndbok 13 og en del av begrepene benyttet i naturbeskrivelsene virker å stamme fra Fremstads «Naturtyper i Norge». I senere tid har deler av området også blitt kartlagt etter NiN-systemet.

Arter beskrivelse

Skogsområdene består i hovedsak av treslagene bjørk og furu, men også rogn, osp og selje finnes i til dels betydelige ansamlinger spesielt sørvendte lisider. Gråor finnes enkelte plasser der det er tydelige forsenkninger eller bekkesig. Gran finnes ikke naturlig i dette området, men har blitt plantet ut i et mindre felt vest for Melkevasseidet og et sør ved Melkevatnet, rett vest for Tomasneset. Vinteren 2021 starter arbeidet med fjerning av bestanden ved Melkevatnet gjennom hogst og rundbarking. Det finnes også noe enkeltoppslag av gran på østsida av Melkevatnet og øst for Hjertvatnet.

I skogsområdene er det funnet velutviklede samfunn med blant annet skrubbenever og lungenever (epifytter i Lobaria-slekten). Disse finnes gjerne på treslag som rogn, osp, selje og gråor i skyggefull, eldre skog med høy luftfuktighet. 

Artssammensetningen i den lavalpine sonen er preget av mest alminnelige arter tilknyttet fattigere naturtyper. Det finnes allikevel innslag av arter som fjellsmelle, kattefot, fjelltistel og blåklokke i tilknytning til et begrenset areal der et rikere berggrunnsområde med kalkglimmerskifer berører den lavalpine sonen.

Av fauna finnes det både elg, skogsfugl og havørn i området. Det er også registrert et antall med andre fuglearter som sidensvans, dvergfalk, rugde, kongeørn, haukugle, fjellvåk, nøtteskrike og flere typer troster og finker med mere. 

Rødlistearter beskrivelse

I forbindelse med kartleggingsarbeidet i 2006 ble det registrert to rødlistede sopparter. Orefluesopp (VU) ble registrert i et kjerneområde vest for Melkevatn, mens en tyrikjuke (Skeletocutis lenis) (NT) ble registrert i området nord for Melkevatn samt ved Skårvasselva (Biofokus/NARIN). Senere har det blitt registrert flere andre rødlistede sopp og lavarter, spesielt i forbindelse med naturtypekartlegginger gjort i 2020. I liene vest for Melkevatn, samt øst for Hjertvatn er det blitt registrert flere forekomster av rustdoggnål (NT), mens huldrelav (NT), ospehvitkjuke (NT) samt gressarten nebbstarr (NT) er registrert øst for Melkevatn. I tillegg er det blitt registrert gubbeskjegg (NT) på sørsiden av Skårvasselva (Artsobservasjoner). Av fuglearter er sivspurv (NT i 2015, LC fra 2021) og blåstrupe (NT i 2015, LC fra 2021) registrert innenfor verneområdet på artsobservasjoner. I tillegg er småspove (NT) og jaktfalk (VU) blitt observert av fjelloppsynet under tilsynsturer.
Forklaring til rødlistekategorier:
LC - livskraftig
NT - nær truet
VU - sårbar
EN - sterkt truet
CR - kritisk truet

Geologi beskrivelse

  Bergartene som finnes i reservatet, er omdannede sedimentære og vulkanske typer. En stor andel av berggrunnen består av glimmergneiss/glimmerskifer, men det finnes også et bånd med surere granitt som går igjennom området. Et betydelig areal med kalkglimmergneiss strekker seg gjennom reservatet fra vest til nordøst og bidrar til en rikere flora innenfor denne sonen. En tynn stripe med marmor går også igjennom reservatet.

Klimaendring

Melkevatn NR ligger mellom Efjorden i sørvest og Ofotfjorden i nordøst og klimaet er kystpåvirket. Kysten av Nordland kjennetegnes av et relativt mildt og nedbørsrikt klima. Det forventes ikke at dette mønsteret endres vesentlig av klimaendringene, men vinterstid kan polare lavtrykk gi rask vindøkning og kraftig nedbør i form av snø langs kysten. Sammenliknet med perioden 1971-2000 beregnes det at årstemperaturen i Nordland øker med ca. fem grader Celsius, og nedbøren øker med ca. 20 %, fram mot 2100. Temperaturen beregnes å øke mest om vinteren, og noe mindre om sommeren. Den økte temperaturen kan gi opptil tre måneder lengre vekstsesong mot 2100 (Klimaprofil Nordland, 2017). 
Lengre vekstsesong, økt middeltemperatur og mer nedbør vil i utgangspunktet gi bedre vekstforhold for planter og det er trolig at det blir en økt tilvekst av skog i Melkevatn NR på lik linje med skogsområder ellers i landet. Det skogkledde arealet vil også øke i omfang og da særlig opp mot høyereliggende områder. Også artssammensetningen kan endre seg. Eksempelvis viser forskning på vegetasjon og klima i fjellbjørkeskog at det kan bli en dreining mot større innslag av urter og gress på bekostning av eksempelvis lav- og mosearter. Endringene i artssammensetningen for skog vil allikevel trolig ikke være så store at naturtypekategorien endres. 
En konsekvens av at skogsområdene øker sin utbredelse langs høydegradienten er at fjellområdene i verneområdet blir tilsvarende mindre. Generelt for fjellområdene i Norge, ventes det en forflytning av grensene mellom lav-, mellom- og høgalpine områder. Modellering av eksakte endringer i artssammensetningen i fjellområder har vist seg å være mangelfulle og dermed upresise, men det er allikevel sannsynlig at endringene i fjellvegetasjonen vil være betydelige. Praktiske forsøk viser eksempelvis at en økning på fem grader Celsius (tilsvarende forventet temp.-endring i Nordland) vil redusere mengden krekling og det er trolig at arter som blåbær og blokkebær kan komme inn i stedet for. Det er trolig at klimandringene vil virke negativt på lavrike naturtyper da det vil kunne føre til en dreining mot større innslag av gress og karplanter. Denne gjengroingseffekten vil kunne forsterkes dersom reinbeitetrykket er for høyt (overbeite). Generelt sett vil endringene i vegetasjonsdekket i fjellet ha påvirkning på alle de trofiske nivåene i næringskjeden.
Klimaendringene vil også trolig ha påvirkning på levevilkårene hos tamrein. I kystpåvirkede områder som Melkevatn NR kan mildere vintre med mer nedbør påvirke mattilgangen negativt i form av gjenfrysing av snødekket. Varmere sommerklima vil allikevel ha gunstig påvirkning på smeltetidspunkt på våren og gi tidligere tilgang på føde, men også en tidligere sesongmessig forringing av beiteplantene som igjen vil kunne bidra til dårligere vinteroverlevelse og rekruttering. På grunn av ulike forutsetninger i ulike områder vil klimaendringene kunne slå forskjellig ut i de ulike geografiske områdene. Dersom den samlede effekten på levevilkårene er negative for tamreinområdet er opprettholdelsen av funksjonsområder og trekkorridorer uttalt som viktige faktorer for å redusere de negative konsekvensene. Dette understreker viktigheten av å opprettholde verneområdet også med tanke på funksjonen området har for utøvelse av reindrift.  
Rapporten "Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge" er brukt som faktagrunnlag for evaluering og beskrivelse av klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Melkevatn NR og utdypende informasjon om effekten på de ulike naturtypene (se Forsgren mfl. 2015). 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Verneområdet er i sin helhet beliggende på statsgrunn (gnr/bnr 401/1), men det inngår flere festetomter med fritidsbebyggelse i form av private hytter og naust. Per våren 2021 er det totalt 11 festede hyttetomter og syv festede nausttomter i verneområdet (opplyst av Statskog som grunneier). I tillegg er det festet én tomt der det er utplassert en grillkåte/gamme i regi av Ballangen Jeger og Fisk. 
Det er ikke alle fritidshyttene i området som er kommet med på vernekartet, mest sannsynlig på bakgrunn av mangelfullt kartgrunnlag. Dette er problematisk ettersom enkelte av rettighetene/mulighetene som verneforskriften åpner for i forbindelse med hytter er knyttet til at denne er registrert på vernekartet. Under følger derfor liste over alle festetomtene med hytter i verneområdet. Alle disse tomtene hadde hyttebebyggelse på vernetidspunktet og skulle som sådan kommet med på vernekartet. Hyttenes plassering illustreres i eget vedlagt kart.  
Festetomter i Melkevatn NR med fritidshytter:
(kommunenr./gnr/bnr/fnr eller umatr. 9000)
1806/401/1/9065
1806/401/1/9008
1806/401/1/134
1806/401/1/9004
1806/401/1/103
1806/401/14
1806/401/1/106
1806/401/1/9005
1806/401/1/132
1806/401/1/105
1806/401/1/9099

Verneprosess

Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn naturreservat ble vernet ved kongelig resolusjon den 25. februar 2011 som en del av verneplanen for skog. Verneplanen bidro til å oppfylle nasjonale målsetninger for vern samt daværende konkrete mangler i skogvernet i Norge, basert på NINAs fagrapport nr 54. Arbeidet med med verneplanen springer konkret ut fra Stortingets behandling av St. mld. nr 25 (2002-2003) som slo fast at det skulle utredes aktuelle områder for vern på eiendommene til Statskog og Opplysningsvesenets fond. Aktuelle områder i Nordland nord for Saltfjellet ble kartlagt i 2006 og resultatene er oppsummert i NINA fagrapport 278. 
Det ble meldt om oppstart av planarbeidet i løpet av mars og juni 2008. Som ledd av verneprosessen ble det for Melkevatn-området foretatt flere befaringer sammen med lokale representanter, deriblant kommune og fylkeskommune. Det ble også avholdt et lokalt allmøte med informasjon om prosess og innspillsmuligheter. Høringen av verneplanen gikk over tre måneder fra desember 2008 til mars 2009. Som følge av innspill til prosessen ble det foretatt flere justeringer av forslaget til verneforskrift samt vernegrense i forkant av endelig vernevedtak i 2011.   
I 2015 ble det foretatt grensejusteringer som følge av avklaringer av eiendomsgrenser mellom privateid- og statseid grunn. Det fremgår av vernevedtak og forskrift at vernet kun berører "statens umatrikulerte grunn i Ballangen". Det var klart på vernetidspunktet at det forelå et mangelfullt kartgrunnlag for området og at grenseoppdraginger mellom statlige og private eiendommer var nødvendig. Når dette var foretatt gav dette bakgrunn for å samtidig justere vernegrensen. Endringene som ble gjort omhandlet først og fremst mindre justeringer langs eiendomsgrensene. I tillegg ble det også foretatt en justering av verneområdegrensen i forbindelse med en hyttetomt nord for Skårvatnet slik at denne ble tatt ut av verneområdet. Hyttetomten var komme i privat eie i etterkant av opprettelsen av verneområdet, men prosessen ble startet i forkant av dette. Eiendommen var tidligere festetomt på 401/1 og eid av Statskog.     

Restriksjonsområder

Det er ingen områder med ferdselsforbud i reservatet, men det ligger en del restriksjoner på bruk av fremkomstmidler. Eksempelvis motorferdsel, ridning og sykling, med mere. Se avsnitt om friluftsliv samt verneforskrift. 

Landbruk

Det foregår ikke jordbruk i verneområdet, men det har tidligere vært plantet granskog i et avgrenset bestand vest i reservatet. Det påbegynnes arbeid med å ta ut dette bestandet i løpet av vinteren 2021. Det er i verneforskriften åpnet for at området kan benyttes til beiting, men planting av trær eller andre vekster kan ikke gjøres innenfor verneområdet. Også andre tiltak som vil kunne endre de naturgitte forholdene, slik som drenering, torvuttak med mere, vil være forbudt etter fredningsbestemmelsene.

Det har tidligere forekommet en hogst av ved og tømmer i området. Tømmer ble tatt i området fra Melkevassbotn til Skårvatnet (utenfor verneområdet) fra like etter 1900 og frem til 1930-årene og mellom Sjurvatnet og Melkevatnet fra litt før 1900 og frem til 1980-årene. Her var det også brendt tjære i 1930-årene. Det har også vært drevet et aktivt uttak av ved for kommersielt salg i flere områder i reservatet. I 1920-årene foregikk det hogst på østsida av Melkevatnet og på vestsiden ble det hugget fra omtrent 1900 og ut i 1920-årene. Dette ble fløtet til Vaskeriet ved Sjurvatnet og hvis vannstanden tillot det, helt til enden av Forsåvatnet. Siste biten ble veden fraktet med hest til Efjorden og derifra ført med båt til Lofoten. I 1950-årene ble det igjen hugget vest for Melkevasselva og nå også nord for Skårvasselva. Her varte det også utover på 1960-tallet. Det totalte omfanget i masse (kubikk) er noe ukjent, men et år ble det eksempelvis hugget ca. 300 favner ved i 1950-årene (vest for Melkevasselva). Dette ble fraktet med lastebil til Narvik.

Reindrift

Reservatet berører Keipejiehkki/Roastogáisa orohat / Frostisen reinbeitedistrikt og særlig området rundt Skjåfjell og inn mot svenskegrensen er benyttet til høstbeite. Reindrifta er tatt med i verneforskriftens formålsparagraf og området skal tas vare på da det er viktig for samisk kultur og næring. Det går en reindriftsveg fra Gruvåsen, over Skjåfjellet mot Sennvatnet og videre. Denne har også to avstikkere, en ned til Grunnstad og en ned til Skogheim. Langs avstikkerene mellom Skogheim og Skjåfjellet er det også registrert en flyttlei.

Det er flere bestemmelser i verneforskriften som direkte omhandler reindriftsnæringas spesielle posisjon. Reindrifta har eksempelvis en generell adgang til bruk av snøskuter i forbindelse med utøvelse av næringen. Likeledes har næringen adgang til uttak av bjørk til brensel samt materiale for vedlikehold av reingjerder og annet utstyr. Adgangen til uttak av virke til disse formålene vil kun gjelde for bruk i det aktuelle området. Det er altså ikke å forstå som en generell adgang til hugst i verneområdet. I tillegg til de generelle adgangene nevnt over kan det søkes til forvaltningsmyndigheten om bruk av motorisert beltekjøretøy på barmark, start og landing med luftfartøy, oppføring av gjerder og samleanlegg samt rydding av eksisterende flyttleier og kjøretraséer. For at det skal kunne gis dispensasjon til rydding av flyttleier og kjøretraséer er det en forutsetning at det er i samsvar med forvaltningsplanen. 

Det bør etterstrebes at det kun gis flerårige dispensasjoner fra verneforskriften i forbindelse med reindrifta. Dette vil gjøre det enklere både for forvaltningen og gjennomføringen av arbeidet i næringen. I forbindelse med eventuelle dispensasjoner bør disse også koordineres med distriktsplan for reindrifta i henhold til reindriftsloven.   

Friluftsliv

Området er i dag mye brukt til rekreasjonsformål av lokalbefolkningen, men også i noe grad av regionale eller nasjonale brukere/besøkende og området er verdsatt som et viktig friluftslivsområde. Verneforskriften er ikke til hinder for et alminnelig hensynsfullt friluftsliv med turer til fots eller med ski. Det foreligger ingen ferdselsforbud i reservatet hverken geografisk eller tidsbegrenset, men adgangen til bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er begrenset til eksisterende stier og veger. Fredningen er ikke til hinder for sanking av bær og matsopp. Det kan fyres opp bål dersom det benyttes tørrkvist eller medbrakt ved og det skjer innenfor rammene av alminnelig regelverk rundt bruk av åpen ild. 

Stier i naturreservatet
Det eksisterer et nettverk av etablerte turstier og -veier innenfor verneområdet og det er tillatt å utføre vedlikeholdsarbeid inkludert merking og rydding av flere av disse (se verneforskrift for utfyllende liste). Der forskriften ikke gir direkte tillatelse kan forvaltningsmyndigheten eventuelt gi tillatelse etter en samlet vurdering. Klopplegging av stier er ikke dekket av de generelle åpningene i verneforskriften, men krever søknad som da vil bli avgjort etter en samlet vurdering. Per i dag eksisterer det merket sti opp fra Sjurvatn og til varden på Sjåfjellet som vedlikeholdes av turlaget. I forbindelse med prosessen rundt etablering av denne stitraséen ble det foretatt vurderinger av omfanget i verneforskriftens unntak. En kom da frem til at også skilting av den typen som benyttes etter merkehåndboka til turistforeningen er omfattet av det generelle unntaket og er ikke søknadspliktig. Mer informasjon finnes i besøksstrategien. 

Skiløype
Vinterstid har det tradisjonelt blitt kjørt skiløype opp til Skjåfjellet og dette er blitt videreført også etter at området ble vernet gjennom å dispensere fra motorferdsel-forbudet i verneforskriften. Skiløypa til Skjåfjellet ble ikke fanget opp underveis i verneprosessen og dispensasjon er blitt gitt etter den generelle unntaksbestemmelsen da aktiviteten ikke er ansett å true verneverdiene nevneverdig. Det er ønskelig med fortsatt tilrettelegging av løype langs denne traséen, men verneområdestatusen legger noen begrensninger på omfanget av kjøring av løyper med motorkjøretøy. Statsforvalteren, kommunen og løypekjørerne har vinteren 2021 samarbeidet om å fastsette rammebetingelser for løypekjøring som skal balansere både verneområdestatusen/verneverdiene og behovet for kvalitet på skiløypa. Disse vil senere bli lagt til som vedlegg til besøksstrategien og er ment å sikre forutsigbarhet for dette arbeidet. Ved en fremtidig revidering av verneforskriften bør det vurderes å ta med skiløypa til Skjåfjellet inn i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene.  

Telting og arrangementer
Større arrangementer i form av idrettsarrangement, teltleire eller lignende er ikke tillatt etter verneforskriften. Eventuelle unntak har tidvis blitt gjort etter søknad etter en samlet vurdering. Bestemmelsen er allikevel ikke til hinder for alminnelige gruppeturer med for eksempel en skoleklasse eller fellestur i regi av turlaget så lenge dette skjer etter de alminnelige premissene om hensynsfull ferdsel. På samme måte er det heller ikke forbudt med alminnelig telting med inntil noen få telt. 

Øvrig tilrettelegging
Tilrettelegging for friluftsliv og besøkende i form av opparbeidelse av stier med eller uten universell utforming, gapahuker, sanitæranlegg, med mere, er det generelt sett ikke åpning for i et naturreservat. Dette skiller et naturreservat fra eksempelvis en nasjonalpark, hvor verneformålet i større grad åpner for tilrettelegging for besøkende. I Melkevatn er det allikevel inntatt noen unntak fra dette i verneforskriften og følgelig er det behov for en mer aktiv besøksforvaltning i forbindelse med dette. Se avsnitt under "Bygg og installasjoner" for mere informasjon.   

Ytterligere informasjon om søknader, unntak og retningslinjer for temaene beskrevet her finnes i avsnittet "forvaltningens retningslinjer" og i besøksstrategien.

Jakt og Fiske

Vernet er ikke til hinder for jakt, fangst eller fiske etter alminnelig regelverk. Det er Statskog som grunneier som eier rettigheten til jakt, fangst og fiske og må kontaktes for eventuelt kjøp av jaktkort eller søknad om storviltjakt. Områdene inne i verneområdet samt Hjertvatnet og Skårvatnet er dekket av Statskogs norgeskort for innlandsfiske. Statskog som grunneier har også fiskerettigheter i Børsvatnet, men dette er ikke dekt av det alminnelige norgeskortet (per mai 2022).

Reiseliv

Det er oppgitt at området benyttes til friluftsformål også av utenbygds besøkende. Utover dette er det ikke kjent for forvaltningsmyndigheten at det drives noen spesiell form for reiselivsvirksomhet i naturreservatet. 

Forskning og undervisning

Området har blitt kartlagt og undersøkt i forbindelse med verneprosessen og det har blitt foretatt noe prøvesamling i forbindelse med forskning ved enkelttilfeller. Ellers er området lite brukt til forskning og undervisning med unntak av Ballangen skole som benytter seg av området til undervisning og utflukter. 
Dersom forsknings- eller undervisningsarbeidet medfører forstyrrelse av naturmiljøet utover det som følger av alminnelig ferdsel vil dette stride mot verneforskriften og aktiviten må søkes om til forvaltningsmyndigheten. 
Noen eksempler på søknadspliktige vitenskapelige undersøkelser og aktiviteter (listen er ikke uttømmende):
- Innsamling av plantemateriale.
- Utplassering av varige innretninger og utstyr. 
- Vitenskapelige undersøkelser av kulturminner som innebærer at det graves og /eller fjernes vegetasjon.
- Alle former for fangst av dyr.
For at det skal kunne vurderes å gi tillatelse er det en forutsetning at forskningen vanskelig vil kunne utføres i områder som ikke er vernet. En eventuell søknad må (blant annet) inneholde en beskrivelse av tiltaket inkludert tidsrom og omfang av aktiviteten i tillegg til en begrunnelse til hvorfor arbeidet må utføres innenfor verneområdet. Ved behandling av søknader vil forvaltningsmyndigheten blant annet vektlegge undersøkelsens relevans for vernet og verneformålet; forvaltningsmyndighetens kunnskapsbehov og undersøkelsens innvirkning på verneverdiene.

Kulturminner

Det er ikke registrert forekomster av kulturminner innenfor grensene av verneområdet. Det er derimot registrert et antall kulturminner både i dalstrøkene nord- og fjellområdene øst for verneområdet i form av blant annet gammetufter og fangstinstallasjoner. At det kan finnes automatisk fredete kulturminner innenfor området som ikke er blitt registrert er derfor sannsynlig.
Kulturminner er ikke en del av verneformålet, men tilstedeværelsen av slike vil utelukkende bidra positivt til områdets totale verdi. Eventuelle kartlegginger vil ikke kunne finansieres gjennom tiltaksmidler for verneområder, men må skaffes via andre kanaler hos kulturminneforvaltningen. Verneforskriften er ikke til hinder for søk eller undersøkelser av kulturminner så lenge det ikke har påvirkning på naturmiljøet i området.   
Forvaltningsmyndigheten for kulturminner er lagt til Nordland fylkeskommune. For samiske kulturminner ligger forvaltningsmyndigheten hos Sametinget.

Bygg og Installasjoner

Det eksisterer 11 private hytter/fritidsboliger på forskjellige festetomter innenfor verneområdet, i tillegg til seks festede nausttomter. Alle disse har blitt satt opp før verneforskriften tredde i kraft og vernet hindrer ikke fortsatt bruk og alminnelig vedlikehold av disse. Det er derimot ikke anledning til å føre opp nye bygninger eller gjøre andre tiltak som endrer hyttas størrelse. Renoveringstiltak kan også falle inn under søknadsplikten dersom de eksempelvis endrer hyttas bærende konstruksjoner. Det ble i forarbeidene (kgl.res.) presisert av direktoratet at alminnelig vedlikehold omfatter opprettholdelse av den opprinnelige standarden, mens alle former for nybygging eller utbedring ville falle utenfor definisjonen. Se også eget punkt under "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer" lenger ned.
De fleste av hyttene i verneområdet er i privat eie av enkeltpersoner. Et unntak fra dette er Ballangen Røde Kors sin hytte, beliggende litt under toppen av Skjåfjellet, ikke langt fra Tunelva. Hytta blir brukt av hjelpekorpset til blant annet vakttjeneste i forbindelse med utfartsdager på fjellet, spesielt under vinteren da det tradisjonelt har vært kjørt skiløype opp til Skjåfjellet i fra Djupåsen skole (se avsnitt om friluftsliv). På nordsiden av Melkevatnet har også Ballangen Jeger og Fisk ført opp en grillhytte (/gamme) til bruk for allmennheten. BJFF var allerede i samtaler med Statskog om oppføringen av denne i forkant av verneprosessen og det er denne grillhytten som er omtalt i forskriften under de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene.     
Det går en kraftlinje i rett linje gjennom reservatet i området sør på Skjåfjell. Det er planlagt bygd en underjordisk forbindelse med vannrør med inntak fra Røvasselva og ned til Hjertvatn. Begge disse vannene er utenfor verneområdet. I den østre enden av Hjertvatnet går vernegrensen i en knekk-formasjon. Dette ble gjort for å unngå at de planlagt installasjonene i forbindelse med dette skal havne innenfor verneområdet.   

Motorferdsel

Motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt i verneområdet. Det finnes allikevel en del unntak fra dette i forbindelse med forskjellige former for nyttekjøring, enten i form av et generelt unntak eller etter søknad. Her redegjøres og utdypes det rundt noen av de vanligste formålene som er aktuelle i verneområdet. Det finnes også en del spesialiserte dispensasjonbestemmelser (altså mulige unntak etter søknad) som mer sjelden benyttes. Her henvises det til verneforskriften for en fullstendig oversikt. Det er viktig å merke seg at verneforskriftens bestemmelser om motorisert ferdsel kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, det øvrige motorferdselregelverket. Det innebærer at man ofte må søke om dispensasjon til motorferdsel både etter verneforskriften (søknad til Statsforvalteren) og etter motorferdsdelloven (søknad til kommunen). Tilsvarende er det slik at noen motorferdsel-aktiviteter er generelt tillatt etter det ene regelverket, men ikke det andre. I mange tilfeller vil det også være nødvendig med en tillatelse fra grunneier. Se utfyllende informasjon om søknadsprosessen i avsnitt lengre ned. 

Kjøring av ved og utstyr til hytter
Det kan etter forskriften gis tillatelse til nødvendig transport av ved og utstyr til hytter som ligger inne i i verneområdet eller ved Sennvatnet så lenge dette skjer med beltekjøretøy på snødekt mark. Det skal da fastsettes en kjøretrasé som legges ved en eventuell dispensasjon i form av kart. Dispensasjon for kjøring gis til hytteeier/-e i person. Dersom det er aktuelt at andre personer står for den faktiske kjøringen (eksempelvis familie eller leiekjørere) må dette tas med i søknaden. I tråd med etablert forvaltningspraksis ellers i fylket kan det innvilges inntil seks turer (tur/retur) for dette formålet. Dette gjelder da til den enkelte hytte basert på registrert gård og bruksnummer/festenummer. Dersom deler av hytte/tomt leies ut gis det allikevel ikke ekstra turer i forbindelse med dette. Det bør som hovedregel gis flerårige tillatelser for å lette på saksbehandlingen for forvaltningen og for den enkelte hytteeier.
I Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn er det flere hytter som ligger helt i randsonen av verneområdet. Dersom transport av utstyr kan gjennomføres uten at kjøretøyet er innenfor vernegrensen vil det ikke kreves dispensasjon fra verneforskriften for gjennomføringen. Dersom kjøretøyet krysser vernegrensen vil dette kreve eventuell tillatelse, selv om kjørestrekningen som berøres av vernet er kort.  

Næringsvirksomhet
Reindriften har anledning til å benytte beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med drift uten spesiell søknad. Etter søknad kan det gis tillatelse til nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark samt start og landing med luftfartøy i forbindelse med drift. 
Ved akutt utfall på energi- og kraftanlegg kan det gjøres nødvendig bruk av motorisert ferdsel. Forvaltningsmyndigheten skal da varsles i etterkant. Tilsvarende er det anledning til å benytte motorisert ferdsel til frakt av syke eller skadde bufe, men da må det varsles i forkant til naturoppsynet. 

Offentlig tjenestevirksomhet
Forbudsbestemmelsen er ikke til hinder for gjennomføring av oppsyntjeneste eller skjøtselsarbeid og forvaltningsoppgaver så lenge de er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Redningstjenesten (samt Forsvaret, politi, brann og ambulanse) har også en generell adgang til bruk av motoriserte kjøretøy så lenge dette skjer i operativ tjeneste, altså under skarpe oppdrag. Øvingskjøring er ikke omfattet av unntaket og må foregå i områder som ikke er omfattet av vernet. Hjelpekorps vil ha anledning til å kunne søke om dispensasjon for kjentmannskjøring. En forutsetning for at en slik søknad skal komme i betraktning er at kjøringen er ledd i en øvelsesplan som på forhånd er godkjent av politiet. Utfyllende informasjon om formelle krav til slik plan, samt hvordan en slik søknad skal vurderes finnes i eget informasjonsskriv med referanse 13/120-16 utgitt av Klima- og miljødepartementet i 2020 (lenke vedlagt i referanseliste).   

Annet
Det er anledning til å benytte lett, beltegående terrengkjøretøy (f.eks. jernhest) for uttransport av felt elg så lenge kjøretøyet ikke setter varige spor i terrenget. For transport av felt vilt med andre fremkomstmidler kreves det en søknad til forvaltningsmyndigheten.
 Det er anledning til å benytte motorbåt på Melkevatnet i tråd med øvrig regelverk og det kan etter søknad gis tillatelse til transport av båt mellom Sjurvatn og Melkevatn på snødekt mark.

Om unntak etter søknad og søknadsprosessen
I verneforskriften er det tatt med en rekke spesifiserte dispensasjonsbestemmelser også rundt motorferdsel. Dette er ikke generelle unntak fra verneforskriften, men tiltak det fortsatt er nødvendig å søke om til forvaltningsmyndigheten. Hvorvidt det gis dispensasjon til gjennomføring, vil fortsatt bero på en samlet vurdering av tiltaket opp mot øvrige bestemmelser i verneforskriften samt naturmangfoldloven. Det er også en generell dispensasjonsbestemmelse i verneforskriften som er tilsvarer den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven. Denne vil kun unntaksvis kunne benyttes for å vurdere en søknad vedrørerende motorferdsel og da kun i tilfeller der kjøringen har et nytteformål. Fornøyelseskjøring av forskjellig slag vil det ikke kunne dispenseres for etter disse bestemmelsene. 
Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorferdsel sendes til forvaltningsmyndigheten som er Statsforvalteren i Nordland. Som hovedregel vil motorisert ferdsel også kreve egen tillatelse etter motorferdselloven med forskrifter på lik linje med ferdsel utenfor verneområdet. Dette regelverket forvaltes lokalt og egen søknad sendes til Narvik kommune. Det anbefales at søknaden først sendes til Statsforvalteren da bestemmelsene i verneforskriften i de fleste tilfeller er strammere enn det øvrige regelverket. Søker må også selv gjøre nødvendige avtaler med grunneier i de tilfellene der dette er aktuelt. I verneområdet er det Statskog som er grunneier per dags dato.
Ved en eventuell innvilgelse av søknad etter verneforskriften skal det fastsettes en kjøretrasé i kart som legges ved tillatelsen. I tillatelsen vil det tydeliggjøres eventuelle vilkår for kjøringen og denne må medbringes under kjøringen. I de tilfeller det gis tillatelse til kjøring, oversendes kopi av vedtaket også til kommunen, oppsynet og reinbeitedistriktet.

Forvaltning

Innledning

Klima- og miljødepartementet (KLD) er øverste myndighet for miljøforvaltningen i Norge. Departementet har ansvaret for at den miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. KLD er overordnet myndighet for forvaltningen av områder vernet etter naturvernloven, naturmangfoldloven og viltloven.

Miljødirektoratet er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte verneområde og er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det enkelte verneområdet har gjort. Miljødirektoratet skal også veilede forvaltningsmyndigheten i praktiseringen av verneforskriftene.

Statsforvalteren i Nordland er forvaltningsmyndighet for Melkevatn NR, og skal behandle og avgjøre alle søknader. Klage på vedtak skal gå via Statsforvalteren i Nordland og sluttbehandles av Miljødirektoratet.

Narvik kommune er myndighet på flere av de øvrige lovverkene som kan få betydning innen naturreservatet, eksempelvis plan- og bygningsloven og motorferdselloven.

Oppsyntjeneste i området utføres av Statskog Fjelltjenesten, som vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir oppdaget.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Naturmangfoldloven

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Om dispensasjoner fra vernebestemmelsene:
Naturmangfoldloven § 48 tilsvarer verneforskriftens § 8 og gir forvaltningsmyndigheten hjemme til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.
Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for dispensasjon er oppfylt så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon. 
Mer informasjon finnes i Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7: http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Januar-2014/Rundskriv-omforvaltning-av-verneforskrifter/
Om forvaltningens anledning til skjøtselsarbeid:
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som etter vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.
Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.
Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren.
Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.
Mer informasjon:
Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltnings av naturens mangfold (naturmangfoldloven), kapittel 21 (merknader til de enkelte bestemmelser) 
https://lovdata.no/pro/#document/PROP/forarbeid/otprp-52-200809?from=NL/lov/2009-06-19-100/

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg