Innledning

Tynesfjæra (VV00002250)

Godkjent av
Oppstartsdato03.05.2018
Planlagt revisjon
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato03.07.2019
Høringsdato18.01.2019
ephorte saksnummer2017/2344
ForvaltningsmyndighetFylkesmannen i Trøndelag
ForvaltningsmyndighetstypeFylkesmann
Oppsynog http://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerTrøndelag
KommunerLevanger
Verneformdyrefredningsområde
VerneplanVerneplan for sjøfugl
Vernet dato19.12.2003

Om forvaltningsplanen

Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet 4. april 2017, og forvaltningsplanprosessen startet med et felles oppstartsmøte for fuglefredningsområdene i Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. Møtet ble avholdt på rådhuset i Levanger 4. mai 2017. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Trøndelag. Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er et viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter. Spesiell verdi knytter seg til området som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler. Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv. Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsarområder godkjennes av Miljødirektoratet. Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Tilleggsopplysninger

Tynesfjæra fuglefredningsområde er ett av tolv verneområder i Trondheimsfjorden som har fått Ramsarstatus. Disse verneområdene utgjør Ramsarområdet «Trondheimsfjorden våtmarkssystem». De tolv områdene er: Lundleiret (Steinkjer), Vikaleiret (Inderøy), Bjørga (Verdal), Tynesfjæra (Levanger), Eidsbotn (Levanger), Alnes (Levanger), Falstadbukta (Levanger), Vinnan og Velvangen (Stjørdal), Vikanbukta (Stjørdal), Ørin (Verdal), Rinnleiret (Verdal og Levanger) og Gaulosen (Trondheim og Melhus).

Områdefakta

Tynesfjæra (VV00002250)

Landareal (daa)40
Sjøareal (daa)1020
IUCN-statusIUCN_IV
Ramsar-statusJa
Emerald-statusJa

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Flere av miljøavtalene er underlagt FN, fordi et grenseløst samarbeid er nødvendig for å løse problemer som arter seg likedan i mange land. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

IUCN-tekst

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Tynesfjæra fuglefredningsområde faller inn under IUCN-kategori IV ('habitat/species management area'), som defineres kort som følger: «Områder for å beskytte bestemte arter eller habitater, hvor forvaltningen gjenspeiler denne prioriteringen. Mange områder vil behøve aktive tiltak for å møte behovene til bestemte arter eller habitater, men dette er ikke et krav for kategorien». (Dudley 2008)

Ramsar-tekst

Trondheimsfjorden våtmarkssystem er et Ramsarområde. Ramsarkonvensjonen er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran i 1971. Konvensjonens mål er bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale-, nasjonale- og globale tiltak og internasjonalt samarbeid. Dette for å bidra til en bærekraftig utvikling. Medlemslandene forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Slike forpliktelser er særlig knyttet til å: - forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner ('ecological character') opprettholdes - sørge for fornuftig bruk ('wise use') av våtmarker gjennom forvaltning og arealplanlegging, herunder kartlegging- og gjennomføring av verneplaner for våtmarker - delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker – for Norge omfatter dette blant annet bistandssamarbeid og samarbeid med nordiske og baltiske land Hvert partsland er forpliktet til å utpeke og sikre internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder. Det er fastsatt kriterier for å identifisere slike områder. Partslandene skal sikre at Ramsarområdenes økologiske funksjon opprettholdes ved at områdene forvaltes ut fra best mulig kunnskap om påvirkninger og tålegrenser. Trondheimsfjorden våtmarkssystem fikk status som Ramsarområde i 2002, men ble utvidet med 9 fuglefredningsområder i 2014. Ramsarområdet oppfyller følgende kriterier: - Kriterium 1: De skjermede områdene langs Trondheimsfjorden er representative marine tidevanns-våtmarker for denne bio-geografiske regionen. - Kriterium 2: Verneområdene som inngår i Ramsarområdet er viktig for flere rødlistede arter, særlig for vannfugl under trekket. Områdene har også verdi for overvintrende fugl, invertebrater og planter. Blant de vanligste rødlistede artene i områdene finner vi: EN (sterkt truet): vasskrans, svarthalespove, makrellterne, brushane og stor elveedderkopp. VU (sårbar): Tindvedkjuke, bergand, sanglerke, sædgås, teist (overvintrer og hekker) og oter. NT (nær truet): mandelpil. Rødlistestatus er hentet fra den nasjonale rødlista fra 2015. - Kriterium 4: Områdene er livsviktige for både fugl på trekk og det store antallet overvintrende dykkender, dykkere og lappdykkere av østlig opprinnelse. Den lokale populasjonen av dykkender (f.eks. ærfugl) er også avhengig av disse områdene. Flere av områdene har små populasjoner av ærfugl, i noen finner vi også noen få sjøorrer (NT), kvinender, silender og laksender. Svalbardpopulasjonen av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) har sin viktigste hvile- og rasteplass i Trondheimsfjorden, mellom hekke- og myte-områdene på Spitsbergen og overvintringsområder i Danmark, Belgia og Nederland. - Kriterium 5: Omtrent 73 900 (2013) kortnebbgjess bruker våtmarkene og nærliggende dyrkamark i nordre del av Trondheimsfjorden regelmessig under trekket. I flere av verneområdene som inngår i Ramsarområdet er observert 3000–10 000 gjess på det meste, men sannsynligvis er det snakk om mer enn 20 000 gjess til sammen. I tillegg kommer tusenvis av dykkender (f.eks. 2000–2500 ærfugl ved Gaulosen og Ørin), samt vadere under høst- og vårtrekket. - Kriterium 6: Nærmest hele Svalbard-populasjonen av kortnebbgås (73 900 av 81 500 individer i 2013) bruker områdene i Trondheimsfjorden våtmarkssystem som oppsamlingsområder om våren og høsten. Vi finner også et stort antall ærfugl her, særlig i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde om våren. Her er det flere tellinger av ærfugl som overgår 1%-nivået (4250 individer), med et maksimum på 5000 individer, men det finnes også et høyt antall ærfugl i de andre verneområdene. Det totale antallet overvintrende ærfugl i Trondheimsfjorden er estimert til å være mellom 15 000 og 20 000 individer, men dette inkluderer også områder utenfor Ramsarområdet. - Kriterium 8: Den lokale populasjonen av sild i Trondheimsfjorden er viktig, bl.a. for hekkende og trekkende dykkender, da disse blant annet spiser rogn som er avsatt langs kysten om våren. Ørin, Gaulosen og Vinnan og Velvangen er gyteområder for Trondheimsfjordsilda. Villaks og sjøørret bruker noen av Ramsarområdene som migrasjonsområder. Sjøørreten bruker noen av områdene som næringssøksområder. Norge har forpliktet seg til å sikre den økologiske funksjonen til våre 63 Ramsarområder gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser. Forvaltningsplaner skal utarbeides for samtlige områder, og kontroll og overvåking skal gjennomføres inne i områdene og i tilgrensende influensarealer og buffersoner. Hvert tredje år rapporterer medlemslandene til Ramsarkonvensjonen om status for de utpekte Ramsarområdene. Videre er det krav om løpende rapportering ved eventuell risiko for endringer i økologisk karakter, tilstand eller status i Ramsarområdene.

Bernkonvensjonen-tekst

Tynesfjæra er et område i Emerald Network. Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene (miljostatus.no). Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet 'Emerald Network'. Norge er godt i gang med å etablere nettverket (miljodirektoratet.no). Prosessen med å etablere nettverket startet i 2007. Siden da har mange fagmiljøer og eksperter gitt råd om hvilke arter og naturtyper som Norge bør nominere til nettverket. De utpekte Emerald-områdene må beskyttes og forvaltes slik at artene og naturtypene overlever på lang sikt.

Natur

Tynesfjæra (VV00002250)

Beskrivelse

Tynesfjæra ligger noen få kilometer nordøst for Levanger sentrum. Fjæra er delt i to av Tynestangen og inneholder to separate fjæreområder, Kattangen-Tynestangen og Tynestangen-Borgsøya, til sammen ca. 4,5 km strandlinje. Den sistnevnte regnes for den rikeste fuglelokaliteten. Her ligger også fire mindre holmer. Ved fjære sjø tørrlegges ca. 1 km2 leir- og grusfjære. Utenfor finnes gruntvannsområder. Noe kantskog og dyrkamark omkranser våtmarksarealene. Strandeng og tinnvedforekomst. En viktig trekk-lokalitet med m.a. toppdykker, gråhegre, myrsnipe, dvergsnipe. 142 arter er påvist. Regelmessig hekking av gravand. Ekskursjonsområde for Nord Universitet. Tilgrensende natur-, friluftsliv- og fornminneområder (Kattangen, Tynestangen, Borrsøya, Borrsåsen). Vern av Tynesfjæra skal bidra til å sikre at Trondheimsfjorden opprettholder sin betydning som et av landets viktigste hvile-/beiteområder for trekkende vadefugl og overvintrende ender. Områdets betydning som ekskursjonsområde, og brede naturfaglige/kulturhistoriske verdi bidrar til å øke verneverdien.

Naturtyper beskrivelse

Tynesfjæra fuglefredningsområde består av to store bløtbunnsområder som strekker seg utover mesteparten av verneområdet. Disse områdene er registrert som svært viktige naturtyper (verdi A). I tillegg er det registrert to områder med ålegrassamfunn (verdi C) i verneområdet. Bløtbunnsområder er produktive naturtyper som er viktige for næringssøkende sjøfugl. Ålegrasenger inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og større forekomster av slike undervannsenger er sjeldne. Ålegrasenger er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Tynestangen, som deler fjæra i to, er et tidligere beita engområde og er registrert som den viktige naturtypen naturbeitemark (verdi B, Lyngstad & Øien 2003). Naturbeitemarka har her et relativt stort artsmangfold av planter. I strandsonen på Tynestangen finner vi også et godt utviklet forstrand- og tangvollsamfunn (driftvoll). Tangvoller dannes der tilførselen av organisk materiale (først og fremst tang og tare) er større enn mengden som brytes ned eller vaskes vekk igjen, og har ofte en spesiell artssammensetning.

Arter beskrivelse

Under trekket finner vi mye av de samme fugleartene i Tynesfjæra, Falstadbukta og Alnes, men med noe færre ender i Tynesfjæra. I følge Artsdatabankens artskart er det gjort mange observasjoner av blant annet gravand, kortnebbgås, stokkand, kvinand, tjeld, fiskemåke (NT), hettemåke (VU), siland og vipe (EN). Storspove (VU), ærfugl (NT), brushane (EN) horndykker (VU) og sjøorre (VU) er heller ikke sjeldne gjester i Tynesfjæra. Gravand er en vanlig hekkefugl, men det er mulig at også ærfugl, tjeld og vipe hekker i området. Det er imidlertid ikke registrert observasjoner av vipe siden 2015. Denne arten har hatt en sterk nedgang over hele landet de siste årene. Verneområdet har imidlertid viktigst funksjon som raste- og hvileområde under vår- og høsttrekket, der blant annet grågås, kortnebbgås og hvitkinngås er vanlige gjester.

Rødlistearter beskrivelse

Gjennom de siste ti årene (2008–18) er det observert totalt 31 rødlista fuglearter i Tynesfjæra fuglefredningsområde, i følge registreringer i Artsdatabankens artskart (se vedlegg for liste).

Negativ påvirkning beskrivelse

Fremmede arter: Ifølge Artsdatabankens artskart er registrert flere arter fra Fremmedartslista (2018), i- eller veldig nært verneområdet, herunder rynkerose (SE), rødhyll (SE), platanlønn (SE), bladfaks (SE), klistersvineblom (SE), vinterkarse (SE) og hybridslirekne (SE). I tillegg besøkes området innimellom av kanadagås (SE). Tekniske inngrep: Det går en veg langs hele Tynesfjæra. Dette kan føre til noe ekstra forstyrrelse av fugl. Det er noe skrotfyllinger langs fjæra

Bruk-historikk

Tynesfjæra (VV00002250)

Eierstruktur

Tynesfjæra fuglefredningsområde berører ti eiendommer i Levanger kommune, med følgende gnr./bnr.: 267/1, 267/4, 267/9, 267/14, 267/21, 269/1, 269/2, 270/1, 274/1 og 274/2. Verneområdet grenser i stor grad til landbruksareal.

Restriksjonsområder

Det er ikke ferdselsforbud i Tynesfjæra, men hunder skal holdes i bånd hele året.

Friluftsliv

Området i Tynesfjæra fuglefredningsområde er vurdert som et svært viktig friluftsområde, som også har regional og nasjonal bruksverdi.

Forskning og undervisning

Området er et viktig ekskursjonsområdet for lærere og studenter ved Nord Universitet.

Kulturminner

Det er registrert flere kulturminner i området, men disse befinner seg utenfor verneområdet.

Forvaltning

Tynesfjæra (VV00002250)

Innledning

Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 5 (eventuelle unntak etter søknad) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 5, behandles søknaden etter verneforskriften § 6. Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Målet er å bevare området som en god lokalitet for sjøfugl. I Tynesfjæra fuglefredningsområde er det områdets verdi som beite- og hvileområde for trekkende vadefugl og overvintrende ender som er den viktigste verneverdien. Marint søppel er den største trusselen mot verneverdiene.

Bevaringsmål

ID Bevaringsmåltekst Tilstandsvariabel NiN-naturtyper Målt tilstand Opprettet Visningsfelt
VV00002250 + 4590 ForsøplingResultat-oversikt ved regelmessig rydding av strender som "kontinuerlig" tilføres søppel. 08.01.2019 https://natstat.miljodirektoratet.no/Area/FactPage/132007?bevaringsmalID=4590

Tiltaksplan

ID_TILTAK PRI TEMA BESKRIVELSE DATO INNLAGT DATO FERDIG INTERNT OPPHAV
ID_TILVV00002250_000000001 1 Søppelrydding Det bør ryddes søppel i verneområdet minst en gang i året, helst før 15. april (vårtrekket). Skoleklasser kan engasjeres til å gjøre denne jobben. 31.05.2018
ID_TILVV00002250_000000004 2 Bevaringsmål fremmede arter Opprette bevaringsmål for å overvåke forekomsten av fremmede arter i verneområdet, og samtidig vurdere om tiltak må settes inn. Tiltaket bør gjennomføres i løpet av sommeren 2019. 14.01.2019
ID_TILVV00002250_000000003 3 Informasjon Området ligger nært Røstad og Levanger og det finnes turvei langs hele bukta. Det er derfor viktig å ha oppdatert informasjon om fuglefredningsområdet på informasjonstavlen langs vegen. Nye temaplakater skal utvikles i tråd med mal fra Miljødirektoratet. 31.05.2018

Skjøtselsplan

Ikke behov for plan

Besøksforvaltning

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Forvaltningsutfordringer

Marin forsøpling: Søppel som kommer sjøveien er et kontinuerlig problem både i og utenfor verneområdet. Søppelet er en trussel mot verneverdiene da fugler kan spise eller sette seg fast i forskjellige gjenstander. Det er utfordrende å holde verneområdet fritt for søppel til en hver tid. Problemet kan løses ved å engasjere blant annet skoleklasser til å plukke søppel i området en gang i året. Til gjengjeld kan de få et beløp til "klassekassa".

Naturmangfoldloven

Dette avsnittet beskriver hvordan miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 7–12 har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene er naturmangfoldloven §§ 8–12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 står sentralt i utformingen av forvaltningsplanen. Under denne paragrafen står det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap samt erfaringsbasert kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Tynesfjæra er beskrevet under «Natur». Kunnskapen er hentet fra blant annet Naturbase og Artsdatabanken. Denne kunnskapen er bakgrunnen for kapittelet som omhandler forvaltning. Basert på registreringene av sjøfugl i naturreservatet og eksisterende kunnskap om deres levevis, samt nasjonale og internasjonale bestandsstauser, har Fylkesmannen vurdert at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i fuglefredningsområdet er godt. Grunnet et godt kunnskapsgrunnlag har føre-var-prinsippet i § 9 blitt tillagt lite vekt under utformingen av forvaltningsplanen. Den samlede belastningen på økosystemet (jf. § 10) vurderes her over et større område, da sjøfugler gjerne trekker over større arealer. Det er stort press på elvedeltaer og bløtbunnsområder i sentrale områder i Trondheimsfjorden, men gjennom verneplanen for sjøfugl ble flere av disse bløtbunnsområdene vernet. Tynesfjæra sees derfor i sammenheng med de andre fuglefredningsområdene i Trondheimsfjorden, og forvaltningen skal ifølge forvaltningsplanen legges opp for å bevare lokalitetens kvaliteter for trekkende-, hekkende- og overvintrende sjøfugler.

Sentrale føringer

Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Avfall § 3 nr. 3 Henleggelse av avfall i verneområdet er ikke tillatt. Forsøpling er også forbudt.
Bruk av drone § 3 nr. 5 Bruk av motor på modellfly og modellbåt i verneområdet, herunder bruk av drone, er ikke tillatt.
Motorisert ferdsel § 3 nr. 5, § 4 nr. 11 og 13 Motorisert ferdsel er forbudt både på land og sjø. Forbudet gjelder ikke ferdsel med båt i forbindelse med yrkesfiske, og utsetting av båt på egen grunn, med bruk av båtens motor til og fra opplagsplassen.
Uttak og oppfylling av masse § 3 nr. 3 Uttak eller oppfylling av masse er ikke tillatt i verneområdet.

Kunnskapsgrunnlag

Tynesfjæra (VV00002250)

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Dudley N. (red.) 2008 Guidelines for Applying Protected Area Management Categories IUCN https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/PAG-021.pdf
Husby M. 2000 Fuglene i Levanger. Utredning nr. 14 - 2000 Høgskolen i Nord-Trøndelag http://gamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/landogskog/biologisk_mangfold/dok/fuglene_i_levanger_husby.pdf
Levanger kommune Tynes og Tynesfjæra - et svært område. Biologisk mangfold i Levanger kommune. Faktaark nr 6, lokalitet nr 33, 214. http://gamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/landogskog/biologisk_mangfold/faktaark/06_tynes.pdf
Lyngstad A. & Øien D.I. 2003 Verdifull kulturmark i Levanger kommune, Nord-Trøndelag NTNU Vitenskapsmuseet https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/272867

Vedlegg

Tynesfjæra (VV00002250)

Filvedlegg

Type Dokument nr Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
2 09.10.2018 Artsmangfold Ja
1 08.10.2018 Besøksstrategi Ja

Kartvedlegg

Type Dokument nr Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
16.11.2017 Oversiktskart Trondheimsfjorden våtmarkssystem https://rsis.ramsar.org/