Innledning

Vinnan og Velvangen (VV00002240)

Om forvaltningsplanen

Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet 4. april 2017, og forvaltningsplanprosessen startet med et felles oppstartsmøte for fuglefredningsområdene i Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. Møtet ble avholdt på rådhuset i Levanger 4. mai 2017. Forvaltningsplanutkastet er utarbeidet av Fylkesmannen i Trøndelag.

Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er et viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter. Spesiell verdi knytter seg til området som næringsområde for sjøender, og generelt som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler. 

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv. 

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsarområder godkjennes av Miljødirektoratet. 

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. 

Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. 

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. 

De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Tilleggsopplysninger

Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde er ett av tolv verneområder i Trondheimsfjorden som har fått Ramsarstatus. Disse verneområdene utgjør Ramsarområdet «Trondheimsfjorden våtmarkssystem». De tolv områdene er: Lundleiret (Steinkjer), Vikaleiret (Inderøy), Bjørga (Verdal), Tynesfjæra (Levanger), Eidsbotn (Levanger), Alnes (Levanger), Falstadbukta (Levanger), Vinnan og Velvangen (Stjørdal), Vikanbukta (Stjørdal), Ørin (Verdal), Rinnleiret (Verdal og Levanger) og Gaulosen (Trondheim og Melhus).

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Flere av miljøavtalene er underlagt FN, fordi et grenseløst samarbeid er nødvendig for å løse problemer som arter seg likedan i mange land. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

 Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde faller inn under IUCN-kategori IV ('habitat/species management area'), som defineres kort som følger: «Områder for å beskytte bestemte arter eller habitater, hvor forvaltningen gjenspeiler denne prioriteringen. Mange områder vil behøve aktive tiltak for å møte behovene til bestemte arter eller habitater, men dette er ikke et krav for kategorien». (Dudley 2008)

Ramsar

Trondheimsfjorden våtmarkssystem er et Ramsarområde. Ramsarkonvensjonen er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran i 1971. Konvensjonens mål er bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale-, nasjonale- og globale tiltak og internasjonalt samarbeid. Dette for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Medlemslandene forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Slike forpliktelser er særlig knyttet til å:
-	forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner ('ecological character') opprettholdes
-	sørge for fornuftig bruk ('wise use') av våtmarker gjennom forvaltning og arealplanlegging, herunder kartlegging- og gjennomføring av verneplaner for våtmarker
-	delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker – for Norge omfatter dette blant annet bistandssamarbeid og samarbeid med nordiske og baltiske land

Hvert partsland er forpliktet til å utpeke og sikre internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder. Det er fastsatt kriterier for å identifisere slike områder. Partslandene skal sikre at Ramsarområdenes økologiske funksjon opprettholdes ved at områdene forvaltes ut fra best mulig kunnskap om påvirkninger og tålegrenser.
Trondheimsfjorden våtmarkssystem fikk status som Ramsarområde i 2002, men ble utvidet med 9 fuglefredningsområder i 2014. Ramsarområdet oppfyller følgende kriterier: 

-	Kriterium 1: De skjermede områdene langs Trondheimsfjorden er representative marine tidevanns-våtmarker for denne bio-geografiske regionen.

-	Kriterium 2: Verneområdene som inngår i Ramsarområdet er viktig for flere rødlistede arter, særlig for vannfugl under trekket. Områdene har også verdi for overvintrende fugl, invertebrater og planter. Blant de vanligste rødlistede artene i områdene finner vi: EN (sterkt truet): vasskrans, svarthalespove, makrellterne, brushane og stor elveedderkopp. VU (sårbar): Tindvedkjuke, bergand, sanglerke, sædgås, teist (overvintrer og hekker) og oter. NT (nær truet): mandelpil. Rødlistestatus er hentet fra den nasjonale rødlista fra 2015. 

-	Kriterium 4: Områdene er livsviktige for både fugl på trekk og det store antallet overvintrende dykkender, dykkere og lappdykkere av østlig opprinnelse. Den lokale populasjonen av dykkender (f.eks. ærfugl) er også avhengig av disse områdene. Flere av områdene har små populasjoner av ærfugl, i noen finner vi også noen få sjøorrer (NT), kvinender, silender og laksender. Svalbardpopulasjonen av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) har sin viktigste hvile- og rasteplass i Trondheimsfjorden, mellom hekke- og myte-områdene på Spitsbergen og overvintringsområder i Danmark, Belgia og Nederland. 

-	Kriterium 5: Omtrent 73 900 (2013) kortnebbgjess bruker våtmarkene og nærliggende dyrkamark i nordre del av Trondheimsfjorden regelmessig under trekket. I flere av verneområdene som inngår i Ramsarområdet er observert 3000–10 000 gjess på det meste, men sannsynligvis er det snakk om mer enn 20 000 gjess til sammen. I tillegg kommer tusenvis av dykkender (f.eks. 2000–2500 ærfugl ved Gaulosen og Ørin), samt vadere under høst- og vårtrekket. 

-	Kriterium 6: Nærmest hele Svalbard-populasjonen av kortnebbgås (73 900 av 81 500 individer i 2013) bruker områdene i Trondheimsfjorden våtmarkssystem som oppsamlingsområder om våren og høsten. Vi finner også et stort antall ærfugl her, særlig i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde om våren. Her er det flere tellinger av ærfugl som overgår 1%-nivået (4250 individer), med et maksimum på 5000 individer, men det finnes også et høyt antall ærfugl i de andre verneområdene. Det totale antallet overvintrende ærfugl i Trondheimsfjorden er estimert til å være mellom 15 000 og 20 000 individer, men dette inkluderer også områder utenfor Ramsarområdet. 

-	Kriterium 8: Den lokale populasjonen av sild i Trondheimsfjorden er viktig, bl.a. for hekkende og trekkende dykkender, da disse blant annet spiser rogn som er avsatt langs kysten om våren. Ørin, Gaulosen og Vinnan og Velvangen er gyteområder for Trondheimsfjordsilda. Villaks og sjøørret bruker noen av Ramsarområdene som migrasjonsområder. Sjøørreten bruker noen av områdene som næringssøksområder. 

Norge har forpliktet seg til å sikre den økologiske funksjonen til våre 63 Ramsarområder gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser. Forvaltningsplaner skal utarbeides for samtlige områder, og kontroll og overvåking skal gjennomføres inne i områdene og i tilgrensende influensarealer og buffersoner. Hvert tredje år rapporterer medlemslandene til Ramsarkonvensjonen om status for de utpekte Ramsarområdene. Videre er det krav om løpende rapportering ved eventuell risiko for endringer i økologisk karakter, tilstand eller status i Ramsarområdene.

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene (miljostatus.no). Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet 'Emerald Network'. Norge er godt i gang med å etablere nettverket (miljodirektoratet.no). Prosessen med å etablere nettverket startet i 2007. Siden da har mange fagmiljøer og eksperter gitt råd om hvilke arter og naturtyper som Norge bør nominere til nettverket. De utpekte Emerald-områdene må beskyttes og forvaltes slik at artene og naturtypene overlever på lang sikt. 

Natur

Beskrivelse

Området ligger i Stjørdal kommune og omfatter ca. 3 km strandsone/fjæreområder, samt gruntvannsarealer inntil 1 km fra strandlinjen. Det tilgrensende landareal består hovedsakelig av jordbrukslandskap.

Gruntvannsområdet er viktig for vårgytende sild i Trondheimsfjorden. Ved pålandsvind legger det seg opp voller av tang og silderogn i fjæra. Dette fører til at store ansamlinger av måser tiltrekkes området. Også arter som ærfugl, havelle, sjøorre og smålom oppviser bemerkelsesverdige konsentrasjoner. De største fugleansamlingene observeres i perioden mars–mai. Denne delen av Trondheimsfjorden synes å være et svært viktig rasteområdet for ærfugl som trekker til Bottenhavet. I tillegg til de nevnte artene, oppholder det seg en rekke fuglearter i området. Det er i alt observert 171 ulike arter ved Vinge-Velvanglokaliteten per 2018. Vinge-Velvang er antakelig fjordens viktigste enkeltlokalitet for ærfugl, sjøorre og havelle.

Naturtyper beskrivelse

Vinnan og Velvangen består hovedsakelig av bløtbunnsområder med strandflater av mudderblandet sand, som er en svært viktig naturtype (verdi A). Større bløtbunnsområder er sjeldne i Norge. 

Videre er det noe forekomst av kantkratt med noe tindved i verneområdet. Tindvedforekomsten strekker seg ut over vernegrensa i nord, og det er observert til dels store trær med tindved.

Arter beskrivelse

Vinnan og Velvangen er et viktig fugleområde, og har spesielt høy verdi som næringsområde og oppholdssted i forbindelse med sjøfuglers overvintring og myting, og som næringsområde og hvilested for sjøfugl og våtmarksfugler på trekk. Vinnan og Velvangen er pekt på som Midt-Norges viktigste kjente oppsamlingsområde for dykkender forut for vårtrekket. Den stedegne sildestammen Clupea harengus (Trondheimsfjordsilda) gyter i fjorden i mars, og voller av silderogn og tang legger seg i fjæra ved pålandsvind (Heggøy mfl. 2014). Dette gir en rik tilgang på mat og bidrar til å gi området spesiell betydning for vannfugler, og spesielt for marine dykkender og måker (Heggøy mfl. 2014). På det meste er det flere tusen ærfugler og måker som samler seg i Vinnan og Velvangen i forbindelse med sildegytinga, samt store ansamlinger med blant annet sjøorre, havelle og kvinand (Husby 2007).

De siste ti årene er det registrert observasjoner av 171 ulike fuglearter i Vinnan og Velvangen (i Artsdatabankens artskart). De artene som opptrer hyppigst i området er storskarv, ærfugl (NT), siland, stokkand og sjøorre (VU). Smålom, kvinand, tjeld, havelle (NT) og sangsvane er også vanlige arter her.

Rødlistearter beskrivelse

Vedlagt ligger en liste over alle rødlista fuglearter som er observert i Vinnan og Velvangen de siste ti årene. Dataene er hentet fra Artsdatabankens artskart. Flere rødlistearter er hyppig observert i området. Vinnan og Velvang er pekt på som Trondheimsfjordens antakeligvis viktigste enkeltlokalitet for ærfugl, sjøorre og havelle.

Ærfugl (NT) trekker til Trondheimsfjorden fra hekkeområdene i Østersjøen for å overvintre (Svensson m.fl. 2010). Hekkebestanden av ærfugl har gått sterkt tilbake på landsbasis. Ærfuglen dykker etter krepsdyr og muslinger (hovedsakelig blåskjell) på relativt grunt vann (vanligvis ned til 10 meter, men den kan dykke ned til 40 m dyp).

Sjøorre (VU) regnes som delvis trekkfugl, hvor den i vinterhalvåret foretrekker gruntvannsområder med sandbunn, særlig i fjordene (Systad m.fl. 2007). Hekkingen skjer langs kyster med klart åpent vann (bl.a. Østersjøen) samt høyereliggende vann i fjellet (Svensson m.fl. 2010). Sjøorre bruker området i Vinnan og Velvangen i hovedsak til overvintring.   

Havelle (NT) trekker også til Vinnan og Velvangen for å bruke området til overvintring, og oppholder seg typisk i store, tette flokker og langt fra land. Om vinteren er havelle en typisk havfugl, men i hekketiden er den knyttet til ferskvannsdammer og småvann i den lavalpine regionen. Havelle dykker etter muslinger og annen animalsk føde, og kan dykke ned til 50-60 meter (Systad m.fl. 2007).

Alke og vipe, som begge er sterkt truede arter (EN), er ganske vanlige i Vinnan og Velvangen. Videre er det også gjort noen få observasjoner av lomvi (CR), krykkje (EN), polarsnipe (EN), makrellterne (EN) og brushane (EN) i løpet av de siste ti årene. 

Annen negativ påvirkning

Det er gjort noen få registreringer av fremmede plantearter i Vinnan og Velvangen, herunder rødhyll, platanlønn, rynkerose og kjempespringfrø, som alle faller i kategorien «svært høy risiko» (SE) i Artsdatabankens Fremmedartsliste 2018. 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Vinnan og Velvangen berører 23 eiendommer i Stjørdal kommune, med følgende gnr./bnr.: 71/12, 71/16, 72/1, 72/4, 74/4, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 76/5, 76/6, 76/7, 76/21, 77/1, 77/2, 77/3, 77/9, 77/12, 77/28, 78/1, 78/7, 79/1 og 79/7. 

Restriksjonsområder

Det er ingen ferdselsrestriksjoner i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde, men hunder skal holdes i bånd hele året.

Friluftsliv

Det ligger to campingplasser rett i utkanten av fuglefredningsområdet, og området er derfor trolig ganske mye besøkt.

Tilleggsopplysninger

Det er en del bebyggelse langs land i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde, med noen ankringsplasser for småbåter. Det er også noen mindre steinfyllinger i strandsonen, men området er generelt i bra stand (Kaspersen & Einvik 1997). Videre er det to campingplasser rett utenfor verneområdet, Vinne camping og Velvang camping, som begge var etablert på vernetidspunktet. 

Forvaltning

Innledning

Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 5 (eventuelle unntak etter søknad) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 5, behandles søknaden etter verneforskriften § 6. Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Målet er å bevare området som en god lokalitet for sjøfugl. I Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde er det spesielt områdets verdi som næringsområde for sjøender, samt som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler, som er den viktigste verneverdien. Marint søppel er den største trusselen mot verneverdiene. 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Marint søppel: 
Marint søppel er en utfordring langs hele kysten. I områder med stor verdi for sjøfugl er det ekstra viktig å holde området fritt for søppel. Plast er skadelig for fuglene da de kan spise det eller sette seg fast i det. Det vil derfor være viktig å rydde verneområdet jevnlig for søppel i årene som kommer. Det bør legges opp til større årlige ryddedugnader om våren før 15. april. Det er mulig å engasjere skoleklasser til denne jobben. 

Naturmangfoldloven

Dette avsnittet beskriver hvordan miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 7–12 har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene er naturmangfoldloven §§ 8–12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 står sentralt i utformingen av forvaltningsplanen. Under denne paragrafen står det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap samt erfaringsbasert kunnskap. 

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Vinnan og Velvangen er beskrevet under «Natur». Kunnskapen er hentet fra blant annet Naturbase og Artsdatabanken. Denne kunnskapen er bakgrunnen for kapittelet som omhandler forvaltning. Basert på registreringene av sjøfugl i naturreservatet og eksisterende kunnskap om deres levevis, samt nasjonale og internasjonale bestandsstauser, har Fylkesmannen vurdert at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i fuglefredningsområdet er godt. Grunnet et godt kunnskapsgrunnlag har føre-var-prinsippet i § 9 blitt tillagt lite vekt under utformingen av forvaltningsplanen. 

Den samlede belastningen på økosystemet (jf. § 10) vurderes her over et større område, da sjøfugler gjerne trekker over større arealer. Det er stort press på elvedeltaer og bløtbunnsområder i sentrale områder i Trondheimsfjorden, men gjennom verneplanen for sjøfugl ble flere av disse bløtbunnsområdene vernet. Vinnan og Velvangen sees derfor i sammenheng med de andre fuglefredningsområdene i Trondheimsfjorden, og forvaltningen skal ifølge forvaltningsplanen legges opp for å bevare lokalitetens kvaliteter for trekkende-, hekkende- og overvintrende sjøfugler.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg