| Godkjent av | Gry Tveten Aune |
| Oppstartsdato | 23.06.2021 |
| Planlagt revisjon | 01.01.2032 |
| Sametingskonsultasjon | 01.12.2021 |
| Godkjent dato | 12.07.2023 |
| Høringsdato | 03.08.2022 |
| ephorte saksnummer | 2021/10218 |
| Forvaltningsmyndighet | Statsforvalteren i Trøndelag |
| Forvaltningsmyndighetstype | Statsforvalter |
| Oppsyn | |
| Fylker | Trøndelag |
| Kommuner | Stjørdal |
| Verneform | naturreservat |
| Verneplan | Skogvern |
| Vernet dato | 23.06.2021 |
Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Planen er hjemlet i verneforskriftens § 10, som sier at det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning med videre. En forvaltningsplan er ikke et juridisk bindende dokument, men gir retningslinjer for forvaltningen av området i henhold til verneforskriften. Vanligvis skal forvaltningsplanen revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.
Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Statsforvalteren.
Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Naturmangfoldloven gjelder side om side med annet lovverk. Tiltak i verneområder må ha tillatelse både etter naturmangfoldloven og etter det regelverket tiltaket generelt reguleres etter. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Videre har forvaltningsmyndigheten ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.
Handlingsrommet til forvaltningsmyndigheten følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. Forvaltningsmyndigheten har ikke myndighet til å fatte vedtak som går ut over bestemmelsene i verneforskriften.
De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. De rettslige rammene og muligheten for utøvelse av skjønn er de samme uavhengig av hvem som er forvaltningsmyndighet. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
Kongrosletta naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon den 23. juni 2021. Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet samtidig med vernevedtaket, og en påminnelse med utvidet innspillsfrist ble sendt ut den 30. september 2021. Det praktiske arbeidet med forvaltningsplanen ble startet opp februar 2022. Det ble avholdt konsultasjon med reindrifta 29. juni 2022. Forvaltningsplanen ble sendt på høring 3. august 2022 og ferdigstilt juli 2023. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Statsforvalteren i Trøndelag.
| Landareal (daa) | 11196 |
| Sjøareal (daa) | |
| IUCN-status | IUCN_IA |
| Ramsar-status | |
| Emerald-status |
Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.
Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.
Kongrosletta naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ('strict nature reserve'). Denne kategorien innebærer et vern for å ivareta biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske egenskaper, hvor menneskelig bruk og påvirkning på området er begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene.
Kongrosletta naturreservat ligger ca. 400-500 m.o.h., og er en del av det store fjellplatået mellom Sondalen i sør og vest og Stjørdalsføret i nord. Verneområdet strekker seg fra Rulen og elva Mølska i nord, Grønnfjellet i øst, Ytre Sonvatnet og Sunndalstjønna i sør og Høstslettet og Buåsen i vest. Området er relativt flatt med veksling mellom små åser, dalsøkk og slake myrheier. Mindre vatn og tjern finnes spredt i landskapet og langs deler av verneområdets nordgrense renner elva Mølska. Kalkrik berggrunn og vekslende løsmasser gir store partier med svært rike vegetasjonstyper av både skog og myr, som gammel granskog hvor partier er kildepåvirket og kalkrik, og partier med kalkgranskog (VU - sårbar) og høgstaude-grankalkskog. Deler av arealet er påvirka av tidligere beite og stedvis har myrene preg av tidligere slått. Fattigmyr er vanligst, men det finnes ganske mye intermediære til ekstremrike myrer, bl.a. med mye brunskjene (VU - sårbar). Mange orkideer er også registrert. Verdien av rikmyra er i Naturbase satt til svært viktig. Følgende rødlistede naturtyper finnes innenfor området: høgstaudegranskog (NT – nært truet) og kalkgranskog (VU - sårbar). Området dekker opp følgende mangler og prioriteringer i skogvernet: gammel granskog med bra kontinuitet og rik granskog som høgstaudegranskog og kalkgranskog. Den høye verdien på myrene i området trekker også verdien opp.
Rødlistede naturtyper i Kongrosletta naturreservat
Norsk rødliste for naturtyper 2018 viser hvilke naturtype som har risiko for å gå tapt fra Norge. Naturtypene er delt opp i kategorier ut fra naturtypens risiko for å gå tapt: livskraftig (LC), nært truet (NT), sårbar (VU), truet (EN) og kritisk truet (CR). Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
Av rødlistede naturtyper i skog (Artsdatabanken 2018) finner vi i Kongrosletta naturreservat naturtypene høgstaudegranskog (NT) og kalkgranskog (VU). Disse næringsrike skogtypene ligger for det meste i lier og skråninger og er dominert av gran med varierende innslag av boreale lauvtrær, mens de mer næringsfattige typene forekommer ute på myrene og domineres av glissen furuskog. Skogen preges av gammel, flersjikta fjellskog med grov, saktevoksende gran med grov sprekkebark. Det meste av grana er trolig rundt 150 år, men eldre trær, opp mot 200-300 år, er i partier godt representert. Boreprøver viser at flere trær er 140-180 år gamle. Bare svært sparsomt forekommer biologisk svært gammel furu (300-500 år) samt stående og liggende død ved av furu. Mye av skogen har innslag av kalkkrevende arter, blant annet orkidéer. Det er også en del liggende og stående død ved i området, både av gran, furu og bjørk. En del av skogen i området bærer tydelig preg av tidligere tiders kulturpåvirkning, med spor etter beite og slått. Det er også spor etter plukkhogster. Spesielt beite og slått har mange steder skapt en slags kalkrik lysåpen "engskog". Denne skogen er svært kalkrik, med høyt innslag av gras og næringskrevende urter, i tillegg til at mange av trærne er svært gamle og grove (Langmo 2020).
Av myrarealene dominerer bakkemyr store deler av verneområdet, men flatmyr, terrengdekkende myr (VU) og tuer av nedbørsmyr finnes også. Store arealer har intermediær og rik myrvegetasjon, stedvis påvirket av tidligere slåtter, men fattigmyr er vanligst (Langmo 2020).Kjernelokaliteter med spesielle naturtyper i Kongrosletta naturreservat
I BioFokus biologiske undersøkelser i 2019 før vernet av Kongrosletta naturreservat, ble det avgrenset og beskrevet syv kjernelokaliteter med spesielle naturtyper. Se vedlagt kartvedlegg for en rask oversikt over de syv kjernelokalitetene for spesielle naturtyper. For mer utfyllende beskrivelser av kjernelokalitetene og området ellers, vises det til rapport fra BioFokus (Langmo 2020). De syv kjernelokalitetene med spesielle naturtyper er som følger:
- Kongrosletta, Rulen: rikmyr av utformingen åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk - verdivurdering A (svært viktig)
- Grønntjønnåsen: gammel granskog av utformingen gammel høyereliggende granskog - verdivurdering B (viktig)
- Øst for Ingstadvollen: gammel furuskog av utformingen gammel høyereliggende furuskog - verdivurdering C (lokalt viktig)
- Bjønndalen: kalkbarskog av utformingen kalkgranskog - verdivurdering B (viktig). Kalkgranskog er regnet som en sårbar (VU) naturtype.
- Sopphaugen: gammel granskog av utformingen gammel høyereliggende granskog - verdivurdering (viktig)
- Heståsen: kalkbarskog av utformingen høgstaude-kalkgranskog - verdivurdering (svært viktig). Høgstaudeskog er regnet som en nært truet (NT) naturtype.
- Brottet-Buåsen: gammel granskog av utformingen gammel høyereliggende granskog - verdivurdering (viktig).
Innenfor eller i umiddelbar nærhet til Kongrosletta naturreservat er det i Artsdatabankens artskart per 9. februar 2023 registrert 114 ulike arter, hvorav 34 karplantearter, 9 lavarter, 14 mosearter, 7 sopparter, 40 fuglearter, 4 pattedyrarter, 3 sommerfugler, 2 arter amfibier/reptiler og 1 fiskeart (se vedlegg for mer informasjon). Artsregistreringene er fordelt rundt om i hele naturreservatet. Majoriteten av disse funnene er registrert i forbindelse med naturfaglige undersøkelser utført av BioFokus i forkant av vernet. Området har trolig et betydelig potensial for marklevende sopp og moser knyttet til rike vegetasjonstyper, moser og lav knyttet til rike bergvegger og blokker, og arter knyttet til gammel gran og dødved av gran (Langmo 2020). Den gamle lokalitetsbeskrivelsen for Kongrosletta-området i Naturbase omtaler området som viktig for hekkende vadefugl, og henviser til NOF-Stjørdal lokallag.
Norsk rødliste for arter 2021 er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Artene er delt opp i kategorier ut fra artens risiko for å dø ut: livskraftig (LC), nært truet (NT), sårbar (VU), truet (EN) og kritisk truet (CR). Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter (Artsdatabanken 2021). I Kongrosletta naturreservat er det registrert arter i alle kategoriene.
Totalt er det i Artsdatabankens artskart per 9. februar 2023 registrert funn av 22 rødlista arter i Kongrosletta naturreservat (se vedlegg for mer informasjon). Av disse er 1 art kritisk truet (CR), 1 art er sterkt truet (EN), 4 arter er sårbare (VU) og 16 arter er nært truet (NT). De resterende artene har kategorien livskraftig (LC), foruten arten kanadagås som er en fremmedart med kategorien svært høy risiko (SE). Arten brunskjene (VU) er registrert flere steder, delvis i mengder. På trær og gadd er det registrert gubbeskjegg (NT) i gode bestander. Det er et opplagt potensiale for rødlistearter knyttet til flere artsgrupper i verneområdet, i særlig grad moser og insekter (Langmo 2020).
Berggrunnen i området består av en veksling mellom næringsrike og næringsfattige bergarter som ligger som striper fra sørvest mot nordøst, og veksler mellom kvartsitt, hornblendeskifer og glimmerskifer (NGU Berggrunnskart). Løsmassene består av store partier med morenemateriale i veksling med torv og myr, samt skrinnere partier med tynt humusdekke over berggrunnen (NGU Løsmassekart). Mange steder inneholder morenematerialet til dels grove, kalkrike blokker som ligger spredt i terrenget. Flere steder innenfor verneområdet vises langstrakte, lave morenerygger i terrenget, og særlig i partier med myr har disse færre arter (Langmo 2020).
Endring i temperatur og nedbør i fremtiden kan endre artssammensetningen i forhold til i dag. Et varmere klima kan medføre at skoggrensa trekker oppover i høyden, og lyskrevende arter i feltsjiktet skygges ut. Artsmangfoldet av både planter og dyr kan endres som følge av et varmere klima, idet mer varmekjære planter kan øke sin utbredelse. Økt omfang av ekstremvær som stormer/orkaner kan gi økt vindfelling. Vindfelling som økologisk faktor og skogfornyer får økt betydning, med virkning på skogstruktur, arter av trær og alder på skogen.
Hogst
Det har i nyere tid vært hogster både inntil og innenfor dagens vernegrense, hovedsakelig ved Øystre Ingstadvollen, Ingstadvollåsen og Håkkådalen i nord. Hogst inntil vernegrensen kan endre sol- og fuktighetsforhold i området og dermed påvirke artenes miljø. Videre er eksponerte skogholt mer utsatt for vind, og hogst inntil verneområdet kan dermed føre til vindfall. Selv om det er ønskelig med død ved med tanke på biologisk mangfold i skog, er det viktig at alle nedbrytningsfaser av død ved er representert. Lang kontinuitet i død ved oppnås best ved at skogen og artene der selv sørger for råte, vindfall og foryngelse.
Fremmedarter
Foruten om arten kanadagås er det ikke registrert fremmedarter i naturreservatet.
Ferdsel
Kongrosletta naturreservat ligger tett på hyttefeltet ved Ytre Sonvatnet. Dette medfører at det er en del ferdsel i, gjennom og ved naturreservatet. Det eksisterer en ferdselstrasé mellom Seteråsen i nord og Ytre Sonvatnet og Sildra i sør. Denne traséen går gjennom deler av naturreservatets østre del og brukes hovedsakelig vinterstid. Det finnes også en skutertrase mellom hyttene ved Øyvollen sør i naturreservatet. I tillegg går det en tursti fra Seteråsen til Grønfjellet i forbindelse med en digital trimpost på Grønfjelpynten/Mølskhuken og videre innover til trimpost ved Varghiet. Deler av denne stien krysser en liten del av naturreservatet i nord-øst. Ferdsel på barmark kan føre til slitasje og erosjon på vegetasjonen, spesielt i myr. Det er særlig i nord inn mot Håkkådalen spredte spor etter kjøring med firhjuling og tyngre kjøretøyer i forbindelse med hogst og elgjakt i området.
Kongrosletta naturreservat berørte på vernetidspunktet 13 ulike bruks- og gårdsnummer, fordelt på ni grunneiere. Av disse er det åtte private grunneiere og ett ansvarlig selskap (ANS).
Kongrosletta ble tilbudt av grunneiere gjennom ordningen med frivillig vern av skog. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området (Langmo 2020), kvalifiserte området til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Kongrosletta naturreservat bidrar i høy grad til oppfylling av kriterier ved skogvernet (Fremstad et al 2017), særlig på grunn av forekomster av kalkskog og i noe grad også gammel granskog.
I Kongrosletta naturreservat er det forbud mot motorferdsel, men ingen forbud mot ferdsel til fots/ski.
Verneområdet er avgrenset for å fange opp rik og gammel skog i liene rundt Kongrosletta, samt et betydelig areal med rike myrtyper. Storparten er LNFR-områder i kommuneplanens arealdel (2013-2022). En mindre del i sørøst, ved Ytre Sonvatnet, er LNFR for spredt fritidsbebyggelse.
Mye av skogen i området bærer tydelig preg av tidligere tiders kulturpåvirkning, med spor etter beite, plukkhogst og slått. Moen (1983) anslår i sin rapport om myrundersøkelser i Nord-Trøndelag at slåtten i Kongrosletta-området opphørte på 1930-tallet. Det er ikke kjent om det har foregått utmarksslått i området i nyere tid. Det har tidligere vært flere setrer i og ved naturreservatet, men det er ikke aktiv seterdrift i området i dag. Det beiter noe sau i verneområdet. Kongrosletta naturreservat ligger i sin helhet innenfor Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt), og reinbeitedistriktet har benyttet området til reindrift og andre aktiviteter tilknyttet dette i lang tid. Mange steder i granskogsområdene vises spor etter gamle plukkhogster, og deler av furuskogen i området er hardt gjennomhogd gjennom flere generasjoner. Det er også registrert nyere hogst og planting innenfor naturreservatet (før vernetidspunktet), spesielt ved Øystre Ingstadvollen og Ingstadvollåsen i nord. Det er også spor etter tømmerfløtingsaktivitet i verneområdet. Mølsktjønna har tidligere vært vannmagasin for tømmerfløting. Spor etter demningen vises fremdeles.
Formålet med opprettelsen av Kongrosletta naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Kongrosletta naturreservat ligger i Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt). Saanti sijte er et helårsdistrikt, uten klare geografiske skiller mellom årstidsbeitene. Kongrosletta naturreservat er et viktig beiteområde for tamrein, både vår, sensommer, høst og vinter. Saanti sijtes bruk av området vil naturlig variere gjennom året, og fra år til år.
Både trekk- og flyttleier går gjennom Kongrosletta naturreservat. Reindriftas trekk- og flyttleier ligger der de naturgitte forutsetningene legger til rette for dette, og Kongrosletta naturreservat er anlagt sentralt i Saanti sijtes drivningsområder. Reindrifta påpeker at NIBIOS reindriftskart er grovt og unøyaktig, og det inneholder ikke trekk- og drivningsleiene ut mot Rulen og mot Finnkleppfjellet, som fungerer som oppsamlingsområde. Det naturlige trekket er heller ikke inntegnet. I kart vedlagt forvaltningsplanen er trekk- og drivningsleiene ut mot Rulen og mot Finnkleppfjellet tegnet inn. Reindrifta har tidligere hatt gjerder i denne delen av distriktet, men det var ved vernetidspunktet ingen reindriftsgjerder eller -anlegg i verneområdet. Behovet for plassering av gjerder og anlegg endres over tid og er bestemt av mange faktorer.
Ifølge en kartlegging av friluftsområder i Stjørdal fra 2020, er Kongrosletta naturreservat en del av et større friluftsområde med vurderingen "svært viktig". Det er to hovedutfartsområder i området; Sildra i sør og Seteråsen i nord. Begge disse ligger utenfor naturreservatet. Sildra er det største utfartsområdet med en stor og tilrettelagt parkeringsplass med handicaptoalett og informasjonstavler, bruer, grøftet og gruset gangsti inn til Sonvatna hyttefelt sommerstid, sykkelskur m.m. Det andre store utfartsområdet er Seteråsen ved Flora. Veien opp til Seteråsen har fram til vernetidspunktet vært holdt vinteråpen, og var før vernetidspunktet et viktig utfartsområde for snøskuterkjøring inn til hyttefeltet ved Ytre Sonvatnet. Seteråsen er også et viktig utfartsområde for turgåere og andre, både sommer- og vinterstid. Ved Seteråsen går det en gruset gangsti rundt Brattbekktjønnin. Her er det gapahuker, bålplasser, varmehytta "Sekskanten" og ei universelt utformet fiskebrygge. Det går flere turstier fra Seteråsen/Brattbakktjønnin og innover i terrenget, både i og utenfor naturreservatet. Sonvatna Hytteforening har i samarbeid med Flora IL periodevis kjørt opp skispor med snøskuter fra Seteråsen og over Kongrosletta, via hyttefeltet ved Ytre Sonvatnet og inn til Varghiet ved foten av fjellet Finnkleppen.
Området blir brukt til både storvilt- og småviltjakt.
Det er registrert en kulturminnelokalitet på Øyvollen, lengst sør i Kongrosletta naturreservat ved hyttefeltet ved Ytre Sonvatnet. Dette kulturminnet er et jernvinneanlegg fra før-reformatorisk tid, det vil si før 1537. Kulturminnet er derfor et automatisk fredet kulturminne etter kulturminneloven. Det er flere registrerte jernvinne- og kullfremstillingsanlegg i Håkkådalen, nord for naturreservatet. Kulturminner kan søkes opp i kart på nettstedet kulturminnesøk.
Foruten ei lita trebru over utløpsbekken til Grønnfjellvolltjønna er det ingen bygninger, konstruksjoner, anlegg eller hyttetomter som omfattes direkte av vernet. Det er imidlertid fire hytter/setrer som befinner seg i inne i naturreservatet, men hyttetomtene er skilt ut som "hull" i verneområdet. To av disse befinner seg ved Grønnfjellvollen nordøst i naturreservatet og to befinner seg sør i naturreservatet, like ved Ytre Sonvatnet. Langs den nordlige grensen av naturreservatet finnes det til sammen tre bruer som krysser elva Mølska. Videre finnes det enkle merkepåler i tre langs skøskutertraséen mellom Seteråsen og Ytre Sonvatnet, og det finnes et gammelt Kongrosletta-skilt i tre innenfor naturreservatets grense ved Øyvollen. Det finnes også noen merkepåler som går i en sløyfe innenfor naturreservatet like nord for hyttefeltet ved Ytre Sonvatnet, men som ikke er tilknyttet noen snøskutertrasé.
Det finnes ikke infrastruktur som vei, kraftlinjer, vann, strøm og kloakk i naturreservatet. Det finnes tre bruer i tre over elva Mølska i nord, og ei tre-bru over utløpsbekken til Grønnfjellvolltjønna. Videre finnes det en merket snøskutertrasé mellom Seteråsen i Flora og Ytre Sonvatnet, samt en annen snøskutertrasé inn til hyttetomtene i søndre del av naturreservatet.
Kongrosletta naturreservat ligger tett på et hyttefelt med om lag 100 hytter ved Ytre Sonvatnet. Hyttefeltet har ikke sommervei og bruk av snøskuter vinterstid benyttes for å frakte materialer, ved, proviant og utstyr inn til hyttene. Noen kjører snøskuter inn til Ytre Sonvatnet fra Sildra, mens andre kjører fra Seteråsen. Deler av snøskutertraséen mellom Seteråsen og hyttefeltet ved Ytre Sonvatnet krysser Kongrosletta naturreservat i øst. Traséen er merket med enkle påler i tre. Fordelingen av snøskutere mellom Sildra og Sæteråsen var før vernetidspunktet ca. 50/50, med om lag 30 snøskutere på hvert sted. Det forekommer også motorisert ferdsel i området i forbindelse med reindrift.
Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.
Søknader om dispensasjon
Verneforskriften for Kongrosletta naturreservat regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes til forvaltningsmyndigheten. I verneforskriftens § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her kan det gis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene, vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriftens § 8 som er sammenfallende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Verneformålet
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å ivareta verneverdiene i Kongrosletta naturreservat og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Kongrosletta naturreservat skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet: "Formålet med forskriften er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel, stedvis rik granskog med høgstaudegranskog og kalkgranskog. Videre er formålet å bevare sjelden, sårbar og truet natur som rikmyr og slåttemyr. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget." (verneforskriftens § 1).
Grunneiers rettigheter
Grunneiere beholder eiendomsretten i områder som vernes, men utøvende rettigheter reguleres etter verneforskriften ved at den setter særskilte rammer for bruk og fysiske tiltak i området. Verneforskriften endrer ikke grunneiers rettigheter og plikter etter annet regelverk uten at dette fremgår særskilt av forskriftene. Vern av et område endrer for eksempel ikke grunneiers forvaltning av jaktrettigheter, eller rett til å nekte oppføring av tiltak på sin eiendom. Vern endrer heller ikke grunneiers ansvar for farlige innretninger mv. på egen eiendom. Vernet kan innebære forbud eller innskrenkninger i grunneiers, rettighetshavers og allmennhetens rådighet, men gir ikke vernemyndigheten eller det offentlige noen særskilt rådighet ut over det som følger av adgangen til skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har heller ikke adgang til å pålegge grunneier eller andre privatpersoner å utføre skjøtsel.
Statens naturoppsyn - SNO
Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører. Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.
Skjøtsel av naturtyper
Naturtypene høgstaudegranskog (NT) og kalkgranskog (VU) som beskrevet i forvaltningsplanen og kartleggingen til BioFokus (Langmo 2020) trenger ingen form for skjøtsel, da verdiene i disse naturtypene er knyttet til områdets næringsrike geologi og skogens alder. Den beste skjøtselen vil i dette tilfellet å la områdene forbli mest mulig urørt. Dette gjelder også for rikmyrsområdene og eldre skog i naturreservatet. En del av skogen i området bærer tydelig preg av tidligere tiders kulturpåvirkning, med spor etter beite og slått. Beite og slått har mange steder skapt en slags kalkrik lysåpen "engskog". Denne skogen er svært kalkrik, med høyt innslag av gras og næringskrevende urter. Moen (1983) anslår i sin rapport om myrundersøkelser i Nord-Trøndelag at slåtten i Kongrosletta-området opphørte på 1930-tallet. Det er ikke kjent om det har foregått utmarksslått i området i nyere tid. Ifølge rapporten til Biofokus (Langmo 2020) er det ingen områder som ved vernetidspunktet kvalifiserer til å være slåttemyrer. Restaureringsslått av myr, med påfølgende årlig myrslått, kan være et aktuelt tiltak for å videreutvikle verdiene knyttet til de tidligere slåttemyrsområdene. Dette må imidlertid vurderes opp mot kostnader og nytteeffekt av tiltaket. Trolig vil det finnes andre slåttemyrer i kommunen/fylket som med lavere innsats vil gi større effekt på naturmangfoldet, for eksempel slåttemyrer som har vært aktivt brukt i nyere tid og som lettere lar seg føre tilbake til aktiv slåttemyr.
Fremmedarter
Det er ikke registrert fremmedarter i verneområdet som kan true verneverdiene.
Ferdsel på barmark
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjonen. Kongrosletta består av store myrarealer og tåler dermed lite ferdsel før det blir spor og slitasje i terrenget. For å unngå at ferdsel på barmark fører til slitasje og erosjon på underlaget, forutsettes det at ulike aktiviteter utføres skånsomt. Våte og bæresvake områder bør derfor unngås. Dette gjelder for alle typer aktiviteter, selv om de er tillatte etter verneforskriften. Av hensyn til de bæresvake myrarealene i naturreservatet og til reindrift, bør det ikke merkes/etableres nye stier eller tilrettelegges for økt ferdsel i området. Se detaljerte retningslinjer for ferdsel på barmark under kapitlet «Forvaltningsmyndighetens retningslinjer».
Ferdsel på snødekt mark
Seteråsen er et populært utfartsområde, men hovedsakelig vinterstid. De som benytter seg av snøskuter gjennom Kongrosletta, også reindrifta, skal kun kjøre på frossen og snødekt mark. Dersom alle overholder dette, vil myra i stor grad være beskyttet mot kjøreskader fra snøskuter.
De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter. De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).
Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.
Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i § 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon. I behandlingen av søknader om dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 skal også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 vurderes.
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsene adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.
Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneieres samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneiere eller rettighetshaveren. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.
Forholdet til annen lovgivning
Naturmangfoldloven gjelder side om side med annet lovverk. Tiltak i verneområder må ha tillatelse både etter naturmangfoldloven og etter det regelverket tiltaket generelt reguleres etter. Ved byggevirksomhet er det nødvendig med tillatelse både etter verneforskriften og plan- og bygningsloven. Motorferdsel i verneområder krever tillatelse både etter verneforskriften og motorferdselloven. Dersom et tiltak ikke er regulert i verneforskriften, gjelder annen lovgivning alene. For verneområder hvor det ikke er egne bestemmelser om motorferdsel, reguleres motorferdselen kun av motorferdselloven. I verneområder hvor det er tillatt med jakt og fiske gjelder særlovene på dette området.
Der et tiltak krever tillatelse både etter verneforskriften og etter annet regelverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt, jf. naturmangfoldloven § 48 tredje ledd. I slike tilfeller skal vedtak først fattes etter verneforskriften siden verneforskriften normalt vil ha strengere bestemmelser om bruk og tiltak i et verneområde enn det som gjelder etter annet lovverk. Dersom verneforskriften angir en annen behandlingsmåte, skal denne behandlingsmåten følges. Forvaltningsmyndigheten kan også gi samtykke til at vedtak fattes etter annet lovverk først. En tillatelse etter verneforskriften skal ikke medføre endring i praksis etter annen lovgivning, og skal holdes innenfor rammen av annet regelverk. Hvis det er motstrid mellom bestemmelser, går normalt verneforskriften foran andre lover eller forskrifter.
For vedtak etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 er det tatt inn en saksbehandlingsregel om at søknad om dispensasjon skal behandles av forvaltningsmyndigheten for verneområdet før den eventuelt blir behandlet etter annet regelverk, jf. naturmangfoldloven § 48 tredje ledd.
| Id | Tema | Forskriftreferanse | Forvaltningsmyndighetens retningslinje |
|---|---|---|---|
| Annet | § 3 bokstav c | TrimposterNår det kommer til fysiske trimposter innenfor verneområdet, kan forvaltningsmyndigheten forby slike, da en fysisk trimpost kan regnes som en midlertidig innretning etter § 3 bokstav c. Vedlikehold av allerede eksisterende, fysiske trimposter er ikke søknadspliktig. Verneforskriften er ikke til hinder for at det opprettes digitale trimposter i naturreservatet, da digitale trimposter defineres verken som «et større arrangement» eller «organisert ferdsel». Dersom det skal etableres trimposter innenfor eller i nærheten av naturreservatet, bør stien unngå bæresvake områder og i størst mulig grad legges utenfor naturreservatet. |
|
| 1 | Trær, planter, bær og sopp | § 3 punkt a,§ 4 punkt a | Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er ikke tillatt å fjerne planter og plantedeler fra naturreservatet. Planting eller såing av trær eller planter er forbudt. Innføring av nye plantearter er heller ikke tillatt. Det er lov å sanke bær og matsopp. |
| 2 | Fugle- og dyreliv | § 3 punkt b | Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser. Utsetting av dyr er forbudt. Det bør tas ekstra hensyn i hekketiden ved for eksempel å unngå rasting i nærheten av der man ser eller antar det er reir med egg. |
| 3 | Skogbruk | § 3 punkt a og c | Det er ikke tillatt med skogbruk i verneområdet, herunder uttak av virke til ved. Vegetasjonen er vernet mot skade og ødeleggelse, og planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Dersom noen har private rettigheter til uttak av ved, beholdes disse, men vernet hindrer at denne retten kan utøves i praksis uten dispensasjon. Ingen hyttetomter er omfattet av vernet, da grensene er trukket utenfor disse eiendommene. Skog og vegetasjon på hyttetomtene kan dermed skjøttes uavhengig av vernebestemmelsene. Dersom trær utenfor hyttetomta kan utgjøre en fare for bebyggelsen om de faller over ende, kan tiltakshaver søke forvaltningsmyndigheten om å få felle disse. Tiltakshaver må også innhente tillatelse fra grunneier. |
| 4 | Jordbruk og beiting | § 3 punkt a og c, § 4 punkt d og j, § 7 punkt h | Det er ikke tillatt med annen jordbruksvirksomhet enn beiting. Men det kan være svært uheldig med store og tunge beitedyr som for eksempel kjøttfe, da dette vil føre til store slitasjeskader i våte og bæresvake områder. Beiting med storfe bør derfor unngås. Dersom noen har seterrettigheter i verneområdet, beholdes disse, men vernet kan innskrenke eller forby fysiske tiltak og aktiviteter som er i strid med verneforskriften. Tiltak og aktiviteter med grunnlag i seterrettigheter må tiltakshaver søke forvaltningsmyndigheten om dispensasjon til. Vernebestemmelsen er ikke til hinder for utsetting av saltsteiner. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. |
| 5 | Jordbruk og motorferdsel | § 6 punkt a og § 7 punkt k | Det er tillatt med nødvendig motorferdsel for uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten, f.eks. ATV (4- eller 6-hjuling) med belter eller elgtrekk. Eier av syke eller skadde bufe skal varsle Statens naturoppsyn (SNO) før slik kjøring. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til motorisert ferdsel i forbindelse med utsetting av saltstein eller oppsetting av gjerder. Eventuell motorisert ferdsel skal så langt det er mulig foregå på vinterføre med snøskuter. Dette kan innebære at nødvendig utstyr og lignende fraktes inn med snøskuter vinterstid i forkant av tiltaket. |
| 6 | Kulturminner | § 5 og § 7 punkt c og k | All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Det kan etter søknad gis dispensasjon til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner, samt til nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Eventuell motorisert ferdsel skal så langt det er mulig foregå på vinterføre med snøskuter. Dette kan innebære at nødvendig utstyr og lignende fraktes inn med snøskuter vinterstid i forkant av tiltaket. |
| 7 | Bygninger, konstruksjoner og anlegg | § 3 punkt c, § 4 punkt e og § 7 punkt j og k | Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Med tiltak menes varige og midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Dette gjelder blant annet oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, fysiske trimposter, parkering av campingvogn, parkering av campingvogner, brakker eller lignende, framføring av luftlinjer, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse. Listen er ikke uttømmende. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for å vedlikeholde eksisterende bygninger og andre anlegg og konstruksjoner i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Dette inkluderer skilt, merkepåler for stier/snøskutertraséer, bruer og eventuelt andre anlegg og konstruksjoner inne i verneområdet som eksisterte ved vernetidspunktet. Med vedlikehold menes nødvendig arbeid for å opprettholde tilstanden ved vernetidspunktet. Det forutsettes at det brukes samme type materialer som tidligere. Dersom de eksisterende merkepålene i tre for eksempel byttes ut med merkepåler i plastikk, regnes ikke dette som vedlikehold etter verneforskriftens § 4 bokstav e, men da som et søknadspliktig tiltak etter § 7 bokstav g om merking. Dersom det er behov for motorisert ferdsel i forbindelse med denne typen vedlikehold kan tiltakshaver søke forvaltningsmyndigheten om dispensasjon til dette. Hvis bygninger eller andre anlegg og konstruksjoner går tapt ved brann eller naturskade, kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi dispensasjon til å gjenoppføre disse, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Eventuell motorisert ferdsel skal så langt det er mulig foregå på vinterføre med snøskuter. Dette kan innebære at nødvendig utstyr og lignende fraktes inn med snøskuter vinterstid i forkant av tiltaket. |
| 8 | Forurensning og avfall | § 3 punkt c | Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Dette gjelder blant annet utslipp av kloakk eller annen form for forurensning, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Å legge igjen avfall og forsøpling er forbudt. Listen er ikke uttømmende. |
| 9 | Ferdsel generelt | § 5 | Det finnes ikke restriksjonsområder i verneområdet hvor det ikke er lov til å ferdes. Alle kan ferdes til fots/ski i hele naturreservatet så lenge den skjer varsomt og tar hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. |
| 10 | Annet | § 5 punkt b | SyklingAll ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Sykling med vanlig tråsykkel er tillatt langs eksisterende stier. Utenom eksisterende stier er bruk av sykkel forbudt. Her er ikke forskriften noe strengere enn friluftsloven, som også sier at sykling er tillatt på vei eller sti i utmark og overalt i utmark på fjellet. Kongrosletta naturreservat anses å være lavere i terrenget enn det som er å anse som «fjell». Om det skal sykles lovlig i verneområdet, bør det avklares med forvaltningsmyndigheten/kommunen om den aktuelle traseen er å betrakte som «sti». Våte og bæresvake områder bør unngås. Kongrosletta består av store myrarealer og tåler dermed lite ferdsel før det blir spor og slitasje i terrenget. Så langt har ikke forvaltningsmyndigheten kommet fram til at det finnes stier i området som egner seg for sykling. |
| 11 | Bruk av el-sykkel | § 5 punkt a | Verneforskriften for Kongrosletta naturreservat har egne bestemmelser om forbud mot motorisert ferdsel. Dette innebærer at også bruk av el-sykkel er forbudt. Sykling med el-sykkel med avslått motor er heller ikke tillat. |
| 12 | Ferdsel med hest | § 5 | Verneforskriften nevner ikke hesteridning eller annen bruk av hest, for eksempel kløv eller kjerre. Dette er aktiviteter som på barmark vil kunne gi uheldig slitasje på bæresvak myr. Siden hesteridning eller annen bruk av hest ikke er nevnt i verneforskriften, er det friluftsloven som gjelder. I likhet med sykling er ferdsel med ride- eller kløvhest tillatt på vei eller sti i utmark og overalt i utmark på fjellet. Kongrosletta naturreservat anses å være lavere i terrenget enn det som er å anse som «fjell». Om det skal rides/brukes hest lovlig i verneområdet, bør det avklares med forvaltningsmyndigheten/kommunen om den aktuelle traseen er å betrakte som «sti». Våte og bæresvake områder bør unngås. Kongrosletta består av store myrarealer og tåler dermed lite ferdsel før det blir spor og slitasje i terrenget. Så langt har ikke forvaltningsmyndigheten kommet fram til at det finnes stier i området som egner seg for ridning. |
| 13 | Bruk av snøskuter | § 5 punkt a, § 7 punkt f | Det er i utgangspunktet forbudt med motorferdsel til lands og til vanns i naturreservatet, herunder landing og start med luftfartøy. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter i og bakenforliggende naturreservatet med snøskuter på vinterføre. I begrepet utstyr inngår også bagasje og proviant. Kun eiere av hytter kan få dispensasjon for slik kjøring, unntatt i de tilfeller hvor det finnes langsiktige leiekontrakter. Også leiekjørere kan få dispensasjon. Se egen retningslinje for leiekjøring. Søknad om dispensasjon for å bruke snøskuter over Kongrosletta må inneholde: gårds- og bruksnummer på hytta det skal leies transport til, beskrivelse av transportbehovet (hva skal transporteres) og hvor mange turer det er behov for. Korttids leietakere henvises til godkjente leiekjørere. Ved innvilget dispensasjon til snøskuterkjøring vil søker vil få tilsendt en kjørebok med vedtak, vilkår for kjøringen og kart over kjøretraséer. Kjøreboken skal brukes til å registrere antall kjørte turer, samt dato og klokkeslett for de ulike turene. Denne skal medbringes under kjøring og skal forevises på forlangende av politi, Statens naturoppsyn (SNO) eller annet oppsynspersonell. Kjøreboken skal etter endt sesong returneres til forvaltningsmyndigheten innen frist angitt i vilkår i kjøreboka. Innsending av kjørebok er en forutsetning for eventuell dispensasjon til kjøring påfølgende sesong, selv om dispensasjon allerede er gitt. Kjøringen skal kun foregå langs kartfestede traséer som vist på kart i vedlegg, og kun på frossen og snødekt mark, og uansett ikke etter 30. april. Ren persontransport og turkjøring er ikke tillatt, men personer kan sitte på dersom det er plass i tillegg til ved, materialer eller utstyr. Statsforvalteren i Trøndelag har praksis med å gi fem (5) turer tur/retur med snøskuter på vinterføre for alminnelig transport av ved, materialer og utstyr inn til hytter i eller bakenforliggende verneområdet. Det forventes at transportbehovet av ved dekkes av disse turene. Her vil det kunne gis dispensasjon for en periode på inntil fem sesonger. Ved ekstraordinære behov, slik som ved transport av større mengder materialer eller inventar, kan antall turer økes utover fem turer til det som anses nødvendig for slike behov. I en eventuell søknad om utvidet antall turer må behovet begrunnes godt. Her vil det gis ettårige dispensasjoner. I forarbeidene til vernet (i foredrag til kongelig resolusjon) vurderte Statsforvalteren i Trøndelag at praksisen med 5 turer tur/retur med snøskuter, supplert med antall turer ved særskilte behov, bør være tilstrekkelig for de fleste behov. Endring av denne praksisen vil kunne medføre presedens for øvrige verneområder i fylket med lignende transport-ordninger, noe som ikke er ønskelig. Statsforvalteren konkluderte imidlertid om at dette vil være opp til framtidig forvaltningsmyndighet å vurdere. Dette betyr at så lenge Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet vil praksisen med 5 turer tur/retur med snøskuter på vinterføre, supplert med antall turer ved særskilte behov, opprettholdes. |
| 14 | Leiekjøring med snøskuter | § 5 punkt a og § 7 punkt f | I tillegg til hytteeiere kan også leiekjørere etter søknad få dispensasjon fra verneforskriften til nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter i og bakenforliggende naturreservatet med snøskuter på vinterføre. I begrepet utstyr inngår også bagasje og proviant. Her vil det kunne gis dispensasjon for en periode på inntil fem sesonger. Leiekjører kan også utføre persontransport av varig funksjonshemmede. Både leiekjøreren og den som benytter seg av leiekjører må ha dispensasjon. Turer utført med leiekjører vil gå på bekostning av kundens kjørebok, det vil si at hytteeiers kjørebok skal være utfylt også for turer utført av leiekjører. I noen tilfeller kan det være aktuelt at leiekjører kjører på oppdrag for hytteeier uten at hytteeieren fysisk er med. I slike tilfeller skal kjøreboken til hytteeier være utfylt, og det holder at leiekjører bringer med seg et bilde/skjermdump eller lignende av kundens utfylte kjørebok. Kjøringen skal kun foregå langs kartfestede traséer som vist på kart i vedlegg, og kun på frossen og snødekt mark, og uansett ikke etter 30. april. Se nettsidene til Stjørdal kommune for en oversikt over godkjente leiekjørere for leiekjøring med snøskuter på vinterføre i Stjørdal kommune. |
| 15 | Persontransport av personer med varig funksjonshemming | § 5 punkt a, § 7 punkt f | For personer med varig funksjonshemming kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til persontransport, samt flere turer etter behov utover de fem turene for alminnelig transport av ved, materialer og utstyr. Her vil det kunne gis dispensasjon for en periode på inntil fem sesonger. Da skal det i søknaden legges ved en legeerklæring. I vurderingen av søknaden legges det vekt på hva legeerklæringen sier om diagnose og søkers evne til mobilitet. Diagnosen må være varig og ikke knyttet til alderdom. Også leiekjører kan utføre persontransport av funksjonshemmede. Kjøring skal kun foregå på frossen og snødekt mark, og uansett ikke etter 30. april. Kjøring med snøskuter skal kun foregå etter merkede traséer som vist i kart i vedlegg. |
| 16 | Oppkjøring av skispor | § 5 punkt a og § 8 | Flora IL og Sonvatna hytteeierforening har inngått en samarbeidsavtale om å kjøre opp skiløyper i området. I den forbindelse er det også utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Sonvatna hytteforening og Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt) som har til hensikt å hensynta reindriftsinteressene i området. Denne avtalen sier blant annet at skiløypekjøring kun skal foregå i tidsrommet 1. februar - 20. april hvert år, at kjøring skal avtales med leder i Saanti sijte på forhånd, og at reinbeitedistriktet kan avslutte løypekjøringen i hele eller deler av området dersom rein trekker inn i området. Avtalen sier også at om reinen er i området hele vinteren, vil det ikke bli åpnet for løypekjøring. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon etter forskriftens § 8 til oppkjøring av skispor langs bestemte traséer (se vedlagt kart). Tillatelser etter verneforskriften vil forholde seg til disse avtalene. Tiltaket må følge bestemte vilkår om hvem som utfører tiltaket, utstyr som kan benyttes, trasé for kjøring og sluttdato for tiltaket. Her vil det kunne gis dispensasjon for en periode på inntil fem sesonger. Kjøring skal kun foregå på frossen og snødekt mark. Etter motorferdselloven kan idrettslag kjøre opp skispor for allmennheten. Alle de som kjører sporlegger skal derfor være medlemmer i Flora IL. Tiltaket må også være i tråd med avtalen mellom idrettslaget, hytteforeningen og reindrifta. Dispensasjon fra verneforskriften til å kjøre skiløyper overstyrer ikke nevnte avtale. |
| 17 | Ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynstjeneste | § 6 første ledd og § 7 punkt a | Forbudet mot motorferdsel er ikke til hinder for tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynstjeneste. Motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynstjeneste derimot krever dispensasjon fra verneforskriften. All øvingskjøring skal primært foregå utenfor naturreservatets grenser, men det vil imidlertid være mulig å få dispensasjon for koordinerte og gode øvelsesopplegg på frossen og snødekt mark, spesielt med tanke på redningstjenesten. |
| 18 | Militær operativ virksomhet og motorferdsel | § 6 første ledd og § 7 punkt a | Forbudet mot motorferdsel er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet. Motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til militær operativ virksomhet krever derimot dispensasjon fra verneforskriften. All øvingskjøring skal primært foregå utenfor naturreservatets grenser. men det vil imidlertid være mulig å få dispensasjon for koordinerte og gode øvelsesopplegg på frossen og snødekt mark. |
| 19 | Skjøtselstiltak og eventuell motorferdsel | § 6 første ledd | Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. Dersom det blir nødvendig med motorferdsel, f.eks. bruk av ATV eller snøskuter, er dette hjemlet i verneforskriften § 6 første ledd, jf. § 9. Forvaltningsmyndigheten har ikke adgang til å pålegge grunneier eller andre privatpersoner å utføre skjøtsel. |
| 20 | Arrangementer | § 3 punkt d og § 7 punkt b | Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt. Et fåtall telt, en skoleklasse på tur eller tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av barnehager, ideelle organisasjoner eller liknende, regnes ikke som større arrangementer og omfattes ikke av forbudet. I tvilstilfeller bør det tas kontakt med forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til avgrenset bruk av naturreservatet i forbindelse med større arrangementer. |
| 21 | Bålbrenning | § 4 punkt g | Bålbrenning er tillatt i naturreservatet. Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bålbrenning på stedet er tillatt. Å felle større trær, både ferske og tørre, til bål eller annet er ikke tillatt (det er noen unntak for reindrifta, se retningslinjer nedenfor). |
| 22 | Annet | § 3 punkt b og § 5 første ledd | DronerBruk av droner regnes ikke som motorferdsel etter motorferdselloven med forskrifter - og for verneforskrifter legger vi samme definisjon av motorferdsel til grunn som i motorferdselloven. Verneforskriften er dermed ikke til hinder for droneflyving i samsvar med gjeldende lovverk. Dette gjelder også for reindriften. Samtidig er dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, vernet mot skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser. Forstyrrelse av dyrelivet må derfor unngås for at droneflyvningen skal regnes som lovlig i henhold til verneforskriften. |
| 23 | Rydding og merking av stier | § 4 punkt e og i, og § 7 punkt g og k | Rydding av eksisterende stier er tillatt. Med rydding menes fjerning av greiner og nedfall på stien. Ved rydding av nedfall skal den delen av treet/vindfallet som ligger over stiens eksisterende bredde kappes vekk. Nedfall skal ikke fjernes fra reservatet eller ryddes i haug, men legges ved siden av stien. Dersom en ønsker å merke, rydde og vedlikeholde eksisterende stier, løyper og ferdselsveier ut over fjerning av kvist, greiner og vindfall fra stien, samt nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette, kreves det dispensasjon fra verneforskriften. Av hensyn til bæresvak myr og reindrift bør det ikke merkes/etableres nye stier eller tilrettelegges for økt ferdsel i området. Skilt, bruer og merkepåler som eksisterte på vernetidspunktet regnes som «…andre anlegg og innretninger» etter § 4 punkt e, og kan dermed vedlikeholdes uten søknad og dispensasjon fra verneforskriften. Se egen retningslinje for «Bygninger, konstruksjoner og anlegg». |
| 24 | Jakt, fangst og fiske | § 4 punkt b, c, f, h og § 6 punkt b og § 7 punkt d, e og k | Verneforskriften legger ikke begrensninger på jakt, fangst og fiske, samt felling av store rovdyr, i samsvar med øvrig gjeldende lovverk. Dette gjelder også for reindrifta. I forbindelse med storviltjakt er det lov til å sette opp mobile, midlertidige jakttårn som fjernes etter jaktsesongen er ferdig, samt at det er lov til å fjerne mindre mengder kvist for å rydde skuddplass. Verneforskriften åpner for at felt elg eller hjort kan fraktes ut av naturreservatet med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Med lett beltekjøretøy menes ATV (4- eller 6-hjuling) med belter eller elgtrekk med belter. Forskriften åpner ikke for å bruke kjøretøy uten belter til dette formålet. Med varige spor menes spor som er synlige i terrenget mer enn ett år. Våte områder bør derfor unngås for at kjøringen skal regnes som lovlig i henhold til verneforskriften. Husk at kjøringen også må være i henhold til øvrige gjeldende regelverk. Om det er behov for å bruke annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy for uttransport av felt elg og hjort, må dette omsøkes til forvaltningsmyndigheten. Dispensasjoner for dette gis normalt til spesifikke kjøretøyer og langs spesifikke traséer/områder. Kongrosletta har mye myr og tråkksvak mark, slik at man må være restriktiv med å gi dispensasjoner etter forskriftens § 7 punkt e (nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget). Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel i forbindelse med dette. Tiltak i forbindelse med forvaltning og fisk kan for eksempel være elgbeiteregistrering, fiskeundersøkelser og rypetaksering. Noen forvaltningsmessige tiltak krever også dispensasjon etter annet lovverk. Det er ikke tillat til å sette ut dyr (inkl. fisk) i naturreservatet. |
| 25 | Reindrift - generelt | § 4 punkt d og j | Vernet skal ikke være til hinder for rasjonell reindrift, og området skal forvaltes slik at reindrift vil kunne foregå som tidligere. Reindriften skal i all hovedsak reguleres gjennom reindriftsloven, men hvis dette kommer i konflikt med verneforskriften vil verneforskriften være bestemmende. |
| 26 | Reindrift - motorferdsel på snødekt mark | § 6 punkt c | Reindrifta trenger ikke å søke om nødvendig bruk av motorferdsel på snødekt mark. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtalen med oppdragsgiver. |
| 27 | Reindrift - motorferdsel på barmark og i luftrom | § 7 punkt i | Det kan etter søknad gis dispensasjon til nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved utøvelse av reindrift. Saanti sijte har mange verneområder i sine reindriftsområder. Det vil være mulig for reindrifta å sende en samlet søknad om barmarkskjøring for alle verneområdene, uavhengig av verneform og -myndighet, med anmodning om samkjøring av dispensasjoner og tidsramme for dispensasjoner. En god distriktsplan kan her være viktig for den framtidige forvaltningen. Det forutsettes at barmarkskjøringen skal begrenses mest mulig i reindrifta og at det velges traséer som gir minst mulig terrengslitasje. Forvaltningsmyndighetene kan gi femårige tillatelser, som kan koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. |
| 28 | Reindrift - gjerder og anlegg | § 8 | Oppføring av gjerder og reindriftsanlegg i forbindelse med reindrift er ikke nevnt i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til oppføring av gjerder og reindriftsanlegg i forbindelse med reindrift, jf. verneforskriften § 8 og naturmangfoldloven § 48. Med reindriftsanlegg menes gammer, gjeterhytter, gjerder og sanketrøer. |
| 29 | Reindrift - rydding av kjøre- og flyttleier | § 4 punkt m | Reindrifta trenger ikke å søke om rydding av eksisterende flyttleier eller kjøreleier, som vist på kart i vedlegg. |
| 30 | Reindrift - uttak av virke | § 4 punkt k og l | Verneforskriften er ikke til hinder for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle bruksgjenstander, herunder rirkuler på bjørk. Disse bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av rirkuler på andre tresorter enn bjørk. Arter i den gjeldende rødlisten for truede arter kan søkes opp på nettsidene til Artsdatabanken. Reindrifta kan ta ut bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr. Bestemmelsen gjelder ikke vedhogst for å frakte vekk fra området. Uttaket skal derimot ikke foregå i naturtypeområde nr. 2 - 7 som vist i kart i vedlegg. Dette er for å bevare naturverdiene knyttet til disse lokalitetene. |
Det er ingen direkte tilgrensende verneområder til Kongrosletta naturreservat, men verneområdet ligger kun 2-3 km nordvest for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Nærhet til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, og til varig verna vassdrag, gjør at verneområdet kan settes inn i en større sammenheng som svært verdifullt.
Verneforskriften angir en rekke aktiviteter eller tiltak som er forbudt i verneområdet. I tillegg er det fastsatt en rekke direkte unntak fra forbudene. Aktiviteter og tiltak som er direkte unntatt fra forbudene kan gjennomføres uten søknad. Forvaltningsmyndighet har plikt til å vurdere om aktuelle tiltak er tillat etter vernebestemmelsene, og behandle søknader om å gjennomføre tiltak i verneområdet. Forvaltningsmyndighet skal behandle søknader i tråd med verneforskriftens bestemmelser, naturmangfoldloven og forvaltningsloven. I tillegg må de som søker få svar på spørsmål om hvordan bestemmelsene i regelverket skal forstås.
Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet.
Der et tiltak krever tillatelse både etter verneforskriften og etter annet regelverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt, jf. naturmangfoldloven § 48 tredje ledd. I slike tilfeller skal vedtak først fattes etter verneforskriften. Dersom verneforskriften angir en annen behandlingsmåte, skal denne behandlingsmåten følges. Forvaltningsmyndigheten kan også gi samtykke til at vedtak fattes etter annet lovverk først.
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Statens naturoppsyn (lokalt) skal ha kopi av dispensasjoner for motorferdsel, og Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner. Reindrifta, Saanti sijte, kan få tilsendt dispensasjonssaker som kan berøre reindrift. Det er klagerett på alle vedtak.
| Forfatter | År | Tittel | Utgiver | Kobling |
|---|---|---|---|---|
| Stjørdal kommune | Motorferdsel i utmark - leiekjørere i Stjørdal kommune | Stjørdal kommune | https://www.stjordal.kommune.no/tjenester/naring-skatt-og-bevilling/motorferdsel-i-utmark/ | |
| Artsdatabanken | 2018 | Norsk rødliste for naturtyper 2018 | Artsdatabanken | https://artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper |
| Artsdatabanken | 2021 | Norsk rødliste for arter 2021 | Artsdatabanken | https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/ |
| Framstad, E; Blindheim, T; Granhus, A; Nowell, M; Sverdrup-Thygeson, A | 2017 | Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern | Norsk institutt for naturforskning | https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2441926 |
| Langmo, S. H. | 2020 | Naturverdier for lokalitet Kongrosletta, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern 2019 | BioFokus | http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Frivilligvern2019_Kongrosletta.pdf |
| Moen, A., m.fl. | 1983 | Myrundersøkelser i Nord-Trøndelag i forbindelse med den norske myrreservatplanen | Det kgl. norske videnskabers selskab | https://www.ntnu.no/documents/10476/18307797/37+N-Tr%C3%B8ndelag_BotRapp1983-1.pdf |
| Saanti Sijte | 2014 | Distriktsplan for Saanti Sijte 2014-2019 | Saanti Sijte | https://www.statsforvalteren.no/siteassets/sf-trondelag/dokument-fmtl/landbruk-og-mat/reindrift/distriktsplaner/distriktsplan-saanti-sijte.pdf |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 16.03.2022 | Naturverdier for lokalitet Kongrosletta - Rapport fra BioFokus | Ja | 5500 Kb | Last Ned | ||
| 23.02.2023 | Registrerte arter i Kongrosletta naturreservat | Ja | 272 Kb | Last Ned |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 17.02.2022 | Vernekart | Ja | 1286 Kb | Last Ned | ||
| 31.03.2022 | Kart over kjøretraséer i Kongrosletta naturreservat | Ja | 1603 Kb | Last Ned | ||
| 26.07.2022 | Kart over reindriftas kjøre- og flyttleier i Kongrosletta naturreservat | Ja | 332 Kb | Last Ned | ||
| 23.02.2023 | Kart over kjernelokaliteter for spesielle naturtyper i Kongrosletta naturreservat | Ja | 321 Kb | Last Ned |