Innledning

Røsheia (VV00003465)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv. 
Verneforskriften med tilhørende vernekart gir ramme for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser.
Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.
Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. 
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.
 De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.  
Statsforvalteren i Trøndelag er forvaltningsmyndighet i Røsheia naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til Statsforvalteren. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører.
Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.  
Mer informasjon om internasjonale miljøavtaler finner du her.
  

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

Røsheia naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ('strict nature reserve'). Denne kategorien innebærer et vern for å ivareta biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske egenskaper, hvor menneskelig bruk og påvirkning på området er begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene (Dudley 2008).

Tilleggsopplysninger

Det er en liten skihytte ved Svarttjønna. Grøfta myr i midtre del av naturreservatet bør restaureres. 

Natur

Beskrivelse

Høyereliggende område på grensa til Verran, med overveiende oseanisk og svært gammel furuskog. Det er mye areal med tydelig naturskog, herunder med svært gamle trær.

Naturtyper beskrivelse

Røsheia ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Området domineres av gammel, oseanisk furu- og gran-naturskog, men det er også noe fragmenter av lågurtgranskog. Store deler av furuskogen er nokså lavproduktiv og fattig. Skogen er flersjiktet med god spredning. Spesielle kvaliteter for naturreservatet er at det har gammel kystfuru-naturskog med betydelig mengder av svært gamle levende trær, kelo-gadd (nedfalte, grove og råtne greiner) og kelo-læger (læger etter saktevoksende trær som har stått lenge som gadd før de falt overende). Naturskogen er lite påvirket i lang tid tilbake. 
Det er ikke funnet rødlistede naturtyper i området, men gammel kystfuru-naturskog, også kalt "urskognær furuskog", finnes i naturreservatet. Denne naturtypen er sjelden, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta naturtypen. På grunn av dette vurderes Røsheia til å være klart regionalt verneverdig (**). Områdene med høyest biologisk kvalitet er furudominerte områder på skrinn grunn med åpen og saktevoksende skog.
Det er seks kjerneområder i Røsheia naturreservat (se vedlegg):
1. Røsheia NV - naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog - C verdi 
2. Røsheia SV - naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog - A verdi (svært viktig)
3. Heibrottet - Naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog - A verdi
4. Fingerbølfjellet - naturtype: Gammel furuskog - Gammel kystfuruskog - C verdi
5. Røsheia SØ - naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog - B verdi (viktig)
6. Lauvtjønnlia V - Naturtype: Rik barskog - Lågurtgranskog - B verdi
(Jansson 2016, Jansson m.fl. 2015, Jansson & Nordvik 2014, naturbase kart) 

Arter beskrivelse

Av treslag dominerer furu, mens gran finnes kun i områder med tykkere løsmasser. Boreale løvtrær som osp, bjørk, rogn og selje finnes spredt i området. 
Av karplanter er blant annet orkideen knerot registrert. Pusledraugmose og vasstorvmose er mosearter som er observert. Lavarter som langnål, gammelgranlav, moseskjell, narreblodlav, grynkorkje, skålfiltlav og tyriskjell er funnet. I tillegg til disse er det funnet noen lavarter som regnes som signalarter, blant annet lungenever og skrubbenever, som her er funnet på boreale løvtrær. Når det gjelder sopparter, er det blant annet funnet arter som knippesøtpigg, brunkjøttbukkesopp, duftskinn, blå brunpigg, rustbrunpigg, granstokkjuke, gammelgranskål, mørknende korallsopp, stankmusserong og rutetømmerkjuke. (Artskart 2019, Jansson 2016)

Rødlistearter beskrivelse

Rødlistens kategorier (de aktuelle i verneområdet) er: VU (sårbar) og NT (nær truet). Kategoriene er inndelt etter artenes risiko for å dø ut (Artsdatabanken Norsk rødliste for arter 2021). 
Det er registrert to sårbare arter og sju nær truet arter ut i fra rødlisten fra 2021 i naturreservatet. Artene er fordelt på makrolav, skorpelav, jordboende sopp og vedboende sopp.  Potensiale for flere rødlistede arter tilknyttet dødvedelementer av furu og gran, særlig til kelo-dødved-elementer av furu, er høyt i området. Røslistede lavarter som er funnet, er gubbeskjegg (NT), granbendellav (VU), sukkernål (NT), huldrelav (NT), kystdoggnål (NT) og blanknål (NT). Blant soppene er furuplett (NT), dyster korallsopp (VU) og tyrikjuke (NT) registrert. (Artskart 2019, Jansson 2016)

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i Røsheia naturreservat er regnet som fattig med hensyn på næringsstoffer for planter. Området består i hovedsak av gneis og et tynt til middels tykt løsmasselag. Det er også tynne lag med morenemateriale, torvmyr og bart fjell i verneområdet. (Jansson 2016). 

Klimaendring

Et varmere klima kan medføre at skoggrensa trekker oppover i høyden, slik at man får mer slutta barskoger høyere i terrenget. Artsmangfoldet av både planter og dyr kan endres som følge av et varmere klima, idet mer varmekjære planter kan øke sin utbredelse. Mer vind kan føre til økt vindfelling av trær og endringer av skogstruktur. Dette vil kunne føre til at løvtrær overtar skogbildet på vindutsatte steder. Perioder med mye nedbør kan gi erosjonsskader i bratte lier og langs vassdragene. Større variasjon og uforutsigbarhet i værforhold skaper økt stress i dyre- og plantesamfunn, og små bestander er spesielt sårbare. 

Annen negativ påvirkning

Fremmede arter:
Det ble innplantet vrifuru, også kalt contortafuru, for pluss/minus 30 år siden innenfor et areal på ca 300 dekar. Arten er satt i kategorien "Svært høy risiko" i Fremmedartslista 2018.
Hogst og inngrep:
Det er ikke utført hogst de senere årene, men det finnes enkelte spor etter tidligere hogst. 
Det er registrert grøftet myr på 34 dekar, hovedsakelig tilplantet med gran som vokser dårlig. Se vedlegg.

 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Naturreservatet berører fem private eiendommer i Inderøy kommune.  

Verneprosess

Røsheia er tilbudt av grunneiere gjennom ordningen med frivillig vern. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området, kvalifiserte området seg til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Det ble gjennomført konsultasjon med reindrift 30.05.2017.

Restriksjonsområder

Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Landing og start med luftfartøy er ikke tillatt. Det er flere unntak for forbudet mot motorferdsel. Disse er omtalt i kapitlet "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer". Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier avmerket på kart i forvaltningsplanen. Så langt har ikke forvaltningsmyndigheten kommet fram til stier som egner seg for sykling, og aktiviteten er derfor enn så lenge ikke tillatt i naturreservatet.
  

Brukshistorie

Området er dominert av gammel skog, der mye av furuskogen er gammel naturskog som er lite påvirket gjennom svært lang tid. Det finnes spor etter eldre hogstinngrep i området, men av beskjedent omfang og store deler av de skogkledde arealene fremstår i dag som godt sjiktet barskog med en høy andel eldre skog og med innslag av viktige gammelskogselementer som liggende og stående død ved av furu og gran. (Jansson U. 2016)
Dermed har skogsdrift hatt lite omfang historisk sett innenfor det meste av området. Der det ble plantet inn contortafuru, har det sannsynligvis vært hogst av norsk furu i utgangspunktet. På de ca. 34 dekar med grøftet myr, ble det plantet norsk gran og contortafuru på slutten av 1970-tallet. Ellers har området blitt brukt til beiting både av sau og rein i lang tid.
Så tidlig som i 1935 ble det etablert en turrenntrasé gjennom området, og er en av de eldste turrenntraséene i Norge. Dette var forløpet til den gamle skiløypetraséen mellom Lia og Svarttjønna. Traséen ble merket som sommerrute ca. 1990, staket opp med ospestolper og noen av disse står der ennå. Røsheirennet ble nedlagt som turrenn ca. år 2000. Der traséen krysser gjennom Røsheia naturreservat, er det en bakke som heter Hamlainenbakken, etter en tidligere langrennsløper ved navn Kallevi Hamlainen (Inderøy kommune v/Bjørn Bakkhaug).

Landbruk

Mosvik beitelag Sa har beitebruk i form av utmarksbeite for sau i området.

Reindrift

Røsheia ligger i Fosen reinbeitedistrikt (Fovsen Njaarke sijte), og inngår i distriktets hovedområde for vinterbeite. Området kan brukes som reinbeite gjennom hele året, men brukes i hovedsak som vinterbeite. Det brukes motorisert kjøretøy i distriktet i forbindelse med reindrift. 
Formålet med opprettelsen av Røsheia naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Vernet skal ikke være til hinder for rasjonell reindrift, og området skal forvaltes slik at reindrift skal kunne foregå som tidligere. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner, og alle tiltak som kan skade samiske kulturminner må forelegges Sametinget. Reindrift i naturreservatet reguleres hovedsakelig av reindriftsloven. 
Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan, jf. § 62 i reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, samt ha bruksregler for motorisert ferdsel på barmark. Etter reindriftslovens § 23 skal motorisert ferdsel på barmark begrenses mest mulig og så langt som mulig foregå etter faste traseer. For motorisert ferdsel på barmark kan distriktsplan/bruksregler, som beskriver motorisert ferdsel tilstrekkelig, legges til grunn for tillatelse etter verneforskriften.

Friluftsliv

Området brukes til friluftsliv, både sommer og vinter. Det kjøres opp skiløyper og det går flere stier i naturreservatet. Det er en åpen hytte, eid av Framverran Idrettslag, ved Svarttjønna.  

Jakt og Fiske

Verneforskriften legger ingen begrensninger på fiske eller jakt som reguleres etter annet lovverk. Jakt på hjortevilt, rype og storfugl reguleres av grunneierne. Fiskekort selges gjennom Mosvik Utmarkslag. 

Kulturminner

Kulturminnemyndighet er Trøndelag fylkeskommune som forvalter kulturminner etter kulturminneloven, også de som ligger innenfor naturreservatet. Det er imidlertid så langt ikke registrert kulturminner innenfor vernegrensen.

Bygg og Installasjoner

Det er en liten skihytte m/uthus ved Svarttjønna nordøst i naturreservatet.

Infrastruktur

Etter en knapp km fra Åltjønna, sør for naturreservatet, fortsetter den gamle traktorveien inn i naturreservatet over en strekning på ca 850 m.

Motorferdsel

Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i naturreservatet. Det er noen unntak som er beskrevet under under "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer". 

Tilleggsopplysninger

Forvaltning

Innledning

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.
 Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her kan det gis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene, vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8 som er sammenfallende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. 
 Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å ivareta verneverdiene i Røsheia og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Røsheia naturreservat skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet. "Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av eldre og lite påvirket skog med gammel og delvis urskogspreget skog av kategorien oseanisk furuskog og med tilhørende arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget." (verneforskriften § 1).
Røsheia naturreservat brukes til friluftsliv både sommer og vinter. Særlig blir området besøkt mye om vinteren ved bruk av den oppkjørte skiløypa som går innom skihytta ved Svarttjønna. Vi ser likevel ikke behovet i første omgang for å utarbeide en egen besøksstrategi for naturreservatet. Dette kan endre seg de neste årene dersom vi ser at ferdselen øker og behovet for utarbeidelse av informasjon ut til besøkende blir tydelig.   

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Fremmede arter
Det har blitt større fokus på at fremmede, innførte arter utgjør en trussel for stedegent artsmangfold i norsk natur. I verneområdene våre er målet å ivareta hjemmehørende arter og naturtyper, og fjerning av fremmede arter er derfor en prioritert oppgave for forvaltningsmyndigheten. Utfordringen i Røsheia naturreservat der det kartlagt en god del vrifuru, blir derfor å ta ut trærne uten å påføre skogbunn og annen vegetasjon kjørespor og skader. 
Grøftet myr
Svært mye myr har blitt grøftet i Trøndelag, også i dette området. Formålet var å øke skogproduksjonen, men et godt resultat har vist seg å være vanskelig å oppnå. Plantet gran på den grøftede myra i Røsheia, har vokst dårlig. Det har blitt større bevissthet generelt rundt myr som karbonlager og myras kontinuerlige evne til å oppta karbon. Det er derfor satt i gang en rekke prosjekter for å restaurere grøftet myr. I vernede områder blir myrrestaurering prioritert. En utfordring for restaurering av den grøftede myra i Røsheia, blir å tilbakeføre myra til ønsket tilstand uten at området blir oppfattet som uestetisk de årene det tar før myra "gror igjen". 

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter. 
De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). 
Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.
Mer informasjon: 
Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 5.2 finner du her.
 
Klima- og miljødepartementets veileder om naturmangfoldloven kapittel II finner du her.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. 
Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon. 
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. 
Mer informasjon:
Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7 finner du her. 
Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47. 
Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. 
Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier. 

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde:
- Tiltakshavers /søkers navn og adresse.
- Kart med inntegnet plassering av tiltaket.
- Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse).
- Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet.
- Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent).

Vilkår for dispensasjoner:
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet.

Vedtak:
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. SNO (lokalt) skal ha kopi av dispensasjoner til motorferdsel, og Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg