Godkjent av | Statsforvalteren i Trøndelag, Klima- og miljøavdelingen |
Oppstartsdato | 06.04.2020 |
Planlagt revisjon | |
Sametingskonsultasjon | |
Godkjent dato | 22.11.2022 |
Høringsdato | 28.10.2021 |
ephorte saksnummer | 2020/4839 |
Forvaltningsmyndighet | Statsforvalteren i Trøndelag |
Forvaltningsmyndighetstype | Statsforvalter |
Oppsyn | http://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/ |
Fylker | Trøndelag |
Kommuner | Inderøy |
Verneform | naturreservat |
Verneplan | Skogvern |
Vernet dato | 15.12.2017 |
Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis.
Verneforskriften med tilhørende vernekart gir ramme for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser.
Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.
Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.
De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
Statsforvalteren i Trøndelag er forvaltningsmyndighet for Skavdalen naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til Statsforvalteren. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører.
Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.
Landareal (daa) | 1012 |
Sjøareal (daa) | Nei |
IUCN-status | IUCN_IA |
Ramsar-status | |
Emerald-status |
Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.
Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.
Skavdalen naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ('strict nature reserve'). Denne kategorien innebærer et vern for å ivareta biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske egenskaper, hvor menneskelig bruk og påvirkning på området er begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene (Dudley 2008).
Skavdalen har høye naturverdier spesielt knyttet til gammel lavlandsgranskog på rik berggrunn, med spesielle kvaliteter knyttet til kalkgranskog, bekkekløft og elementer av boreal regnskog. Av rødlistede naturtyper finnes kalkgranskog, boreal regnskog og kildeskog. Det er stedvis høy konsentrasjon av død ved. Særlig i de høyere områdene er det meget gamle og grove trær. Området har høy andel av verdifulle kjerneområder. Området har høyt og variert artsmangfold, og godt grunnlag for rødlistearter.
Skavdalen naturreservat ligger i sørboreal vegetasjonssone. Verneområdet har stor variasjon i vegetasjonstyper og skogsamfunn. Granskog er dominerende i området, men furu forekommer i enkelte områder og på rygger. Det er også boreale lauvtrær stedvis i bratte partier med skrenter og granskogsdaler. Skogen er i hovedsak blåbærskog i høyereliggende partier (rygger og øvre lisisder) med overgang til frodig småbregneskog nedover hellingene og frodig høgstaudeskog i bunnen av søkkene. På liten skala er det imidlertid stor variasjon i skogen som dekker området. I selve Skavdalen og Skavdalslia dominerer rike skogsamfunn med frodig høgstaudeskog i dalsøkket med tilknytning til våte partier oppover dalsiden, også med mye lågurtskog og stedvis mindre kildeskogsfelt.
Verneområdet er i hovedsak dekket av gammelskog og eldre skog som er påvirket av tidligere plukk- og gjennomhogst. Området er lite påvirket i nyere tid med unntak av noen traktorveier og mindre/tilstøtende hogstflatepartier. Skogen har varierende alder, men det forekommer større innslag av relativ gamle, grove trær og større mengder læger. I øvre deler av området er det enkelte svært gamle og høye trær.
Seks kjerneområder: 1. Tungdalen S for Skavdalen - naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog - verdi B 2. Skavdalen - naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft i Trøndelag - verdi A 3. Småvika S - naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog - verdi C 4. Storlidalen S for Skavdalen - naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog - verdi C 5. Brasetdalen - naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft i Trøndelag - verdi B 6. Skavdalslia - naturtype: Rik barskog - Lågurtgranskog - verdi B (Jansson & Nordvik 2014, Jansson m.fl. 2015, Klepsland m.fl. 2016)
Naturtypekartlegging av hele Skavdalen naturreservat etter NiN-metodikk, ble utført av Biofokus i 2020. Området er beskrevet på side 27-28 i rapporten som ligger her.
Skavdalen naturreservat har et relativt rikt og variert artsmangfold av både karplanter, lav og sopp. Dette skyldes flere faktorer, blant annet stor topografisk variasjon, rik lavlandsskog på delvis kalkrik berggrunn, en relativt gammel skog og et stabilt humid lokalklima.
Karplantefloraen er artsrik. Her er arter som trives i både høgstaudeskog og lågurtskog, men det finnes også innslag av kildeskogsarter. De kalkkrevende artene taggbregne og dvergjamne er to av artene som finnes i området.
Lavfloraen er relativt artsrik, spesielt i Skavdalen. Her finnes svake elementer av boreal regnskog med et rikt lungeneversamfunn og trådragg på grankvister. Arter som Biatora rufdula, Biatora sphaeroidiza, Catinaria neuschildii, Lecidea betulicola, Micarea cinerea, Micarea byssacea, Opegrapha vulgata, vortenål, langnål, groplav, melkantlav, skrubbenever, granpensellav, vinflekklav, dvergfiltlav, kystårenever, sukkerlav, trådragg, huldrelav, kystdoggnål og gubbeskjegg (hvor de fire sistnevnte er rødlistede arter) er funnet i naturreservatet (Artskart 2022, Klepsland m.fl. 2016).
Området har også en rik og variert forekomst av sopparter. Området har et bra miljø for jordsoppfungaen, og det er blant annet stort potensiale for rødlistede mykorhizasopp. Blant annet er det her funnet slank slimslørsopp, glansslørsopp, fagerbrunpigg, spiss trevlesopp, jodkorallsopp, sitronkorallsopp, skarp rustbrunpigg, duftslørsopp, ferskenstorpigg og gulbrun storpigg (der de to sistnevnte er rødlistede arter) (Artskart 2022, Klepsland m.fl. 2016).
Det er også et rikt mosesamfunn i verneområdet, med blant annet pusledraugmose, krusgullhette, lurvteppemose og den rødlistede arten grønnsko (Artskart 2022, Klepsland m.fl. 2016).
Rødlistens kategorier (de aktuelle i verneområdet) er: VU (sårbar) og NT (nær truet). Kategoriene er inndelt etter artenes risiko for å dø ut (Artsdatabanken 2021). Det er funnet flere rødlistede arter i naturreservatet. Den flerårige urten gulull (VU) finnes i området. Av lavarter er både gubbeskjegg (NT), trådragg (VU), huldrelav (NT), kystdoggnål (NT), trøndertustlav (NT) og hvitfotlav (NT) registrert. Soppartene ferskenstorpigg (VU) og gulbrun storpigg (NT) er observert. Mosearten grønnsko (NT) er også funnet. (Artskart 2022, Klepsland m.fl. 2016)
Geologien er varierende i området. I følge N250 kartserien til NGU er det skiftbergarter i en stripe i nord, grønskifer og grønstein i midtre deler av området og en stripe med fylitt i sør. Løsmassedekket består av forvitringsmateriale. (Klepsland m.fl. 2016, evt. kartserien til NGU)
Endring i temperatur og nedbør i fremtiden kan endre artssammensetningen i forhold til i dag. Et varmere klima kan resultere i at området blir liggende i en endret klimasone. Skoggrensa kan trekke seg oppover i høyden, slik at man får mer slutta barskoger høyere i terrenget. Artsmangfoldet av både planter og dyr kan endres som følge av et varmere klima, idet mer varmekjære planter kan øke sin utbredelse. Perioder med mye nedbør kan gi erosjonsskader i bratte lier og langs vassdrag. Økt omfang av ekstremvær som stormer/orkaner kan gi økt vindfelling. Vindfelling som økologisk faktor og skogfornyer får økt betydning, med virkning på skogstruktur, arter av trær og alder på skogen. Større variasjon og uforutsigbarhet i værforhold skaper økt stress i dyre- og plantesamfunn, og små bestander er spesielt sårbare.
Skogen er mer eller mindre klart påvirket av gamle dagers plukk- og gjennomhogster, men ikke påvirket i nyere tid (med unntak av enkelte traktorveier og mindre/tilstøtende hogsflatepartier).
Fremmede arter: Rødhyll, en busk som kan bli opptil 4 m, er funnet i naturreservatet. Arten vokser blant annet spredt langs traktorveien i kjerneområde 2 (Skavdalen), og i kjerneområde 6 (Skavdalslia). Bærene spres med fugler og det er vanskelig å stanse spredningen av denne fremmede og forvillede hageveksten. Det er likevel aktuelt å gjøre tiltak mot denne fremmede arten for å hindre at den sprer seg videre i naturreservatet.
Rødhyll er satt i risikokategori SE - svært høg risiko. Fremmedartslista 2018 viser hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. (Artsdatabanken 2018)
Søppel:
Det ligger rester etter en bygning nederst i verneområdet, blant annet noen bølgeblikkplater og annet metall-skrap. Lenger opp ligger rester etter en telefonlinje, stolper og en plastbelagt kabel. Alt dette bør fjernes fra naturreservatet.
Skavdalen ligger på vestsiden av Skarnsundet ca. 1 km nord for Skarnsundbrua i Inderøy kommune. Området har en stor topografisk og lokalklimatisk variasjon. Skavdalen naturreservat har hoveddaler som går i sørvest til nordøstgående retning. Dette resulterer i dalsøkk, eksposisjoner og rygger av ulik bratthet og høyde. Området strekker seg fra 45-380 m.o.h. Naturreservatet heller mot fjorden i nordøstlig retning. De trange bekkedalene med granskog danner et lokalklima med høy og stabil luftfuktighet. Naturreservatet har høye naturverdier. For å bevare naturverdiene vil det være optimalt med fri utvikling uten inngrep, og det er ikke behov for skjøtsel. (Jansson & Nordvik 2014, Klepsland m.fl. 2016)
Alle de fem berørte eiendommene er private og består i hovedsak av skog. Det ligger ikke dyrket mark inntil eller ovenfor naturreservatet.
Skavdalen er tilbudt av grunneiere gjennom ordningen med frivillig vern. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området, kvalifiserte området seg til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Det ble gjennomført konsultasjon med reindrift 30.05.2017.
Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Landing og start med luftfartøy er heller ikke tillatt. I vernebestemmelsene er det noen unntak som er beskrevet under "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer".
Det har vært drevet skogshogst i området i lang tid. På sørsida av hoveddalføret går en gammel skogbruksvei ca. 1 km innover i dalen. På nordsida er det også en gammel ferdselsvei ca. 1 km innover fra vernegrensa. Området har i lang tid blitt benyttet til utmarksbeite. Det er rester etter en gammel boplass eller seter nederst i naturreservatet. Det går en gammel telefonlinje med stolper og ledning gjennom deler av området.
Mosvik beitelag Sa har sau på beite i området.
Skavdalen ligger i Fosen reinbeitedistrikt (Fovsen Njaarke sijte), og inngår i distriktets hovedområde for vinterbeite. Området kan brukes som reinbeite gjennom hele året, men brukes i hovedsak som vinterbeite. Det brukes motorisert kjøretøy i distriktet i forbindelse med reindrift.
Formålet med opprettelsen av Skavdalen naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Vernet skal ikke være til hinder for rasjonell reindrift, og området skal forvaltes slik at reindrift skal kunne foregå som tidligere. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner, og alle tiltak som kan skade samiske kulturminner må forelegges Sametinget. Reindrift i naturreservatet reguleres hovedsakelig av reindriftsloven.
Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan, jf. § 62 i reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, samt ha bruksregler for motorisert ferdsel på barmark. Etter reindriftslovens § 23 skal motorisert ferdsel på barmark begrenses mest mulig og så langt som mulig foregå etter faste traseer. For motorisert ferdsel på barmark kan distriktsplan/bruksregler, som beskriver motorisert ferdsel tilstrekkelig, legges til grunn for tillatelse etter verneforskriften.
Skavdalen naturreservat er så langt ikke lett tilgjengelig for turgåing. Det er ikke enkelt å finne verken skogbruksvegen eller den gamle ferdavegen. Skogbruksvegen kan fortsatt brukes til turgåing, men det trengs rydding av treoppslag for å holde en stibredde åpen. Den gamle ferdavegen kunne vært fin å gå om den hadde blitt ryddet for store veltede trær som man i dag må klatre over. Fra sørsiden kan man følge stier opp til toppen/Storlia som er et populært turmål, og derfra gå inn i naturreservatet selv om det derfra mangler tydelige stier å følge.
Gjennom høringsprosessen kom det flere innspill til hvordan naturreservatet kunne gjøres mer tilgjengelig for turgåere ved å rydde og merke stier. Videre planlegging av kanalisering og tilrettelegging for ferdsel, vil kunne gjøres gjennom utarbeidelse av en besøksstrategi i løpet av de neste årene.
Verneforskriften legger ingen begrensninger på jakt etter viltloven. Det utføres jakt i området, blant annet på elg, rådyr og småvilt.
Det er registrert et automatisk fredet kulturminne som delvis ligger innenfor naturreservatet, Finnplassen. Dette er en samisk boplass bestående av en stor hustuft med fjøs og bolig, samt en mulig brønn og generelle kulturspor som ryddede flater og små veger/stier. (Kulturminnesøk 2022)
Det går en gammel telefonlinje med stolper og ledning som ikke er i bruk, gjennom deler av naturreservatet. Det er rester etter en gammel boplass eller seter øst i området.
Det går en gammel skogbruksvei opp gjennom østlige deler av verneområdet. Denne er i ferd med å gro igjen av treoppslag flere steder. Lenger opp i Skavdalen er det flere stier som fortsetter etter at det er slutt på skogsveien. På vestsiden, langs Bergseterbekken, går en gammel ferdselsvei som delvis er oppbygd i bratt terreng. I dag kan denne brukes som sti, men for å holde denne åpen for ferdsel i årene fremover, bør den ryddes for store veltede trær.
Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i naturreservatet. Motorferdsel kan være aktuelt for uttransport av felt storvilt, og i forbindelse med reindrift og beiting. Unntakene fra forbudet mot motorferdsel er beskrevet under "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer".
Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.
Verneforskriften for Skavdalen er gjeldende lovverk for naturreservatet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her kan det gis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene, vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8 som er sammenfallende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å ivareta verneverdiene i Skavdalen og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Skavdalen naturreservat skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet. "Formålet med naturreservatet er å bevare et variert område med gammel og lite påvirket skog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til kalkskog, boreal regnskog, bekkekløfter, rike skogtyper og sårbare og sjeldne arter knyttet til disse skogtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget." (verneforskriften § 1).
ID_TILTAK | PRI | Beskrivelse | Kategori | Bevaringsmål | Dato innlagt | Dato ferdig | Internt opphav |
---|---|---|---|---|---|---|---|
ID_TILVV00003353_000000001 | 1 | Fjerne metallskrap og lignende på gammel innmark | Annet | Ikke valgt | 04.10.2021 | 01.11.2022 | ja |
ID_TILVV00003353_000000002 | 2 | Fjerne gammel telefonlinje | Annet | Ikke valgt | 26.10.2021 | 01.11.2023 | |
ID_TILVV00003353_000000003 | 3 | Fjerne den fremmede arten rødhyll | Uttak av fremmede arter | Ikke valgt | 17.10.2022 | 30.11.2024 | ja |
ID_TILVV00003353_000000004 | 4 | Informasjonsplakat | Tilrettelegging og informasjon | Ikke valgt | 17.10.2022 | 01.12.2024 | ja |
Verneformålet er knyttet til skog og hensikten er beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Utenom behovet for å fjerne noe søppel som ligger et par steder i naturreservatet og forekomstene av den fremmede arten rødhyll, ser vi ikke forvaltningsutfordringer av betydning i Skavdalen naturreservat i dag. Dette naturreservatet kan imidlertid tåle noe ferdsel dersom de gamle stiene blir ryddet og merket. Men en åpning for mer ferdsel kan gi nye utfordringer, som for eksempel markslitasje. Kanalisering og informasjon om hvordan ta hensyn til verneverdiene må derfor planlegges godt på forhånd, noe forvaltningsmyndigheten har til hensikt å gjøre gjennom utarbeidelse av en besøksstrategi i løpet av de nærmeste årene.
De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter. De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).
Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.
Mer informasjon:
Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 5.2 finner du her.
Klima- og miljødepartementets veileder om naturmangfoldloven kapittel II finner du her.
Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.
Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.
Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.
Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren.
Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.
Id | Tema | Forskriftreferanse | Forvaltningsmyndighetens retningslinje |
---|---|---|---|
Arrangementer | § 3 pkt. d og § 7 pkt. d | Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er i utgangspunktet forbudt (ifølge § 3 punkt d), men det kan her søkes om avgrenset bruk av reservatet (ifølge § 7 punkt d). Et fåtall telt, en skoleklasse på tur eller tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av barnehager, ideelle organisasjoner eller liknende, regnes ikke som større arrangementer og omfattes ikke av forbudet. I tvilstilfeller bør det tas kontakt med forvaltningsmyndigheten. | |
Motorferdsel | § 5 pkt. a | Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. Det er flere direkte unntak fra denne bestemmelsen i forbindelse med beitenæring, storviltjakt, reindrift og Forsvarets luftfartøy, oppført punktvis i § 6. I tillegg kan det etter søknad gir dispensasjon til nødvendig motorisert ferdsel for en rekke aktiviteter oppført i § 7. Under er retningslinjer for motorferdsel nevnt temavis. | |
Bålbrenning | § 4 pkt. j | Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet er tillatt, men tørr gran og furu skal ikke felles. | |
Vegetasjon - bær og matsopp | § 3 pkt. a og § 4 pkt. a | Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. I utgangspunktet er det forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra reservatet, men sanking av bær og matsopp er tillatt. | |
Dyreliv | § 3 pkt. b | Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. | |
Innretninger, forurensning, avfall m.m | § 3 pkt. c | Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Dette gjelder blant annet oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, framføring av luftledninger, jordkabler, m.m. Henleggelse av avfall og forsøpling er forbudt. | |
Beiting og uttransport av syke og skadde bufe | § 4 pkt. d, g og i, § 6 pkt. a og § 7 pkt f og l | Beiting er tillatt. Oppsetting av gjerder ved beiting må omsøkes til forvaltningsmyndigheten (§ 7 punkt f). Gjerder som sto oppført ved vernetidspunktet kan vedlikeholdes i henhold til tilstand på vernetidspunktet uten søknad. Utsetting av saltstein er tillatt, men dersom saltstein skal kjøres ut med motorkjøretøy, må det omsøkes etter § 7 punkt l. Uttransport av syke og skadde bufe med motorkjøretøy er direkte tillatt, men det skal benyttes kjøretøy som er skånsomme mot markoverflaten og det skal gis beskjed til ansvarlig oppsyn i forkant av kjøringen (ifølge § 6 punkt a). | |
Reindrift - motorferdsel | § 6 pkt. c, § 7 pkt. g og h | Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift er tillatt, men leiekjørere må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift kan tillates etter søknad (i følge § 7 punkt g). Start og landing av helikopter i forbindelse med reindrift må også omsøkes (i følge § 7 punkt h). Her kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med, og tas inn i, distriktsplanen (jf. Bruk-historikk: Reindrift). | |
Reindrift - tradisjonelt arbeid | § 4 pkt. k | Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rilkuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rilkuler på andre trær enn bjørk. | |
Rydding av eksisterende stier | § 4 pkt. h | Rydding av eksisterende stier er tillatt. Med rydding menes fjerning av greiner og nedfall over stien. Ved rydding av større nedfall bør kun den delen av treet/vindfallet som ligger over stiens eksisterende bredde kappes vekk. Nedfall skal ikke fjernes fra reservatet eller ryddes i haug, men legges ved siden av stien. | |
Storviltjakt og motorferdsel | § 4 pkt. b, e og f, § 6 pkt. b, § 7 pkt. b | Det er tillatt med jakt etter gjeldende lovverk (ifølge § 4 punkt b). All vegetasjon er vernet mot ødeleggelse, men fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt (for å få bedre sikt) er tillatt (ifølge § 4 punkt e). Det er også tillatt å sette opp midlertidige mobile jakttårn, som fjernes etter endt jaktsesong (ifølge § 4 punkt f). Grunneiers tillatelse bør innhentes før anlegget settes opp. Uttransport av felt elg og hjort er tillatt dersom en bruker hest og drag eller lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget (ifølge § 6 punkt b). Ved terrengskade av betydning vil det kunne bli stilt krav til tiltakshaver om oppretting av skadene. Dersom andre kjøretøy skal benyttes til uttransport, må dette omsøkes (ifølge § 7 punkt b). Uttransport av felt storvilt skal foregå utenom våte myrpartier og annen bæresvak mark for å unngå varige kjørespor. Søknad om bruk av andre kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy må inneholde tidsrom for transporten, hva slags kjøretøy som skal benyttes og hvor det skal kjøres (eks. stier/gamle ferdselsveier eller nærmere avgrenset del av området). | |
Sykling | § 5 pkt. b | Sykling er ifølge verneforskriften kun tillatt på eksisterende veier og stier vist i forvaltningsplan. Så langt egner ingen stier i Skavdalen seg for sykling da stiene i for stor grad er gjengrodd. Det vil eventuelt gjennom arbeidet med besøksstrategien utarbeides et kart som viser stier og veier som kan åpnes for sykling. |
Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde: - Tiltakshavers /søkers navn og adresse. - Kart med inntegnet plassering av tiltaket. - Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse). - Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet. - Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent). Vilkår for dispensasjoner: Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet. Vedtak: Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. SNO (lokalt) skal ha kopi av dispensasjoner til motorferdsel, og Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner. Det er klagerett på alle vedtak.
Forfatter | År | Tittel | Utgiver | Kobling |
---|---|---|---|---|
Jansson, U. & Nordvik, T. O. | 2014 | Skogkartlegging i Inderøy kommune – samkartlegging med MiS og naturtyper etter DN Håndbok 13 | Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Steinkjer | |
Jansson, U., Hofton, T. H., Høitomt, T., Laugsand, A. E. & Olberg, S. | 2015 | Naturtypekartlegging i Inderøy kommune 2013-2014 | BioFokus | http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2015-9.pdf |
Artskart | 2022 | Skavdalen naturreservat, verneområde | Artsdatabanken og GBIF-Norge | https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/305012,7086137/13/background/greyMap/filter/%7B%22AreaIds%22%3A%5B37945%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D |
Dudley N. (red.) | 2008 | Guidelines for Applying Protected Area Management Categories | IUCN | https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/PAG-021.pdf |
Klepsland, J. T., Hoften, T. H. & Jansson U. | 2016 | Naturverdier for lokalitet Skavdalen, registrert i forbindlese med prosjektet Frivillig vern 2015. | NaRIN faktark, BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning | http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Frivilligvern2015_Skavdalen.pdf |
Riksantikvaren | 2022 | Kulturminnesøk | Riksantikvaren | https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=63.86245588950273,11.022334098815918,63.843581978077516,11.061816215515137&zoom=15&id=60355adb-363f-11ed-99b0-040300000000 |
Artsdatabanken | 2021 | Norsk rødliste for arter 2021 | Artsdatabanken | https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/ |
Artsdatabanken | 2018 | Fremmedartslista 2018 | Artsdatabanken | https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018 |
Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
---|---|---|---|---|---|---|
20.04.2020 | Vernekart | 3371 Kb | Last Ned |