Innledning

Finnsåsmarka (VV00003270)

Om forvaltningsplanen

Finnsåsmarka naturreservat ble opprettet desember 2016, med senere utvidelser i 2018 og 2019. Det ble meldt oppstart med forvaltningsplanarbeidet samtidig med kunngjøringen av vernevedtaket i 2018, og forvaltningsplanprosessen startet med et oppstartsmøte 24.08.17. I forbindelse med utvidelser ble arbeidet stilt i bero. Forvaltningsplanutkastet er utarbeidet av Statsforvalteren i Trøndelag. Naturreservatet er 1378 da stort, og består av  tre delområder.
Formålet med vernet av Finnsåsmarka er å sikre et variert område med naturskog, herunder kalkskog som innehar et rikt artsmangfold. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftenes rammer og skal fungere som et praktisk hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere gode forvaltningsordninger for å ivareta både verneverdier og brukerinteresser. Planen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet for Finnsåsmarka naturreservat. Søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes derfor Statsforvalteren. Søknad om dispensasjon fra verneforskriften skal inneholde:

•	Tiltakshavers /søkers navn og adresse
•	Kart med inntegnet plassering av tiltaket
•	Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse)
•	Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet 
•	Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent)

Forvaltningsmyndigheten har også ansvar for skjøtselstiltak og andre nødvendige tiltak for å bevare verneverdiene i naturreservatet.

Tilleggsopplysninger

Arbeid med forvaltningsplanen startet i 2016, men framdrift ble avventet, da flere utvidelseforslag ble fremmet og vedtatt.  Det ble gjennomført oppstartmøte med grunneiere, kommuner og andre.
Under høring fra 27.10.2021 kom det inn en uttalelse, fra Sametinget. Ingen merknad, og Sametinget har 26.04.2022 bekreftet at konsultasjon ikke er nødvendig. Underveis har det vært innspill fra grunneier om mulig forstyrrende nærtrafikk fra merket sti, samt anførsler om bruksrettigheter i området, det siste av privatrettslig karakter.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Vernestatus  er i samsvar med IUCN program "Protected Areas", og et bidrag innenfor FN's bærekraftmål 15 - Livet på land, undermål om å ivareta truede arter og naturtyper.

IUCN

IUCN-kategori I A

Tilleggsopplysninger

Arbeidet med forvaltningsplan startet i 2016, men framdrift ble avventet idet flere utvidelsesforslag for naturreservatet ble fremmet og gjennomført. Det ble avholdt oppstartmøte med grunneiere, kommune og andre. Samtidig er aktiv skjøtsel i henhold til skjøtselsplan utarbeidet av NINA, gjennomført i områder etter vernevedtak. Under høring fra 27.10.2021 kom det inn en uttalelse - fra Sametinget: Ingen merknad, og klarlegging 24.04.2022 at konsultasjon dermed ikke er påkrevd. Under prosess er det kommet inn merknad fra grunneier om mulig nærgående trafikk ved tilrettelegging av sti, samt spørsmål om bruksretter tilknyttet arealet.  

Natur

Beskrivelse

Finnsåsmarka er et av de fremste kalkskogområder i Norge, med en rekke sjeldne arter av planter og sopp, og har noen av landets største  forekomster av orkideene marisko og flueblom. Området består av langsgående bergrygger av kalkstein og mellomliggende forsenkninger, med furukalkskog på ryggene og grankalkskog i forsenkninger. Området har også rikmyr, og preges av bl.a liljekonvall, blåveis og søyleeiner.  Området består både av eldre skog, og er også preget av kulturskog  som en del av den gamle skogskolens virksomhet. Omfattende skjøtselbehov.

Naturtyper beskrivelse

Naturreservatet har store arealer med rik kalkfuruskog og mange områder med sesongfuktig frisk grankalkskog. I tillegg finnes det en rikmyr, noe sumpskog, samt en del kalkrike berg, bergvegger og knauser i området (Brandrud m.fl. 2018). Felles for disse naturtypene er at de er kalkrike, noe som gir kalkkrevende og frodig vegetasjon. I Finnsåsmarka finnes noe lågurt-grankalkskog, en naturtype som er vurdert som sårbar (VU) på rødlista for naturtyper (Artsdatabanken 2011). I tillegg er rikmyr i lavlandet er vurdert som en sterkt truet  naturtype (EN).
Ved Lyngberg er det ei slåtteeng. Slåtteenga er ikke faglig registrert, men det er orkideer der. 

Kalkskog kjennetegnes av frodig og artsrik bunnvegetasjon. Denne naturtypen er sjelden og inneholder mange trua, sårbare og sjeldne arter, blant annet mange arter av sopp. I Norge finnes kalkskog i hovedsak rundt Oslofjorden, Buskerud, Nord-Trøndelag og i Nordland. Naturlig forekomst av kalkskog er begrenset til områder med kalkrik berggrunn, og er i tillegg utsatt for press fra avskoging, veibygging og andre arealendringer.

Arter beskrivelse

Karplanter
I Finnsåsmarka finnes mange kalkkrevende karplanter, herunder flere orkidéer. Marisko, flueblom, huldreblom, rødflangre, breidflangre, stortveblad, skogmarihånd, blåveis, brudespore og liljekonvall er blant karplantene som finnes i Finnsåsmarka.

Sopp
Det er registrert 26 rødlistede kalksopper i naturreservatet. Disse er beskrevet nærmere under "rødlistearter". 

Området har et stort artsmangfold av karplanter og sopp.

Rødlistearter beskrivelse

Sopp
Det finnes mange rødlistede arter sopp i Finnsåsmarka, hvorav flere er sterkt truet. De fleste artene er sterkt knyttet til kalkskog. Her kan blant annet nevnes karstslørsopp, sterkt truet (EN) art som vokser i kalkbarskog. Steinkjer og Snåsa er de eneste kommunene i Norge hvor denne soppen er funnet. Silurslørsopp er en annen sterkt truet (EN) art som ser ut til å ha en livskraftig populasjon i Finnsåsmarka. Arten vokser i tørr kalkfuruskog og moserik kalkgranskog, og finnes nesten kun i Norge og Sverige. Arten anses derfor å være en ansvarsart for Norge.

Marisko, flueblom og huldreblom.
Naturreservatet er preget av  store marisko-forekomster i grankalkskogen. Marisko (NT - nær truet) er Norges eneste storblomstede ville orkidé. Sannsynligvis er Finnsåsmarka Norges rikeste marisko-lokalitet. I alt finnes det bortimot et trettitalls lokaliteter med marisko i naturreservatet, hvorav tre er meget store. I 2017 ble det registrert omtrent 3400 planter i området. Bestandene av marisko økte  fra 1980-1990-tallet, trolig som følge av aktiv skjøtsel. Bestandene har hatt en liten nedgang etter 1990-tallet. Dette kan skyldes opphør av skjøtsel, men kan også skyldes årlig variasjon. Orkidéen vokser på kalkrik grunn i halvåpne områder. I Finnsåsmarka finnes de største forekomstene på frisk, sesongfuktig kalkgranskog med dominans av storkransmose (Brandrud m.fl. 2018).

Flueblom (NT) er en sjelden orkidé som vokser på kalkholdig grunn i beitemark og lysåpne områder. Blomsten har form som en flue, derav navnet. I Trøndelag er arten kun registrert i Steinkjer, Snåsa og Nærøy.  Gjennom nye funn av flueblom i 2017 er det registrert 31 planter fordelt på 8 lokaliteter, men det finnes trolig et langt høyere antall  fordi arten er vanskelig å se og fordi området ikke er grundig undersøkt. Brandrud m.fl (2018) antar at reservatet trolig huser et 80-100 talls forekomster av flueblom. Flueblom vokser både i grankalkskog og furukalkskog i Finnsåsmarka.

Huldreblom (VU) vokser i mørk gammel skog, og har uregelmessig opptreden fra år til år, derav navnet. Huldreblom har forekomst i den østlige delen av reservatet.

* Ansvarsart: En art hvor mer enn 25 % av den europeiske utbredelsen er i Norge.

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i Finnsåsmarka er svært kalkrik. Finnsåsmarka ligger midt i stripa med kalkstein og marmor som strekker seg fra Agle og Bergsåsen i Snåsa og ut i Snåsavatnet ved Ålneset. Dette beltet av kalk kommer opp igjen på andre siden av Snåsavatnet hvor det strekker seg fra Hammer, via Rygg og Klingsundet, og videre til Sunnan og Følling.

Annen negativ påvirkning

Mariskolokalitetene i Finnsåsmarka har tidligere  i mange år vært ryddet og skjøttet for å bevare "riktige lysforhold" . Dersom områdene ikke fortsettes å ryddes står de i fare for å gro igjen, noe som vil være uheldig for bestandene av Marisko. Det er imidlertid viktig å ikke rydde områdene for mye for skog, da dette kan føre til at einstape og kranskonvall kan vokse opp og utkonkurrere  marisko. Vedlagt foto viser en bestand av marisko som står i fare for å bli "skygget ut" av einstape.

En del inngrep i form av tidligere grøftinger og plantinger av gran og furu har generell negativ påvirkning.
Det er noen plantinger av utenlandske treslag i området, herunder contortafuru og  bergfuru i felt som mulige produksjonstre, samt sitkagran, fjelledelgran og diverse   andre arter mer som demonstrasjonstre. Flere av disse er har gradering "Svært Høg risiko" i Artsdatabankens fremmedartliste, og flere har kongleproduksjon i dag. Nord i området finnes innslag av fremmedarten honningknoppurt, også svært høg risiko.

Bruk og historikk

Eierstruktur

Naturreservatet berører gnr./bnr. 67/25, 68/14., 68/13, 68/7 og 68/3 i Snåsa kommune. 

Verneprosess

Finnsåsmarka naturreservat ble opprettet gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Det ble meldt oppstart av verneplanarbeidet 2. mars 2016 og vernet av Finnsåsmarka ble vedtatt 16. desember 2016. Det er gjennomført utvidelser i desember 2018 og desember 2019 etter nye vernetilbud. Det foreligger pr. 2022 nye tilbud om utvidelser (men som ikke har konsekvens for utforming av forvaltningsplanen).  

Brukshistorie

Kulturminner
Ved tidligere fotballbane sør for kurssenteret  finnes et gravminne fra vikingtida, noe som tyder på aktivitet i området langt tilbake i tid. Innenfor naturreservatets grenser finnes et kulturminne like ved demonstrasjonsfeltet for marisko. Dette er en gammel kullmile, for fremstilling av trekull, som trolig var i bruk i tida like før 2. verdenskrig (Askeladden.ra.no).

Finsås skogbruksskole
I Finnsåsmarka har det vært drevet undervisningsaktivitet knyttet til skogbruksskolen på Finsås. Skolen ble startet i 1937, og det foregikk undervisningsaktivitet her frem til 2005. I 1994 ble skogbruksskolen en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå Nord Universitet). Aktiviteten på skogbruksskolen har tydelig vært med på å prege vegetasjonsbildet i Finnsåsmarka, da det blant annet ble drevet både skogskjøtsel og skjøtsel for å bevare forekomster av marisko. Dert er god historisk dokumentasjon av skogbestander i området.
Finsås kurssenter
I dag benyttes skolehusene på Finsås som kurssenter. Kurssenteret tilbyr kurslokaler og mat basert på lokal tradisjon, samt aktiviteter, opplevelser og rekreasjon i landlige omgivelser. I tillegg til kursaktivitet har Finsås også blitt benyttet til asylmottak.

Landbruk

Det foregår ikke landbruksdrift i tilknytning til naturreservatet, men det har vært ideer om beiting i området.

Reservatet er omgitt av skog- og jordbruksområder.

Reindrift

Finnsåsmarka er en del av det samiske reinbeiteområdet. Det er Låarte sijte som har bruksrett i dette området. Finnsåsmarka ligger imidlertid helt i utkanten av reinbeitedistriktet og brukes ikke som reinbeite i dag.

Friluftsliv

Finnsåsmarka er et viktig turområde for lokalbefolkningen, samt brukes av noen tilreisende i forbindelse med mariskoblomstring. I forbindelse med etablering av ganske nærliggende hyttefelt, kan bruksfrekvens bli større. Det er hovedsakelig stiene  i området som brukes, herunder inn til demonstrasjonsfeltet for marisko. Det går en natursti gjennom området med flere informasjonsplakater om natur og kultur. Det finnes også en gammel lysløype i øst-enden av naturreservatet, men som er forfalt.

Jakt og Fiske

Det drives jakt på elg, hjort og rådyr i området.

Reiseliv

Det finnes fra før et demonstrasjonsfelt med marisko i naturreservatet. Dette feltet ligger like ved enden av veien, hvor det går en sti inn til feltet. Det er ønskelig å vedlikeholdet dette området samt legge til rette for at flere kan besøke området og oppleve orkidéblomstringen. Det vil i den sammenheng være viktig å restaurere gjerdet slik at folk ikke tråkker ned plantene innenfor feltet med marisko.

Det er ønskelig å vise frem den spesielle floraen (herunder den store "tilrettelagte" forekomstene av marisko) til flere besøkende. For at dette ikke skal skade verneverdiene er det viktig å sette opp informasjonsplakater og og kanalisere ferdselen ved å tilrettelegge stier der en ønsker at de besøkende skal gå. Erfaringsvis følger besøkende tilrettelagte stier og beveger seg lite utenom.

Forskning og undervisning

Den gangen det var skogbruksskole på Finsås var området brukt i forksning og undervisning. Nord Universitet har de senere årene hatt ekskursjoner med studenter til Finnsåsmarka. Det har foregått flere naturkartlegginger i Finsåsmarka, sist i 2017 i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for naturreservatet.

Kulturminner

Ved fotballbanen sør for Finsås finnes et gravminne fra vikingtida, noe som tyder på aktivitet i området langt tilbake i tid. Innenfor naturreservatets grenser finnes et kulturminne like ved demonstrasjonsfeltet for marisko. Dette er en gammel kullmile for fremstilling av trekull. Denne var trolig i bruk i tida like før 2. verdenskrig (Askeladden.ra.no).

Infrastruktur

Det går en vei et stykke inn i verneområdet. Motorferdsel er tillatt langs denne veien. Det er oppført et bord med benker og søppelkasse  ved enden av veien. Både vei og rasteområde vil trenge noe vedlikehold. 

Naturstien går både innenfor og utenfor reservatet. Stien er oppgradert  hva angår plakater i 2021, noe klopping i 2022, og trenger fortløpende vedlikehold og eventuelt noe oppgradering.
 Det er et nettverk av stier, herunder gammel ferdselslei mellom Finnsås og Oldernes, hvor det før var havn. Det er ønskelig med skiltmerking av dette netttverket, etter normal standard. 

Ved demonstrasjonsfeltet for marisko er det et gammelt tregjerde som bør fornyes og vedlikeholdes. 

Motorferdsel

Generell motorferdsel er tillatt etter vegen.

Forvaltning

Innledning

Forvaltningen av naturreservatet består blant annet av å utføre tiltak for å ivareta eller bedre naturtilstanden. Dette gjøres gjennom skjøtsel og andre fysiske tiltak, samt skilting, tilrettelegging og informasjon til de som besøker området. Målet er å bevare naturverdiene i verneområdet, restaurere verdier påvirket av skogbrukstiltak og utvikle dem. I Finnsåsmarka er det særlig marisko, samt flere andre orkidéer og kalkkrevende vegetasjon, som er de viktigste verneverdiene. Aktuelle skjøtselstiltak vil i hovedsak dreie seg om å ta vare på kalkvegetasjonen (bl.a. skjøtte vegetasjon på marisko-lokaliteter), samt gjøre tiltak for at kalken i berget skal bli mer tilgjengelig for vegetasjonen (eks. tette grøfter som drenerer vekk kalkrikt grunnvann, bruk av beitedyr etc). Forvaltningsmyndigheten søker miljødirektoratet om midler til tiltak i verneområder.  Det varierer fra år til år hvilke tiltak og verneområder som blir prioritert. I 2018 ble det startet opp skjøtselsprosjekter i Finnsåsmarka, som vil være flerårig gitt finansielt grunnlag.
Tiltak som ønskes gjennomført i Finnsåsmarka naturreservat er kort beskrevet i tiltaksplanen. Tiltak går både på naturverdier og mht. besøk, beskrevet i skjøtselsplan og besøksstrategi. 
En del tiltak vil være pågående, og mange vil ha oppfølging. Dette framkommer ikke i skjematikken på nett, men er lagt inn i parallell og tilpasset wordutgave. 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Grøfter 
En del grøfter er lagt igjen, men progresjon på resten vil være usikker, da de har ulik tilgjengelighet med maskinelt utstyr, samt at suksesjon har kommet langt i enkelte felt: F.eks aldersklasse 4 og at naturlig dynamikk i form av trefall begynner å fungere.  Det satses på å oppsummere i 2022, bl.a på basis av erfaringer så langt. 

Gjengroing
Gjengroing er en trussel mot flere av marisko-koloniene. I disse feltene gjelder det å finne den rette lysbalansen for mariskoen. Dersom det blir for mye skygge trives ikke planten. Blir det derimot for mye sol kan einstape og kranskonvall utkonkurrere mariskoen.

På kalkryggene i naturreservatet fører økt gjengroing av einer og tykkere jordlag til at det blir mindre kontakt mellom kalkberget og vegetasjonen. Dette fører til en nedgang i kalkkrevende flora. Ryddeprosjekt er igang. 
I tillegg kan beiting være positivt for å få frem mer av den kalkkrevende floraen, blant annet ved at dyrene danner tråkk og gjør kalken i berget mer tilgjengelig for vegetasjonen som etablerer seg her.

Avrenning fra dyrkamark 
Dersom avrenning fra grøfta ved dyrkamark påvirker kalkvegetasjonen i naturreservatet negativt, bør det bygges en fangdam på grensen til naturreservatet. Potensiell tilførselen av åkerslam gjennom dreneringsgrøften er imidlertid muligens høyest i startfasen av nydyrkingen.

Fremmede arter
Det finnes fremmede treslag langs veien inn i Finnsåsmarka naturreservat. Bartrærne bør hogges og poplene bør ringbarkes eller hogges og stubbebehandles med round-up. For å hindre at nye frø sprer seg i naturreservatet er det også ønskelig å bekjempe de fremmede treslagene utenfor reservatgrensen. 
Ved grensa til reservatet ved Finsås vokser også honningknoppurt, som har kategori Svært høg risiko i Artsdatabankens fremmedartliste. Bør fjernes.

Naturmangfoldloven

Dette avsnittet beskriver hvordan miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 7-12 har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene er naturmangfoldloven §§ 8-12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.

Kunnskapsgrunnlaget, § 8.  Beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Finnsåsmarka er godt. Det foreligger mange rapporter, skjøtselplan og  ny NiN-kartlegging. Grunnet et godt kunnskapsgrunnlag har føre-var-prinsippet jf. § 9 blitt tillagt mindre vekt under utformingen av forvaltningsplanen.

Den samlede belastningen på økosystemet (jf. § 10) er bl.a knyttet til områder med grøfter og planta skog, som det iverksettes tiltak mot. Samlet ekstern belastning vurderes som liten. Området er attraktivt å besøke, bla. lokalbefokningen, av grupper, eventuelt fra nytt ganske nærliggende hytteområde og f.eks  arrangement som "Snåsaturer". Med kanalisering etter merkede stier anses samlet belastning av besøk som akseptabel. § 11 (kostnadene med miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) er lite aktuell. § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) vurderes i forbindelse med skjøtselstiltakene.

Verneforskrift URL

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg