Innledning

Badstudalen (VV00003207)

Om forvaltningsplanen

Badstudalen naturreservat ble opprettet 11. desember 2015. Formålet med vernet er å bevare en stor, intakt forekomst av truet, lavereliggende og til dels svært rik edelløvskog i nemoral sone med tilhørende stedegent og sjeldent artsmangfold. 

Forvaltningsplanen skal gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder og beskriver aktuelle tiltak.

Forvaltningsplanen for Badstudalen naturreservat gjelder frem til ny forvaltningsplan er vedtatt. statsforvalteren er ansvarlig for revidering av planen.  

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Det er statsforvalteren i Agder som er forvaltningsmyndighet for Badstudalen naturreservat. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet og treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene, og til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten, samt skjøtsel, registrering og dokumentasjon av naturverdier.

Oppsyn i verneområdet gjennomføres av Statens Naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Oppsynet kontrollerer at vernebestemmelsene overholdes og gjennomfører naturfaglige registreringer.

Områdefakta

Natur

Beskrivelse

Badstudalen naturreservat ligger ved Vestre Vallesverd i Lillesand kommune og inkluderer skogområdene rundt Dyråsen nord for Uldalen samt Ulsholmen og Plassetjønna. Verneområdet strekker seg nordover til grensen mot Kristiansand kommune. Lettest adkomst til verneområdet finnes i Urdalen. Verneverdiene i området er i hovedsak knyttet til rik edellauvskog av ulike utforminger som alm-lindeskog og lågurt-eikeskog. Området har også innslag av noe grov og gammel gran. Området har en rik kulturhistorie knyttet til blant annet boplassene Plassene, Ulsholmen og Sjømyr. Det er også et stort og godt merket turstinett i naturreservatet. Høvdingen IL i Lillesand har tilnærmet årlig turorienteringsposter innenfor naturreservatet.

Naturtyper beskrivelse

Verneverdien i området er hovedsakelig knyttet til rik edellauvskog, rik blandingsskog og naturtypen bekkekløft og bergvegg. Middels til gammel skog dominerer området, med unntak av nord-vest for Ulvasspaller, hvor større deler av området er relativt svakt aldersspredt og ikke spesielt storvokst. I reservatet er det er spredte forekomster av grove eksemplarer av gran, eik, furu, alm, lind og osp. Død ved av alle treslag forekommer spredt, særlig grov, død ved av osp og eik. 

Arter beskrivelse

De fleste norske treslagene er å finne i Badstudalen: Gran, furu, barlind, hassel, spisslønn, alm, lind, osp, eik, bjørk, hegg og svartor.  

Rødlistearter beskrivelse

Rødsliteartene påvist i naturreservatet er hovedsakelig knyttet til død ved av osp og eik. Honninghvitkjuke (VU), ospehvitkjuke (NT) og hvit vedkorallsopp (NT) er funnet. Det er i tillegg forekomster av ask (VU), alm (VU), barlind (VU), gulspurv (NT) og fiskeørn (NT). 

Geologi beskrivelse

Naturreservatet består hovedsakelig av bergartene granitt migmatitt og båndgneis. To amfibolittårer krysser området, fra nord i Ulsvasspallene til åsen vest for Buheia. Løsemassedekningen er generelt liten i området. 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Naturreservatet berører følgende gnr/bnr i Lillesand kommune: 55/89, 54/3, 54/22, 54/23 og 54/24. Miljødirektoratet eier 1727 daa, en privatperson eier 578 daa. 

Verneprosess

Vern av Badstudalen naturreservat ble fastsatt av kongelig resolusjon 15. desember 2015 og fastsatt utvidet ved kongelig resolusjon 19. juni 2019. Områdene er av grunneiere tilbudt gjennom ordningen frivillig vern. 

Brukshistorie

Deler av området ved Vestre Vallesverd og opp mot Ulsvasspallene er synlig utnyttet til landbruksformål. Det er tydelig spor etter hogst i området og deler av skogen er svak aldersspredt og ikke spesielt storvokst. Større eik, lind og ask er tydelig svært gamle og styvet i forbindelse med fòrproduksjon. 

Grunnmurene fra boplassene Plassen og Ulsholmen vitner om brukshistorie i området. Det samme gjør grunnmur og rester av husene på Sjømyr. Forfatter Gabriel Scott hadde en tid tilhold på Plassen.

Friluftsliv

Området er noe brukt til friluftsliv. Det går en tursti gjennom reservatet opp til Badsrufjell fra Vestre Vallesverd. Det er også et stort turstinett i Høvåg området, hvor deler av turstien svinger innom reservatets nordvestre del. Stinettet strekker seg fra Urdalen, gjennom Uldalen og inn i reservatet mot Dyråsan og Vardeheia. Stinettet er knyttet til husmannsplassene Sjømyr, Ulsholmen og Plassen og følger delvis historiske ferdselsveier med kulturminneverdi. Stinettet brukes også i forbindelse med turorientering. 

Jakt og Fiske

Grunneier disponerer retten til jakt og fiske. 

Kulturminner

Minnestøtten etter "Treske-Nils" ligger i naturreservatet. Det er til minne om kramkar og gårdsarbeider Nils Olsen som omkom i området etter uvær i 1934.

Forvaltning

Innledning

Badstudalen naturreservat skal forvaltes av statsforvalteren i Agder, i tråd med verneforskriften. Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. For full oversikt over forbud, generelle unntak og eventuelle unntak etter søknad, se verneforskriften. 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Formålet med Badstudalen naturreservat er som tidligere listet, å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Naturverdiene i verneområdet er per i dag ikke utsatt for umiddelbare trusler. Det er derfor ikke nødvendig med konkrete skjøtseltiltak i området. Tur-, trenings- og rekreasjonsbruk kan gi slitasje både på og utenfor stiene i området, men per i dag vurderes friluftsliv til å være av et begrenset omfang som ikke skader verneverdiene nevneverdig. Det er imidlertid viktig å informere folk som bruker området om naturreservatet og naturverdiene som finnes der for å øke kunnskap og respekt for vernet. Oppsetting av informasjonsmateriale er derfor listet som et tiltak i forvaltningsplanen og tilhørende besøksstrategi. 

Naturmangfoldloven

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, jf § 7. I arbeidet med forvaltningsplanen vurderes §§ 8-10 å være relevante. Nedenfor følger våre vurderinger av disse:

§ 8 om kunnskapsgrunnlaget:
Ved utarbeidelsen av forvaltningsplanen er det benyttet eksisterende kunnskap fra egne registreringer og fra tilgjengelige dataser. Referanser til grunnlagsdokumentene som er benyttet er lagt ved bakerst i planen. statsforvalteren anser at kravet i § 8 om at saksbehandlingen skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt.

§ 9 om føre-var-prinsippet.
Beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap. statsforvalteren anser kunnskapen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt. 

§ 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.
Forvaltningsplanen bidrar til at økosystemet blir ivaretatt og at naturverdiene ikke får en stor samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, og ved behandling av søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 - Dispensasjon fra vernevedtak:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak etter søknad. Vilkår for å gi dispensasjon er at tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Dispensasjon kan også gis dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig med en dispensasjon.

Naturmangfoldloven § 47 - Skjøtselshjemmel:
Skjøtsel i verneområder gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsen adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten anviser og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg