Innledning

Lavåa (VV00003065)

Godkjent av
Oppstartsdato22.03.2017
Planlagt revisjon01.03.2029
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato
Høringsdato05.04.2019
ephorte saksnummer18/371
ForvaltningsmyndighetFylkesmannen i Innlandet
ForvaltningsmyndighetstypeFylkesmann
Oppsynog http://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerHedmark
KommunerHamar, Åmot
Verneformnaturreservat
VerneplanSkogvern
Vernet dato25.01.2013

Om forvaltningsplanen

Lavåa naturreservat ble opprettet i januar 2013. I mars 2017 ble det meldt oppstart på forvaltningsplanarbeidet, og et utkast til forvaltningsplan ble utarbeidet av Fylkesmannen i Innlandet vinteren 2019. Offentlig høring av forvaltningsplanen ble gjennomført XXXX 2019. Formålet med opprettelsen av Lavåa naturreservat er å bevare et noenlunde intakt bekkekløftmiljø med gammel, rik høystaudegranskog med alt naturlig plante-, sopp- og dyreliv. Området utgjør en spesiell naturtype ved at det består av gammel, rik høystaudegranskog. Reservatet inneholder en rekke sjeldne og truede lav- og sopparter. Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å opprettholde verneformålet og for å fremme verneverdiene i naturreservatet. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal gi brukere av området forutsigbarhet. Forvaltningsplanen skal videre fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten og beskrive saksbehandlingsrutiner. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk bindende dokument i seg selv, men skal avklare håndtering av verne- og brukerinteresser. Forvaltningsplanen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Fylkesmannen i Innlandet er forvaltningsmyndighet i Lavåa naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes Fylkesmannen. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåkning eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører som forvaltningsmyndigheten har en avtale med.

Tilleggsopplysninger

Områdefakta

Lavåa (VV00003065)

Landareal (daa)346
Sjøareal (daa)Nei
IUCN-statusIUCN_IA
Ramsar-statusNei
Emerald-status

Tilleggsopplysninger

Lavåa naturreservat ligger delvis i Åmot kommune og delvis i Hamar kommune. Elva Lavåa, som renner gjennom reservatet, er et sidevassdrag til Åstavassdraget med plassering sør for hovedvassdraget, ca. 10 km i luftlinje vest for Åsta jernbanestasjon. Lavåa naturreservat består av to bekkedaler (Lavåa og Johanstaddalen) som separeres av en åsrygg i sør og møtes på en sedimentflate i nordre del av reservatet. Elva Lavåa er den største av de to vannførende dalene, og i Johanstaddalen renner det en mindre bekk, begge drenerer i nordlig retning. Nedover dalen svinger Lavåa flere ganger både i østlig og vestlig retning. Naturreservatet dekker et areal på 346 dekar og strekker seg i overkant av en kilometer nedover dalen. Dalformasjonen er stort sett slak og bred, men noen hundre meter av bekkedalen er preget av bratte sider som ligner mer ei bekkekløft. Nedre del av reservatet har et mer flatt og åpent preg, hvor dalprofilen forsvinner. I øvre del av reservatet får bekken et noe mer fossepreget utseende (ca. 2 meter høy), men vannmassene faller ikke fritt ned. Videre nedover faller vassdraget med nesten 100 meter (høyestepunkt er på 530 m.o.h.). Kart over reservatet finnes i vedlegg 5. Tekniske inngrep og spor etter mennesker: - Sti krysser vassdraget via bru sør for fossen i øvre del av reservatet. - Preg av lang tid med skogbruk i området.

Natur

Lavåa (VV00003065)

Beskrivelse

Reservatet er en nordvendt bekkedal med øst-nordøstvendte og vestvendte lisider sør for Åsta elv ca. 12 km øst-sørøst for Rena. Berggrunnen består i hovedak av kvartsitt under et morenedekke av varierende tykkelse. Elva Lavåa renner i en stedvis trang kløft gjennom området. Også nedre del av den tilgrensende Johanstaddalen inngår i reservatet.

Naturtyper beskrivelse

Området består hovedsakelig av gran, med enkelte løvrike partier i lier og skrenter. Litt furu er å finne på den lavproduktive marka sør i området. Naturreservatet er ikke stort, men trolig stort nok til å opprettholde en viss intern skogdynamikk. Reservatet er sterkt preget av skogbruk gjennom lang tid og mangler derfor tydelig gamle trær (over 150år) og har svært begrensede mengder med død ved. Den øvre alderen for skogen i området er trolig rundt 120-130år, disse grantrærne står på løsmassene i dalbunnen hvor det er relativt høy produksjonsevne, samt på den slake åsryggen som skiller Lavåa og Johanstaddalen. I de høyereliggende delene av reservatet er det mest blåbærskog, mens det i de lavere partiene heller mer mot svak lågurtskog. Rundt elva består reservatet av rik høystaudegranskog, spesielt i store deler av kjerneområdet (se vedlegg 3 og 4). Kjerneområde: I Lavåa naturreservat er det registrert ett kjerneområde bestående av granskog, hvorav en stor andel betegnes som høystaudegranskog. Kart over kjerneområde finnes i vedlegg 3. Øvre alder på grantrærne i området er omkring 120 år og det er mye læger innenfor kjerneområdet. Det finnes også noen fuktige bergvegger og enkelte eldre seljer og gråor.

Arter beskrivelse

De fleste interessante artsfunnene er gjort innenfor kjerneområdet. Det er totalt påvist fire rødlistede arter av lav og sopp (se vedlegg 1). Videre er det gjort enkeltfunn av noen få og moderat krevende gammelskogsarter. I tillegg til funnene innenfor kjerneområdet, er det gjort et funn av gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa NT) utenfor området. De mest interessante karplantene som er funnet er trollbær (Actaea spicata), kranskonvall (Polygonatum verticillatum), bekkekarse (Cardamine amara) og firblad (Paris quadrifolia). Småstylte (Bazzania tricrenata) var den eneste påviste signalarten av moser i området, og av lavfloraen (sett bort fra gubbeskjegg) ble det registrert mindre mengder med sukkernål (Chaenotheca subroscida NT) og barkravnlav (Lopadium disciforme). Hva gjelder vedsopp er det registrert praktbarksopp (Veluticeps abietina) og svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus NT). I tillegg ble den sjeldne arten sjokoladekjuke (Junghuhnia collabens VU) registrert innenfor kjerneområdet i 2009.

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i Lavåa består i hovedsak av sandstein som dels er kvartsittisk. Løsmassedekket rundt vassdraget er et tynt, usammenhengende morenemateriale av ulik størrelse. Overveiende tynt i lisidene, men noe tykkere mot dalbunnen. Den dype dalformasjonen (gjel) i Lavåa, fra fossefallet og nordover i fallrettningen, er utformet av smeltevann som har gravd seg inn i berggrunn og sedimenter. Løsmassedekket som følger Johanstaddalen er avsetningsmorener som gir terrenget et mer ujevnt utseende med vekslende haug- og ryggformasjoner. I Johanstaddalen kan man også finne to smeltevannsløp. Disse har fungert som kanal gjennom løsmassene når smeltevann fra isbreer skulle passere. De to dalene møtes nordøst i nedre del av reservatet, hvor det er tykkere lag med breelvavsetninger.

Negativ påvirkning beskrivelse

Hogst i nær tilknytting til vassdraget kan ha betydning for områdets urørthet. Hogstflatene vil øke innstrålingen og luftgjennomstrømning, som kan være uheldig når man ønsker å opprettholde eller videreutvikle naturskogtilstanden. Økt luftgjennomstrømning vil kunne føre til en lavere luftfuktighet ved at fuktigheten fordamper. For de epifyttiske artene av moser og lav (f.eks. gubbeskjegg NT) er luftfuktigheten den viktigste faktoren for vekstregulering. Dette er arter som endrer vanninnhold når vanninnholdet i luften rundt endres. Ved høy luftfuktighet vokser de epifyttiske artene, og ved synkende eller lav luftfuktighet går de inn i en dvalemodus hvor de ikke klarer å formere seg.

Bruk-historikk

Lavåa (VV00003065)

Eierstruktur

Lavåa naturreservat berører følgende gnr./bnr.: 202/1 i Hamar kommune og 5/15 i Åmot kommune. For eiendom 202/1 er det Vang Almenning som står oppført som eier, mens 5/15 tilhører en privatperson.

Verneprosess

Lavåa er av grunneier tilbudt gjennom ordningen frivillig vern i 2009. Det ble videre varslet oppstart av verneprosessen for å etablere Lavåa naturreservat i august 2011. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området kvalifiserte området til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Lavåa naturreservat ble den 23. januar 2013 vernet av Kongen i Statsråd.

Restriksjonsområder

Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet. Videre er bruk av området til teltleir, idrettsarrangementer, andre større arrangementer, samt bålbrenning forbudt. Det er også forbudt å benytte motorkjøretøy (herunder gjelder også start og landing av luftfartøy), sykkel, hest og kjerre, samt ridning innenfor naturreservatets grenser. For forslag til endringer av restriksjonsområder se under emnet: "Forvaltning - Innledning".

Vernegrense

Vernegrensen ble merket i år 2017.

Brukshistorie

Det er drevet skogbruk i Lavåa naturreservat i flere hundre år. Deler av reservatet er svært vanskelig fremkommelig og har trolig derfor i mindre grad vært påvirket av hogst. For å finansiere bøndenes kjøp av det som i dag er Vang Almenning og Furnes Almenning, ble det på starten av 1800-tallet leid bort store områder med helning mot Åsta for uthugging. Dette førte til at dalføret på den tid ble snauhogd. Det har tradisjonelt vært beitet i Lavåa naturreservat over lang tid. I dag er det bare den del av reservatet som ligger i Hamar kommune som beites, men det trekker av og til streifende beitedyr til den del av naturreservatet som ligger i Åmot kommune. Søndre del av reservatet er tradisjonelt et mye brukt turområde. På tidlig 60-tall merket Den Norske Turistforeningen stien fra Lavlia og inn til fallet, mens offisiell åpning av Rondanestien som krysser gjennom reservatet fant sted i 1991. Området er brukt til jakt og fiske gjennom en årrekke.

Landbruk

For begge eiendommene som inngår i Lavåa naturreservat har det blitt drevet skogbruk i flere hundre år. Eksakt hvor lenge er vanskelig å si, men et godt utbygd nettverk med kjøreveger for hest tyder på at områder innenfor reservatet har vært mye brukt. Deler av reservatet er svært vanskelig fremkommelig og trærne der er eldre, mye trolig på grunn av vanskelige driftsforhold. På starten av 1800-tallet ble store områder med helning mot Åsta leid bort for uthugging for å finansiere bøndenes kjøp av det som i dag er Vang Almenning og Furnes Almenning. Dalføret ble på den tid så godt som snauhogd. Eiendom 202/1 i Hamar kommune er en del av et større beiteområde for storfe og sau, som benyttes av de bruksberettigede i Vang Almenning. Den del av reservatet som går inn i eiendom 5/15 i Åmot kommune blir i dag ikke benyttet til beiting, men det trekker inn beitedyr fra omkringliggende områder.

Friluftsliv

Søndre del av reservatet er tradisjonelt et mye brukt turområde. Både gjennom Rondanestien, som går fra Oslo til Hjerkinn (denne stien krysser Lavå vassdraget via bru sør for fossen i søndre del av reservatet), samt en kortere tur ned til Lavåfallet er mye brukt. Rondanestien har tidligere år vært en ferdselsveg fra Brennsetra til Lavlia. Etableringen av stien med Den Norske Turistforeningens merking ble gjennom Hamar og Hedmark turistforening (HHT) gjennomført på midten av 1980-tallet, før den offisielle åpningen av Rondanestien ble gjennomført i 1991. Årsaken til at Rondanestien ble lagt til akkurat dette område og over Lavåa var for å unngå de store myrene og på samme tid kunne tilby attraksjoner som fallet og den urørte naturen Lavåa bydde på. I tillegg kunne da stien gå like i nærheten av allmeningshytta Sandfløten hvor det var mulighet for en rast eller overnatting. Brua som ble lagt over Lavåa var på sin tid den største bruetableringen for HHT. Store mengder snø hver vinter førte til en stor belastning for brua, og den måtte byttes ut etter en kollaps vinteren 2015. På tidlig 60-tall merket HHT stien fra Lavlia og inn til fallet. Denne stien følger mye av den samme løypen som Rondanestien inn til vassdraget. Stien ned til fallene er nok hovedsakelig benyttet av hobbyfiskere opp gjennom tiden, men har også blitt brukt som turmål og attraksjon. Dagsturer fra nærliggende hyttefelt som Brumundkampen har de senere år blitt mer attraktivt.

Jakt og Fiske

Det jaktes hjortevilt og småvilt i områdene rundt og i reservatet. Fiske i Lavåa har gjennom tiden vært en tradisjon for ivrige hobbyfiskere, det har ikke vært så mye fiske der de senere år. Noen tar seg en tur innom nå og da. Beskrivelser som gjentar seg om fiske i Lavåa opp gjennom tiden er tallrike ørretbestander.

Motorferdsel

Det er tillat med nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe, samt felt elg, hjort og bjørn. Kjøretøy skal være skånsomt mot markoverflaten, og ved uttransport av vilt skal det benyttes beltekjøretøy som ikke forårsaker varige spor i terrenget. Før man henter ut syke og skadde bufe skal ansvarlig oppsyn for området få beskjed om dette.

Forvaltning

Lavåa (VV00003065)

Innledning

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. I den finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader. Siden naturverdiene ikke er utsatt for noen umiddelbare trusler, er det ikke på nåværende tidspunkt vurdert å være nødvendig med noen konkrete forvaltningstiltak. Det er imidlertid viktig å informere folk som bruker området om naturreservatet og naturverdiene som finnes her. En informasjonsplakat er satt opp ved veien i nordlig ende av reservatet og to andre ved inngangene til reservatet i den sørlige enden (i sør øst og sør vest) ved Rondanestien, her går verneformålet og annen informasjon om naturreservatet frem. I tillegg er reservatgrensen merket med skilt som forteller at du nå er på vei inn i et naturreservat. Det bør jevnlig foretas befaring i området for å påse at naturen er i god tilstand og ikke er utsatt for nye trusler. Dersom uønskede arter oppdages i området skal det iverksettes tiltak for å bekjempe disse. Ved befaring av området kan naturtilstanden dokumenteres med bilder, samt tekst dersom det er noe spesielt å bemerke. Statens naturoppsyn har ansvar for oppsyn i Lavåa naturreservat. De fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. I forbindelse med Stortingsmelding 18 (2015-2016) har det kommet nye retningslinjer knyttet til friluftsliv i verneområder. Fylkesmannen ønsker derfor en ny gjennomgang av forskriften så raskt som mulig. Aktuelle tema for endring vil være tillatelse til bruk av sykkel, hest og kjerre, og ridning på stier og veier i naturreservatet. Når forskrift er gjennomgått og en eventuell endring har funnet sted vil forvaltningsplanen bli oppdatert i forhold til nye momenter som kommer inn. Forslag til endring i forskrift kan ses under kapittelet Forvaltningsmyndighetens retningslinjer.

Skjøtselsplan

Ikke behov for plan

Besøksforvaltning

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Naturmangfoldloven

Dette delkapitlet beskriver hvordan naturmangfoldloven har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene i dette arbeidet har vært naturmangfoldloven §§ 8 - 12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet, §§ 8 og 9 Beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget for Lavåa naturreservat er beskrevet i kapittel 3 (Natur). Kunnskapen som fremgår av kapittel 3 er grunnlaget for kapittel 5 (Forvaltning), og herunder forvaltningsmyndighetens retningslinjer. Fylkesmannen i Hedmark mener kunnskapen som ligger til grunn for retningslinjene i planen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt. Økosystemtilnærming og samlet belastning, § 10 I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet nærmere bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Dette vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. naturmangfoldloven § 10. Ved jevnlig befaring i området, som foreslått i innledningen til dette kapittelet, vil en se til at naturtilstanden er god og at området ikke utsettes for nye trusler. Kostnad ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12 De miljørettslige prinsippene i §§ 11 og 12 er lagt til grunn ved utforming av "forvaltningsmyndighetens retningslinjer". I retningslinjene kan man lese hvilke forhold som er fastsatt for de ulike brukerinteresser. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, og ved behandling av søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Arrangementer § 3 pkt d og § 7 pkt a Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er i utgangspunktet forbudt (ifølge § 3 punkt d), men det kan her søkes om avgrenset bruk av reservatet (ifølge § 7 punkt a). Et fåtall telt, en skoleklasse på tur eller tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av barnehager, ideelle organisasjoner eller liknende, regnes ikke som større arrangementer og omfattes ikke av forbudet. I tvilstilfeller skal aktiviteten omsøkes.
Beiting – Motorferdsel § 4 pkt c og § 6 pkt a Verneforskriften er ikke til hinder for bruk av området til beiting. Uttransport av syke og skadde bufe med motorkjøretøy er direkte tillatt, men det skal benyttes kjøretøy som er skånsomme mot markoverflaten og det skal gis beskjed til ansvarlig oppsyn i forkant av kjøringen. Dersom en ikke lykkes i å få kontakt med ansvarlig oppsyn kan det sendes beskjed per e-post til Fylkesmannen.
Bruk av sykkel, hest og kjerre, samt ridning: § 5 pkt b All ferdsel ved bruk av sykkel, hest og kjerre, samt ridning er forbudt. Forslag til endring: - Ferdsel med sykkel, hest og kjerre, samt ridning tillates på merket sti (Rondanestien) i øvre del av vassdraget.
Bålbrenning § 3 pkt e Bålbrenning er forbudt i reservatet.
Geocaching Ferdsel i forbindelse med geocaching utgjør trolig ingen trussel mot verneverdiene i naturreservatet. Det trengs ikke dispensasjon fra verneforskriften for å plassere ut cacher i området. Eventuelle cacher bør plasseres i nærhet til eksisterende stier og skal ikke spikres fast i trær eller plasseres på annen måte som vil være til skade for naturen.
Jakt – motorferdsel § 4 pkt b og § 6 pkt b Det er tillat å bedrive jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Uttransport av felt elg, hjort og bjørn er tillatt dersom en bruker lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget (ifølge § 6 pkt b). Uttransport av felt storvilt skal foregå utenom våte myrpartier og annen bæresvak mark, for å unngå varige kjørespor. Ved terrengskade av betydning vil tiltakshaver bli stilt til ansvar, og det kan stilles krav om oppretting av skadene. Dersom annet vilt skal transporteres ut må dette omsøkes, det samme gjelder for bruk av andre kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy til uttransport av felt vilt. Søknad må inneholde hvilken art det gjelder, tidsrom for transporten og hva slags kjøretøy som skal benyttes.
Kulturminner § 7 pkt b For istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner kreves det dispensasjon. Søknad må inneholde kartskisse hvor kulturminne er markert og en områdeavgrensning for tiltak(ene), samt en beskrivelse av tiltak(ene).
Sanking av bær og sopp § 4 pkt a og § 3 pkt a All vegetasjon er vernet mot ødeleggelse (ifølge § 3 a) , men sanking av bær og matsopp er tillat etter § 4 a.
Vedlikehold av eksisterende sti og gangbru § 4 pkt d Vedlikehold av eksisterende sti gjennom verneområde merket på vernekartet, herunder vedlikehold av gangbrua over Lavåa er tillat etter § 4 punkt d, og trenger ikke omsøkes. Med vedlikehold menes fjerning av greiner og nedfall over stien, stimerking og broen kan vedlikeholdes med inntil en slik standard som på vernetidspunkt. Sti kan ryddes innenfor stiens eksisterende bredde. Nedfall skal ikke fjernes fra reservatet, men legges ved siden av stien. Ved behov for motorkjøretøy til frakt av redskap/materiale for vedlikehold av sti og bru må dette omsøkes. Søknad må inneholde årsak til søknad, kart med kjørerute, tidsrom for transport og hva slags kjøretøy som skal benyttes.

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillat, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen (se ovenfor). Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde: • Tiltakshavers /søkers navn og adresse • Kart med inntegnet plassering av tiltaket • Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse) • Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet • Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent) Lovverk Verneforskriften for Lavåa naturreservat er gjeldende lovverk for verneområdet. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår, og det kan være aktuelt med flerårige dispensasjoner. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8, som er likelydende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Vilkår for dispensasjoner Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet. Vedtak Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Lavåa (VV00003065)

Filvedlegg

Type Dokument nr Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
1 28.02.2019 Artsmangfold - Rødlistede arter Ja
2 29.03.2019 Enkel besøksstrategi for Lavåa naturreservat Ja

Kartvedlegg

Type Dokument nr Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
3 29.03.2019 Kjerneområde - kartlegging 2009 Ja
4 28.02.2019 Kjerneområde - kartlegging 2007 Ja
5 28.02.2019 Vernekart Lavåa 2013 Ja