Innledning

Jernåa (VV00003063)

Om forvaltningsplanen

Jernåa naturreservat ble opprettet i januar 2013. I mars 2017 ble det meldt om oppstart på forvaltningsplanarbeidet, og et utkast til forvaltningsplan ble utarbeidet av Fylkesmannen i Innlandet vinteren 2019. Offentlig høring av forvaltningsplanen ble gjennomført våren 2019. 

Formålet med opprettelsen av Jernåa naturreservat er å bevare et noenlunde intakt bekkekløftmiljø med gammel fuktig granskog med alt av tilhørende plante-, sopp- og dyreliv. Det er et betydelig areal med høystaudeskog, og reservatet inneholder en rekke sjeldne og truede karplanter, lav- og sopparter. Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å opprettholde verneformålet og for å fremme verneverdiene i naturreservatet. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal gi brukere av området forutsigbarhet. Forvaltningsplanen skal videre fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten og beskrive saksbehandlingsrutiner. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk bindende dokument i seg selv, men skal avklare håndtering av verne- og brukerinteresser. 

Forvaltningsplanen skal revideres hvert tiende år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Fylkesmannen i Innlandet er forvaltningsmyndighet for Jernåa naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes Fylkesmannen. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåkning eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn, grunneier og eventuelle eksterne aktører. 

Områdefakta

Tilleggsopplysninger

Jernåa naturreservat ligger i Åmot kommune, og elva Jernåa er et sidevassdrag til Åsta-vassdraget med plassering sør for hovedvassdraget, ca. 5 km i luftlinje vest for Åsta jernbanestasjon. Jernåa drenerer i nordlig retning (østlig tendens), og foretar bare noen få slake svinger. Området dekker et areal på 828 dekar og strekker seg i underkant av 3 kilometer nedover dalen. Dalformasjonen er variert fra markert og bratt til slak og bred, og på vei nedover faller vassdraget med nesten 300 meter (høyestepunkt er på 641 m.o.h. og ligger rett sør for Jernfallet). Kart over reservatet finnes i vedlegg 3. 

Tekniske inngrep og spor etter mennesker:

- Høystandard skogsbilvei opprettet i forbindelse med skogbruk. 
- Enkelte nyere hogstfelt

Natur

Beskrivelse

Reservatet er en nordvendt bekkedal med øst-sørøstvendte og vest-nordvestvendte lisider vest for Glomma ca. 5 km vest for Åsta stasjon. Dalprofilen er markert, men med en ganske slak og bred dalbunn. Berggrunnen består av sandstein som dels er feltspatførende, dels kalkholdig. Lisidene har et tynt løsmassedekke, men med tykkere morenelag langs vassdraget. Elva Jernåa renner nordover gjennom dalen og drenerer ut i Åsta elv.

Naturtyper beskrivelse

Granskogen er i stor grad gammel naturskog, men tilstand og struktur varierer, med et betydelig innslag av lauvskog. Naturreservatet er stort og inneholder et betydelig areal gammelskog i alderen 120-140 år, med spredte enkeltgrantrær nærmere 200 år. Rotvelt og rødrandkjuke antas å være hovedårsak til stedvis store mengder liggende død ved. Små partier med skredmark flere steder langs elven fører med seg mye rotvelt. Det er flere områder med høystaude- og storbregneskog (høystaudegranskog), innimellom de opphøyde og skogkledde terrengformasjonene.  Både på den flompåvirkede marken nede i dalen, og i de rike fuktsigene oppe i dalsidene er lauvskoginnslaget høyt. Det er også et relativt høyt innslag av lauvtrær i mer sluttet og storvokst granskog med bakgrunn i tidligere års gjennomhogst av granskogen. Disse lauvtrærne holder nå på å bli fortrengt av granskogen pånytt. 

Kjerneområde: 
I Jernåa naturreservat er det registrert ett kjerneområde bestående av ei bekkekløft med eldre skog og frodig storbregne- og høystaudeskog. Kart over kjerneområde finnes i vedlegg 4. 

Arter beskrivelse

Artsmangfoldet er forholdsvis høyt, og det er gjort registreringer av kontiuitetskrevende arter og arter med strenge krav til stabile fuktighetsforhold. Det er totalt påvist 15 rødlistearter, hovedsakelig lav og vedboende sopp arter, samt enkelte karplanter, i naturreservatet (se vedlegg 1). Dette er stort sett arter som lever på gamle og/eller døde trær, og/eller arter som krever stabilt fuktige omgivelser. 

De mest interessante karplantene som ble funnet omfatter huldregras (Cinna latifolia NT), trollbær (Actaea spicata) og storklokke (Campanula latifolia). Det ble funnet noen råtevedarter hvor råteflik (Lophozia ascendens) var den mest krevende, og på sprutpåvirket stein ble det bl.a. funnet puslingmose (Hygrobiella taxifolia). Det er en godt utviklet lavflora i området og det ble påvist flere sjeldne arter som gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa NT), huldrestry (Usnea longissima EN) og gammelgranlav (Lecanactis abietina) i større mengder. Av kontinuitetskrevende vedsopp ble den parasittiske klengekjuke (Skeletocutis brevispora VU) funnet på en granlåg med granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus).  

Andre signalarter på fuktig gammelskogsmiljø er Skeletocutis carneogrisea, Antrodiella pallescens, sukkernål (Chaenotheca subroscida NT), vortenål (Chaenotheca chlorella), dverggullnål (Chaenotheca brachypoda), lungenever (lobaria pulmonaria), skrubbenever (lobaria scrobiculata), stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla), og skorpelavene Bacidia subincompta og Mycobilimbia tetramera (Klepsland 2007). 

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i reservatet består av sandstein som dels er feltspatførende, og dels kalkholdig. Løsmassedekket varierer mellom tynt og tykt dekke, med noe overveiende tynt dekke i det midtre partiet, og tykkere morene i nordlig og sørlig del av dalen. Ved utløpet til Jernåa er det breelvavsetninger sammen med den tykke morenemassen (NGU 2018).

Annen negativ påvirkning

Hogst i nær tilknytting til vassdraget kan ha betydning for urørthet og arrondering. Hogstflatene vil øke innstrålingen og luftgjennomstrømning som kan være uheldig når man ønsker å opprettholde en slik sjeldent velutviklet naturskogtilstand. Økt luftgjennomstrømning vil kunne føre til en lavere luftfuktighet ved at fuktigheten fordamper. For de epifyttiske artene av moser og lav (f.eks. huldrestry EN) er luftfuktigheten den viktigste faktoren for vekstregulering. Dette er arter som endrer vanninnhold når vanninnholdet i luften rundt endres. Ved høy luftfuktighet vokser de epifyttisle artene, og ved synkende eller lav luftfuktighet går de inn i en dvalemodus hvor de ikke klarer å formere seg. 

Tilleggsopplysninger

Jernåa naturreservat befinner seg innenfor det biologiske leveområdet for villreinen (Jfr. NINA Rapport 339). Villreinen i Rondane Sør oppholder seg om vinteren lenger nord i villreinområdet, men trekker på våren sørover til kalveområder og sommerbeiter, også til skog- og myrområdene sør for Åsta. Gjennom hele 2000-tallet er det rapportert om at minst én fostringsflokk regelmessig krysset Åsta hvert år om våren, og trukket inn i Hedmarksvidda våtmarkssystem og traktene omkring. Bukker har også trukket inn i samme område og oppholdt seg mer spredt - også utover langt større områder. GPS-merkingen av simler fra 2016 bekrefter disse observasjonene. 

Den største trusselen mot villreinen nasjonalt sett er pr. i dag fragmentering av dens leveområder. Det er derfor særlig viktig å ivareta trekkmulighetene mellom viktige funksjonsområder, som trekket over Åsta. Selv om villrein ikke er en del av verneformålet for Jernåa naturreservat, må trekkmulighetene for villreinen hensyntas ved dispensasjonsbehandling. 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Jernåa naturreservat berører følgende gnr./bnr.: 5/15 og 7/7 i Åmot kommune. Begge eiendommene tilhører en privatperson. Deler av eiendom 5/15 benyttes i dag til næringsformål, skogbruk, i form av en skogsbilvei som går inn i naturreservatet fra øst (se kart i vedlegg 3). 

Verneprosess

Jernåa er av grunneier tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern i 2009. Det ble videre varslet oppstart av verneprosessen for å etablere Jernåa naturreservat i august 2011. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området kvalifiserte området til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Jernåa naturreservat ble den 23. januar 2013 vernet av kongen i Statsråd. 

Restriksjonsområder

Generelt er bruk av naturreservatet til teltleir, idrettsarrangementer, andre større arrangementer, samt bålbrenning forbudt. Det er også forbudt å benytte motorkjøretøy (herunder gjelder også start og landing av luftfartøy), sykkel, hest og kjerre, samt ridning innenfor naturreservatets grenser.  

For forslag til endringer av restriksjonsområder se under emnet: "Forvaltning - Innledning". 

Vernegrense

Vernegrensen ble merket i år 2017.

Brukshistorie

Skogsdrift 
Det har foregått skogsdrift i områdene rundt Jernåa i lang tid og en nyere (1993) traktorvei følger elva oppover langs den østlige grensen og et stykke inn i området. Noen store hogstflater av nyere dato går nært inn mot vassdraget på vestsiden. Det er også mulig å se antydninger til eldre driftsveier for traktor og/eller hest. 

Beiting
I de siste årene har det ikke gått dyr med beiterett innenfor Jernåa naturreservat, men fra gammelt av har området vært en del av et større utmarksbeiteområde. Det hender at sau som går på beite i nærliggende områder går en runde innom reservatet. 

Landbruk

En skogsbilvei går langs den østlige grensen og et stykke inn i området, det er gjennom verneforskrift gitt unntak for nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med skogsdrift på denne veien. Det er også gitt unntak for å kunne vedlikeholde skogsbilveien med veistandard som på vernetidspunkt. 

Jernåa naturreservat har tidligere vært benyttet til beiting og var den gang en del av et større område for husdyr på utmarksbeite. Det er gjennom forskriften tillat å beite innenfor reservatet også i dag, det er derimot ingen med beiterett i området som har benyttet arealet de siste årene.   

Friluftsliv

Området er lite brukt. 

Jakt og Fiske

Det drives jakt på storvilt (elg og hjort) og småvilt i området. En må ha tillatelse fra grunneier for å drive jakt. Verneforskriften er ikke til hinder for utøvelse av all form for jakt, fangst og fiske som er i samsvar med gjeldende lovverk. I forbindelse med jakt er uttransport av felt elg og hjort med lett beltegående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget tillat. 

Infrastruktur

En skogsbilvei går langs den østlige grensen og et stykke inn i naturreservatet.

Motorferdsel

Skogsbilvei 
Det er gjennom verneforskrift gitt unntak for nødvendig motorisert ferdsel på skogsbilveien som kommer inn i reservatet, unntaket er i forbindelse med skogsdrift og for vedlikehold av veien. 

Utenfor skogsbilveien
Det er tillat med nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe, samt felt elg og hjort. Kjøretøy skal være skånsomt mot markoverflaten, og ved uttransport av elg eller hjort skal det benyttes beltekjøretøy som ikke forårsaker varige spor i terrenget. Før man henter ut syke og skadde bufe skal ansvarlig oppsyn for området få beskjed om dette. 

Forvaltning

Innledning

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader. 

Siden naturverdiene ikke er utsatt for noen umiddelbare trusler, er det ikke på nåværende tidspunkt vurdert å være nødvendig med noen konkrete forvaltningstiltak. Det er imidlertid viktig å informere folk som bruker området om naturreservatet og naturverdiene som finnes her. En informasjonsplakat er satt opp i krysset hvor skogsbilveien opp til reservatet starter, her går verneformålet og annen informasjon om naturreservatet frem. I tillegg er reservatgrensen merket med skilt som forteller at du nå er på vei inn i et naturreservat.

Det bør jevnlig foretas befaring i området for å påse at naturen er av god tilstand og ikke utsettes for nye trusler. Dersom uønskede arter oppdages i området skal det iverksettes tiltak for å bekjempe disse. Ved befaring av området kan naturtilstanden dokumenteres med bilder, samt tekst dersom det er noe spesielt å bemerke. 

Statens naturoppsyn har ansvar for oppsyn i Jernåa naturreservat. De fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. 

I forbindelse med Stortingsmelding 18 (2015-2016) har det kommet nye retningslinjer knyttet til friluftsliv i verneområder. Fylkesmannen ønsker derfor en ny gjennomgang av forskriften så raskt som mulig. Aktuelle tema for endring vil være tillatelse til bruk av sykkel, hest og kjerre, og ridning i enkelte områder av naturreservatet, samt tillatelse til uttransport av felt bjørn. Når forskrift er gjennomgått og en eventuell endring har funnet sted vil forvaltningsplanen bli oppdatert i forhold til nye momenter som kommer inn. Forslag til endring i forskrift kan ses under Forvaltningsmyndighetens retningslinjer. 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Naturmangfoldloven

Dette delkapitlet beskriver hvordan naturmangfoldloven har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene i dette arbeidet har vært naturmangfoldloven §§ 8 - 12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 

Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet, §§ 8 og 9
Beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget for Jernåa naturreservat er beskrevet i kapittel 3 (Natur). Kunnskapen som fremgår av kapittel 3 er grunnlaget for kapittel 5 (Forvaltning), og herunder forvaltningsmyndighetens retningslinjer. Fylkesmannen i Hedmark mener kunnskapen som ligger til grunn for retningslinjene i planen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt.

Økosystemtilnærming og samlet belastning, § 10
I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet nærmere bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Dette vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. naturmangfoldloven § 10. Ved jevnlig befaring i området, som foreslått i innledningen til dette kapittelet, vil en se til at naturtilstanden er god og at området ikke utsettes for nye trusler. 

Kostnad ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, §§ 11 og 12
De miljørettslige prinsippene i §§ 11 og 12 er lagt til grunn ved utforming av "forvaltningsmyndighetens retningslinjer". I retningslinjene kan man lese hvilke forhold som er fastsatt for de ulike brukerinteresser. 

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, og ved behandling av søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.

Verneforskrift URL

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillat, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen (se ovenfor). Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde:

•	Tiltakshavers /søkers navn og adresse
•	Kart med inntegnet plassering av tiltaket
•	Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet 

Lovverk
Verneforskriften for Jernåa naturreservat er gjeldende lovverk for verneområdet. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår, og det kan være aktuelt med flerårige dispensasjoner. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8, som er likelydende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det hverken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser eller sikkerhetshensyn gjør det nødvendig.

Vilkår for dispensasjoner
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet.

Vedtak
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg