Innledning

Dronningberget (VV00003059)

Godkjent av
Oppstartsdato
Planlagt revisjon
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato26.10.2023
Høringsdato27.02.2023
ephorte saksnummer
ForvaltningsmyndighetStatsforvalteren i Oslo og Viken
ForvaltningsmyndighetstypeStatsforvalter
Oppsynhttp://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerOslo
KommunerOslo
Verneformnaturreservat
VerneplanAnnet vern eller verneplan
Vernet dato17.02.2012

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. På grunn av rik natur, kulturverdi og betydning for naturopplevelser og friluftsliv, er det et behov for å utarbeide en forvaltningsplan for å ta vare på disse verdiene og å unngå unødig slitasje. Vårt håp er at forvaltningsplanen skal være et godt og kunnskapsbasert verktøy for å forvalte områdene nå og i framtiden på en praktisk og fornuftig måte.

Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv.

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Statsforvalteren. Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Jf. verneforskriftens § 10 skal det utarbeidet en felles forvaltningsplan for Dronningberget og Prinsesseåsen naturreservater vernet med hjemmel i naturmangfoldloven og Bygdøy kulturmiljø med hjemmel i kulturminneloven. Planen skal bl.a. inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel, vedlikehold og eventuell tilbakeføring av deler av naturmangfoldet og kulturmiljøet, jf. naturmangfoldloven § 47. Planen skal godkjennes av Miljødirektoratet og Riksantikvaren. 

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Statsforvalteren i Oslo og  Viken er forvaltningsmyndighet i Dronningberget naturreservat. Forvaltningsmyndighetene har ansvar for å forvalte verneområdet og kulturmiljøet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.

Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. Søknader om tillatelser eller dispensasjoner sendes til Statsforvalteren. 

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom i verneområdet følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

 

Områdefakta

Landareal (daa)85
Sjøareal (daa)Nei
IUCN-statusIUCN_IA
Ramsar-status
Emerald-status

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis. Mer informasjon:  https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/internasjonale-klima-miljoavtaler/id2344798/

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (URL: https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. 

Natur

Beskrivelse

Dronningberget ligger lengst nord på Bygdøy, på kalkåsen mellom Bygdøyveien og Dronning Blancas vei, og ender opp mot den innerste delen av Frognerkilen og E18. Terrenget er kupert med bratte, til dels ustabile kalkskiferskråninger både mot øst og vest. Enkelte forsenkninger med stedvis dypere jordlag forekommer, særlig i randsonene. Området er dekket av kalkskog med lind, furu og hassel med unntak av et mindre parti rundt Sæterhytten, Wedel-monumentet samt berghenget mot Dronning Blancas vei. Naturreservatet har et usedvanlig og stort biologisk mangfold med flere sjeldne arter, særlig av sopp og insekter.

Naturtyper beskrivelse

Kalklindeskog Dronningberget er helt dominert av skogtypen kalklindeskog (ID BN00064659), som generelt er av høy naturverdi. Kalklindeskog er en sterkt truet (Rødlista 2018) og reliktpreget naturtype, dvs. restforekomster etter større lindeskoger som tidligere hadde stor utbredelse. Videre er dette et hotspot-habitat med høy tetthet av truete, spesialiserte arter. På grunn av disse kvalitetene har kalklindeskogen blitt en utvalgt naturtype. Dronningberget er den største forekomsten vi har av kalklindeskog i Norge i dag. Dronningberget skiller seg fra mange andre kalklindeskoger ved at det er mange relativt storvokste lindetrær her, delvis på litt dypere jordsmonn, jordsmonn som vanligvis huser lågurt/kalkgranskog. Her har trolig den kulturpåvirkningen som området har vært gjenstand for, bidratt til at grana aldri har fått fotfeste i denne delen av kalkryggene på Bygdøy. Kulturpåvirkningen synes å ha bidratt til å bevare denne lindeskogen i en tilstand som etter alt å dømme ligger nær opp til tilstanden for 1000-2000 år siden, da de første skogene etablerte seg her etter som kalkryggene steg opp over havnivå. Noen av de høyvokste, store lindetrærne består av én stamme, men oftest består lindeindividene av to-fem stammer fra en felles rot. Flere steder er én eller flere stammer falt over ende, hvor det skyter nye skudd fra rota. Bortsett fra disse stammene er det liten foryngelse i bestanden. Det er ikke observert sikker foryngelse fra frø-planter. Det lille som finnes av ungtrær synes å komme fra nedliggende greiner og stammer som slår rot og kommer med nye skudd. Hvert flerstammet tre er trolig meget gammelt, kanskje like gamle som bestanden. Lindetrær ser ut til å kunne ha et tilnærmet "evig liv" hvis klima og (mangel på) inngrep tillater det (jf. bl.a. Brandrud et al. 2011, 2014). Typisk for den svært rike kalklindeskogen på Dronningberget er at omsetningen i jordsmonnet går svært fort. Lindelauvet er lett nedbrytbart, og i løpet av vår/sommer er gjerne lauvfallet fra siste høst helt nedbrutt. Jordsmonnet kan betegnes som en mineralblandet moldjord, eller (i de ustabile skiferskråningene) en skarp mineraljord helt eller nesten helt uten strø- og humuslag. Tresjiktet i kalklindeskogen er dominert av lind (NT), men med rikelig innslag også av andre edellauvtrær, særlig av ask (EN), alm (EN) og spisslønn, dessuten også litt søtkirsebær, samt enkelte store furuer og eiketrær. Minst tre eiketrær er vidkronete, særlig grove og trolig hule. Disse står i små åpninger, og i kantsoner i sørøst. Hassel danner gjennomgående et lavere kronesjikt/busksjikt i kalklindeskogen. Innslaget av ask, alm og spisslønn øker gradvis ned i mot forsenkningene, og stedvis kan dette betegnes som en overgangstype mot frisk kalkask-almeskog. Flere store almetrær forekommer i nord-nordvest. På vest-nordvest-siden av stien opp til Seterhytten er det i nord et betydelig innslag av storvokst, eldre furu, og disse moserike partiene kan betegnes som en overgangstype mot kalkfuruskog. I busksjiktet forekommer også mye rogn, noe leddved, krossved og geitved, samt et økende innslag av platanlønn (SE). Undervegetasjonen er gjerne spredt til meget spredt, preget av kravfulle arter, men skiller seg egentlig lite fra sammensetningen i andre typer av rik lindeskog. Liljekonvall og blåveis er vanlige, ofte sammen med svermer av småplanter av ask. I tillegg vokser her en rekke lågurtarter som skogfiol, markjordbær, skogsvever, tveskjeggveronika, teiebær, fingerstarr, hvitveis, skogstorkenebb og fagerklokke, i friskere partier også firblad og trollbær. Mer typiske edellauvskogsarter som krattfiol, hundekveke og kratthumleblom forekommer også, samt kalkarten rødflangre. Nær Seterhytten er det funnet en del kantarter og ugrasarter som fagerknoppurt, stormaure, enghavre (NT), marikåpe, tveskjeggveronika, hvitkløver, hundekjeks, svaleurt, stornesle, burot, russekål (SE), ullborre (SE), krypsoleie, vassarve, løkurt, fuglevikke, hestehov, balderbrå, løvetann og nakkebær (NT). Det forekommer også fragmenter av åpne kantsamfunn (mot veiene) og åpen, grunnlendt kalkmark med kalktørreng-kalkbergpreg på knausene øst for Seterhytten mot Dronning Blancas vei. Enkelte flekker kan nok også betegnes som kalkfuruskog. Bergskråningen mot Dronning Blancas vei er bratt og bevokst med krattvegetasjon av slåpetorn, hagtorn, hassel etc. I de lysåpne, solvarme sørskråningene finner vi kravstore arter som lakrismjelt, blodstorkenebb, krattalant (NT, tre populasjoner registrert, jf. bl.a. Endrestøl et al. 2006), markmalurt og berggull. Berg (2004) observerte også svarterteknapp og vårerteknapp i nederste del av skråningen. På Dronningberget forekommer stedvis relativt mye død ved, mest av lind, og området begynner å få et visst naturskogspreg, dog med få sjeldne, spesialiserte og rødlistede arter. Mangelen på slike «gammelskogsarter» kan trolig ha å gjøre med den måten skogen her har vært skjøttet de siste drøyt 200 årene, med parkpreg, og trolig svært lite dødved. Mye av dødveden er derfor nokså nylig generert, og en del av de mest sjeldne og spesialiserte dødvedartene som kanskje fantes her opprinnelig, har kanskje ennå ikke rukket å (re-)etablere seg. Den mest sjeldne og truete dødvedarten, tårekjuke (CR), er også knyttet mest til kulturlandskap. Området har internasjonal verneverdi, og svært mange av de sjeldne artene som hører til denne skogtypen er funnet her Kalktørreng På nordvestsiden av Dronningberget ligger et dyrket jorde, der veien opp til Sæterhytten går langs søndre kant. På begge sider av denne, i øvre del, ligger en kalktørreng (ID BN00064663) med et meget fint utviklet blodstorkenebbsamfunn. Selv om området er lite, inneholder det et stort antall interessante, kulturbetingede arter. I kalktørrenga er det karakteristiske og til dels kravstore naturengarter som dominerer. Dette er arter som enghavre (NT), engtjæreblom, hjorterot (NT), nakkebær, knollmjødurt (VU), blodstorkenebb, bakketimian (NT), bergmynte, krattsoleie (NT), kalkgrønnaks, krattalant, kvitmaure, fagerknoppurt, kvastsveve, dunkjempe og tiriltunge. Krattsoleie er en mindre vanlig art på Bygdøy. Krattalant og kalkgrønnaks er også blant de kalkkrevende artene som er karakteristiske, men har en sjeldnere forekomst i Indre Oslofjord.

Langs Bygdøyveien, på vestre side av Dronningberget, er det en plantet allé med mange store gamle trær av ulike slag og utgjør et viktig element i kulturlandskapet. I alléen vokser hestekastanje (PH), platanlønn, ask, alm, spisslønn, hengebjørk, selje, hagtorn, sibirertebusk (HI) og spirea. Det er funnet én rødlisteart, skrukkeøre (Auricularia mesenterica, NT) samt skjellkjuke (Polyporus squamosus) på død ved av antatt alm (Artskart), dessuten flatkjuke (Ganoderma applanatum) på stubbe. Bare østre deler av alléen ligger innenfor Dronningberget naturreservat.

Arter beskrivelse

Karplanter Karplantefloraen er artsrik, og til sammen er det registrert 111 karplanter på Dronningberget iflg. Bronger & Rustan (1983), trolig noen flere etter nyere tids supplerende registreringer. Kalklindeskogen huser relativt få karplanter, og artsmangfoldet er rikest i tilknytning til kantsoner, kalktørreng og kalkfuruskog, f.eks. i de varme brattskråningene mot Dronning Blancas vei. I kantkratt er det registrert bl.a. knollmjødurt (VU), sølvasal (NT) og den norske ansvarsarten norsk asal. Av karakteristiske og sjeldne arter knyttet til kalkfuruskog og åpne kantsamfunn på kalk kan nevnes krattalant (NT), lakrismjelt (begge viktige for sjeldne og spesialiserte insektsarter), svartmispel (NT), enghavre (NT), prikkperikum, kantkonvall og hjorterot (NT).

Jordboende sopp Dronningberget utgjør den rikeste hotspot for rødlistede, jordboende sopp i Norge (på arealer < 100 daa), med hele 65 rødlistearter registrert (etter rødliste 2015), hvorav 41 er truet. Av disse er igjen de aller fleste spesialiserte kalklindeskogsarter. Mange av disse kalklindeskogsoppene har små og isolerte forekomster i Norge/Norden, og antas å være reliktforekomster fra varmetida. Til sammen er det registrert mer enn 220 jordboende sopparter på Dronningberget. Dette er en av de viktigste lokalitetene for den endemiske arten osloslørsopp (Cortinarius osloensis, EN) som forekommer både på den vestre og østre delen. Videre forekommer lindespesialister som lindeslørsopp (C. tiliae, EN), ladegårdslørsopp (C. cordatae, EN) og dessuten større populasjoner av indigoslørsopp (Cortinarius eucaeruleus, EN) og gulgrønn melslørsopp (C. flavovirens, EN). Lokaliteten er meget godt soppundersøkt over en lang tidsperiode. Likevel finnes det fortsatt lite kjente og uavklarte arter, bl.a. arter i kompleksene omkring galleslørsopp (C. infractus) og fibret slørsopp (C. glaucopus/ subrubrovelatus) som ifølge genetiske studier må betraktes som nye og ubeskrevne. Utenom slørsopper må nevnes store forekomster av gullrandvokssopp (Hygrophorus chrysodon, VU) og lindekorallsopp (Ramaria krieglsteineri, EN). De sjeldneste og mest spesialiserte kalklindeskogssoppene har en bemerkelsesverdig konsentrasjon i visse delområder. Flest arter er funnet i den vestre delen på det grunnlendte platået, og i den øvre, tørreste delen av kalkskiferskråningene. I den østre delen er det store arealer nesten uten kalklindeskogsopper, mens det er en konsentrasjon av arter i og ved foten av brattskråningen nedenfor platået ved Sæterhytten. Vedboende sopp og lav Vedboende sopp og epifyttiske lav har vært lite kartlagt på Bygdøy tidligere, og det ble derfor gjennomført en nykartlegging av disse høsten 2015 og mars 2016. Totalt ble det registrert 28 vedboende sopparter og tre epifyttiske lav. Kun fire rødlistearter ble funnet; skrukkeøre (Auricularia mesenterica, NT; to steder, på alm, Hengsåsen), lindekullsopp (Biscogniauxia cinereolilacina, NT; flere funn i begge del-områder på Dronningberget), piggskorpe (Dentipellis fragilis, NT; på to lindelæger Dronningberget) og tårekjuke (Inonotus dryadeus, CR, på grov eik, Dronningberget). Av disse er tårekjuke (Inonotus dryadeus) den desidert mest sjeldne. Denne har bare to funn tidligere fra Norge (på «Natvig-eika» i Arendal, samt på grov, gammel eik i Øyekilen, Fredrikstad), og den er klassifisert som kritisk truet (CR) på rødlista 2021. Tårekjuke forekommer i Norden bare på grove, gamle eiker på rik mark, og gjerne i relativt åpent kulturlandskap, dvs. på substrat som har minket betydelig. Arten ble funnet nederst på stammen av svært grov og svært gammel eik langs Dronning Blancas vei, på sørøst-siden av Dronningberget. Tårekjuka har en noe større utbredelse i Sverige, og må antas å være en kontinental, varmekjær art med ekstreme utposter i Oslofjordsområdet-Sørlandet. Funnene av piggskorpe (Dentipellis fragilis) er også interessante. Arten ble her funnet på lindelæger, mens den ellers er mest kjent på osp og bøk. Skrukkeøre (Auricularia mesenterica, NT) forekom flere steder på almer som har dødd av almesyken. I tillegg til de ovennevnte rødlisteartene, er det tidligere gjort funn av den rødlistede rynkesagsopp (Lentinellus vulpinus, NT) på Dronningberget, slik at det til sammen nå er kjent fem rødlistede vedboende sopper fra de to reservatene, basert på rødlista 2021. Flere sjeldne, spesialiserte arter som tidligere har vært rødlistet, er også funnet her, slike som svart tvillingbeger (Holwaya mucida), som bare vokser på lind. Vedsoppfungaen på Dronningberget domineres av et fåtalls lindespesialister med lindetorneskinn (Peniophora rufomarginata) som den vanligste, sammen med lindekullsopp (Biscogniauxia cinereolilacina, NT) som her har sin største, kjente populasjon i Norge. En annen art som er påfallende vanlig på lind på Dronningberget er broddsoppen Hymenochaete fuliginosa coll. Den forekommer ellers helst på gran og eik. Det ble funnet kun tre epifyttiske lavarter, og ingen sjeldne, spesialiserte eller rødlistede arter. Den fattige vegetasjonen av epifyttiske lav kan trolig skyldes primært den bymessige beliggenheten med høye luftforurensningsverdier. Moser Selv om kalklindeskog normalt er svært mosefattig, er det registrert mange kravfulle skogsarter av moser på Dronningberget, særlig i tilknytning til kalkfuruskog, kantsoner og forstyrret mark (Pedersen 2004; 41 moser registrert), inkludert den sjeldne sprikekurlemose (Didymodon ferrugineus; mot idrettsbanen). Tidligere er det registrert flere rødlistede mosearter her, bl.a. svært sjeldne kalkbergmoser som stjertmose (Pterygoneuron ovatum, VU). Disse ble ikke gjenfunnet i 2004, og det er derfor uvisst om disse fortsatt forekommer. Flere nyfunn av stjertmose og andre rødlistede kalkbergmoser i skjærgården i Indre Oslofjord de siste årene kan imidlertid indikere at slike fortsatt er til stede, men krever antagelig målrettede søk. Insekter Insektundersøkelsene i 2004-2006 gav funn av flere sjeldne og/eller rødlistede arter bl.a. den eiketilknyttede klobørstebillen Trichoceble memnonia (NT), tegen Megacoelum infusum (VU), praktgullbasse (Gnorimus nobilis, NT), samt skogsaksedyr (Chelidurella acanthopygia). Av disse er tegen M. infusum i Norge bare kjent fra gamle funn fra Bygdøy (T. Münster), samt nye funn fra kalklindeskog på Dronningberget og Hovedøya. Med dagens kunnskap er dette en art som i Norge ser ut til å være begrenset til kalklindeskogene i Indre Oslofjord. Den truete lindepraktbillen (Lamprodila rulilans, EN) er funnet på Hengsåsen, og kan sannsynligvis også ha tilhold på Dronningberget. Generelt må insektskartleggingen på Dronningberget vurderes som nokså mangelfull. Ut ifra substratet burde Dronningberget være en svært rik lokalitet for lindetilknyttede insekter, herunder arter knyttet til store trær, hulheter i lindesokler, og død ved av lind. Insektundersøkelser gjort på Bygdøy i 2016–2017 med to lysfeller og tre malaisefeller (Endrestøl, A. & Berggren, K. 2018) har påvist 753 arter av insekter og edderkoppdyr på Bygdøy hvorav 504 arter er nye for halvøya, minst 70 nye for Oslo kommune og sju arter er nye for Norge. Fra tidligere var det kjent 1641 arter fra Bygdøy. Denne relativt beskjedne supplerende entomologiske undersøkelsen har dermed bidratt til å utvide artslista for Bygdøy relativt mye. Fremdeles er det artsrike insektsgrupper som er dårlig kartlagt på Bygdøy, og denne undersøkelsen viser at potensialet for å finne nye arter for Bygdøy er stort. Undersøkelsen viser samtidig at Bygdøy har høy verdi når det gjelder entomologisk mangfold, med blant annet 116 registrerte rødlistearter av insekter og edderkoppdyr.

Rødlistearter beskrivelse

Området er et av toppområdene på landsbasis med hensyn til antall rødlistearter (60 rødlistede arter er registrert). Se "Arter beskrivelse".   

Klimaendring

Dronningberget naturreservat kan bli et utsatt område ved endringer i dagens klima. Større variasjon i temperatur og nedbør kan endre artssammensetningen som finnes i dag. Økt temperatur kan resultere i at området blir liggende i en endret klimasone. Økt omfang av ekstremvær som stormer/orkaner kan gi økt vindfelling. Vindfelling som økologisk faktor og skogfornyer får økt betydning, med virkning på skogstruktur, arter av trær og alder på skogen. Større variasjon og uforutsigbarhet i værforhold skaper økt stress i dyre- og plantesamfunn, og små bestander er spesielt sårbare. Videre vil risikoen for oppslag av nye fremmede arter økes og en del fremmede arter kan få bedre livsvilkår ved et mildere klima. Endringer kan forverre tilstanden til truede naturtyper og arter, og det kan true verneverdiene. 

Se "Forvaltningsutfordringer" for hvordan forvaltningen bør ta hensyn til potensielle påvirkninger.  

Annen negativ påvirkning

Det er mange utfordringer knyttet til naturreservatet siden verneområdet ligger sentralt i Oslo, og i stor grad blir benyttet til friluftsliv, trening og rekreasjon. Les mer om strategien knyttet til at området skal være åpent for bruk uten at det skal gå på bekostning av verneverdiene i besøksstrategien. Fremmede arter som truer verneverdiene, forsøpling og feilaktig bruk av verneområdet (for eksempel leirplasser) er andre faktorer som bidrar til negativ påvirkning. Fremmede arter som platanlønn med svært høy risiko (SE) i reservatet blir bekjempet årlig. Det er også tidvis funn av gravmyrt (SE), mongolspringfrø (SE), russesvalerot (SE) og russekål (SE), men det er arter som blir fulgt opp og som er under kontroll.   

Bruk og historikk

Eierstruktur

Verneområdet ligger i sin helhet på offentlig grunn og berører gnr./bnr 1/1 i Oslo kommune. 

Verneprosess

Bygdøys naturfaglige verneverdier har vært kjent lenge, konkret er dette nevnt i flere utredninger, blant annet i Oslofjord-prosjektet (1991 – 93). I 1999 ga fylkesmannen ut samlerapporten om naturfaglige registreringer i Oslo og Viken 1993-97 «Verneplan for Oslofjorden», der lokaliteter på Bygdøy ble gitt tre og fire stjerner (høyeste verdi). I april 2005 sendte fylkesmannen ut høringsforslag til Verneplan for Indre Oslofjord. I denne ble det foreslått at Dronningberget og Hengsåsen skulle vernes som naturreservat, mens det ble fremmet forslag om at Kongeskogen skulle vernes som landskapsvernområde i kombinasjon med naturminne, og som et felles landskapsvernområde for Thulstrupløkken og Rohdeløkken. I samråd med kulturmiljømyndighetene ble det i verneplanprosessene vedtatt at Kongeskogen, Thulstrupløkken og Rohdeløkken skal vernes etter kulturminneloven og at naturverdiene skal ivaretas av kulturminne- og naturforvaltningsmynighetene gjennom en felles forvaltningsplan. I tillegg er det gitt egne bestemmelser i Oslo kommunes reguleringsplan som skal bidra til å sikre naturmangfoldet.

Dronningberget og Prinsesseåsen naturreservater er vernet etter naturmangfoldloven. Reservatene ble opprettet 17. februar 2012, samtidig med fredningen av Bygdøy kulturmiljø. Unntatt fra vernet er områdene rundt Sæterhytten med tilhørende uthus, og området rundt Wedel-monumentet ned til Dronning Blancas vei/Bygdøyveien, som begge inngår i kulturmiljøets sone A. Det samme gjelder for husmannsplassen Åsen på Prinsesseåsen. 

Den nordlige delen av Bygdøy vil for framtiden derfor tas vare på både gjennom kulturmiljøfredning etter kulturminneloven og som naturreservater etter naturmangfoldloven. Mesteparten av kulturmiljøfredningen omfattes også av reguleringsplanen for Bygdø Kongsgård og folkepark, vedtatt i Oslo bystyre 18.2.2010, og stadfestet med mindre endringer av Miljøverndepartementet samme dag som fredningene trådte i kraft.

Brukshistorie

Tradisjonell bruk av området til blant annet beite, plukkhogst, hassel til tønnebånd og bruk av lindebast til tauproduksjon går trolig langt tilbake. Den tyske forfatteren J. Mumsen forteller i sin reisebeskrivelse fra 1788 at det på Ladegårdsøen finnes en skog av lindetrær som ikke er plantet av menneskehånd, men "von der Natur selber geheget und gepfleget" (Andersen 1947). Det gamle navnet Lindehaugen (før 1838) antyder at lind har vært en viktig ressurs. Begrepet haugen eller hagen betyr et inngjerdet areal, og antyder bruk av området til beite. Likevel har trolig den viktigste bruken vært tilgang på lind for å lage lindebast til tauverksproduksjon. Lindefiber var en ettertraktet vare helt tilbake til steinalderen. Lokaliseringen av Dronningberget med tilgang til bløtlegging i Frognerkilen gjør stedet svært godt egnet for lindebastproduksjon, ettersom basten utvinnes ved at unge greiner legges i vann for at forråtnelsesprosesser gjør basten lettere å bearbeide videre. En slik bruk kan ha bidratt til at lindebestanden ble prioritert bevart over tid. I lang tid har disse skogene vært gjenstand for en kulturpåvirkning, som etter alt å dømme ikke har hatt vesentlig negativ påvirkning på utformingen av skogtypen med innhold av særpregete, unike arter. Noen varme/lys-krevende arter kan trolig også være begunstiget av en viss kulturpåvirkning, i form av relativt åpne bestand (Brandrud m. fl. 2011). Mange av lindetrærne har relativt vid kronestruktur, som viser at de har stått mer lysåpent tidligere. Oppe på platået er det to lysninger med hagemarkspreg. Ved den østlige av disse er en steinsatt brønn, antagelig fra folkeparktiden, eller eldre fra bruken som beitemark. Brønnen er markert på kart fra 1880. Dronningberget har vært igjennom perioder med en mer kulturpåvirkning enn i dag, særlig på 1800-tallet etter at området i 1819 var i kong Carl Johans eie. Gangveiene fra 1800-tallet ble restaurert i 2007 sammen med Wedelmonumentet som en del av folkegaven til kongeparet. Da ble det også ryddet noe vegetasjon langs veiene og enkelte utsiktspunkter i nært samarbeid mellom kulturmiljømyndighetene og naturvernmyndighetene. I 1814 ble Ladegaardsøen norsk statseiendom, men Dronningberget var på den tiden en del av Paul Thranes store eiendom som omfattet Rohdeløkken med mer, se kapitlet om denne. Da Thrane gikk konkurs i 1819, kjøpte kong Carl Johan hele Bygdøy-eiendommen hans, og ble eier av Dronningberget. I Carl Johans tid ble det opparbeidet flere stier, og historien vil ha det til at dronning Desideria ble svært begeistret for utsikten fra Lindehaugen i 1825, og hun skal ha bedt om at det måtte opparbeides flere spaserveier. Fra denne hendelsen oppsto navnet Dronningberget. Etter Carl Johans store oppkjøp i 1837 ble området en del av folkeparken. Sommeren 1838 ble det gjennomført omfattende rydding, gamle stier ble restaurert, nye ble opparbeidet og plassen med den flotte utsikten ble ryddet. Det ble også satt ut benker til bruk for publikum. Etter hvert ble Dronningberget videreutviklet med Wedelmonumentet (1845), Sæterhytten (1863) og musikkpaviljong (1866, senere revet, og nåværende fra 1890). Fra 1881 til 1962 ble Sæterhytten drevet som restaurant. På slutten av 1960-tallet var det slutt med servering på Dronningberget. Dronningberget var da ingen fredelig plett lenger, for trafikkstøyen fra E18 reduserte naturopplevelsen. Store deler av Bygdøy led naturlig nok også under den økende flystøyen fra Fornebu. Mye av utsikten forsvant på grunn av mangel på skjøtsel. Noen stier endret delvis løp og andre grodde helt igjen.

Dette er nærmere beskrevet i Forvaltningsplan for Statsbyggs kulturhistoriske eiendommer Bygdøy Kongsgård om vern av kulturhistoriske verdier. 

Landbruk

Jordbruket og husdyrholdet på Bygdø Kongsgård er drevet etter det økologiske regelverket. Siden 2004 har stiftelsen Norsk Folkemuseum hatt bruksrett og forvalteransvar til gårdsbruket. Bygdø Kongsgård omfatter 2000 dekar hvorav 740 dekar er dyrket mark hvor det produseres grovfôr til dyrebesetningene. Gården har 55 melkekyr, 80 kalver og ungdyr, og 25 vinterfôra sauer og 14 hester/ponnier.

Et av beitene ligger innenfor grensene i nordvestre del av Dronningberget naturreservat, der drift går som normalt og styres av Bygdøy kongsgård. 

Friluftsliv

Dronningberget naturreservat har stor betydning for friluftsliv, og er tilrettelagt med gode stier. Stiene bidrar til kanalisering av ferdselen, noe som bidrar til å ta vare på naturverdiene. Det er imidlertid verdt å merke seg at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturmiljøet.

Utenfor eksisterende veier og merkede stier er bruk av sykkel, hest og kjerre, samt riding forbudt. 

 

Bestemmelsene i forskriften er ikke til hinder for sanking av bær og matsopp. 

Det er ikke tillatt med camping og teltslagning, eller bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. På grunn av eksisterende høy samlet belastning i området er det streng forvaltning på spørsmål om slike aktiviteter i reservatene. 

Bålbrenning og bruk av grill er forbudt.

Etter verneforskriften § 4 nr. 1 er sanking av bær og matsopp tillatt i verneområdet. På Bygdøy er det svært mange besøkende som benytter seg av muligheten til å være i unik natur i sentrale omgivelser. Siden det er registrert en rekke sårbare rødlista sopparter i området er det ikke ønskelig med sanking av bær og matsopp i Dronningberget naturreservat, da risikoen for at rødlista sopp blir forveklset med matsopp vil øke. Videre er det ønskelig at besøkende skal benytte eksisterende stinett for å ikke øke slitasjen i reservatet.

Reiseliv

Reiseliv og til dels friluftsliv er omtalt nærmere i besøksstrategi for Dronningberget og Prinsesseåsen naturreservater - se vedlegg. 

Forskning og undervisning

Vitenskapelige undersøkelser og undervisning som ikke er i strid med verneformålet, og som gjennomføres i samsvar med verneforskriften, kan skje uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Vitenskapelige undersøkelser som ikke kan gjennomføres i samsvar med verneforskriften trenger dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Ved behandling av søknader om gjennomføring av vitenskapelige undersøkelser vil forvaltningsmyndigheten vektlegge: - Undersøkelsens relevans for vernet, verneformålet og forvaltningsmyndighetens kunnskapsbehov - Undersøkelsens innvirkning på verneverdiene - Nødvendigheten av å gjennomføre undersøkelsen inne i verneområdet

Kulturminner

Skjøtsel og vedlikehold av kulturminner og kulturmiljøer som skjer i samsvar med forvaltningsplanen er unntatt fra vernebestemmelsene i verneforskriftens § 3, jf. § 4 punkt 4. Forvaltningsplanen åpner opp for at kulturmiljømyndighetene kan drive med skjøtsel i en sone rundt kulturminnene for å sørge for at vegetasjonen ikke kommer i konflikt med kulturminnene. I noen definerte områder kan det også ryddes vegetasjon for å gi områdene lys og åpenhet. Skjøtsel skal avklares og gjøres i samråd med Statsforvalteren for å komme frem til en fremgansmåte som tar hensyn til både natur- og kulturverdier.

 Gjelder for:  

  • En sone rundt musikkpaviljongen ved Sæterhytten.  
  • Foran benkene ved Sæterhytten med utsikt mot øst. Der kan det ryddes ned til skråningen.
  • Bak vedboden/uthuset i vest. Mindre vegetasjon i en sone på ca. tre meter ut fra uthuset kan ryddes.
  • Vegetasjon som kommer i konflikt med Wedelmonumentet kan fjernes. 

Det er også registrert en kokegrop som er et automatisk fredet kulturminne sør i verneområdet. Kulturminnene er ytterligere beskrevet i Delområde Dronningberget i Forvaltningsplan for Statsbyggs kulturhistoriske eiendommer Bygdøy kongsgård om vern av kulturhistoriske verdier. 

 

Bygg og Installasjoner

Sæterhytten med omkringliggende bygninger og Wedelmonumentet er ikke en del av Dronningberget naturreservat, men stinettet eller veien gjennom reservatet blir benyttet som ankomstvei til Sæterhytten. Takket være et robust stinett skal ikke det gå på bekostning av verneverdiene. Sæterhytten er et populært selskapslokale i Oslo. Bygningen brukes i sommersesongen fra slutten av april til begynnelsen av oktober til arrangementer av mange slag. 

 

  

 

Motorferdsel

Motorisert ferdsel i verneområdet er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Forbudet gjelder også bruk av modellfly. Bruk av droner sidestilles med modellfly og er også forbudt i verneområdet. Elsykkel regnes også som motorferdsel.

Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannverns-, og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltningsoppgaver som er bestemt av Statsforvalteren er direkte unntatt fra forbudet mot motorferdsel. Bestemmelsen innebærer ikke unntak for øvingskjøring. 

Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg er unntatt fra forbudet. Det skal i etterkant sendes melding til Statsforvalteren

Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av Sæterhytten, eller ved transport av varer og utstyr i forbindelse med arrangement i Sæterhytten kan gjennomføres.

Nødvendig motorferdsel i forbindelse med skjøtsel i regi av forvaltningsmyndigheten kan gjennomføres. Det inkluderer landbruksaktiviteten til Stiftelsen Norsk Folkemuseum som opprettholder åpen beitemark i henhold til tiltaksplan og egen skjøtselsavtale. 

For motorisert ferdsel med andre formål enn de overnevnte må det søkes dispensasjon. 

Forvaltning

Innledning

Med forvaltning av verneområder siktes det gjerne til summen av de oppgaver som det offentlige får ved å opprette et verneområde. Det er en rekke aktører med ansvar for verneområdene og kulturmiljøet på Bygdøy. Under følger en oversikt over disse:

Statsforvalteren i Oslo og Viken er forvaltningsmyndighet for Dronningberget naturreservat, og skal behandle og avgjøre alle søknader som gjelder naturreservatet. Statsforvalteren har også et ansvar for den delen av alléen i Bygdøyveien som ligger i Dronningberget naturreservat. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel eller vedlikehold for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturmiljøtilstand som er formålet med vernet, jf. verneforskriftens § 9. 

Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven og er forvaltningsmyndighet for Bygdøy kulturmiljø som skal sikre et unikt kulturmiljø på Bygdøy til kunnskap, opplevelse og bruk for allmennheten i dag og i framtida gjennom å ta vare på de kulturminnene, landskapstrekkene og naturverdiene som særpreger miljøet og vitner om områdets historie. En sentral oppgave er å behandle søknader om dispensasjoner i sone A. 

Staten er grunneier, og Statsbygg forvalter om lag 60 bygninger og flere friluftsområder der drift, vedlikehold og utvikling av eiendommen er en del av ansvaret. Statsbygg har ansvar for utvendige arbeider på bygningene på eiendommen, strandsonen i vest og den nyanlagte kyststien. 

Stiftelsen Norsk Folkemuseum har bruksrett og forvalteransvar for eiendommen Bygdøy Kongsgård, og skal formidle landbruk samt gårdens natur- og kulturhistoriske verdier. De har all annen landskapspleie, gårdsdrift og annen drift av virksomhet på eiendommen, innvendig vedlikehold av bygninger og fremleie til andre. 

Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan og vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir oppdaget. SNO fører kontroll med at verneforskriften og at eventuelle dispensasjonsvedtak følges. 

Byantikvaren i Oslo er forvaltningsmyndighet for automatisk fredete kulturminner. Alle søknader om tiltak som kan berøre slike kulturminner må oversendes Byantikvaren før tillatelse kan gis. 

Dronning Blancas vei og Bygdøyveien er kommunale veier, der Bymiljøetaten i Oslo kommune står for drift av veiene og veikantene. Bymiljøetaten har tidligere benyttet entreprenører/underleverandører til slått av veikant.  Stiftelsen Norsk Folkemuseum har ansvaret for Hengsengveien.  

Forvaltning og skjøtsel innenfor naturreservatene er regulert og beskrevet på et mer detaljert nivå i egen forvaltningsavtale mellom aktørene. Det er også etablert et samarbeidsforum som består av Det kongelige hoff, Norsk Folkemuseum, Statsbygg, Byantikvaren, Riksantikvaren og Statsforvalteren hvor aktørene møtes 1-2 ganger årlig. Intensjonen med samarbeidsforumet er å sikre god samhandling og effektive rutiner i forvaltningen. 

Både naturmangfoldloven og kulturminneloven åpner for å ivareta andre verdier i tillegg til dem de primært skal sikre. En forvaltningsplan skal gi føringer for skjøtsel og vedlikehold som konkretiserer disse hensynene. Dersom det ved forvaltningen av verneområdet oppstår eventuell motstrid mellom naturverdiene og kulturmiljøverdiene skal naturverdiene ha forrang i naturreservatene. Tilsvarende gjelder for kulturverdiene i Bygdøy kulturminnefredning, at disse skal ha forrang fremfor naturverdiene.

Det samarbeidet som har funnet sted fram til nå mellom natur- og kulturminneforvaltningen på Dronningberget ved restaurering av Sæterhytten og stier, viser at det er mulig å finne fram til løsninger og skjøtsel som ivaretar både natur- og kulturminnehensyn. Statsforvalteren viser også til samarbeid ved etablering av kyststi og utarbeidingen av et felles informasjon- og skiltprogram for Bygdøy.  

Skjøtselsplan

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Besøksforvaltning

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Forvaltningsutfordringer

Det vil være nødvendig med forsiktig skjøtsel i form av noe rydding/fjerning av krattoppslag og fristilling av store trær. Spesielt er det viktig for den rike soppfloraen å ivareta kontinuiteten i store løvtrær, spesielt lind. Skogen er mulig i en fortettningsfase etter tidligere tiders hogst og beiting. Av hensyn til gjenværende engflora i de bratteste skråningene langs Dronning Blancas vei, der blant annet den uvanlige arten krattalant vokser, kan det særlig her være ønskelig med noe rydding av oppslag av ask, lønn og introduserte busker og trær. Lind bør ikke fjernes. Større trær som blåser ned eller må fjernes av sikkerhetsgrunner må ikke fjernes ut av verneområdet, men bli liggende som substrat for vedboende organismegrupoper. Detaljerte forslag til skjøtsel i ulike delområder er gitt av Brandrud et al. (2017).   

Den store eika med tårekjuke langs Dronning Blancas vei skal følges opp av Statsforvalteren. Treet og vegetasjonen rundt skal kontrolleres hvert tredje år slik at man forebygger risiko for grenbrekkasje over vei, og samtidig sørge for gode vekstvilkår for tårekjuka. 

Trær og annen vegetasjon som kommer i konflikt med stinettet skal fjernes og legges tilside. Kun de delene som ligger over stinettet skal fjernes fra stien og legges ut til kantene. Dette vil bidra til dødved i reservatet. Det samme gjelder for trær eller annen vegetasjon som kommer i konflikt med kulturminnene. Før slike tiltak iverksettes skal forvaltningsmyndighet informeres.

Fremmede konkurransesterke arter, særlig platanlønn, bør fjernes. Langs veien, i nedre del av sør og vestlia, var det stedvis mye russesvalerot, men her har det vært omfattende skjøtsel fra forvaltningen, slik at den i dag muligens er borte her. Gravmyrt er også bekjempet og finnes kun på et lite område. Regelmessig bekjempelse og oppfølging er viktig for å bli kvitt problemartene helt. Videre er det viktig med systematisk kartlegging og tilsyn av reservatet for å unngå spredning av nye fremmede arter. Ved å iverksette bekjempelse tidlig kan man redusere eller fjerne de nye fremmede artene før de rekker å etablere seg. 

Området ligger bynært og jevnlig rydding av søppel er viktig.

Naturmangfoldloven

Kapittel II i naturmangfoldloven gir alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (blant annet forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter). I tillegg skal fem prinsipper (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.

Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert. 

De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). 

Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges. 

Samlet belastning på verneområdene er et sentralt moment ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra verneforskrift. Utarbeidelse av forvaltningsplanen bidrar blant annet til å ivareta prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.  

Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. Verneforskriften legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. I dispensasjoner vil det normalt settes vilkår for å hindre eller begrense skade på naturmangfold, og tiltakshaver vil måtte dekke eventuelle kostnader knyttet til det å oppfylle vilkårene.

Sentrale føringer

Klima- og miljødepartementets veileder om kapittel II i naturmangfoldloven 

Klima- og miljødepartementets handlingsplan for styrket forvaltning av verneområder (2019) 

Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014) 

(for kilder; se kunnskapsgrunnlaget) 

Tilgrensende verneområder

Jf. verneforskriftens § 10 skal det utarbeides en felles forvaltningsplan for Dronningberget og Hengsåsen (nåværende Prinsesseåsen) naturreservater vernet med hjemmel i naturmangfoldloven og Bygdøy kulturmiljøfredning med hjemmel i kulturminneloven. Siden det er flere likheter i forvaltningspraksisen skal denne forvaltningsplanen ses i sammenheng med forvaltningsplanen for Prinsesseåsen naturreservat.

Kunnskapsgrunnlag

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Klima- og miljødepartementet Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. T-1554 Klima- og miljødepartementet https://www.regjeringen.no/contentassets/76ba044f8515433c93c259e7e86420f4/t-1554.pdf
Miljødirektoratet 2014 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Miljødirektoratet https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m106/m106.pdf
Miljødirektoratet 2019 Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene Miljødirektoratet https://www.regjeringen.no/contentassets/a26049eec1374dceabd1741a1dcca6be/t-1566b.pdf
Brandrud, T.E., Bendiksen, E. & Nordén, B 2017 Faglig grunnlag for forvaltningsplan for Dronningberget og Hengsåsen naturreservater i Oslo kommune NINA Rapport
Brandrud, T. E., Hanssen, O., Sverdrup-Thygeson, A. & Ødegaard, F 2011 Kalklindeskog - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKI-prosjektets periode 2. NINA Rapport 711
Bronger, C. Rustan, Ø.H. 1983 Edellauvskoger i Oslo. Botanisk undersøkelse av verneverdier. Oslo helseråd, rapport, Oslo
Pedersen, A. 2004 Moser på Bygdøy
Endrestøl, A. & Berggren, K. 2018 Insekter og edderkoppdyr på Bygdøy, Oslo kommune – Supplerende kartlegging og statusoppdatering NINA Rapport 1539
Artsdatabanken 2018 Norsk rødliste for naturtyper 2018 https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper

Vedlegg

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
12.11.2020 Naturtyper og soppflora på Bygdøy - NINA rapport 1345
27.04.2023 Besøksstrategi
28.04.2023 Tiltaksplan for Dronningberget naturreservat