Innledning

Adalstjern (VV00002457)

Om forvaltningsplanen

Adalstjern naturreservat ble opprettet 30.06.2006. Formålet med fredningen er å bevare et myrlandskap og en bøkeskog på Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg. 

Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å opprettholde verneformålet og fremme verneverdiene i naturreservatet. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer, og skal gi brukere av området forutsigbarhet. Videre skal planen fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten og beskrive saksbehandlingsrutiner. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk bindende dokument, men skal avklare forholdet til verne- og brukerinteresser.

Det overordnede målet med forvaltningen springer ut av verneformålet (§2 i verneforskriften). Det er i første rekke områdets verdi som et av de få gjenværende typeområdene på Vestfoldraet som vektlegges; med et myrtjern og tilgrensende myrområde i kombinasjon med edelløvskogsområder, og tilhørende mangfold av planter og dyr. I og med at området er vernet som naturreservat ansees typeområdet og hovedelementene som godt beskyttet mot forringelse. Forvaltningsplanen vil dermed i større grad fokuserer på de biologiske verdiene innenfor verneområdet, enn på trusler utenfra. 

Forvaltningsplanen for Adalstjern naturreservat gjelder frem til ny forvaltningsplan er vedtatt. Fylkesmannen er ansvarlig for revidering av planen. Fylkesmannen kan revidere hele eller deler av planen dersom det er nødvendig.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene, og til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel. 

Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for å informere grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har også som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel, samt registrere og dokumentere naturverdier i området. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntak fra disse og regler for dispensasjon til nærmere spesifiserte formål. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon til eventuelle andre formål etter naturmangfoldlovens § 48. De sentrale forvaltningsorganene (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet) har et overordnet ansvar, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av budsjett og rammer for forvaltningen. 

Det er Fylkesmannen i Vestfold og Telemark som er forvaltningsmyndighet for Adalstjern naturreservat. Søknad om dispensasjon fra verneforskriften skal sendes til Fylkesmannen. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av skjøtsel- og forvaltningstiltak kan være Statens Naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører på oppdrag fra SNO eller Fylkesmannen. Videre skal SNO og forvaltningsmyndigheten følge opp brudd på bestemmelser i verneforskriften.

Områdefakta

IUCN

Norge er medlem i Den Internasjonale Naturvernunionen (IUCN; https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas; 
https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. Et eksempel på dette er et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier (https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

Adalstjern naturreservat er klassifisert som 1a (Strict Nature Reserve; https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-areas-categories/category-ia-strict-nature-reserve).

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene. Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network" (https://www.coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network). 

I Norge startet arbeidet med å etablere nettverket i 2007, og Adalstjern naturreservat ble offisielt godkjent i 2017 (EmeraldID NO0000466). Verneområdet er utvalgt som Emerald-område på grunn av den gamle bøkeskogens viktighet som habitat for fuglearter av forvaltningsinteresse. Bøkeskog er også listet som viktig naturtype i Resolution No. 4. 

Kart over Emerald Network-områder: http://emerald.eea.europa.eu/ 

Natur

Naturtyper beskrivelse

Naturtypene i naturreservatet er generelt godt kartlagt. Det ble gjennomført kartlegging i forbindelse med konsekvensutredning av jernbaneutbygging i 2015 og 2016, og NiN-kartlegging i 2017 (Natur i Norge 2.0). Naturtypene er ikke uvanlige i Vestfold, men kombinasjonen av et myrområde oppe på raryggen med tilhørende gradienter over til bøkeskog på fast ragrunn innenfor samme verneområde er spesiell. I tillegg er Adalstjern det eneste gjenværende tjernet på selve raet.

Reservatet består av to delområder; Adalstjern med omliggende myrområde i sør, og Fogdeskogen med eldre bøkebestand i nord. 

Adalstjern og omliggende myrområde er dannet som følge av spesielle hydrologiske forhold nær toppen av raet, med tette masser og høytstående grunnvann. Selve tjernet har et åpent vannspeil på ca. 150x50 m og et maksimumsdyp på ca. 3 m. Tjernet er et næringsfattig (dystroft) myrtjern med store flytetorvbredder. Området rundt er dominert av kalkfattige myr- og sumpskogsmarker, samt kalk- og næringsfattige myrkanter og myrflater. Naturverdiene er sårbare for endringer i hydrologiske forhold; særlig grunnvannsstand, men også endret tilførsel av overflatevann. Skogsmarken i disse delene av naturreservatet domineres av bærlyngskog med dominans av furu og noe gran. 

Fogdeskogen er en svak lågurtskog med dominans av bøk (Ilhen, P.G., 2017) / godt utviklet lågurt bøkeskog (Roseth, R. & Nytrø, T.E., 2016), det vil si at det finnes noe mer næringskrevende plantearterher enn i den fattigste bøkeskogen. Siden den ble administrativt fredet i 1974 har skogen fått utvikle seg relativt fritt og kan karakteriseres som gammelskog. Som i andre bøkeskoger er det lite busker, urter og gress på skogbunnen, som er dominert av lauvstrø. Bøkeskog står på Bernkonvensjonens liste over bevaringsverdige naturtyper (Resolution No. 4, 1996).

Det er også karakteristisk for naturreservatet at det er mye plantet gran i området mellom Adalstjern og Fogdeskogen, og sterkt endret tidligere våtmark rundt tjernet, særlig i sør og vest, som følge av torvuttak.

Arter beskrivelse

Artsmangfoldet i naturreservatet er generelt godt kartlagt. Det har vært ekspertise på mange artsgrupper i området og mye data er lagret i Naturbase eller Artsdatabanken med tilknyttede fagdatabaser. I tillegg foreligger det en rekke fagrapporter som lister opp funn av vanlige arter og som ikke ligger inne i offentlige databaser.

35 arter er listet som "arter av særlig stor forvaltningsinteresse" i Naturbase (se vedlegg 1). Arter i denne kategorien kan blant annet være ansvarsarter, trua arter eller spesielt hensynskrevende arter. Reservatet er utpekt som Emerald Network-område blant annet på bakgrunn av 7 fuglearter som gammel bøkeskog er egnet habitat for. Tidligere rødlistede arter som spissnutefrosk og småsalamander er også registrert i området.

De fremmede fiskeartene sørv og suter er registrert i tjernet (2009 og 2015), og regnes som en trussel mot amfibiene i området, spesielt siden Adalstjern naturlig er fisketomt. De små dammene rundt tjernet ble i 2009 registrert som gyteområder for spissnutefrosk, men det er uvisst om disse fortsatt er fisketomme. 

Rødlistearter beskrivelse

Det er registrert funn av 34 rødlistede arter innenfor reservatet i Artsdatabanken, hovedsakelig fugler, insekter (spesielt rundt myra) og sopper (spesielt i Fogdeskogen). Se vedlegg 2 for full liste.

Geologi beskrivelse

Adalstjern ligger på Vestfoldraet, en sammenhengende morenerygg fra siste istid som strekker seg gjennom store deler av Vestfold. Berggrunnen består av rombeporfyr og latitt.

Bruk og historikk

Eierstruktur

De vernede delene av Fogdeskogen eies av Opplysningsvesenets Fond (Kulturdepartementet), mens Miljødirektoratet og fire privatpersoner eier skogen rundt Adalstjern. Selve tjernet og mesteparten av de omkringliggende myrområdene eies av Miljødirektoratet.

De privateide områdene utgjør ca 41 daa av reservatet (samlet areal 373 daa).

Verneprosess

Verneprosessen strekker seg tilbake til 1967 da store deler av myra ble kjøpt opp av staten, med vern som formål. Ca. 81 daa av Fogdeskogen ble administrativt vernet av Statskog (Statens Skoger) i 1974. Etter to omganger med forsøk på å opprette Adalstjern landskapsvernområde (som skulle omfatte myra og en større del av bøkeskogen enn dagens vern), ble området til slutt vernet som naturreservat i 2006, som en del av verneplanen for Oslofjorden, delplan Vestfold.

Brukshistorie

Det ble i en periode frem til 1960-tallet tatt ut torv sør og vest for Adalstjern. Dette sees tydelig ved at det er klare forsenkninger i terrenget med rette kanter. I tilknytning til dette ble det også gravd nærmere 5km med dreneringsgrøfter som skulle senke grunnvannet. Dette er det også tydelige spor etter den dag i dag (Se vedlagt LIDAR-kart, kartvedlegg 1). Sør for tjernet skal det ha vært to trallebaner (skinneganger) som ble brukt til å frakte torva ut med. 

Det er to  granplantefelt innenfor vernegrensen. Det største ligger mellom Adalstjern og Fogdeskogen, og består hovedsakelig av store grantrær, men med noe variasjon i alder og tetthet. Det andre ligger på østsiden av Fogdeskogen, med mindre grantrær og varierende innblanding av bjørk og andre løvtrær. Her er det også eldre, grunne dreneringsgrøfter. Hogst og planting skal ha foregått på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet.

Adalstjern har i tillegg vært benyttet som kilde til jordvanning. Nordøst for tjernet ligger det et pumpehus i betong. Her er det også plastslanger som i hovedsak ligger i bakken, fra tjernet og videre mot tidligere jordbruksarealer nordøst for tjernet. Pumpehuset har vært strømdrevet. Strømledningene går som luftspenn fra pumpehuset, men har delvis falt ned. Pumpehuset har ikke vært i bruk på mange år og er i forfall.

I utløpsbekken til Adalstjern i vest har det vært anlagt en demning (utenfor vernegrensen), slik at tjernet kunne bli brukt som mølledam, trolig i forbindelse med ei mindre gårdsmølle. Kun noen steiner fra demningen gjenstår, og selve bekken er ofte tilnærmet tørrlagt på overflaten.

Tjernet har også blitt brukt til is-uttak. 

Landbruk

Tjernet var ikke lenger i bruk til jordvanning da naturreservatet ble opprettet, men uttak av vann til dette formålet er tillatt for dem som hadde vanningsrett på fredningstidspunktet (§ 4.4). Det er i verneforskriften ikke tillatt annen form for landbruksdrift innenfor vernegrensen.

Friluftsliv

Adalstjern er et populært rekreasjonsområde. Nærmeste nabo er Bakkenteigen med ca. 5000 studenter (Campus Vestfold, Universitetet i Sør-Øst Norge) og området blir også mye brukt av lokalbefolkningen, lokale skoler og barnehager. I skogområdene i nord foregår det meste av ferdselen på stier og veier uten særlig slitasje eller andre utfordringer for naturverdiene. I myr- og sumpskogarealene rundt tjernet kan ferdselen føre til slitasje der stien krysser bløte partier, og det er derfor lagt ut klopper og plankeganger mange steder (av Horten og Omegn Turistforening, i 2008 og 2010). Det er også satt ut benker langs stien nord for tjernet. Når det er egnede isforhold brukes tjernet som skøytebane. Dette gir liten belastning på myrområdene som er beskyttet av frost og tele. Horten og Omegn Turistforening og Horten Skiklubb samarbeider også om en skiløype gjennom reservatet.

Det har tidligere vært vanlig å brenne bål i verneområdet, men etter fjerning av bålplasser og utplassering av forbud-skilt i 2012 ser bålbrenning ut til å ha avtatt betydelig.

Kart over stier og veier er vedlagt. 

Motorferdsel

Det er svært lite motorisert ferdsel i reservatet. En grusvei gjennom Fogdeskogen brukes som adkomstvei til to private boliger. Det er også noen traktorveier i varierende forfatning innenfor vernegrensen, men disse blir hovedsakelig brukt til sykling og riding. 

Tilleggsopplysninger

Skoleområdet på Bakkenteigen har vært gjennom mange byggefaser, i takt med at flere studietilbud er blitt utvidet og samlokalisert her. Skolen er i dag en del av Universitet i Sør-Øst Norge, og har per 2018 ca 5000 studenter. Det er planlagt nye utbygginger og en fordobling av studenter innen 2040. Forskningsparken (Vestfold Innovation Park) ble åpnet i 2012 og holder til ved siden av universitetet.

Det har vært uheldige hendelser under tidligere byggefaser, blant annet utslipp av boreslam til Adalstjern i 2009 og fysiske inngrep i reservatet i forbindelse med legging av nye rør (fra fordrøynings- og infiltrasjonsanlegg) i 2012. 

Forvaltning

Innledning

Adalstjern Naturreservat skal forvaltes av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, i tråd med verneforskriften. 

Naturreservat er den strengeste formen for områdevern i Norge. All vegetasjon og dyreliv innenfor reservatgrensen er vernet, inkludert døde planter, reir og hi. Fjerning eller innføring av arter er forbudt, med mindre det er gjort unntak i verneforskriften; det er for eksempel lov til å plukke bær og matsopp, og å jakte på hjortevilt. Av hensyn til dyrelivet er det båndtvang for hund hele året. All bygging, forsøpling, forurensning og andre tiltak som endrer naturmiljøet er forbudt. Dette gjelder også all transport utenom eksisterende vei, større arrangementer og camping (inkludert telting og bålbrenning). Det kan gis dispensasjon fra verneforskriften til for eksempel avgrenset bruk av reservatet i forbindelse med idrett- og andre arrangementer, omlegging av stier og løyper, eller til nødvendig motorferdsel. Forvaltningsmyndigheten kan ellers gjøre unntak fra bestemmelsene når formålet med fredningen krever det og kan gjennomføre skjøtsel på samme grunnlag.

For full liste over forbud, generelle unntak og eventuelle unntak etter søknad, se verneforskriften. For søknadsprosedyre, se nedenfor, under "Tilleggsopplysninger".

Grunnet variert natur med differensiert behov for skjøtsel og forvaltning er verneområdet delt inn i forskjellige forvaltningssoner. Se vedlagt kart.

Sone 1 - Adalstjern og omkringliggende flytetorvmatter og gjengroingsmyr
Sone 2 - Myr og sumpskog; en mindre høymyr nord for tjernet, en større eksentrisk høymyr (sterkt påvirket av tidligere torvuttak) i sør og vest, og sumpskog i sør-øst / øst. 
Sone 3 - Granplantefelt
Sone 4 - Rik edelløvskog, lågurt-bøkeskog
Sone 5 - Granplantefelt
Sone 6 - Gyteområde for spissnutefrosk

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Fremmede eller innførte arter og naturtyper kan true verneverdiene på to måter:
•	Forekomsten av fisk i Adalstjern og effektene dette har på spissnutefrosk, mulig forekomst av salamander og andre amfibier, samt insekter. 
•	Eksisterende granplantefelt innenfor vernegrensen der det naturlig ville vokst bøk og furu.

Bruken av området kan også true verneverdier, knyttet særlig til:
•	Tur-, trenings- og rekreasjonsbruken av området med tilhørende slitasje både på og utenfor stiene. 
•	Verneområdets funksjon som resipient for avrenning fra Bakkenteigen (Campus Vestfold, USN). 

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter. 

De miljørettslige prinsippene gjelder kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), at kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§11) og bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.

Da naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009, ble naturvernloven av 1970 opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av denne inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. naturmangfoldloven § 77.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77). 

Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. 

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en "kan-regel", det vil si
at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon; det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.


Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsen adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten anviser og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak, f.eks felt virke, tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. 

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Retningslinjer for saksbehandling:
Punktene under viser generelle retningslinjer for all saksbehandling som gjelder for Adalstjern naturreservat.

•	Verneforskriften har som hovedregel strengere bestemmelser enn annet lovverk. Derfor skal alle søknader om tiltak som krever tillatelse / dispensasjon sendes til Fylkesmannen først. Søknader vil bli vurdert etter verneforskriften før de eventuelt behandles etter annet lovverk. En skriftlig søknad kan gjøres enkel og sendes på e-post. Er du i tvil, ring Fylkesmannen for å få mer informasjon om hvilke opplysninger som kreves for det tiltaket du ønsker å søke om tillatelse til.

•	Klage på vedtak etter verneforskriften behandles etter reglene i forvaltningsloven. En eventuell klage sendes til Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Fylkesmannen vil se om det har kommet frem nye saksopplysninger som tilsier at vedtaket bør gjøres om. Dersom Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak skal klagen oversendes Miljødirektoratet for endelig behandling og vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg