Innledning

Svingervann (VV00002376)

Om forvaltningsplanen

Svingervann naturreservat ble opprinnelig vernet i 2005, og er deretter utvidet i to omganger: i 2017 og 2019. Formålet med vernet er å bevare en bestemt type natur i form av et tilnærmet urørt skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Området er et godt utviklet og rikt skogområde med sjeldent stor variasjon i vegetasjons- og skogtyper, fra skrinne furukoller til frodige edellauvskogsdaler og sumpskog.

Forvaltningsplanen skal gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder og beskriver aktuelle tiltak.

Forvaltningsplanen for Svingervann naturreservat gjelder frem til ny forvaltningsplan er vedtatt. Statsforvalteren er ansvarlig for revidering av planen.  

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Det er Statsforvalteren i Agder som er forvaltningsmyndighet for Svingervann naturreservat. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet og treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene, og til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for å formidle informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten, samt skjøtsel, registrering og dokumentasjon av naturverdier.

Oppsyn i verneområdet gjennomføres av Statens Naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Naturoppsynet kontrollerer blant annet at vernebestemmelsene overholdes i verneområdet.  

Områdefakta

Natur

Beskrivelse

Svingervann naturreservat ble opprinnelig vernet i 2005, og er utvidet i to omganger; i 2017 og 2019. Området ligger i Vågsbygdmarka, vest for Kristiansand sentrum, og er et mye brukt friluftslivsområde.

Naturtyper beskrivelse

Verneverdiene i reservatet er hovedsakelig knyttet til naturtypene rik edellauvskog, gammel fattig edellauvskog og hule eiker. Områdets viktigste naturkvaliteter er knyttet til den relativt store variasjonen i terreng og treslag, områdets lavtliggende og kystnære beliggenhet, og den høye dekningen av relativt gammel skog som innehar spredte kontinuitetselementer. Storparten av skogen er "gammelskog" med dominerende aldersklasse rundt 70 - 120 år. I løvskogen finnes det en del gamle ospeholt med store, grove trær og mye død ved som til dels har grove dimensjoner.

Arter beskrivelse

De fleste norske treslagene er å finne i Svingervann naturreservat: Osp, rogn, selje, eik, lind, spisslønn, svartor, bjørk, einer, ask, alm, hassel, furu, gran og kristtorn. Sørvest i reservatet er det mindre områder med rik sumpskog hvor det er betydelige mengder med barlind, nordvest i reservatet er det også forekomster av større mengder med til dels grov barlind. 

Vest for Grindlandsheia, ved Storevann, er det registrert noen få forekomster av det fremmede treslaget platanlønn. 

Rødlistearter beskrivelse

Det er registrert rødlisteartene hasselrurlav (NT), furupiggmusling (NT), furubarkkjuke (NT), kastanjelundlav (NT), ruteskorpe (NT), alm (EN), ask (EN), lind (NT), barlind (VU), ål (EN), granmeis (VU) og fiskemåke (VU) i reservatet. 

Geologi beskrivelse

Berggrunnen består av øyegneis. Løsmassedekningen er generelt liten og stedvis fraværende i området. 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Kristiansand kommune: 12/1, 13/1, 13/706, 575/1, 575/2, 575/10 og 575/12. 

Verneprosess

Vern av Svingervann naturreservat ble fastsatt ved kongelig resolusjon 10. juni 2005 og fastsatt utvidet 15. desember 2017 og 21. juni 2019.

I 2005 ble områder vernet gjennom ordningen "Verneplan for barskog i Øst-Norge fase II". Områdene vernet i 2017 og 2019 er av grunneiere tilbudt gjennom ordningen frivillig vern av skog.  

Brukshistorie

På eiendommene som inngår i naturreservatet ble det tidligere drevet tradisjonell jord - og skogbruksvirksomhet. Til flere av brukene var det også husmannsplasser. Kjos gård er det mest kjente bruket. 
I reservatet finnes det store lindetrær som bærer tydelig preg av å være styvet i forbindelse med tidligere fôrproduksjon.   
Steingjerdet Skottegjerdet dannet grensa mellom Kjos og Augland, og deler er fortsatt bevart ved Kjosemyra og innover mot Storevannet. Det er fortalt at norske og skotske arbeidsfolk på Kjos bygget gjerdet på slutten av 1700-tallet. 
For å gi vannkraft til kvern og senere sag i Kvernbekken ble det bygget flere stemmer/demninger, deriblant en stem ved utløpet av Bispelona. Bispelona var opprinnelig, som navnet sier, en «lon» (utvidet del av bekk, der vannet renner stille), men ble til et vann da demningen ble bygget rundt 1809. Flere av stiene i reservatet er gamle ferdselsårer knyttet til disse anleggene.
Grindlandsheia fikk sitt navn etter en mann som drev hogst i heia en gang på 1800-tallet. En dag han dro hjem et tungt lass på sleden, brøt han gjennom isen på Grimsvann. Han fikk seg opp ved egen hjelp, kom seg gjennomfrosset ned til folk, og overlevde. For denne bragden fikk han heia oppkalt etter seg. 
Det er flere hellere innenfor reservatet. Under krigen 1940-45 fikk en av hellerne ny bruk. Barlinddalshelleren ligger godt skjult i ura i den trange dalen på sydvestsida av Barlinddalsheia og kalles Makirhulen. Herfra ble det sommeren 1944 sendt meldinger til England om den tyske skipstrafikken på Kristiansand havn.  Det var to Oslo-gutter, Oluf Reed Olsen og Jan Tenvig, som opererte senderen «Makir» sammen med kristiansanderen Lars «Lasse» Larsen. De arbeidet for den britiske etterretningstjenesten SIS. Fra toppen av Barlinddalsheia hadde de god utsikt over byfjorden. I fjellveggen på østsida av Moldkleivdalsheia ble det i 1995 satt opp en minneplate av messing som forteller om den illegale senderen. Like nedenfor Makirhulen ligger «Postkasse A», et hulrom under en stein som fungerte som bindeledd mellom den hemmelige radiostasjonen  og etterretningsfolk i byen. (Olsen 1946)
Andre hellere  er blant annet Hestetjønnhelleren, sydøst for Hestetjønn og Veidemannshelleren i kanten av Langevannsmyra.  

Friluftsliv

Svingervann naturreservat er en del av Vågsbygdmarka.  I 2013 gjennomførte fylkeskommunen i samarbeid med kommunene en kartlegging av de viktigste friluftsområdene i fylket. Vågsbygdmarka er verdsatt som et svært viktig friluftsområde. Området er et av de mest brukte turområder for folk som bor i Vågsbygd, Hellemyr og områder i tidligere Søgne og Songdalen kommuner. Hyppige brukere er også skoler og barnehager, turgrupper av forskjellige slag, med deltakere i alle aldersgrupper. 

Deler av de mest brukte turstiene i Vågsbygdmarka går gjennom reservatet. En av turløypene er "svingervann rundt", som blant annet ligger som et turforslag på turportalen UT.no og lommekjent.no.

Løypeutvalget i IK Våg har i mer enn 50 år merket, ryddet og vedlikeholdt turløypene i Vågsbygdmarka. Dette innebærer blant annet kvisting, bygging av klopper og broer, felling av trær og rydding av stier.   

Kristiansand orienteringsklubb har orienteringskart med poster i verneområdet og arrangerer lokale orienteringsløp samt turorientering i området.
   

Jakt og Fiske

Områdene i reservatet er brukt til små- og storviltjakt. Det jaktes elg, rådyr og bever innenfor området. Det er også gode fiskevann i området. Storevannet og Grimsvannet er fiskevann som grenser til reservatet. I Kristiansand kommune finnes det et felles fiskekort som blant annet inkluderer disse. 

Forskning og undervisning

Både barnehager og skoler i Vågsbygd benytter seg av reservatet. 

Bygg og Installasjoner

Det ligger hytter ved Bispelona, Bispetjønn og Langevann. Verneforskriften åpner for at det etter godkjent søknad kan tas ut noe ved i reservatet til bruk ved de nevnte hyttene. Det ligger også to hytter ved Svingervann.

Tilleggsopplysninger

I spesielt fuktige partier er det slitasje på naturen som følge av tråkk. I 2017 utarbeidet Statsforvalteren retningslinjer for kanalisering av ferdsel forbi våte stipartier med ferdsel- og/eller slitasjeproblem i Svingervann. Løypeutvalget IK-Våg har punktutbedret deler av stinetter etter disse retningslinjene (se Merking, rydding og vedlikehold under Forvaltningsmyndighetens retningslinjer).

På sikt kan det, i samarbeid med Løypeutvalget IK Våg, være nyttig å definere noen hovedtraseer i stinettet i reservatet, der det forventes høy grad av ferdsel, og hvor det kan åpnes for noe mer tilrettelegging enn i resten av reservatet». Som en følge av nye E39 mellom Kristiansand og Mandal, vil det bli utarbeidet nytt turkart over Vågsbygdmarka. I den forbindelse er det en gruppe i Løypeutvalget som skal gjennomgå stinettet i marka, inkludert stinettet i reservatet. Løypeutvalget vil ta kontakt med Statsforvalteren når stinettet i reservatet vurderes.

Forvaltning

Innledning

Svingervann naturreservat skal forvaltes av Statsforvalteren i Agder, i tråd med verneforskriften. Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. For full oversikt over forbud, generelle unntak og eventuelle unntak etter søknad, se verneforskriften. 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Ferdsel i reservatet har resultert i at stinettet sprer seg ut i bredden der hvor det er våte partier. Kanalisering av ferdsel forbi våte partier vil være et tiltak for å unngå ytterligere slitasje i våtmarksområdene.   
Platanlønn er en fremmed art som ikke er ønsket i reservatet. Det er registrert noen få forekomster av platanlønn ved Grindlandsheia. Fjerning av denne vil forhindre videre spredning av platanlønn i reservatet. 

Naturmangfoldloven

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, jf § 7. I arbeidet med forvaltningsplanen vurderes §§ 8-10 å være relevante. Nedenfor følger våre vurderinger av disse:

§ 8 om kunnskapsgrunnlaget: 
Ved utarbeidelsen av forvaltningsplanen er det benyttet eksisterende kunnskap fra egne registreringer og fra tilgjengelige databaser. Statsforvalteren har ved flere anledninger også vært på befaring i naturreservatet i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet.  Referanser til grunnlagsdokumentene er listet i planen. Statsforvalteren anser at kravet i § 8 om at saksbehandlingen skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt. 

§ 9 om føre-var-prinsippet: 
Beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap. Statsforvalteren anser kunnskapen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt.

 § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. 
Forvaltningsplanen bidrar til at økosystemet blir ivaretatt og at naturverdiene ikke får en stor samlet belastning. 

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, og ved behandling av søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 - Dispensasjon fra vernevedtak: 
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak etter søknad. Vilkår for å gi dispensasjon er at tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Dispensasjon kan også gis dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig med en dispensasjon. 

Naturmangfoldloven § 47 - Skjøtselshjemmel: 
Skjøtsel i verneområder gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsen adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten anviser og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. 

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47. 

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. 

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg