Innledning

Vikaleiret (VV00002248)

Godkjent avMiljødirektoratet
Oppstartsdato03.05.2018
Planlagt revisjon
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato03.07.2019
Høringsdato18.01.2019
ephorte saksnummer2017/2344
ForvaltningsmyndighetFylkesmannen i Trøndelag
ForvaltningsmyndighetstypeFylkesmann
Oppsynog http://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerTrøndelag
KommunerInderøy
Verneformdyrefredningsområde
VerneplanVerneplan for sjøfugl
Vernet dato19.12.2003

Om forvaltningsplanen

Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet 4. april 2017. Forvaltningsplanprosessen startet med et felles oppstartsmøte på rådhuset i Levanger 4. mai 2017 for ni fuglefredningsområder i Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. De ni områdene er; Lundleiret (Steinkjer), Vikaleiret (Inderøy), Bjørga (Verdal), Tynesfjæra (Levanger), Eidsbotn (Levanger), Alnes (Levanger), Falstadbukta (Levanger), Vinnan og Velvangen (Stjørdal) og Vikanbukta (Stjørdal). I tillegg består Trondheimsfjorden våtmarkssystem av tre naturreservater; Ørin (Verdal), Rinnleiret (Verdal og Levanger) og Gaulosen (Trondheim og Melhus). Det finnes fra før en forvaltningsplan for Gaulosen naturreservat. Forvaltningsplanen for Vikaleiret fuglefredningsområde er utarbeidet av Fylkesmannen i Trøndelag. Formålet med fredningen er å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø. Området er et viktig leveområde for marint tilknyttede fuglearter i en region med stor menneskelig aktivitet. Spesiell verdi knytter seg til området som hvile- og beiteområde for vade- og andefugler, og som hekkeområde for sjøfugl. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal fungere som et praktisk hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere helhetlige forvaltningsordninger for å ivareta verneverdiene. Planen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for den daglige forvaltningen av området. Siden verneområdet inngår i Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem, er forvaltningsmyndigheten forpliktet til å rapportere til Miljødirektoratet dersom den økologiske tilstanden i står i fare for å bli dårligere. Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å sette i verk nødvendige tiltak for å bevare verneverdiene og den økologiske tilstanden. Forvaltningsmyndigheten behandler også dispensasjonssøknader etter verneforskriften og naturmangfoldloven § 48.

Områdefakta

Landareal (daa)24
Sjøareal (daa)435
IUCN-statusIUCN_IV
Ramsar-statusJa
Emerald-statusJa

Internasjonale forpliktelser

Flere internasjonale miljøavtaler har betydning for forvaltning av verneområder i Norge. Mange av miljøavtalene er underlagt FN, fordi et grenseløst samarbeid er nødvendig for å løse problemer som arter seg likedan i mange land. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Formålet med konvensjonen er tredelt: å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelse av genetiske ressurser. Konvensjonens arbeid er organisert for å kunne oppnå disse tre målene globalt og nasjonalt. Bonnkonvensjonen gir beskyttelse av trekkende arter av ville dyr. Konvensjonen er en rammeavtale som for mange arter først blir forpliktende gjennom spesialavtaler. I første rekke omfattes trekkende arter og bestander av slike som regelmessig krysser nasjonale grenser.

Ramsar

Trondheimsfjorden våtmarkssystem er et Ramsarområde. Konvensjonen om vern av våtmarker, Ramsarkonvensjonen, trådte i kraft 21. desember 1975 med formål å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Etter hvert har målsetningen blitt utvidet, og omfatter i dag ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker. Miljødirektoratet er norsk vitenskaps- og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Konvensjonen har i dag tre hovedpilarer: - å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. - å sørge for bærekraftig bruk (’wise use’) av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder bl.a. kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker. - å delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker – for eksempel bistandssamarbeid. Trondheimsfjorden våtmarkssystem fikk status som Ramsarområde i 2002, men ble utvidet med 9 fuglefredningsområder i 2014. Ramsarområdet oppfyller følgende kriterier: - Kriterium 1: De skjermede områdene langs Trondheimsfjorden er representative marine tidevanns-våtmarker for denne bio-geografiske regionen. - Kriterium 2: Verneområdene som inngår i Ramsarområdet er viktig for flere rødlistede arter, særlig for vannfugl under trekket. Områdene har også verdi for overvintrende fugl, invertebrater og planter. Blant de vanligste rødlistede artene i områdene finner vi: EN (sterkt truet): vasskrans, svarthalespove, makrellterne brushane og stor elveedderkopp. VU (sårbar): tindvedkjuke, bergand, sanglerke, sædgås, teist (overvintrer og hekker) og oter. NT (nær truet): mandelpil. Rødlistestatus er hentet fra den nasjonale rødlista fra 2015. - Kriterium 4: Områdene er livsviktige for både fugl på trekk og det store antallet overvintrende dykkender, dykkere og lappdykkere av østlig opprinnelse. Den lokale populasjonen av dykkender (e.g. ærfugl) er også avhengig av disse områdene. Flere av områdene har små populasjoner av ærfugl, i noen finner vi også noen få sjøorrer (NT), kvinender, silender og laksender. Svalbardpopulasjonen av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) har sin viktigste hvile- og rasteplass i Trondheimsfjorden, mellom hekke- og myte-områdene på Spitsbergen og overvintringsområder i Danmark, Belgia og Nederland. - Kriterium 5: Omtrent 73 900 (2013) kortnebbgjess bruker våtmarkene og nærliggende dyrkamark i nordre del av Trondheimsfjorden regelmessig under trekket. I flere av verneområdene som inngår i Ramsarområdet er observert 3000-10 000 gjess på det meste, men sansynligvis er det snakk om mer enn 20 000 gjess til sammen. I tillegg kommer tusenvis av dykkender ( e.g. 2000–2500 ærfugl ved Gaulosen og Ørin), samt vadere under høst- og vår-trekket. - Kriterium 6: Nærmest hele Svalbard-populasjonen av kortnebbgås (73 900 av 81 500 individer i 2013) bruker områdene i Trondheimsfjorden våtmarkssystem som oppsamlingsområder om våren og høsten. Vi finner også et stort antall ærfugl her, særlig i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde om våren. Her er det flere tellinger av ærfugl som overgår 1 %-nivået (4250 individer), med et maksimum på 5000 individer, men det finnes også et høyt antall ærfugl i de andre verneområdene. Det totale antallet overvintrende ærfugl i Trondheimsfjorden er estimert til å være mellom 15 000 og 20 000 individer, men dette inkluderer også områder utenfor Ramsarområdet. - Kriterium 8: Den lokale populasjonen av sild i Trondheimsfjorden er viktig, bl.a. for hekkende og trekkende dykkender, da disse blant annet spiser rogn som er avsatt langs kysten om våren. Ørin, Gaulosen og Vinnan og Velvangen er gyteområder for Trondheimsfjordsilda. Villaks og sjøørret bruker noen av Ramsarområdene som migrasjonsområder. Sjøørreten bruker noen av områdene som næringssøksområder. Norge har forpliktet seg til å sikre den økologiske funksjonen til våre 63 Ramsarområder gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser. Forvaltningsplaner skal utarbeides for samtlige områder, og kontroll og overvåking skal gjennomføres inne i områdene og i tilgrensende influensarealer og buffersoner. Hvert tredje år rapporterer medlemslandene til Ramsarkonvensjonen om status for de utpekte Ramsarområdene. Videre er det krav om løpende rapportering ved eventuell risiko for endringer i økologisk karakter, tilstand eller status i Ramsarområdene.

Bernkonvensjonen

Vikaleiret er et område i Emerald Network. Dette er et nettverk av lokaliteter fra Russland vest for Ural, over hele Europa samt Nord-Afrika, som skal bidra til å ta vare på arter og naturtyper som trenger beskyttelse over større områder og i flere land for å overleve. Bernkonvensjonen verner europeiske arter av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. Etablering av Emerald Network er ett av konvensjonens virkemidler for å oppnå dette. Norge har ansvar for bidra til å utpeke områder for å beskytte om lag 130 arter og 50 naturtyper. I tillegg har vi mulighet til å foreslå flere arter og naturtyper inn i det økologiske nettverket. Prosessen med å etablere nettverket startet i 2007. Siden da har mange fagmiljøer og eksperter gitt råd om hvilke arter og naturtyper som Norge bør nominere til nettverket. De utpekte Emerald-områdene må beskyttes og forvaltes slik at artene og naturtypene overlever på lang sikt. Hvert sjette år må de land som har et nettverk rapportere til Bernkonvensjonen, for å vise om det fungerer etter hensikten.

Natur

Beskrivelse

Vikaleiret er ei mudderfjære som ligger mellom Hundstangen og Vikaholmen SV av Sund i Inderøy kommune. Lokaliteten omfatter ca. 1,7 km strandsone, samt fjære- og gruntvannsområder inntil 500 m fra strandlinjen. Det tilgrensende landareal består hovedsakelig av jordbrukslandskap. Vikaleiret er en trekklokalitet som kan sidestilles med de andre større leirområdene innerst i Trondheimsfjorden. Typisk for lokaliteten er stor årsvariasjon i mengden gjestende trekkfugler. Variasjonen synes å være væravhengig. I år med dårlig vær i trekktiden, er det en tendens til opphoping av fugl på Vikaleiret. Området har særlig stor betydning for vadere under vårtrekket. M.a. er bemerkelsesverdige konsentrasjoner av storspove er observert. Området har dessuten stor betydning for sjøorre og ærfugl. Ærfugl benytter området året rundt (myting, overvintring, næringsområde for lokal hekkefugl). For denne arten har Vikaleiret en klar samfunksjon med Straumen og Borgenfjorden

Naturtyper beskrivelse

Det er registrert flere svært viktige naturtyper (verdi A) i verneområdet, herunder strandeng og strandsump, bløtbunnsområder og ålegrassamfunn. Dette er produktive naturtyper som er viktige næringssøk-områder for sjøfugler. Ålegrasenger inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og større forekomster av slike undervannsenger er sjeldne. Ålegrasenger er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Strandenga er viktig som rasteplass for flere fugler. På Hundstadtangen (utenfor verneområdet) er det registrert vårmure (NT) og tindved, samt ellers interessant flora. I skogen skal det være funnet vårarve, sylsmåarve og åkerveronika (i følge Anon 1947). Dette er i så fall nordligste funn i landet for de to førstnevnte, men det er noe usikkert om dette virkelig er tilfelle, da registreringene er gamle (Bratli 2000). På hestebeitet i søndre del av verneområdet finnes det to små forekomster av bukkebeinurt (NT). Engstorkenebb finnes også i dette området, samt generelt spredt i øvre driftsvollsone. Dette er planter knyttet til kulturbetinget strandeng, og er trolig regionalt sett sterkt truet. (Alvereng mfl. 2017)

Arter beskrivelse

Vikaleiret er et viktig hvile- og beiteområde for vade- og andefugler. Området har særlig betydning for vadefugler under vårtrekket. Det har blant annet vært observert et høyt antall av storspove (VU) i dette området. Området benyttes av ærfugl (NT) året rundt. Vedlagt ligger en liste over alle fuglearter som er observert i Vikaleiret. Dataene er hentet fra Artsdatabanken.

Rødlistearter beskrivelse

Vedlagt ligger en liste over alle rødlista fuglearter som er observert i Vikaleriet de siste 10 årene. Dataene er hentet fra Artsdatabanken. Lista viser at det er flere arter som er "gjengangere" i Vikaleiret, herunder ærfugl, storspove og sjøorre. Ærfugl (NT) bruker området hele året, både til myting, overvintring og som næringsområde for lokale hekkefugler. Hekkebestanden av ærfugl har gått sterkt tilbake på landsbasis, særlig på strekningen Trøndelag - Lofoten. Ærfuglen dykker etter krepsdyr og muslinger (hovedsakelig blåskjell) på relativt grunt vann (vanligvis ned til 10 meter, men den kan dykke ned til 40 m dyp). Storspove (VU) er ofte observert i Vikaleiret i mars, men har også blitt observert om senhøsten og vinteren (ikke alle trekker). Strandenga er viktig som rasteområde for Storspove. Strandenga kan også fungere som hekkeplass, men det er ikke observert hekkende storspove i Vikaleiret. Sjøorre (VU) overvintrer på norskekysten, blant annet i Trondheimsfjorden og Vikaleieret. Det er estimert at det overvintrer ca. 30 000 sjøorrer langs norskekysten, med hovedtyngde på Trøndelagskysten. Hekking foregår ved ferskvann. Vinterstid livnærer sjøorren seg av bløtdyr som muslinger, krepsdyr og mangebørsteormer. Det er registrert en signifikant nedgang i bestandene av sjøorre i overvintringsområdene i Midt- og Nord-Norge. I Agder og Troms er det imidlertid registrert en økning i overvintringsbestandene.

Annen negativ påvirkning

Det er registrert flere fremmede plantearter i strandenga i Vikaleiret. Disse vil utgjøre en trussel mot strandenga som fuglehabitat dersom de brer seg og fortrenger den naturlige stedegne vegetasjonen. I tillegg utgjør marint søppel en konstant risiko for fuglelivet.

Bruk og historikk

Eierstruktur

Verneområdet strekker seg over seks private eiendommer med fire forskjellige grunneiere. En av disse eiendommene er fritidseiendom, resten er landbruks-/boligeiendommer. I tillegg er Sund folkehøgskole grunneier på en liten del av verneområdet tilknyttet idrettsbanen.

Restriksjonsområder

Det er ikke ferdselsrestriksjoner i Vikaleiret fuglefredningsområde, men hunder skal holdes i bånd hele året.

Friluftsliv

Verneområdet grenser til det statlig sikra friluftsområdet på Sundsand. Dette er et område som er tilrettelagt for allmennheten og mye brukt. Sund folkehøgskole ligger rett ovenfor fjæra i Vikaleiret, og området benyttes som nærturterreng for elever og lærere tilknyttet folkehøgskolen.

Forvaltning

Innledning

Forvaltningen av verneområdet består blant annet av å utføre tiltak for å ivareta eller bedre naturtilstanden. Dette gjøres gjennom skjøtsel og andre fysiske tiltak, samt skilting, tilrettelegging og informasjon til de som besøker området. Forvaltningsmyndigheten søker Miljødirektoratet om midler til tiltak i verneområder. Målet er å bevare området som en god lokalitet for sjøfugl. I Vikaleiret fuglefredningsområde er det områdets verdi som beite- og hvileområde for sjøfugl som er den viktigste verneverdien. Forvaltningsmyndighetens oppgave i Vikaleiret er derfor å sørge for at områdets kvaliteter for sjøfugl opprettholdes. Viktige tiltak i dette området er søppelrydding og bekjempelse av fremmede arter.

Bevaringsmål

ID Bevaringsmåltekst Tilstandsvariabel Målt tilstand Opprettet Visningsfelt
VV00002248 + 2418 Kjempespringfrø2 2 (God) 30.11.2015 https://natstat.miljodirektoratet.no/Area/FactPage/99204?bevaringsmalID=2418

Tiltaksplan

ID_TILTAK PRI Beskrivelse Kategori Bevaringsmål Dato innlagt Dato ferdig Internt opphav
ID_TILVV00002248_000000002 1 Det bør ryddes søppel i verneområdet minst én gang i året, helst før 15. april (vårtrekket). Skoleklasser kan engasjeres til å gjøre denne jobben. Annet Ikke valgt 15.05.2018
ID_TILVV00002248_000000001 2 Fjerne kjempespringfrø fra verneområdet. Det bør undersøkes/lukes årlig. Annet Ikke valgt 03.05.2018
ID_TILVV00002248_000000003 3 Fjerne gullregn og rødhyll fra verneområdet. Annet Ikke valgt 15.05.2018

Skjøtselsplan

Ikke behov for plan

Besøksforvaltning

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Forvaltningsutfordringer

Marint søppel: Marint søppel er en utfordring langs hele kysten. I områder med stor verdi for sjøfugl er det ekstra viktig å holde området fritt for søppel. Plast er skadelig for fuglene da de kan spise det eller sette seg fast i det. Det vil være viktig å jevnlig rydde verneområdet for søppel i årene som kommer. Det bør legges opp til en større ryddedugnad på våren før 15. april. Det er mulig å engasjere skoleklasser til denne jobben. Fremmede arter: Fremmede arter fortrenger stedegne arter som er en del av fuglenes næringstilgang. Det er derfor viktig å bekjempe fremmede arter i naturreservatet, og i hvert fall hindre at de sprer seg. I 2013 og 2014 engasjerte Fylkesmannen to sommervikarer som registrerte fremmede arter i flere verneområder. Kart fra rapporten ligger vedlagt. I følge rapporten finnes kjempespringfrø, gullregn og rødhyll i Vikaleiret fuglefredningsområde. Bestanden av kjempespringfrø har gått ned, men det vil fortsatt være viktig å følge med utviklingen og jevnlig befare området (samt luke dersom en ser nye planter). Dette kan gjøres i forbindelse med oppfølging av bevaringsmål.

Naturmangfoldloven

Dette avsnittet beskriver hvordan miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 7–12 har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene er naturmangfoldloven §§ 8–12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 står sentralt i utformingen av forvaltningsplanen. Under denne paragrafen står det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Vikaleiret er beskrevet under "Natur". Kunnskapen er hentet fra blant annet Naturbase og Artsdatabanken. Denne kunnskapen er bakgrunnen for kapittelet som omhandler forvaltning. Basert på registreringene av sjøfugl i naturreservatet og eksisterende kunnskap om deres levevis, samt nasjonale og internasjonale bestandsstauser, har Fylkesmannen vurdert at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i fuglefredningsområdet er godt. Grunnet et godt kunnskapsgrunnlag har føre-var-prinsippet i § 9 blitt tillagt lite vekt under utformingen av forvaltningsplanen. Den samlede belastningen på økosystemet (jf. § 10) vurderes her over et større område, da sjøfugler gjerne trekker over større arealer. Det er stort press på elvedeltaer og bløtbunnsområder i sentrale områder i Trondheimsfjorden, men gjennom verneplanen for sjøfugl ble flere av disse bløtbunnsområdene vernet. Vikaleiret sees derfor i sammenheng med de andre fuglefredningsområdene i Trondheimsfjorden, og forvaltningen skal i følge forvaltningsplanen legges opp for å bevare lokalitetens kvaliteter trekkende-, hekkende- og overvintrende sjøfugler.

Sentrale føringer

Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Id Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Bruk av drone § 3 nr. 5 Bruk av motor på modellfly og modellfly i verneområdet, herunder bruk av drone, er ikke tillatt.
Motorisert ferdsel § 3 nr. 5, § 4 nr. 11 og 13 Motorisert ferdsel er forbudt både på land og sjø. Forbudet gjelder ikke ferdsel med båt i forbindelse med yrkesfiske, og utsetting av båt på egen grunn, med bruk av båtens motor til og fra opplagsplassen.
Midlertidig oppankring § 4 nr. 3 Verneforskriften er ikke til hinder for midlertidig oppankring/fortøyning. Med midlertidig menes noen dager. Dersom oppankringens/fortøyningens varighet overstiger en uke regnes det ikke som midlertidig og bør omsøkes.

Kunnskapsgrunnlag

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Alvereng, P., Arnesen, G., Fjeldstad, H., Gaarder, G., Hanssen, U., Sundsdal, K. & Tellnes, S. 2017 Basiskartlegging i Nord-Trøndelag 2016. kartlegging av naturtyper i utvalgte verneområder etter NiN-2.1-metodikk. Miljøfaglig Utrening rapport 2017-11, ISBN 978-82-8138-875-8 http://www.borchbio.no/MFURapporter/MU2017-11-BASISKARTLEGGING_I_NORD-TROENDELAG_2017-SLUTTRAPPORT.PDF
Bratli, H. 2000 Biologisk mangfold i Inderøy kommune. NIJOS rapport 4/2000 NIBIO
Kaspersen, T. E. & Einvik, K 1997 Utkast til verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag. Rapport 1997-3: 1-221 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen http://gint.no/fmnt/rapport/pdf/1997_3.pdf

Vedlegg

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
16.11.2017 Oversiktskart Trondheimsfjorden våtmarkssystem https://rsis.ramsar.org/
16.05.2018 Fremmede arter
15.05.2018 Fuglearter
15.05.2018 Rødlistearter
10.05.2019 Besøksstrategi Ja