Sentrale motiver ved vern av landskapsvernområder er ivaretakelse av et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, seterbebyggelse, samt her trekkområder for villrein, også slik at de kan være tilgjengelige for et enkelt friluftsliv. Dørålen landskapsvernområde er et område som er mye bruk til friluftsliv, og verneforskriften åpner for at allmennheten som ønsker å utøve tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging, skal ha anledning til dette. Det overordnede formålet med vernet er beskrevet i § 2 første ledd og tilrettelegging for et friluftsliv som går på bekostning av verneverdiene vil ikke være i samsvar med dette verneformålet. For alle søknader om tiltak og aktiviteter skal det gjøres en vurdering av hvilken effekt dette vil ha på verneformålet.

Det er et mål for forvaltningen av verneområdene at villreinen kan ta i bruk større deler av  Rondane villreinområde bl.a. gjennom økt bruk av viktige trekkpassasjer.

• Behovsvurderinger for tilbygg og nybygg vil være strengere i nasjonalparkene enn i landskapsvernområdene. Forvaltningsmyndigheten vil be fagkompetanse i kommune og/eller Statsforvalteren om en vurdering av landbruksmessige behov for utvidelser og nybygg.

• Behov tilknyttet fritidsbruk vil vurderes strengere enn behov tilknyttet landbruk. Utover estetiske og kulturhistoriske hensyn vil tiltak knyttet til fritidsboliger bli vurdert ut fra den effekt det kan ha på ferdselen inn i områder som er viktige for villrein. Denne vurderingen vil ses i lys av den praksis som råder etter PBL for alle byggesaker innenfor og inntil villreinens leveområde, slik det avgrenses i Regional plan for Rondane - Sølnkletten.

 • Følg tradisjonen hvis det er behov for mer areal. Vurder om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig.

• Ved vedlikehold / restaurering / ombygging / rekonstruksjon av bygninger med kulturhistorisk verdi bør det brukes opprinnelige materialer og håndverksteknikker. Det skal ikke brukes trykkimpregnert virke. Hovedprinsipp må være å skifte ut minst mulig, dvs. maksimal gjenbruk av materialer. Kun utskifting der det er nødvendig for å utbedre/stabilisere skader.

• I tillegg til å følge retningslinjene i dette kapitlet vil forvaltningsmyndighetene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming i forbindelse med alle byggesaker som krever dispensasjon etter verneforskriften. Fylkesmannen i Oppland har gitt ut veilederen «Seterbygningene – verdier og utfordringer» (Raddum 2007) som blant annet gir råd om hvordan vedlikehold av og tilbygg på seterhus kan skje med utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk, og med spesielt fokus på Grimsdalen. Det kan ved byggetillatelser stilles vilkår om mer detaljert utforming, i tråd med råd/retningslinjer i veilederen. Tillatelser til oppføring av ny bygning/ombygging/utvidelse av bygning vil bli gjort gjeldende i 3 år fra vedtaksdato, deretter faller tillatelsen bort. Hensikten er å unngå at tillatelsene blir gjeldende for mange år frem i tid. Grunnlaget for de vurderinger som gjøres i den enkelte sak tar utgangspunkt i dagens situasjon, og den kan endre seg over tid. Videre vil dette også i større grad samsvare med plan- og bygningslovens bestemmelser. I tillegg til BRA, skal BYA (byggets ytre mål/fotavtrykk) oppgis i m2 - for før og etter det planlagte tiltaket.

Verneforskriften åpner ikke for å gi tillatelse til nye bygninger, med unntak av gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. Det kan likevel være aktuelt å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48, for de formål som nevnes spesielt nedenfor, selv om søknader vil bli strengt vurdert. 

Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie.

For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i Regional plan for Rondane og Sølnkletten. Verneområdene i Rondane ligger leveområdet slik det defineres i den regionale planen.

• Det skal ikke bygges nye turisthytter.

• Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse.

Nybygg for utleievirksomhet er ikke tillatt og det er ikke åpnet for å kunne gi tillatelse til dette. Dette gjelder også for setrer i drift, der begrenset utleievirksomhet kan regnes inn som en del av landbruket etter plan- og bygningsloven. Det vil bli ført en restriktiv praksis for ombygging og tilbygg til eksisterende setrer/hytter til utleievirksomhet. Dette både av hensyn til villrein og fordi økt bygningsmasse generelt ikke er ønskelig i verneområdet. Utleie av eksisterende bygningsmasse på setrer og private hytter er imidlertid tillatt, herunder interiørmessig ominnredning til formålet. Bruksendringer av bygninger trenger ikke behandling etter verneforskriften, men må behandles etter plan- og bygningsloven. Forvaltningsmyndigheten anbefaler at kommunene ikke tillater bruksendring til utleiehytter innenfor verneområdene, da dette lett vil lede til økt ferdsel i villreinens leveområde. I de tilfeller en bruksendring medfører byggarbeider som går ut over vanlig vedlikehold, og dermed må behandles etter verneforskriftenes punkt om ombygging, vil selve bruksendringen være et viktig moment for forvaltningsmyndigheten å vurdere i forhold til verneformålet og verneverdier.

Det vil føres en restriktiv praksis med hensyn til oppføring av nye oppsynsbuer. Det presiseres at det ikke åpnet for å kunne gi tillatelse til dette i verneforskriften. Fjellstyrene må fortrinnsvis søke å dekke sine behov for husvære under oppsynsvirksomhet gjennom den bygningsmassen som finnes i nasjonalparkene. Mindre husvære vil likevel kunne tillates oppført når behovet er tilstrekkelig dokumentert, og det ikke foreligger alternative muligheter for at fjelloppsynet skal kunne utføre sine oppgaver på forsvarlig vis. I utgangspunktet skal slike buer være små, og størrelsen vil også bli vurdert på bakgrunn av plassering i fjellet.

Følgende setter av følgende steder korttidsparkering: 

• Noen hundre meter lenger vest for der T-merket sti til/fra Fallet krysser Dørålsetervegen.

• ca 50 m øst for Olahaugen, dette for å få en mer skjermet lokalisering av parkeringsplassen enn den som brukes som jegerparkering i dag.

• Parkeringsplassen ved Ellankollen blir etablert ved der bommen er plassert. 

Verneforskriftene tillater vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Dette omfatter vanlig vedlikehold som reparasjon av tak, vinduer, fundamenteringer og ytterkledning og som er tillatt etter plan- og bygningsloven. For vedlikeholdsarbeid skal eksteriøret ikke endres og reparasjoner er å foretrekke fremfor hele utskiftninger der dette er mulig. Fasadeendringer, ny pipe og utvendig standardhevinger er eksempler på tiltak som ikke går inn under vanlig vedlikehold og som dermed er søknadspliktig. Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterende bygg og anlegg, bør tillates om ikke hensyn til verneverdier eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Forvaltningsmyndighetene bør være positive til slik restaurering som tar sikte på å tilbakeføre seteranlegg til opprinnelig tilstand. Restaureringen omfatter kun tiltak knyttet til eksisterende bygninger, ikke gjenreising på gamle tufter. En bygning kan ha forfalt slik at en er i tvil om vedlikeholdsarbeidet i praksis vil tilsvare og reise et nytt bygg fra grunnen av. For å definere hva som er vedlikehold vil forvaltningsmyndigheten legge til grunn en helhetsvurdering, der takets tilstand tillegges betydelig vekt. Dersom bygningen har et tak som er noenlunde i intakt stand, bør vedlikeholdet kunne falle inn under punkt 1.2 i forskriftene, og arbeidet kan derfor foretas uten tillatelse. Utskifting av et bærende element av samme dimensjon og kvalitet ansees som vedlikehold. Dersom taket har falt ned som følge av dårlig vedlikehold, er reparasjonen å anse som en vesentlig endring, og restaurering av bygningen på samme sted vil betraktes som nybygg. I slike tilfeller må saken behandles som en ordinær byggesak og må forelegges både kommunen og forvaltningsmyndighet for verneområdet.

For å kunne kalle arbeidet på vegen for vedlikehold, som dermed kan foregå uten tillatelse fra forvaltningsmyndighetene, skal vedlikeholdsarbeidet ikke heve standarden over den standarden vegen hadde på vernetidspunktet i 2003 (vegstandard per 2003 = «dagens standard» i forskriftsteksten) Dersom vegen er gruset, vil grusing inngå i vegvedlikeholdet. Dersom vegen ikke har stikkrenner eller grøfter fra før, vil slike tiltak kreve tillatelse før de kan gjennomføres.

Drift av eksisterende dyrket mark og setervoller omfatter pløying, gjødsling, såing med arter og sorter vanlig i jordbruket og mindre arbeider med grøfting og lignende på innmarka nødvendig for eksisterende drift. Tiltak som nydyrking er ikke å regne som drift. Gjerding som omtales her er knyttet til innmark og kulturbeite. Gjerding i utmark er søknadspliktig.

Merkede stier merkes i tråd med DNTs norm som beskrives i merkehåndboka og er utarbeidet av DNT i samråd med miljøvernmyndighetene.

• Vinterløyper merkes med stikker og samles inn etter sesongen, i tråd med tillatelse fra forvaltningsmyndighetene,

• Merking av stier som ikke er en del av DNT sitt stinett, kan merkes med rødt. Merkingen skal være diskré og ikke ha større omfang enn føringer gitt i DNTs norm.

• Vedlikehold i form av eksiterende bruer og klopper langs godkjente merkete stier og løyper er tillatt. Nye bruer og klopper krever tillatelse.

Det finnes i hovedsak tre kategorier skiløyper. Hva slags kategori hvert enkelt løype tilhører og hvem som er ansvarlig fremgår i vedlegg til forvaltningsplanen. Utover tillatt tidsrom for stikking/preparering av løypene, er det lagt inn noen dager for selve arbeidet med både å merke og fjerne merkingen. Preparerte løyper kjøres opp regelmessig. De preparerte løypene er vanligvis også stikka. De løyper som kun blir stikka er tillatt gjennomkjørt med snøskuter etter stort snøfall og uvær for ettersyn og supplering av stikkingen. Det er ikke tillatt å preparere spor i de stikka løypene. Motorferdselen bør generelt holdes på et så lavt nivå som mulig. Løypeansvarlig må søke forvaltningsmyndighetene for tillatelse til motorisert ferdsel, og det vil gis flerårige tillatelser med vilkår. Det vil bl a stilles krav om rapportering gjennom kjørebok etter endt sesong for alle løyper.

Dette er de tre kategoriene:

1 Preparert skiløype: tillatt preparert og merket fra da forholdene ligger til rette for preparering frem til og med 20. april. I de år påsken kommer senere enn 20. april er preparering tillatt til og med 2. påskedag. Stikker skal være innsamlet senest fire dager etter sluttdato for preparering.

2 Stikka skiløype: merking tillatt merket fra 10. februar til 2. påskedag. Stikker kan settes ut fire dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt periode.

3 Stikka påskeskiløype: merking tillatt fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut fire dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt periode.

I Dørålen ligger det i dag lagret grusmasse i et uttaksområde på Døråltjørnmoen. Dette gruslageret kan brukes som vedlikeholdsgrus. Etter at grusen er tatt ut er det aktuelt å vurdere om området bør restaureres/tilbakeføres som naturområde.. Ellers er det ikke avsatt spesielle plasser til uttak av løsmasser til vedlikehold av veger i Dørålen landskapsvernområde.

Ombygginger og tilbygg er ikke å anse som vedlikehold, og en må derfor søke om tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene.

Viktige hensyn som vil bli vektlagt ved behandling av søknader og som kan gi grunnlag for  dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at:

• Byggetiltaket er forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse

• Tilbygget er vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges Forvaltningsmyndigheten vil kunne stille vilkår om eksteriørmessig utforming, farge og materialvalg av ombyggingen/påbygg i samsvar med tradisjonell byggeskikk eller tilpasset bygningen/bygningsmiljøet for øvrig. Vilkår kan også være begrunnet i landskapshensyn. Montering av eksempelvis vinduer og pipe på bygg som av tradisjon ikke har slike elementer vil vurderes strengt. Det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo og vedplass der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i dag.

 Generelt for hytteområder og fritidshus gjelder følgende:

• Oppsetting av flaggstenger, skinnende takrenner, store vindusflater har ikke tradisjon i området og bør ikke tillates.

• Inngjerding av fritidseiendommer bør ikke tillates.

Når søknad om ombygging/tilbygg skal behandles vil forvaltningsmyndighetene ta utgangspunkt i følgende retningslinjer:

• Utbedring av eksisterende hus bør prioriteres dersom det er teknisk mulig. Hovedprinsippet bør være å skifte ut minst mulig, dvs. maksimal gjenbruk av materialer. Kun utskiftninger der det er nødvendig for å utbedre/stabilisere skaden.

• Vurder om det er andre hus som er ute av bruk som kan dekke behovet for tilbygg ved at det gis ny funksjon framfor å oppføre nye hus.

• Ta hensyn til den strukturen og målestokken som er på setra/seterområdet eller som bygningen har fra tidligere. Tradisjonen med hensyn til plassering i terreng, form og materialbruk er viktig å videreføre, eksempel panel, takutstikk, tekking og farge. Terrenginngrep må minimaliseres.

• Tilbygg bør underordne seg eksisterende hus, enten ved å videreføre uttrykket eller gjennom å markere at det er nytt. For eksempel kan tilbygg til lafta hus gjerne være i bindingsverk, mens eksisterende hus er utgangspunkt for formen.

• Følg tradisjonen når det er behov for mer areal. Noen steder er det naturlig at lange smale seterhus forlenges. Utvidelse skal skje i lengderetningen. I andre områder er det tradisjon for å oppføre flere mindre, frittstående enheter framfor en stor. Det blir da en avveining mellom at tillatelse til nybygg vil behandles svært restriktivt med hensyn til bestemmelsene i forskriften, og hensynet til tradisjonell byggeskikk som kanskje tilsier at et nytt lite bygg ville være ønskelig ut fra bygningstradisjonen i området.

• Bygningens uttrykk bør primært beholdes. Det bør for eksempel unngås at seterhus eller andre verdifulle bygninger får preg av hytter ved at de oppgraderes til ny standard.

Retningslinjer for spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer, hytteområder og seter/kulturlandskapsområder: I tillegg til de generelle er det laget mer detaljerte retningslinjer for typeområder og spesielt verdifulle bygninger.

1. Spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer

2. Seterområder/kulturlandskapsområder

3. Hytteområder (område med ansamling av hytter/fritidsboliger) Det er få hytteområder innenfor forvaltningsplanens område.

1. Spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer: Verdifulle hus det ikke er mulig å reparere uten at det vil fremstå som nytt, vil kunne erstattes med ny bygning med tilsvarende form etter søknad. Det er to måsåbuer på Vegaskillet som har beholdt den opprinnelige størrelsen. Disse vil ha en formidlingsverdi innenfor et hytteområde. Forvaltningsmyndigheten vil ha en svært restriktiv praksis ved behandling av søknader om ombygging/endring av slike bygninger når det gjelder endringer i bygningens  eksteriør/karakter.  Det vil bli lagt vekt på at eksteriøret skal bevares eller tilbakeføres til en opprinnelig utseende. Frittliggende steinbuer De generelle retningslinjene for å skille mellom nybygg og vedlikehold vil også gjelde for steinbuer. Ved nedrast tak vil søknad om gjenoppbygging/restaurering behandles som nybygg. Søknader om nybygg vil behandles svært strengt. Vurderingen vil være knyttet til kulturminnehensyn og plassering i forhold til villreinens aktuelle og potensielle bruk av området vil bli tillagt stor vekt.

2. Seterområder/kulturlandskapsområder Dette er områder der kulturlandskapet og setermiljøene sammen danner et viktig landskapselement. Hele Grimsdalen landskapsvernområde regnes som seter-/kulturlandskapsområde med unntak av bygninger på Vegaskillet (vist i vedlegg ). Søknader om tilbygg i disse seter-/kulturlandskapsområdene vil behandles individuelt. I disse områdene er det hovedsakelig setrer som utgjør bygningsmassen, og som brukes til både landbruks- og fritidsformål. På enkelte seterstuler er det også bygget fritidsboliger. Eventuelle tilbygg på fritidsbolig her vil sees i sammenheng med bygningsmassen på resten av setra/selet.

Søknader om ombygging og tilbygg vil bli behandlet ut fra at følgende hensyn vektlegges: 

• Hvor reelt er behovet for endringen? Endringer som følge av gjenopptaking av seterdrift eller som følge av endret lovgiving knyttet til husdyrhold/beitebruk/ melkeproduksjon/småskalaproduksjon skal forvaltningsmyndigheten i utgangspunktet være positiv til. Tilbygg/ombygging som følger av private behov vil vurderes strengere.

• Ved nærhet til spesielle forhold/verdier som snaufjell, vassdrag, sårbart plante/dyreliv skal søknaden vurderes strengt.

• Tilbygg/ombyggingen skal tilpasses bygningsmiljøet for øvrig med hensyn til eksteriørmessig utforming og plassering i tunet.

• Arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre med enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet*.

• En seterstue bør ikke overstige 70 m² tillatt bruksareal (TBRA), mens et kokhus ikke bør overstige 30 m² (TBRA).

• For fritidsboliger i seterområdene vil øvre grense være 65 m² tillatt bruksareal (TBRA).

• Uteplass skal legges på bakken og skal være uten rekkverk.

• I tillegg til BRA, skal BYA (byggets ytre mål/fotavtrykk) oppgis i m2 - for før og etter det planlagte tiltaket. I den ovennevnte rapporten av Raddum er det påpekt at tilbygg ikke bør overstige 10 m². Dersom arealbehovet er større enn dette, kan det være aktuelt å søke å bygge nytt dersom ikke gammelt hus kan endre funksjon. Et tilbygg på 30 % av bygningens areal kan for enkelte bygg kanskje bli for mye i forhold til byggeskikk. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ombygginger og tilbygg som skal dekke landbruksmessige behov, vil ikke vurderes like strengt som de nevnte retningslinjene for maksimalt tillatt bruksareal. For slike bygg vil de landbruksmessige behovene i utgangspunktet være styrende.

3. Hytteområder /fritidshus:  Dette er noe av bakgrunn for opprettelsen av disse landskapsvernområdene og at hyttene her får en strengere forvaltning enn tilsvarende hytter utenfor landskapsvernområdene, men mer liberale retningslinjer enn bygninger som brukes til fritidsformål innenfor seter kulturlandskapsområdene og områder med andre spesielle bygningsmiljøer. 

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. En kan vanligvis påregne tillatelse etter dette punktet, men forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for utformingen, plassering og eventuelt også lokalisering av bygningene. Det betyr at forvaltningsmyndigheten skal ha mulighet for å bidra til å sikre en best mulig eksteriørmessig utforming, eksempelvis mht. valg av materialer og farger. Dersom gjenoppføring på samme sted er landskapsmessig ugunstig eller i konflikt med villrein- eller andre naturforvaltningsinteresser, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring på annen lokalitet.

Riving av seteranlegg kan være et tiltak når bygninger har forfalt, eller når drift av seter blir lagt ned. Når seteranlegg skal rives, må en ta stilling til om det skal gjøres en en bygningshistorisk dokumentasjon av anlegget.

Med «nedlagte setervoller» menes setervoller som ikke lenger er i drift. Drift i denne sammenhengen er innmarksbeiting og dyrking. Det er imidlertid ikke nødvendig å søke om tillatelse til selve beitingen, ettersom beite er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Ved søknader om gjenopptakelse av drift som nevnt, vil det legges vekt på at det er viktig å opprettholde kulturlandskapet for å ivareta verneverdiene i landskapsvernområdene. Søknader vil bli vurdert etter følgende momenter:

• virkning for biologisk mangfold

• virkning for kulturlandskapet, kulturmiljøer og kulturminner

• visuell virkning på landskapet også i forhold til estetikk

• nye tekniske inngrep som følge av moderne seterdrift (som vegadkomst, vann og avløp) Såfremt gjenopptakelse av drift ikke kommer i konflikt med momentene nevnt ovenfor, kan det påregnes tillatelse.

Innføring av nye plantearter ikke tillatt. Treslagsskifte vil kunne endre landskapets art eller karakter og er derfor ikke tillatt. Foryngelse bør fortrinnsvis skje naturlig og ved eventuell planting bør det benyttes stedegne provenienser.

Med hogst menes både skogbruk og hogst av ved til eget bruk. Hogst (avvirkning) skal skje etter vernskogbestemmelsene i skogbruksloven.

Dersom det er nødvendig med markberedning, er dette søknadspliktig. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å tillate enkel markberedning (flekkberedning) når dette trengs for å sikre nødvendig foryngelse. 

All motorferdsel i forbindelse med utkjøring av virke bør skje så skånsomt som mulig. Dersom det oppstår terrengskader etter kjøring i samband med hogst og transport bør dette følges opp av forvaltningen for å vurdere om det kan/bør gjøres tiltak. Det anmodes om at kjøring skjer på en skånsom måte, med minst mulig terrengskade. Veger og kjørespor er behandlet under eget avsnitt.

Felling av særmerkte og dekorative trær, felling av furu med brannlyer eller gadder og døde tre som er med på å prege landskapet er forbudt. Det må ta hensyn til dette ved planlegging og gjennomføring av hogster og andre typer inngrep.

Beiting med husdyr er nødvendig for å opprettholde verneverdiene i landskapsvernområdene. Formålet med vern av Dørålen er å ta vare på særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap. Det åpne kulturlandskapet er avhengig av husdyrbeite for å ikke gro igjen. Det samme gjelder for en del av de sjeldne plantene knyttet til setervollene.

I enkelte kommuner er det tillatt med snarefangst etter rype. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for bruk av kvist til snarefangsten. 

For de lokalitetene som det i dag er gitt tillatelse for utsetting av fisk, kan en som hovedregel påregne at tillatelsen videreføres etter en søknadsbehandling. Dersom det søkes om utsetting av fisk på nye lokaliteter vil en legge til grunn hvorvidt det har skjedd utsettinger der tidligere, i løpet av de siste 20 årene. Dersom det kan vises til at det har vært satt ut fisk de siste 20 årene, kan tillatelse til utsetting påregnes. Det vil ikke bli gitt tillatelse til utsetting av fisk i naturlig fisketomme vann, der det tidligere ikke er satt ut fisk. Se ellers oversikten over fiskevann og arter.

All ferdsel i nasjonalparkene og landskapsvernområdene skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på vegetasjon eller kulturminner og slik at dyrelivet ikke forstyrres unødig. Skal vi kunne bruke naturområdene våre til friluftsliv også i framtiden, må sporløs ferdsel og minimal forstyrrelse være et nøkkelbegrep for utøving av friluftsliv. Det er svært viktig at brukerne av Rondaneområdet gjør hva de kan for å forlate naturområdene i samme tilstand som da de kom.

Turer som gjøres med familie og venner kommer inn under brukere som ikke trenger tillatelse. Verneforskriften gjør også unntak for tradisjonell virksomhet i regi av turistforeninger, skoleklasser, barnehager på tur, ideelle lag og foreninger som går turer til fots og ski. Denne bestemmelsen har vært en standardformulering i mange forskrifter for nasjonalparker. Bakgrunn for unntakene kan blant annet knyttes til at disse brukergruppene sannsynligvis i stor grad har benyttet merka stier og løyper, og at de er ansett for i liten grad å forringe naturmiljøet ved «lett» bruk av området.

De senere årene har det vært en endring i bruken av naturen i friluftslivssammenheng. Det er grunn til å tro at fremtidens friluftsliv vil bli mer mangfoldig og variert. Friluftslivsutøvere som basehoppere, frikjørere på ski og snøbrett, fjellklatrere, skiseilere, elevpadlere, brevandrere, juvvandrere, raftere, hundekjørere og terrengsyklister ønsker plass for sine aktiviteter på lik linje med turgåere og jegere. Et større mangfold i friluftslivsaktiviteter vil trolig bidra til at flere mennesker vil bruke naturen. Dette er positivt. Utviklingen gjør imidlertid at det er særlig viktig å regulere eller unngå aktiviteter som kan medføre vesentlig slitasje på vegetasjon eller forstyrrelse av dyrelivet i våre verneområder. Et særlig hensyn å ta i denne sammenhengen i verneområdene som forvaltes av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er ivaretakelse av villreinens leveområder for å sikre overlevelsen av denne arten på sikt. 

Andre ferdselsformer som kan skade naturmiljøet og blir underlagt søknadsplikt er (ikke uttømmende liste):

• basehopping - utsprang for annen luftsport som hanggliding og paragliding, fordi enkelte egna utgangspunkt kan få en økt bruk, både når det gjelder anmarsj, tilrettelegging for utsprang og landing

• kiting/skiseil fordi dette gir større rekkevidde, mer synlighet, samt at hastigheten øker sannsynligheten for forstyrrelse av dyrelivet.

• organisert elvesport (padling, rafting o.l.) fordi dette legger til rette for økt bruk av vassdragene med forstyrrelse av dyrelivet og mulightene for opplevelse av naturens ro. En økt bruk av vassdragene vil også kunne skape nye barrierer for villreinens trekk mellom sine leveområder.

• utsetting av fysiske turposter, turorientering, geocacher og stolper fordi det vil kunne skape nye turmål med økt ferdsel og forstyrrelse av dyrelivet.

• jakthundprøver fordi dette medfører stor ferdsel underarrangementene og derfor krever styring av tid og sted.

• fugletakseringer, fordi det må gjennomføres på tider av året der det gir minst forstyrrelse av dyrelivet, men samtidig kan innhente relevante data.

• leirslagning (må vurderes etter omfang og lokalisering), fordi det kan skape nye faste turmål med økt ferdsel og aktivitet som vil forstyrre dyrelivet og medføre slitasje på terrenget.

• sykling utenom Dørålsvegen.

Naturturismen har de siste årene økt i popularitet, med et voksende besøksvolum. Samtidig har kunnskapsgrunnlaget om villreinens situasjon og leveforhold blitt styrket. Økt besøksvolum fra organisert ferdsel samtidig som også annen ferdsel er voksende, medfører økt samlet belastning. Dette tilsier at det i større grad enn tidligere bør kunne stilles vilkår til organisert ferdsel, ettersom det er denne ferdselen nasjonalparkstyret gjennom forskriften har hjemmel til å regulere. Den organiserte ferdselen vurderes også å skje oftere i større grupper enn den private, og på mer regulær basis.

Menneskelig ferdsel er en sentral påvirkningsfaktor for villreinen og gjør det utfordrende for reinen å flytte seg fritt innenfor villreinområdet. Den negative effekten av klimaendringer, værforhold og andre naturgitte utfordringer for villreinen kan reduseres ved å iverksette tiltak for å redusere den samlede belastningen av menneskelige forstyrrelser. Hensikten med søknadsplikten er å sikre at aktiviteten ikke kommer i konflikt med verneverdiene, samt å kanalisere ferdsel bort fra de mest sårbare områdene og periodene. 

All organisert ferdsel til fots og på ski innenfor nasjonalparken er søknadspliktig, uavhengig av om ferdselen følger godkjente/merkede stier og skiløyper eller ikke.

Unntak gjelder kun der dette følger direkte av verneforskriften. Ferdsel på merkede stier og løyper kan inngå som moment i vurderingen av søknaden, men gir ikke fritak fra søknadsplikt.

I kalvings- og oppvekstområder kan det ikke regnes med å få tillatelse til organisert ferdsel i perioden fra 2. påskedag til 18. juni.»

Som organisert ferdsel regnes ferdsel som er planlagt og koordinert av en arrangør (for eksempel firma, lag, forening, skole eller organisasjon), og hvor deltakerne gjennomfører aktiviteten samlet etter planlagt opplegg. Det er uten betydning om aktiviteten er kunngjort eller markedsført.

Arrangementer kan også være organisert ferdsel dersom arrangementet oppfyller kriteriene over.

Ferdsel til fots kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder og når vilkårene i naturmangfoldloven § 35 er oppfylt. Organisert ferdsel faller imidlertid inn under søknadsplikt etter verneforskriften, og kan reguleres gjennom vilkår eller avslag når hensynet til verneverdiene, samlet belastning eller presedensvirkning tilsier det.

Ved å ha retningslinjer som sier at all organisert ferdsel er søknadspliktig, med unntak av de som har direkte unntak i forskriften, vil ferdselen i større grad kunne tilpasses og bygge på kunnskap om villreinens arealbruk i aktuelle tidsperioder. Forvaltningsmyndighet vil i også få en bedre oversikt over den totale belastningen på naturmiljøet. Søknadsplikt er også viktig for å komme i dialog med turoperatører, slik at man kan sette vilkår som minimerer potensialet for skade på naturmiljøet.

I behandling av søknader om organisert ferdsel skal prinsippet om samlet belastning legges til grunn. Det skal vurderes hvordan den omsøkte aktiviteten, sammen med øvrig ferdsel og annen påvirkning, samlet kan påvirke verneverdiene over tid.

Følgende retningslinjer er satt for å sikre at organisert ferdsel i Rondane og Dovre nasjonalparker ikke er til skade for naturmiljøet:

1. Organisert ferdsel skal i hovedsak kanaliseres til:

a.      godkjente merka stier og løyper

b.      i ytterkant av nasjonalparkene

I områder hvor det er lite forstyrrelser per i dag skal det være et mål å beholde disse rolige.          

2. I vurdering av søknad om tillatelse skal det legges stor vekt på om aktiviteten i den omsøkte perioden medfører fare for forstyrrelse av villrein og andre sårbare arter.

3. I kalvings- og oppvekstområder kan det ikke regnes med å få tillatelse til organisert ferdsel i perioden etter 2. påskedag - 18.juni.

4. Det kan settes vilkår om telting i forbindelse med organisert ferdsel. Ved vurdering av søknaden skal det legges vekt på om telting/leirslagning kan føre til forstyrrelse av dyreliv, slitasje på vegetasjon, forsøpling og problemer med sanitære forhold. Det kan ikke regnes med å få tillatelse til å sette opp telt i forbindelse med den organiserte ferdselen i villreintrekk, på høyder i terrenget eller i sentrale områder der villreinen holder til.

5. Tillatelse til organisert ferdsel skal være tidsavgrenset slik at samlet belastning og endrede forhold kan vurderes jevnlig. Tillatelse kan gis både ettårig og flerårig, med en øvre varighet på 3 år. Flerårige tillatelser kan kun gis etter særskilt begrunnet vurdering og dersom dette ikke svekker verneformålet.. 

6. Det kan i tillatelsen gis vilkår, eksempelvis om gruppestørrelse, antall guider eller andre relevante forhold.

Det vil i tillatelsen bli gitt vilkår knyttet til 

• antall guider i forhold til gruppestørrelse
• tillatelsens tidsperiode
• tillatelser til organisert ferdsel gis som flerårige tillatelser.
• det vil i tillatelsen bli stilt vilkår om rapportering der for eksempel opplysninger om gruppestørrelse, antall turer, startpunkt og turmål samt at eventuelle villreinobservasjoner vil bli etterspurt.

Det er strengere regler for hund i landskapsvernområdet enn etter hundeloven. I verneområdet skal hunder ikke slippes løs i perioden fra 1. mars til 20. august. 

Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt. Det framgår av § 3 punkt 5.2 til hvilke formål motorferdsel er tillatt. I § 3 punkt 5.3 framgår også til hvilke formål forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon. Selv om motorferdsel er tillatt etter motorferdselloven, kan det være søknadspliktig etter forskriften for landskapsvernområdet.

Det legges opp til at naturmangfoldloven § 48 (dispensasjoner) i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Det vises til rundskriv om forvaltning av verneforskrifter.

Generelle retningslinjer:

• For all transport til hytter og buer samt ved utkjøring av saltstein skal det stilles krav til bruk av leiekjører på vinterføre. Dette punktet skal være retningsgivende for tillatelse til alle typer transport, der det kan være relevant å sette slikt vilkår.

• Tillatelsene skal være tidsbegrenset og antall turer skal tilpasses kjøretøy og transportvolum. Det skal tas hensyn til hvilken transportform som er best egnet for oppdraget.

• Persontransport er i utgangspunktet ikke tillatt. Person(er) kan likevel tas med hvis det ikke fører til behov for flere turer.

• All skutertransport på vinterstid som krever tillatelse skal skje før 20. april evt. 3. påskedag om den faller senere. Dette vil også gjelde for all næringstransport hvis det ikke foreligger spesielle behov for senere transport. Valg av transportform og årstid Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt.

• Der det er bilvei skal transporten skje etter denne når veien er åpen. Det gis begrenset adgang til vintertransport i disse tilfellene.

• Der det er kjørespor (tillatelse kreves) og disse er nevnt spesielt i forskriften, skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. For hytter langs kjørespor som ikke er nevnt i forskriften, vil tillatelse til transport på barmark bare gis unntaksvis og ved spesielle behov.

Bevegelseshemmede: Motorferdselloven tar ikke sikte på å regulere bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler. Det samme legger vi til grunn i verneområdet, slik at bruk av vanlige elektriske rullestoler på stier og veger, ikke regnes som motorisert ferdsel. Bruk av mer terrenggående rullestoler i terrenget er derimot å regne som motorisert ferdsel. Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av motorisert ferdsel for bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 (dispensasjoner) for transport av bevegelseshemmede f.eks. med snøskuter eller langs kjørespor. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon til persontransport til egen hytte, for varig bevegelseshemmede. Legeattest som bekrefter at søkeren er varig bevegelseshemmet, må vedlegges søknaden. Forvaltningsmyndighetene vil kreve at det brukes leiekjører til dette. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sjukdom er bevegelseshemmede, blir ikke regna som varig funksjonshemmede i denne sammenheng.

Militær operativ virksomhet Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Redningstjeneste Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder. 

Statens naturoppsyn har adgang til å utøve motorferdsel for oppgavene som er angitt i naturoppsynsloven. Fjellstyrene har adgang til å bruke motorferdsel for oppsyn etter fjelloven. Dersom motorferdselen  har andre formål enn oppsyn etter fjelloven, må fjellstyrene  søke om  dispensasjon for dette. Det kan f.eks. gjelde motorferdsel for transport av brensel til og vedlikehold av fjellstyrehytter. Oppsynstjeneste i privat regi omfattes ikke av denne bestemmelsen og det er således ikke adgang til motorferdsel for dette formålet. Det forutsettes at tillatt motorferdsel begrenses til det som er nødvendig og under aktsomhet til naturmiljøet, bl.a. ved at en følger gamle spor når dette er mulig. Det meste av oppsynet bør skje til fots. Bruk av terrenggående kjøretøy bør ikke benyttes under oppsynsvirksomhet, med unntak av ved ekstraordinære behov. Ved telling og registrering av fauna, skal oppsynet til det ytterste forsøke å unngå forstyrrelse på dyrelivet.

Øvelses- og utdanningsvirksomhet i forbindelse med redningstjeneste må ha særskilt tillatelse. Dette bør primært legges til andre områder. Kjentmannskjøring kan få dispensasjon etter en øvingsplan som omfatter berørte redningsorganisasjoner over et større område. Planen skal være godkjent av politimestrene og søknad sendes gjennom den politimester som har koordineringsansvar for naturoppsyn i verneområdene. Forvaltningsmyndigheten skal legge hensynet til verneverdiene til grunn for behandling av søknad. Det er viktig at det legges en realistisk behovsvurdering til grunn. Klima- og miljødepartementet har gitt føringer for hvordan søknader om kjentmannskjøring skal vurderes, som skal følges i behandlingen av søknader, jf. brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19. Kjentmannskjøring bør arrangeres i samarbeid med fjelloppsyn/naturoppsynet og disse skal trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen. Se også: Brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder.

Motorferdsel er tillatt på følgende bilveier:

- bilvegen til Dørålsæter (15. juni – 1. desember)

- bilvegen til Dørålsæter (15. mai – 15. juni for setereierne/turistbedriftene på Dørålsæter).

I forskriften har setereierne og turistbedriftene en egen hjemmel til bilkjøring på vegen i næringsøyemed en måned før vegen åpner for bilkjøring, dvs. i perioden 15. mai til 15. juni. Dette av hensyn til deres næringsvirksomhet.

Setereierene på Dørålseter skal kunne føre føre tilsyn med og utføre vedlikehold av sine bygninger og anlegg i tiden da bilvegen er stengt for motorferdsel. Kjøring skal skje med snøskuter på snødekt mark langs etablert snøskutertrase for setereierne på Dørålseter. Kjøring i forbindelse med større utbedringer og byggearbeider krever en egen dispensasjon (etter § 3 punkt 5.3 b) dersom det skal kjøres i tiden når bilvegen er stengt for motorferdsel.

Det er kun motorferdsel i forbindelse med hogst etter vernskogbestemmelsene som er tillatt uten søknad. Unødige terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet må unngås. Eventuelle terrengskader bør følges opp for å vurdere om det kan/bør gjøres tiltak. Bestemmelsen gjelder motorferdsel som er nødvendig for selve hogsten og utkjøring av tømmer til veg. Bestemmelsen omfatter også brøyting av veg som er nødvendig for uttransport av tømmer.

For Dørålen landskapsvernområde er det ikke gitt vilkår om at transporten må meldes til forvaltningsmyndigheten. Ved slik kjøring må det ved valg av kjøretrase og fremkomstmiddel legges vekt på at kjøringen ikke skal sette varige spor i grunnen. Det betyr at en fortrinnsvis skal unngå myrer og bløte partier samtidig som en velger lettest mulig kjøretøy og helst med belter. Før en tar i bruk motorisert framkomstmiddel bør en ha vurdert om utfrakt kan skje uten slik motorisert ferdsel. Det er spesielt hensynet til fare for slitasje på vegetasjonen og sårbart dyreliv i området som kan være avgjørende for valg av trase og kjøretøy.

Uttransport av felt elg og hjort under skoggrensen tillatt etter verneforskriften og krever ingen spesiell tillatelse. Bestemmelsen gjelder kun under skoggrensen. Bakgrunn for dette er todelt; mesteparten av det som felles av elg og hjort skjer under skoggrensa og vegetasjonen under skoggrensa er generelt mindre sårbar for terrengslitasje enn i høyfjellet. Det er ikke stilt spesifikt krav om kjøretøy i bestemmelsen, men en bør fortrinnsvis bruke lette, beltegående kjøretøy for å unngå slitasje/skade. Traktor uten belter bør ikke benyttes. Det oppfordres til å ta hensyn til terrenget når slik transport finner sted og unngå kjøring i myrer og bløte partier. Dersom det oppstår terrengskader skal dette meldes forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten bør vurdere om det kan/bør gjøres tiltak. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å tillate slik nødvendig transport over skoggrensen ved særskilt behov etter naturmangfoldloven § 48. Det vil bli satt vilkår ved en slik tillatelse. En kan påregne flerårig dispensasjon for formålet.

Det vil bli gitt flerårige løyver til beitelag for utkjøring av saltstein i beiteområdene med snøskuter på snødekt mark. Det skal settes krav til bruk av leiekjører, jf de generelle retningslinjene. Søknader fra enkeltgrunneiere henvises til denne ordningen.

En kan ikke forvente tillatelse til økt antall turer per sesong som følge av endret bruk av bygningsmassen, for eksempel til utleievirksomhet. Se også hva som står om barmarkstransport under valg av transportform og årstid ovenfor. 

• Det skal benyttes leiekjører som er godkjent av kommunen etter Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark, § 5 a.

• Ved søknad fra hytteeier vil det som hovedregel kunne gis tillatelse til inntil 2 turer for transport av brensel, proviant og materialer per vintersesong. Ved frakt av materialer til bygging og restaurering kan det være aktuelt å gi tillatelse til flere turer.

I Dørålen kan setereierne/turistbedriftene søke om tillatelse til transport av gjester på snødekt mark langs etablert snøskutertrase sammen med annen varetransport. De samme vurderinger som gjelder for Grimsdalshytta og Haverdalsetra vil gjelde for turistbedriftene i Dørålen. Turkjøring er ikke tillatt, men personer kan få sitte på til/fra hyttene dersom det er plass sammen med bagasje/varer. Tillatelse vil gjelde for beltekjøretøy/snøskuter på forhåndsdefinert trase på snødekt mark (for trasé se kart i vedlegg). At en tillater personer å bli fraktet samtidig med proviant, bagasje og utstyr, skal ikke øke turistbedriftenes transportbehov.

Unødige terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet må unngås. Eventuelle terrengskader må utbedres så raskt som mulig. Bestemmelsen gjelder motorferdsel som er nødvendig for tillatt hogst.

Ved søknader om kjøring sommerstid må en særlig vurdere:

- om hogsten kan legges til vinterhalvåret.

- grunnforholdene og faren for terrengskader i området for den planlagte hogsten.

Motorferdsel i forbindelse med tillatt hogst på sommerstid (barmark) krever søknad og tillatelse. 

Transport bør foregå sommerstid av hensynet til villrein. Det kan derfor søkes forvaltningsmyndigheten om tillatelse til transport på barmark og en kan påregne flerårig dispensasjon for inntil 2 turer per sesong. Det vil settes vilkår om rapportering av antall turer. Formål og tidspunkt for turene. «Drift» av setereienedommene inkluderer tilsyn med dyr på utmarksbeite, utlegging av saltstein og uttransport i forbindelse med sanking.

En eventuell regulering av ferdsel krever en forskriftsendring som må vedtas av Kongen i Statsråd.