Sentrale motiver ved vern av landskapsvernområder er ivaretakelse av et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, seterbebyggelse, samt her trekkområder for villrein, også slik at de kan være tilgjengelige for et enkelt friluftsliv. Grimsdalen landskapsvernområde er et område som er mye bruk til friluftsliv, og verneforskriften åpner for at allmennheten som ønsker å utøve tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging, skal ha anledning til dette. Det overordnede formålet med vernet er beskrevet i § 2 første ledd og tilrettelegging for et friluftsliv som går på bekostning av verneverdiene vil ikke være i samsvar med dette verneformålet. For alle søknader om tiltak og aktiviteter skal det gjøres en vurdering av hvilken effekt dette vil ha på verneformålet.

Det er et mål for forvaltningen av verneområdene at villreinen kan ta i bruk større deler av  Rondane villreinområde bl.a. gjennom økt bruk av viktige trekkpassasjer.

• Behovsvurderinger for tilbygg og nybygg vil være strengere i nasjonalparkene enn i landskapsvernområdene. Forvaltningsmyndigheten vil be fagkompetanse i kommune og/eller statsforvalteren om en vurdering av landbruksmessige behov for utvidelser og nybygg.

• Behov tilknyttet fritidsbruk vil vurderes strengere enn behov tilknyttet landbruk. Utover estetiske og kulturhistoriske hensyn vil tiltak knyttet til fritidsboliger bli vurdert ut fra den effekt det kan ha på ferdselen inn i områder som er viktige for villrein. Denne vurderingen vil ses i lys av den praksis som råder etter PBL for alle byggesaker innenfor og inntil villreinens leveområde, slik det avgrenses i Regional plan for Rondane - Sølnkletten.

• Følg tradisjonen hvis det er behov for mer areal. Vurder om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig.

• Ved vedlikehold / restaurering / ombygging / rekonstruksjon av bygninger med kulturhistorisk verdi bør det brukes opprinnelige materialer og håndverksteknikker. Det skal ikke brukes trykkimpregnert virke. Hovedprinsipp må være å skifte ut minst mulig, dvs. maksimal gjenbruk av materialer. Kun utskifting der det er nødvendig for å utbedre/stabilisere skader.

• I tillegg til å følge retningslinjene i dette kapitlet vil forvaltningsmyndighetene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming i forbindelse med alle byggesaker som krever dispensasjon etter verneforskriften. Fylkesmannen i Oppland har gitt ut rapporten/veilederen «Seterbygningene – verdier og utfordringer» (Raddum 2007) som blant annet gir råd om hvordan vedlikehold av og tilbygg på seterhus kan skje med utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk, og med spesielt fokus på Grimsdalen. Det kan ved byggetillatelser stilles vilkår om mer detaljert utforming, i tråd med råd/retningslinjer i veilederen. Samtidig må forvaltningsmyndigheten i hvert enkelt tilfelle vurdere hvor detaljerte vilkår som kan settes ut fra verneformålet. Tillatelser til oppføring av ny bygning/ombygging/utvidelse av bygning vil bli gjort gjeldende i 3 år fra vedtaksdato, deretter faller tillatelsen bort. Hensikten er å unngå at tillatelsene blir gjeldende for mange år frem i tid. Grunnlaget for de vurderinger som gjøres i den enkelte sak tar utgangspunkt i dagens situasjon, og den kan endre seg over tid. Videre vil dette også i større grad samsvare med plan- og bygningslovens bestemmelser.

Verneforskriften åpner ikke for å gi tillatelse til nye bygninger, med unntak av gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. Det kan likevel være aktuelt å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48, for de formål som nevnes spesielt nedenfor, selv om søknader vil bli strengt vurdert. 

Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48, med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie.

For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i Regional plan for Rondane og Sølnkletten. Verneområdene i Rondane ligger leveområdet slik det defineres i den regionale planen.

• Det skal ikke bygges nye turisthytter.

• Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt.  I en søknadsbehandling, vil det bli lagt vekt på om en søknad gjelder utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse. 

Nybygg for utleievirksomhet er ikke tillatt og det er ikke åpnet for å kunne gi tillatelse til dette. Dette gjelder også for setrer i drift, der begrenset utleievirksomhet kan regnes inn som en del av landbruket etter plan- og bygningsloven. Det vil bli ført en restriktiv praksis for ombygging og tilbygg til eksisterende setrer/hytter til utleievirksomhet. Dette både av hensyn til villrein og fordi økt bygningsmasse generelt ikke er ønskelig i verneområdet. Utleie av eksisterende bygningsmasse på setrer og private hytter er imidlertid tillatt, herunder interiørmessig ominnredning til formålet. Bruksendringer av bygninger trenger ikke behandling etter verneforskriften, men må behandles etter plan- og bygningsloven. Forvaltningsmyndigheten anbefaler at kommunene ikke tillater bruksendring til utleiehytter innenfor verneområdene, da dette lett vil lede til økt ferdsel i villreinens leveområde. I de tilfeller en bruksendring medfører byggarbeider som går ut over vanlig vedlikehold, og dermed må behandles etter verneforskriftenes punkt om ombygging, vil selve bruksendringen være et viktig moment for forvaltningsmyndigheten å vurdere i forhold til verneformålet og verneverdier.

Drift av eksisterende dyrket mark og setervoller omfatter pløying, gjødsling, såing med arter og sorter vanlig i jordbruket og mindre arbeider med grøfting og lignende på innmarka nødvendig for eksisterende drift. Tiltak som nydyrking er ikke å regne som drift. Gjerding som omtales her er knyttet til innmark og kulturbeite. Gjerding i utmark er søknadspliktig.

Verneforskriftene tillater vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Det er bare direkte vedlikehold av selve bygningen som er omfattet av unntaket, som for eksempel reparasjoner av tak, vinduer og vegger, eller bytte av tak til tak med likt takmateriale. Reparasjoner er å foretrekke fremfor hele utskiftninger der det er mulig. Endring av bygningens eksteriør som for eksempel tak av annet materialtype, annen vindusutforming, ny pipe av annen utforming er eksempler på hva som ikke er vedlikehold og som må omsøkes. Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterendebygg og anlegg, bør tillates om ikke hensyn til verneverdier eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Vedlikehold som krever tiltak utenfor bygningen, for eksempel drenering, graving, utbedring av avløpsrør eller kabler inn til bygningen, faller utenfor. Dette gjelder selv om slike tiltak kan være høyst nødvendige for å holde bygningen ved like. Vedlikeholdet skal ikke føre til at bygningene endrer fasade/eksteriør eller karakter, og skal heller ikke føre til en vesentlig standardheving av bygningen. Oppføring av tilbygg, påbygg, utvendig ombygging, utvidelse eller endring av størrelse, utseende eller funksjon anses ikke som vedlikehold. Restaureringen omfatter kun tiltak knyttet til eksisterende bygninger, ikke gjenreising på gamle tufter. En bygning kan ha forfalt slik at en er i tvil om vedlikeholdsarbeidet i praksis vil tilsvare og reise et nytt bygg fra grunnen av. Om det vurderes som en restaurering eller vedlikehold vil bero på en helhetsvurdering, der takets tilstand tillegges betydelig vekt. Er bygningens tak noenlunde i intakt stand vil tiltaket kunne vurderes som vedlikehold. Dersom taket har falt ned som følge av dårlig vedlikhold er reparasjonen å anse som en vesentlig endring og restaurering av bygningen på som sted vil betraktes som nybygg. I slike tilfeller må saken behandles som en ordinær byggesak og må forelegges forvaltningsmyndigheten (og kommunen etter PBL). Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterende bygg og anlegg, bør tillates om ikke hensyn til verneverdier eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Forvaltningsmyndighetene bør være positive til slik restaurering som tar sikte på å tilbakeføre seteranlegg til opprinnelig tilstand.

For å kunne kalle arbeidet på vegen for vedlikehold, som dermed kan foregå uten tillatelse fra forvaltningsmyndighetene, skal vedlikeholdsarbeidet ikke heve standarden over den standarden vegen hadde på vernetidspunktet. Dersom vegen er gruset, vil grusing inngå i vegvedlikeholdet. Dersom vegen ikke har stikkrenner eller grøfter fra før, vil slike tiltak kreve tillatelse før de kan gjennomføres.

Merkede stier merkes i tråd med DNTs norm som beskrives i merkehåndboka og er utarbeidet av DNT i samråd med miljøvernmyndighetene.

• Vinterløyper merkes med stikker og samles inn etter sesongen, i tråd med tillatelse fra forvaltningsmyndighetene,

• Merking av stier som ikke er en del av DNT sitt stinett, kan merkes med rødt. Merkingen skal være diskré og ikke ha større omfang enn føringer gitt i DNTs norm.

• Vedlikehold i form av eksiterende bruer og klopper langs godkjente merkete stier og løyper er tillatt. Nye bruer og klopper krever tillatelse.

For å bevare landskapets art og karakter er det ikke avsatt spesielle plasser til uttak av løsmasser til vedlikehold av veger eller for andre formål. Eventuelle søknader vil bli behandlet for å ivareta landskapsverdiene.

I Grimsdalen er det tilrettelagt områder for camping, såkalte fjellcamper: 

• ved Haverdalsevegen ved Grønbakken
• ved Helleberget ved Bjørnsgardsætre (Barthbue) ved Løken.

 Avgrensing av områdene er vist i eget kartvedlegg.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nye bygninger for jordbruks- og seterformål. Viktige moment er:

•  behovet for nye bygninger til dette formålet
• virksomheten skal være basert på og tilpasset gårdens eget ressursgrunnlag tiltaket er knyttet til produksjon på gården - gårdens behov for varer og tjenester. 

Ved behandling av søknad om nybygg i forbindelse med jordbruks- og seterformål vil følgende retningslinje gjelde:

• Vurder om eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon fremfor å oppføre nye hus.

• Ta hensyn til den strukturen og bygningsstørrelser som er på setra, i seterområdet eller på bygningen fra tidligere. Tradisjonen med hensyn til plassering i terreng, form og materialbruk er viktig å videreføre, eksempel panel, takutstikk, tekking og farge. Terrenginngrep må minimaliseres.

• Nye hus bør ha et uttrykk/utforming som viser når de er oppført, men underordne seg helheten i miljøet, jamfør punktet over. Plassering av nye landbruksbygg skal søkes lagt til selet. Dersom slik plassering ikke lar seg forene med spesielle hensyn knyttet til bygningsmiljøet, landskapsmessige hensyn eller hensyn til andre verneverdier (som biologisk mangfold), skal annen plassering vurderes. Flytting av en gammel bygning er etter plan- og bygningsloven å betrakte som et nybygg. Det samme gjelder for verneforskriftene, og dette er derfor søknadspliktig og krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.  Behov for flytting av et bygg kan eksempelvis være dårlige grunnforhold.

Ombygginger og tilbygg er ikke å anse som vedlikehold, og en må derfor søke om tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene.

Viktige hensyn som vil bli vektlagt ved behandling av søknader og som kan gi grunnlag for  dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at:

• Byggetiltaket er forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse

• Tilbygget er vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges.

 Forvaltningsmyndigheten vil kunne stille vilkår om eksteriørmessig utforming, farge og materialvalg av ombyggingen/påbygg i samsvar med tradisjonell byggeskikk eller tilpasset bygningen/bygningsmiljøet for øvrig. Vilkår kan også være begrunnet i landskapshensyn. Montering av eksempelvis vinduer og pipe på bygg som av tradisjon ikke har slike elementer vil vurderes strengt. Det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo og vedplass der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i dag.

Generelt for hytteområder og fritidshus gjelder følgende:

• Oppsetting av flaggstenger, skinnende takrenner, store vindusflater har ikke tradisjon i området og bør ikke tillates.

• Inngjerding av fritidseiendommer bør ikke tillates.

Når søknad om ombygging/tilbygg skal behandles vil forvaltningsmyndighetene ta utgangspunkt i følgende retningslinjer:

• Utbedring av eksisterende hus bør prioriteres dersom det er teknisk mulig. Hovedprinsippet bør være å skifte ut minst mulig, dvs. maksimal gjenbruk av materialer. Kun utskiftninger der det er nødvendig for å utbedre/stabilisere skaden.

• Vurder om det er andre hus som er ute av bruk som kan dekke behovet for tilbygg ved at det gis ny funksjon framfor å oppføre nye hus.

• Ta hensyn til den strukturen og målestokken som er på setra/seterområdet eller som bygningen har fra tidligere. Tradisjonen med hensyn til plassering i terreng, form og materialbruk er viktig å videreføre, eksempel panel, takutstikk, tekking og farge. Terrenginngrep må minimaliseres.

• Tilbygg bør underordne seg eksisterende hus, enten ved å videreføre uttrykket eller gjennom å markere at det er nytt. For eksempel kan tilbygg til lafta hus gjerne være i bindingsverk, mens eksisterende hus er utgangspunkt for formen.

• Følg tradisjonen når det er behov for mer areal. Noen steder er det naturlig at lange smale seterhus forlenges. Utvidelse skal skje i lengderetningen. I andre områder er det tradisjon for å oppføre flere mindre, frittstående enheter framfor en stor. Det blir da en avveining mellom at tillatelse til nybygg vil behandles svært restriktivt med hensyn til bestemmelsene i forskriften, og hensynet til tradisjonell byggeskikk som kanskje tilsier at et nytt lite bygg ville være ønskelig ut fra bygningstradisjonen i området.

• Bygningens uttrykk bør primært beholdes. Det bør for eksempel unngås at seterhus eller andre verdifulle bygninger får preg av hytter ved at de oppgraderes til ny standard.

Retningslinjer for spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer, hytteområder og seter/kulturlandskapsområder: I tillegg til de generelle er det laget mer detaljerte retningslinjer for typeområder og spesielt verdifulle bygninger.

1. Spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer

2. Seterområder/kulturlandskapsområder

3. Hytteområder (område med ansamling av hytter/fritidsboliger) Det er få hytteområder innenfor forvaltningsplanens område. Det ligger ett ved Vegaskillet i Grimsdalen landskapsvernområder. Vedlegg viser typer bygninger/bygningsmiljøer på Vegaskillet i Grimsdalen landskapsvernområde. Resten av Grimsdalen landskapsvernområde er å regne som seterområder/kulturlandskapsområder og er ikke vist i vedlegg.

1. Spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer: Verdifulle hus det ikke er mulig å reparere uten at det vil fremstå som nytt, vil kunne erstattes med ny bygning med tilsvarende form etter søknad. Det er to måsåbuer på Vegaskillet som har beholdt den opprinnelige størrelsen. Disse vil ha en formidlingsverdi innenfor et hytteområde. Forvaltningsmyndigheten vil ha en svært restriktiv praksis ved behandling av søknader om ombygging/endring av slike bygninger når det gjelder endringer i bygningens  eksteriør/karakter.  Det vil bli lagt vekt på at eksteriøret skal bevares eller tilbakeføres til en opprinnelig utseende.

Frittliggende steinbuer: De generelle retningslinjene for å skille mellom nybygg og vedlikehold vil også gjelde for steinbuer. Ved nedrast tak vil søknad om gjenoppbygging/restaurering behandles som nybygg. Søknader om nybygg vil behandles svært strengt. Vurderingen vil være knyttet til kulturminnehensyn og plassering i forhold til villreinens aktuelle og potensielle bruk av området vil bli tillagt stor vekt.

2. Seterområder/kulturlandskapsområder: Dette er områder der kulturlandskapet og setermiljøene sammen danner et viktig landskapselement. Hele Grimsdalen landskapsvernområde regnes som seter-/kulturlandskapsområde med unntak av bygninger på Vegaskillet (vist i vedlegg ). Søknader om tilbygg i disse seter-/kulturlandskapsområdene vil behandles individuelt. I disse områdene er det hovedsakelig setrer som utgjør bygningsmassen, og som brukes til både landbruks- og fritidsformål. På enkelte seterstuler er det også bygget fritidsboliger. Eventuelle tilbygg på fritidsbolig her vil sees i sammenheng med bygningsmassen på resten av setra/selet.

Søknader om ombygging og tilbygg vil bli behandlet ut fra at følgende hensyn vektlegges:

• Hvor reelt er behovet for endringen? Endringer som følge av gjenopptaking av seterdrift eller som følge av endret lovgiving knyttet til husdyrhold/beitebruk/ melkeproduksjon/småskalaproduksjon skal forvaltningsmyndigheten i utgangspunktet være positiv til. Tilbygg/ombygging som følger av private behov vil vurderes strengere.

• Ved nærhet til spesielle forhold/verdier som snaufjell, vassdrag, sårbart plante/dyreliv skal søknaden vurderes strengt.

• Tilbygg/ombyggingen skal tilpasses bygningsmiljøet for øvrig med hensyn til eksteriørmessig utforming og plassering i tunet.

• Arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre med enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet*.

• En seterstue bør ikke overstige 70 m² tillatt bruksareal (TBRA), mens et kokhus ikke bør overstige 30 m² (TBRA).

• For fritidsboliger i seterområdene vil øvre grense være 65 m² tillatt bruksareal (TBRA).

• Uteplass skal legges på bakken og skal være uten rekkverk.

• I tillegg til BRA, skal BYA (byggets ytre mål/fotavtrykk) oppgis i m2 - for før og etter det planlagte tiltaket.

I den ovennevnte rapporten av Raddum er det påpekt at tilbygg ikke bør overstige 10 m². Dersom arealbehovet er større enn dette, kan det være aktuelt å søke å bygge nytt dersom ikke gammelt hus kan endre funksjon. Et tilbygg på 30 % av bygningens areal kan for enkelte bygg kanskje bli for mye i forhold til byggeskikk. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ombygginger og tilbygg som skal dekke landbruksmessige behov, vil ikke vurderes like strengt som de nevnte retningslinjene for maksimalt tillatt bruksareal. For slike bygg vil de landbruksmessige behovene i utgangspunktet være styrende.

3. Hytteområder /fritidshus: På vernetidspunktet var det i deler av Grimsdalen LVO (Vegaskillet) etablert mange hytter. Nærområdene til disse hyttene har ofte ingen spesielle verneverdier, men hyttene ligger i et større landskapsrom med store estetiske verdier. I tillegg har området ved Vegaskillet spesielle villreininteresser. Dette er noe av bakgrunn for opprettelsen av disse landskapsvernområdene og at hyttene her får en strengere forvaltning enn tilsvarende hytter utenfor landskapsvernområdene, men mer liberale retningslinjer enn bygninger som brukes til fritidsformål innenfor seter kulturlandskapsområdene og områder med andre spesielle bygningsmiljøer.

For hyttene på Vegaskillet i Grimsdalen gjelder følgende retningslinjer for ombygging/tilbygg:

• Maksimalt bruksareal etter bygging av tilbygg er 70 m² (TBRA).

• Arealet på nytt tilbygg skal ikke utgjøre mer enn 30 % av areal på hytta/fritidsboligen på vernetidspunktet.

• I tillegg til BRA, skal BYA (byggets ytre mål/fotavtrykk) oppgis i m2 - for før og etter det planlagte tiltaket.

Området rundt Vegaskillet er mye brukt av villrein. Hyttene her ligger mer eksponert og er generelt mindre enn de en finner i Frydalen, men for å samordne praksisen er maksimalt bruksareal satt til 70 m² for begge landskapsvernområdene.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. En kan vanligvis påregne tillatelse etter dette punktet, men forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for utformingen, plassering og eventuelt også lokalisering av bygningene. Det betyr at forvaltningsmyndigheten skal ha mulighet for å bidra til å sikre en best mulig eksteriørmessig utforming, eksempelvis mht. valg av materialer og farger. Dersom gjenoppføring på samme sted er landskapsmessig ugunstig eller i konflikt med villrein- eller andre naturforvaltningsinteresser, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring på annen lokalitet.

Med «nedlagte setervoller» menes setervoller som ikke lenger er i drift. Drift i denne sammenhengen er innmarksbeiting og dyrking. Det er imidlertid ikke nødvendig å søke om tillatelse til selve beitingen, ettersom beite er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. Ved søknader om gjenopptakelse av drift som nevnt, vil det legges vekt på at det er viktig å opprettholde kulturlandskapet for å ivareta verneverdiene i landskapsvernområdene.

 Søknader vil bli vurdert etter følgende momenter:

• virkning for biologisk mangfold

• virkning for kulturlandskapet, kulturmiljøer og kulturminner

• visuell virkning på landskapet også i forhold til estetikk

• nye tekniske inngrep som følge av moderne seterdrift (som vegadkomst, vann og avløp).

 Såfremt gjenopptakelse av drift ikke kommer i konflikt med momentene nevnt ovenfor, kan det påregnes tillatelse.

Søknad om nydyrking skal vurderes konkret i forhold til verneverdiene i hvert enkelt tilfelle. Nydyrking bør fortrinnsvis skje i tilknytning til annen dyrka mark og setrer.

Søknader vil bli vurdert etter følgende momenter:

• virkning for biologisk mangfold

• virkning for kulturlandskapet, kulturmiljøer og kulturminner

• visuell virkning på landskapet og i forhold til estetikk

• søkers behov for tilleggsareal

Jf. forskrift om nydyrking, § 3, omfatter nydyrking tre typer:

• opparbeiding fra udyrket mark til fulldyrket mark,

• opparbeiding fra udyrket mark til overflatedyrket mark og

• opparbeiding fra jordbruksareal som har ligget brakk i over 30 år til overflatedyrket eller fulldyrket mark.

Opparbeiding av jordbruksareal fra overflatedyrket mark til fulldyrket mark er ikke nydyrking. Kulturmark som slåttemark (ugjødslet slåtteng, urterike slåttenger m.v.) og enkelte typer av beitemark (ugjødslet hagemark og einerbakker m.v.) er ikke overflatedyrket mark. Opparbeiding av slike areal til overflatedyrket eller fulldyrket mark er derfor nydyrking og søknadspliktig. Med beitekultivering menes fjerning av tuer, busker, kratt og lyng for å få opp arter som beites av husdyr, uten at terrenget gjøres egnet for maskinell høsting. Beitekultivering er søknadspliktig. Imidlertid er kultivering av eksisterende kulturlandskap og krattrydding først og fremst knyttet til seterstulene sterkt ønskelig ut fra verneformålet i landskapsvernområdene. På setervoller og jordbruksarealer som har vært brukt som ugjødsla beite og/eller slått uten pløying og med høyt biologisk mangfold, bør det avstås fra pløying og harving, gjødsling med kunstgjødsel, gjødsling med tilkjørt husdyrgjødsel og såing med nye sorter. Beitebruk bør prioriteres til disse arealene eller til andre arealer med påvist høyt biologisk mangfold. Arealer til nydyrking er mest aktuelt å tillate i tilknytning til andre jordbruksarealer.

Ved søknad om opprusting eller ombygging av veger vil det være behovet i næringsøyemed som skal være avgjørende. Nye veger er det ikke hjemmel for å tillate etter denne bestemmelsen. Ved ombygging av veger kan det for eksempel være aktuelt med mindre endringer av traseen.

Ved behandling av søknader skal følgende momenter vektlegges:

• behovet for endring/opprusting av vegen

• at utbedringer/utrettinger tilpasses landskapet og at den ikke endrer landskapets art og karakter

• at ombyggingen/opprustingen ikke kommer i konflikt med verneverdier

• at vegens standard tilpasses behovet

Riving av seteranlegg kan være et tiltak når bygninger har forfalt, eller når drift av seter blir lagt ned. Når seteranlegg skal rives, må en ta stilling til om det skal gjøres en en bygningshistorisk dokumentasjon av anlegget.

Ved søknad om bygging av sankekveer og gjerding i utmark vil det legges vekt på at beiting i utgangspunktet er positivt for bevaring av kulturlandskapet. Formålet med gjerding vil vurderes opp mot eventuell negativ virkning for landskap, estetikk, villrein og annet vilt. Plassering i landskapet bør tilpasses slik at ferdsel fra mennesker og vilt påvirkes i minst mulig grad. Dette gjelder både mobile/midlertidige og permanente gjerder. Sanketrøer bør legges i nærheten av veg.

Forvaltningsmyndigheten vil stille seg positiv til søknader om oppsetting av skilt og merking av stier som vist i vedlegg «Turstier» til forvaltningsplanen.

Nye stier eller løyper skal ikke komme i konflikt med villreinens arealbruk, eller på andre måter være i konflikt med verneformålet, Etablering av nye stier kan fremme verneformålet dersom den kanaliserer ferdselen bort fra et sårbart område til et område med større tåleevne. Eventuell ny tilrettelegging for friluftslivet skal skje i randsoner ev i områder med eksisterende tilrettelegging. Ved anlegging av nye turstier skal kulturminnemyndighetene høres og gis anledning til å gjennomføre befaring før endelig trase fastsettes. Merking av stier og løyper krever tillatelse fra grunneier.

Innføring av nye plantearter ikke tillatt. Treslagsskifte vil kunne endre landskapets art eller karakter og er derfor ikke tillatt. Foryngelse bør fortrinnsvis skje naturlig og ved eventuell planting bør det benyttes stedegne provenienser.

Med hogst menes både skogbruk og hogst av ved til eget bruk. Hogst (avvirkning) skal skje etter vernskogbestemmelsene i skogbruksloven.

Dersom det er nødvendig med markberedning, er dette søknadspliktig. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å tillate enkel markberedning (flekkberedning) når dette trengs for å sikre nødvendig foryngelse.

• I Grimsdalen kan hogst og uttransport av ved på vinterhalvåret være negativt for villrein selv om det er tillatt etter vernereglene. Dette gjelder ikke for området ved og øst for Stakkstosætra, da transport av virke kan skje østover mot Folldal uten konflikt med villreininteressene.

• All motorferdsel i forbindelse med utkjøring av virke bør skje så skånsomt som mulig. Dersom det oppstår terrengskader etter kjøring i samband med hogst og transport bør dette følges opp av forvaltningen for å vurdere om det kan/bør gjøres tiltak. Det anmodes om at kjøring skjer på en skånsom måte, med minst mulig terrengskade. Veger og kjørespor er behandlet under eget avsnitt.

Felling av særmerkte og dekorative trær, felling av furu med brannlyer eller gadder og døde tre som er med på å prege landskapet er forbudt. Det må ta hensyn til dette ved planlegging og gjennomføring av hogster og andre typer inngrep.

Beiting med husdyr er nødvendig for å opprettholde verneverdiene i landskapsvernområdene. Formålet med vern av Grimsdalen er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap. Det åpne kulturlandskapet er avhengig av husdyrbeite for å ikke gro igjen. Det samme gjelder for en del av de sjeldne plantene knyttet til setervollene.

I enkelte kommuner er det tillatt med snarefangst etter rype. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for bruk av kvist til snarefangsten. 

For de lokalitetene som det i dag er gitt tillatelse for utsetting av fisk, kan en som hovedregel påregne at tillatelsen videreføres etter en søknadsbehandling. Dersom det søkes om utsetting av fisk på nye lokaliteter vil en legge vekt på om det har skjedd utsettinger der tidligere, i løpet av de siste 20 årene. Dersom det kan vises til at det har vært satt ut fisk de siste 20 årene, kan tillatelse til utsetting påregnes. Det vil ikke bli gitt tillatelse til utsetting av fisk i naturlig fisketomme vann, der det tidligere ikke er satt ut fisk. Se ellers oversikten over fiskevann og arter.

All ferdsel i nasjonalparkene og landskapsvernområdene skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på vegetasjon eller kulturminner og slik at dyrelivet ikke forstyrres unødig. Skal vi kunne bruke naturområdene våre til friluftsliv også i framtiden, må sporløs ferdsel og minimal forstyrrelse være et nøkkelbegrep for utøving av friluftsliv. Det er svært viktig at brukerne av Rondaneområdet gjør hva de kan for å forlate naturområdene i samme tilstand som da de kom.

Generelt om friluftsliv

Verneområder skal bidra til større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv. Områdene skal forvaltes på en slik måte at friluftslivet gis rimelige rammer for bruk og tilrettelegging som ikke går på bekostning av verneverdiene, og bestemmelsen i formålsparagrafen leses som en instruks til forvaltningen om å ivareta friluftslivets interesser innenfor disse rammene. Friluftsliv som går på bekostning av verneverdiene vil ikke være i samsvar med verneformålet. Teknisk tilrettelegging som bruk av merking, klopplegging, bruer, gjerder, brygger eller lignende skal benyttes ved behov. For å kunne forene målet om å ivareta verneverdiene og samtidig sikre allmenn ferdsel er kanaliseringstiltak et viktig verktøy for mest mulig å unngå konflikt mellom ferdsel og villrein. Rondane-Dovre skal forvaltes etter følgende prinsipper for ferdsel:

• én hovedferdselsåre i Dovre-Rondane som følger nord-sør retning

• redusere antallet merka stier/skiløyper, blant annet ved bare å tillate én merka sti/trase mellom to turmål/turisthytter

• sommersti og vinterløype skal som hovedregel følge samme korridor

• stimulere de besøkende til å følge merkete stier og løyper

• ferdsel skal fortrinnsvis kanaliseres til randsonene, eller til utenfor verneområdet.

Det er strengere regler for hund i landskapsvernområdet enn etter hundeloven. I verneområdet skal hunder ikke slippes løs i perioden fra 1. mars til 20. august. 

Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt. Det framgår av § 3 punkt 5.2 til hvilke formål motorferdsel er tillatt. I § 3 punkt 5.3 framgår også til hvilke formål forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon. Selv om motorferdsel er tillatt etter motorferdselloven, kan det være søknadspliktig etter forskriften for landskapsvernområdet.

Det legges opp til at naturmangfoldloven § 48 (dispensasjoner) i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Det vises til rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. Generelle retningslinjer:

• For all transport til hytter og buer samt ved utkjøring av saltstein skal det stilles krav til bruk av leiekjører på vinterføre. Dette punktet skal være retningsgivende for tillatelse til alle typer transport, der det kan være relevant å sette slikt vilkår.

• Tillatelsene skal være tidsbegrenset og antall turer skal tilpasses kjøretøy og transportvolum. Det skal tas hensyn til hvilken transportform som er best egnet for oppdraget.

• Persontransport er i utgangspunktet ikke tillatt. Person(er) kan likevel tas med hvis det ikke fører til behov for flere turer.

• All skutertransport på vinterstid som krever tillatelse skal skje før 20. april evt. 3. påskedag om den faller senere. Dette vil også gjelde for all næringstransport hvis det ikke foreligger spesielle behov for senere transport. Valg av transportform og årstid Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt.

• Der det er bilvei skal transporten skje etter denne når veien er åpen. Det gis begrenset adgang til vintertransport i disse tilfellene.

• Der det er kjørespor (tillatelse kreves) og disse er nevnt spesielt i forskriften, skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. For hytter langs kjørespor som ikke er nevnt i forskriften, vil tillatelse til transport på barmark bare gis unntaksvis og ved spesielle behov.

Bevegelseshemmede: Motorferdselloven tar ikke sikte på å regulere bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler. Det samme legger vi til grunn i verneområdet, slik at bruk av vanlige elektriske rullestoler på stier og veger, ikke regnes som motorisert ferdsel. Bruk av mer terrenggående rullestoler i terrenget er derimot å regne som motorisert ferdsel. Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av motorisert ferdsel for bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 (dispensasjoner) for transport av bevegelseshemmede f.eks. med snøskuter eller langs kjørespor. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon til persontransport til egen hytte, for varig bevegelseshemmede. Legeattest som bekrefter at søkeren er varig bevegelseshemmet, må vedlegges søknaden. Forvaltningsmyndighetene vil kreve at det brukes leiekjører til dette. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sjukdom er bevegelseshemmede, blir ikke regna som varig funksjonshemmede i denne sammenheng.

Militær operativ virksomhet Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Redningstjeneste Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder. 

Statens naturoppsyn har adgang til å utøve motorferdsel for oppgavene som er angitt i naturoppsynsloven. Fjellstyrene har adgang til å bruke motorferdsel for oppsyn etter fjelloven. .  Dersom motorferdselen  har andre formål enn oppsyn etter fjelloven, må fjellstyrene  søke om  dispensasjon for dette. Det kan f.eks. gjelde motorferdsel for transport av brensel til og vedlikehold av fjellstyrehytter. Oppsynstjeneste i privat regi omfattes ikke av denne bestemmelsen og det er således ikke adgang til motorferdsel for dette formålet. Det forutsettes at tillatt motorferdsel begrenses til det som er nødvendig og under aktsomhet til naturmiljøet, bl.a. ved at en følger gamle spor når dette er mulig. Det meste av oppsynet bør skje til fots. Bruk av terrenggående kjøretøy bør ikke benyttes under oppsynsvirksomhet, med unntak av ved ekstraordinære behov. Ved telling og registrering av fauna, skal oppsynet til det ytterste forsøke å unngå forstyrrelse på dyrelivet.

Øvelses- og utdanningsvirksomhet i forbindelse med redningstjeneste må ha særskilt tillatelse. Dette bør primært legges til andre områder. Kjentmannskjøring kan få dispensasjon etter en øvingsplan som omfatter berørte redningsorganisasjoner over et større område. Planen skal være godkjent av politimestrene og søknad sendes gjennom den politimester som har koordineringsansvar for naturoppsyn i verneområdene. Forvaltningsmyndigheten skal legge hensynet til verneverdiene til grunn for behandling av søknad. Det er viktig at det legges en realistisk behovsvurdering til grunn. Klima- og miljødepartementet har gitt føringer for hvordan søknader om kjentmannskjøring skal vurderes, som skal følges i behandlingen av søknader, jf. brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19. Kjentmannskjøring bør arrangeres i samarbeid med fjelloppsyn/naturoppsynet og disse skal trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen. Se også: Brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder.

Vedlikehold av og tilsyn med veger kan gjøres uavhengig av åpningstiden for vegen. Motorferdsel som kreves i forbindelse med dette arbeidet er unntatt fra motorferdselforbudet. For at arbeidet på vegen kan foregå uten tillatelse fra forvaltningsmyndighetene skal vedlikeholdsarbeidet ikke heve standarden over den standarden vegen hadde på vernetidspunktet i 2003. Flere av vegene brøytes og vedlikeholdes slik at vegen tørker opp før vegen åpnes for kjøring med bil. Brøyting for dette formålet er ikke hjemlet direkte i forskriften. Slik brøyting kan være svært viktig for å unngå at vann/flom ødelegger vegnettet under snøsmeltinga om våren, og vil derfor kunne være en viktig del av vegvedlikeholdet. Forvaltningsmyndigheten er av den grunn innstilt på å gi dispensasjon for nødvendig brøyting ved behov etter naturmangfoldloven § 48. Eventuell dispensasjon til setereierne for kjøring til Grimsdalen fra og med 1. juni (vegen åpner 5. juni) skal ikke innvirke på tidspunktet for når slik vedlikeholdsbrøyting starter. I de tilfeller det ikke er låst vegbom er det også svært viktig å informere om at kjøring langs brøytet veg før den åpner, er strengt forbudt

Motorferdsel er tillatt på følgende bilveier:

1. i perioden 15. juni – 1. desember på:

- Haverdalsvegen fra Vegaskillet til Haverdalssetrene

2. i perioden 5. juni – 1. desember på:

- Grimsdalsvegen fra parkeringsplassen ved Eftansåi

- Veien i Ryddølsdalen. Grimsdalsvegen

Etter søknad er forvaltningsmyndigheten innstilt på å gi setereierne i Grimsdalen dispensasjon for kjøring på Grimsdalsvegen i perioden 1. juni- 5. juni ved behov i forbindelse med næringsvirksomhet. Slike søknader må vurderes konkret for hvert enkelt år og tillatelse vil bare kunne gis når det ikke ansees å være til skade for naturverdiene (villreinen). Dette vil også gjelde hvis det foreligger spesielt behov for tilsyn av Grimsdalshytta tidligere enn 5. juni. Transportbehov knyttet til drift av turisthytten må vente til 5. juni. Vi ønsker ikke en generell åpning av vegen på strekningen mellom Eftansåi og Vegaskillet på denne tiden på grunn av at det kan være fostringsflokker i området rundt Vegaskillet. Vegen i Ryddølsdalen Denne veien har status som bilveg og er låst med bom. Det skal ikke tilrettelegges for allmenn trafikk her, så standarden på denne veien skal ikke utbedres utover den standarden den hadde på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi tillatelse til enkelte forbedringer etter søknad, dette gjelder det å sette opp ei enkel bru på det øverste punktet i dalen, av i alt to, som Rydølsåa krysser veien. Dersom setereierne har behov for å bruke gamle atkomsveger, bør kjøresporet fra Grønbakkene til Ivarslå benyttes. Det er ikke aktuelt å opparbeide nye traktorveier i dette området. Det kan gis tillatelse til å opprette midlertidige driftsveier, som medfører kun lettere terrengslitasje, i forbindelse med skogsdrift.

Det er kun motorferdsel i forbindelse med hogst etter vernskogbestemmelsene som er tillatt uten søknad. Unødige terrengskader, vegetasjonsslitasje og forstyrrelse av dyrelivet må unngås. Eventuelle terrengskader bør følges opp for å vurdere om det kan/bør gjøres tiltak. Bestemmelsen gjelder motorferdsel som er nødvendig for selve hogsten og utkjøring av tømmer til veg. Bestemmelsen omfatter også brøyting av veg som er nødvendig for uttransport av tømmer.

Forbudet mot motorferdsel er ikke til hinder for motorferdsel i forbindelse med landbruksdrift på og i nærheten av innmark. Dette vil i hovedsak gjelde bruk av traktor i samband med seterdrifta.

Motorferdsel på denne traseen kan skje uten søknad når formålet er:

• tilsyn og sanking av beitedyr

• utkjøring av saltstein

Det går flere sideveger/kjørespor til denne traktorvegen som brukes i landbruksdriften.

Uttransport av felt elg og hjort under skoggrensen tillatt etter verneforskriften og krever ingen spesiell tillatelse. Bestemmelsen gjelder kun under skoggrensen. Bakgrunn for dette er todelt; mesteparten av det som felles av elg og hjort skjer under skoggrensa og vegetasjonen under skoggrensa er generelt mindre sårbar for terrengslitasje enn i høyfjellet. Det er ikke stilt spesifikt krav om kjøretøy i bestemmelsen, men en bør fortrinnsvis bruke lette, beltegående kjøretøy for å unngå slitasje/skade. Traktor uten belter bør ikke benyttes. Det oppfordres til å ta hensyn til terrenget når slik transport finner sted og unngå kjøring i myrer og bløte partier. Dersom det oppstår terrengskader skal dette meldes forvaltningsmyndigheten.  Forvaltningsmyndigheten bør vurdere om det kan/bør gjøres tiltak. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å tillate slik nødvendig transport over skoggrensen ved særskilt behov etter naturmangfoldloven § 48. Det vil bli satt vilkår ved en slik tillatelse. Nødvendig motorferdsel langs traktorveg Haverdalsvegen -Ryddølstjønne-Ivarslåe i forbindelse med landbruksdrift omfatter ikke uttransport av felt elg. Det må derfor søkes om å bruke traktorvegen i denne forbindelse. En kan påregne flerårig dispensasjon for formålet.

I verneforskriften er det ikke en egen bestemmelse om adgang til motorisert transport i forbindelse med uttransport av syke eller skadde bufe. Dersom det haster, kan forvaltningsmyndigheten gi en muntlig tillatelse. Denne vil bli skriftliggjort i ettertid. Dyreeier må ta kontakt med forvaltningsmyndigheten om dette på forhånd. I tilfeller der det haster og ikke lar ikke lar seg gjøre å få en tillatelse, kan nødvendig kjøring være lovlig ut fra nødrett jf. straffeloven § 17. Det er spesielt hensynet til fare for slitasje på vegetasjonen og sårbart dyreliv i området som må være avgjørende for valg av trase og kjøretøy.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til annen nødvendig kjøring i utmark i samband med jordbruk og beitebruk. Det vil bli gitt flerårige løyver til beitelag for utkjøring av saltstein i beiteområdene med snøskuter på snødekt mark. Det skal settes krav til bruk av leiekjører, jf de generelle retningslinjene. Søknader fra enkeltgrunneiere henvises til denne ordningen.

Det er noe ulike retningslinjer for nasjonalparkene og Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområder for skutertransport til hytter og buer. En kan ikke forvente tillatelse til økt antall turer per sesong som følge av endret bruk av bygningsmassen, for eksempel til utleievirksomhet. Se også hva som står om barmarkstransport under valg av transport form og årstid ovenfor, samt enkelte omtalte kjørespor nedenfor under retningslinjer til landskapsvernområdene.

For transportbehov på vinterstid til private hytter, setrer og buer i Grimsdalen landskapsvernområde legges det opp til følgende:

• Tiltakshaver trenger ikke søke om løyve for visse transportoppdrag til egen seter/hytte/bu, men må bruke godkjent leiekjører i landskapsvernområdet. Leiekjører kan benyttes uten egen tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for transport av brensel, materialer, proviant og utstyr til hytter og buer. Det vil ikke bli gitt tillatelse til bruk av egen snøscooter til transport av materialer, selv om det dreier seg om mange turer, Slik kjøring vil også bli henvist til leiekjører.

• De som skal utføre kjøreoppdrag i verneområdene, må ha løyve fra kommunen samt egen tillatelse etter verneforskriften. Leiekjørere skal ha løyve fra kommunen etter Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark, § 5 a. Kommunene bør ha organisert leiekjøringsordning der kommunen er delt inn i løyveområder og det forutsetningsvis er gjort en reell avveining av behov for antall løyver i det enkelte område. Leiekjører søker om tillatelse til oppdragskjøring fra forvaltningsmyndigheten for å utføre transportoppdrag i landskapsvernområdet. Tillatelsen vil samordnes med kommunal ordning, og gis for samme periode som det kommunale løyvet (dog maksimalt for 5 år om gangen).

• Når forvaltningsmyndigheten gir tillatelse til leiekjører for å kunne utføre transportoppdrag i landskapsvernområdet vil det bli satt følgende vilkår:

- kjøringen må følge på forhånd etablerte traseer mellom bilveg og hytteområde

- kjøring skal dekke et behov for transporten av brensel, materialer, proviant og utstyr til hytter og buer

- leierkjører skal føre egen kjørebok for landskapsvernområdet (med skjema fra forvaltningsmyndigheten). Før han kjører inn i landskapsvernområdet skal turen føres inn med starttidspunkt, oppdragets art, oppdragets bestemmelsessted og oppdragsgiver. Rapportering skal skje innen 1. mai og rapport skal sendes forvaltningsmyndigheten.

- hver hytte/seter (bygningsenhet slik definert i matrikkelen) har inntil 2 turer med retur i Grimsdalen. Den gitte rammen må inkludere både transport av brensel, bagasje, materialer og tilsyn etter eiers oppdrag. Personer kan sitte på med bagasjetransporten til egen hytte under forutsetning at dette ikke fører til flere turer enn ellers nødvendig for transporten. Dersom kontroll viser at kjørebok for landskapsvernområdet ikke er fylt ut på tilsendt skjema, er det ikke lovlig kjøring. Et slikt opplegg vil føre til at kontroll av at øvre ramme for antall turer pr. enhet er overholdt må gjennomføres ved innsamling av alle kjørebøker for landskapsvernområdet. Dette skal skje ved slutten av hver sesong, og i tillegg eventuelt som et «uanmeldt bokettersyn» et stykke ut i sesongen.

Dersom vilkår for tillatelsen ikke overholdes kan det gi grunnlag for at tillatelsen trekkes tilbake av forvaltningsmyndigheten, eller føre til at tillatelsen ikke blir fornyet i neste runde. Å trekke en tillatelse tilbake, innebærer en omgjøring av vedtaket som krever hjemmel i forvaltningsloven eller naturmangfoldloven § 67. I naturmangfoldloven § 67 e) står det at forvaltningsmyndigheten kan oppheve eller endre vilkårene i en tillatelse, sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, hvis tiltakshaveren overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, og overtredelsen er betydelig, gjentar seg eller vedvarer- Videre kan brudd på vilkår følges opp med sanksjoner, f.eks. overtredelsesgebyr.

Når leiekjører skal kjøre for seg selv til egen hytte, kreves separat løyve for dette.

Ved drift av betjente turisthytter vil behovet for kjøring også gjelde for eksempel frakt av personell.

Forvaltningsmyndigheten vil sette følgende vilkår for tillatelse til motorisert ferdsel vinterstid:

• med unntak av uttransport av syke, gjelder tillatelsen ikke transport av turister/gjester til/fra turistanleggene

• motorferdsel skal begrenses til det absolutt nødvendige

• tillatelse vil gjelde for beltekjøretøy/snøskuter på forhåndsdefinert trase på snødekt mark (vist på kart i vedlegg 22)

• årlig rapportering (dato, kjørerute, kjøretøy, hensikt med turen, antall turer, antall km, person som har utført transporten)

Det har tidligere ikke blitt gitt spesielle tillatelser til nødvendig tilsyn med selvbetjeningsdelen av turisthyttene. Behovet finnes, men er begrenset. Slik transport vil bli tillatt på vilkår i dispensasjon sammen med vintertransport til de betjente hyttene. Transport midt på vinteren må holdes på et minimum, og vil kreve meldingsplikt til oppsynet før transporten skjer. Turistanleggene kan påregne flerårige dispensasjoner, forutsatt at rapporteringsrutinene overholdes. Traseene for vintertransport inn til turisthyttene er vist på kart i vedlegg. Transportløypene følger i stort sett stikka eller preparerte skiløyper, Traseen til Haverdalseter berører så vidt Rondane nasjonalpark, nord for Storrvatnet. Transport av gjester til Grimsdalshytta, Haverdalseter Transport av gjester til Grimsdalshytta og Haverdalseter har vært praktisert i mange år samtidig med annen varetransport. Forvaltningsmyndighetene mener en endret praksis vil kunne få store negative konsekvenser for bedriftene. På bakgrunn av dette vil det bli gitt tillatelse til frakt av bagasje, varer, brensel, materialer etc. og personell for drift og vedlikehold av hyttene. Turkjøring og ren persontransport av gjester er ikke tillatt, men personer kan få sitte på til/fra hyttene dersom det er plass sammen med bagasje/varer. Tillatelse vil gjelde for beltekjøretøy/snøskuter på forhåndsdefinert trase på snødekt mark (for trasé se kart i vedlegg). At en tillater personer å bli fraktet samtidig med proviant, bagasje og utstyr, skal ikke øke turistbedriftenes transportbehov. I tillatelsen til ombygging av Grimsdalshytta fra Dovre kommune til DNT Oslo og Omegn fra 2001 ble det stilt vilkår om nivået på fremtidig vintertransport. Vilkåret er at transport til turisthytta i perioden 1. desember 4. juni holdes på samme nivå som i år 2000. Det vil også settes vilkår om rapportering.

Det finnes i hovedsak tre kategorier skiløyper. Hva slags kategori hvert enkelt løype tilhører og hvem som er ansvarlig fremgår i vedlegg til forvaltningsplanen. Utover tillatt tidsrom for stikking/preparering av løypene, er det lagt inn noen dager for selve arbeidet med både å merke og fjerne merkingen. Preparerte løyper kjøres opp regelmessig. De preparerte løypene er vanligvis også stikka. De løyper som kun blir stikka er tillatt gjennomkjørt med snøskuter etter stort snøfall og uvær for ettersyn og supplering av stikkingen. Det er ikke tillatt å preparere spor i de stikka løypene. Motorferdselen bør generelt holdes på et så lavt nivå som mulig. Løypeansvarlig må søke forvaltningsmyndighetene for tillatelse til motorisert ferdsel, og det vil gis flerårige tillatelser med vilkår. Det vil bl a stilles krav om rapportering gjennom kjørebok etter endt sesong for alle løyper.

Dette er de tre kategoriene:

1 Preparert skiløype: tillatt preparert og merket fra da forholdene ligger til rette for preparering frem til og med 20. april. I de år påsken kommer senere enn 20. april er preparering tillatt til og med 2. påskedag. Stikker skal være innsamlet senest fire dager etter sluttdato for preparering.

2 Stikka skiløype: merking tillatt merket fra 10. februar til 2. påskedag. Stikker kan settes ut fire dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt periode.

3 Stikka påskeskiløype: merking tillatt fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut fire dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt periode.

Nødvendig transport nevnt i dette punktet tilsvarer det som gjelder for luft- og snøskutertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til buer, hytter og setre, 2 turer pr. sesong. Det er hjemmel for å tillate transport til måsåbuer/buer langs traktorvegen mellom Ivarslåe og Haverdalsvegen sommerstid av hensynet til villrein om vinteren. Barmarkstransport vurderes å gi mindre ulemper for villrein enn vintertransport i dette området. Ved søknad om transport må forvaltningsmyndigheten vurdere hva som er mest hensiktsmessig av skutertransport langs annen trasé enn vegen vinterstid eller transport med bil om sommeren, inkludert transport på de sideveger som nevnes ovenfor under punktet ovenfor i.f.m landbruksdrift i samme område.

Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi tillatelse for transport av varer og utstyr til lagshytta i forbindelse med arrangementer eller helger der hytta er åpen med servering. Dersom det er behov for uttransport av sau under sauesankingen, kan det være aktuelt å gi tillate til motorferdsel langs vegen.

En eventuell regulering av ferdsel krever en forskriftsendring som må vedtas av Kongen i Statsråd.