Sentrale motiver ved vern av landskapsvernområder er ivaretakelse av et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, seterbebyggelse, samt her trekkområder for villrein, også slik at de kan være tilgjengelige for et enkelt friluftsliv.

Generelt om friluftsliv:

Verneområder skal bidra til større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv. Områdene skal forvaltes på en slik måte at friluftslivet gis rimelige rammer for bruk og tilrettelegging som ikke går på bekostning av verneverdiene, og bestemmelsen i formålsparagrafen leses som en instruks til forvaltningen om å ivareta friluftslivets interesser innenfor disse rammene. Friluftsliv som går på bekostning av verneverdiene vil ikke være i samsvar med verneformålet. Teknisk tilrettelegging som bruk av merking, klopplegging, bruer, gjerder, brygger eller lignende skal benyttes ved behov. Aktiviteter som ikke er å betrakte som det tradisjonelle friluftslivet inngår egentlig ikke i det friluftslivet som er en del av formålet med opprettelsen av verneområdene, men vil kunne tillates så lenge det ikke kommer i konflikt med verneverdiene, i tillegg til det tradisjonelle friluftslivet. For å kunne forene målet om å ivareta verneverdiene og samtidig sikre allmenn ferdsel er kanaliseringstiltak et viktig verktøy for mest mulig å unngå konflikt mellom ferdsel og villrein. Rondane-Dovre skal forvaltes etter følgende prinsipper for ferdsel: • én hovedferdselsåre i Dovre-Rondane som følger nord-sør retning • redusere antallet merka stier/skiløyper, blant annet ved bare å tillate én merka sti/trase mellom to turmål/turisthytter • sommersti og vinterløype skal som hovedregel følge samme korridor • stimulere de besøkende til å følge merkete stier og løyper • ferdsel skal fortrinnsvis kanaliseres til randsonene, eller til utenfor verneområdet. Begrepet randsone betyr det samme forvaltningsplanen som i verneforskriften: i ytterkant av nasjonalparken.

Det er et mål for forvaltningen av verneområdene at villreinen kan ta i bruk større deler av  Rondane villreinområde bl.a. gjennom økt bruk av viktige trekkpassasjer.

• Behovsvurderinger for tilbygg og nybygg vil være strengere i nasjonalparkene enn i landskapsvernområdene. Forvaltningsmyndigheten vil be fagkompetanse i kommune og/eller Statsforvalteren om en vurdering av landbruksmessige behov for utvidelser og nybygg.

• Behov tilknyttet fritidsbruk vil vurderes strengere enn behov tilknyttet landbruk. Utover estetiske og kulturhistoriske hensyn vil tiltak knyttet til fritidsboliger bli vurdert ut fra den effekt det kan ha på ferdselen inn i områder som er viktige for villrein. Denne vurderingen vil ses i lys av den praksis som råder etter PBL for alle byggesaker innenfor og inntil villreinens leveområde, slik det avgrenses i Regional plan for Rondane - Sølnkletten.

• Følg tradisjonen hvis det er behov for mer areal. Vurder om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig.

• Ved vedlikehold / restaurering / ombygging / rekonstruksjon av bygninger med kulturhistorisk verdi bør det brukes opprinnelige materialer og håndverksteknikker. Det skal ikke brukes trykkimpregnert virke. Hovedprinsipp må være å skifte ut minst mulig, dvs. maksimal gjenbruk av materialer. Kun utskifting der det er nødvendig for å utbedre/stabilisere skader.

• I tillegg til å følge retningslinjene i dette kapitlet vil forvaltningsmyndighetene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming i forbindelse med alle byggesaker som krever dispensasjon etter verneforskriften. Fylkesmannen i Oppland har gitt ut rapporten/veilederen «Seterbygningene – verdier og utfordringer» (Raddum 2007) som blant annet gir råd om hvordan vedlikehold av og tilbygg på seterhus kan skje med utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk, og med spesielt fokus på Grimsdalen. Det kan ved byggetillatelser stilles vilkår om mer detaljert utforming, i tråd med råd/retningslinjer i veilederen. Samtidig må forvaltningsmyndigheten i hvert enkelt tilfelle vurdere hvor detaljerte vilkår som kan settes ut fra verneformålet.Tillatelser til oppføring av ny bygning/ombygging/utvidelse av bygning vil bli gjort gjeldende i 3 år fra vedtaksdato, deretter faller tillatelsen bort. Hensikten er å unngå at tillatelsene blir gjeldende for mange år frem i tid. Grunnlaget for de vurderinger som gjøres i den enkelte sak tar utgangspunkt i dagens situasjon, og den kan endre seg over tid. Videre vil dette også i større grad samsvare med plan- og bygningslovens bestemmelser.

Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon, med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie.

For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i Regional plan for Rondane og Sølnkletten. Verneområdene i Rondane ligger i all hovedsak innenfor, eller helt inntil, leveområdet slik det defineres i den regionale planen. Det skal ikke bygges nye turisthytter.

Verneforskriftene tillater vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Dette omfatter vanlig vedlikehold som reparasjon av tak, vinduer, fundamenteringer og ytterkledning og som er tillatt etter plan- og bygningsloven. For vedlikeholdsarbeid skal eksteriøret ikke endres og reparasjoner er å foretrekke fremfor hele utskiftninger der dette er mulig. Fasadeendringer, ny pipe og utvendig standardhevinger er eksempler på tiltak som ikke går inn under vanlig vedlikehold og som dermed er søknadspliktig. Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterende bygg og anlegg, bør tillates om ikke hensyn til verneverdier eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Forvaltningsmyndighetene bør være positive til slik restaurering som tar sikte på å tilbakeføre seteranlegg til opprinnelig tilstand. Restaureringen omfatter kun tiltak knyttet til eksisterende bygninger, ikke gjenreising på gamle tufter. En bygning kan ha forfalt slik at en er i tvil om vedlikeholdsarbeidet i praksis vil tilsvare og reise et nytt bygg fra grunnen av. For å definere hva som er vedlikehold vil forvaltningsmyndigheten legge til grunn en helhetsvurdering, der takets tilstand tillegges betydelig vekt. Dersom bygningen har et tak som er noenlunde i intakt stand, bør vedlikeholdet kunne falle inn under punkt 1.2 i forskriftene, og arbeidet kan derfor foretas uten tillatelse. Utskifting av et bærende element av samme dimensjon og kvalitet ansees som vedlikehold. Dersom taket har falt ned som følge av dårlig vedlikehold, er reparasjonen å anse som en vesentlig endring, og restaurering av bygningen på samme sted vil betraktes som nybygg. I slike tilfeller må saken behandles som en ordinær byggesak og må forelegges både kommunen og forvaltningsmyndighet for verneområdet. For å kunne kalle arbeidet på vegen for vedlikehold, som dermed kan foregå uten tillatelse fra forvaltningsmyndighetene, skal vedlikeholdsarbeidet ikke heve standarden over den standarden vegen hadde på vernetidspunktet i 2003 (vegstandard per 2003 = «dagens standard» i forskriftsteksten) Dersom vegen er gruset, vil grusing inngå i vegvedlikeholdet. Dersom vegen ikke har stikkrenner eller grøfter fra før, vil slike tiltak kreve tillatelse før de kan gjennomføres.

Drift og vedlikehold av eksisterende kraftledning skjer etter gjeldende konsesjon for energianlegget. Oppgradering/fornyelse skal ikke medføre fysiske inngrep i strid med verneformålet, eller endrer landskapets art og karakter.

Merkede stier merkes i tråd med DNTs norm som beskrives i merkehåndboka og er utarbeidet av DNT i samråd med miljøvernmyndighetene.

• Vinterløyper merkes med stikker og samles inn etter sesongen, i tråd med tillatelse fra forvaltningsmyndighetene,

• Merking av stier som ikke er en del av DNT sitt stinett, kan merkes med rødt. Merkingen skal være diskré og ikke ha større omfang enn føringer gitt i DNTs norm.

• Vedlikehold i form av eksiterende bruer og klopper langs godkjente merkete stier og løyper er tillatt. Nye bruer og klopper krever tillatelse.

Det finnes i hovedsak tre kategorier skiløyper. Hva slags kategori hvert enkelt løype tilhører og hvem som er ansvarlig fremgår i vedlegg til forvaltningsplanen. Utover tillatt tidsrom for stikking/preparering av løypene, er det lagt inn noen dager for selve arbeidet med både å merke og fjerne merkingen. Preparerte løyper kjøres opp regelmessig. De preparerte løypene er vanligvis også stikka. De løyper som kun blir stikka er tillatt gjennomkjørt med snøskuter etter stort snøfall og uvær for ettersyn og supplering av stikkingen. Det er ikke tillatt å preparere spor i de stikka løypene. Motorferdselen bør generelt holdes på et så lavt nivå som mulig. Løypeansvarlig må søke forvaltningsmyndighetene for tillatelse til motorisert ferdsel, og det vil gis flerårige tillatelser med vilkår. Det vil bl a stilles krav om rapportering gjennom kjørebok etter endt sesong for alle løyper.

Dette er de tre kategoriene:

1 Preparert skiløype: tillatt preparert og merket fra da forholdene ligger til rette for preparering frem til og med 20. april. I de år påsken kommer senere enn 20. april er preparering tillatt til og med 2. påskedag. Stikker skal være innsamlet senest fire dager etter sluttdato for preparering.

2 Stikka skiløype: merking tillatt merket fra 10. februar til 2. påskedag. Stikker kan settes ut fire dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt periode.

3 Stikka påskeskiløype: merking tillatt fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut fire dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt periode.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nye bygninger for jordbruks- og seterformål. Viktige moment er:

- behovet for nye bygninger til dette formålet 

- virksomheten skal være basert på og tilpasset gårdens eget ressursgrunnlag tiltaket er knyttet til produksjon på gården - gårdens behov for varer og tjenester. Ved behandling av søknad om nybygg i forbindelse med jordbruks- og seterformål vil følgende retningslinje gjelde:

• Vurder om eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon fremfor å oppføre nye hus.

• Ta hensyn til den strukturen og bygningsstørrelser som er på setra, i seterområdet eller på bygningen fra tidligere. Tradisjonen med hensyn til plassering i terreng, form og materialbruk er viktig å videreføre, eksempel panel, takutstikk, tekking og farge. Terrenginngrep må minimaliseres.

• Nye hus bør ha et uttrykk/utforming som viser når de er oppført, men underordne seg helheten i miljøet, jamfør punktet over. Plassering av nye landbruksbygg skal søkes lagt til selet. Dersom slik plassering ikke lar seg forene med spesielle hensyn knyttet til bygningsmiljøet, landskapsmessige hensyn eller hensyn til andre verneverdier (som biologisk mangfold), skal annen plassering vurderes. Flytting av en gammel bygning er etter plan- og bygningsloven å betrakte som et nybygg. Det samme gjelder for verneforskriftene, og dette er derfor søknadspliktig og krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.  Behov for flytting av et bygg kan eksempelvis være dårlige grunnforhold.

Ombygginger og tilbygg er ikke å anse som vedlikehold, og en må derfor søke om tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene.

Viktige hensyn som vil bli vektlagt ved behandling av søknader og som kan gi grunnlag for  dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at:

• Byggetiltaket er forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse

• Tilbygget er vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges.

 Forvaltningsmyndigheten vil kunne stille vilkår om eksteriørmessig utforming, farge og materialvalg av ombyggingen/påbygg i samsvar med tradisjonell byggeskikk eller tilpasset bygningen/bygningsmiljøet for øvrig. Vilkår kan også være begrunnet i landskapshensyn. Montering av eksempelvis vinduer og pipe på bygg som av tradisjon ikke har slike elementer vil vurderes strengt. Det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo og vedplass der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i dag.

Generelt for hytteområder og fritidshus gjelder følgende:

• Oppsetting av flaggstenger, skinnende takrenner, store vindusflater har ikke tradisjon i området og bør ikke tillates.

• Inngjerding av fritidseiendommer bør ikke tillates.

Når søknad om ombygging/tilbygg skal behandles vil forvaltningsmyndighetene ta utgangspunkt i følgende retningslinjer:

• Utbedring av eksisterende hus bør prioriteres dersom det er teknisk mulig. Hovedprinsippet bør være å skifte ut minst mulig, dvs. maksimal gjenbruk av materialer. Kun utskiftninger der det er nødvendig for å utbedre/stabilisere skaden.

• Vurder om det er andre hus som er ute av bruk som kan dekke behovet for tilbygg ved at det gis ny funksjon framfor å oppføre nye hus.

• Ta hensyn til den strukturen og målestokken som er på setra/seterområdet eller som bygningen har fra tidligere. Tradisjonen med hensyn til plassering i terreng, form og materialbruk er viktig å videreføre, eksempel panel, takutstikk, tekking og farge. Terrenginngrep må minimaliseres.

• Tilbygg bør underordne seg eksisterende hus, enten ved å videreføre uttrykket eller gjennom å markere at det er nytt. For eksempel kan tilbygg til lafta hus gjerne være i bindingsverk, mens eksisterende hus er utgangspunkt for formen.

• Følg tradisjonen når det er behov for mer areal. Noen steder er det naturlig at lange smale seterhus forlenges. Utvidelse skal skje i lengderetningen. I andre områder er det tradisjon for å oppføre flere mindre, frittstående enheter framfor en stor. Det blir da en avveining mellom at tillatelse til nybygg vil behandles svært restriktivt med hensyn til bestemmelsene i forskriften, og hensynet til tradisjonell byggeskikk som kanskje tilsier at et nytt lite bygg ville være ønskelig ut fra bygningstradisjonen i området.

• Bygningens uttrykk bør primært beholdes. Det bør for eksempel unngås at seterhus eller andre verdifulle bygninger får preg av hytter ved at de oppgraderes til ny standard. Uteplass eller terrasse skal etableres på nivå med terrenget og skal ikke ha rekkverk.

Retningslinjer for spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer, hytteområder og seter/kulturlandskapsområder: I tillegg til de generelle er det laget mer detaljerte retningslinjer for typeområder og spesielt verdifulle bygninger:

1. Spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer

2. Seterområder/kulturlandskapsområder

3. Hytteområder (område med ansamling av hytter/fritidsboliger)

Det er få hytteområder innenfor forvaltningsplanens område. Det ligger ett ved Vegaskillet i Grimsdalen landskapsvernområder. Vedlegg viser typer bygninger/bygningsmiljøer på Vegaskillet i Grimsdalen landskapsvernområde. Resten av Grimsdalen landskapsvernområde er å regne som seterområder/kulturlandskapsområder og er ikke vist i vedlegg.

1. Spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer: Verdifulle hus det ikke er mulig å reparere uten at det vil fremstå som nytt, vil kunne erstattes med ny bygning med tilsvarende form etter søknad. Det er to måsåbuer på Vegaskillet som har beholdt den opprinnelige størrelsen. Disse vil ha en formidlingsverdi innenfor et hytteområde. Forvaltningsmyndigheten vil ha en svært restriktiv praksis ved behandling av søknader om ombygging/endring av slike bygninger når det gjelder endringer i bygningens  eksteriør/karakter.  Det vil bli lagt vekt på at eksteriøret skal bevares eller tilbakeføres til en opprinnelig utseende.

 Frittliggende steinbuer: De generelle retningslinjene for å skille mellom nybygg og vedlikehold vil også gjelde for steinbuer. Ved nedrast tak vil søknad om gjenoppbygging/restaurering behandles som nybygg. Søknader om nybygg vil behandles svært strengt. Vurderingen vil være knyttet til kulturminnehensyn og plassering i forhold til villreinens aktuelle og potensielle bruk av området vil bli tillagt stor vekt.

2. Seterområder/kulturlandskapsområder: Dette er områder der kulturlandskapet og setermiljøene sammen danner et viktig landskapselement.  På enkelte seterstuler er det også bygget fritidsboliger. Eventuelle tilbygg på fritidsbolig her vil sees i sammenheng med bygningsmassen på resten av setra/selet.

Søknader om ombygging og tilbygg vil bli behandlet ut fra at følgende hensyn vektlegges:

• Hvor reelt er behovet for endringen? Endringer som følge av gjenopptaking av seterdrift eller som følge av endret lovgiving knyttet til husdyrhold/beitebruk/ melkeproduksjon/småskalaproduksjon skal forvaltningsmyndigheten i utgangspunktet være positiv til. Tilbygg/ombygging som følger av private behov vil vurderes strengere.

• Ved nærhet til spesielle forhold/verdier som snaufjell, vassdrag, sårbart plante/dyreliv skal søknaden vurderes strengt.

• Tilbygg/ombyggingen skal tilpasses bygningsmiljøet for øvrig med hensyn til eksteriørmessig utforming og plassering i tunet.

• Arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre med enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet*.

• En seterstue bør ikke overstige 70 m² tillatt bruksareal (TBRA), mens et kokhus ikke bør overstige 30 m² (TBRA).

• For fritidsboliger i seterområdene vil øvre grense være 65 m² tillatt bruksareal (TBRA).

• Uteplass skal legges på bakken og skal være uten rekkverk.

• I tillegg til BRA, skal BYA (byggets ytre mål/fotavtrykk) oppgis i m2 - for før og etter det planlagte tiltaket. I den ovennevnte rapporten av Raddum er det påpekt at tilbygg ikke bør overstige 10 m². Dersom arealbehovet er større enn dette, kan det være aktuelt å søke å bygge nytt dersom ikke gammelt hus kan endre funksjon. Et tilbygg på 30 % av bygningens areal kan for enkelte bygg kanskje bli for mye i forhold til byggeskikk. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ombygginger og tilbygg som skal dekke landbruksmessige behov, vil ikke vurderes like strengt som de nevnte retningslinjene for maksimalt tillatt bruksareal. For slike bygg vil de landbruksmessige behovene i utgangspunktet være styrende.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. En kan vanligvis påregne tillatelse etter dette punktet, men forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for utformingen, plassering og eventuelt også lokalisering av bygningene. Det betyr at forvaltningsmyndigheten skal ha mulighet for å bidra til å sikre en best mulig eksteriørmessig utforming, eksempelvis mht. valg av materialer og farger. Dersom gjenoppføring på samme sted er landskapsmessig ugunstig eller i konflikt med villrein- eller andre naturforvaltningsinteresser, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring på annen lokalitet.

Søknad om nydyrking skal vurderes konkret i forhold til verneverdiene i hvert enkelt tilfelle. Nydyrking bør fortrinnsvis skje i tilknytning til annen dyrka mark og setrer.

Søknader vil bli vurdert etter følgende momenter:

• virkning for biologisk mangfold

• virkning for kulturlandskapet, kulturmiljøer og kulturminner • visuell virkning på landskapet og i forhold til estetikk

• søkers behov for tilleggsareal

 Jf. forskrift om nydyrking, § 3, omfatter nydyrking tre typer:

• opparbeiding fra udyrket mark til fulldyrket mark,

• opparbeiding fra udyrket mark til overflatedyrket mark og

• opparbeiding fra jordbruksareal som har ligget brakk i over 30 år til overflatedyrket eller fulldyrket mark. Opparbeiding av jordbruksareal fra overflatedyrket mark til fulldyrket mark er ikke nydyrking. Kulturmark som slåttemark (ugjødslet slåtteng, urterike slåttenger m.v.) og enkelte typer av beitemark (ugjødslet hagemark og einerbakker m.v.) er ikke overflatedyrket mark. Opparbeiding av slike areal til overflatedyrket eller fulldyrket mark er derfor nydyrking og søknadspliktig. Med beitekultivering menes fjerning av tuer, busker, kratt og lyng for å få opp arter som beites av husdyr, uten at terrenget gjøres egnet for maskinell høsting. Beitekultivering er søknadspliktig. Imidlertid er kultivering av eksisterende kulturlandskap og krattrydding først og fremst knyttet til seterstulene sterkt ønskelig ut fra verneformålet i landskapsvernområdene. På setervoller og jordbruksarealer som har vært brukt som ugjødsla beite og/eller slått uten pløying og med høyt biologisk mangfold, bør det avstås fra pløying og harving, gjødsling med kunstgjødsel, gjødsling med tilkjørt husdyrgjødsel og såing med nye sorter. Beitebruk bør prioriteres til disse arealene eller til andre arealer med påvist høyt biologisk mangfold. Arealer til nydyrking er mest aktuelt å tillate i tilknytning til andre jordbruksarealer.

Ved søknad om opprusting eller ombygging av veger vil det være behovet i næringsøyemed som skal være avgjørende. Nye veger er det ikke hjemmel for å tillate etter denne bestemmelsen. Ved ombygging av veger kan det for eksempel være aktuelt med mindre endringer av traseen.

Ved behandling av søknader skal følgende momenter vektlegges:

• behovet for endring/opprusting av vegen

• at utbedringer/utrettinger tilpasses landskapet og at den ikke endrer landskapets art og karakter

• at ombyggingen/opprustingen ikke kommer i konflikt med verneverdier

• at vegens standard tilpasses behovet.

Ved søknad om bygging av sankekveer og gjerding i utmark vil det legges vekt på at beiting i utgangspunktet er positivt for bevaring av kulturlandskapet. Formålet med gjerding vil vurderes opp mot eventuell negativ virkning for landskap, estetikk, villrein og annet vilt. Plassering i landskapet bør tilpasses slik at ferdsel fra mennesker og vilt påvirkes i minst mulig grad. Dette gjelder både mobile/midlertidige og permanente gjerder. Sanketrøer bør legges i nærheten av veg.

Nye stier eller løyper skal ikke komme i konflikt med villreinens arealbruk, eller på andre måter være i konflikt med verneformålet, Etablering av nye stier kan fremme verneformålet dersom den kanaliserer ferdselen bort fra et sårbart område til et område med større tåleevne. Eventuell ny tilrettelegging for friluftslivet skal skje i randsoner ev i områder med eksisterende tilrettelegging. Ved anlegging av nye turstier skal kulturminnemyndighetene høres og gis anledning til å gjennomføre befaring før endelig trase fastsettes. Merking av stier og løyper krever tillatelse fra grunneier.

De nevnte tiltak krever godkjenning etter energiloven. I tillegg må tiltak ha godkjenning etter verneforskriften for Vesle Hjerkinn landskapsvernområde. I vurdering av søknader må det legges vekt på om tiltaket vil påvirke verneformålet eller landskapets art og karakter.

Innføring av nye plantearter ikke tillatt. Treslagsskifte vil kunne endre landskapets art eller karakter og er derfor ikke tillatt. Foryngelse bør fortrinnsvis skje naturlig og ved eventuell planting bør det benyttes stedegne provenienser.

Med hogst menes både skogbruk og hogst av ved til eget bruk. Hogst (avvirkning) skal skje etter vernskogbestemmelsene i skogbruksloven.

Dersom det er nødvendig med markberedning, er dette søknadspliktig. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å tillate enkel markberedning (flekkberedning) når dette trengs for å sikre nødvendig foryngelse.

All motorferdsel i forbindelse med utkjøring av virke bør skje så skånsomt som mulig. Dersom det oppstår terrengskader etter kjøring i samband med hogst og transport bør dette følges opp av forvaltningen for å vurdere om det kan/bør gjøres tiltak. Det anmodes om at kjøring skjer på en skånsom måte, med minst mulig terrengskade. Veger og kjørespor er behandlet under eget avsnitt.

Felling av særmerkte og dekorative trær, felling av furu med brannlyer eller gadder og døde tre som er med på å prege landskapet er forbudt. Det må ta hensyn til dette ved planlegging og gjennomføring av hogster og andre typer inngrep.

Beiting med husdyr er nødvendig for å opprettholde verneverdiene i landskapsvernområdene. Formålet med vern av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap. Det åpne kulturlandskapet er avhengig av husdyrbeite for å ikke gro igjen. Det samme gjelder for en del av de sjeldne plantene knyttet til setervollene.

I enkelte kommuner er det tillatt med snarefangst etter rype. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for bruk av kvist til snarefangsten. 

All ferdsel i nasjonalparkene og landskapsvernområdene skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på vegetasjon eller kulturminner og slik at dyrelivet ikke forstyrres unødig. Skal vi kunne bruke naturområdene våre til friluftsliv også i framtiden, må sporløs ferdsel og minimal forstyrrelse være et nøkkelbegrep for utøving av friluftsliv. Det er svært viktig at brukerne av Rondaneområdet gjør hva de kan for å forlate naturområdene i samme tilstand som da de kom.

Dovre kommuner behandler søknader motorferdsel i utmark etter bestemmelser i lov om motorferdsel i utmark. Motorferdsel i landskapsvernområdet skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på vegetasjon eller kulturminner og slik at dyrelivet ikke forstyrres unødig.