Sentrale motiver ved vern av nasjonalparker er ivaretakelse av villmarkspregede områder og intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for et enkelt friluftsliv. Dovre nasjonalpark er et område som er mye bruk til friluftsliv, og verneforskriften åpner for at allmennheten som ønsker å utøve tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging, skal ha anledning til dette. Det overordnede formålet med vernet er beskrevet i § 2 første ledd og tilrettelegging for et friluftsliv som går på bekostning av verneverdiene vil ikke være i samsvar med dette verneformålet. For alle søknader om tiltak og aktiviteter skal det gjøres en vurdering av hvilken effekt dette vil ha på verneformålet. Begrepet randsone betyr det samme forvaltningsplanen som i verneforskriften: i ytterkant av nasjonalparken.

Det er et mål for forvaltningen av verneområdene at villreinen kan ta i bruk større deler av  Rondane villreinområde bl.a. gjennom økt bruk av viktige trekkpassasjer.

Ved behandling av søknader om utkjøring av saltstein/saltsteinautomat skal det legges vekt på å unngå plassering som er uheldig i forhold til slitasje, fauna, flora og andre verneverdier. Det skal også tas hensyn til andre brukerinteresser. Plassering nær bekker og elver skal unngås, spesielt der disse tjener som vannkilde.

• Behovsvurderinger for tilbygg og nybygg vil være strengere i nasjonalparkene enn i landskapsvernområdene. Forvaltningsmyndigheten vil be fagkompetanse i kommune og/eller statsforvalteren om en vurdering av landbruksmessige behov for utvidelser og nybygg.

• Behov tilknyttet fritidsbruk vil vurderes strengere enn behov tilknyttet landbruk. Utover estetiske og kulturhistoriske hensyn vil tiltak knyttet til fritidsboliger bli vurdert ut fra den effekt det kan ha på ferdselen inn i områder som er viktige for villrein. Denne vurderingen vil ses i lys av den praksis som råder etter PBL for alle byggesaker innenfor og inntil villreinens leveområde, slik det avgrenses i Regional plan for Rondane og Sølnkletten.

• Følg tradisjonen hvis det er behov for mer areal. Vurder om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig.

• Ved vedlikehold / restaurering / ombygging / rekonstruksjon av bygninger med kulturhistorisk verdi bør det brukes opprinnelige materialer og håndverksteknikker. Det skal ikke brukes trykkimpregnert virke. Hovedprinsipp må være å skifte ut minst mulig, dvs. maksimal gjenbruk av materialer. Kun utskifting der det er nødvendig for å utbedre/stabilisere skader.

• I tillegg til å følge retningslinjene i dette kapitlet vil forvaltningsmyndighetene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming i forbindelse med alle byggesaker som krever dispensasjon etter verneforskriften. Fylkesmannen i Oppland har gitt ut veilederen «Seterbygningene – verdier og utfordringer» (Raddum 2007) som blant annet gir råd om hvordan vedlikehold av og tilbygg på seterhus kan skje med utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk, og med spesielt fokus på Grimsdalen. Det kan ved byggetillatelser stilles vilkår om mer detaljert utforming, i tråd med råd/retningslinjer i veilederen.

Verneforskriften åpner ikke for å gi tillatelse til nye bygninger, med unntak av gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. Det kan likevel være aktuelt å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48, for de formål som nevnes spesielt nedenfor, selv om søknader vil bli strengt vurdert. 

Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie. Tillatelser til oppføring av ny bygning/ombygging/utvidelse av bygning vil bli gjort gjeldende i 3 år fra vedtaksdato, deretter faller tillatelsen bort. Hensikten er å unngå at tillatelsene blir gjeldende for mange år frem i tid. Grunnlaget for de vurderinger som gjøres i den enkelte sak tar utgangspunkt i dagens situasjon, og den kan endre seg over tid. Videre vil dette også i større grad samsvare med plan- og bygningslovens bestemmelser. I tillegg til BRA, skal BYA (byggets ytre mål/fotavtrykk) oppgis i m2 - for før og etter det planlagte tiltaket.

For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i Regional plan for Rondane. Verneområdene i Rondane ligger i all hovedsak innenfor, eller helt inntil, leveområdet slik det defineres i den regionale planen.

• Det skal ikke bygges nye turisthytter.

• Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse.

Nybygg for utleievirksomhet er ikke tillatt og det er ikke åpnet for å kunne gi tillatelse til dette. Dette gjelder også for setrer i drift, der begrenset utleievirksomhet kan regnes inn som en del av landbruket etter plan- og bygningsloven. Det vil bli ført en restriktiv praksis for ombygging og tilbygg til eksisterende setrer/hytter til utleievirksomhet. Dette både av hensyn til villrein og fordi økt bygningsmasse generelt ikke er ønskelig i verneområdet. Utleie av eksisterende bygningsmasse på setrer og private hytter er imidlertid tillatt, herunder interiørmessig ominnredning til formålet. Bruksendringer av bygninger trenger ikke behandling etter verneforskriften, men må behandles etter plan- og bygningsloven. Forvaltningsmyndigheten anbefaler at kommunene ikke tillater bruksendring til utleiehytter innenfor verneområdene, da dette lett vil lede til økt ferdsel i villreinens leveområde. I de tilfeller en bruksendring medfører byggarbeider som går ut over vanlig vedlikehold, og dermed må behandles etter verneforskriftenes punkt om ombygging, vil selve bruksendringen være et viktig moment for forvaltningsmyndigheten å vurdere i forhold til verneformålet og verneverdier.

Verneforskriftene tillater vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Det er bare direkte vedlikehold av selve bygningen som er omfattet av unntaket, som for eksempel reparasjoner av tak, vinduer og vegger, eller bytte at tak til tak med likt takmateriale. Reparasjoner er å foretrekk fremfor hele utskiftninger der dett er mulig. Endring av bygningens eksteriør som for eksempel tak av annet materialtype, annen vindusutforming, ny pipe av annen utforming er eksempler på hva som ikke er vedlikehold og som må omsøkes. Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterendebygg og anlegg, bør tillates om ikke hensyn til verneverdier eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Vedlikehold som krever tiltak utenfor bygningen, for eksempel drenering, graving, utbedring av avløpsrør eller kabler inn til bygningen, faller utenfor. Dette gjelder selv om slike tiltak kan være høyst nødvendige for å holde bygningen ved like. Vedlikeholdet skal ikke føre til at bygningene endrer fasade/eksteriør eller karakter, og skal heller ikke føre til en vesentlig standardheving av bygningen. Oppføring av tilbygg, påbygg, utvendig ombygging, utvidelse eller endring av størrelse, utseende eller funksjon anses ikke som vedlikehold. Restaureringen omfatter kun tiltak knyttet til eksisterende bygninger, ikke gjenreising på gamle tufter. En bygning kan ha forfalt slik at en er i tvil om vedlikeholdsarbeidet i praksis vil tilsvare og reise et nytt bygg fra grunnen av. Om det vurderes som en restaurering eller vedlikehold vil bero på en helhetsvurdering, der takets tilstand tillegges betydelig vekt. Er bygningens tak noenlunde i intakt stand vil tiltaket kunne vurderes som vedlikehold. Dersom taket har falt ned som følge av dårlig vedlikhold er reparasjonen å anse som en vesentlig endring og restaurering av bygningen på som sted vil betraktes som nybygg. I slike tilfeller må saken behandles som en ordinær byggesak og må forelegges forvaltningsmyndigheten (og kommunen etter PBL). Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterende bygg og anlegg, bør tillates om ikke hensyn til verneverdier eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Forvaltningsmyndighetene bør være positive til slik restaurering som tar sikte på å tilbakeføre seteranlegg til opprinnelig tilstand.

For å kunne kalle arbeidet på vegen for vedlikehold, som dermed kan foregå uten tillatelse fra forvaltningsmyndighetene, skal vedlikeholdsarbeidet ikke heve standarden over den standarden vegen hadde på vernetidspunktet i 2003 (vegstandard per 2003 = «dagens standard» i forskriftsteksten) Dersom vegen er gruset, vil grusing inngå i vegvedlikeholdet. Dersom vegen ikke har stikkrenner eller grøfter fra før, vil slike tiltak kreve tillatelse før de kan gjennomføres.

• Merkede stier merkes i tråd med DNTs norm som beskrives i merkehåndboka og er utarbeidet av DNT i samråd med miljøvernmyndighetene.

• Vinterløyper merkes med stikker og samles inn etter sesongen, i tråd med tillatelse fra forvaltningsmyndighetene

• Merking av stier som ikke er en del av DNT sitt stinett, kan merkes med rødt. Merkingen skal være diskré og ikke ha større omfang enn føringer gitt i DNTs norm.

• Vedlikehold i form av eksiterende bruer og klopper langs godkjente merkete stier og løyper er tillatt. Nye bruer og klopper krever tillatelse.

Det finnes i hovedsak tre kategorier skiløyper. Hva slags kategori hvert enkelt løype tilhører og hvem som er ansvarlig fremgår i vedlegg til forvaltningsplanen. Utover tillatt tidsrom for stikking/preparering av løypene, er det lagt inn noen dager for selve arbeidet med både å merke og fjerne merkingen. Preparerte løyper kjøres opp regelmessig. De preparerte løypene er vanligvis også stikka. De løyper som kun blir stikka er tillatt gjennomkjørt med snøskuter etter stort snøfall og uvær for ettersyn og supplering av stikkingen. Det er ikke tillatt å preparere spor i de stikka løypene. Motorferdselen bør generelt holdes på et så lavt nivå som mulig. Løypeansvarlig må søke forvaltningsmyndighetene for tillatelse til motorisert ferdsel, og det vil gis flerårige tillatelser med vilkår. Det vil bl a stilles krav om rapportering gjennom kjørebok etter endt sesong for alle løyper.

Dette er de tre kategoriene:

1 Preparert skiløype tillatt preparert og merket fra da forholdene ligger til rette for preparering frem til og med 20. april. I de år påsken kommer senere enn 20. april er preparering tillatt til og med 2. påskedag. Stikker skal være innsamlet senest fire dager etter sluttdato for preparering. 

2 Stikka skiløype merking tillatt merket fra 10. februar til 2. påskedag. Stikker kan settes ut fire dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt periode.

3 Stikka påskeskiløype merking tillatt fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut fire dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt periode.

Slik drift krever ingen særlig tillatelse etter verneforskriften, men annen bruk knyttet til driften som f.eks. motorferdsel og byggetiltak er søknadspliktig.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. En kan vanligvis påregne tillatelse etter dette punktet, men forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for utformingen, plassering og eventuelt også lokalisering av bygningene. Det betyr at forvaltningsmyndigheten skal ha mulighet for å bidra til å sikre en best mulig eksteriørmessig utforming, eksempelvis mht. valg av materialer og farger. Dersom gjenoppføring på samme sted er landskapsmessig ugunstig eller i konflikt med villrein- eller andre naturforvaltningsinteresser, kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring på annen lokalitet.

Tilbygg og ombygninger er ikke å anse som vedlikehold, og en må derfor søke om tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene.

Forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at:

• Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse

• Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, og for svært små buer bør det ikke godkjennes tilbygg. Forvaltningsmyndigheten vil kunne stille vilkår om eksteriørmessig utforming, farge og materialvalg av ombyggingen/tilbygg i samsvar med tradisjonell byggeskikk eller tilpasset bygningen/bygningsmiljøet for øvrig. Vilkår kan også være begrunnet i landskapshensyn. Montering av eksempelvis vinduer og pipe på bygg som av tradisjon ikke har slike elementer vil vurderes strengt. Det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo og vedplass der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i dag.

Generelt for hytteområder og fritidshus gjelder følgende:

• Oppsetting av flaggstenger, skinnende takrenner, store vindusflater har ikke tradisjon i området og skal derfor ikke tillates.

• Inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates.

Når søknad om ombygging/tilbygg skal behandles vil forvaltningsmyndighetene ta utgangspunkt i følgende retningslinjer:

• Utbedring av eksisterende hus bør prioriteres dersom det er teknisk mulig. Hovedprinsippet bør være å skifte ut minst mulig, dvs. maksimal gjenbruk av materialer. Kun utskiftninger der det er nødvendig for å utbedre/stabilisere skaden.

• Vurder om det er andre hus som er ute av bruk som kan dekke behovet for tilbygg ved at det gis ny funksjon framfor å oppføre nye hus.

• Ta hensyn til den strukturen og målestokken som er på setra/seterområdet eller som bygningen har fra tidligere. Tradisjonen med hensyn til plassering i terreng, form og materialbruk er viktig å videreføre, eksempel panel, takutstikk, tekking og farge. Terrenginngrep må minimaliseres.

• Tilbygg bør underordne seg eksisterende hus, enten ved å videreføre uttrykket eller gjennom å markere at det er nytt. For eksempel kan tilbygg til lafta hus gjerne være i bindingsverk, mens eksisterende hus er utgangspunkt for formen.

• Følg tradisjonen når det er behov for mer areal. Noen steder er det naturlig at lange smale seterhus forlenges. Utvidelse skal skje i lengderetningen. I andre områder er det tradisjon for å oppføre flere mindre, frittstående enheter framfor en stor. Det blir da en avveining mellom at tillatelse til nybygg vil behandles svært restriktivt med hensyn til bestemmelsene i forskriften, og hensynet til tradisjonell byggeskikk som kanskje tilsier at et nytt lite bygg ville være ønskelig ut fra bygningstradisjonen i området.

• Bygningens uttrykk bør primært beholdes. Det bør for eksempel unngås at seterhus eller andre verdifulle bygninger får preg av hytter ved at de oppgraderes til ny standard.

Retningslinjer for spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer, hytteområder og seter/kulturlandskapsområder: I tillegg til de generelle er det laget leget mer detaljerte retningslinjer for typeområder og spesielt verdifulle bygninger: 1. Spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer

2. Seterområder/kulturlandskapsområder

3. Hytteområder (område med ansamling av hytter/fritidsboliger)

For områder definert som hytteområder er retningslinjene konkrete.

Frittliggende steinbuer: De generelle retningslinjene for å skille mellom nybygg og vedlikehold vil også gjelde for steinbuer. Ved nedrast tak vil søknad om gjenoppbygging/restaurering behandles som nybygg. Søknader om nybygg vil behandles svært strengt. Vurderingen vil være knyttet til kulturminnehensyn og plassering i forhold til villreinens aktuelle og potensielle bruk av området vil bli tillagt stor vekt.

Det er ikke ønskelig med en omfattende tilrettelegging for friluftslivet i nasjonalparken. Tilrettelegging for friluftslivet skal skje i randsoner ev i områder med eksisterende tilrettelegging. Flytting, ombygging eller oppsetting av nye bruer og klopper krever tillatelse etter søknad. Gjenoppføring (for eksempel etter naturskade) krever tillatelse. Tillatelse til oppføring av nye bruer og klopper kan gis når det foreligger et dokumentert behov som på rimelig måte ikke kan dekkes av andre eksisterende anlegg, og når tiltaket ikke strider mot verneformålet. Det vil bli lagt vekt på om klopper/bruer er til nytte for sti- og skiløypenettet eller om den kan medføre ferdsel på steder der det ikke er ønskelig. Teknisk tilrettelegging som klopplegging og bruer eller lignende skal benyttes ved behov etter en avveining av hvordan tilretteleggingen kan påvirke verneformålet . Ved vurdering av aktuelle tilretteleggingstiltak skal følgende hensyn vurderes: Fysiske tilrettleggingstiltak skal tilpasses naturmiljøet og landskapet Det skal ikke legges til rette for ferdsel som kan medføre unødig slitasje på terrenget Det skal ikke legges til rette for ferdsel som kan komme i konflikt med viktige hekkeområder for fugl og leveområder til villrein.

Dersom dette skulle bli aktuelt vil det i vurdering av søknaden legges vekt på behovet, nærhet til veg samt å unngå plassering som er uheldig i forhold til villrein, flora og andre verneverdier. Det skal også tas hensyn til andre brukerinteresser. Plassering nær bekker og elver skal unngås, spesielt der disse tjener som vannkilde. Eventuell søknad om gjerding i nasjonalparken vil behandles restriktivt.

Forvaltningsmyndigheten vil stille seg positiv til søknader om oppsetting av skilt og merking av stier som vist i vedlegg «Turstier» til forvaltningsplanen. Vedlikehold av allerede eksisterende merking av stier i temakartet kan gjøres uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Omfanget av vedlikehold må ikke være større enn tidligere standard på stien og traséen. Merking av stier og løyper krever grunneiers tillatelse.

Forvaltningen av nasjonalparkene skal ha en økosystemtilnærming. Det vil si at naturens mangfold ikke skal endres som følge av hvordan området brukes og forvaltes. Vegetasjon og trær er fredet mot skade og ødeleggelse. Ved godkjenning av byggetiltak må det settes vilkår som forebygger innføring av fremmede arter.

Det er tillatt å tenne bål og ta trevirke til bålbrenning i nasjonalparken. Uttaket av trevirke skal være skånsomt og det skal ikke medføre skade på trærne. Bruk helst tørre kvister til ved. Unngå bålplass på bart fjell, og bruk gjerne gamle bålplasser.

Bær og sopp kan høstes etter allemannsretten.

Vanlige planter kan plukkes til eget bruk. Det må gjøres skånsomt slik at det ikke gir sår i landskapet, og slik at det blir tatt hensyn til fredede og truede arter.

Snarefangst av rype reguleres gjennom viltloven med tilhørende forskrifter. Det er ikke forbud mot bruk av kvist til snarefangst i nasjonalparken.

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til uttak av trevirke for brensel. Bestemmelsen åpner også for at forvaltningsmyndigheten kan gi slik tillatelse til setrer som ligger inntil nasjonalparkgrensen.

En eventuell regulering av beite krever en forskriftsendring som må vedtas av Kongen i Statsråd. 

I enkelte kommuner er det tillatt med snarefangst etter rype. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for bruk av kvist til snarefangsten. Forvaltning av introduserte eller gjeninnførte arter som for eksempel moskus, mårhund og kanadagjess skal følge generelle gjeldende retningslinjer/lovverk.

For de lokalitetene som det i dag er gitt tillatelse for utsetting av fisk, kan en som hovedregel påregne at tillatelsen videreføres etter en søknadsbehandling. Dersom det søkes om utsetting av fisk på nye lokaliteter vil en legge til grunn hvorvidt det har skjedd utsettinger der tidligere, i løpet av de siste 20 årene. Dersom det kan vises til at det har vært satt ut fisk de siste 20 årene, kan tillatelse til utsetting påregnes. Det vil ikke bli gitt tillatelse til utsetting av fisk i naturlig fisketomme vann, der det tidligere ikke er satt ut fisk. Se ellers oversikten over fiskevann og arter.

Denne problemstillingen har vært mindre aktuell de siste årene, og det må vises til helt spesielle forhold dersom det skal være aktuelt å gi tillatelse fra forvaltningsmyndighetene. I så tilfelle må den generelle dispensasjonsbestemmelsen brukes. Dersom det på nytt skulle bli store problemer med forsuring, ser forvaltningsmyndighetene det som aktuelt med kalking i Rondvatnet. Det vil ikke bli gitt tillatelse til kalking i Atnavassdragets nedbørsfelt fordi dette er et forsknings- og overvåkningsvassdrag.

Alle typer kulturminner innenfor nasjonalparken er beskyttet mot skade eller ødeleggelse. Ta kontakt med forvaltningsmyndigheten ved funn, eller spørsmål om skjøtsel, tiltak m.m. Se også oversikten over kulturminner i verneområdene.

De generelle retningslinjene gjelder for nasjonalparkene:

• Rekonstruksjon av kulturminner som har forfalt hinsides restaureringsverdig tilstand, som nedraste steinbuer, tufter uten påstående hus og lignende, skal kun unntaksvis tillates og da etter godkjenning fra kulturvernmyndighetene. Forholdet til verneverdiene skal tillegges avgjørende vekt. Faglig verdi av fortsatt forfallsprosess skal også tas med i vurderingen. Forfallet i fjellet går sent og tufter som kan synes restaureringsverdige kan være automatisk fredet kulturminne. En forvaltningsrettet tiltaksplan bør angi aktuelle objekter.

• Ved vedlikehold / restaurering / ombygging / rekonstruksjon av bygninger med kulturhistorisk verdi og andre kulturminner skal det brukes opprinnelige materialer og håndverksteknikker.

• Dersom det gis tillatelse til vedlikehold av kjørespor eller stier og til bygningsmessige tiltak som forutsetter terrenginngrep som uttak av torv eller stein, skal det settes vilkår om at objekter av kulturhistorisk verdi ikke skades. Eksempelvis skal ikke stein fra gamle tufter, dyregraver eller lignende brukes til nybygg.

• Ved anlegging av nye turstier skal kulturminnemyndighetene høres og gis anledning til å gjennomføre befaring før endelig trase fastsettes.

• Ved nedlegging av stier og evt. riving av varder skal kulturminnemyndighetene høres og gis anledning til å gjennomføre befaring før tiltak iverksettes. I en del tilfeller kan dagens turstier være etablert der det gikk eldre ferdselsveger.

Skjøtsel og skilting bør forankres i en helhetlig og overordna plan. Ved skjøtsel og skilting av kulturminner skal kulturminnemyndighetene høres.

All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.  Skal vi kunne bruke naturområdene våre til friluftsliv også i framtiden, må sporløs ferdsel og minimal forstyrrelse være et nøkkelbegrep for utøving av friluftsliv. Det er svært viktig at brukerne av Rondaneområdet gjør hva de kan for å forlate naturområdene i samme tilstand som da de kom. Et hovedmål ved vern av nasjonalparker er ivaretakelse av villmarkspregede områder og intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for et enkelt friluftsliv. Dovre nasjonalpark er et område som er mye bruk til friluftsliv, og verneforskriften åpner for at allmennheten som ønsker å utøve tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging, skal ha anledning til dette. Områdene skal forvaltes på en slik måte at friluftslivet gis rimelige rammer for bruk og tilrettelegging som ikke går på bekostning av verneverdiene, og bestemmelsen i formålsparagrafen leses som en instruks til forvaltningen om å ivareta friluftslivets interesser innenfor disse rammene. Friluftsliv som går på bekostning av verneverdiene vil ikke være i samsvar med verneformålet. Teknisk tilrettelegging som bruk av merking, klopplegging, bruer, gjerder, brygger eller lignende skal benyttes ved behov. For å kunne forene målet om å ivareta verneverdiene og samtidig sikre allmenn ferdsel er kanaliseringstiltak et viktig verktøy for mest mulig å unngå konflikt mellom ferdsel og villrein.

Rondane-Dovre skal forvaltes etter følgende prinsipper for ferdsel:

• én hovedferdselsåre i Dovre-Rondane som følger nord-sør retning

• redusere antallet merka stier/skiløyper, blant annet ved bare å tillate én merka sti/trase mellom to turmål/turisthytter

• sommersti og vinterløype skal som hovedregel følge samme korridor

• stimulere de besøkende til å følge merkete stier og løyper

• ferdsel skal fortrinnsvis kanaliseres til randsonene, eller til utenfor verneområdet.

Bevegelseshemmede: Bruk av vanlig elektrisk rullestol i verneområdene reguleres ikke spesielt.

Turer som gjøres med familie og venner regnes ikke som organisert ferdsel som trenger tillatelse. Verneforskriften gjør også unntak for tradisjonell virksomhet i regi av turistforeninger, skoleklasser, barnehager på tur, ideelle lag og foreninger som går turer til fots og ski. Denne bestemmelsen har vært en standardformulering i mange forskrifter for nasjonalparker. Bakgrunn for unntakene kan blant annet knyttes til at disse brukergruppene sannsynligvis i stor grad har benyttet merka stier og løyper, og at de er ansett for i liten grad å forringe naturmiljøet ved «lett» bruk av området.

De senere årene har det vært en endring i bruken av naturen i friluftslivssammenheng. Det er grunn til å tro at fremtidens friluftsliv vil bli mer mangfoldig og variert. Friluftslivsutøvere som basehoppere, frikjørere på ski og snøbrett, fjellklatrere, skiseilere, elevpadlere, brevandrere, juvvandrere, raftere, hundekjørere og terrengsyklister ønsker plass for sine aktiviteter på lik linje med turgåere og jegere. Et større mangfold i friluftslivsaktiviteter vil trolig bidra til at flere mennesker vil bruke naturen. Dette er positivt. Utviklingen gjør imidlertid at det er særlig viktig å regulere eller unngå aktiviteter som kan medføre vesentlig slitasje på vegetasjon eller forstyrrelse av dyrelivet i våre verneområder. Et særlig hensyn å ta i denne sammenhengen i verneområdene som forvaltes av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er ivaretakelse av villreinens leveområder for å sikre overlevelsen av denne arten på sikt. 

Andre ferdselsformer som kan skade naturmiljøet og blir underlagt søknadsplikt er (ikke uttømmende liste):

• basehopping - utsprang for annen luftsport som hanggliding og paragliding, fordi enkelte egna utgangspunkt kan få en økt bruk, både når det gjelder anmarsj, tilrettelegging for utsprang og landing

• kiting/skiseil fordi dette gir større rekkevidde, mer synlighet, samt at hastigheten øker sannsynligheten for forstyrrelse av dyrelivet.

• organisert elvesport (padling, rafting o.l.) fordi dette legger til rette for økt bruk av vassdragene med forstyrrelse av dyrelivet og mulightene for opplevelse av naturens ro. En økt bruk av vassdragene vil også kunne skape nye barrierer for villreinens trekk mellom sine leveområder.

• utsetting av fysiske turposter, turorientering, geocacher og stolper fordi det vil kunne skape nye turmål med økt ferdsel og forstyrrelse av dyrelivet.

• jakthundprøver fordi dette medfører stor ferdsel underarrangementene og derfor krever styring av tid og sted.

• fugletakseringer, fordi det må gjennomføres på tider av året der det gir minst forstyrrelse av dyrelivet, men samtidig kan innhente relevante data.

• leirslagning (må vurderes etter omfang og lokalisering), fordi det kan skape nye faste turmål med økt ferdsel og aktivitet som vil forstyrre dyrelivet og medføre slitasje på terrenget.

Naturturismen har de siste årene økt i popularitet, med et voksende besøksvolum. Samtidig har kunnskapsgrunnlaget om villreinens situasjon og leveforhold blitt styrket. Økt besøksvolum fra organisert ferdsel samtidig som også annen ferdsel er voksende, medfører økt samlet belastning. Dette tilsier at det i større grad enn tidligere bør kunne stilles vilkår til organisert ferdsel, ettersom det er denne ferdselen nasjonalparkstyret gjennom forskriften har hjemmel til å regulere. Den organiserte ferdselen vurderes også å skje oftere i større grupper enn den private, og på mer regulær basis.

Menneskelig ferdsel er en sentral påvirkningsfaktor for villreinen og gjør det utfordrende for reinen å flytte seg fritt innenfor villreinområdet. Den negative effekten av klimaendringer, værforhold og andre naturgitte utfordringer for villreinen kan reduseres ved å iverksette tiltak for å redusere den samlede belastningen av menneskelige forstyrrelser. Hensikten med søknadsplikten er å sikre at aktiviteten ikke kommer i konflikt med verneverdiene, samt å kanalisere ferdsel bort fra de mest sårbare områdene og periodene. 

All organisert ferdsel til fots og på ski innenfor nasjonalparken er søknadspliktig, uavhengig av om ferdselen følger godkjente/merkede stier og skiløyper eller ikke.

Unntak gjelder kun der dette følger direkte av verneforskriften. Ferdsel på merkede stier og løyper kan inngå som moment i vurderingen av søknaden, men gir ikke fritak fra søknadsplikt.

I kalvings- og oppvekstområder kan det ikke regnes med å få tillatelse til organisert ferdsel i perioden fra 2. påskedag til 18. juni.»

Som organisert ferdsel regnes ferdsel som er planlagt og koordinert av en arrangør (for eksempel firma, lag, forening, skole eller organisasjon), og hvor deltakerne gjennomfører aktiviteten samlet etter planlagt opplegg. Det er uten betydning om aktiviteten er kunngjort eller markedsført.

Arrangementer kan også være organisert ferdsel dersom arrangementet oppfyller kriteriene over.

Ferdsel til fots kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder og når vilkårene i naturmangfoldloven § 35 er oppfylt. Organisert ferdsel faller imidlertid inn under søknadsplikt etter verneforskriften, og kan reguleres gjennom vilkår eller avslag når hensynet til verneverdiene, samlet belastning eller presedensvirkning tilsier det.

Ved å ha retningslinjer som sier at all organisert ferdsel er søknadspliktig, med unntak av de som har direkte unntak i forskriften, vil ferdselen i større grad kunne tilpasses og bygge på kunnskap om villreinens arealbruk i aktuelle tidsperioder. Forvaltningsmyndighet vil i også få en bedre oversikt over den totale belastningen på naturmiljøet. Søknadsplikt er også viktig for å komme i dialog med turoperatører, slik at man kan sette vilkår som minimerer potensialet for skade på naturmiljøet.

I behandling av søknader om organisert ferdsel skal prinsippet om samlet belastning legges til grunn. Det skal vurderes hvordan den omsøkte aktiviteten, sammen med øvrig ferdsel og annen påvirkning, samlet kan påvirke verneverdiene over tid.

Følgende retningslinjer er satt for å sikre at organisert ferdsel i Rondane og Dovre nasjonalparker ikke er til skade for naturmiljøet:

1. Organisert ferdsel skal i hovedsak kanaliseres til:

a.      godkjente merka stier og løyper

b.      i ytterkant av nasjonalparkene

I områder hvor det er lite forstyrrelser per i dag skal det være et mål å beholde disse rolige.          

2. I vurdering av søknad om tillatelse skal det legges stor vekt på om aktiviteten i den omsøkte perioden medfører fare for forstyrrelse av villrein og andre sårbare arter.

3. I kalvings- og oppvekstområder kan det ikke regnes med å få tillatelse til organisert ferdsel i perioden etter 2. påskedag - 18.juni.

4. Det kan settes vilkår om telting i forbindelse med organisert ferdsel. Ved vurdering av søknaden skal det legges vekt på om telting/leirslagning kan føre til forstyrrelse av dyreliv, slitasje på vegetasjon, forsøpling og problemer med sanitære forhold. Det kan ikke regnes med å få tillatelse til å sette opp telt i forbindelse med den organiserte ferdselen i villreintrekk, på høyder i terrenget eller i sentrale områder der villreinen holder til.

5. Tillatelse til organisert ferdsel skal være tidsavgrenset slik at samlet belastning og endrede forhold kan vurderes jevnlig. Tillatelse kan gis både ettårig og flerårig, med en øvre varighet på 3 år. Flerårige tillatelser kan kun gis etter særskilt begrunnet vurdering og dersom dette ikke svekker verneformålet.. 

6. Det kan i tillatelsen gis vilkår, eksempelvis om gruppestørrelse, antall guider eller andre relevante forhold.

Det vil i tillatelsen bli gitt vilkår knyttet til 

• antall guider i forhold til gruppestørrelse
• tillatelsens tidsperiode
• tillatelser til organisert ferdsel gis som flerårige tillatelser.
• det vil i tillatelsen bli stilt vilkår om rapportering der for eksempel opplysninger om gruppestørrelse, antall turer, startpunkt og turmål samt at eventuelle villreinobservasjoner vil bli etterspurt.

Sykling: det er ikke lagt ut traseer for sykling i Dovre nasjonalpark.

Organisert bruk av hest: Etter søknad kan det tillates organiserte rideturer i Dovre nasjonalpark:

• i den østre delen av Dovre nasjonalpark. Gruppene vil måtte følge eksisterende stier, og det vil ikke være tillatt med organisert bruk av hest vest for den T-merka stien mellom Gautåseter og Grimsdalshytta.

• langs Kongevegen (Pilegrimsleden).

Organisert bruk av hundespann: Det blir ikke lagt ut traseer for organisert kjøring med hundespann.

Det er strengere regler for hund i landskapsvernområdet enn etter hundeloven. I verneområdet skal hunder ikke slippes løs i perioden fra 1. mars til 20. august. 

Hvis eksisterende stier eller løyper kommer i konflikt med villreinens arealbruk, eller på andre måter kommer i konflikt med verneformålet, kan forvaltningsmyndigheten med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 fjerne merkinga eller legge om traséen. Ved nedlegging av stier og evt. riving av varder skal kulturminnemyndighetene høres og gis anledning til å gjennomføre befaring før tiltak iverksettes. I en del tilfeller kan dagens turstier være etablert der det gikk eldre ferdselsveger. Etablering av nye stier kan fremme verneformålet dersom den kanaliserer ferdselen bort fra et sårbart område til et område med større tåleevne. Eventuell ny tilrettelegging for friluftslivet skal skje i randsoner ev i områder med eksisterende tilrettelegging. Ved anlegging av nye turstier skal kulturminnemyndighetene høres og gis anledning til å gjennomføre befaring før endelig trase fastsettes. Merking av stier og løyper krever tillatelse fra grunneier.

Telting utover en uke på samme sted i nasjonalparken trenger tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder ikke vanlige vandrertelt. 

Generelt: Det framgår av § 3 i vernereglene for de enkelte verneområdene til hvilke formål motorferdsel er tillatt. Her framgår også til hvilke formål forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon. Det legges opp til at naturmangfoldloven § 48 (dispensasjoner) i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel.

Det vises til rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. Generelle retningslinjer:

• For all transport til hytter og buer samt ved utkjøring av saltstein skal det stilles krav til bruk av leiekjører på vinterføre. Dette punktet skal være retningsgivende for tillatelse til alle typer transport, der det kan være relevant å sette slikt vilkår.

• Tillatelsene skal være tidsbegrenset og antall turer skal tilpasses kjøretøy og transportvolum. Det skal tas hensyn til hvilken transportform som er best egnet for oppdraget.

• Persontransport er i utgangspunktet ikke tillatt. Person(er) kan likevel tas med hvis det ikke fører til behov for flere turer.

• En del kjøring i landbruksnæring og for formål som forskning, kan være tillatt i henhold til motorferdselloven eller nasjonal forskrift, men likevel kreve dispensasjon i verneområdene.

• All skutertransport på vinterstid som krever tillatelse skal skje før 20. april evt. 3. påskedag om den faller senere. Dette vil også gjelde for all næringstransport hvis det ikke foreligger spesielle behov for senere transport. Valg av transportform og årstid Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt.

• Der det er bilvei skal transporten skje etter denne når veien er åpen. Det gis begrenset adgang til vintertransport i disse tilfellene.

• Der det er kjørespor (tillatelse kreves) og disse er nevnt spesielt i forskriften, skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. For hytter langs kjørespor som ikke er nevnt i forskriften, vil tillatelse til transport på barmark bare gis unntaksvis og ved spesielle behov.

Bevegelseshemmede: Motorferdselloven tar heller ikke sikte på å regulere bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler. Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av snøskuter for bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 (dispensasjoner) for transport av bevegelseshemmede. Legeattest som bekrefter at søkeren er varig bevegelseshemmet, må vedlegges ved søknaden. Forvaltningsmyndighetene vil kreve at det brukes leiekjører til dette. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sjukdom er bevegelseshemmede, blir ikke regnet som varig funksjonshemmede i denne sammenheng. Ellers kan personer sitte på med bagasjetransporten til egen hytte under forutsetning av at dette ikke fører til flere turer enn ellers nødvendig for transport av varer, utstyr, material mv.

Militær operativ virksomhet: Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet.

Redningstjeneste: Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder.

Oppsyn: Motorferdsel i oppsynsøyemed kan utøves av Statens naturoppsyn og fjellstyrenes oppsyn på organisert oppdrag med hjemmel i lov. Oppsynstjeneste i privat regi omfattes ikke av denne bestemmelsen. Naturoppsyn skal være det primære formål med kjøringen. Dersom transportoppdrag har andre formål enn naturoppsyn må det søkes egen dispensasjon for disse formålene. Dette gjelder for eksempel transport av brensel til og vedlikehold av fjellstyrehytter og jerveregistrering. Det forutsettes at kjøringen begrenses til et nødvendig minimum og skjer disiplinert, bl.a. ved at en følger gamle spor når dette er mulig. Det meste av oppsynet bør skje til fots. Bruk av terrenggående kjøretøy bør ikke benyttes under oppsynsvirksomhet, med unntak av ved ekstraordinære behov. Ved telling og registrering av fauna, skal oppsynet til det ytterste forsøke å unngå forstyrrelse på dyrelivet.

I forskriften til Rondane og Dovre nasjonalparker heter det at vernebestemmelsene ikke er til hinder for nødvendig uttransport av syke/skadde bufe når det er gitt melding til forvaltningsmyndigheten. For Rondane og Dovre nasjonalparker er forvaltningsmyndigheten innstilt på å finne praktiske løsninger for uttransport av syke/skadde dyr. Her skal dyreeier eventuelt beitelaget ta kontakt med forvaltningsmyndigheten (nasjonalparkstyret) i forkant. Dersom det ikke oppnås kontakt og det er behov for motorisert utfrakt umiddelbart, kan slik utfrakt skje mot at det gis melding til forvaltningsmyndigheten (nasjonalparkstyret) eller Statens naturoppsynt så rasket som mulig i ettertid. Ved slik kjøring må det ved valg av kjøretrase og fremkomstmiddel legges vekt på at kjøringen ikke skal sette varige spor i grunnen. Det betyr at en fortrinnsvis skal unngå myrer og bløte partier samtidig som en velger lettest mulig kjøretøy og helst med belter. Før en tar i bruk motorisert framkomstmiddel skal en ha vurdert om utfrakt kan skje uten slik motorisert ferdsel. Det er spesielt hensynet til fare for slitasje på vegetasjonen og sårbart dyreliv i området som må være avgjørende for valg av trase og kjøretøy.

Øvelses- og utdanningsvirksomhet i forbindelse med redningstjeneste skal ikke tillates i verneområdene, men legges til andre områder. Kjentmannskjøring kan få dispensasjon etter en plan som omfatter berørte redningsorganisasjoner over et større område. Planen skal være godkjent av politimestrene og søknad sendes gjennom den politimester som har koordineringsansvar for naturoppsyn i verneområdene. Forvaltningsmyndigheten skal legge hensynet til verneverdiene til grunn for behandling av søknad. Det er viktig at det legges en realistisk behovsvurdering til grunn. Kjentmannskjøring bør arrangeres i samarbeid med fjelloppsyn/naturoppsynet og disse skal trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen. Se også: Brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder.

Bakgrunn for bestemmelsen er Heimevernskolens behov for følgekjøretøy under vinterøvelser med ski. Øvelser bør i utgangspunktet legges utenfor nasjonalparken. Eventuelle tillatelser vil lokaliseres til utkanten i vestre deler av Dovre nasjonalpark (sørvest for Foksådalen), da Dovre nasjonalpark er sentral for villrein også vinterstid. All aktivitet skal ta hensyn til villreinens arealbruk.

Generelt: Det er noe ulike retningslinjer for nasjonalparkene og Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområder for skutertransport til hytter og buer.

En kan ikke forvente tillatelse til økt antall turer per sesong som følge av endret bruk av bygningsmassen, for eksempel til utleievirksomhet. Se også hva som står om barmarkstransport under valg av transport form og årstid ovenfor, samt enkelte omtalte kjørespor nedenfor under retningslinjer til landskapsvernområdene.

 • Tiltakshaver må søke om løyve for nødvendig transport i nasjonalparkene

• Det skal benyttes leiekjører som er godkjent av kommunen etter Nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark, § 5 a.

• Ved søknad fra hytteeier vil det som hovedregel kunne gis tillatelse til inntil 2 turer for transport av brensel, proviant og materialer per vintersesong. Ved frakt av materialer til bygging og restaurering kan det være aktuelt å gi tillatelse til flere turer.

Utkjøring av saltstein skal skje i regi av beitelagene, ved bruk av leierkjører, og etter plan som oversendes forvaltningsmyndigheten sammen med søknad. Søknader fra enkeltgrunneiere henvises til denne ordningen.

Søknad om lavtflyving vil vurderes ut fra følgende momenter:

• Forvaltningsmessig relevans når det gjelder dyretellinger

• Sårbarhet i forhold til villrein og annet sårbart dyreliv, med vekt på årstid og område

• Organisering med samordning mellom de ulike aktørene med behov for dyretellinger (grunneier, rettighetshaver, o.l.)

• Ved tillatelser for lavtflyving med formål beitedyrleting vil det legges vekt på hensynet til villrein. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi tillatelse til viltregistreringer og beitedyrleting. Telling av villrein fra fly (antall og struktur) er et årlig fenomen der det kan være aktuelt å gi flerårig dispensasjon. Behovet for bruk av småfly til beitedyrleting vil sannsynligvis dukke opp mer sporadisk.

Uttransport av felt elg og hjort: Ved behandling av søknad vil forvaltningsmyndigheten legge vekt på følgende:

• avstand til åpen veg

• antall elg som er tillatt felt i området

• vegetasjonsdekke

• verneverdier i området.

Det bør være rettighetshaver som søker om tillatelse, eventuelt jaktlag dersom disse har flerårig kontrakt. Det kan være aktuelt å gi flerårige tillatelser, med vilkår om at kjøring skjer med tanke på minst mulig vegetasjonsslitasje og med hensyn til villrein.  Dersom det oppstår et behov, vil forvaltningsmyndighetene vurdere om det skal gis tillatelse til utkjøring av felt hjort med beltegående elgtrekk etter naturmangfoldloven, § 48. Et slikt behov vil vurderes strengt. Det vises også til muligheten for bruk av hest til kløving og som er direkte hjemlet i verneforskriftene.

Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Kjemisk behandling for å forebygge støvplager på vegen til Rondvassbu krever dispensasjon fra verneforskriften.

Bruk av motor på isbor, modellfly, modellbåt o.l. er forbudt. Forbudet innebærer også at det er et forbud mot å fly med drone i nasjonalparken. Slik bruk krever dispensasjon fra verneforskriften.