| Godkjent av | |
| Oppstartsdato | 30.11.2020 |
| Planlagt revisjon | 31.12.2026 |
| Sametingskonsultasjon | |
| Godkjent dato | |
| Høringsdato | 21.05.2026 |
| ephorte saksnummer | |
| Forvaltningsmyndighet | Rondane-Dovre nasjonalparkstyre |
| Forvaltningsmyndighetstype | Nasjonalparkstyre |
| Oppsyn | https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens-naturoppsyn/kontakt-statens-naturoppsyn/ |
| Fylker | Innlandet |
| Kommuner | Folldal, Sør-Fron |
| Verneform | naturreservat |
| Verneplan | Kvartærgeologi |
| Vernet dato | 22.12.1989 |
| Landareal (daa) | 12700 |
| Sjøareal (daa) | Nei |
| IUCN-status | IUCN_IA |
| Ramsar-status | |
| Emerald-status | Ja |
Lavrik furuskog blir avløst av glissen bjørkeskog og snaufjell. Lisida mellom Store og Vesle Myldingi har en rekke velformete spylerenner. Et dypt gjel, Myldinggjelet, har ført dreneringen mot Langglupdalen. En terrasse i nedre del av Store Myldingi har en høyde som tilsvarer passoverløpet ved Frekmyr helt nord i Atndalen. Løsmaterialet som er avspylt fra lisiden innenfor området er transportert via Frekmyr til Grimsmoen. Verneområdet ble opprettet 22. desember 1989, og utvidet da verneplan for Rondane ble vedtatt 24. oktober 2003. Myldingi naturreservat ligger i Atndalen i lia vest for Atnsjømyrene. Fylkesgrensa mellom Oppland og Hedmark går i området langs Store Myldingi. I vest strekker området seg vestover mot Rondane nasjonalpark. I nord danner elva Vesle Myldingi grensa. Lavrik furuskog blir avløst av glissen bjørkeskog og snaufjell oppover i lia. Lisida mellom Store og Vesle Myldingi har en rekke velformete spylerenner. Et dypt gjel, Myldinggjelet, har ført dreneringen mot Langglupdalen. En terrasse i nedre del av Store Myldingi har en høyde som tilsvarer passoverløpet ved Frekmyr helt nord i Atndalen. Løsmaterialet som er avspylt fra lisiden innenfor området er transportert via Frekmyr til Grimsmoen. Høyden over havet er 710-1350 m.Totalarealet er på 12700 daa.
Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).
Naturmangfoldloven § 48: Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.
Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.
Mer informasjon: Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2014/januar-2014/rundskriv-om-forvaltning-av-verneforskrifter/
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.
Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.
Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren.
Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier. Det kreves også dispensasjon/tillatelse etter forskriften dersom tiltaket er forbudt eller krever tillatelse.
Mer informasjon:
Ot.prp. nr. 52(2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), kapittel 21 (merknader til de enkelte bestemmelser) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-52-2008-2009-/id552112/
Rundskriv og veiledere
Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet har gitt ut en rekke rundskriv og veiledere om forvaltning og tolking av verneforskriftene. I tillegg kommer avgjørelser i klagesaker. Overordna styringsdokument er også et viktig rammeverk for utarbeiding av forvaltningsplaner.
| Id | Tema | Forskriftreferanse | Forvaltningsmyndighetens retningslinje |
|---|---|---|---|
| Naturinngrep | § 3 pkt. 1 | Opprettelse av naturreservater gjøres først og fremst for å sikre områder med urørt eller tilnærmet urørt natur eller som utgjør en spesiell naturtype. Verneformålet er oftest knyttet til å ivareta helhetlige økosystem. Det er knyttet strenge restriksjoner til bruk som påvirker naturverdier. I utgangspunktet er alle tekniske inngrep, eksempelvis bygge- og anleggsvirksomhet, forbudt. Utviklingen i naturreservater skal være mest mulig naturstyrt. Ved forvaltningen av verneforskriften for Myldingi naturreservat skal disse overordnede retningslinjene legges til grunn. Det skal ikke gis tillatelse til nye inngrep eller oppføring av nye bygninger og anlegg. |
|
| Motorferdsel - forbud | § 3 pkt. 2 | Motorisert ferdsel i naturreservat er forbudt, sett bort fra de unntak som er gitt i verneforskriften § 4. |
|
| Motorferdsel - militær operativ virksomhet, redningstjeneste og oppsyn | § 4 pkt. 1 | Militær operativ virksomhet Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Redningstjeneste Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder. Oppsyn: Statens naturoppsyn har adgang til å utøve motorferdsel for oppgavene som er angitt i naturoppsynsloven. Fjellstyrene har adgang til å bruke motorferdsel for oppsyn etter fjelloven. Dersom motorferdselen har andre formål enn oppsyn etter fjelloven, må fjellstyrene søke om dispensasjon for dette. Det kan f.eks. gjelde motorferdsel for transport av brensel til og vedlikehold av fjellstyrehytter. Oppsynstjeneste i privat regi omfattes ikke av denne bestemmelsen og det er således ikke adgang til motorferdsel for dette formålet. Det forutsettes at tillatt motorferdsel begrenses til det som er nødvendig og under aktsomhet til naturmiljøet, bl.a. ved at en følger gamle spor når dette er mulig. |
|
| Skogskjøtsel og hogst i henhold til skogbrukslovens bestemmelser | § 4 pkt. 2 | Definisjon av hogst: Med hogst menes både skogbruk og hogst av ved til eget bruk. |
|
| Mototferdsel - hogst, skogskjøtsel og lovlig felt elg | § 4 pkt. 2 | Motorferdsel i samband med hogst og skogskjøtsel må skje med utstyr og til årstider/føreforhold som hindrer at det oppstår terrengskader. Tilsvarende gjelder for utkjøring av felt elg. |
|
| Motorferdsel - på veien fra Gammelgarden til Bjørnhollia | § 4 pkt. 2 | Av verneforskriften går det fram at vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Motorisert ferdsel på veien fra Gammelgarden til Bjørnhollia for: - drift av Bjørnhollia turisthytte - transport/adkomst til hytter og setre for hytte- og setereiere - grunneiere. Den siste delen av veien (ca. 500 m) ligger innenfor Rondane nasjonalpark. Her kreves det en egen dispensasjon fra verneforskriften for Rondane nasjonalpark for å kunne kjøre på vegen. |
|
| Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg samt vedlikehold av skogsveger uten standardhevning | § 4 pkt. 3 | Verneforskriftene tillater vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Det er bare direkte vedlikehold av selve bygningen som er omfattet av unntaket, som for eksempel reparasjoner av tak, vinduer og vegger, eller bytte at tak til tak med likt takmateriale. Reparasjoner er å foretrekk fremfor hele utskiftninger der dett er mulig. Endring av bygningens eksteriør som for eksempel tak av annet materialtype, annen vindusutforming, ny pipe av annen utforming er eksempler på hva som ikke er vedlikehold og som må omsøkes. Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterendebygg og anlegg, bør tillates om ikke hensyn til verneverdier eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Vedlikehold som krever tiltak utenfor bygningen, for eksempel drenering, graving, utbedring av avløpsrør eller kabler inn til bygningen, faller utenfor. Dette gjelder selv om slike tiltak kan være høyst nødvendige for å holde bygningen ved like. Vedlikeholdet skal ikke føre til at bygningene endrer fasade/eksteriør eller karakter, og skal heller ikke føre til en vesentlig standardheving av bygningen. Oppføring av tilbygg, påbygg, utvendig ombygging, utvidelse eller endring av størrelse, utseende eller funksjon anses ikke som vedlikehold. Restaureringen omfatter kun tiltak knyttet til eksisterende bygninger, ikke gjenreising på gamle tufter. En bygning kan ha forfalt slik at en er i tvil om vedlikeholdsarbeidet i praksis vil tilsvare og reise et nytt bygg fra grunnen av. Om det vurderes som en restaurering eller vedlikehold vil bero på en helhetsvurdering, der takets tilstand tillegges betydelig vekt. Er bygningens tak noenlunde i intakt stand vil tiltaket kunne vurderes som vedlikehold. Dersom taket har falt ned som følge av dårlig vedlikhold er reparasjonen å anse som en vesentlig endring og restaurering av bygningen på som sted vil betraktes som nybygg. I slike tilfeller må saken behandles som en ordinær byggesak og må forelegges forvaltningsmyndigheten (og kommunen etter PBL). Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterende bygg og anlegg, bør tillates om ikke hensyn til verneverdier eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Forvaltningsmyndighetene bør være positive til slik restaurering som tar sikte på å tilbakeføre seteranlegg til opprinnelig tilstand. |
|
| Formål | § 2 | Formålet med vernet er et særpreget landskap der kvartærgeologiske formelementer utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I et naturreservat skal utviklingen være mest mulig naturstyrt. Det er derfor forbud mot alle typer nye inngrep og byggetiltak for å ivareta verneformålet. |
|
| Annet | § 5 Skjøtsel | Skjøtsel reguleres av naturmangfoldloven § 47. |
|
| Annet | § 6 Dispensasjon | Naturmangfoldloven § 48 gjelder i stedet for § 6, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77 som sier at § 48 også gjelder for verneområder opprettet før naturmangfoldloven. |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 21.05.2026 | 1 Merka stier Rondane - Dovre kart | Rondane-Dovre nasjonalparkstyre | 4631 Kb | Last Ned | ||
| 21.05.2026 | 2 Skiløyper Rondane - Dovre - kart | Rondane-Dovre nasjonalparkstyre | 4548 Kb | Last Ned | ||
| 21.05.2026 | 3 Transportruter til turisthytter- Rondane - Dovre - kart | Rondane-Dovre nasjonalparkstyre | 3880 Kb | Last Ned | ||
| 21.05.2026 | 6 Veger og kjørespor - Rondane - Dovre - kart | Rondane-Dovre nasjonalparkstyre | 3849 Kb | Last Ned |