Innledning

Rondane (VV00001873)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak.
Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv.
Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. 
Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.
Mer informasjon:
Veileder: Lage forvaltningsplan for et verneområde - miljodirektoratet.no 
Organisert ferdsel i Rondane nasjonalpark vurderes å kunne skade naturmiljøet og er derfor søknadspliktig. Grunnen til dette er at slik ferdsel kan medføre økt slitasje på vegetasjon og stier, forstyrrelse av sårbart dyreliv – særlig villrein – samt bidra til økt ferdselspress i områder som er ment å være mest mulig urørt.
Unntak gjelder kun der dette følger direkte av verneforskriften. Vurdering av søknader skal skje etter prinsippet om samlet belastning og hensynet til villrein og øvrige verneverdier.
Forvaltningsplanen kan gi veiledning om vurderingstema og praktisering, men kan ikke etablere unntak fra søknadsplikt utover det som følger direkte av verneforskriften.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.
Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene.
Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.
De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
Mer informasjon: 
Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter - miljodirektoratet.no 

Tilleggsopplysninger

Arbeidet med forvaltningsplanene
Arbeidet med forvaltningsplanen er gjort av sekretariatet for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre, og ved nasjonalparkstyrets egen behandling.
Planforslagene bygger i stor grad på gjeldende "Forvaltningsplan for de stor verneområdene i Rondane" (2009), utarbeidet av Fylkesmannen i Oppland, og "Forvaltningsplan for Hemmeldalen" (2011), utarbeidet av Fylkesmannen i Hedmark.
Planforslagene blir i de ulike fasene lagt fram for Miljødirektoratet til faglig godkjenning. Miljødirektoratet har den endelige godkjenningen av forvaltningsplanene.
Offentlig høring
Planforslagene blir lagt ut til offentlig høring.
Bevaringsmål
Bevaringsmål blir lagt inn fagsystemet Naturoppdrag fra 2025. Det er etablert et samarbeid med lokalt SNO om dette arbeidet.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.
Mer informasjon: 
Konvensjoner - miljodirektoratet.no 

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (URL: https://www.iucn.org/ ). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas ). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories ). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.
Mer informasjon:
https://www.iucn.org/about 

Ramsar

Gjelder ikke Rondane nasjonalpark.

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene.  Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network" (URL til Bernkonvensjonen: https://www.coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network). 
 
 

Tilleggsopplysninger

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har forvaltningsansvaret for 14 ulike verneområder:




Verneområde id


Navn


Lenke til faktaark




VV00001873


Rondane nasjonalpark


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001873




VV00002230


Dovre nasjonalpark


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002230




VV00002233


Grimsdalen landskapsvernområde


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002233




VV00002229


Frydalen landskapsvernområde


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002229




VV00002234


Dørålen landskapsvernområde


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002234




VV00002232


Vesle Hjerkinn landskapsvernområde


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002232




VV00001880


Myldingi naturreservat


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001880




VV00002231


Mesætermyre naturreservat


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002231




VV00000794


Flakkstjønna naturreservat


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000794




VV00000493


Veslehjerkinntjønnin naturreservat


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000493




VV00000378


Kattuglehøi naturreservat


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000378




VV00000879


Grimsdalsmyrene naturreservat


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000879




VV00002440


Hemmeldalen naturreservat


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002440




VV00002583


Hovdsjømyrene naturreservat


https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002583




  

Natur

Beskrivelse

Nasjonalparken ble opprettet 21.12.1962. Senere er den revidert i 06.09.74 og vesentlig utvidet gjennom verneplan for Rondane som ble vedtatt 24.10.2003. For mer info se her: 
https://www.norgesnasjonalparker.no/nasjonalparker/rondane/ 

Naturtyper beskrivelse

(Fra forvaltningsplanen 2009)
Følgende vegetasjonsregioner er representert innenfor verneområdekomplekset:
 

Mellomboreal region som går opp til 800-850 m.o.h. Dette er den øverste regionen som vanligvis er dominert av velutviklet barskog. Kun mindre arealer finnes innenfor verneområdene.
Nordboreal region finner vi i nivået over mellomboreal og opp til skoggrensen, varierende fra ca. 900 til 1150 m.o.h. Regionen er delvis dominert av fjellbjørkeskog, delvis av lavvokst glissen barskog. De største myrarealene finnes også i denne regionen.
Lavalpin region finner vi over skoggrensen opp til ca 1300 m.o.h. i Atnas nedbørfelt, lengre nord helt opp til 1370-1420 m.o.h. Øvre grense defineres som øvre grense for blåbær- eller vierdominert hei. Størstedelen av Grimsas nedbørfelt og de lavereliggende delene av fjellpartiet mellom Grimsdalen og E6 ligger i denne regionen.
Mellom- og høyalpin region finnes over 1300-1400 m.o.h. 
Mellomalpin region er gjerne dominert av grashei- og snøleiesamfunn, mens høyalpin karakteriseres av at vegetasjonsdekket ikke lenger er sammenhengende. Alpine regioner fra Dovre og sørover er dominert av fattige heisamfunn.

 
Skillet mellom Trondheimsfeltets rike kambro-silurbergarter i nord og det fattigere sparagmittområdet sør for Grimsdalen, har stor betydning for utforming av vegetasjon og flora. «Dovre» har en spesiell betydning for botanikere. Flere fjellplanter er første gang vitenskapelig beskrevet fra dette området. Spesielt området mellom E6 over Dovrefjell til Grimsdalen har en svært variert og spesiell flora, med Grimsdalen som det kanskje mest verdifulle enkeltområdet. Undersøkelser har vist at Grimsdalen har en meget særpreget, kontinental artssammensetning med til dels unike forekomster i norsk sammenheng. De viktigste undersøkelsene er knyttet til de sør- og vestvendte knausene og bergveggene ved Verkensætre. Denne lokaliteten vurderes til å være et av de fineste områdene for kontinentale xerofile (omfatter arter som lever på svært tørre steder) kalklavarter i Norge. Dette området ved Verkjessætre, og trolig andre deler av Grimsdalen peker seg ut som meget verdifullt både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det i fjellområdet mellom E6 over Dovrefjell og Grimsdalen en rekke lokaliteter av sjeldne og sårbare plantearter, hovedsakelig knyttet til rike høyalpine myrområder.
Dovrefjellområdet er spesielt fordi en her har en rekke plantearter som har et bisentrisk utbredelsesmønster (tilsvarende flora finner en først igjen i Nord-Norge) eller er unisentriske (Dovrefjell er eneste kjente levestedet for arten i Norge). Innenfor verneområdene vokser flere slike arter. 
Mesætermyrene dekker størstedelen av variasjonene i myrvegetasjonen som finnes i Grimsdalen, fra ombrogen til ekstremrik myr, og med løsbunn- mykmatte og fastmattesamfunn. Myrkomplekset består av både ekstremrik flatmyr og ekstremrike bakkemyrer og er godt egnet til å representere spesielt de rike myrene i dalbunnen og hellingene i Grimsdalen. De aller fleste myrplantene som er registrert i dalføret finnes her, enkelte med sine eneste forekomster i nedbørfeltet. Mesætermyra er også trolig en av de lavestliggende permafrostforekomstene i landet. 
Grimsdalen er også spesielt interessant i nasjonal sammenheng med hensyn til kulturlandskapet. Området er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. Grimsdalen har nasjonal verdi, og muligens internasjonal verdi, med hensyn til det biologiske mangfoldet knyttet til kulturlandskapet. Dette skyldes at det fortsatt er igjen store arealer med artsrik gammel natureng som fram til nå er holdt i hevd ved beite. I Grimsdalen er det i tillegg hovedsakelig berggrunn med glimmerskifre og fyllitter som gir gode levevilkår for kalkkrevende arter. Samtidig kommer det inn partier med næringsfattig kvartsitt i sørøst. Dette er også med på å øke variasjonsbredden i naturtyper og artsmangfold. I tillegg er det kontinentale klimaet med en årsnedbør på under 400 mm med på å gjøre Grimsdalen unik.
Grimsdalen sine store verdi som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til en langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. Forekomsten av artsrike naturenger med et stort innslag av krevende karplanter som bakkesøte, bittersøte, snøsøte, småsøte, fjellmarinøkkel, fjellnøkleblom og bitterblåfjør er høg. Samtidig er det dokumentert at dalen også har forekomst av hensynskrevende beitemarkssopp, blant anna lillagrå rødskivesopp, musserongvokssopp og spissvokssopp, og den sjeldne arten Entoloma neglecum. Dalføret og omkringliggende fjell har en særpreget og artsrik soppflora som best kan sammenlignes med soppfloraen i arktiske områder som Spitsbergen og Grønland. Innslaget av kalkkrevende buksopper og lavarter er også av stor nasjonal og internasjonal interesse. Totalt er det trolig registrert mellom 480 - 500 arter sopp i Grimsdalen.
Det er også et verdifullt kulturlandskap i Frydalen, der Øyasetra peker seg spesielt ut i forhold til kjente botaniske forhold. 
Det mer næringsfattige sparagmittområdet sør for Grimsdalen har enkelte mindre områder med en interessant og rik flora. Spesielt kan man trekke fram botaniske forhold knyttet til Flakkstjønna naturreservat og omkringliggende områder. Myrsamfunnene spenner over størstedelen av både fattig-rik-gradienten og tue-løsbunn-gradienten. Tilsvarende økologiske gradienter er godt representert i fjellbjørkeskogen fra Flakkstjønna og opp mot toppen av Flakkhøa.
Det er i tillegg knyttet botaniske interesser til Glitterdalen i Nord-Fron kommune på grunn av forekomsten av en rekke skogsamfunn som ikke var representert i den opprinnelige Rondane nasjonalpark. I området Dørålen-Storkringla-Haverdalsåa finnes mye lavdominert bjørkeskog. Denne skogtypen var også dårlig representert i den opprinnelige nasjonalparken.  
Vassbulia mot Atnsjøen øst i området omfatter stort sett fattig lavfuruskog med innslag av lyngdominert furuskog og små arealer med granskog. Området har mer eller mindre urskogpreg i partier, og vurderes å ha meget stor naturverdi. Spesielt lia på sørvestsiden av Voldalen mot Geitsida og Valdreshøgda samt Laugartjørna vurderes som interessant m.h.t. forekomsten av sopp- og lavarter som er avhengig av kontinuitet i død ved eller tresjikt.
I de sørlige og sørøstlige delene av verneplanområdet er det registrert en rekke mer næringskrevende arter og vegetasjonstyper, bl.a. reinroseheier, rikmyrer og bergskrent/ rasmarksamfunn. Særlig framtredende er dette i traktene Muvatnet-Flåtjern. Snødøla og Vuludalen med Bjørndalen framheves også på grunn av rik og frodig vegetasjon.

Arter beskrivelse

VILLREIN
Bakgrunn
Leveområder for villrein er et gjennomgående verneformål for alle verneområdene i verneplan for Rondane nord og verneplan for Rondane sør. Her gis det en oversikt over relevante forhold knyttet til villrein og forvaltningsplaner for verneområdene.
Rondane villreineområde har et areal på 5073 km2 (se figur), og omfatter kommunene Dovre, Folldal, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Sel, Øyer, Hamar, Åmot, Ringsaker og Stor-Elvdal. Sett bort fra Øyer, er dette kommuner som også har verneområder forvaltet av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Forvaltning av verneområdene og forvaltning av villreinens leveområder har derfor i stor grad sammenfallende interesser og problemstillinger.
Kart Rondane villreinområde
Fokusområder
Fokusområder er et veletablert begrep i villreinforvaltningen. NINA skriver i NINA rapport 2126:
«Fokusområder omfatter områder hvor det er identifisert utfordringer knyttet til arealinngrep og menneskelig aktivitet, og der det ofte er behov for avbøtende tiltak for å bedre situasjonen. Avgrensningen av fokusområder bygger på en helhetlig vurdering av landskapsformer/topografi, området sin opprinnelige funksjon for villreinen og de påvirkningsfaktorene en finner i området.»
Fokusområder i Rondane er her vist i figuren, og omtalt nedenfor. Kart over fokusområder er også vist i egne vedlegg.
Villrein som art
Villreinen er et utpreget flokkdyr, med et nomadisk levesett. Dyrene foretar vandringer mellom ulike årstidsbeiter og kalvings- og oppvekstområder. Det nomadiske levesettet er også en tilpasning som skal hindre at beitene ikke blir overbelastet. Denne tilpasningen gir også at villreinen krever forholdsvis store, sammenhengende leveområder for å opprettholde økologisk funksjonelle bestander.
Villreinen hører til gruppen hjortedyr. Hanndyr kalles bukk, hunndyr kalles simle og avkom kalles kalv. Spesielt for villrein er at begge kjønn har gevir, samt at kalven får gevir første leveår. Geviret regulerer sosial status i brunstperioden, og ellers tilgangen til de beste beitene. Bukkene feller derfor geviret etter at brunsten er over, mens simlene beholder geviret gjennom vinteren, for å gi tilgang til de beste beitene når de er drektige.
Villreinen er spesielt godt tilpasset et liv i områder med kalde vintre. Dette gjelder både vinterpelsen, og klauvenes utforming. Klauvene gir god flyteevne på snøen, og er egnet til å grave beitegroper der snøen dekker beiteplantene.
Villreinen har god hørsel, og et vidt synsfelt. Luktesansen er særlig godt utviklet. Sansene brukes i samspillet med andre dyr i flokken, for å finne gode beiter og bli oppmerksom på farer. Villreinens viktigste forsvarsmekanisme er flukt.
I tabell 1 er det vist en oversikt over villreinens viktigste beiteplanter til ulike årstider. Avhengig av bl.a. høydelag, berggrunn og klima vil de ulike plantegruppene finnes i ulike områder i landskapet. Leting etter gode beiter er derfor en viktig driver i villreinens trekkadferd.
Villreinens brunst og paringstid er i september/oktober. Simlene er drektige i ca. 225 dager. Kalvingstidspunktet varierer mellom villreinområdene, i Rondane gjerne konsentrert til siste halvdel av mai. Kalven står raskt på egne bein, og etter et par dager følger den mora på trekk til gode beiteområder.
Tabell. Villreinens viktigste beiteplanter




Årstid


Beite




Tidlig vår


Sørvendteskråninger, eller andre steder hvor snøen nettopp har smeltet bort. Smyle, sølvbunke, torvull, sauesvingel og halvgrasarter som skyter grønne skuddtidlig. Mange starrarter, som nordlandsstarr, sivstarr og trådstarr, og likens duskull, har næringsrike jordstengler, en stor del ris, lav ogbladknopper fra trær og busker.




Forsommer


Følger den «grønne fremveksten» i takt med snøsmeltingen. Bukkeblad og myrhatt. Løv avvier, bjørk og andre løvtrær er også viktig.




Sommer


Variert diett urteaktige planter, våtmarksplanter , fjellkvann, turt, geitrams, skogstorkenebb, fellsyre, gullris, også inkludere starr, grass, løv og lav.




Sensommer/høst


Se sommer, i tillegg sopp svært ettertraktet. Lavartene blir viktige når vinteren nærmer seg.




Vinter


Lav dominererdietten, gulskinn og kvitkrull. Kan også finne næringsfattig strø fra løvfall, tørt gras og mose, skorpelav, skjegglav, knopper og skudd.




  
Forvaltning av villrein
Det er to ulike tilnærminger til forvaltning av villrein:

bestandsforvaltning
forvaltning av leveområdene.

Det ene henger sammen med det andre, men samtidig er det etablert ulike forvaltningsordninger for bestands- og arealforvaltning. 
 
3.1 Bestandsforvaltning
Bestandsforvaltningen skal sørge for en bærekraftig forvaltning av en populasjon (bestand) av villrein innenfor et avgrenset geografisk område – villreinområde. Bestandsforvaltningen er hjemlet i naturmangfoldlovens kap. III Artsforvaltning. I § 15 heter det det bl.a.:
«Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.»
Bestandsforvaltningen er videre hjemlet i viltloven, bl.a. § 1:
«Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.»
I viltlovens § 16 står det:
«Direktoratet bestemmer i hvilke områder jakt på elg, hjort, villrein, rådyr, dåhjort og bever kan drives.»
I Forskrift om forvaltning av hjortevilt er det bl.a. regler for åpning av jakt på villrein, tellende areal og godkjenning av vald.
I § 21 står det særlig om villreinnemndene:
«Villrein i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av ei villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med naturmangfoldloven og viltloven.»
Videre i § 27, bl.a.: «Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan utarbeidet av villreinutvalg/grunneiersammenslutning.», og § 28 bla.: «Villreinnemnda vedtar årlig fellingskvote for hvert villreinområde innen 1. mai.»
Villreinområdet for Rondane og Sølnkletten er omfattet av overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Årlig gjennomføres:

Strukturtellinger på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning.
Kalvtellinger sommerstid som grunnlag for å anslå tilvekst.
Minimumstellinger på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.

Utvalgte resultater for Rondane villreinområde er vist i tabellene og figurene nedenfor.
Tabell. Strukturtellinger Rondane nord, nord for Ula (Grimsdalen) (fra Hjorteviltregisteret)




År


Totalt antall dyr


Andel kalv


Andel simle 1½ år+


Andel bukk 1½ år


Andel bukk 2½ år


Andel bukk 3½ år+


Bukk 3½+ per
 simle 1½+




2019


381


0,06


0,59


0,06


0,06


0,23


0,39




2021


195


0,23


0,55


0,04


0,03


0,14


0,26




2022


513


0,17


0,53


0,03


0,05


0,23


0,43




2023


516


0,27


0,51


0,05


0,03


0,13


0,26




2024


706


0,26


0,47


0,08


0,08


0,12


0,25




Tabell. Strukturtellinger Rondane nord, sør for Ula (Vulufjell) (fra Hjorteviltregisteret)




År


Totalt antall dyr


Andel kalv


Andel simle 1½ år+


Andel bukk 1½ år


Andel bukk 2½ år


Andel bukk 3½ år+


Bukk 3½+ per
 simle 1½+




2021


201


0,11


0,6


0,08


0,07


0,13


0,22




2023


186


0,21


0,44


0,13


0,07


0,15


0,34




2024


235


0,2


0,54


0,06


0,07


0,14


0,25




Tabell. Strukturtellinger Rondane sør (fra Hjorteviltregisteret)




År


Totalt antall dyr


Andel kalv


Andel simle 1½ år+


Andel bukk 1½ år


Andel bukk 2½ år


Andel bukk 3½ år+


Bukk 3½+ per
 simle 1½+




2019


729


0,19


0,53


0,08


0,07


0,12


0,23




2023


1340


0,2


0,43


0,06


0,05


0,1


0,22




2024


1244


0,17


0,4


0,08


0,07


0,1


0,24




Tabell. Kalvtellinger Rondane nord, nord for Ula (fra Hjorteviltregisteret)




År


Totalt antall dyr


Kalv


Simle/Bukk 1½ år


Bukk 2½ år+


Kalver per 100 simle/ungdyr




2019


988


283


681


24


41,6




2020


812


248


556


8


44,6




2021


859


247


597


15


41,4




2022


903


196


575


132


34,1




2023


1002


270


670


62


40,3




2024


1338


305


759


274


40,2




Tabell. Kalvtellinger Rondane nord, sør for Ula (fra Hjorteviltregisteret)




År


Totalt antall dyr


Kalv


Simle/Bukk 1½ år


Bukk 2½ år+


Kalver per 100 simle/ungdyr




2019


469


130


286


53


45,5




2020


505


116


333


56


34,8




2021


449


117


297


44


39,4




2022


455


121


297


37


40,7




2023


385


88


276


21


31,9




2024


498


113


318


67


35,5




Tabell. Kalvtellinger Rondane sør (fra Hjorteviltregisteret)  




År


Totalt antall dyr


Kalv


Simle/Bukk 1½ år


Bukk 2½ år+


Kalver per 100 simle/ungdyr




2019


809


259


513


37


50,5




2020


1653


510


1108


35


46




2021


2103


683


1340


80


51




2022


2051


650


1324


77


49,1




2023


2113


648


1387


78


46,7




2024


1036


305


705


26


43,3




Tabell Tildelte og felte dyr Rondane nord (fra Hjorteviltregisteret)




Jaktår


Tildelt totalt


Felte totalt


Fellingsprosent




2019


390


191


49




2020


520


205


39




2021


474


172


36




2022


424


172


41




2023


352


122


35




2024


510


185


36




 Tabell Tildelte og felte dyr Rondane sør (fra Hjorteviltregisteret)




Jaktår


Tildelt totalt


Felte totalt


Fellingsprosent




2019


441


248


56




2020


440


237


54




2021


471


198


42




2022


471


235


50




2023


621


268


43




2024


701


327


47




Forvaltning av leveområder
Villreinens leveområder forvaltes av ulike myndigheter etter ulike lovverk.
Plan- og bygningsloven
Regional plan for Rondane og Sølnkletten 
Regional plan er hjemlet i plan- og bygningslovens kap. 8. For vårt område er det vedtatt Regional plan for Rondane og Sølnkletten. Planmyndighet er Innlandet fylkeskommune. Regionale sektormyndigheter kan fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel med henvisning til regional plan. Regional plan for Rondane og Sølnkletten har i hovedsak følgende soneinndeling:

Sone 1 Nasjonalt villreinområde Spesielt viktige områder for villrein. Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse innenfor området. Ny utbygging eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. 
Sone 2 Buffersone Områder av betydning for villrein. Økt utbygging innenfor sonen kan påvirke sentrale og spesielt viktige villreinområder (sone 1) negativt. (…) 
Sone 3 Utviklingssone i randområde (gjelder kun Rondane) (…) 
Sone 4 Utviklingssone i dalførene (…) 

Våre verneområder ligger, på det nærmeste, i sin helhet innenfor sone 1, se vedlagte figurer.
Lenke: Villreinplaner Innlandet fylkeskommune
Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel er hjemlet i kap. 11 i plan- og bygningsloven. Kommuneplanens arealdel skal vise «sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk» Kommuneplanens arealdel må være i tråd med overordnet regional plan, og kan ikke være i strid med verneforskriftene for områder vernet etter naturmangfoldloven. Verneområdene er som regel vist som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF), og med en skravur som viser områdene er båndlagt etter naturmangfoldloven.
Innenfor planområdet for Regional plan for Rondane og Sølnkletten må kommunene ta hensyn til villreinens leveområder i sin planlegging.
Viltloven – Forskrift om forvaltning av hjortevilt
I forskriften står det bl.a. i § 21 om villreinnemndene:
«Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med naturmangfoldloven og viltloven.»
Naturmangfoldloven – områdevern
Områdevern er hjemlet i naturmangfoldovens kap. V. Definisjonen av de ulike verneformene er gitt her. Som kjent er nasjonalparker og naturreservat en strengere form for vern enn landskapsvernområder. Som regel er nye byggetiltak forbudt eller strengt regulert, mens ferdsel i liten grad er regulert innenfor verneområdene.
Oversikt over verneområdene forvaltet av Rondane-Dovre nasjonalparkstyret finnes bl.a. her:
https://www.nasjonalparkstyre.no/Rondane-Dovre/verneomrader
https://www.nasjonalparkstyre.no/Rondane-Dovre/kart .
Områdevern etter naturmangfoldloven gir derfor villreinens leveområde god beskyttelse mot tekniske inngrep. Siden en i liten grad kan regulere ferdsel, er det i noen områder knyttet store ulemper og konflikter villreinens arealbruk som følge av stor menneskelig ferdsel.
Villreinens arealbruk i Rondane
Naturgrunnlaget
I motsetning til mange andre villreinområder er det sentralt og nord i Rondane rikelig med lavressurser, og dermed gode vinterbeiter for reinen. Derimot er andelen og tilgjengeligheten til frodige sommerbeiter i området «Nord for Ula» dårlig. Nesten hele området er tørt og med få snøleier som varer over sommeren, og bare deler av barmarksbeitene benyttes pga. forstyrrelser. Beitekvaliteten i Rondane Nord og Sør er dermed vesensforskjellige.
Klimaendringer vil sannsynligvis ha ulike utslag for villreinen i Rondane Nord og Sør, gitt ulikhetene i topografi. Mulige konsekvenser er:

Økt nedising av beiter
Økt nedsmelting av is- og snøbreer – områder viktige for villreinen - kan avkjøle seg og komme seg vekk fra insektplager.
Bedre forhold for insekter og andre parasitter som lever på villreinen.
Villreinen vil ha større behov for å bevege seg mellom ulike  beite- og funksjonsområder.
Villreinens trekkorridorer vil bli spesielt viktige i framtida.

 Det er gjort ulike utredninger av villreinens arealbruk i Rondane.
Villreinen i Rondane - Sølnkletten NINA rapport 339 (2008)
I samband med arbeidet med regional plan ble det i 2008 gjort et større arbeid for å kartlegge villreinens arealbruk i Rondane. Det resulterte bl.a. i et arealbrukskart vist i figuren.
Se kartvedlegg, lenke:
Villrein arealbruk - Naturbase
Til fastsetting av grensen for leveområde er det i rapporten knyttet følgende kommentar på s. 39:
«Her kan ein generelt seie at om området skal kunne beteiknast leveområde, så må det i dag eller i tidlegare tider vore i jamnleg bruk.»
NINA rapport 1013 Villrein og ferdsel i Rondane (2015)
I 2015 kom NINA rapport 1013 Villrein og ferdsel i Rondane Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009–2014. Fra sammendraget av rapporten refereres følgende hovedfunn:

I prosjektperioden har det vært en stabil bestand i sørområdet, men en avtagende og relativt liten bestand i nordområdet.
Rondane har mye egnet vinterhabitat sammenlignet med andre norske villreinområder.
De beste vinteroppholdsområdene finnes i Rondane nord og i den nordlige delen av Rondane sør.
Rondane har mindre forekomst av gode sommerhabitater sammenlignet med andre norske villreinområder
De beste sommerbeitene finnes i den midtre og nordlige delen av Rondane sør.
Ingen tydelig årstidsavhengig bruk av leveområdet i Rondane.
Relativt små forflytninger innen området.
Dokumentert betydningen av områdene rundt Fv 27 og Spranget/Store-Ula som trekkområde for rein i det langstrakte leveområdet i Rondane. Disse trekkområdene har vært lite brukt de siste åra.
Fragmenteringen av Rondane Nord i et nordlig og et sørlig område har årsak i forstyrrelsessoner som følge av mye ferdsel inn mot Rondanemassivene, kombinert med vegtrafikk inn mot nasjonalparkgrensene.
Biltrafikk og ferdsel ut fra Fv 27 legger begrensninger på utveksling av reinsdyr mellom nord og sør.
Også Grimsdalsvegen har mye trafikk og ferdsel sommerstid.
Forstyrrelser over 30 personer/dag reduseres krysningsfrekvensen, og stiene framstår etter hvert som barrierer i landskapet.
Ikke registrert at noen av de GPS-merka reinsdyra har krysset stier hvor ferdselen er på 220 personer/dag eller mer.
Spranget, samtidig som man kan øke lokal næringsutvikling på Mysusæter med basis - ser vi mulighet for utveksling av reinsdyr i dette området, enten under jakta når reinsdyra forflytter seg mye, eller vinterstid når det er svært liten ferdsel.
GPS-dataene viser at det er mulighet for å opprettholde et sporadisk trekk på østsiden av Rondanemassivet, men dette fordrer at det ikke utvikles mer infrastruktur inn mot Rondane Nord fra Atndalsiden.
Hageseter–Bjørnhollia, er en viktig nord–sør ferdselsakse mellom populære turisthytter, og det er vanskelig å tenke seg tiltak som kan endre denne situasjonen vesentlig.
Vi har identifisert enkelte stier som berører kjerneområder til villreinen sommerstid, og som bør følges nøye fremover og eventuelt nedlegges/omlegges.
Stiene Sletthø–Gråhøe, Peer Gynt-hytta–Rondvassbu over Randen, og flere merkede og umerkede tverrforbindelser østover fra Høvringen og Peer Gynthytta.
Stien Bjørnhollia - Eldåbu er i samme kategori, men her er det vanskeligere å finne gode alternativer.
Det er spesielt viktig at ferdselen i Grimsdalen holdes på et minimum vinterstid.

Kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3 i Rondane (2022)
I rapporten/kartfortellingen er det en gjennomgang av følgende kartlag fra NINA rapport 339:

Kalvings- og oppvekstområder (fra og med mai til siste halvdel av juni)
Sommer- og høstbeiter (fra siste halvdel av juni og ut oktober)
Vinterbeiter (fra og med november og ut april)
Trekkpassasjer
Fokusområder med influensområder

En sammenstilling av kunnskapen er vist i tabell 7.
Tabell. Sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3 Rondane




Funksjonsområde


Rondane nord


Rondane sør




Kalvings- og oppvekstområder


Dovre og Folldal


Storvola/Hirisjøen




Dørålen


Friisvegen til Vang allmenning




Vulufjell


 




Viktige vårbeiter for bukk


Formokampen


Setningslia / Imsroa




Øst i Grimsdalen / Stakkstosætrene


 




Vardhøe_Heimare / Veslfjellet - Storkuva


 




Tjønnsæterfjellet


 




Sommer- og høstbeiter


Ikke store endringer. I hovedsak områdene rundt Dovre som har blitt utvidet til å strekke seg lenger ut mot dalen vestover.


Pleier å holde seg i ro på de samme plassene gjennom sommeren, og de benytter seg da av de sørlige skogkledte områdene.




Vinterbeiter


Om Sølnkletten og Rondane nord er det sagt at det er utveksling mellom områdene, og at de tidligere kartlagte trekkrutene mellom villreinområdene benyttes også i dag.


Villreinen i Rondane sør har et markert sesongtrekk.




Videre langs Atnaelva og Atnsjøen er vinterbeitet utvidet til å følge Atnavavassdraget ned til Holtet.


GPS-dataene viser at villreinen i den definerte vinterbeiteperioden bruker arealene nesten helt ned til Nybusætra. Både arbeidsgruppa og bidragsytere er imidlertid av den oppfatning at dette ikke er en del av vinterbeitet hverken tradisjonelt sett, eller topografisk ut ifra beitetilgangen.




Trekkpassasjer


Villreinen i Rondane nord er delt i to, og får hindret tilgang til de ulike funksjonsområdene på grunn av menneskelig påvirkning. I Rondane nord er det ikke lenger noe systematisk og fast sesongtrekk, men sporadiske trekk i hele villreinområdet.


Over Fv.27 trekker villrein mellom Rondane sør og Vulufjell, men trekket er forstyrret på grunn av vegen og ferdsel i området.




På vestsiden av Rondanemassivet har trekket opphørt totalt, mens det i øst fremdeles er begrensede muligheter for trekk.


Rondane sør er et av de områdene som fremdeles har et nokså markert sesongtrekk. Dyrene trekker over Friisvegen og Imsdalen i april og videre sørover/østover.




Langs Grimsdalsvegen er det på den andre siden en større utfordring i øst enn i vest.


Bidragsytere har påpekt at trekket sørover til Hemmeldalen har pleid å være senere enn vanlig de siste åra. Tidligere kom hovedtrekket fra sør over Birkebeinervegen og Eldådalen i midten av september. De siste årene har det vært en tendens til at dette trekket forekommer senere på året. Dette gjelder både nordover i oktober/desember, og sørover igjen om våren.




Biologisk leveområde


Som følge av justeringer av grensene for de andre funksjonsområdene, er grensa for biologisk leveområde noe justert i Rondane. Dette gjelder i hovedsak mot øst og i sør.




Fokusområder


RO01 Dovrefjell
Trekkpassasje
 


RO 15 Venabygdsfjellet Fv.27
Arealutnyttelse
Trekkpassasje




RO02 Kongevegen
Arealutnyttelse


RO 16 Gråhøgdbu-Muen
Arealutnyttelse
Trekkpassasje




RO03 Gautåsætre / Grimsdalshytta
Trekkpassasje


RO 17 Finnsjøfjellet
Arealutnyttelse
Trekkpassasje




RO04 Grimsdalsvegen
Arealutnyttelse
Trekkpassasje


RO 18 Måsåsen/Svuluhøgda
Arealutnyttelse
Trekkpassasje




RO05 Haverdalsvegen
Arealutnyttelse
Trekkpassasje


RO 19 Øksendalen
Arealutnyttelse
Trekkpassasje




RO06 Dørålen
Arealutnyttelse


RO 20 Øverlihøgda
Arealutnyttelse




RO07 Høvringen/Skogsætrin
Arealutnyttelse
 


RO 21 Friisvegen
Trekkpassasje, hele vegen




RO08 Formokampen
Arealutnyttelse


RO 22 Friisvegen vest
Arealutnyttelse




RO09 Spranget – Rondvassbu
Arealutnyttelse


RO 23 Friisvegen øst
Arealutnyttelse




RO10 Trekanten -  Rondanemassivet
Arealutnyttelse


RO 24 Storfjellseter / Skjerdingen
Arealutnyttelse




RO011 Musvorddalen
Arealutnyttelse
 


RO 25 Fampen
Arealutnyttelse
Trekkpassasje




RO12 Straumbu – Bjørnhollia
Arealutnyttelse


RO 26 Birkebeinervegen
Trekkpassasje




RO06-RO12 Rondanemassivet
Trekkpassasje


RO 27 Skramstadsætra
Arealutnyttelse




RO 13 Atndalen
Trekkpassasje


RO 28 Bringbu
Trekkpassasje




RO14 Tjønnsæterfjellet
Arealutnyttelse
Trekkpassasje


 




Influensområder


De fokusområdene som inneholder brutte eller forstyrra trekk påvirker i tillegg de områdene som trekkrutene fører til. Med det blir influensområdene større enn selve fokusområdet. Dette er kartlagt av arbeidsgruppa, som nevnt over, og illustrert i temakartet under (se vedlegg).




 
Klassifisering etter kvalitetsnorm for villrein (2022)
Kvalitetsnormen for villrein er et styringsverktøy, både for miljøforvaltningen og for andre sektor- og planmyndigheter. Dette er også viktig fremover hvor klimaendringene er forventet å skape ytterligere utfordringer for villreinen.
Nord- og sør-områdene i Rondane har vært forvaltet som egne områder i over 50 år, og har pr i dag egne bestandsplaner. Nordområdet er de siste årene videre delt i to pga. stor ferdsel, og stammen forvaltes som to delbestander.
 
Klassifisering av Rondane
I 2022 kom NINA Rapport 2126 Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein Første klassifisering – 2022, og Rondane villreinområde har et eget kapittel i rapporten.
Klassifisering av Rondane etter hver enkelt delnorm og samlet helhetsvurdering er vist i tabellen.
Beregninger gjort i forbindelse med kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsnormen viser at Rondane nord blir rødt på både funksjonell arealunnvikelse og funksjonelle trekkpassasjer, mens Rondane sør blir grønt på funksjonell arealunnvikelse og gult på funksjonelle trekkpassasjer. Rondane villreinområde under ett får gult på funksjonell arealunnvikelse og rødt på funksjonelle trekkpassasjer. Oppsummert blir Rondane nord rødt, Rondane sør gult, og hele Rondane villreinområdet vurdert under ett blir rødt.
Tabell 8. Klassifisering av Rondane etter hver enkelt delnorm, og en samlet helhetsvurdering. (NINA rapport 2126)




 


Delnorm 1


Delnorm 2


Delnorm 3


Helhetsvurdering




Rondane


 


 


 


 




 
Klassifisering av de enkelte måleparameterne under delnorm 1, 2 og 3 for Rondane villreinområde er vist i tabell 9.
Tabell 9 Klassifisering av de enkelte måleparameterne under delnorm 1, 2 og 3 for Rondane. (NINA rapport 2126)




Delnorm


Måleparameter


Dårlig


Middels


God




1


Kjønns- og alderskorrigert slaktevekt på kalv


 


X


 




1


Antall kalver per 100 simle og ungdyr


 


X


 




1


Andel eldre (≥ 3 år) bukk per voksen (≥ 1 år) simle


 


X


 




1


Genetisk variasjon


 


 


X




1


Helsestatus – forekomst av alvorlig meldepliktig sykdom


 


Brukes ikke


X




2


Lavbeiter


 


X


 




3


Funksjonell arealutnyttelse


 


X


 




3


Funksjonelle trekkpassasjer


X


 


 




Genetisk variasjon
På side 45 i NINA rapport 2126 står det bl.a.:
«Sammenlignet med bestander i andre nasjonale villreinområder ble grad av genetisk variasjon i Rondane funnet å være i mellomsjiktet. Villreinbestanden i Rondane var signifikant genetisk forskjellig fra bestander i alle andre nasjonale områder. Den var mest forskjellig fra bestandene i Reinheimen/Breheimen og Forollhogna og minst forskjellig fra andre bestander i Dovre/Rondane.
(…)
Det er ingen statistisk sikker endring i grad av genetisk variasjon i Rondane villreinområde mellom 1999/2000 og 2019 (Tabell). Klassifiseringen for genetisk variasjon settes derfor til god kvalitet.»
Trusler og utviklingstrekk for villreinen i Rondane
Bestandsmål
Bestandsmålene for de ulikedelområdene i Rondane villreinområde er 

Rondane nord – nord for Ula: 1200 vinterdyr
Rondane nord – sør for Ula: 500 vinterdyr 
Rondane sør: 2300 vinterdyr. 

Bestandsdata, se bl.a. figurene, viser at det har vært krevende å oppfylle bestandsmålene. Dette gjelder særlig i Rondane nord.
 
I Rondane sør har en greid å opprettholde et bestandstall nær bestandsmål. Dette er imidlertid betinget av at det f.o.m. 2016 er vesentlig nedgang i tallet på felte dyr. Det er opplyst å være en forholdsvis stor avgang av kalv i perioden fra kalving og fram til jakta starter.
Bestandsforhold i Rondane nord villreinområde har likevel  fått status «middels» - gul farge i klassifisering etter kvalitetsnormen for villrein.
Menneskelig påvirkning - leveområde og trekkpassasjer
I Rondane Nord er utfordringene knyttet til stort  ferdselstrykk i nær sagt hele området, og i mindre grad til ny hytte- og reiselivsutbygging i randsona utenfor verneområdene. Det har de siste tiårene vært en rask fragmentering og reduksjon av villreinens leveområder i Rondane og oppsplitting i delbestander. Trekket over fv. 27 mellom Ringebu og Sollia er sterkt redusert, trekket på øst- og vestsida av selve Rondanemassivet, på aksen mellom Mysusæter og Atna, nær har opphørt pga. økende ferdsel.
I Rondane Sør har det vært mindre forskning på ferdsel enn i  Rondane Nord. Ferdselstrykket synes å være stort i enkeltområder, men ikke i hele området på samme måte som i Rondane Nord. I Rondane Sør er det derimot en betydelig utbyggingspress i randsona for fritids- og turistformål, som på sikt vil kunne føre til stor ferdsel i større deler av Rondane Sør.
Klassifisering av Rondane villreinområde etter  kvalitetsnormen for villrein har gitt status «dårlig» - rød farge. Dette skyldes at trekkpassasjene i fokusområde RO06 – RO12 har fått status «dårlig» - rød farge. Bruken av trekkpassasjene her er redusert med mer en 90 %, og påvirker villreinens bruk av hele leveområdet. Som konsekvens av dette blir hele leveområdet definert som influensområde. Særlig i Rondane nord er arealunnvikelse et stort problem, som i seg selv ville gitt status «dårlig» - rød farge for denne delen av Rondane villreinområde.
NINA har særlig pekt på følgende stisegmenter som utfordrende:

Spranget - Rondvassbu 
Sletthø – Gråhøe, 
Peer Gynt-hytta – Rondvassbu over Randen, og 
flere merkede og umerkede tverrforbindelser østover fra Høvringen og Peer Gynt-hytta,

som er barrierer for villreinen. Barrierene disse skaper, gir et oppsplittet og fragmentert leveområde, med stor grad av arealunnvikelse fra viktige beiteområder, og kalvings- og oppvekstområder.
Andre moment er 

ferdselen i Grimsdalen holdes på et minimum vinterstid. 
stien gjennom Bjørnhollia - Eldåbu er i samme kategori, men her er det vanskeligere å finne gode alternativer.
Hageseter–Bjørnhollia, er en viktig nord–sør ferdselsakse mellom populære turisthytter, men det er vanskelig å tenke seg tiltak som kan endre denne situasjonen vesentlig.
Uro for at den økte ferdselen gjennom Grimsdalen, særlig på sykkel, kan bli en barriere på tvers av dalføret. Villreinen kan da bli låst på en side, nord eller sør for Grimsdalen.

 
Genetisk variasjon
Det er ikke registrert problematiske trender eller utviklingstrekk knyttet til genetisk variasjon hos villrein i Rondane. Villreinen her skiller seg genetisk mest ut, sammenlignet med andre villreinområder. Dette kan bero på at villreinen i Rondane sies å være den mest opphavlige bestanden, mens andre bestander har mer innblanding fra forvillet tamrein. Dette blir trekt fram som en særlig verdi for villreinen i Rondane.
Igangsatte tiltak
Nasjonalparkstyret har etter gjeldende forvaltningsplan/besøksstrategi bl.a.:

Økt fokus på stenging av veger 
Økt fokus på elsykkel før åpning av vegene 
Ny bom ved Grønbakketjønn 
Vurderer parkering langs vegen til Spranget. 
Tiltak for kanalisering av ferdsel langs Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen.
Kanalisering av ferdsel i ytterkant av nasjonalparken ved å gjøre Formokampen til et besøksmål.

Ved behandling av søknader om organisert ferdsel skal prinsippet om samlet belastning legges til grunn, jf. naturmangfoldloven § 10. Det skal vurderes hvordan den omsøkte aktiviteten, sammen med øvrig ferdsel og annen påvirkning, samlet kan påvirke verneverdiene over tid.
Andre vedlegg
Kart GPS-merka simler - NINA rapport 1013 (2015)
GPS-merka simler, 2009 – 2013 – alle posisjoner
GPS-merka simler, 2009 – 2013 – vintersesong
GPS-merka simler, 2009 – 2013 – sommersesong
GPS-merka simler, 2009 – 2013 – barmark
GPS-merka simler, 2009 – 2013 – sommer før jakt 
GPS-merka simler, 2009 – 2013 – kalvingsperioden
  
Kart Kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3 i Rondane – Norsk villreinsenter (2022)

        Kalvings- og oppvekstområder og viktige vårbeiter for bukk i Rondane.
        Sommer- og høstbeite i Rondane.
        Vinterbeite i Rondane. 
        Trekkpassasjer i Rondane. 
        Fokusområder i Rondane villreinområde.

FUGLELIV
I tabellen er det vist et typisk utvalg av arter for de ulike landskapstypene i verneområdene.  




Fjellbjørkeskogen


løvsanger; gråtrost; gråsisik; bjørkefink




Blandingsskog


granmeis; toppmeis; lavskrike; rødstjert; grå fluesnapper




Skog - fjell


orrfugl; lirype; dvergfalf; tårnfalk; fjellvåk




Vierbeltet


sivspurv; heipipelerke; blåstrupe; gulerle; heilo; jaktfalk; kongeørn




Våtmarksområder


krikkand; toppand; rødstilk; svømmesnipe; myrsnipe; bergand; svartand; sjøorre; dobbeltbekkasin; brushane; myrhauk




Mellomalpin sone


heilo; heipipelerke; steinskvett; boltit; fjellrype




Høgalpin sone


snøspurv; fjæreplytt; sandlo




Trusler
I deler av året kan ferdsel langs stier og løyper til turisthytter og turmål (trimposter o.l.) gi uheldige forstyrrelser for sårbare arter, f.eks. rovfugler og våtmarksfugl. Særlig uheldig er forstyrrelser i hekkeperioden. For rovfugler som hubro, jaktfalk og kongeørn vil forstyrrelser i etableringsfasen (februar - april) kunne føre føre til at hekking uteblir. Disse artene m.fl. er videre sårbare i hekkeperioden, minst fram til 1. juli. 
 
 
 
 

Rødlistearter beskrivelse

Norsk rødliste for arter (2021) er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra landet. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
 
Det brukes tre kategorier for truethet:

CR - kritisk truet
EN - sterkt truet
VU - sårbar.

I tillegg brukes kategorien "nær truet".
IUCN (Verdens verneorganisasjon) satte i 2016 villreinen på den globale rødlista som sårbar (VU) som følge av en global tilbakegang på om lag 40 % siste 21-27 år. (https://www.iucnredlist.org/species/29742/22167140 ).
Villreinen ble plassert på den norske «rødlista» høsten 2021, i kategorien «nær truet».

Ved søk (11.11.22) i Artskart får vi treff på rødlistearter som vist i tabellen nedenfor.
Oversikten gir bare et delvis bilde av forekomsten av rødlistearter, da graden av kartlegging er både varierende og ufullstendig.  




Rødliste kategori


kritisk truet


sterkt truet


sårbar


nær truet


SUM




Verneområde


CR


EN


VU


NT


 




Alle verneområdene


8


36


100


131


275




Rondane NP


4


13


29


69


115




Dovre NP


4


25


57


82


168




Grimsdalen LVO


3


19


59


78


159




Frydalen LVO


1


5


8


8


22




Dørålen LVO


1


1


2


5


9




Vesle Hjerkinn LVO 


 


1


 


3


4




Veslehjerkinntjønnin NR


1


2


2


6


11




Kattuglehøi NR


 


 


 


2


2




Grimsdalsmyrene NR


 


3


 


14


17




Mesætermyre NR


2


2


2


8


14




Myldingi NR


 


1


1


6


8




Flakkstjønna NR


2


2


9


4


17




Hemmeldalen NR


2


8


11


32


53




Hovdsjømyrene NR


2


2


3


8


15




 

Geologi beskrivelse

(Fra forvaltningsplanen 2009)
Helhetlig vurdert er landskapet og terrengformene i verneområdene i Rondane preget av stor variasjon og store høydeforskjeller. Høyfjellsområder, i deler av området med alpint preg, dominerer landskapsbildet. Noe areal med tilgrensende høyereliggende bjørke- og barskog ligger også innenfor nasjonalparkene og landskapsvernområdene. Dette bidrar til å sikre spekteret av naturtyper i gradienten fra vassdrag/dalbunn til høyfjellet på noen steder. I selve Rondane-massivet finnes det 10 tindepregede topper på over 2000 m.o.h. Lisidene ned mot dalførene øst og vest for dette massivet er relativt bratte. Fra Rondane faller det flere elver bratt ned i dype elvedaler vestover mot Gudbrandsdalen. Et godt eksempel er Uladalen. En kan også finne eksempler på dette nord og øst for Rondanemassivet, men ikke like markerte. Dette skyldes at Follas og Atnas dalfører er langt mindre nedskåret enn Gudbrandsdalen. Nord for Haverdalen/Djupdalen/Kvannslådalen er landskapsformene roligere med avrundede fjelltopper i høydelaget fra 1000 til 1700 m.o.h. Det samme gjelder området sør for Illmanndalen (Vulufjell og Venabygdsfjellet).
Et markert geologisk skille som har betydning blant annet for landskapsutforming og produktivitet, skjærer gjennom Grimsdalen. Områdene nord for Grimsdalen ligger innenfor det såkalte Trondheimsfeltet, og fjellgrunnen består til dels av svært næringsrike kambro-silurbergarter. Berggrunnen er skifrig, den forvitrer lett og gir opphav til et produktivt jordsmonn rikt på plantenæringsstoffer. Sør for Grimsdalen finner en fattigere sparagmittområder.
Under isavsmeltingen i kvartærtida ble det dannet en rekke karakteristiske landformer i området, enten av breene selv eller av de store vannmengdene som ble frigjort da isen smeltet. Både løsmasser og terrengformer kan ofte gi en tydelig dokumentasjon om forholdene under isavsmeltingsperioden. Det spektakulære landskapet med botner og tinder i de sentrale delene av Rondane er et resultat av prosesser i kvartærtida. Andre områder som det knytter seg viktige kvartærgeologiske interesser til er eskersystemet ved Veslehjerkinnhøgda, morenerygg og andre formelementer ved Haverdalsmunnen og systemet av spylerenner, seter og terrasser mot Gråknatten nord for Høvringen. Norges Geologiske Undersøkelser har utarbeidet kvartærgeologiske kart over verneområdene. 

Klimaendring

Bakgrunn
Klimaet har en avgjørende betydning for forekomsten og utbredelsen av naturtyper og arter i alle økosystemer. Klimaendringer og tap av natur er blant vår tids største utfordringer. Vitenskapen er stadig klarere på at arealbruk er en nøkkelfaktor både i arbeidet med å bremse klimaendringene, for tilpasning til et endret klima og som den viktigste enkeltfaktoren i arbeidet med å stanse tap av natur.
Forventede klimaendringer
Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene
I «Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene» (KLD 2019 / T-1566 B) er det tatt inn et eget kapittel om «Klimaendringer og verneområder». Det er bl.a. gitt en oversikt over noen negative virkninger av klimaendringene:
Klimaendringer vil kunne medføre at arter som er  spesialiserte på alpine miljø i fjellet får redusert sine leveområder og utbredelse. For å minimalisere de negative effektene av klimaendringer på verneverdiene må andre negative påvirkninger begrenses mest mulig, for eksempel arealtap som følge av forstyrrelser.
Rapportene Klimaprofil Oppland og Klimaprofil Hedmark
Norsk Klimaservicesenter (https://klimaservicesenter.no/ ) har utarbeidet klimaprofiler for det enkelte fylke. Utdrag med sentrale punkt og verdier er vist i tabell .
Tabell . Utdrag fra klimaprofiler for Oppland og Hedmark (https://klimaservicesenter.no/ )   




Parameter


Oppland


Hedmark




Endret årstemperatur


+ 4oC


+ 4,5oC




Årstider - temperatur


Endret sommertemperatur


+ 3,5oC


+ 3,5oC




Endret vintertemperatur


+ 5oC


+ 5oC




Vekstsesongen


+ 1 - 2 måneder


+ 1 - 2 måneder




Årsnedbør


+ 25 %


+ 15 %




Årstider - nedbør


Vinter - nedbør


+ 20 %


+ 30 %




Vår - nedbør


+ 20 %


+ 30 %




Sommer - nedbør


+ 10 %


+ 10 %




Høst - nedbør


+ 20 %


+ 15 %




Vind


Liten eller ingen endring




Snø


Betydelig reduksjon i snømengdene og antall dager med snø i lavereliggende områder, med opptil 1–4 måneder kortere snøsesong




Sannsynlig økning


Ekstrem nedbør


Det forventes at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann.




Regnflom


Det ventes flere og større regnflommer, og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføringen.




Jord-, flom-, og sørpeskred


Økt fare som følge av økte nedbørsmemengder.




Mulig sannsynlig økning


Tørke


Til tross for mer sommernedbør, kan høyere temperaturer og økt fordamping gi økt fare for tørke om sommeren.




Isgang


Kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger høyere opp i vassdragene.




Snøskred


Med varmere og våtere klima vil det oftere regne på snødekt underlag. Dette kan redusere faren for våtsnøskred i skredutsatte områder.




 
Hvordan blir klimaet i din kommune (nrk.no)
NRK har laget en nettside – www.nrk.no/klima/kommune . Her er det lagt ut framskrivninger av klima til 2100 for den enkelte kommune. Utdrag med data for noen parametere er vist i tabell .
Tabell . Endringer i klima 2100 for kommunene – framskriving for noen parametere (utdrag fra www.nrk.no/klima/kommune )  




Middels gode klimakutt




Kommune


Endring årsgjennomsnitt temperatur


Endring årsnedbør (%)


Endring årsnedbør (mm)


Styrtregn (timesbedbør)


Endring skidager


Maks. snødybde (cm)


Endring dager vekstsesong - skog




Dovre


2,6


10


 775 -> 852


50 %


92 -> 58


66 -> 49


26




Sel


2,6


11


732-> 809


50 %


75-> 40


12-> 18


26




Nord-Fron


2,6


11


862 -> 960


50 %


188 -> 75


32 -> 22


25




Sør-Fron


2,6


11


963-> 1067


50 %


128-> 84


33-> 23


25




Ringebu


2,6


10


876 -> 966


50 %


132 -> 89


27 -> 19


25




Folldal


2,6


11


749-> 832


50 %


105-> 67


67-> 54


27




Stor-Elvdal


2,7


10


965 ->1063


50 %


93 -> 56


73 -> 53


26




Åmot


2,8


9


944-> 1033


50 %


134-> 82


68-> 49


25




Ringsaker


2,7


9


950 ->1037


50 %


133 -> 92


29 -> 22


24




Hamar


2,7


9


929-> 1015


50 %


143-> 99


31-> 23


26





Se kartvedlegg  
Figur . Framskrevne, mulige endringer i fjellareal og skoggrense fra i dag til 2100. (fra nrk.no/klima/kommune)
  
Mulige effekter av klimaendringer på villrein
På Norsk Villreinsenters nettsted, villrein.no, er det et eget oppslag om trusler for villreinen, der klimaendringer er et eget tema. Her er det bl.a. vist til:
Dersom de framtidige klimaendringene betyr at beiteforholdene blir vanskeligere, så kan vi konkludere med at villreinen vil ha større behov for å bevege seg mellom ulike beite- og funksjonsområder. Det betyr at villreinens trekkorridorer vil bli spesielt viktige i framtida. Det er også lagt ut en tabell som viser mulige virkninger av klimaendringer på villrein, se tabell .
 
Tabell . Oversikt over mulige virkninger av klimaendringer på villrein. ( villrein.no - Trusler  




Klimaendring


Habitat


Arealbruk


Kondisjon


Produktivitet


Forvaltning




Tidligere snøsmelting


Større planteproduksjon


Tidligere migrasjon til kalvingsområdene


Simlene erstatter proteinreserven raskere om våren


Større sannsynlighet for drektighet


 




Varmere og tørrere sommer


Tidligere topp mht plantevekst


Endringer i forflytninger der dyra følger den «grønne bølgen»


Lavere høstkondisjon i enkelte områder


Lavere drektighet


Viktig å bevare områder med snø og livd for insekter




Tidligere forringing av plantekvalitet


 


Lavere energiopptak i enkelte områder


Nedsatt drektighet i tørre innlandsområder?


 




Økning i insekt og bremsaktivitet


Mer konsentrert arealbruk


Tap av beitetid og følgelig redusert vekst


I ekstreme tilfeller nedsatt produktivitet eller også overlevelse


 




Færre «soppår»


 


 


 


 




Varmere og våtere høst


Hyppigere ising


Vandring fra områder med vanskelige beiteforhold


Større vekttap i løpet av vinteren, eventuelt også redusert fostervekst


Nedsatt eller at år med negative effekter blir hyppigere


 




Varmere og våtere vintre


Mer og vanskeligere snøforhold


Økt bruk av randområdene


Større vekttap om vinteren


Redusert kalveproduksjon


Viktig å bevare vinterbeiteområder og trekkpassasjer – større behov for avbøtende tiltak




Varmere vår


Raskere framsmelting


Endring i kalvingsområder, ev. tidligere vårmigrasjon


Raskere resituering av proteinreserver


?


 




 
I «Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene»(KLD 2019 / T-1566 B) er det bl.a. gitt følgende oppfølgingspunkt:

«Forvaltningsplaner skal ha et eget kapittel om forventede eller identifiserte effekter av klimaendringer, som grunnlag  for planlegging av konkrete tiltak og vurdering av samlet belastning på verneverdiene.
Innrette overvåking av verneområder så man kan fange opp effekter av klimaendringer. 
Gjennomføre skjøtselstiltak som motvirker negative effekterav klimaendringer. 
Gjennomføre restaureringstiltak som bidrar til klimatilpasning i våtmarker og andre naturtyper i verneområder.» 

Forventede eller identifiserte effekter av klimaendringer i Rondane, Dovre og Hemmeldalen

Området har et samlet areal på 1466 km2. Fordelingen mellom ulike arealtyper er vist i tabellen.
Av oversiktene følger det at en for alle områdene i verneplan Rondane nord kan forvente:
Økning i sommertemperaturen på 3 – 5oC
Forlenget vekstsesong med 1 – 2 måneder
Økning i årsnedbøren med 25 %
Reduserte snømengder og dager med skiføre
Økning i tallet på hendelser med flom, ekstremnedbør, skred isgang og tørke.
Klimaendringene vil gi økt gjengroing i kulturlandskapene, og endring i fordelingen av arealtyper, jf. tabell 4. Trolig vil andelen skog øke i nasjonalparkene. Klimaendringene vil påvirke forekomsten av de ulike naturtypene.
Det er vist at villreinen kan bli utsatt for en rekke negative konsekvenser når det gjelder bruk av kalvingsområder, beiter og trekkoridorer.
Det er fare for økt slitasje og erosjon på stinettet.
Forvaltningsmessige tiltak for å motvirke negative konsekvenser av klimaendringene vil være:
  
Hemmeldalen naturreservat og Hovdsjømyrene naturreservat
Området har et samlet areal på 255 km2. Fordelingen mellom ulike arealtyper er vist i tabell .
Tabell . Fordeling av arealtyper i AR50 i verneområdene. 




Verneområde


Jordbruk (20)


Skog (30)


Snaumark (50)


Myr (60)


Vann (81)




Hemmeldalen NR


68


44736


106846


96091


3180




Hovdsjømyrene NR


0


1018


69


2740


471




 
Av oversiktene i kapittel 2 følger det at en for alle områdene i verneplan Rondane nord kan forvente:
Økning i sommertemperaturen på 3 – 5oC
Forlenget vekstsesong med 1 – 2 måneder
Økning i årsnedbøren med 25 %
Reduserte snømengder og dager med skiføre
Økning i tallet på hendelser med flom, ekstremnedbør, skred isgang og tørke.
Klimaendringene vil gi økt gjengroing i kulturlandskapene, og endring i fordelingen av arealtyper, jf. tabell 4. Trolig vil andelen skog øke i nasjonalparkene. Klimaendringene vil påvirke forekomsten av de ulike naturtypene.
Det ert vist at villreinen kan bli utsatt for en rekke negative konsekvenser når det gjelder bruk av kalvingsområder, beiter og trekkoridorer.
Det er fare for økt slitasje og erosjon på stinettet.
        
Området Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark og tilliggende verneområder
 
Klimasoner endres relativt raskt, og arter må flytte eller tilpasse seg.
Økende negativ påvirkning på truede arter og naturtyper, spesielt i fjellet og Arktis.
En del fremmede arter får bedre vilkår, dette kan fortrenge naturlig forekommende arter og gi økt rom for sykdomsorganismer m.m.
Økt gjengroing i kulturlandskapet.
Landskapsendringer og påvirkning av naturtyper gjennom ras og flom m.m.
Varmere vann i ferskvann, kyst og hav som får betydning for forflytning og produksjon
Økt avrenning av næringsstoffer, mer partikler og mindre lysgjennomtrenging i vann (ferskvann og kystvann), økende havforsuring som påvirker artssammensetning, biologisk produksjon og næringskjeder.
Mildere vintre med mer nedbør i form av regn i høgfjellet, vil føre til at tettheten i snøen vil øke og faren for nedising av beiter vil også øke.
Varmere somre fører til økt nedsmelting av is- og snøbreer i fjellet. Dette er viktige områder for villreinen om sommeren hvor den kan avkjøle seg og komme seg vekk fra insektplager.
Varmere somre vil også føre til bedre forhold for insekter og andre parasitter som lever på villreinen.

Overvåke naturtilstanden
Bruk av bevaringsmål
Opprettholde og styrke skjøtselen av viktig naturtyper i kulturlandskapet.
Ivareta leveområder for villrein, for å sikre tilgangen til ulike funksjonsområder.
Hindre ytterligere fragmentering som følge menneskelig ferdsel og forstyrrelser.
Trekkpassasjer opprettholdes og restaureres.
Beite-, kalvings- og oppvekstområder skjermes mot menneskelig ferdsel og forstyrrelse.
Vedlikeholde og reparere skader på det etablerte stinettet.

Annen negativ påvirkning

På enkelte stisegment er det registrert vesentlige slitasje på terreng og vegetasjon, og erosjonsskader.
Dette gjelder særlig:

stiene ut fra Rondvassbu
stiene rundt Spranghaugen
stiene ved Peer Gynt hytta
stiene mellom Grimsdalshytta og Hageseter turisthytte. 

Gjengroing er en dokumentert negativ påvirkning i kulturlandskapene, særlig i Grimsdalen og Frydalen. Gjengroing utgjør her en trussel for naturtypene naturbeitemark og slåttemark, med tilhørende artsmangfold.

Tilleggsopplysninger

Tabell . Fordeling av arealtyper i AR50 i verneområdene.     




Verneområde


Jordbruk (20)


Skog (30)


Snaumark (50)


Myr (60)


Vann (81)

 



Rondane NP


3


87460


849801


26277


5429


968970




Dovre NP


0


5993


276569


7814


90


290466




Grimsdalen LVO


1105


24160


89200


4173


2039


120677




Frydalen LVO


519


28285


8242


2071


540


39657




Dørålen LVO


0


8918


5450


1050


431


15849




Vesle Hjerkinn LVO


0


6661


4757


111


51


11580




Veslehjerkinntjønnin NR


0


0


1241


702


90


2033




Kattuglehøi NR


0


0


130


137


0


267




Grimsdalsmyrin NR


0


2


375


59


45


481




Mesætermyre NR


0


528


1797


606


0


2931




Myldingi NR


0


7750


4859


122


42


12773




Flakkstjønna NR


0


1893


201


853


20


2967




Hemmeldalen NR


67


44735


106846


96090


3180


250918




Hovdsjømyrene NR


0


1077


69


2740


471


4357




SUM


1694


217462


1349537


142805


12428


1723926




  

Bruk og historikk

Eierstruktur

 
I tabellene nedenfor er det vist oversikter over fordelingen areal for verneområdene på kommuner og på statsallmenninger.
Fordelingen areal for verneområdene på kommuner:




Areal (km2)


Dovre


Sel


Nord-Fron


Sør-Fron


Ringebu


Folldal


Stor-Elvdal


Åmot


Ringsaker


Hamar


SUM


SUM_TYPE


SUM verneplan Rondane nord / sør




Rondane NP


330,508


241,027


102,092


114,791


25,629


95,814


57,397


0


0


0


967,258


 


 




Dovre NP


249,936


0


0


0


0


39,951


0


0


0


0


289,887


1257,145


 




Grimsdalen LVO


118,637


0


0


0


0


1,806


0


0


0


0


120,443


 


 




Frydalen LVO


0


3,303


20,881


15,4


0,005


0


0


0


0


0


39,589


 


 




Dørålen LVO


0,861


0


0


0


0


14,962


0


0


0


0


15,823


 


 




Vesle Hjerkinn LVO 


11,56


0


0


0


0


0,003


0


0


0


0


11,563


187,418


 




Myldingi NR


0


0


0


1,039


0


11,714


0


0


0


0


12,753


 


 




Mesætermyre NR


2,926


0


0


0


0


0


0


0


0


0


2,926


 


 




Flakkstjønna NR


0


0


2,963


0


0


0


0


0


0


0


2,963


 


 




Veslehjerkinntjønnin NR


2,029


0


0


0


0


0


0


0


0


0


2,029


 


 




Kattuglehøi NR


0,267


0


0


0


0


0


0


0


0


0


0,267


 


 




Grimsdalsmyrene NR


0,48


0


0


0


0


0


0


0


0


0


0,48


 


1465,981




Hemmeldalen NR


0


0


0


0


0


0


121,086


68,933


43,454


17,237


250,71


 


 




Hovdsjømyrene


0


0


0


0


0


0


4,356


0


0


0


4,356


276,484


255,066




SUM


717,204


244,33


125,936


131,23


25,634


164,25


182,839


68,933


43,454


17,237


1721,047


1721,047


1721,047




 
Fordelingen areal for verneområdene på statsallmenninger:




Areal (km2)


Dovrefjell S.A.


Grimsdalen S.A.


Folldal S.A.


Sel og Nordre Kolloen S.A.


Vulufjell S.A.


Ringebu Østfjell S.A.


Setningen S.A.


Atnedalens S.A.


SUM statsallmenning vernet




Rondane NP


0


316,06


53,437


231,921


164,678


23,316


33,194


24,217


846,823




Dovre NP


82,746


113,483


40,343


0


0


0


0


0


236,572




Grimsdalen LVO


0


76,589


1,895


0


0


0


0


0


78,484




Frydalen LVO


0


0


0


3,303


0


0


0


0


3,303




Dørålen LVO


0


0,859


1,656


0


0


0


0


0


2,515




Vesle Hjerkinn LVO 


11,52


0


0,01


0


0


0


0


0


11,53




Myldingi NR


0


0


0


0


0


0


0


0


0




Mesætermyre NR


0


2,926


0


0


0


0


0


0


2,926




Flakkstjønna NR


0


0


0


0


0


0


0


0


0




Veslehjerkinntjønnin NR


2,029


0


0


0


0


0


0


0


2,029




Kattuglehøi NR


0


0,267


0


0


0


0


0


0


0,267




Grimsdalsmyrene NR


0


0,48


0


0


0


0


0


0


0,48




Hemmeldalen NR


0


0


0


0


0


0


0


0


0




Hovdsjømyrene


0


0


0


0


0


0


0


0


0




SUM


96,295


510,664


97,341


235,224


164,678


23,316


33,194


24,217


1184,929




 
 
En oversikt over aktuelle grunneierlag er vist i tabellen. 




Kommune


Grunneierlag


Verneområde




Dovre


Fokstugu


Dovre. Grimsdalen.




Dombåsfeltet




Einbuggdalen sameige




Gråsida grunneigarlag




Svartdal/Skogseter


Rondane. Dørålen.




Kollettholen og Fallie




Sel


Sjoa grunneierlag


Rondane. Frydalen.




Bredebygden grunneierlag




Mysusæter grunneierlag




Søre Sel greunneierlag




Kampen grunneierlag


Rondane




Høvringen utmarkslag




Nord-Fron


Sødorp sameige


Rondane. Frydalen.




 


Sødorp grunneierlag




 


Kvam grunneierlag




Sør-Fron


Østkjølen grunneierlag


Rondane. Frydalen.




Ringebu


Venabygd grunneierlag


Rondane




Folldal


Øvre Folldal utmarkslag


Dovre




Midtre Folldal jakt- og fiskelag


Dovre




Kolletholen jaktsameige


Dovre




Nord Atndal utmarkslag


Rondane. Dørålen.




Grimsdalen setersameie


Rondane. Dørålen.




Stor-Elvdal


Stor-Elvdal Grunneierforening


Hemmeldalen




 


Kiær-Mykleby




 


Sætresameiet




Åmot


Nordre Raufjellsameiet


Hemmeldalen




 


Søndre Raufjellsameiet




 


Hovdlia viltstellområde




Ringsaker


Phil AS


Hemmeldalen




 


Furnes Almenning




Hamar


Vang almenning


Hemmeldalen




  

Restriksjonsområder

Bruk av droner regnes ikke som motorferdsel etter motorferdselsloven med forskrifter, og verneforskriftene legger samme definisjon av motorferdsel til grunn som motorferdselloven. Bruk av drone er derimot forbudt i Rondane og Dovre nasjonalparker som følge av § 3 punkt7.2: «Bruk av motor på isbor, modellfly, modellbåt o.l er forbudt», jf brev fra Miljødirektoratet. Dette kan også gjelde i enkelte naturreservat.
Kart over områder med søknadsplikt for bruk av droner er lagt ut her:
https://fylkesmannen.maps.arcgis.com/apps/mapviewer/index.html?webmap=4d2f3ae7b5164ebea6a3f41a1ab8eb59 

Vernegrense

Vernegrensene er gitt i vedtatte vernekart. I noen av verneforskriftene er det avvik mellom hvilke eiendommer som er listet der, og hvilke eiendommer som faktisk ligger innenfor verneområdene. Dette er meldt til Statsforvalteren i Innlandet i et skriv datert 20.07.22.

Brukshistorie

Det er mange ulike brukerinteresser knyttet til verneområdene i Rondane/Dovre. Eksempler på dette er jakt, fiske, friluftsliv og vanlig landbruksvirksomhet innenfor rammene av verneformålet.
Verneområdene nyttes til utmarksbeite hovedsakelig for sau, men også noe av kyr, hest og geit. I landskapsvernområdene er det enkelte setrer med tradisjonell seterdrift, mens de fleste av setrene er utgangspunkt for utmarksbeite, med beitearealer og dyrkingsarealer. 
Innen verneområdene er det registrert omlag 660 bygninger i Rondane/Dovre. Eierne har interesser knyttet til bruk og vedlikehold av bygningsmassen, noe som blant annet kan føre til behov for transport av materialer, proviant og utstyr.
I tillegg til at hyttefolk og dagsturister benytter området, er det mange som overnatter på DNTs hytter. For perioden 2015 - 2019 har DNT Oslo og Omegn rapportert om lag 20000 gjestedøgn for de tre betjente hyttene i Rondane. 
Gjennom landskapsvernområdene går det både bilveger og kjørespor. 

Landbruk

Landbruket er av de viktigste brukerinteressene i verneområdene. Ved siden av jakt og fangst er landbruket den bruken med lengst ( flere tusen år) historie i verneområdene. 
 
Landbruk utøves i ulike former: 

Alminnelig gårdsdrift, med bygninger
Setring, med bygninger
Nydyrking
Skogbruk
Salg av jakt og fiske
Gårdsturisme
Beitebruk, se egne avsnitt nedenfor.

 
Det vanlige er at landbruk er knyttet til en grunneiendom. Det blir da vist til oversikten i tabell 3, og avsnittene lenger ned om lag og organisasjoner.
 
  
Utmarksbeite i og ved verneområdene
Tabell. Oversikt over beitelag og dyr på utmarksbeite for 2021, knyttet til verneområdene (etter kilden.nibio.no 16.11.22) 




Beitelag
 

Medl.
 

Sau sluppet
 

Lam sluppet
 

Sau lam / km2
 

Storfe sluppet
 

Tilgjengelig areal (km2)




Einbuggdalen og Hardbakken (Dovre)


6


1.066


2.077


17


-


183,2




Grimsdalen (Dovre)


23


21


39


1


488


76,1




Bergsgrenda (Dovre)


5


496


861


8


42


164,9




Streite – Meseterhø beitelag (Folldal)


11


667


1.223


11


40


169,1




Skogseter beitelag (Dovre)


3


149


278


4


32


113,4




Høvringen sankelag (Sel)


9


337


608


8


35


113,8




Elgevasslien beitelag (Folldal)


4


320


579


21


27


42,0




Mysusæter – Kampen (Sel)


6


278


472


7


59


110,6




Kvam Østside beitelag (Nord-Fron)


15


1.256


2.075


35


210


95.6




Sødorp og Kvam hestavlslag (Nord-Fron)


6


-


-


-


378


99,0




Østkjølen og Vulufjell beitelag (Sør-Fron)


28


1.725


3.000


34


777


137,8




Ramshytta gjeterlag (Ringebu)


24


2.021


3.597


21


-


267,4




Mykleby beitelag (Stor-Elvdal)


3


288


438


7


89


103,7




Vestre Åmot beitelag


4


116


181


8


96


91,8




Ringsaker beitelag - Gammelkoia


11


360


645


36


184


28,2




Ringsaker beitelag - Øyungen


10


457


818


15


31


83




Sum


168


9.557


16.891


-


2.488


1.784




 
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking har i rapporten «Verdi av fôr frå utmarksbeite og sysselsetting i beitebaserte næringar.» (NILF 2006) regnet ut tall for fôropptak på utmarksbeite for:

Mjølkeku 7,2 FEm/dag
Lam 1,05 FEm/dag
Sau 2,68 Fem/dag.

I tabell 15 har vi etter NILF sine tall, beregnet verdien av utmarksbeitet utøvd i og rundt Dovre nasjonalpark.
 
Tabell  . Fôropptak i og rundt verneområdene. 




Dyreslag
 

Fôrbehov (Fem/dag)
 

Talet på dyr
 

Dagar på beite
 

 Fôrenheter (Fem)




Storfe


7,2


2.488


85


1.522.656




Lam


1,05


16.891


85


1.507.522




Søyer


2,68


9557


85


2.177.085




Sum (Fem)
 

- 
 

- 
 

- 
 

5.207.263




 
Med bakgrunn i tabellene kan det gis følgende overslag for verdien av utmarksbeitet i og rundt verneområdene:
Estimert fôropptak på utmarksbeite: 5.207.263 FMe.
 
Kraftfôrpris 4,5 kr/kg.
 
Utmarksbeitet kan ha en verdi på kr. 23,4 mill.
 
Dyrka areal gjev 390 Fem/daa/år
 
Utmarksbeitet kan tilsvare 13.351 daa dyrka mark.
 
Utnytting av beiteressursene krever at det i nødvendig grad blir oppført gjerder og sankekveer.
Arealoversikt - jord og skog    




Verneområde


Fulldyrka mark (daa)


Innmarksbeite (daa)


Skog produktiv (daa)


Skog uproduktiv (daa)


Skog, annen




Rondane NP


3


0


7438


64700


15321




Dovre NP


0


0


0


1174


4819




Grimsdalen LVO


819


286


751


21430


1977




Frydalen LVO


97


422


5283


23002


0




Dørålen LVO


0


0


0


1088


7830




Vesle Hjerkinn LVO


0


0


0


6126


536




Grimsdlasmyrin NR


0


0


0


0


3




Mesætermyre NR


0


0


0


528


0




Myldingi NR


18


0


1743


5277


711




Flakkstjønna NR


0


0


0


1893


0




Hemmeldalen NR


0


67


7392


16583


20760




Hovdsjømyrene NR


0


0


24


1053


0




SUM ALLE VERNEOMRÅDER


937


775


22631


142854


51957




Setring
Flest setrer er det i Grimsdalen landskapsvernområde (ca. 50) og i Frydalen landskapsvernområde ca. 20.
Tradisjonell setring med levering av mjølk drives så vidt kjent på to setrer i Grimsdalen landskapsvernområde i Dovre, og på ei seter i Frydalen landskapsvernområde i Sør-Fron.
Ellers er setrene brukt til slått, kulturbeite, og i forbindelse med slepp og sanking av beitedyr.
 
Skogbruk
Arealoversikten viser at det er 22.631 daa med produktiv skog i verneområdene. Praktisk talt, så ligger hele det produktive skogarealet i verneområdene innenfor grensene for vernskog fastsatt med hjemmel i skogloven. I Grimsdalen landskapsvernområde, Frydalen landskapsvernområde, Dørålen landskapsvernområde er hogst tillatt i tråd med vernskogsbestemmelsene i skogbruksloven. Tilsvarende gjelder for Myldingi naturreservat.
Utmarksnæring 
Rondane nord villreinutvalg
Rondane nord villreinutvalg er en sammenslutning av grunneiere og rettighetshavere for forvaltning av villrein, salg av jaktkort og gjennomføring av villreinjakten. 
Fjellstyrer og grunneierlag, grunneiere
Aktørene har ulike tilbud av storviltjakt, småviltjakt, fiske og utleie av hytter og buer.
 
  

Friluftsliv

Bakgrunn
Alminnelig ferdsel er den menneskelige aktiviteten som har størst omfang i verneområdene. Tradisjonelt er ferdsel et begrep som beskriver det å bevege seg mellom to steder. Allemannsretten er en hevdvunnen rett, og har tidligere vært uskrevne sedvanerettslige regler om bruk. Ferdselsretten er på denne bakgrunn nedfelt i friluftsloven fra 1957. (Store norske leksikon).
I vår tid er ferdsel et begrep som blir nært knyttet til det å utøve friluftsliv. I tillegg til den tradisjonelle bruken (ferdselen) er det kommet nye begreper som «organisert ferdsel» og «ferdselsformer som kan være til skade». Ferdsel er derfor et sentralt tema i forvaltningsplanene for verneområdene.
I Rondane og Dovre nasjonalparker skal friluftslivet sikres rimelige vilkår innen for rammene av verneformålet, og som ikke går på bekostning av verneverdiene. Allerede på 60-tallet var Rondane mye brukt til rekreasjon og friluftsliv, og også i dag er Rondane nasjonalpark et populært område å besøke. Dovre nasjonalpark har i mindre grad vært brukt i friluftssammenheng sammenlignet med Rondane nasjonalpark.
For Hemmeldalen naturreservat er friluftsliv ikke nevnt i  formålsparagrafen. Tilbudet av tilretteleggingstiltak for friluftslivet i form av merkede og umerkede turstier og skiløyper er likevel betydelig i Hemmeldalen. 
Omfanget av ferdsel
Omfanget av ferdselen, og hvordan ferdselen arter seg i Rondane er kartlagt i en rekke forsknings- og overvåkingsprosjekter. Det pågår fremdeles et løpende arbeid gjennom et FoU-prosjekt for Rondane.
Sentralt står NINA-rapport 1013 Villrein og ferdsel i Rondane, og vi vil vise noen viktige funn i rapporten her.
Det totale omfanget av ferdsel i Rondane kan nå opp mot 80.000 passeringer når en legger sammen alle innfallsporter og stisegment med automatiske tellere, se figur. Tallene er fra 2012, men årlige rapporter fra FoU-prosjektet og SNO gir grunnlag for å hevde at ferdselen fremdeles er like stor eller større.
Se vedlegg
Figur. Sammenligning av de 20 mest brukte innfallsportene (tykkelse angir volum teller) som er målt med ferdselstellere i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Dovre og Rondane nasjonalparker. (fra NINA-rapport 1013 Villrein og ferdsel i Rondane)
Se vedlegg
Figur. Gjennomsnittlig utvikling av ferdselsvolum sommerstid uttrykt som gjennomsnittlig antall passeringer per lokaliteter på dagnivå og for årene 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013. (fra NINA-rapport 1013 Villrein og ferdsel i Rondane)
Særlig aksen Mysusæter – Rondvassbu er trekt fram som en problematisk strekning. Her er det høg ferdsel som gir dokumentert barriere i trekkpassasjen for villrein på vestsiden av Rondane. Fordeling av ferdselen her gjennom året (2012) er vist i figur 3.
Se vedlegg    
Figur 3. Ferdselsintensitet i Dovre og Rondane nasjonalparker. Blå markering angir ferdselsmønster i detalj fra GPS-data folk med utgangspunkt i Spranget, Høvringen og Peer Gynt-hytta.
Se også vedlegg "Resultat fra autamtiske tellere i Rondane - diagram - NINA 2022".
I tabellen er det viste telledata for ferdsel (passeringer) på ulike stisegment.  (Samarbeid ferdselsovervåking NINA - SNO; NINA-rapport 1771; egen driftet teller Kongevegen)  




Sti segment


Periode


Passeringer i snitt i perioden


Merknad




Pilegrimstien, Fokstuggu


2024


2121


NINA




Fokstugu, nedlagt sti mot Grimsdalshytta


2024


541


NINA




Kongevegen (Hardbakken)


2019


2200


NINA-rapport 1771




2022


2548


Teller juni - november




Kongevegen (Åteigen)


2021


878


Teller Kongevegprosjektet / Rondane-Dovre nasjonalparkstyre




2022


1915




2023


1896




2024


2256




2025


2164




Grimsdalshytta – tellere v. Storrvatnet


2022


840


 NINA. Gjennomsnitt 2009 – 2012: 2000




2024


1393


 




Grimsdalshytta – tellere v. Gravhø


2022


1770


Gjennomsnitt 2009 – 2012: 1760




2024


2780


 




Straumbu -Bjørnhollia


2009 - 2012


5200


NINA. Ny plassering av teller i 2016.




2016 - 2022


5800


 




2024


5812


 




Straumbu umerka sti sørover mot Bjørnhollia


2024


948


 




Bjørnhollia-Dørålen  (Langlupdalen)


2009 - 2018


3800


 NINA




2024


3693


 




Straumbu - Høgronden


2017


2200


 NINA




Bjørnhollia – Rondvassbu (Illmanndalen)


2012 og 2016


4500


 NINA




2024


1860


 




Bjørnhollia – Eldåseter (Vulutjern)


2024


985


NINA




Dørålseter


2009 - 2017


5400


NINA. Stabilt. Bør måles igjen for å se utviklingen.




Hageseter Turisthytte mot Grimsdalshytta


2013 og 2020


4200


NINA. Andelen dagsturister?




2024


3785


 




Grimsdalshytta mot Hageseter Turisthytte


2024


2444


 NINA




Steinbuhøe


2009 - 2022


2800


NINA




Spranget -Rondvassbu (grusveg)


2009 - 2022


28000


NINA. 2018 og 2019 antall passeringer mer enn 33000. Stabilt.




2024


26082


 




Nordsiden av Stor-Ula (mot Krokutbekken)


2014 - 2022


4600


NINA. Stabilt.




 


2024


7122


 




Peer Gynt - Rondvassbu (over Randen)


2009 - 2021


1800 


NINA, Stabilt til dalende trend.




 


2024


1759


 




Høvringen - Dørålseter (Kvannslådalen)


2009 – 2012


1400


NINA. Stabilt.




Mot Sletthøe


2009 - 2022


717


NINA. Dalende trend




2024


344


 




Ramshøgda


2024


749


NINA.




  
For områdene i Hemmeldalen naturreservat er det ikke gjort ferdselstellinger. Inntrykket er likevel at ferdselen her er av lokal art. Naturreservatet består av store myrområder som er utilgjengelige for ferdsel. Stinettet ellers har en grad av tilrettelegging og slitasje som tilsier at bruken er begrenset. Et viktig unntak er Birkebeinerløypa, som er et tungt tilretteleggingstiltak innenfor naturreservatet. Ellers er det preparert skiløyper som er brukt av folk i lokalmiljøet og nærliggende hyttefelt. 
Regelverk
Omtale av ferdsel i noen lovbestemmelser
I naturmangfoldlovens kapittel om områdevern står det bl.a. om verneforskriftene:
Om nasjonalparker (nml § 35) 
Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster.
Om landskapsvernområder (nml § 36)
I forskriften kan det gis bestemmelser om (…), og om ferdsel som ikke skjer til fots.
Om naturreservat (nml § 37)
Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. (…)
I friluftslovens § 2 (ferdsel i utmark) står det bl.a.:
I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
Ferdsel til fots har derfor en særstilling i naturmangfoldloven som en aktivitet som bare i begrenset grad kan reguleres i flere av verneområdekategoriene.
Derimot kan andre ferdselsformer reguleres, bl.a. ferdselsformer som  nevnt i friluftslovens § 2 (ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet).
Utdrag fra verneforskriftene




Generelle bestemmelser
 

Direkte hjemmel
 

Etter søknad
 

Verneområde






All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.


 


 


Rondane NP
Dovre NP




All ferdselskal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres.


 


 


Grimsdalen LVO
Frydalen LVO
Dørålen LVO
Vesle Hjerkinn LVO




 


Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger.


 


Rondane NP
Dovre NP
Dørålen LVO




 


 


Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Det vises forøvrig til forvaltningsplanen.


Rondane NP
Dovre NP
Dørålen LVO




 


 


Sykling, organisert kjøring med hundespann og organisert bruk av hest er bare tillatt på veger, traseer eller i områder som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten gjennom forvaltningsplanen.


Rondane NP
Dovre NP




 


Gjennomføring av Birkebeinerrennet, herunder motorisert ferdsel på snødekt mark som er nødvendig for å avvikle rennet.


 


Hemmeldalen NR




 


Bruk av hest til gjeting og kløving er tillatt.


 


Rondane NP
Dovre NP




Hunder må ikke slippes løs i tiden 1. mars – 20. august.


 


 


Rondane NP
Dovre NP
Grimsdalen LVO
Dørålen LVO
Hemmeldalen NR




Av hensyn til naturmiljøet eller kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av løyper og stier.


 


 


Rondane NP
Dovre NP




 


 


Telting utover én uke på samme sted krever særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder ikke vanlige vandretelt.


Rondane NP
Dovre NP




Bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel er forbudt.


 


 


Veslehjerkinntjønnin NR




Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.


 


 


Veslehjerkinntjønnin NR
Hovdsjømyrene NR




Camping og teltslagning er forbudt.


 


 


Grimsdalsmyrene NR




Idrettsarrangementer, jaktprøver, guidede turer og annen form for organisert virksomhet er forbudt.


 


 


Mesætermyre NR




Bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning er forbudt. 


 


 


Mesætermyre NR




Telting, leirslagning, hensetting av campingvogn, oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering og merking av stier og løyper er forbudt.


 


 


Mesætermyre NR




I tiden 20. april – 15. juli er all ferdsel i naturreservatet forbudt.


 


 


Mesætermyre NR




Idrettsarrangement, jaktprøvar, guida turar og anna form for organisert verksemd er forbode.


 


 


Flakkstjønna NR




Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding er forbode.


 


 


Flakkstjønna NR




Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende.


 


 


Hemmeldalen NR




 


 


Annen ikke-motorisert organisert ferdsel kan skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, jf. § 8.


Hemmeldalen NR




 


 


Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på traseer utpekt i forvaltningsplan etter § 7


Hemmeldalen NR




 


 


Ferdsel til fots i perioden med ferdselsforbud etter sti som er fastsatt av forvaltningsmyndigheten.


Mesætermyre NR




 


 


Guidede turer, annen organisert virksomhet og merking av stier og løyper.


Mesætermyre NR




 


tradisjonell beiting, herunder nødvendig bruk av gjeterhund.


 


Veslehjerkinntjønnin NR




 


sanking av bær og matsopp.
 


 


Veslehjerkinntjønnin NR
Kattuglehøi NR
Grimsdalsmyrene NR
Hovdsjømyrene NR




 


Sanking av bær og matsopp, unntatt i perioden med ferdselsforbud.


 


Mesætermyre NR




 


fiske etter det til enhver tid gjeldende lovverk og forskrifter gitt i medhold av dette.


 


Veslehjerkinntjønnin NR




 


bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel for bruksberettigede i forbindelse med fiske.


 


Veslehjerkinntjønnin NR




 


teltslagningutenom perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 14. juli.


 


Veslehjerkinntjønnin NR




 


jakt på hjortedyr, hønsefugl og hare i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter.


 


Veslehjerkinntjønnin NR




 


bruk av hund under kontroll i forbindelse med utøvelse av tillatt jakt.


 


Veslehjerkinntjønnin NR




 
Forvaltningsplanen 
I verneforskriftene for Rondane nasjonalpark, Dovre nasjonalpark vises det til følgende:

annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Det vises forøvrig til forvaltningsplanen.

Videre at følgende bare er tillatt på veger, traseer eller i områder som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten gjennom forvaltningsplanen:

sykling,
organisert kjøring med hundespann
organisert bruk av hest.

Spesielt om organisert bruk av hest:
 
Forvaltningsplanen kan gi veiledning om

Hva som anses som organisert ferdsel
Hvilke ferdselsformer som kan skade naturmiljøet
Kriterier for søknadsplikt
Fastsette traséer og soner for ulike ferdselsformer som kan skade naturmiljøet.

Spesielt om fjerning av merking av stier og løyper. Verneforskriften § 3, pkt.1.2) hjemler vedllikehold av merkede stier og løyper m.m., også vedlikehold av selve merkingen. Forvaltningsmyndigheten kan ikke fjerne merkin som allered eksisterer, eller nekte vedlikehold av eksisterende merking, med hjemmel i verneforskriften. Gjennomføring av slike tiltak kan derfor bare skje i forståelse og etter avtale med part som har ansvaret for stien - eller etter ved med hjemmel i naturmangfoldloven § 47.  Dette er det naturlig finner sin avklaring i forvaltningsplanen i kart og tabeller som viser traséer som kan merkes eller prepareres.
Det ligger et godkjent sti- og løypenett i forvaltningsplanen. Praksis har vært at mindre endringer av sti- og løypenettet kan vurderes etter søknad, men større endringer må synliggjøres i en revisjon av forvaltningsplanen.
Om bruk av elsykkel, se kapittel om motorferdsel.
Alminnelig ferdsel til fots
Alminnelig ferdsel til fots styres gjennom informasjon, merking og tilrettelegging. Nasjonalparkstyret kan ha retningslinjer for organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet.
Det skjer endringer i ferdselsmønstrene, der trenden ser ut til¨å være mindre «hytte til hytte»-turer. Folk ligger i stedet mer fast på hyttene og går dagsturer. Tallet på dagsturister øker, f.eks. til Rondvassbu.
Traséer - merkede turstier
Områder som i dag har liten ferdsel må skjermes for en økning i ferdselen.
For å ivareta villreinens leveområder er det inngått avtale med DNT Oslo og Omegn (15.10.25) om å ta ut merking av stiene:

Høvringen - Haverdalen
Høvringen - Dørålseter. 
Peer Gynt – Rondvassbu (over Randen)
Bjørnhollia - Eldåbu (vurderes senere)

Det har vært merket en sti fra Bjørnhollia til Skjerdalen, som en nærtur ved turisthytta. Denne har ikke tidligere blitt vist i forvaltningsplanen, men tas nå inn i forvaltningsplanen.
Skiløyper  
Periodene for preparering og stikking ser ut til å fungere greit, jf. s. 67, merking av skiløyper.
Dette er de tre kategoriene:
1 Preparert skiløype tillatt preparert og merket fra da forholdene ligger til rette for preparering frem til og med 20. april. I de år påsken kommer senere enn 20. april er preparering tillatt til og med  2. påskedag. Stikker skal være innsamlet senest fire dager etter sluttdato for preparering.
2 Stikka skiløype merking tillatt annonsert fra 10. februar til 2. påskedag. Stikker kan settes ut to dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt annonseringsperiode.
3 Stikka påskeskiløype merking tillatt annonsert fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut to dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt annonseringsperiode.
Forvaltningsplanen fra 2009 har formuleringen at løypene er «tillatt annonsert». Her blir det foreslått endret til «tillatt stikket».
Det er stramme tidsfrister for å ha stikkene ute til palmehelgen. Det er et ønske om å få sette ut stikkene tidligere, både for å ta høyde for dårlig vær og også at de frivillige som stikker kan gjøre dette i helg og ikke ukedag.
Stikking av skiløyper er avhengig av at turisthyttene er åpne. I de senere årene har Haverdalseter Turisthytte holdt stengt i påsken, og løypetraseene hit har ikke blitt stukket.
Ellers blir det forslått å ta ut stikking av skiløypene

Klopptjønnet - Klopptjønnhøgda - Indre Uksan
Eldåbakken - Nordre Eldåseter/Nysteig
Fryvollan - Trolløypa (ved Glugga)
Løypa frå Skogsetrene til Langtjønn og Vabuløypa (preparert). Tillatelse til Vabuløypa har vært gitt som et prøveprosjekt.

Dette er løypetraseer som ikke ser ut til ha noen viktig funksjon i løypenettet, samtidig som det er uheldig at de leder inn sentrale deler av villreinens leveområde.
Skiløypa gjennom Frydalen er godkjent lagt om i en egen sak for nasjonalparkstyret. Den nye traseen går på vestsida av Frya og Flakken, i Frydalen landskapsvernområde og Flakkstjønna naturreservat.
I gjeldende forvaltningsplan for Hemmeldalen naturreservat er det godkjent en trase for sykling fra Birkebeinervegen til Saubua i Søkkunddalen. Traseen synes å være lite hensiktsmessig som et tiltak for friluftslivet, samtidig som område er en viktig trekkpassasje for villrein, særlig om høsten. Det foreslås derfor å ta ut denne traseen fra forvaltningsplanen.
Både Birkebeinerløypa og andre deler av skiløypenettet i Hemmeldalen naturreservat brukes på en tid av året, da villreinen ikke er i området. Her er det opplyst at  traséen Strandsetra – Staupholen – over Storvatnet og til Ophussetra  i de senere årene vært lagt litt lenger nord når det kjøres fra Staupholen og tilbake. Dette for å unngå å kjøre over Storvatnet som har vært usikkert over mange sesonger. Traséen har derfor vært kjørt mot Kroksætra. Det kjøres skuter med sporlegger (Stranda-Opphus skiløyper).
Det er i det senere et uttrykt ønske om at det også bør gis tillatelse til å opprettholde og samle skitrafikken i eget oppkjørt spor (snøscooter) innover Raufjellet fra Stensjøen til Pedersenhytta (ved Hemmelkampen) ifm. påskeperioden. Dette har vært grundig utredet i gjeldende forvaltningsplan. Det er ikke lagt fram nye opplysninger som gjør at det bør imøtekommes.
For Hemmeldalen naturreservat har det kommet innspill om at det av kulturhistoriske hensyn er viktig ta vare på gamle stier og stedsnavn. Forvaltningsplanen viser de stiene som var merket og i bruk når området ble vernet, og det legges til grunn at dette blir videreført.    
Organisert ferdsel
I forvaltningsplanen fra 2009 er organisert ferdsel definert som:
"Ferdsel der en planlegger, koordinerer eller arrangerer en aktivitet som blir kunngjort/markedsført på forhånd."  
Organisert ferdsel til fots
All organisert ferdsel i nasjonalparken er søknadspliktig. Søknadsplikten gjelder også for idrettsarrangement og konkurranser. Unntak gjelder kun der dette følger direkte av verneforskriften. Vurdering av søknader skal skje etter prinsippet om samlet belastning og hensynet til villrein og øvrige verneverdier.
Organisert ferdsel skal i hovedsak kanaliseres til godkjente merkede stier og løyper og til områder i ytterkant av nasjonalparken. I områder hvor det per i dag er lite ferdsel og forstyrrelse, skal det være et mål å opprettholde disse som rolige områder.
Ytterligere begrunnelse:
Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har vedtatt egne retningslinjer for organisert ferdsel. Der blir organisert ferdsel i regelen henvist til områder der ferdselen allerede har et visst omfang. Videre er det dokumentert gjennom NINA-rapport 1013 «Villrein og ferdsel i Rondane», og ved klassifisering etter kvalitetsnorm for villrein at ferdsel har redusert villreinens tilgang til viktige funksjonsområder. Det er derfor av avgjørende betydning at det ikke blir økt ferdsel i områder som i dag har lite ferdsel. Forslaget til skjerpet krav til søknadsplikt vil ivareta dette hensynet.
Ferdselsformer som kan skade naturmiljøet 
Organisert bruk av hest
Organisert riding er en type tyngre bruk som  forvaltningsmyndighetene ønsker å ha oversikt over, og regulere bruken av. Organiserte rideturer har potensiale for mer forstyrring av villrein, terreng- og stislitasje, samt brukerkonflikt. Det er flere aktører som organiserer rideturer i Rondane og Dovre. Dette er aktører som har drevet med riding i området i lang tid, også før verneområdene ble opprettet. Forvaltningsmyndigheten har tatt hensyn til denne bruken ved utforming av retningslinjene for organisert bruk av hest, og vil videreføre, etter søknad, å tillate organiserte rideturer:

i den østre delen av Dovre nasjonalpark. Gruppene vil måtte følge eksisterende stier, og det vil ikke være tillatt med organisert bruk av hest vest for den T-merka stien mellom Gautåseter og Grimsdalshytta.
på Kongevegen i Dovre nasjonalpark.
på godkjente og merkete stier i Rondane nasjonalpark, sør og vest for Høvringen - Smuksjøseter - Peer Gynt hytta og Mysusæter.
på godkjente og merkete stier i ytterkant av Rondane nasjonalpark, mellom Mysusæter og Bølhøgda.
 på veien til Bjørnhollia, og på veien til Rondvassbu i perioden f.o.m. 1. juli t.o.m. 31. august.
i turistmessig sammenheng som en del av gjetingen inn og ut av Vuludalen.

 
Ytterligere begrunnelse:
Det dokumentert gjennom NINA-rapport 1013 «Villrein og ferdsel i Rondane», og ved klassifisering etter kvalitetsnorm for villrein at ferdsel har redusert villreinens tilgang til viktige funksjonsområder. Utlegging av faste traseer for organisert bruk av hest vil legge ytterligere press på villreinens leveområder. Ved å ikke legge ut faste traseer for organisert bruk av hest, kan forvaltningsmyndigheten sette vilkår om antall turer, traseer m.m. i enkeltvedtak etter naturmangfoldloven § 48.
 
Ved utarbeiding av Forvaltningsplanen for Hemmeldalen i 2011 ble det ikke registrert organisert bruk av hest. Det er her kommet innspill om traseer for organisert bruk av hest:

Stien fra Myklebysetra opp over Myklebyskarven, ned til vestre Søkkundsjøen, over Søkkunddalen og nordover langs Hardbakken inn på Søkkundsetra.

Stien som begynner ved demningen i nordenden av Myklebysjøen  og går vestover. Denne deler seg i to like etter at man kommer innenfor naturreservatets grenser, hvor

søndre sti går vestover forbi lille Helgetjern 
nordre sti går nord for topp merket “1069”, og kommer ut på  Birkebeinerveien ca. 1 km lengre nord.

 
Nasjonalparkstyret er innstilt på å imøtekomme innspillet på  organiserte rideturer fra Myklebysetra til Søkkundsetra. De to stiene vestover fra Myklebysjøen ser ut til å være mer synlige i landskapet. Rideturer her kan komme i konflikt med villreinens arealbruk, slik at denne delen av innspillet ikke imøtekommes.
 
Sykkel
Bruk av sykkel gir økt rekkevidde, fare for slitasje på terreng og vegetasjon, samt at det kan medføre konflikter med andre brukere av naturen. Reglene for bruk av sykkel i nasjonalparkene foreslås skjerpet, slik at det nå bare blir lov å sykle på:

bilvegen fra Gammelgarden til Bjørnhollia.

Sonene ved Mysusæter - Høvringen, og ved Dombås, der det har vært tillatt å sykle på merkede stier foreslås tatt ut av forvaltningsplanene.
Organisert bruk av hundespann
Det er ingen etablert aktivitet med organisert kjøring med hundespann i verneområdene i Rondane - Dovre - Hemmeldalen. Hverken terreng eller føreforhold innbyr til hundekjøring. Videre er det vurdert å være en ulempe for villreinens arealbruk. Hundespann kan gi stor rekkevidde, og vil komme i tillegg til eksisterende ferdsel som allerede er av et stort omfang. Det blir derfor ikke lagt ut traseer for organisert kjøring med hundespann.
Andre ferdselsformer som kan skade naturmiljøet
I tillegg tradisjonelt friluftsliv til fots og på ski, har det vært en rivende utvikling i nye ferdselsformer med egne krav til utstyr og tilrettelegging. Enkeltvis vil slike neppe ha nevneverdig påvirkning på verneverdiene, men som en samlet aktivitet medfører dette en ytterligere belastning på naturmiljøet. Det er derfor nødvendig å regulere slike aktiviteter. Andre ferdselsformer som kan skade naturmiljøet og blir underlagt søknadsplikt er:

basehopping
utsprang for annen luftsport som hanggliding og paragliding
kiting/skiseil
organisert elvesport (padling, rafting o.l.

 
Ytterligere begrunnelse:
Det dokumentert gjennom NINA-rapport 1013 «Villrein og ferdsel i Rondane», og ved klassifisering etter kvalitetsnorm for villrein at ferdsel har redusert villreinens tilgang til viktige funksjonsområder. 
Det er derfor av avgjørende betydning at det ikke blir økt ferdsel i områder som i dag har lite ferdsel. 
Nye ferdselsformer kan erfaringsmessig få økt omfang som følge av ulike trender i samfunnet. Slike ferdselsformer kan ha potensiale for økt påvirkning på verneverdiene.
Vårt forslag til krav om søknadsplikt vil ivareta behovet for å kunne møte en mulig økt utvikling i bruk av nye ferdselsformer.
Ferdselsregulering
Retningslinjer for organisert ferdsel i deler av Rondane 
Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styresak 16/2019 godkjent «Retningslinjer for organisert ferdsel i deler av Rondane datert 28.juni 2019» sammen med verneforskrifter og forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane, skal legges til grunn ved behandling av søknader om organsiert ferdsel som foreligger pr idag og som mottas i det videre.
Det er to aktører som har fått tillatelser med grunnlag i retningslinjene:
Rondaneguiden AS

Organisert ferdsel til fots innenfor Rondane nasjonalpark
2 turer til Bråkdalsbelgen og Storsmeden, 15.7. – 20.8.
Midtronden og Digerronden, 15.7. – 20.8., etter angitt traséer
Rondeslottet, 15.7. – 15.10.
1 guide / 20 deltakere

Rondvassbu AS.
 

Organisert ferdsel på ski, utenfor merka løyper, 2020 – 2022
Ljosåbelgen, Veslesmeden, visse dager
1 guide / 20 deltakere

Det er gitt flere avslag på søknad om organisert ferdsel til bl.a. til Kattuglehøi, Pikhetta og Sagtinden.
Selv om det ikke har vært behandlet mange søknader etter retningslinjene, gir de en forutsigbare ramme for organiserte turer til fots utenfor merkede stier og løyper. 
  
 
 
 
 

Jakt og Fiske

Jakt og fiske forvaltes og utøves på vanlig vis i tråd med reglene i viltloven og innlandsfiskeloven. Retten til jakt og fiske ligger grunneieren og rettighetshavere i statsallmenninger og bygdeallmenninger. Innen for gitte rammer, "slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares" kan jakt- og fiskeproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.
Det drives jakt på vanlige arter som villrein, elg, hjort, rådyr, rype, hare, gaupe og rev m.fl. I tillegg drives det lisensjakt på fredet rovvilt som bjørn og jerv. 
  
Fiskevatn i verneområdene
I verneområdene er det registrert 49 fiskeførende vatn og vassdrag (Temadata Innlandet - basen Fisk – forekomster). Registrerte arter:

abbor
aure
harr
regnbueørret
røye
ørekyt.

 
I tabellen er det vist en oversikt over fiskeførende vatn og vassdrag i verneområdene:
 




Verneområde


Lokalitet


Arter




Rondane NP


Brennflytjønna


Regnbueørret.




Bågåskardstjørn


Røye.




Dørålsvatnet


Aure.




Flåtjørnet


Aure.




Fremre Illmanntjørni


Aure; røye.




Høvringsvatni


Aure.




Illmanntjørnin


Aure; røye.




Kloppetjørna


Aure.




Langtjørni


Aure; røye.




Musvoltjørni


Aure; røye.




Myldingtjørni


Aure; røye.




Nordre Vulutjørni


Aure; røye.




Ramstjørni


Aure.




Rondvatnet


Aure; røye.




Skagsnebbtjørni


Aure; røye.




Søre Høvringvatnet


Aure; røye.




Søre Vulutjørni


Røye.




Vesle-Ula


Aure.




Ytre Bottjørni


Aure; røye.




Ukjent (2 lokaliteter)


Aure; røye.




Dovre NP


Ukjent


Aure.




Grimsdalen LVO


Grønbakktjørni


Aure; røye.




Hornsjøen


Aure; røye.




Knartjørn


Aure.




Ryddølstjørni


Aure.




Storvatnet


Aure; røye.




Ukjent


Aure.




Frydalen LVO


Flakken


Aure; ørekyt.




Koltjørna


Aure.




Ranglartjørni


Aure; abbor.




Dørålen LVO


Elgevatnet


Aure; røye.




Langtjørni


Aure.




Veslehjerkinntjønnin NR


Veslehjerkinntjørnin


Aure; harr.




Flakkstjønna NR


Flakktjørna


Aure.




Hemmeldalen NR


Bergesjøen


Aure; røye.




Halasjøen


Aure.




Helgetjerna


Aure; ørekyt.




Himmelsjøen


Aure.




Kroksjøen


Aure.




Kroktjernet


Aure.




Lille Møklebysjøen


Aure; ørekyt.




Lille Steinsjøen


Aure; ørekyt.




Ruskåstjernet


Aure.




Skollsjøen


Aure.




Staupsjøen


Aure.




Store Steinsjøen


Aure; ørekyt.




Søkkundsjøene


Aure; ørekyt.




Øyungen


Aure; ørekyt.




Ukjent (4 lokaliteter)


Aure; regnbueørret; røye; ørekyt.




Hovdsjørmyrene NR


Storhovden


Aure; ørekyt.




  
 
I Dørålen LVO har Elgevatnet vært kalket på privat initiativ siden midten av 1980- tallet. Av denne grunnen fikk grunneierne gjennomslag for at vannet ikke har stor nok referanseverdi. Kalking anses her som viktig for å bevare ørretstamme av god høstingsverdig kvalitet. Vassdraget i Grimsdalen er naturlig kalkrikt, og det vil derfor være en uaktuell problemstilling her.

Reiseliv

Reiselivsnæringa tilbyr ulike produkt i tilknytning til nasjonalparken, som f.eks.
 

Overnatting
Servering
Aktivitetar og guidede turer
Utleie av utstyr m.m.

Gjennom sine tilbud, og ikke minst ved aktiv markedsføring, trekker reiselivet mange besøkende til nasjonalparken. Derfor er det viktig å involvere reiselivet i forvaltningen av verneområdene.
Reiseliv er i hovedsak organisert i fire sammenslutninger:

Rada Reiseliv AS
Rondanevegen (Folldal, Stor-Elvdal). 

 
 

Forskning og undervisning

I naturmangfoldloven § 33 (mål for områdevern) står det bl.a.:
"Verneområder på land, i vassdrag og i sjø etter dette kapittel skal bidra til bevaring av
(...)
h. referanseområder for å følge utviklingen i naturen."
Søknader om forskning og undervisning må behandles etter naturmangfoldloven § 48, og kan således ikke være i strid med verneformålet eller påvirke verneverdiene i nevneverdig grad.  
Nasjonalparkstyret har tidligere mottatt søknader om vitenskaplige undersøkelser knyttet til botanikk, overvåking av villrein, overvåking av vannkvalitet og fiskebestander geologi m.m.

Kulturminner

Bakgrunn
 
Kulturminner er en del av verneformålet i 

Rondane nasjonalpark 
Dovre nasjonalpark
Grimsdalen landskapsvernområde
Frydalen landskapsvernområde
Dørålen landskapsvernområde.

 
Kulturminnene i disse verneområdene forvaltes etter både verneforskriftene og kulturminnelova. Innlandet fylkeskommune (Riksantikvaren m.fl.) er forvaltningsmyndighet etter kulturminnelova. Notatet gir en oversikt over kulturminneverdiene i verneområdene.
 
Regelverk
 
Verneforskriftene
 
Tabell . Vernebestemmelser for kulturminner i verneforskriftene.




Direkte hjemmel


Etter søknad


Verneområde




Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes.


 


Rondane NP
Dovre NP




 


Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til restaurering, istandsetting og skjøtsel av kulturminner.


Rondane NP
Dovre NP




  
Dispensasjoner etternaturmangfoldloven § 48
Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i § 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. (Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter M-106 2014) 
Veileder - Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven M-420. 2015
 
s. 34 Saksbehandling etter ulike lovverk
 
Naturmangfoldloven og kulturminneloven er spesielle lover De går foran plan- og bygningsloven, som er en generell lov. I tillegg til at disse lovene går foran plan- og bygningsloven ved motstrid, gjelder lovene også parallelt. Det vil si at samme tiltak vil kunne utløse krav om tillatelse etter flere regelverk. Der freda kulturminner er nevnt i verneforskriften, vil både kulturminneloven og verneforskriften gjelde.
 
s. 34
 
Dersom en interessekonflikt ikke er løst i verneforskriften eller tatt stilling til ved etablering av vernet, må den vurderes konkret når det søkes om å gjennomføre tiltak eller aktiviteter. Interessekonflikter kan også løses gjennom utarbeidelse av forvaltnings- og eventuelt skjøtselsplaner
 (…)
3 Kulturminner i verneområdene
 
Til sammen er det registrert 1252 enkeltminner og 206
SEFRAK-bygninger i verneområdene. I tabellene nedenefor er det gitt oversikter over ulike typer kulturminner og bygningstyper som er registrert i de ulike verneområdene.
Tabell 2. Kulturminner fordelt på bygningstyper i nasjonalparkene.




 


ID


VV00001873


VV00002230


SUM




Enkeltminne kode


Enkeltminne, tekst\Verneområde


Rondane NP


Dovre NP


 




1201


Boplass

1

 


1




1203


Heller

1

 


1




1211


Hustuft


 


1


1




1215


Ildsted


1


 


1




1216


Kokegrop

1

 


1




1513


Varde/varderekke


3


109


112




1701


Grav


3


 


3




1702


Gravhaug


17


 


17




1703


Gravrøys


20


1


21




1715


Steinring


1


 


1




2021


Vegfar


 


1


1




2070


Vegfar


 


1


1




2208


Varp


1


 


1




2211


Tradisjon


 


1


1




2308


Klebersteinsbrudd


1


 


1




2401


Fangstgrav


384


1


385




2402


Fangstgrop


39


48


87




2404


Kjøttgjemme


10


1


11




2407


Ledegjerde


117


 


117




2409


Bogastelle


159


2


161




2414


Fangstinnretning


9


1


10




2415


Steinbu


18


 


18




2525


Sperregjerde


2


 


2




9903


Løsfunn


19


33


52




9907


Mur


3


 


3




9909


Røys


 


1


1




9910


Steinkonstruksjon


3


 


3




9915


Tuft


10


 


10




9926


Aktivitetsområde


2


 


2




10194


Ukjent


2


 


2




SUM

 

827


201


1028




 
Tabell 3. Kulturminner fordelt på bygningstyper i landskapsvernområdene.




 


ID


VV00002233


VV00002229


VV00002234


VV00002232


SUM




Enkeltminne kode


Enkeltminne, tekst\Verneområde


Grimsdalen LVO


Frydalen LVO


Dørålen LVO


Vesle Hjerkinn LVO


 




1201


Boplass


 


 


 


1


1




1205


Mødding


 


 


 


1


1




1211


Hustuft


5


 


 


 


5




1502


Bygdeborg


1


 


 


 


1




1513


Varde/varderekke


 


 


 


1


1




1701


Grav


2


 


 


 


2




1702


Gravhaug


5


1


 


1


7




1703


Gravrøys


2


 


 


 


2




2321


Kullgrop


 


2


 


 


2




2322


Kullmile


 


2


 


 


2




2401


Fangstgrav


36


 


 


 


36




2402


Fangstgrop


73


7


1


21


102




2404


Kjøttgjemme


1


 


 


 


1




2407


Ledegjerde


5


 


 


 


5




2409


Bogastelle


4


 


 


 


4




2415


Steinbu


6


 


 


 


6




2418


Fiskegjemme


 


1


 


 


1




9903


Løsfunn


21


1


 


4


26




9907


Mur


 


 


 


1


1




9915


Tuft


3


 


 


7


10




9926


Aktivitetsområde


1


 


 


 


1




9990


Annet arkeologisk kulturminne


1


 


 


 


1




SUM


 


166


14


1


37


218




 
Tabell . Kulturminner fordelt på bygningstyper i naturreservatene.




 


ID


VV00000879


VV00002231


VV00001880


VV00000794


VV00002440


SUM




Enkeltminne kode


Enkeltminne, tekst\Verneområde


Grimsdalsmyrene NR


Mesætermyre NR


Myldingi NR


Flakkstjønna NR


Hemmeldalen NR


 




1211


Hustuft


 


 


 


1


 


1




2401


Fangstgrav


 


 


2


 


 


2




2402


Fangstgrop


 


16


 


 


2


18




2407


Ledegjerde


 


 


 


 


4


4




9903


Løsfunn


1


3


1


 


 


5




9926


Aktivitetsområde


 


1


 


 


 


1




SUM


 


1


20


3


1


6


 




  
Tabell  . SEFRAK-bygninger fordelt på bygningstyper i nasjonalparkene. 




 


ID


VV00001873




Bygningstype


Bygningstype, tekst\Verneområde


Rondane NP




161


Fritidsbygning (hytter, sommerhus o.l.)


1




171


Seterhus, sel, rorbu o.l.


15




172


Skogs- og utmarkskoie, gamme


5




182


Garasje, uthus, anneks knyttet til fritidsbolig


2




183


Naust, båthus, sjøbu


5




241


Hus for dyr, fôrlager, strølager m.m.


3




249


Annen landbruksbygning


1




SUM


 


32




  
Tabell . SEFRAK-bygninger fordelt på bygningstyper i landskapsvernområdene.




 


ID


VV00002233


VV00002229


VV00002234


SUM




Bygningstype


Bygningstype, tekst\Verneområde


Grimsdalen LVO


Frydalen LVO


Dørålen LVO


 




113


Våningshus


3


 


 


3




161


Fritidsbygning (hytter, sommerhus o.l.)


15


2


 


17




171


Seterhus, sel, rorbu o.l.


34


26


1


61




172


Skogs- og utmarkskoie, gamm


1


1


 


2




182


Garasje, uthus, anneks knyttet til fritidsbolig


4


4


 


8




183


Naust, båthus, sjøbu


 


1


 


1




241


Hus for dyr, fôrlager, strølager m.m.


21


20


 


41




244


Driftsbygning for fiske og fangst, inkl. oppdrettsanlegg


 


1


 


1




249


Annen landbruksbygning


22


10


7


39




SUM


 


100


65


8


173




 
 Tabell 7. SEFRAK-bygninger fordelt på bygningstyper i naturreservatene. 




 


ID


VV00002440


SUM




Bygningstype


Bygningstype, tekst\Verneområde  


Hemmeldalen NR


 




161


Fritidsbygning (hytter, sommerhus o.l.)


1


1




SUM


 


1


1