Innledning

Eidsbotn (VV00001511)

Godkjent avMiljødirektoratet
Oppstartsdato04.04.2017
Planlagt revisjon01.04.2030
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato01.09.2020
Høringsdato
ephorte saksnummer
ForvaltningsmyndighetStatsforvalteren i Trøndelag
ForvaltningsmyndighetstypeFylkesmann
Oppsynhttp://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerTrøndelag
KommunerLevanger
Verneformdyrefredningsområde
VerneplanAnnet vern eller verneplan
Vernet dato14.12.1984

Om forvaltningsplanen

Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet 4.04.2017. Prosessen startet med et felles oppstartsmøte på rådhuset i Levanger, 4.05.2017, for alle fuglefredningsområdene i Ramsarområdet, Trondheimsfjorden våtmarkssystem. De åtte områdene i tillegg til Eidsbotn er: Lundleiret (Steinkjer), Vikaleiret (Inderøy), Bjørga (Verdal), Tynesfjæra (Levanger), Alnes (Levanger), Falstadbukta (Levanger), Vinnan og Velvangen (Stjørdal) og Vikanbukta (Stjørdal). Forvaltningsplaner for de åtte områdene gikk på høring 24.01.2019. Eidsbotn gikk på høring 24.01.2020. I tillegg består Trondheimsfjorden våtmarkssystem av de tre naturreservatene: Ørin (Verdal), Rinnleiret (Verdal og Levanger) og Gaulosen (Trondheim og Melhus). Det finnes fra før en forvaltningsplan for Gaulosen naturreservat. Forvaltningsplanutkastet er utarbeidet av statsforvalteren i Trøndelag. Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel til å opprettholde verneverdiene i tråd med verneformålet. Den skal gi brukere av området forutsigbarhet og fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk dokument men skal avklare forholdet mellom verne- og brukerinteressene. Forvaltningsplanen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for den daglige forvaltningen av området. Siden Eidsbotn inngår i Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem, er forvaltningsmyndigheten forpliktet til å rapportere til Miljødirektoratet dersom den økologiske tilstanden står i fare for å bli dårligere. Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å sette i verk nødvendige tiltak for å bevare verneverdiene og den økologiske tilstanden. Forvaltningsmyndigheten behandler dessuten dispensasjonssøknader etter verneforskriften og naturmangfoldloven § 48.

Områdefakta

Landareal (daa)
Sjøareal (daa)2100
IUCN-statusIUCN_IV
Ramsar-statusJa
Emerald-statusJa

Internasjonale forpliktelser

Flere internasjonale miljøavtaler har betydning for forvaltning av verneområder i Norge. Mange av miljøavtalene er underlagt FN fordi et grenseløst samarbeid er nødvendig for å løse problemer som arter seg likedan i mange land. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Formålet med konvensjonen er tredelt: å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelse av genetiske ressurser. Konvensjonens arbeid er organisert for å kunne oppnå disse tre målene globalt og nasjonalt. Bonnkonvensjonen gir beskyttelse av trekkende arter av ville dyr. Konvensjonen er en rammeavtale som for mange arter først blir forpliktende gjennom spesialavtaler. I første rekke omfattes trekkende arter og bestander av slike som regelmessig krysser nasjonale grenser.

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Eidsbotn fuglefredningsområde faller inn under IUCN-kategori IV som defineres kort som følger: «Områder for å beskytte bestemte arter eller habitater, hvor forvaltningen gjenspeiler denne prioriteringen. Mange områder vil behøve aktive tiltak for å møte behovene til bestemte arter eller habitater, men dette er ikke et krav for kategorien» (Dudley 2008).

Ramsar

Eidsbotn fuglefredningsområde fikk Ramsar-status i 2002 sammen med naturreservatene Rinnleiret, Ørin og Gaulosen. Sammen utgjorde de Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem som i 2014 ble utvidet med en rekke fuglefredningsområder langs Trondheimsfjorden (vedlegg 2). Konvensjonen om vern av våtmarker, Ramsarkonvensjonen, er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran. Konvensjonen trådte i kraft 21. desember 1975 med formål å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Etter hvert har målsetningen blitt utvidet, og omfatter i dag ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker. Medlemslandene forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Slike forpliktelser er særlig knyttet til å: - forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. - sørge for bærekraftig bruk (’wise use’) av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder bl.a. kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker. - delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker – for Norge omfatter dette blant annet bistandssamarbeid og samarbeid med nordiske og baltiske land. Hvert partsland er forpliktet til å utpeke og sikre internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder. Det er fastsatt kriterier for å identifisere slike områder. Partslandene skal sikre at Ramsarområdenes økologiske funksjon opprettholdes ved at områdene forvaltes ut fra best mulig kunnskap om påvirkninger og tålegrenser. Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem oppfyller følgende kriterier: - Kriterium 1: De skjermede områdene langs Trondheimsfjorden er representative marine tidevanns-våtmarker for denne bio-geografiske regionen. - Kriterium 2: Verneområdene som inngår i Ramsarområdet er viktige for flere rødlistede arter, særlig for vannfugl under trekket. Områdene har også verdi for overvintrende fugl, invertebrater og planter. Blant de vanligste rødlistede artene i områdene finner vi: EN (sterkt truet): vasskrans, svarthalespove, makrellterne, brushane og stor elveedderkopp. VU (sårbar): Tindvedkjuke, bergand, sanglerke, sædgås, teist (overvintrer og hekker) og oter. NT (nær truet): mandelpil. Rødlistestatus er hentet fra den nasjonale rødlista fra 2015. - Kriterium 4: Områdene er livsviktige for både fugl på trekk og det store antallet overvintrende dykkender, dykkere og lappdykkere av østlig opprinnelse. Den lokale populasjonen av dykkender (blant annet ærfugl) er også avhengig av disse områdene. Flere av områdene har små populasjoner av ærfugl, i noen finner vi også noen få sjøorrer (NT), kvinender, silender og laksender. Svalbardpopulasjonen av kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) har sin viktigste hvile- og rasteplass i Trondheimsfjorden, mellom hekke- og myte-områdene på Spitsbergen og overvintringsområder i Danmark, Belgia og Nederland. - Kriterium 5: Omtrent 81 500 (2017) kortnebbgjess bruker våtmarkene og nærliggende dyrkamark i nordre del av Trondheimsfjorden regelmessig under trekket. I flere av verneområdene som inngår i Ramsarområdet, er det observert 3000-10 000 gjess på det meste, men sannsynligvis er det snakk om mer enn 20 000 gjess til sammen. I tillegg kommer tusenvis av dykkender ( e.g. 2000-2500 ærfugl ved Gaulosen og Ørin), samt vadere under høst- og vår-trekket. - Kriterium 6: Nærmest hele Svalbard-populasjonen av kortnebbgås (81 500 av 87 950 individer i 2017) bruker områdene i og inntil Trondheimsfjorden våtmarkssystem som oppsamlingsområder om våren og høsten. Vi finner også et stort antall ærfugl her, særlig i Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde om våren. Her er det flere tellinger av ærfugl som overgår 1 %-nivået (4250 individer), med et maksimum på 5000 individer, men det finnes også et høyt antall ærfugl i de andre verneområdene. Det totale antallet overvintrende ærfugl i Trondheimsfjorden er estimert til å være mellom 15 000 og 20 000 individer, men dette inkluderer også områder utenfor Ramsarområdet. - Kriterium 8: Den lokale populasjonen av sild i Trondheimsfjorden er viktig, bl.a. for hekkende og trekkende dykkender som blant annet spiser rogn som er avsatt langs kysten om våren. Ørin, Gaulosen og Vinnan og Velvangen er gyteområder for Trondheimsfjordsilda. Villaks og sjøørret bruker noen av Ramsarområdene som migrasjonsområder. Sjøørreten bruker noen av områdene som næringssøksområder. Norge har forpliktet seg til å sikre den økologiske funksjonen til våre 63 Ramsarområder gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser. Forvaltningsplaner skal utarbeides for samtlige områder, og kontroll og overvåking skal gjennomføres inne i områdene og i tilgrensende influensarealer og buffersoner. Hvert tredje år rapporterer medlemslandene til Ramsarkonvensjonen om status for de utpekte Ramsarområdene. Videre er det krav om løpende rapportering ved eventuell risiko for endringer i økologisk karakter, tilstand eller status i Ramsarområdene.

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene (miljostatus.no). Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet 'Emerald Network'. Norge er godt i gang med å etablere nettverket (miljodirektoratet.no). Prosessen med å etablere nettverket startet i 2007. Siden da har mange fagmiljøer og eksperter gitt råd om hvilke arter og naturtyper som Norge bør nominere til nettverket. De utpekte Emerald-områdene må beskyttes og forvaltes slik at artene og naturtypene overlever på lang sikt. Eidsbotn fuglefredningsområde er et område i Emerald Network.

Natur

Beskrivelse

Eidsbotn er et langgrunt, beskytta og lunt fjordbasseng som står i forbindelse med Trondheimsfjorden bare gjennom det smale Levangersundet. Bassengets største dyp er på 6 m. Området er for det meste omgitt av bebyggelse og dyrkamark, men innerst i botn er det en del lauvskog langs stranda. Ved Eidesøra er det et strandengområde med bl.a. salturtsamfunn som lenger ut går over i ålegrassamfunn. Etter ny kartlegging av ålegrasenger i 2016, ble det gitt A-verdi til kun to felt i kommunen: i Eidsbotn ved Eidsøra og utenfor Moan. I strømpåvirkede områder finnes banker med blåskjell. Ellers finnes enkelte sumpsamfunn i strandsonen som går over i smal kantskog med gråor. Bare noen mindre bekker fører ferskvann til området. FORETATTE INNGREP: På østsiden, langs Moan, er den gamle mudderfjæra fylt opp og steinsatt mot Eidsbotn. En rekke forretningsbygg, idrettsanlegg og boliger er etablert på utfyllingene. Nærmest Eidsbotn er det anlagt et parkanlegg med gang- og sykkelsti samt badestrand. Langs nord- og sørsida av Eidsbotn er det bebyggelse langs strandkanten. På Eidesøra ligger en travbane, og ved etablering av denne, ble det også fylt ut en del i bassenget. En molo er bygd ved innløpet til Levangersundet. Tidligere bidro kloakk og jordbrukstilsig til forurensning av Eidsbotn. Gjennom kommunale og private tiltak i senere år har vannet blitt langt renere og er nå vurdert til å ha god økologisk tilstand.

Naturtyper beskrivelse

Naturtyper i Naturbase: Bløtbunnsområder i strandsonen, verdi Viktig (B) langs nesten hele standlinjen. Ålegrassamfunn, svært viktig (A) stort felt i sørvest, smalt men langt felt langs land i øst og sørøst (vedlegg 5) Naturtyper i NiN: Eidsbotn ble basiskartlagt etter nytt naturtypesystem, NiN (Naturtyper i Norge) i 2013. Hele 9 forskjellige naturtyper ble registrert og kartlagt (vedlegg 6). Området ligger beskyttet og lunt til, noe som har betydning for fugl som søker seg unna styggvær ellers i Trondheimsfjorden. Fugl finner bra med næringsobjekter i Eidsbotn med både mudderbunn, ålegrasenger og blåskjellbanker. Menneskelig påvirkning: Det aller meste av dagens strandlinje fra E6 i sør til inngangen av Levangersundet i nord, er kunstig steinsatt. Steinsettingen ble fornyet og bygd høyere i 2017 for å unngå erosjon. På ett parti langs steinsettingen på Moan, er det laget en bukt med tilrettelegging for bading. Det er etablert en gang-/sykkelvei langs hele denne østlige grensen til Eidsbotn, og det er sålangt lite beplantning som skjermer fuglelivet ute i Eidsbotn mot forstyrrelser.

Arter beskrivelse

Eidsbotn har på grunn av sin beliggenhet nært Levanger sentrum vært godt besøkt av ornitologer. Før området ble vernet, hadde allerede området lenge vært kjent som en rik fuglelokalitet (Husby 1997). For ærfugl har det vært gjort vintertellinger nesten årlig siden 1976. Rapporten Husby og Reinsborg (2015) gir en god sammenstilling av fugletellinger utført i flere omganger. Dessuten er fuglenes bruk av delområdene i Eidsbotn beskrevet. I rapporten Husby (1997) er det med en forholdsvis detaljert beskrivelse av økologien til de ulike grupper fugler samt Eidsbotns kvaliteter for fugl. Hele 214 ulike fuglearter er registrert i området, om man tar med Levangersundet og de nærmeste landområdene i tillegg til Eidsbotn. En oversikt over alle observerte fuglearter finnes i Husby og Reinsborg (2015). Hekking av andefugler (gravand, ærfugl og siland) ble påvist etter klekking når hunnen eller begge voksne ble observert med små unger. De kan ha hekket andre steder og deretter svømt inn i Eidsbotn, men det er også mulig at de har hekket like inntil Eidsbotn. Antallene som er registrert, viser uansett at området er attraktivt for disse artene like etter klekking. Gravand ble ikke registrert i 1995-1996 men to ungekull ble påvist i 2015. Ellers ble artene ærfugl, siland, sandlo, vipe og storspove påvist hekkende midt på 90-tallet men ikke i 2015. Det ble registrert at tjeld og fiskemåke hentet mat i østre deler av Eidsbotn (og Levangersundet) selv om de hekket andre steder. Eidsbotn har dermed betydning for flere hekkende våtmarksfugler (Husby og Reinsborg 2015).

Rødlistearter beskrivelse

Av de registrerte fugleartene er 52 arter på norsk rødliste for trua og sårbare arter. En liste over de rødlistede fugleartene finnes i Husby og Reinsborg (2015).

Klimaendring

Klimaendringer som oppvarming av havet og havforsurning vil på sikt kunne påvirke økosystemet i Eidsbotn. Oppvarming av havet vil påvirke oksygennivået i vannmassene og dermed forholdet mellom artene i vannet og på bunnen, arter som fuglene beiter på. Vi vil også trolig få nye arter i Eidsbotn og noen av de som lever der i dag, vil forsvinne. I tillegg vil havet stige og landarealet rundt Eidsbotn vil bli utsatt for økt erosjon.

Annen negativ påvirkning

Utfyllinger Fram mot vernetidspunktet ble det foretatt flere inngrep i Eidsbotn, noe som reduserte kvaliteten som fugleområde (Husby 1997). Dette gjaldt inngrep som bygging av travbanen på Nossum, hvor en 500-meterbane ble åpnet i 1950. Banen ble utvidet til 800 m i 1984 (Husby 1997). Noe ble dessuten fylt ut i forbindelse med sprengninger og utretting av Nossumsvingen på E6 på slutten av 1960-tallet. Helt i øst ble fjæresonen fylt ut utenfor Moan og i forbindelse med bygging av Magneten kjøpesenter som ble åpnet i 1986. I denne forbindelsen gikk en rik mudderfjære tapt, noe som har hatt negativ betydning for fuglelivet (Husby 1997). Sammenlignet med slik Eidsbotn var før utfyllinger, utfra flyfoto 1950, har utfyllinger og steinsettinger redusert størrelsen på vannarealet. Utenfor Moan fortsatte utfyllingen i Eidsbotn, selv etter vernevedtaket i 1984. Dette skyldes imidlertid uklarheter i kart om hvor vernegrensen gikk. Kloakk Eidsbotn var tidligere tildels sterkt belastet med kloakk og landbruksforurensning. Levanger kommune har i løpet av de siste 20-30 årene foretatt tiltak på sanering av kloakk, samt at også flere private har ryddet opp i sine slamavskillere. Vannkvaliteten har derfor blitt betydelig forbedret. Forstyrrelser Det bygges stadig ut ny boliger langs Eidsbotn og den økende menneskelige ferdselen inntil verneområdet bidrar sannsynligvis til negativ påvirkning av fuglelivet. Artene reagerer forskjellig, men de mest sårbare trekker unna mennesker på lang avstand (Husby 2016). De kan bli forstyrret under beiting eller hvile, noe som kommer i tillegg til annen generell belastning på fuglelivet langs kysten, som næringsmangel med mer (NINA Rapport 1161).

Tilleggsopplysninger

Forurensning I september 2016 ble det påvist lekkasje av fyringsolje fra en nedgravd oljetank ut i Levangersundet. Hele vinteren 2016/2017 ble det arbeidet for å stanse lekkasjen og finne kilden. Oljen ble med vannmassene inn i Eidsbotn med floa. Det ble i denne forbindelsen ikke påvist konkret skade på fugler, men generelt er oljesøl påvist å skade fugler og må unngås.

Bruk og historikk

Eierstruktur

Siden eiendommer langs sjø regnes å gå ut til marbakken eller ut til dybdekote 2 meter, berøres hele 24 eiendommer av vernet av Eidsbotn fuglefredningsområde. Av disse er 4 kommunalt eid, 1 eies av Statens Vegvesen, 5 er landbrukseiendommer og resten er boligeiendommer.

Verneprosess

Eidsbotn var ett av områdene som inngikk i «utkast til verneplan for våtmarksområder i Nord-Trøndelag fylke», et arbeid som ble påbegynt våren 1978. Berørte grunneiere og andre aktuelle instanser fikk da brev med orientering om det igangsatte arbeidet. Nord-Trøndelag fylkesting vedtok fylkesplanen for vern av våtmarksområder i 1979. I planen var det en oversikt over de arealmessige konsekvensene, men det var anbefalt i planen å arbeide videre for å klarlegge forholdet til grunneiere, jordbruksmyndigheter, kommuner og andre. Det ble videre holdt møter og befaringer, og verneforslagene med justerte avgrensninger og bestemmelser ble sendt berørte grunneiere til foreløpig uttalelse. Etter departementets godkjenning av forslagene, ble planutkastet sendt til berørte grunneiere og aktuelle instanser til slutthøring i januar 1982. Forslaget om vern av områdene ble oversendt til Miljøverndepartementet 25.03.1983. Etter enda vel et år ble områdene i våtmarksplanen vernet, 14.12.1984.

Vernegrense

Da vernegrensen ble avmerket i kart (økonomisk kartverk 1965) ble dette vedtatt sammen med verneforskriften i 1984. For å ta høyde for at en utfylling, som var godkjent gjennom reguleringsplanen for Moan, kunne gjennomføres, ble vernegrensen trukket opptil 150 ut fra land i øst. I virkeligheten var allerede landskapet endret på vernetidspunktet i og med foretatte utfyllinger i løpet av årene fra 1965 til 1984, noe som ikke framgikk av vernekartet. Da vernegrensen ble tegnet i digitalt kart på slutten av 1990-tallet for innleggelse i Naturbase, ble grensen mot øst parallellforskjøvet vestover til fortsatt å ligge ute i vannet. Utfyllingene fikk da fortsette og etter hvert lå den vedtatte vernegrensen i virkeligheten opptil 140 m inne på land. Det var særlig lengst nord på Moan at utfyllingene hadde skjedd inne i verneområdet. Feilen ble etter hvert oppdaget og statsforvalteren krevde ny grensegang av Nord-Trøndelag jordskifterett i 2014. Hensikten med vernet var å ta vare på vannområdet for fuglelivet og det utfylte arealet var ikke i tråd med verneformålet. Jordskifteretten gjennomførte så en ny oppmerking, en høringsprosess og tinglysning. Den 21. februar 2017 vedtok Miljødirektoratet nytt vernekart for Eidsbotn (vedlegg 1), der hele 98 dekar av fuglefredningsområdet fra 1984, var tatt ut.

Brukshistorie

Eidsbotn ligger midt i det som i flere hundre år har vært et rikt landbruksområde på marine avsetninger langs Trondheimsfjorden. Levanger kommune regnes som et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter. Levanger feiret sitt 1000-årsjubileum i 2011, og nærheten til sjøen har betydd at dette har vært et møtested langt tilbake i historien. Trolig er det Sundet/Eidsbotn som har gitt navnet til markedsplassen/byen. Lifanger - "den lune fjorden" som gav gode havnemuligheter. På den flate elveøra var det lett å dra opp båtene og reise telt eller boder for å drive handel. Her hvor sjø og land møttes satte trøndere, jämter og nordlendinger hverandre stevne for å bytte varer. Her ble Levanger grunnlagt ved innløpet til Eidsbotn. Allerede på 1000- tallet fantes det en mindre hussamling i Levanger. Stedet utviklet seg og etter hvert kom det mer bebyggelse plassert langs Sundet der østsiden idag utgjør sentrum av Levanger by. (Fakta om Levanger).

Landbruk

Intensivt drevet jordbrukareal ligger ned mot Eidsbotn og bassenget har til dels vært sterkt belastet med (med kloakk) og avrenning fra landbruket. Et halmlutingsanlegg lå litt vest for Magneten fra begynnelsen av 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. Dette bidro til meget sterk forurensning. Ved Eidesøra var det svart mudder like under overflata pga svoveljernholdige forbindelser (Baadsvik 1974). Det er etter den tid gjennomført tiltak for å redusere forurensning fra landbruket og vanntilstanden i Eidsbotn regnes i dag som god.

Friluftsliv

Rundt midten av 1990-tallet forelå det en del planer om å utnytte Eidsbotn til ulike menneskelige aktiviteter som padling og seiling. Det ble da gjennomført ukentlige tellinger av fugl i ulike soner i Eidsbotn fra våren 1995 til våren/sommeren 1996, med registrering av hekkebestandene i nærheten begge disse to årene (Husby 1997). Ut fra det store antall fugl i ulike deler av Eidsbotn, ble det frarådet at det ble gitt tillatelse til de planlagte aktivitetene den gangen. En av aktørene den gangen var HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag), men etter et informasjonsmøte 1996 trakk de planene (Husby 1997). I 2015 tok Levanger Idrettsråd initiativ til og søkte om å bruke deler av Eidsbotn til seiling og padling. Kommunen og statsforvalteren innhentet kunnskap fra HiNT om fuglenes bruk av Eidsbotn og effekten av denne typen menneskelig forstyrrelse på fuglelivet. I 2017 ble det planlagt å gjennomføre en prøveordning ved at vannaktiviteter kunne foregå i juni og juli øst for en bøyemerket linje utenfor Moan/Magneten (vedlegg 3). Imidlertid ble padle- og seilingstreningen flyttet av initiativtakerne til et annet sted i kommunen, og etter tre år har det ikke foregått organiserte vannaktiviteter i det avmerkede aktivitetsområdet i Eidsbotn. Muligheten for allmennheten til å bruke området i årene fremover, vil likevel holdes åpen øst for den oppmerkede linjen.

Jakt og Fiske

Det er ukjent om det noen gang har foregått fiske av betydning i selve Eidsbotn. Men i det strømrike sundet som forbinder Eidsbotn med Trondheimsfjorden, har det foregått stangfiske i lang tid og dette foregår fortsatt.

Bygg og Installasjoner

På bunnen ut fra Moan ligger det en gammel overvannsleding. Etter utbygging av idrettsanlegg på Moan, ble kommunen gitt dispensasjon til å legge ny overvannsledning (Ø4000) i 2017. Kommunen har imidlertid så langt fortsatt å bruke den gamle overvannsledningen siden denne ble vurdert som tilstrekkelig for dagens behov.

Forvaltning

Innledning

Eidsbotn har fortsatt stor betydning som raste og overvintringsplass for mange fuglearter, selv med sin svært bynære beliggenhet, i gangavstand fra Levanger sentrum. Nye utbygginger og økt menneskelig ferdsel foregår tett inntil vernegrensen. Dessuten foregår også menneskelig aktivitet i form av bading, padling, seiling med mer i selve Eidsbotn. Forvaltningsmyndighetens utfordring er å unngå forringelse av Eidsbotn som leveområde for fugl samtidig som tillatte aktiviteter kan foregå.

Bevaringsmål

ID Bevaringsmåltekst Tilstandsvariabel Målt tilstand Opprettet Visningsfelt
VV00001511 + 4595 ForsøplingResultat-oversikt ved regelmessig rydding av strender som "kontinuerlig" tilføres søppel. NA_T12-C-2 Annen løs gjenstand / Små objekter Mangler måling 28.01.2019 https://natstat.miljodirektoratet.no/Area/FactPage/133604?bevaringsmalID=4595

Tiltaksplan

ID_TILTAK PRI Beskrivelse Kategori Bevaringsmål Dato innlagt Dato ferdig Internt opphav
ID_TILVV00001511_000000001 1 Utarbeide informasjonsplakat for Eidsbotn i henhold til ny merkevarestrategi Annet Ikke valgt 21.01.2020
ID_TILVV00001511_000000002 2 Det bør ryddes søppel i fjæra minst én gang i året. Skoleklasser kan engasjeres til å gjøre denne jobben. Annet Ikke valgt 25.01.2019

Skjøtselsplan

Planbehov er ikke avklart

Besøksforvaltning

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Forvaltningsutfordringer

Trusselen for fuglelivet er i dag først og fremst forstyrrelser fra folk siden det foregår mye menneskelig ferdsel og aktiviteter i området rundt Eidsbotn. Utfra foretatte målinger (Husby 2016) trekker fugler på vannet seg unna dersom folk befinner seg i kano/kajakk nærmere enn gjennomsnittlig 220 meter. Om folk oppholder seg eller går langs strandkanten, trekker fuglene unna om de kommer nærmere enn ca 60 m. Ferdsel i strandsonen er særlig negativt for vadefugl som beiter i fjæra og som hviler i strandsonen. Det er stort behov for å nå ut med informasjon til allmennheten, både om verneverdiene og hvordan ta hensyn til fuglelivet. Marint søppel er en utfordring langs hele kysten. I områder med stor verdi for sjøfugl, er det ekstra viktig å holde området fritt for søppel. Plast er skadelig for fuglene da de kan få det i seg eller sette seg fast i det. Det vil være viktig jevnlig å rydde strendene rundt Eidsbotn for søppel i årene som kommer. Det er opprettet et bevaringsmål for Eidsbotn om strender uten søppel.

Naturmangfoldloven

Dette avsnittet beskriver hvordan miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 7–12 har blitt brukt i utarbeidelsen av forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene er naturmangfoldloven §§ 8–12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 står sentralt i utformingen av forvaltningsplanen. Under denne paragrafen står det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap samt erfaringsbasert kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Eidsbotn er beskrevet under «Natur». Kunnskapen er hentet fra blant annet Naturbase og Artsdatabanken. Denne kunnskapen er bakgrunnen for kapittelet som omhandler forvaltning. Basert på registreringene av sjøfugl i naturreservatet og eksisterende kunnskap om deres levevis, samt nasjonale og internasjonale bestandsstatuser, har statsforvalteren vurdert at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i fuglefredningsområdet er godt. Grunnet et godt kunnskapsgrunnlag har føre-var-prinsippet i § 9 blitt tillagt lite vekt under utformingen av forvaltningsplanen. Den samlede belastningen på økosystemet (jf. § 10) vurderes her over et større område, da sjøfugler gjerne trekker over større arealer. Det er stort press på elvedeltaer og bløtbunnsområder i sentrale områder i Trondheimsfjorden, men gjennom verneplanen for sjøfugl i 2003 ble flere av disse bløtbunnsområdene vernet. Eidsbotn ses derfor i sammenheng med de andre fuglefredningsområdene i Trondheimsfjorden, og forvaltningen skal ifølge forvaltningsplanen bidra til å bevare lokalitetens kvaliteter for trekkende-, hekkende- og overvintrende sjøfugler. Ved å føre tilsyn med bruken av området parallelt med tilstanden til naturverdiene, vil en kunne gi en vurdering av den samlede belastningen på økosystemet, etter prinsippet i naturmangfoldloven § 10. Dette vil også kunne bli en viktig del av det fremtidige kunnskapsgrunnlaget om økosystemets robusthet, og bør vurderes ved en eventuell revidering av forvaltningsplanen. Prinsippene i §§ 11 og 12 har blitt lagt til grunn i utformingen av retningslinjer for brukerinteresser i kapittel 5.3. Disse prinsippene går ut på at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse (§ 11), og at en skal bruke de teknikker og driftsmetoder som gir minst belastning på naturmangfoldet (§ 12). Retningslinjene i forvaltningsplanen pålegger ikke brukerinteressene direkte ekstra kostnader slik statsforvalteren ser det, men dersom en gjør skade på naturmangfoldet, vil en kunne få krav om utbedring. Det vil også kunne bli et krav, ved en eventuell dispensasjon fra verneforskriften, om at en bestemt teknikk eller driftsmetode skal benyttes for å gjøre minst mulig skade på naturen. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 vil også bli vurdert under behandlingen av dispensasjonssøknader.

Sentrale føringer

"Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften, Kapittel VIII (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77)."

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Id Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Bruk av drone Kapittel IV punkt 4 Bruk av drone er forbudt, da drone regnes som modellfly.
Jakt og slipp av hund Kapittel IV punkt 2 Jakt er ikke tillatt i Eidsbotn, heller ikke utsetting av vilt eller slipp av hund.
Fugler, reir og egg og unødig forstyrrelse Kapittel IV punkt 2 Alle fuglene som befinner seg i Eidsbotn er fredet, også mot unødig forstyrrelse. Padling, roing og seiling bør legges til månedene juni og juli innen det avmerkede aktivitetsområdet utenfor Moan. Siden Eidsbotn ffo i all hovedsak består av vannareal opp til øvre flomål, vil det være lite sannsynlig at reir finnes innenfor vernegrensen. Reir og egg utenfor vernegrensen er imidlertid fredet ifølge viltloven og naturmangfoldloven. Ved utøvelse av friluftsliv bør det vises aktsomhet. Ved tvilstilfeller avgjør forvaltningsmyndigheten. Så lenge badeaktiviteter, padling eller lignende foregår uten å fortrenge fuglene fra deres beite- eller hvileområder, vurderer vi ikke aktiviteten til å medføre unødig forstyrrelse. Fuglenes bruk av Eidsbotn er kartlagt (Husby 2016). Fuglene bruker enkelte soner mer enn andre og til forskjellig tid på året. I tillegg varierer de forskjellige fugleartenes fluktavstand ved forstyrrelser. Sonen mellom de utplasserte merkebøyene og vernegrensen i øst, brukes lite av fugl i juni og juli (vedlegg 3). Friluftsaktiviteter innen dette området ser etter vår vurdering ikke ut til å føre til endring av produksjonsforholdene eller forringe fuglenes livsmiljø, og vi har så langt ikke vurdert dette til å være i strid med denne bestemmelsen.
Kloakk, forurensning, avfall Kapittel IV punkt 3 Kloakktilførsler som pågikk på vernetidspunktet ble ikke stanset som følge av vernet, men ny utføring er ikke tillatt. Avfall og forurensning kan påvirke økosystemet negativt og er forbudt.
Motorisert ferdsel Kapittel IV punkt 4 Unødvendig trafikk vurderer vi til å være bruk av motorbåt utenom kjøring av båt fra egen strandeiendom, ut til Trondheimsfjorden gjennom Levanger-sundet, og tilbake. Ved slik nødvendig bruk av motorbåt er høyeste tillatte hastighet 5 knop.
Uttak eller oppfylling av masse Kapittel IV punkt 3 De naturgitte produksjonsforholdene skal ikke endres og fuglenes livsmiljø ikke forringes. Derfor er det ikke tillatt å gjøre tiltak som endrer forholdene på bunnen eller i fjæra.
Vegetasjon i vann og i fjæra Kapittel IV punkt 1 I Eidsbotn er all vegetasjon direkte eller indirekte viktig for fuglelivet. Naturtypene på bunnen, med blant annet rike ålegrasenger, er viktig for næringstilgangen for fuglene.

Tilgrensende verneområder

Eidsbotn fuglefredningsområde er ett av hele 5 verneområder i Levanger kommune som ligger langs Trondheimsfjorden. Tynesfjæra fuglefredningsområde ligger 2 km nordøst for Eidsbotn, og ca. 1,4 km mot vest ligger Alnes fuglefredningsområde.

Tilleggsopplysninger

Det har de siste årene blitt fremmet ønske om sti/sykkelvei rundt hele Eidsbotn. Dette forslaget ble også fremsatt på 90-tallet. Grundige målinger er utført for å fastslå hvilken effekt avstanden til mennesker har på fugl. Utfra påviste fluktavstander og forstyrrelse under matsøk, er konklusjonen i rapporten fra Nord Universitet (Husby 2016) at det frarås å anlegge sti langs strandlinja i Eidsbotn. Utfra kunnskapen om forstyrrelse av fuglelivet i nevnte rapport, vurderer vi derfor ytterligere anlegg av sti ned mot fjæra som en betydelig trussel for fuglelivet i Eidsbotn. Både fugl ute i Eidsbotn på matsøk, og spesielt vadefugl som bruker fjæra som hvileområder, vil kunne bli sterkt skadelidende om en tursti skulle bli anlagt like inntil. Det er ikke forvaltningsmyndigheten som avgjør i slike tilfeller siden bestemmelsene i verneforskriften ikke gjelder for tiltak utenfor grensen for verneområdet. Men virkningene et slikt tiltak vil ha på verneverdiene er en del av sektormyndighetenes vurdering av om det skal gis tillatelse etter annet regelverk, ifølge naturmangfoldloven § 49.

Kunnskapsgrunnlag

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Nord universitet 2016 Planlagte tiltak for menneskelig aktivitet i Eidsbotn, og effekter på fugl Nord universitet https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2374768/Utredning1.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Statsforvalteren i Nord-Trøndelag 1997 Ornitologisk rapport med forslag til forvaltningstiltak for Eidsbotn fuglefredningsområde i Levanger kommune Statsforvalteren i Nord-Trøndelag https://www.nb.no/items/af6ca3b129432398d946f937645f1bae?searchText=
Høgskolen i Nord-Trøndelag 2015 Ornitologisk rapport fra Eidsbotn og Levangersundet, med bestandsendringer fra 1996 til 2015 Høgskolen i Nord-Trøndelag https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2367858/Utredning179.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Vedlegg

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
24.01.2019 Eidsbotn fuglefredningsområde vernekart 2017 ja
24.01.2019 Oversiktskart Trondheimsfjorden våtmarkssystem https://rsis.ramsar.org/
25.01.2019 Område for vannaktiviteter ja
24.01.2020 Besøksstrategi for Eidsbotn fuglefredningsområde Ja
25.01.2019 Naturtyper i Naturbase Naturbase
25.01.2019 Naturtyper i NIN NIN