Innledning

Vigre (VV00001110)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal utdype og presisere bruken av bestemmelsene i verneforskriften (se link nedenfor). Forvaltningsplanen skal informere om naturverdier og hvilke tiltak som er ønskelige for å ta vare på disse. Forvaltningsplanen skal sikre langsiktig og målrettet forvaltning av hele verneområdet og gi føringer for bruk, informasjon, skjøtsel, overvåking og eventuell tilrettelegging.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndighetens oppgave er å hente inn nødvendig kunnskap om området sine naturverdier, nåværende og historisk bruk, kulturminner, infrastruktur, tilrettelegging, eierforhold og eventuelle rettigheter. Disse opplysninger samles i forvaltningsplanen. I forvaltningsplanen settes også bevaringsmål og det beskrives hvordan tilstanden skal overvåkes. Forvaltningsplanen skal beskrive tiltak som er nødvendige for 
A: restaurering av området og 
B: skjøtsel av området. 

Forvaltningsmyndigheten skal løpende føre tilsyn med området og sikre at vernebestemmelsene overholdes. Statens naturoppsyn utføre noen av disse oppgaver for Statsforvalteren.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Rikmyr er på europeisk rødliste over truete naturtyper og har status sterkt truet (EN-endangered). Vigremyr er i tillegg et RAMSAR område av stor viktighet for vadefugl.

IUCN

Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Ramsar

Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Konvensjonen skal formidle kunnskap om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon. Norge var blant de første landene som sluttet seg til konvensjonen i 1974.

I Norge finnes det 63 enkeltområder eller våtmarkssystemer som har blitt utpekt som Ramsar-områder. I Rogaland er Jæren våtmarkssystem, med sine 24 delområder, utpekt som Ramsar-områder.

Natur

Beskrivelse

Generelt: Vigre naturreservat ligger mellom Vigre og Nesheim et par km inn fra Jærstrendene, rundt 3 km vest for Nærbø og ca. 15 meter over havet. Fjellgrunnen består av kambro-siluriske sedimentbergarter. Løsmassene myren ligger på er naturlig næringsrike og gir opphav til rik og ekstremrik vegetasjon. Floraen er rik, med flere regionalt sjeldne arter. Området er siste rest av tidligere store rikmyrområde med arten brunskjene på Jæren. Takrør har innvandret til området, og vegetasjonssammensetningen er i noen endring.. Området bør beites meget ekstensivt med storfe. 

Naturtyper beskrivelse

Rikmyr med svært stort mangfold av kalkkrevende planter.  Stedvis går den tuete rikmyra over i sumpvegetasjon som delvis er takrørdominert. Naturtypen rikmyr finnes over hele landet, men er spesielt sjelden i lavlandet i Sør-Norge og i Rogaland.

Det ble gjort kartlegging av naturtyper etter NiN i juli 2015, hvor følgende ble registrert:
- Rik åpen sørlig jordvannsmyr som er 'Sterkt truet' og består av naturtypene: Temmelig til ekstremt rike myrflater (V1-C-4) og Sterkt intermediære og litt kalkrike myrflater (V1-C-3)
- Semi-naturlige enger (T32) er rødlistet som 'Sårbar', og følgende typer innenfor verneområdet er registrert: Kalkfattig eng med klart hevdpreg (T32 -C-2) og Kalkrik fukteng med klart hevdpreg og svakt preg av gjødsling (T32-C-10)
- Semi-naturlig våteng (V10-C-1) er rødlistet ut fra datamangel. 
- Engaktig sterkt endret fastmark (T40-C-1).

Vest og sør for verneområdet er naturtypen rikmyr registrert etter DN-håndbok 13 (BN00008479). Vestlig del av dette område har etter kartlegging i 2002 blitt utsatt for omfattende grøfting og utfylling.

Arter beskrivelse

Artsrik flora med en rekke representative arter for rikmyr og flere regionalt sjeldne plantearter. Rikmyr er en nasjonalt svært viktig naturtype som er i stor tilbakegang. Deler av myren kan karakteriseres som tuet bakkemyr hvor arter som pors og klokkelyng forekommer sammen med rikmyrarter som myrsnelle, nebbstarr, engstarr, brunskjene, blåstarr, tvebostarr, jåblom og  dvergjamne og krevende fjellarter som sveltull, svarttopp og gulsildre. Tidligere er det og kjent kildegras, engmarihånd, breiull og kjevlestarr fra myren her, men disse artene er trolig utgått i dag.

Mer enn 102 forskjellige fuglearter er observert, hvorav 16 hekker eller har hekket regelmessig.

Det går rådyr i området, og firfisle forekommer i de tørrere oppstikkende partier. Flaggermus er kjent fra myrområdet men ikke identifisert.

Insektlivet er antatt rikt men ikke godt undersøkt.

Rødlistearter beskrivelse

Brunskjene sårbar (VU)  og nebbstarr nær trua (NT) var tidligere vanlig i området. Artene er sjeldne i Rogaland.
19 rødlistede fuglearter er registrert i området:
Myrrikse (EN)
Myrhauk (EN)
Vipe (EN)
Svartstrupe (EN)
Sivhøne (VU)
Vannrikse (VU)
Storspove (VU)
Sanglerke (VU)
Rosenfink (VU)
Hettemåke (VU)
Hønsehauk (NT)
Grashoppesanger (NT)
Tyrkerdue (NT)
Sandsvale (NT)
Fiskemåke (NT)
Nattergal (NT)
Stær (NT)
Bergirisk (NT)
Sivspurv (NT)

Geologi beskrivelse

Løsmassene er tykk morenejord og marine avsettninger (skjellsand) oven på berggrunn av glimmergneis og skifer. Fjellgrunnen består av kambro-siluriske sedimentbergartar, glimmergneis og kalkspatmarmor. Hydrologien i området er ikke undersøkt. Selv i ekstreme tørkeperioder, f.eks. mai 2018, har myra små åpne vannflater og viser ikke tegn til uttørking. Jordvannet er sannsynlig kalkrikt.

Klimaendring

Basert på Klimaprofil Rogaland er gjennomsnittlig årstemperatur i Rogaland beregnet å øke med ca. 3,5 °C. Den største temperaturøkningen beregnes for vinteren, ca. 4 °C, mens sommertemperaturen er beregnet å øke med ca. 3,5 °C. Vekstsesongen vil øke med 1-3 måneder, og mest i ytre kyststrøk. Vinterstid vil dagene med svært lav temperatur bli sjeldnere. 

Årsnedbøren i Rogaland er beregnet å øke med ca. 10 %. Sesongmessig fordeler dette seg slik:
• Vinter: 20 %
• Vår: 10 %
• Sommer: 5 %
• Høst: 10 %

Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider.  Nedbørintensiteten for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med ca. 15 %.  Økt fuktighet og mer intensiv nedbør på sommeren kan medføre fare for erosjon og større risiko for tråkkskader fra dyr og mennesker.
Selv om sommernedbøren i Rogaland forventes å øke litt, vil også fordampningen øke. Dette øker sannsynligheten for at det sommerstid kan bli lengre perioder med sommertørke,  lengre perioder med lavere grunnvannstand og større markvannsunderskudd.

Det beregnes en betydelig reduksjon i snømengdene og antall dager med snø i lavereliggende områder, men det vil fortsatt være enkelte år med betydelig snøfall selv i lavlandsområder. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Mindre snødekke på vinteren kan øke muligheten for vinterbeite.

Det er sannsynlig at takrør vil øke i utbredelse når områdene blir fuktigere samtidig som det tilføres nitrogen fra tilgrensende areal. Takrør er en konkurransesterk art som kan fortrenge sårbare arter.

Annen negativ påvirkning

To grøfter langs vestside av myr og langs nordside påvirker hydrologien i myrflate.
Næringtilførsel fra omkringliggende areal
Tidvis for sterkt beite medfører tråkkskader
Tilførsel av kjemiske ugrasmidler (luftspredning) fra tilgrensende areal
Fremmede arter: sitka
Problemarter: takrør

Tilleggsopplysninger

Det aller meste av myra ble overflatebrent av ukjente 22.02.2011

Bruk og historikk

Eierstruktur

En eier, privat

Verneprosess

Vigremyr ble vernet som en del av verneplan for myr i Rogaland som ble vedtatt 1986.

Restriksjonsområder

Generell motorisert ferdsel er forbudt, og ferdsel og beiting i området kan reguleres.

Vernegrense

Det er satt opp et grensemerke i nord. Vedlikeholdsmerking må gjennomføres.

Brukshistorie

Vigremyr har preg av ulike typer kulturpåvirkning: torvuttak, grøfting, beiting og rydding. Det har beitet sau frem til 2015. Siden 2016 er området beitet med storfe.

Landbruk

Det er intensiv landbruksdrift rundt myra. Tidligere ønsket grunneierne rundt å dyrke opp myra. Omfattende oppdyrkingstiltak truer naturtypen som ligger vest og sør for verneområdet. 

Friluftsliv

Området er omkranset av dyrket jord (innmark) og er ikke tilgjengelig for allmenheten.

Jakt og Fiske

Mink er observert langs Håelva i nordvest. Det kan oppsettes feller for mink på utsiden av reservatet. Noe jakt etter rådyr pågår i området.

Forskning og undervisning

Vigremyr er et viktig referanse område og tjener både pedagogiske og forskningsmessige formål.

Kulturminner

Det er ikke registrert kulturminner i verneområdet, utover spor etter gammel torvtekt.

Bygg og Installasjoner

Det er ingen bygg i området. Et rør ble lagt ned i myra, i tidligere åpen grøft. fra sør til nord. Dette ble utført i forbindelse med et restaureringsprosjekt i 2015 i regi av Statsforvalteren, og forhindre videre drenering av myra til grøfta. Røret leder næringsrikt drensvann fra engareal sør for myra, gjennom myr til kanal på nordside som forbinder med Håelva.

Infrastruktur

Vigremyr ligger ca 100 m vest for rv 44 som har stor trafikk hele året. Det er ingen veier eller stier inn i området.

Tilleggsopplysninger

Naturreservatet inngår i Riksantikvarens forslag om 'Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland' (KULA), hvor det pekes på at forvaltningsmyndigheter og kommunedelplaner blant annet bør redusere inngrep, f.eks. landfyllinger, som påvirker landskapet. 

Forvaltning

Innledning

Statsforvalteren har forvaltningsansvaret for området, mens det er SNO lokalt som på bestilling har ansvar for gjennomføring av tiltak og skjøtsel. Formålet med vernet er å bevare en rikmyr av svært stor botanisk interesse, et variert myrområde med innslag av både fattig- og rikmyrvegetasjon. Al vegetasjon er fredet mot skade eller ødeleggelse og det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold. Motorisert ferdsel er forbudt, mens ferdsel og beiting i området kan reguleres. 

Regulering av ferdsel og beiting krever at eventuelle forslag til reguleringer sendes på høring før eventuelle regler vedtas.
De største trusler er nitrogentilførsel fra tilgrensende areal samt drenering og grøfting av tilgrensende areal som endrer hydrologien inn mot området. Siden tilgrensende areal mot nord og øst er intensivt drevne landbruksareal er det vanskelig å få til en løsning som tilgodeser både verneformålet og hensynet til landbruksaktivitetene utenfor reservatet.

Siden området ligger omkranset av dyrka jord er forstyrrende ferdsel et lite problem. Kjøring i forbindelse med vanlig landbruksdrift skjer utenfor reservatet og ser ut til å ha lite forstyrrende effekt. For vadefugl som krever fuktige områder er den største trussel drenering.

Gjødsling og spredning av ugrasmidler i luft truer direkte det biologisk mangfold i reservatet. Særlig plantelivet og insektlivet kan bli skadelidende hvis ammoniakk eller kjemiske bekjempelsesmidler spres inn i reservatet. Det krever mer oppmerksomhet fra offentlige myndigheter sin side og bedre bruk av virkemidler, hvis det skal etableres en avbøtende buffersone rundt hele reservatet som skjermer mot negative påvirkninger.
Takrør må holdes under oppsikt slik at arten ikke tar over og utkonkurrerer andre arter.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Vigremyr har et lite areal (22 daa). Det er fremdeles en buffer utenfor reservatet i vest i form av et kartlagt naturtypeområde, men ingen buffer mot øst og nord. 
Det er svært viktig å beholde en ugjødsla buffersone i vest og sør som ugjødslet pr. idag, slik at arealet ikke påverkes negativt av næringstilsig og luftspredt ammoniakk. Det bør videre søkes å finne en løsning slik at gjødsling og bruk av kjemiske midler på arealene nord og øst for reservatet blir redusert for å begrense risiko for skader på vegetasjonen i reservatet. 

Hydrologien i området er avhengig av at tilgrensende areal ikke dreneres, men drenering og arealforvaltning utenfor reservatet ligger utenfor forvaltningsmyndighetens ansvarsområde. Likevel vil tiltak som krever tillatelse etter annet lovverk, f.eks. nydyrking, måtte ta hensyn til verneområdet hvis de påvirker verneverdiene, jf. naturmangfoldloven § 49.   

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven gjelder side om side med annet lovverk. Tiltak i verneområder må ha tillatelse både etter naturmangfoldloven og etter det regelverk tiltaket generelt blir regulert etter. Eksempelvis vil motorferdsel i verneområde kreve tillatelse både etter verneforskrift og motoferdselloven. 
For verneområder gjelder også  de generelle regler om aktsomhetsplikt beskrevet i § 6.

Særlig aktuelt for dette område er det å rette oppmerksomheten mot § 49.(utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde)
"Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6".
Det er derfor en plikt for kommunen å vurdere tiltak opp imot § 49 i naturmangfoldloven, når det gjelder søknadspliktige tiltak etter annet regelverk som reguleres av kommunen.

§ 47.(skjøtsel av verneområder)
I verneområder etter dette kapitlet kan forvaltningsmyndigheten foreta skjøtsel og grensemerking av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå avtale med grunneieren om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten kan også inngå avtale med interesserte organisasjoner eller andre om at disse utfører slike skjøtselstiltak.

Som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden slik den var da vernearbeidet tok til, jf. § 42 eller § 45 første ledd, kan ikke skje etter denne paragraf.

Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd.
Økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Beslutninger om å iverksette skjøtselstiltak etter første og andre ledd er ikke enkeltvedtak

§ 48.(dispensasjon fra vernevedtak)
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område.

Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke.

Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Det vises til Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskriftene (M106-2014), samt til "Handlingsplanen for styrket forvaltning av verneområdene".

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Det finnes en rekke kilder en kan søke tilskudd knyttet til tiltak relevant for reservatet. I utgangspunktet skal en kontakte og avklare dette med forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsbudsjettet som forvaltningsmyndigheten rår med kan brukes til tiltak i samsvar med verneformålet, eksempelvis skjøtsel eller fjerning av fremmede arter.

Hos Miljødirektoratet sitt Elektroniske Søknadssenter kan en blant annet søke tilskudd for tiltak for truede naturtyper, truede arter, og ville pollinerende insekt. Målgrupper for ordningen er grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner. 

Videre vil en også, som ikke-offentlig aktør, kunne søke på Tilskudd til tiltak mot fremmede organismer. Hos Statsforvalteren kan en også søke om tilskuddsordninger i Regionalt miljøprogram (RMP). Dette inkluderer blant annet skjøtsel av kulturminne, bruk av bevaringsverdige husdyrraser og tilrettelegging av fuglebiotop. Statsforvalteren jobber også aktivt med fremmede arter slik at tilskudd til tiltak mot fremmende arter kan søkes om hos Statsforvalteren. 

Hos kommunen kan en søke om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). SMIL kan gi tilskudd til tiltak som skjøtselstiltak for biologisk mangfold og kulturlandskap og andre tiltak mot forurensning.

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg