Innledning

Grimsdalsmyrene (VV00000879)

Godkjent av
Oppstartsdato30.11.2020
Planlagt revisjon31.12.2026
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato
Høringsdato21.05.2026
ephorte saksnummer
ForvaltningsmyndighetRondane-Dovre nasjonalparkstyre
ForvaltningsmyndighetstypeNasjonalparkstyre
Oppsynhttps://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens-naturoppsyn/kontakt-statens-naturoppsyn/
FylkerInnlandet
KommunerDovre
Verneformnaturreservat
VerneplanVerneplan for myr
Vernet dato18.01.1985

Områdefakta

Landareal (daa)481
Sjøareal (daa)
IUCN-statusIUCN_IA
Ramsar-status
Emerald-statusJa

Natur

Beskrivelse

Myrområde i bunnen av Grimsdalen. Elva Grimsi sentralt i området, delvis meandrerende. Flere avstengte og gjengrodde meandere. Rikt og variert område med mange vegetasjonstyper. Elveører og grusrygger med spesiell flora. Rik jordvasspåvirka flatmyr. Flere sjeldne planter, noen kysttilknytta arter er registrert. Landareal = totalareal.

Bruk og historikk

Forvaltning

Skjøtselsplan

Planbehov er ikke avklart

Besøksforvaltning

Planbehov er ikke avklart

Sentrale føringer

Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).

Naturmangfoldloven § 48: Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Mer informasjon: Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2014/januar-2014/rundskriv-om-forvaltning-av-verneforskrifter/

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier. Det kreves også dispensasjon/tillatelse etter forskriften dersom tiltaket er forbudt eller krever tillatelse.

Mer informasjon:

Ot.prp. nr. 52(2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), kapittel 21 (merknader til de enkelte bestemmelser) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-52-2008-2009-/id552112/ 

Rundskriv og veiledere

Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet har gitt ut en rekke rundskriv og veiledere om forvaltning og tolking av verneforskriftene. I tillegg kommer avgjørelser i klagesaker. Overordna styringsdokument er også et viktig rammeverk for utarbeiding av forvaltningsplaner.

  • Saksbehandlingsregler ved områdevern (§§ 41 - 43) Rundskriv T2/15.
  • Rundskriv om Forvaltning av verneforskrifter M-106. 2014.
  • Veileder - Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven M-420. 2015.
  • Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene. Klima- og miljødepartementet 2019.
  • Oppfølging av ulovlige forhold i verneområder Veileder M-617 Miljødirektoratet.
  • Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven § 48.Klima- og miljødepartementet 2015.
  • Retningslinjer for vurdering av klagesaker knyttet til verneområder underlagt lokal forvaltning. Klima- og miljødepartementet 2015. 
  • Besøksforvaltning i norske verneområder. Miljødirektoratet 2019.
  • Bruk av droner i verneområder. Miljødirektoratet 2019.
  • Definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Klima- og miljødepartementet 2019.
  • Retningslinjer for behandling av lavtflyving i verneområder i forbindelse med geofysisk kartlegging. Klima- og miljødepartmentet 2014.
  • Retningslunjer for behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområder. Miljøverndepartementet 2012.
  • Retningslinjer for redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og verneområder. Klima- og miljødepartmentet 2020.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Id Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Formål III

Formålet med fredningen er å bevare et særlig rikt og variert myr- og våtmarksområde med meget interessant vegetasjon og flora bl.a. med tanke på plantegeografiske og plantesosiologiske studier. I et naturreservat skal utviklingen være mest mulig naturstyrt. For å ivareta verneformålet, er det er derfor forbud mot alle typer nye inngrep og byggetiltak.

Vegetasjon IV, pkt. 1

All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres.

Dyrelivet - jakt og fangst IV, pkt. 2

For dyrelivet gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av denne. Jakt og fangst kan etter dette drives med hjemmel i viltlovens bestemmelser og forskrifter.

Naturinngrep IV, pkt. 3

Opprettelse av naturreservater gjøres først og fremst for å sikre områder med urørt eller tilnærmet urørt natur eller som utgjør en spesiell naturtype. Verneformålet er oftest knyttet til å ivareta helhetlige økosystem. Det er knyttet strenge restriksjoner til bruk som påvirker naturverdier. I utgangspunktet er alle tekniske inngrep, eksempelvis bygge- og anleggsvirksomhet, forbudt. Utviklingen i naturreservater skal være mest mulig naturstyrt. Ved forvaltningen av verneforskriften for Grimsdalsmyrene naturreservat skal disse overordnede retningslinjene legges til grunn. Det skal ikke gis tillatelse til nye inngrep eller oppføring av nye bygninger og anlegg.

Motorferdsel- forbud IV, pkt. 4

All motorferdsel er forbudt i naturreservatet.

Motorferdsel - militær operativ virksomhet, redningstjeneste og oppsyn V, pkt. 1

Militær operativ virksomhet Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Redningstjeneste Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder.

Statens naturoppsyn har adgang til å utøve motorferdsel for oppgavene som er angitt i naturoppsynsloven. Fjellstyrene har adgang til å bruke motorferdsel for oppsyn etter fjelloven. Dersom motorferdselen  har andre formål enn oppsyn etter fjelloven, må fjellstyrene  søke om  dispensasjon for dette. Det kan f.eks. gjelde motorferdsel for transport av brensel til og vedlikehold av fjellstyrehytter. Oppsynstjeneste i privat regi omfattes ikke av denne bestemmelsen og det er således ikke adgang til motorferdsel for dette formålet. Det forutsettes at tillatt motorferdsel begrenses til det som er nødvendig og under aktsomhet til naturmiljøet, bl.a. ved at en følger gamle spor når dette er mulig.

Beiting V, pkt. 2

Utmarksbeite kan utøves i tråd med beiteretten.

Sanking av bær og matsopp V, pkt. 3

Bær og sopp kan høstes etter allemannsretten.

Annet VI Skjøtsel

Skjøtsel reguleres av naturmangfoldloven § 47.

Annet VII Dispensasjon

Naturmangfoldloven § 48 gjelder i stedet for § VII, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77 som sier at § 48 også gjelder for verneområder opprettet før naturmangfoldloven.