Innledning

Kalvøya - Ytre Tronderøya (VV00000735)

Om forvaltningsplanen

Sørlandsskjærgården er rik på natur- og kulturverdier. Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat i Lillesand kommune er blant perlene på Agderkysten, og ivaretar både et typisk kystlandskap, hekkende sjøfugl og et mangfoldig plantesamfunn. Det var i sin tid grunneierne som tok initiativ til vernet av landskapsvernområdet, med mål om å sikre naturverdiene for kommende generasjoner. Slike initiativer er viktige bidrag i det nasjonale arbeidet for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser og regjeringens mål om å sikre et representativt utvalg av norsk natur.

Verneområdene ligger nær store befolkningskonsentrasjoner, og er viktige rekreasjonsområder året rundt. Om sommeren er sørlandskysten et nasjonalt ferieparadis, som betyr mange besøkende fra både fjern og nær i verneområdene. Dette, sammen med klimaendringer, fremmede uønska arter og endret utmarksdrift, fordrer aktiv forvaltning for å sikre at verneverdiene opprettholdes. Både prosessen med denne forvaltningsplanen, og selve planen, er viktige deler av arbeidet med å nå målene med vernet. Planen er en del av økt nasjonal satsing på målstyrt forvaltning av verneområder.

De to verneområdene har ulik verneform, men er del av samme landskap og naturtype, med delvis felles grense. Områdene har som følge av dette mange felles forvaltningsutfordringer, og det ble derfor vurdert som hensiktsmessig med en felles forvaltningsplan. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Lillesandsposten og med brev til grunneiere og interessenter 21. april 2009. Planforslaget var på offentlig høring i tidsrommet 17. april til 29. mai 2015. Kunngjøring om høringen ble kunngjort i Agderposten, i Fedrelandsvennen og i Lillesandsposten, og tilsendt grunneiere og interessenter i brev datert 15.4.2015. I alt fem høringsuttalelser ble mottatt, hvorav to fra offentlige instanser, en fra interesseorganisasjoner og to fra private. 

Arbeidet har trukket ut i tid som følge av uforutsett rotasjon i bemanning, og som følge av at arbeid med grensejustering har tatt mer tid enn antatt. Vi er nå glade for at vi omsider har en godkjent plan. Hos statsforvalteren har Geir-André Homme, Ingunn Løvdal, Karin Guttormsen, Arnstein Knutsen Engemyr og Gry Gasbjerg Engemyr jobbet med planforslaget. Firmaet Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser v/biolog Ole Kristian Spikkeland arbeidet med planen høsten 2009-våren 2010. Høsten 2014 ble Rambøll Norge v/Ingunn Løvdal engasjert for å ferdigstille høringsforslaget. Det har vært gjennomført flere befaringer i løpet av planarbeidet. 

statsforvalteren vil takke for verdifulle innspill fra grunneier Peter Widmer, Lillesand kommune v/ Ole Martin Aanonsen, Gunnar Ogwyn Lindaas, Odd Steindal og Halvard Olsen, Tor Malvin Bakke (pensjonert rådgiver i Lillesand kommune), Arild Pfaff (Statens Naturoppsyn) og Christian Steel (ornitolog/Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Aust-Agder). 

Forvaltningsplanen gis en varighet på 10 år, eller inntil den blir avløst av revidert versjon. 
Forvaltningsplanen for Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat er godkjent av statsforvalteren i Agder 31.01.2019.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Det er statsforvalteren i Agder som er forvaltningsmyndighet for Kalvøya og Ytre Tronderøya landskapsvernområde samt Risøya naturreservat. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet og treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene, og til å gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten, samt skjøtsel, registrering og dokumentasjon av naturverdier.

Oppsyn i verneområdet gjennomføres av Statens Naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Oppsynet kontrollerer at vernebestemmelsene overholdes og gjennomfører naturfaglige registreringer.

Områdefakta

Natur

Beskrivelse

Et representativt natur-og kulturlandskap med et rikt fugleliv og få tekniske inngrep i Aust-Agders kystområde. Store deler av verneområdet ligger ytterst i skjærgården og mangler derfor til dels vegetasjonsdekke. På midten/innsiden av de største øyene Kalvøya og Ytre Tronderøya vokser imidlertid blandingskog av furu, eik, osp mv. Det er ingen bebyggelse innenfor verneområdet

Naturtyper beskrivelse

Det er registret to viktige naturtyper på land innenfor verneområdene; rik edelløvskog og strandeng. Edelløvskogen og en strandeng på Kalvøya og to strandenger ved Styrholmsanden på Ytre Tronderøya. 
Edelløvskog er eikedominert og storvokst på gammel sjøbunn. Her er det innslag av bjørk, osp og furu. En god del død ved og åpent landskap med hagemarkspreg ned mot sjøen i nord. 
Strandengen på Kalvøya har en kalkrik eikedominert dalgang mellom to strandenger. Ved siden av den ene strandenga er det opparbeidet en sandstrand med offentlig toalett i kommunal regi (utenfor LVO).
Strandengene på Ytre Tronderøya er åpne strandenger, hevet med beite. Øvre salteng med rødsvingel-fjærkoll-tiriltunge-utforming. Mye strandkryp oh fjærkoll med god forekomst av engrødtopp i den ene. potential for pusleplanter hos begge.

I sjøen er det registert en stor lokalitet med ålegresssamfunn nord for Lyngholmen, samt to mindre lokaliteter litt vest for Lyngholmen. Ligger i tilknytning til gyteplass for torsk.

Øst for Risøya og Kjehomlen, ved Måkeholmen utenfor Ytre Tronderøya, ved Trondøyjentene, og ved Kvalholmen er det angitt større tareskogforekomster. 

Arter beskrivelse

På 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet var det gråhegrekoloni på Kalvøya. Minimum 10-15 par hekket i høye furutrær. Arten er fortsatt vanlig i landskapsvernområdet, men ikke som hekkefugl. Tidligere hekket også tyvjo i området. Risøya var én av fylkets svært få tilholdssteder for tyvjo i nyere tid. På 1970-tallet forsvant arten helt som hekkefugl fra Aust-Agder. Dersom tyvjoen skulle vende tilbake, er det sannsynlig at gamle hekkelokaliteter først blir tatt i bruk. En annen mesterflyger som kan observeres i området, er vandrefalken. Denne arten var nesten utryddet i Norge på 1980-tallet, men hekker nå i Lillesand kommune – og jakter trolig i disse områdene.

Risøya naturreservat har en vesentlig rikere hekkefauna enn det tilstøtende Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde. Sjøfuglreservatet består av tre store holmer som er omgitt av flere mindre holmer og skjær. Klåholmen og Kålholmen peker seg ut med høyest sjøfuglkonsentrasjoner. Antall opptalte individer i naturreservatet i hekketiden varierer fra år til år – og svingte mellom 139 og 630 individer i perioden 1994-2012. Klart høyest antall ble registrert i 2012. Som vanlig var sildemåke dominerende art. Hele 471 individer ble registrert i 2012, fulgt av gråmåke, fiskemåke (29) og svartbak (28). Ellers opptrer makrellterne, ærfugl, siland, gravand og tjeld regelmessig i området i lite antall. De senere år hekker også grågås her – etter at arten første gang ble sett med ungekull i 2002. Fra tid til annen påtreffes rødstilk i hekketiden. Utenfor sjøfuglreservatet hekker knoppsvane. For øvrig er storskarv (underarten mellomskarv) en nykommer i Lillesandsskjærgården i hekketiden. I likhet med grågåsa utvider denne arten stadig sitt hekkeområde langs den norske Skagerrakkysten, og vil kunne etablere seg innenfor Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat. Av og til observeres hettemåke i området. Lengst sør i Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde peker Store Kvalholmen seg ut som den klart viktigste hekkelokaliteten for sjøfugl. I 1994 og 2007 ble henholdsvis 180 og 187 individer opptalt i hekkeperioden. Også her er sildemåke sterk dominerende art. Enkelte år registreres teist. Både vinteren 2004 og 2005 ble vannrikse påvist på Kvalholmen. Av spurvefugler opptrer linerle, steinskvett, skjærpiplerke og kråke vanlig i det åpne skjærgårdsmiljøet. Inne på de store øyene inngår et ytterligere antall arter. I trekktidene er artsinventaret i de to verneområdene langt større for samtlige artsgrupper. I tilknytning til strandengene på innsiden av Ytre Tronderøya finnes gruntvannsområder som har funksjon som trekkrasteplass for ender og vadefugler. 

Rødlistearter beskrivelse

Av rødlistete arter blant karplanter finnes alm og ask (kategori VU; sårbar) på Ytre Tronderøya og Kalvøya. I tillegg er dvergstanksopp (kategori VU) funnet i 1995 litt vest for verneområdet på Ytre Tronderøya. Det er i tillegg plassert et funn av solblom (VU) fra 1995 like vest for vernegrensa på nordsiden av Ytre Tronderøya, men geografisk presisjon for funnet er 1500m, som innebærer at det er usikkert om funnet er gjort på Ytre Tronderøya eller andre øyer i nærheten. 

Alm (VU), Ask (VU),
Vannrikse (VU)
Teist (VU)
Fiskemåke (NT)
Hettemåke (VU)
Makrellterne (EN)
Tyvjo (NT)
Krykkje (EN)

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i verneområdene hører til Bamble-komplekset, som er en del av det store sørnorske grunnfjellsområdet. Bergartene granitt, gneis, glimmerskifer og amfibolitt er gamle og i hovedsak krystalline. Sørlandet ble dannet for nesten to milliarder år siden ved at store mengder smeltede steinmasser (magma) kom opp til jordoverflaten og størknet. Seinere har landsdelen vært utsatt for minst to fjellkjededannelser. Den harde, blågrå gneisen i de ytre delene av Høvåg er antakelig en del av en øybue som kolliderte med resten av Sør-Norge for rundt 1 100 millioner år siden.
Hele landet vårt – Høvåg inkludert – har vært dekket av isbreer minst 40 ganger i løpet av de siste 2,5 millioner år. Den siste istiden startet for ca. 113.000 år siden og sluttet for ca. 10.000 år siden. Isbreen var på det meste 500-600 m tykk over Høvåg. Avsmeltningen begynte for ca. 18.000 år siden. De ytre delene av Høvåg var isfrie for rundt 14.000 år siden. Vekten av isbreen hadde presset landet og fjellgrunnen ned, slik at havet ved slutten av istiden stod ca. 40 m høyere enn i dag. Det betyr at hele Risøya naturreservat og hele Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde, med unntak av et lite topplatå på Kalvøya, stod under vann like etter siste istid. Høyt havnivå innebar at det meste av løsmassene ble skylt bort fra høydedrag og ned i sprekker, forsenkninger og daler. Ned mellom knausene (øyene) sank også sand, slam og leire. Disse finmassene ble ført ut i havet med smeltevannet fra den store innlandsisen. Etter istiden hevet landet seg, og i våre dager gir disse løsmassene grobunn for frodig vegetasjon i daler og forsenkninger på land. Mange steder var det også gode forhold for skjell av ulike arter, og disse hopet seg opp til skjellbanker. Litt nede i jorda i de trange sprekkedalene kan vi i dag finne igjen disse skjellbankene. Spredt omkring i verneområdene ligger ellers rullesteiner godt synlig i terrenget, spesielt i buktene. Dette er løsblokker (morenemateriale) som opprinnelig har blitt ført til området med isen. Gjennom lang tid har de så blitt bearbeidet og avrundet mot andre løsblokker og fast berg ved hjelp av bølgenes gjentakende slagkraft.  
Sørlandet er egentlig fortsettelsen av viddelandskapet vi kjenner lenger nord, og som her ute ved kysten gradvis dykker ned i Skagerrak. Øyenes småkuperte overflate gir et variert landskap bestående av karrige knauser med små frodige dalsøkk innimellom. I verneområdene domineres landskapet av små daler med hovedretning nordvest-sørøst, og med steile sider. Dette er et sprekkedalslandskap som er dannet i forbindelse med tidligere jordskjelvaktivitet. Siden har det skjedd forvitring og erosjon langs disse sprekkene og svakhetssonene i berggrunnen. Høydeforskjellene er ofte relativt store, noe som gjør det vanskelig å ta seg fram på tvers av sprekkedalretningen. Høyeste punkt på Kalvøya ligger 44 moh., mens Ytre Tronderøya strekker seg 37 moh. Lyngholmen og øyene innenfor Risøya naturreservat er inntil 10-15 m høye, mens de øvrige småholmene og skjærene i Røynevardsfjorden er noe lavere enn dette. På fastlandssiden ligger de høyeste punktene i terrenget ca. 60 moh.  
Helt ut mot kysten kan vi se forskjellige typer slipespor i fjell. Dette er vanligvis skuringsstriper etter store steiner som satt fastfrosset under isbreen da den skled framover. Andre spor etter istiden er ”rundsva” eller ”hvalskrotter”. Dette er halvrunde knauser som er avrundet mot nord-nordvest og har brattkant ut mot havet i sør-sørøst. Flere steder finnes såkalte ”P-former”. Disse ble dannet av slamfylt, rennende vann under høyt trykk som presset seg mellom fjellsiden og isbreen i avsmeltningsperioden. P-formene kan se ut som halve jettegryter og ligger nærmest flate og bukter seg utover mot havet. Det finnes også enkelte jettegryter. Disse har blitt dannet ved at vannet falt loddrett ned gjennom en sprekk i isbreen og nærmest ”boret” hull nedover i fjellet ved hjelp av stein, grus og slam. 
På flere av øyene i verneområdene finnes mindre forekomster av åpent ferskvann. Dammene er vanligvis små og tørker inn i varme og tørre perioder. På Kalvehavnsholmen finnes en større dam som alltid har vann.
Verneområdene ligger innenfor landskapsregion 1; Skagerrakkysten, underregion 1.2; Sørlandskysten (Puschmann 2001, 2005). Åtte landskapstyper er beskrevet i denne underregionen, hvorav følgende er representert innenfor Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat: Åpent hav fra fastland eller store øyer (LT1); Åpent hav fra ytre skjærgård (LT2); Ytre skjærgård (LT3); Indre øy, holme og skjærgårdlandskap (LT4); Kil- og smalsundlandskap (LT5) og Småfjord- og storsundlandskap (LT6). I tillegg opptrer Storøyenes innlandslandskap (LT9) på de midtre delene av Kalvøya og Ytre Tronderøya som ikke grenser mot sjøen.

Bruk og historikk

Eierstruktur

Landskapsvernområdet omfatter 15 eiendommer.

Verneprosess

statsforvalteren iAgder er forvaltningsmyndighet for Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat. Aust-Agder fylkeskommune, ved seksjon for kulturminnevern, har forvaltningsmyndighet for kulturminner vernet etter kulturminneloven.

De to verneområdene har ulik verneform, men er del av samme landskap og naturtype, med delvis felles grense. Områdene har som følge av dette mange felles forvaltningsutfordringer, og det ble derfor vurdert som hensiktsmessig med en felles forvaltningsplan. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Lillesandsposten og med brev til grunneiere og interessenter 21. april 2009. Planforslaget var på offentlig høring i tidsrommet 17. april til 29. mai 2015. Kunngjøring om høringen ble kunngjort i Agderposten, i Fedrelandsvennen og i Lillesandsposten, og tilsendt grunneiere og interessenter i brev datert 15.4.2015. I alt fem høringsuttalelser ble mottatt, hvorav to fra offentlige instanser, en fra interesseorganisasjoner og to fra private. 
Alle typer tiltak som er i strid med forskriften for Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde og/eller forskriften for Risøya naturreservat, er søknadspliktige. Dersom tiltaket også faller inn under lov eller forskrift som forutsetter kommunal saksbehandling, skal søknaden sendes til Lillesand kommune, samme praksis som hittil. Kommunen videresender så sakene til statsforvalteren for saksbehandling og vedtak etter verneforskriftene, og til Aust-Agder fylkeskommune, kulturvernseksjonen, for behandling etter kulturvernlovgivningen. Søknader om tiltak innenfor verneområdene behandles derfor først av statsforvalteren etter verneforskriften, og dersom statsforvalteren fatter et vedtak i søkerens favør, behandles søknaden så av kommunen etter de lovverk kommunen er satt til å ivareta.

For tiltak som kun er søknadspliktige etter verneforskriften for Kalvøya - Ytre Tronderøya landskapsvernområde og/eller verneforskriften for Risøya naturreservat, og som ikke faller inn under lov eller forskrift som forutsetter kommunalt vedtak, skal søknad sendes direkte til statsforvalteren i Agder. statsforvalteren vil behandle saken og fatte vedtak etter verneforskriftene. Dersom tiltaket også berører kulturvernmyndighetenes ansvarsområde, vil statsforvalteren videresende saken til Aust-Agder fylkeskommune, kulturvernseksjonen, for behandling etter kulturvernlovgivningen.

Statens naturoppsyn (SNO) er et statlig tilsyn med formål å ta vare på nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Naturoppsynsloven (Lov om statlig naturoppsyn) hjemler oppsynsmyndighet gjennom kontroll med bestemmelser gitt i eller i medhold av åtte spesiallover, her under naturmangfoldloven, friluftsloven, motorferdselloven og kulturminneloven.

SNO har ansvar for oppsyn i alle naturvernområder, her under Kalvøya -Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat. SNO bistår også forvaltningen i gjennomføringen av en rekke forvaltningstiltak.

Brukshistorie

Bosetting og kulturlandskap
På Kalvøya bodde det i 1830-årene og fremover til ca. 1860-årene opp til 15 personer i to familier fordelt på to hus. Bygningen som fortsatt står her, ble i sin tid oppført av en los. Det var viktig at huset lå nær leia der båtene passerte. Derfor finner en disse husene så langt ut mot havet. Tidligere var landskapet adskillig mer åpent enn i dag og de høyeste toppene ble benyttet som utkikkspunkter. På Kalvøya finnes en godt bevart losvarde. Den lille enga nord for huset ble dyrket. Her vokste også frukttrær som glassepler, vanlige epler, kirsebær, plommer og pærer. Av husdyr fantes kuer, sauer, griser og høns på øya. Like utenfor landskapsvernområdet, i Bagerviga på vestsiden av Kalvøya, ligger ”Lingehytta”, eller ”Royal Castle” som er det egentlige navnet. Denne hytta ble benyttet som feriested etter krigen for medlemmer av ”Lingekompaniet”. Bruksavtalen opphørte i 1997. 
       
På Kalvøya finnes flere lange steingjerder i svært vakker utførelse. Historisk sett antas disse å ha hatt hovedfunksjon som eiendomsgrenser, men også som grense for ulik drift av arealene. På øya finnes også flere grunnmurer i naturstein som antakelig har vært benyttet som sommerfjøs til bufe. Videre sees spor etter havnehager. Like sør for Hummerviga nordøst i verneområdet har det tidligere vært dyrket. I dag finnes det rydningsrøyser og rester etter grøfting her. Både på Kalvøya og Ytre Tronderøya finnes enkelte gamle stier/kjerreveier, som i noen grad er opparbeidet. 

På innsiden av Tronderøya bor det folk, mens det aldri har vært fastboende på yttersiden av denne øya. Tronderøya var treløs for inntil hundre år siden som følge av blant annet skipsbygging og sauebeiting.

Det er ikke avmerket fornminner (automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven av 1978) innenfor de to verneområdene, f.eks. gravrøyser fra bronsealder-jernalder. 

Sjøfartshistorie 
Hoveddelen av kysttrafikken som krysser Røynevardsfjorden går på innsiden av Tronderøyholmen, som ligger sørøst for landskapsvernområdet. De aller største båtene går lenger ute. Opp gjennom årene har det passert en mengde fartøy i alle varianter av seilskuter, nyttelastbåter, krigsskip, cruiseskip og lystbåter mv. Sjøområdet ut fra Røynevardsfjorden er svært værhardt, og farvannet er skummelt med mange grunner og skjær. Dette har resultert i en rekke skipsforlis. Fortsatt kan man se rester etter lastebåten ”Marna”, som gikk ned like før krigen og drev mot Kålholmen, der den i dag ligger på 6-7 m dyp. Mellom øygruppa Bøkslene og Kalvøya ligger mange skipsvrak på bunnen, deriblant en tysk kanalbåt som befinner seg på bare 4-5 m dyp. Like ut fra østpynten av Kalvøya gikk en seilbåt lastet med brostein ned. Skuta er helt borte, men haugen med brostein lå inntil nylig på 20 m dyp. I ytre skipsleia øst-sørøst for Kalvøya ligger det tyske troppetransportskipet ”Rio de Janeiro”, som ble torpedert 8. april 1940, dagen før krigen brøt ut. Båten ligger på 145 m dyp. Om lag én nautisk mil øst for Kalvøya ligger en norsk hvalbåt som tyskerne tok i sin besittelse under krigen. Denne ble skutt i senk av engelskmennene. I tillegg finnes det nok en mengde vrak som ligger på noe dypere vann og derfor aldri er funnet.  I 1889 gikk seilskuta ”Mathilde Deutzen" på grunn på Klåholmen. Mannskapet kom seg i land, og mye annet fra båten ble også reddet.  Den skjermete bukta mellom Lyngholmen og øyene Risøya, Klåholmen og Kålholmen i naturreservatet ble i tidligere tider brukt til vinteropplag av seilskuter.

Friluftsliv

Friluftsliv er i dag klart viktigste bruk av verneområdene. Skjærgården i Lillesand – med Blindleia og de gamle uthavnene – er et nasjonalt rekreasjonsområde i sommermånedene, der det varierte skjærgårdslandskapet er godt egnet for båtfriluftsliv. Man må i midlertid være klar over at Risøya naturreservat er et verneområde med fuglefredning som medfører at det er ilandstigningsforbud i perioden 15.april-15.juli

Verneformålene omhandler ikke friluftsliv. Tilrettelegging utover vedlikehold av eksisterende stier er derfor ikke et mål. Manglende fysisk tilrettelegging for friluftsliv begrenser antakelig bruken av de to verneområdene. Helt inntil landskapsvernområdet og naturreservatet er imidlertid tre privateide områder innlemmet i skjærgårdsparken og opparbeidet: På sørvestsiden av Kalvøya er sandstranden Bagerviga (14 dekar) tilrettelagt med ilandstigningsbrygge, fortøyningsbolter, benk og bord, grillplass, søppelstativ og toalett. Hummerviga (103 dekar) nordøst på Kalvøya, og Øygholmen (72 dekar) like øst for Kalvøya, er begge tilrettelagt med fortøyningsbolter, benk og bord, grillplass, søppelstativ og toalett. I tilknytning til disse områdene er det satt opp informasjonstavler om verneområdene, samt i vestre del av landskapsvernområdet på Ytre Tronderøya.  

Det foregår alminnelig småskala kystfiske innenfor verneområdenes sjøareal. I tillegg utøver lokalbefolkning, hytteeiere og andre besøkende fritidsfiske. Det fiskes fra land, fra båt og ved hjelp av faste innretninger i sjøen. Det foregår også sjøfugljakt i verneområdene. Ingen jordbruks- eller skogbruksaktivitet finner sted. På Ytre Tronderøya beitet det noe sau fram til slutten av 1990-tallet, og dette beitet er gjenopptatt de siste årene. Det finnes flere fyrlykter/sjømerker i området, spesielt ved Store Kvalholmen helt sør i landskapsvernområdet. Det er ikke bebyggelse innenfor vernegrensene, men i tilstøtende områder på øyer og fastland finnes et stort antall fritidsboliger.

Forskning og undervisning

Det er satt opp tre større informasjonsplakater om verneområdene. To er montert på Kalvøya ved grensen mot de tilstøtende skjærgårdsparkområdene Bagerviga og Hummerviga, mens den siste er satt opp ved stien/kjerreveien på Ytre Tronderøya, nær landskapsvernområdets vestgrense. I tillegg er det montert en rekke verneskilt, først og fremst på Risøya naturreservat, siden det her er særlig viktig å informere publikum om ferdselsrestriksjonene med ilandstigningsforbud i sjøfuglenes hekkeperiode. Informasjonsplakatene og verneskiltene er satt opp på naturlige innfallsårer til verneområdene for lettest mulig å informere publikum om at man er på vei inn i vernet område. Det er utgitt en illustrert informasjonsbrosjyre om Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat (statsforvalteren i Aust-Agder 2002). Generell informasjon om verneområdenes beliggenhet og status framgår dessuten av ulike kartverk og annet brosjyremateriell.
 
I Risøya naturreservat utføres naturovervåkning i form av årlige hekkefuglopptellinger. Dette arbeidet har pågått siden 1980. Tilsvarende totalopptellinger av sjøfugl på alle holmer og skjær i Aust-Agder ble foretatt i 1994 og 2007. Arbeidet utføres av Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avdeling Aust-Agder på oppdrag fra statsforvalteren i Aust-Agder.

Det er ikke kjent at verneområdene brukes aktivt i annen type forskning eller undervisning.  

Forvaltning

Innledning

Forvaltningsplanen skal klarlegge hvordan naturkvalitetene skal bevares ut fra overordnede forvaltningsmål og konkretiserte bevaringsmål. Konkrete tiltak som forvaltningsmyndigheten har ansvar for å sette i verk, fremgår under kapitel om tiltak og skjøtsel. Avsnittet om forvaltningsutfordringer omfatter retningslinjer for hvordan eiere og brukere av Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat skal kunne fortsette sine virksomheter innenfor rammene som vernet setter. Retningslinjene viser til virksomheter og aktiviteter som ikke vil komme i konflikt med bevaringsmålene. All bruk og skjøtsel skal ha hovedfokus på å ivareta bevaringsmålene. 

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Verneområdene ligger nær store befolkningskonsentrasjoner, og er viktige rekreasjonsområder året rundt. Om sommeren er sørlandskysten et nasjonalt ferieparadis, som betyr mange besøkende fra både fjern og nær i verneområdene. Dette, sammen med klimaendringer, fremmede uønska arter og endret utmarksdrift, fordrer aktiv forvaltning for å sikre at verneverdiene opprettholdes. Både prosessen med denne forvaltningsplanen, og selve planen, er viktige deler av arbeidet med å nå målene med vernet. Planen er en del av økt nasjonal satsing på målstyrt forvaltning av verneområder.

Bruken av verneområdene reguleres av verneforskriftene. All ferdsel skal skje varsomt av hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Risøya naturreservat har et ilandstigningsforbud i perioden 15. april-15. juli. Ferdselsforbudet omfatter også en sone rundt sjøfuglreservatet som går 50 m fra land. Unntak gjelder imidlertid for ”hensynsfull ferdsel på Klåholmen (midtre holme) og nord for Risøya”, der tillatte ferdselsårer er markert på vernekartet i målestokk 1:5.000. I landskapsvernområdet er all motorisert ferdsel til lands forbudt, likeså organisert motorisert ferdsel på sjøen. Forbudet gjelder også bruk av modellfly, lavtflyving under 300 m og landing med luftfartøy. Utover dette er vernet ikke til hinder for friluftslivsbruk i de to verneområdene. Vanlig motorisert ferdsel i tilknytning til yrkesfiske og fritidsfiske, samt nyttetrafikk og fritidstrafikk, er tillatt. 

Vernekartet for Risøya naturreservat angir med piler tillatte ferdselsårer innenfor 50 m sonen rundt sjøfuglreservatet som omfattes av et generelt ferdselsforbud i perioden 15. april-15. juli. Disse ferdselsbestemmelsene har i praksis vist seg vanskelige å tolke og håndheve. Forvaltningsmyndigheten skal derfor arbeide for å endre, og om nødvendig fjerne, punktet i verneforskriften om unntak fra ilandstigningsforbudet for ”hensynsfull ferdsel på Klåholmen (midtre holme) og nord for Risøya”. 

Naturmangfoldloven

De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, jf § 7. I arbeidet med forvaltningsplanen vurderes §§ 8-10 å være relevante. Nedenfor følger våre vurderinger av disse:

§ 8 om kunnskapsgrunnlaget:
Ved utarbeidelsen av forvaltningsplanen er det benyttet eksisterende kunnskap fra egne registreringer og fra tilgjengelige dataser. Referanser til grunnlagsdokumentene som er benyttet er lagt ved bakerst i planen. statsforvalteren anser at kravet i § 8 om at saksbehandlingen skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er oppfylt.

§ 9 om føre-var-prinsippet.
Beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap. statsforvalteren anser kunnskapen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt.

§ 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.
Forvaltningsplanen bidrar til at økosystemet blir ivaretatt og at naturverdiene ikke får en stor samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, og ved behandling av søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 - Dispensasjon fra vernevedtak:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak etter søknad. Vilkår for å gi dispensasjon er at tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Dispensasjon kan også gis dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig med en dispensasjon.

Naturmangfoldloven § 47 - Skjøtselshjemmel:
Skjøtsel i verneområder gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir for det første forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. For det andre gir bestemmelsen adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten anviser og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.

Det som kan foretas med hjemmel i § 47 er tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.

Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det.

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilgrensende verneområder

Dette er en felles forvaltningsplan for Kalvøya og Ytre Tronderøya landskapsvernområde og Risøya naturreservat.

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg