| Godkjent av | |
| Oppstartsdato | 30.11.2020 |
| Planlagt revisjon | 31.12.2026 |
| Sametingskonsultasjon | |
| Godkjent dato | |
| Høringsdato | 21.05.2026 |
| ephorte saksnummer | |
| Forvaltningsmyndighet | Rondane-Dovre nasjonalparkstyre |
| Forvaltningsmyndighetstype | Nasjonalparkstyre |
| Oppsyn | https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens-naturoppsyn/kontakt-statens-naturoppsyn/ |
| Fylker | Innlandet |
| Kommuner | Dovre |
| Verneform | naturreservat |
| Verneplan | Verneplan for våtmark |
| Vernet dato | 12.10.1990 |
| Landareal (daa) | 2235 |
| Sjøareal (daa) | |
| IUCN-status | IUCN_IA |
| Ramsar-status | |
| Emerald-status | Ja |
Våtmarksområde i høgfjellet nær grensa til Hedmark. To vatn og flere små tjern omkransa av myr og frodig sump. Viktig hekkeplass for vassfugl, særlig ender og vadere. Stor artsrikdom etter høgden over havet. Deler av myra er palsmyr (permafrost), en av de sørligste forekomstene i Norge. Sårbar for tråkk. Landareal = totalareal.
Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).
Naturmangfoldloven § 48: Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.
Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.
Mer informasjon: Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2014/januar-2014/rundskriv-om-forvaltning-av-verneforskrifter/
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.
Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.
Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren.
Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier. Det kreves også dispensasjon/tillatelse etter forskriften dersom tiltaket er forbudt eller krever tillatelse.
Mer informasjon:
Ot.prp. nr. 52(2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), kapittel 21 (merknader til de enkelte bestemmelser) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-52-2008-2009-/id552112/
Rundskriv og veiledere
Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet har gitt ut en rekke rundskriv og veiledere om forvaltning og tolking av verneforskriftene. I tillegg kommer avgjørelser i klagesaker. Overordna styringsdokument er også et viktig rammeverk for utarbeiding av forvaltningsplaner.
| Id | Tema | Forskriftreferanse | Forvaltningsmyndighetens retningslinje |
|---|---|---|---|
| Formål | III | Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig av hensyn til hekkende ender og vadefugler, og å bevare ei spesiell palsmyr. I et naturreservat skal utviklingen være mest mulig naturstyrt. For å ivareta verneformålet, er det er derfor forbud mot alle typer nye inngrep og byggetiltak |
|
| Vegetasjon | IV, pkt. 1 | All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres, se forøvrig verneforskriften V, pkt. 3. |
|
| Viltet | IV, pkt. 2 | Alt vilt herunder deres hi, reir og egg er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse, jfr. viltlovens § 3. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Utsetting av vilt er ikke tillatt. Se forøvrig verneforskriften V pkt. 4 og 8, samt verneforskriften VI. |
|
| Naturinngrep | IV, pkt. 3 | Opprettelse av naturreservater gjøres først og fremst for å sikre områder med urørt eller tilnærmet urørt natur eller som utgjør en spesiell naturtype. Verneformålet er oftest knyttet til å ivareta helhetlige økosystem. Det er knyttet strenge restriksjoner til bruk som påvirker naturverdier. I utgangspunktet er alle tekniske inngrep, eksempelvis bygge- og anleggsvirksomhet, forbudt. Utviklingen i naturreservater skal være mest mulig naturstyrt. Ved forvaltningen av verneforskriften for Veslehjerkinn naturreservat skal disse overordnede retningslinjene legges til grunn. Det skal ikke gis tillatelse til nye inngrep eller oppføring av nye bygninger og anlegg. |
|
| Motorferdsel- forbud | IV, pkt. 4 | Motorisert ferdsel til vanns og til lands samt lågtflyging under 800 fot over reservatet, er forbudt, herunder gjelder også bruk av modellbåter og modellfly. Forbudet mot modellfly innebærer også at det ikke er lov å fly med drone innenfor naturreservatet. Se forøvrig verneforskriften V pkt. 6. |
|
| Ferdsel | IV, pkt. 4 | Bruk av robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel er forbudt. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. Den T-merka mellom Hageseter turisthytte og Grimsdalshytta er her lagt utenfor naturreservatet. Se for øvrig verneforskriften V pkt. 5. |
|
| Motorferdsel - militær operativ virksomhet, redningstjeneste og oppsyn | V, pkt. 1 | Militær operativ virksomhet Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 03.04.19 - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet. Redningstjeneste Her gjelder brev fra Klima- og miljødepartementet av 15.05.20 - Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og i verneområder. Statens naturoppsyn har adgang til å utøve motorferdsel for oppgavene som er angitt i naturoppsynsloven. Fjellstyrene har adgang til å bruke motorferdsel for oppsyn etter fjelloven. Dersom motorferdselen har andre formål enn oppsyn etter fjelloven, må fjellstyrene søke om dispensasjon for dette. Det kan f.eks. gjelde motorferdsel for transport av brensel til og vedlikehold av fjellstyrehytter. Oppsynstjeneste i privat regi omfattes ikke av denne bestemmelsen og det er således ikke adgang til motorferdsel for dette formålet. Det forutsettes at tillatt motorferdsel begrenses til det som er nødvendig og under aktsomhet til naturmiljøet, bl.a. ved at en følger gamle spor når dette er mulig. |
|
| Tradisjonell beiting og gjeterhund | V, pkt. 2 | Utmarksbeite kan utøves i tråd med beiteretten. Unntak i hundelovens bestemmelser § 9 b (bufehund til vokting av sau, geit og kyr) gjelder for bruk av gjeterhund. |
|
| Sanking av bær og matsopp. | V, pkt. 3 | Bær og sopp kan høstes etter allemannsretten. |
|
| Fiske | V, pkt. 4 | Fiske er lov fiske etter det til enhver tid gjeldende lovverk og forskrifter gitt i medhold av dette. |
|
| Robåt o.l. | V, pkt. 5 | For bruksberettigede er lov å bruke robåt, kano eller tilsvarende framkomstmiddel i forbindelse med fiske. Gjelder for bruksberettigede i Dovrefjell statsallmenning. |
|
| Motorferdsel - på frossen og snødekket mark | V, pkt. 7 | Motorisert ferdsel på frossen og snødekket mark etter lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag og kommunale forskrifter gitt i medhold av dette. Forvaltningsmyndighet etter motorferdseloven er Dovre kommune. |
|
| Jakt og bruk av hund under jakt | V, pkt. 8 og 9 | Jakt på hjortedyr, hønsefugl og hare er tillatt i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. Det er lov å bruke hund, under kontroll, i forbindelse med utøvelse av tillatt jakt. |
|
| Felling av vilt som gjør skade | VI | Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til felling av vilt som forårsaker skade, i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. Fellingsforsøk på fredet rovvilt og felling av annet vilt som gjør skade innenfor naturreservatet må ha en egen tillatelse etter verneforskriften. |
|
| Annet | VII Skjøtsel | Skjøtsel reguleres av naturmangfoldloven § 47. |
|
| Annet | VIII Dispensasjon | - Naturmangfoldloven § 48 gjelder i stedet for § VIII, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77 som sier at § 48 også gjelder for verneområder opprettet før naturmangfoldloven. |