Innledning

Våletjern (VV00000457)

Om forvaltningsplanen

Våletjern naturreservat ble opprettet 10. februar 1984. Arbeidet med en forvaltningsplan ble startet i 2009 og godkjent i 2011. Oppstart av revidert forvaltningsplan startet i 2018.

Formålet med opprettelsen av Våltjern naturreservat er å bevare og hindre total gjengroing av et naturlig næringsrikt tjern med et rikt plante- og fugleliv, og et myrkompleks som det knytter seg stor pollenanalytiske interesser til. Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å opprettholde verneformålet og for å fremme verneverdiene i naturreservatet.

Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal gi brukere av området forutsigbarhet. Den skal videre fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten og beskrive saksbehandlingsrutiner. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk bindende dokument i seg selv, men skal avklare håndtering av verne- og brukerinteresser.

Forvaltningsplanen skal revideres hvert tiende år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

statsforvalteren i Innlandet er forvaltningsmyndighet for Våletjern naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til statsforvalteren. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåkning eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn, grunneier og eventuelle eksterne aktører.

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser og unntaksbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.

De sentrale forvaltningsorganene har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen (Miljødirektoratet, 2019). 

Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Områdefakta

Natur

Beskrivelse

Formålet med fredningen er å bevare og hindre total gjengroing av et naturlig næringsrikt tjern med et rikt plante- og fugleliv, og et myrkompleks som det knytter seg store pollenanalytiske interesser til. 

Våletjern ligger i en forsenkning i landskapet ca. 2 km sørøst for Stange sentrum og er omgitt av jordbruksarealer, lauvskog og myr. Tjernet er naturlig næringsrikt og langs bredden vokser frodig vegetasjon med bl.a. brede belter av takrør og dunkjevle. I tillegg til de ornitologiske verneverdiene har Våletjern både botaniske og limnologiske interesser på grunn av den rike og kravfulle vegetasjonen og fordi det er et av de få gjenværende naturlig næringsrike tjern på Hedmarken. 

I følge Moen (1983) er området særlig verneverdig nasjonalt. Flere andearter hekker i området, og spesielle våtmarksfugler som dykkere og riksefugler er påvist, til dels hekkende. Våletjern fungerer også i en viss utstrekning som trekklokalitet. Pr 1.1.1986 var 33 våtmarksarter påvist. Høyden over havet er 220 m.

Naturtyper beskrivelse

I Naturbase er det registrert to naturtypelokaliteter, selve tjernet (BN00040172, Våletjern, Rik kulturlandskapssjø) og myrområdene omkring (BN00040164 Våletjernmyrene, Intakt lavlandsmyr i Innlandet). I tillegg er en tredje naturtypelokalitet, som omfatter de viktigste arealene med rik sumpskog i sørvest av naturreservatet, skilt ut som egen naturtypelokalitet (Wold, 2017). De tre naturtypelokalitetene blir beskrevet nærmere her: 

Lokalitet Våletjernet:
Langs breddene av Våletjernet vokser frodig sumpvegetasjon. Tjernet er registrert som naturtypen Rik kulturlandskapssjø (BN00040172). Lokaliteten er et grunt tjern omgitt av helofyttbelter, dominert av dunkjevle og takrør (Wold, 2017). Små partier av rik sumpskog dominert av gråselje, finnes i overgangen mot fastmark. Helofyttbeltene og vannkantsamfunnene, utgjør over 20 dekar. Rundt lokaliteten er det skog- og jordbruksarealer, og det er få tilsvarende næringsrike tjern i regionen. 

Lokaliteten har minst fire sårbare arter (VU), samt noen arter i rødlistekategorien nært truet (NT). Lokaliteten er også spesielt artsrik med få registrerte fremmede arter. Som en del av et reservat, og med muligheter til å kontrollere vannstanden, må lokaliteten betraktes som relativt stabil (Wold, 2017). Lokaliteten er betydelig påvirket gjennom tidligere grøfting og eutrofiering, men på bakgrunn av størrelse, artsmangfold, rødlistearter, hyppighet og stabilitet vurderes lokaliteten likevel å være svært viktig (A-verdi), jf. Miljødirektoratet (2015).

Lokalitet Våletjernmyrene: 
I den nordøstlige delen av reservatet ligger Våletjernmyrene, som er en rest av et større grøftet myrområde. Lokaliteten er registrert som naturtypen Intakt lavlandsmyr i innlandet og karakterisert som skog- og krattbevokst intermediær rikmyr i låglandet. Størstedelen av myrpartiet er preget av yngre trær og busker, hvor furu og dunbjørk dominerer (Wold, 2017). I de østre delene er myra relativt fuktig, og har stort innslag av bjørk, vassrørkvein, skogrørkvein, høge stauder og vanlige myrplanter som myrhatt. I vestre del av myra finnes tørrere, mer åpne partier med kortvokst myrvegetasjon. Fattigere tuer preger deler av dette området, men mellom tuene finnes rikmyrarter. Det er ikke registrert rødlistede arter i myrområdet, men det er registrert en rekke arter karakteristiske for intermediær og rik myr. 

Grunnvannstanden i området er påvirket av tidligere grøfting på grunn av torvtekt og hensyn til omkringliggende jordbruksland. Senkningen av grunnvannstanden har ført til at tidligere åpne myrpartier gror igjen med furu og bjørk (Wold, 2017). Trolig har det tidligere vært et betydelig større areal med åpen myr i området. Dette resterende myrarealet som fortsatt kan betraktes som en "funksjonell rikmyr" har et areal på ca. 10 dekar. Verdien er vurdert til viktig (B-verdi), jf. Miljødirektoratet (2015).

Ny lokalitet Våletjern sørvest:
På sørvestsiden av Våletjernet finnes arealer med rik sumpskog som er skilt ut som en egen naturtypelokalitet (Rik sumpskog, kildeskog og strandskog - BN00112454). Lokaliteten er hovedsakelig dominert av bjørk og gråor, med innslag av selje, svartvier, istervier, gråselje og hegg (Wold, 2017). Gråselje dominerer i en smal overgangssone mot helofyttbeltene utenfor. Lokaliteten var tidligere en del av Våletjernet. Senkninger etter ca. 1880 har gitt etablering av sumpskog i disse områdene. Dermed er skogen etablert iløpet av de siste 150 årene, som trolig fortsatt skaper noe ustabilitet i artssammensetning og dominansforhold.

Naturtypen er rødlistet innenfor rikere myrkantmark i lavlandet (EN). Lokaliteten har et areal på ca. 10 dekar, og omtrent hele lokaliteten kan klassifiseres som rik sumpskog. Lokaliteten omfatter relativt store og stabile forekomster av minst tre rødlistede arter: myrtelg (VU), rankstarr (VU) og dronningstarr (NT). I tillegg forekommer tuestarr (NT). Småskala variasjon gjennom fuktige forsenkninger og tørrere partier, skaper variasjon og høy artsdiversitet på lokaliteten. Lokaliteten er påvirket av grøfting og hogst, men er i ferd med å nå mer stabile forhold. Disse påvirkningene gir redusert verdi på lokaliteten, men på grunn av størrelse, artsmangfold, forekomst av spesielle naturtyper og småskala variasjon, har området en svært viktig verdi (A-verdi), jf. Miljødirektoratet (2015).

Arter beskrivelse

Området er en velkjent lokalitet for undersøkelser som belyser vegetasjonsutviklingen på Østlandet etter siste istid. Vålemyra nord-vest for tjernet omtales av Holmboe (1903) som en klassisk lokalitet i kvartærbotanisk forskning. I Holmboes arbeid ”Planterester i norske torvmyrer” ble en undersøkelse av pollen og makrofossiler fra Vålemyr publisert (Holmboe, 1903). I Vålemyra er det blant annet funnet 8-9000 år gamle frukter av dronningstarr, storak og stivt havfruegras. De to siste artene finnes i dag bare i områder med gunstigere klimatiske forhold (statsforvalteren i Hedmark, 2011). 

I åpne partier på myra finnes fattige tuer med røsslyng, molte, kvitlyng og torvull. Mellom tuene finnes mer krevende arter som sveltull, strengestarr, myrklegg, tettegras, gulstarr, ljåblom og myrsauløk. Arter som vassrørkvein, sløke, mjølkerot og mjødurt dominerer i fuktigere, bjørkedominerte partier. Bukkeblad, trådstarr, flaskestarr, myrmjølke, myrhatt, torvull, elvesnelle og enghumleblom er vanlige (Wold, 2017).

Brei dunkjevle og takrør dominerer i helofyttbeltene som omgir Våletjernet. I helofyttbeltene finnes også sjøsivaks, dronningstarr, myrtelg, selsnepe, myrkongle, klourt, myrhatt, vassrørkvein og kjempepiggknopp. Det ble i 2016 registrert mange nye forekomster av klourt, og den er i perioden 1983 til 2016 regnet for å være i sterk spredning (Wold, 2017).

Bjørkedominert rik sumpskog finnes i et belte i grenseområdet i reservatets sørlige halvdel, og er en sjelden vegetasjonstype i landsmålestokk. Vegetasjonstypen regnes som sterkt truet i Norge (Fremstad & Moen 2001) og er kategorisert som truet i Natura 2000 (Fremstad, 2002).

Den rødlistede arten rankstarr (VU) er et sjeldent syn med en begrenset utbredelse i Norge. I naturreservatet er rankstarr registrert i et bjørkedominert, rik sumpskogområde ved sørenden av tjernet, ca. 30 m2 stort, samt noen spredte individer i helofyttbeltet utenfor (Wold, 1983).

Kolonier av hettemåker har satt sitt preg på fuglelivet ved tjernet de fleste år etter den første etableringen på slutten av 1950-tallet. Individantallet har variert mye, fra totalt fravær noen år, til opptil ca. 1200 individer på det meste (1985). De fleste årene det har vært observert hettemåkekolonier ved tjernet, har individantallet ligget omkring 150 – 350 individer. Hettemåka synes imidlertid ikke å ha hekket ved tjernet i perioden 2000-2012. En hettemåkekoloni kan holde predatorer på avstand, og dermed legge forholdene til rette for andre vannfugler. 

Våletjern er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl som i regional sammenheng er fåtallige. Sivhøne og sothøne er observert i en rekke år fra omkring 1960-tallet. Sivhøne er fortsatt til stede (hekking påvist i 2000), mens sothøne er blitt borte (Bekken, 2013). Sothøne var en regelmessig hekkefugl fram til ca. 1986.

Horndykker er observert de fleste år siden 1940-tallet (statsforvalteren i Hedmark, 2011) og er trolig hekkende i området (Wold, 2017). Tidligere problemer med mink på 90- tallet kan ha forårsaket avbrutt hekking for arter som horndykker og hettemåker i området (Borch, H. og Nøkleby, P., 1997). 

Dvergdykker, som er sjelden i landsmålestokk, hekket i området før 2000 (påvist hekkende ved tjernet i 1976). Dette er ett av to påviste hekkefunn i Hedmark. Av andefugl hekker stokkand og krikkand regelmessig. Videre er knoppsvane påvist hekkende. Indikasjon på hekking foreligger også for rørsanger. Vannrikse og myrrikse ble observert årlig ved tjernet fram til ca. 1970. Etter dette er vannrikse bare registrert i 1976 og myrrikse kun i 1997. Skogsnipe er påvist hekkende. Gråhegre observeres regelmessig, men hekking i tilknytning til tjernet er ikke registrert. Laksand, toppand og kvinand er årlige trekkgjester. Sjeldne trekkgjester er brunnakke (også påvist hekkende), sotsnipe og brushane. Stjertand er også påvist. Andre våtmarksarter som er observert mer tilfeldig i reservatet er fiskeørn, knekkand, sivhauk og svartterne. Sivhauk har i 2018-2019 vårt observert hekkende i naturreservatet. Et stort antall låvesvaler overnatter enkelte år i takrørvegetasjonen ved tjernet. Vendehals og nattravn er registrert i området før 1970. 

Det har skjedd endringer i fuglelivet i reservatet gjennom de årene det foreligger observasjoner. Vi har hatt endringer i vegetasjonsbildet og eutrofiforholdene de siste 50 - 60 årene, men årsakene til endringene trenger ikke bare være knyttet til endringer i reservatet. Riksefuglene er generelt sjeldne og vanskelige å observere, og endringer i forekomst kan skyldes tilfeldige bestandssvingninger. Våletjernet må fortsatt regnes som et potensielt habitat for disse artene. Vendehals og nattravn har hatt en generell tilbakegang på landsbasis, for andre arter kan forhold knyttet til for eksempel landskapet omkring reservatet eller på overvintringsstedene ha innvirkning på forekomstene (statsforvalteren i Hedmark, 2011). 

Det er registrert få fremmedarter i naturreservatet (Wold, 2017). Ugrasmjølke (SE) er registrert med spredt forekomst i helofyttbeltet. Ved nordenden av tjernet er det registrert noen få busker av alaskakornell (SE) og blåhegg (SE). Disse artene er ikke tidligere registrert i reservatet. I tillegg er kanadagås (SE) er observert på tjernet (Wold, 2017).

Rødlistearter beskrivelse

Det er påvist 6 rødlistede karplanter i naturreservatet. Sopp, lav og mose er ikke kartlagt. Følgende rødlistede (Henriksen og Hilmo, 2015) karplanter er (Wold, 2017):
- Myrtelg (Thelypteris palustris, VU) - stor og sikker forekomst
- Myrstjerneblom (Stellaria palustris, VU) - usikker status
- Korsandemat (Lemna trisulca, NT) - stor variasjon i forekomst mellom år
- Rankstarr (Carex acutiformis, VU) - sikker forekomst, begrenset i areal, men stabil
- Dronningstarr (Carex pseudocyperus, NT) - sikker forekomst, stabil
- Tuestarr (Carex cespitosa, NT) - liten, men antatt sikker forekomst

Det er påvist 17 rødlistede fugler i naturreservatet. Følgende rødlistede (Henriksen og Hilmo, 2015) fugler er (Bekken, 2013):
- Stjertand (Anas acuta, VU)
- Knekkand (Anas querquedula, EN)
- Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis, VU)
- Horndykker (Podiceps auritus, VU)
- Sivhauk (Circus aeruginosus, VU)
- Fiskeørn (Pandion haliaetus, NT)
- Vannrikse (Rallus aquaticus, VU)
- Myrrikse (Porzana porzana, EN)
- Sivhøne (Gallinula chloropus, VU)
- Sothøne (Fulica atra, VU)
- Vipe (Vanellus vanellus, EN)
- Brushane (Calidris pugnax, EN)
- Storspove (Numenius arquata, VU)
- Dvergmåke (Hydrocoloeus minutus, VU)
- Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus, VU)
- Fiskemåke (Larus canus, NT)
- Sivspurv (Emberiza schoeniclus, NT)

Geologi beskrivelse

Naturreservatet ligger på næringsrike bergarter fra kambrosilurtiden. Den bratte skrenten på østsiden av tjernet tilhører de fattigere grunnfjellsområdene som er fra før kambrisk tid. Grensen mellom de to berggrunnstypene kan følges videre sørvestover som et hovedskille mellom barskog og dyrket mark. 

Klimaendring

Våletjern er naturlig næringsrikt. Ved for stor tilførsel av næringsstoffer til tjernet, kan det medføre en økt gjengroing, og redusere områdets betydning som raste-, trekk- og hekkelokalitet for fugler. Høyere temperaturer kan være med å akselerere hastigheten på gjengroingen, samt redusere artsmangfoldet i tjernet, da høy næringstilførsel og oppblomstring av alger kan føre til oksygenmangel i vannet. 

Klimaendringer kan ha både positiv og negativ innvirkning, avhengig av typen våtmark (Øien m.fl. 2015). Mye nedbør fremmer markfuktighet og gir dermed økt mulighet for myrdannelse og videreutvikling av myrene. Men dette kan også føre til at prosessene med torvvekst og forsuring går raskere slik at utviklingen fra rikmyr til intermediær og fattig myr også går raskere. Høyere temperatur vil kunne virke negativt for mange myrer på grunn av økt nedbryting av torv, spesielt i lavlandet. Dessuten kan økende sommertemperaturer kombinert med mindre snødekke i noen områder, kunne gi økt avrenning og fordamping som overgår økningen i nedbør og totalt sett gi tørrere forhold enn i dag (Øien m.fl. 2015). 

Annen negativ påvirkning

Vannstanden i tjernet ble senket ca. 1 meter omkring 1880 i forbindelse med brenntorv-produksjon. En ytterligere senkning ble utført på 1940-tallet. I 1983/84 ble det utført en opprenskning i utløpsbekken, og en senkning og flytting av Grytbekken vest for tjernet. Sistnevnte tiltak ble gjennomført for jordbruksformål. Tiltakene har ført til en gjennomsnittlig senkning av vannstanden i tjernet, men vannstanden har vært hevet i perioder på sommeren i forbindelse med vanning av jordbruksarealene omkring tjernet.

Senkning av vannstanden i tjernet på mer enn en meter har gitt lavere vannstand også i myra, og vil gi økt nedbryting i de øverste torvlagene. Dette er i konflikt med verneformålet, siden pollen og makrofossiler fra de siste tidsepokene kan gå tapt gjennom nedbrytingen (statsforvalteren i Hedmark, 2011).

Våletjern har sårbare naturverdier, og ferdselen i området bør holdes på et lavt nivå. Det er trolig at ferdselen har økt etter byggingen av fugletårnet i 2017, samt ved utsetting av turpost våren 2020. Dette kan være forstyrrende for fuglelivet, spesielt i hekkeperioden.  

Tilleggsopplysninger

Våletjern ligger i en forsenkning i landskapet og er omgitt av jordbruksarealer, lauvskog og myr. Våletjern er naturlig næringsrikt (eutroft), og den biologiske produksjonen i og ved tjernet er stor. Det er et av de få gjenværende tjern av denne naturtypen på Hedmarken. Over et flere meter høyt gytjelag varierer vannstanden i tjernet mellom 0,4 og 0,8 meter (statsforvalteren i Hedmark, 2011). 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Våletjern naturreservatet berører følgende seks private eiendommer: gnr./bnr. 96/21, gnr./bnr. 96/43, gnr./bnr. 101/1, gnr./bnr. 295/1, gnr./bnr. 295/2 og gnr./bnr. 297/1. Tre av eiendommene er landbrukseiendommer.
I tillegg til Stange kommune sin eiendom: gnr./bnr. 96/43.

Verneprosess

Verneplanen for våtmarksområder i Hedmark ble vedtatt 18. desember 1981. For å sikre variasjonsbredden i Hedmarks våtmarker, samt sikre nøkkelområder for våtmarksfugl, ble 17 områder fredet som naturreservater etter denne planen. I tillegg ble et fåtall områder fredet som resultat av separate prosesser. Et av disse er Våletjern som ble fredet som naturreservat i 1984.

Restriksjonsområder

Motorisert ferdsel til lands og til vanns samt lavtflyging under 300 m over reservatet, er forbudt (gjelder også bruk av modellbåter og modellfly). 

Vernegrense

Naturreservatet er grensemerket ved nedsetting av offisielle grensemerker i aluminium med påskrift "Miljøverdepartementet. Verneområde". Grensemerkingen ble utført i 1986. Det er satt ned i alt 19 grensemerker, i knekkpunktene på grensa og der grensa krysser vassdrag. Grensemerkingen kan sees i vedlegg. 

Det kom fram under høringsrunden (03.09.2020) at det ikke er samsvar med vernekartet fra 1983 og grensemerkingen fra 1986. I det sørvestre hjørnet av vernekartet er ca. 1,3 daa med jordbruksareal innenfor vernegrensa, mens grensemerkingen er plassert utenfor dette arealet. Forvaltningsmyndighetene er innforstått med at det er tillatt å dyrke dette arealet. Det vil bli foretatt en justering av vernegrensa. 

Brukshistorie

Omkring 1880 ble det startet brenntorvproduksjon i Vålemyra, og i den forbindelse ble vannstanden i tjernet senket ca. 1 meter (Holmboe, 1903). Denne produksjonen ble avsluttet omkring 1900 eller noe senere. Størstedelen av reservatet er berørt av denne virksomheten i form av inngrep som torvgraver og grøfter. Utløpet av tjernet ble rensket opp ved bortsprengning av en bergterskel under, eller like før, siste verdenskrig (Wold, 1983). I 1983/84 ble det utført tiltak for å bedre dreneringen fra jordbruksarealer i området, og dette omfattet blant annet senkning av utløpsbekken fra tjernet, samt etablering av pumpeanlegg (statsforvalteren i Hedmark, 2011).

Landbruk

Naturreservatet er omgitt av jordbruksarealer i sør, sørvest og nordøst. Jordbruk er den viktigste brukerinteressen i området.

Vannstanden i tjernet påvirker jordbruksarealene omkring reservatet. Fra grunneiernes side er det ønskelig å begrense skadevirkninger på dyrket mark i flomperioder ved å øke avløpet fra tjernet. Det tas ut vann fra tjernet til jordbruksvanning. I perioder hvor det er behov for vanning vil det være ønskelig at vannstanden i tjernet heves noe, og det har blitt gjennomført midlertidig heving av vannstanden i denne forbindelse. 

Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark utarbeidet i 1981 en avløpsplan for å gi jordbruksarealer rundt Våletjernet avløp. Alternativ III i denne planen ble vedtatt gjennomført, og følgende tiltak ble utført i 1983/84:
•	Rensking av utløpsbekk.
•	Bygging av to pumpestasjoner med tilhørende rør, kummer, ledninger og kanaler.
•	Oppbygging av jordvoll i sørvest for å hindre at flomvann fra tjernet oversvømmer dyrket areal.
•	Flytting og senking av Grytbekken i ca. 500 m lengde vest for Våletjern.

Jordvollen som ble oppbygd i sørvest for å hindre flomvann sank raskt pga. grunnforholdene og er ikke gjenoppbygd. Det er ifølge grunneier lite aktuelt å gjenoppføre vollen.

Pumpeverk med tilhørende innretninger ligger utenfor verneområdet. Utløpsbekken er senket ved sprengning av fjell, samt rensking og utvidelse av bekkeprofilet. Normalvannstanden i tjernet er som følge av dette tillatt senket til 9.5 meter i forhold til innmålte fastpunkter. Vannstanden kan vinterstid og ved spesielle tilfeller med tørke på sommeren, underskride vannstanden på 9,5 meter. Fastpunktet for innmålingen er opplyst å ligge ved toppen av stikkrenna der Vålebekken går under Roavegen. 

Avløp fra arealer sør og vest for tjernet er ført til pumpestasjon sørvest for tjernet via tilløpsledninger og samlegrøfter for grøftesystemene. Avløp fra arealer nord og øst for tjernet er ført til pumpestasjon nord for tjernet. Fra denne pumpestasjonen er det gravd en avløpskanal til tjernet i kanten av vernegrensa.

Terskelen som ble anlagt i utløpet høsten 2009 har en bredde på ca. 1,50 meter og vil ha normal vannstand på 9,5 meter i forhold til fastmerket. Vannstanden reguleres ved hjelp av flyttbare bjelker på ca. 10 cm bredde. Terskelen er utformet slik at vannstanden kan senkes til 9,3 meter. Vannstanden skal kunne heves til 9,6 meter. Terskelen er plassert utenfor reservatet, ca. 50 meter nord for reservatgrensa, se vedlegg.

I situasjoner hvor forvaltningsmyndigheten ser det som helt nødvendig å iverksette tiltak mot gjengroing av tjernet, vil vi gå i dialog med grunneiere og diskutere muligheten til å heve vannstanden på tjernet over 9,60 meter.

Grunneier for landbrukseiendommen som påvirkes av vannstanden i tjernet regulerer terskelen med formål å minimere negative konsekvenser for jordbruksdrift av omkringliggende arealer.

Friluftsliv

Det går en merket sti gjennom naturreservater fra nordvest. Langs stien er det lagt klopper og bruer på enkelte steder. Hoveddelen av ferdselen i reservatet foregår langs denne stien, og var per 2011 i relativt beskjedent omfang. Med unntak av denne stien bar ikke resten av naturreservatet preg av slitasje, og forstyrrelser av dyrelivet var ikke et problem (2011). 

Det ble i 2017 bygd et fugletårn i nordvestre del av naturreservatet.
Det vil i tidsperioden 1.05.2020 til 15.10.2020 være utplassert en turpost på fugletårnet etter dispensasjon fra forvaltningsmyndighetene.

Besøksomfanget i naturreservatet har tidligere vært av en beskjeden form. Det er likevel trolig at omfanget har økt etter at fugletårnet ble ferdig, i tillegg til at det er utplassert "stolpejakt" og turpost i naturreservatet. Våletjern naturreservat har en sårbar natur som gjør at det ikke bør markedsføres for økt aktivitet. statsforvalteren kommer til å gjennomføre en ferdselstelling langs stien på et senere tidspunkt for å dokumentere antall besøkende. 

Det er utformet en enkel besøksstrategi for Våletjern naturreservat, se vedlegg.

Reiseliv

Tidligere har besøksomfanget til naturreservatet vært av en beskjeden form. Det er likevel trolig at omfanget har økt etter at fugletårnet ble bygd, samt at det er utplassert "stolpejakt" og turpost i naturreservatet. Våletjern naturreservat har en sårbar natur som gjør at det ikke bør markedsføres for økt aktivitet. statsforvalteren kommer til å gjennomføre ferdselstelling langs stien på et senere tidspunkt for å dokumentere antall besøkende. 

Etter resultatet fra ferdselstellinga foreligger, vil det bli vurdert om det er behov for en brosjyre over Våletjern naturreservat som tar for seg sårbar natur. 

Forskning og undervisning

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften for vitenskapelige undersøkelser når disse ikke strider mot formålet med vernet.

Kulturminner

Ingen.

Bygg og Installasjoner

En enkel regulerbar terskel er anlagt i utløpet utenfor reservatet, jf. ovenfor. De tekniske innretningene som er etablert i forbindelse med senkningen av tjernet i 1983/84 ligger også i all hovedsak utenfor naturreservatet, unntatt pumpeanlegg ved tjernet for uttak av vann til jordbruksvanning, samt deler av avløpskanaler i sørvestlige og nordøstlige deler av reservatet. 

I 2017 ble det bygd et fugletårn i nordvestre del av naturreservatet.

Motorferdsel

Motorisert ferdsel til vanns og til lands samt lavtflyging under 300 meter over reservatet, er forbudt (herunder gjelder også bruk av modellbåter og modellfly).

Tilleggsopplysninger

Orienteringslaget Vallset/Stange har gitt ut et orienteringskart over området.

I Hamar og Hedmarken Turistforening (HHT) er Våletjern naturreservat inkludert som en del av turkart for Stasjonsstien (mellom Stange og Tangen togstasjon).

Forvaltning

Innledning

Vern av naturområder står sentralt i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet. Hensikten med å opprette nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder er å sikre viktige leveområder for planter og dyr, herunder arter som er sjeldne eller klassifiseres som truede, og å sikre et utvalg av verdifulle naturtyper og helhetlige landskap. Dette arbeidet må betraktes som en del av vår innsats og våre forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner om å ta vare på biologisk mangfold.

Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. Naturreservater opprettes for å sikre områder med truet, sjelden eller sårbar natur, eller som representerer en bestemt type natur. Videre kan områder som har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskapelig verdi vernes som naturreservater.

Våtmarker er naturtyper der vann og fuktige områder utgjør en betydelig del av landskapets karakter. Som våtmark regnes blant annet myrer av ulike slag, tjern, grunne småvann og vegetasjonsrike innsjøer, grunne bukter og viker, sump- og deltaområder. Våtmarker er ofte produktive naturtyper, har et rikt plante- og dyreliv, bidrar til å skape et variert landskapsbilde og virker ofte som naturlige renseanlegg. Våtmarker har også en viktig flomdempende effekt. Sett i lys av et overordnet mål i miljøforvaltningen om bevaring av biologisk mangfold, er vern av våtmarksområder av vesentlig betydning.

For å rasjonalisere og systematisere arbeidet med fredning av visse naturtyper, ble det først på 1970-tallet satt i gang arbeid med fylkesvise verneplaner for våtmark, myr og edellauvskog. Disse naturtypene ble prioritert pga. at det skjedde en rask omforming og ødeleggelse av slike områder, bl.a. som en følge av drenering og oppdyrking og ulike former for nedbygging. Systematiske registreringer av områder ble gjennomført, og forslag om vern av de mest interessante og verneverdige områdene innenfor hver av disse naturtypene ble fremmet gjennom fylkesvise verneplaner. Utvelgelsen av våtmarksområdene er i hovedsak basert på ornitologiske kriterier med bakgrunn i at våtmark fungerer som viktige hekke-, beite- og rasteplasser for fugl.

I gamle Hedmark fylke utgjør våtmarker ca. 10 % av det samlede arealet. Disse kan grovt deles inn i 4 typer:
• Store myrområder i fjelltraktene, ofte i kombinasjon med elvestrekninger og grunne vann.
• Store myrstrekninger i barskogområdene.
• Grunne og næringsrike tjern og sjøer i jordbruksområdene.
• Deltaområder og flommarker langs større elver.

Verneplanen for våtmarksområder i Hedmark ble vedtatt ved kgl. res. av 18. desember 1981. For å sikre variasjonsbredden i Hedmarks våtmarker, jf. ovenfor, samt sikre nøkkelområder for våtmarksfugl, ble 17 områder fredet som naturreservater gjennom denne planen. I tillegg er et fåtalls områder fredet som et resultat av separate prosesser. Et av disse er Våletjern som ble fredet som naturreservat i 1984. 

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 - 12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.

Ifølge verneforskriften for Våletjern naturreservat, punkt III, er formålet med vernet å bevare og hindre total gjengroing av et naturlig næringsrikt tjern med et rikt plante- og fugleliv, og et myrkompleks som det knytter seg store pollenanalytiske interesser til.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Hovedutfordringen for forvaltningen av Våletjern naturreservat er:

1.	Bevare og sikre de naturfaglige verdiene, dvs. hindre gjengroing og forringelse av Våletjern som biotop for planter og fugl, samt bevare myrområdet. 

I den grad det ikke kommer i konflikt med hovedformålet, vil det være et delmål å:

2.	Ivareta Våletjernets betydning som område for naturopplevelse, rekreasjon og naturstudier. 

Punkt 1 betyr i praksis å bevare naturens produksjonsevne og å bevare variasjonsrikdommen mht. naturtyper, plante- og dyresamfunn. Det betyr også bevaring av myrkomplekset som det er knyttet pollenanalytiske interesser til. De plante- og dyreartene som naturlig har tilhold i naturreservatet, enten permanent eller periodisk, skal sikres fortsatte leveområder og akseptable livsvilkår. I denne sammenhengen står bevaring/sikring av områdets verdi for trekkende og hekkende våtmarksfugl helt sentralt. Artenes bruk eller ikke bruk av Våletjern vil i stor grad også styres av utenforliggende forhold. En tenker her i første rekke på faktorer som regulerer populasjonsstørrelser generelt (indre populasjonsmessige mekanismer, påvirkning direkte eller indirekte i andre leveområder med mer). 

Det bør jevnlig foretas befaring i området for å påse at naturen er av god tilstand og ikke utsettes for nye trusler. Dersom uønskede arter oppdages i området skal det iverksettes tiltak for å bekjempe disse. Ved befaring av området kan naturtilstanden dokumenteres med bilder, samt tekst dersom det er noe spesielt å bemerke. Det viktigste for å unngå ødeleggelse og forringelse av de naturverdiene som finnes i naturreservatet er å styre menneskelig påvirkning. Viktige virkemidler er da verneforskriften, dispensasjonspraksisen og retningslinjene i forvaltningsplanen. I dette tilfelle kan det være aktuelt å gå inn med tiltak for å sikre tilstrekkelig vannstandsnivå i tjernet for å hindre gjengroing. 

Punkt 2 betyr i praksis å ivareta Våletjernets betydning som område for naturopplevelse, rekreasjon og naturstudier på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med verneformålet. Det er klart at hensynet til naturopplevelse og rekreasjon er underordnet hensynet til naturfaglige verdier og økologiske prosesser. Dette er et viktig moment i diskusjonen om eventuelle tilretteleggingstiltak, herunder de som krever tekniske inngrep og kan medføre økt forstyrrelse.

Statens naturoppsyn har ansvar for oppsyn i Våletjern naturreservat. De fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. Oppsynsordningen i Våletjern naturreservat skal være tilstrekkelig til å fange opp og dokumentere utviklingstrekk og trender i forhold til verneformålet. Forvaltningsmyndigheten skal inngå årlige eller mer langsiktige oppsynsavtaler for Våletjern naturreservat, enten som en egen ordning eller som en del av en oppsynsordning for naturvernområder i et større område. Oppsynet har ansvar for å holde regelmessig kontroll med at grensemerkingen, skiltingen og informasjonstavlene er intakt. Dette skal utføres av oppsynet, minimum en gang pr. år. Eventuelle mangler meddeles forvaltningsmyndighetene, og supplerende grensemerking og skilting, samt erstatte/reparere informasjonsplakater skal utføres så raskt som mulig. 

En viktig del av forvaltningen av naturvernområdet er å overvåke naturverdiene som ligger til grunn for vernet. Registrering av tilstanden og overvåkning av utviklingen av disse verdiene er nødvendig for å kunne konstatere eventuelle endringer, samt for at forvaltningsmyndighetene skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag tilgjengelig. Det skal gjennomføres en grundig registrering av flora og hovedtrekk i vegetasjonsbildet, minimum hvert 10. år. Det skal også gjøres en grundig registrering av tilholdet av våtmarksfugl, minimum hvert 10. år. Overvåkning av reservatet må også omfatte registrering av vegetasjonsutviklingen, for eksempel på flybilder, for å sikre at tjernet ikke gror igjen.

Naturmangfoldloven

Da naturmangfoldloven av 19. juni 2009 ble vedtatt med ikrafttredelse 1. juli 2009, ble naturvernloven opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av naturvernloven inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. naturmangfoldloven § 77

Dette delkapitlet beskriver hvordan naturmangfoldloven har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene i dette arbeidet har vært naturmangfoldloven §§ 8 - 12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og at det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt.

Etter naturmangfoldloven § 8 skal beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Det skal videre legges vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen. Forvaltningsmyndigheten mener kunnskapen som ligger til grunn for retningslinjene i planen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt.

I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet nærmere bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Dette vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. naturmangfoldloven § 10.

Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor de rammer som er fastsatt i verneforskriften, og gir nærmere retningslinjer om tolkning og praktisering av vernebestemmelsene. Nærmere vurdering av de miljørettslige prinsippene fremgår av retningslinjene som er fastsatt for de ulike brukerinteresser, og vil i tillegg bli vurdert i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, og ved søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften (jf.overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77). Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. 

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon. 

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. 

Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. 

Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillat, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen (se ovenfor). Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde:

• Tiltakshavers /søkers navn og adresse
• Kart med inntegnet plassering av tiltaket
• Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet

Lovverk
Verneforskriften for Våletjern naturreservat er gjeldende lovverk for verneområdet. Søknader om dispensasjon fra verneforskriften sendes forvaltningsmyndigheten. Tiltaket kan gis dispensasjon dersom det hverken går imot verneformålet eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser, vitenskapelige undersøkelser eller andre særlige tilfeller når det ikke strider mot verneformålet.

Vilkår for dispensasjoner
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet.

Vedtak
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg