Innledning

Oksdøla (VV00003269)

Om forvaltningsplanen

Oksdøla naturreservat ble opprettet 16. desember 2016. Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet samtidig med vernevedtaket, og forvaltningsplanprosessen startet med et oppstartsmøte på Namdalseid 16.06.2017. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Trøndelag.

Formålet med vernet av Oksdøla er å bevare et område med naturskog med særlig betydning for biologisk mangfold. Herunder en truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog, og arter knyttet til denne naturtypen. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal fungere som et praktisk hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere gode forvaltningsordninger for å ivareta både verneverdier og brukerinteresser. 

Planen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet i Oksdøla naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes Fylkesmannen. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører. 

Områdefakta

IUCN

Verdens naturvernunion (IUCN) deler verneområder inn i ulike kategorier ut ifra hva som er forvaltningsmålet for området. Oksdøla naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ("strict nature reserve"), som defineres kort som følgende: "Strengt vernet på grunn av biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske forhold, hvor besøk, bruk og påvirkning fra mennesker er kontrollert og begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene." (Dudley 2008)

Tilleggsopplysninger

Oksdøla naturreservat ligger i Namdalseid kommune, i lia mellom fv. 766 og Stortuva. Fra Stortuva kan en se helt til Heilhornet i Bindal. Naturreservatet berører gnr./bnr. 180/1. Det finnes ingen tekniske inngrep i området, men det er noe ungskog innenfor verneområdet, og det går en tydelig sti opp mot Stortuva.

Natur

Beskrivelse

Området er en boreal regnskog med påvist gullprikklav (VU) på rogn. Oksdøla har ganske rik og variert lavflora, med flere relativt krevende arter tilknyttet gran og rogn i luftfuktig skog herunder brun korallav og trøndeflekklav (VU). Kjerneområdene består av eldre naturskog, med til dels storvokste trær og god aldersspredning opp til ca. 200 år. Utenom kjerneområdene er skogen mer glissen og med lavere tetthet av gamle trær. I områdets ytterkanter finnes noe yngre skog. Furua er i snitt noe yngre enn gran, og eldre furutrær enn 120–150 år er ikke observert. Det er en tynn bestand av lauvtrær i området.

Naturtyper beskrivelse

Verneområdet har en stor andel boreal regnskog (kystgranskog) som er en sterkt truet (EN) naturtype i Artsdatabankens rødliste for naturtyper (Lindgard & Henriksen 2011), og derfor prioritert i skogvernet (Framstad m.fl. 2017). Området utgjør ei østvendt li med slakt myrlendt terreng i nedre deler og brattere bergskrenter i øvre deler. Tresjiktet domineres av gran, men det finnes en god del furu og bjørk på skrinn mark, og det er stedvis god forekomst av rogn i skrenten under Stortuva (Klepsland 2016).

Det er registrert flere krevende gammelskogsarter av lav på gran og rogn, blant annet et godt utviklet lungeneversamfunn (Lobarion; Holien 2003). I nedre deler av området er det gjort funn av store bestander av gubbeskjegg (NT, Klepsland 2016). Det finnes noe død ved i området, mest i form av læger som forekommer i alle nedbrytningsfaser (Gaarder m.fl. 2017). Lokaliteten med boreal regnskog ble utvidet, og oppgradert fra status «viktig» (B, Klepsland 2016) til «svært viktig» (A) i 2017 (Gaarder m.fl.). Det at en stor andel av arealet regnes som boreal regnskog, gjør Oksdøla til et spesielt område (Klepsland 2016). 

Arter beskrivelse

Det er gjort funn av velutviklede og nokså varierte lungeneversamfunn (Lobarion), med arter tilknyttet gammel gran og rogn i luftfuktig skog, blant andre lungenever, skrubbnever, skorpefiltlav (NT), kystfiltlav og vanlig blåfiltlav (Holien 2003)

Rødlistearter beskrivelse

Det er gjort funn av til sammen åtte rødlistearter av lav (se vedlegg, Klepsland 2016; Gaarder m.fl. 2017) i henhold til Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Dette er stort sett arter som lever i fuktig, eldre granskog, der gubbeskjegg (NT) og huldrelav (NT) er påvist, og meldråpelav (VU) er ganske vanlig. Trønderflekklav (VU) og skorpefiltlav (NT) er påvist på rogn. Det er også gjort funn av gullprikklav (VU, Gaarder m.fl. 2017). 

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i Oksdøla består hovedsakelig av næringsfattig diorittisk til granittisk gneis (Gaarder m.fl. 2017). Det ligger havavsetninger opp til ca. 50 moh. og morenemateriale opp til ca. 100 moh. (Klepsland 2016).

Bruk og historikk

Verneprosess

Oksdøla er tilbudt av grunneier gjennom ordningen med frivillig vern av skog. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området, kvalifiserte området til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven.

Landbruk

Det foregår sauebeiting i området. I området nordøst og sørøst for naturreservatet er det hogstflater, som har ført til redusert luftfuktighet og økt solinnstråling (Gaarder m.fl. 2017). 

Reindrift

Området ligger i Fosen reinbeitedistrikt. Oksdøla er lite brukt av reindrifta, og det er ingen flyttleier i området. Mefossheia er et nærliggende område som brukes til beite.

Formålet med opprettelsen av Oksdøla naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Vernet skal ikke være til hinder for rasjonell reindrift, og området skal forvaltes slik at reindrift skal kunne foregå som tidligere. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner, og alle tiltak som kan skade samiske kulturminner må forelegges Sametinget. Reindrift i naturreservatet reguleres hovedsakelig av reindriftsloven.

Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan, jf. § 62 i reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, samt ha bruksregler for motorisert ferdsel på barmark. Etter reindriftslovens § 23 skal motorisert ferdsel på barmark begrenses mest mulig og så langt som mulig foregår etter faste traseer. For motorisert ferdsel på barmark kan distriktsplan / bruksregler, som beskriver motorisert ferdsel tilstrekkelig, legges til grunn for tillatelse etter verneforskriften.

Friluftsliv

Området brukes noe til friluftsliv, og det går en tydelig sti opp mot Stortuva. 

Forvaltning

Innledning

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.

Siden naturverdiene ikke er utsatt for noen umiddelbare trusler, er det ikke på nåværende tidspunkt vurdert å være nødvendig med noen konkrete forvaltningstiltak. Det er imidlertid viktig å informere folk som bruker området om naturreservatet og naturverdiene som finnes her. Området er merket med skilt der stien krysser grensen til naturreservatet (både i nord og sør). Det kan også settes opp en informasjonsplakat om naturreservatet. Eventuell utplassering av informasjonsplakat skal avklares med grunneier. Det bør jevnlig foretas befaringer i området for å påse at naturen er av god tilstand og ikke utsettes for nye trusler. Dersom svartelista arter oppdages i området skal det iverksettes tiltak for å bekjempe disse. Ved befaring av området kan naturtilstanden dokumenteres med bilder, samt tekst dersom det er noe spesielt å bemerke.

SNO har ansvar for oppsyn i Oksdøla naturreservat. De fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Naturmangfoldloven

Dette delkapitlet beskriver hvordan naturmangfoldloven har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene i dette arbeidet har vært naturmangfoldloven §§ 8–12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.

Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 står sentralt i utformingen av forvaltningsplanen. Under denne paragrafen står det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap samt erfaringsbasert kunnskap. Basert på de naturfaglige registreringene som har blitt gjort i området har Fylkesmannen i Trøndelag vurdert at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Oksdøla naturreservat er godt. Føre-var-prinsippet i § 9 har derfor blitt tillagt lite vekt under utformingen av forvaltningsplanen.

Gjennom jevnlige befaringer i området, som foreslått i innledningen til dette kapitlet, vil en se til at naturtilstanden er god og at området ikke utsettes for nye trusler. Slik vil en kunne vurdere den samlede belastningen på økosystemet, jf. § 10, og revurdere forvaltningstiltak og dispensasjonspraksis i forvaltningsplanen.

Prinsippene i §§ 11 og 12 har blitt lagt til grunn i utformingen av "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer". Disse prinsippene går ut på at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse (§ 11), og at en skal bruke de teknikker og driftsmetoder som gir minst belastning på naturmangfoldet (§ 12). Retningslinjene i forvaltningsplanen pålegger ikke brukerinteressene direkte ekstra kostnader, men det står blant annet spesifisert at en vil kunne få krav om utbedring, dersom en gjør skade på naturmangfoldet gjennom en annen driftsform enn det som står spesifisert i forvaltningsplanen. Det vil også kunne bli et krav, ved en eventuell dispensasjon fra verneforskriften, om at en bestemt teknikk eller driftsmetode skal benyttes for å gjøre minst mulig skade på naturen. 

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges også til grunn som retningslinjer i behandlingen av eventuelle dispensasjonssøknader.

Verneforskrift URL

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen (se ovenfor). Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde:

•	Tiltakshavers /søkers navn og adresse
•	Kart med inntegnet plassering av tiltaket
•	Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse)
•	Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet 
•	Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent)

Lovverk
Verneforskriften for Oksdøla naturreservat er gjeldende lovverk for verneområdet. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår, og det kan være aktuelt med flerårige dispensasjoner. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra, eller avslå, nye dispensasjonssøknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8, som er likelydende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Vilkår for dispensasjoner
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet.

Vedtak
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Politiet skal ha kopi av motorferdseløyver og Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg