Innledning

Hemrasmarka (VV00003267)

Om forvaltningsplanen

Hemrasmarka naturreservat ble opprettet 16. desember 2016. Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet samtidig med vernevedtaket, og det praktiske arbeidet med forvaltningsplanen startet opp i november 2018. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Trøndelag.

Formålet med vernet er å bevare et variert område med naturskog, gammel og fuktig granskog, boreal regnskog, rike skogtyper, og et rikt artsmangfold med regionalt og nasjonalt sjeldne arter. Området har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv.

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. 

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. 

Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. 

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. 

De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Fylkesmannen i Trøndelag er forvaltningsmyndighet i Hemrasmarka naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til Fylkesmannen. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører.

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

Hemrasmarka naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ('strict nature reserve'). Denne kategorien innebærer et vern for å ivareta biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske egenskaper, hvor menneskelig bruk og påvirkning på området er begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene (Dudley 2008). 

Tilleggsopplysninger

Hemrasmarka naturreservat ligger sør for Hegramo, ca. 10 km øst for Værnes. Naturreservatet er ei bratt liside som strekker seg fra Tronskodalen i nord til Håmmårvollen i sør. Området berører gnr./bnr. 226/1, 231/1, 227/2, 229/4 og 351/1 i Stjørdal kommune. 

Tekniske inngrep: 
Det går to merkede stier gjennom området, samt noen traktortraseer/driftsveger. Naturreservatet grenser til en bilvei i nord, og hogstflater og ungskog i vest. Det er ingen tyngre tekniske inngrep i naturreservatet. 

Natur

Beskrivelse

Hemrasmarka naturreservat er et område som har rik berggrunn, med rik vegetasjon og rike skogtyper, samt noe boreal regnskog. Området har til dels uvanlig høyt artsmangfold, med flere rødlista arter, og det er her registrert nye nordgrenser for noen arter i 2015. I naturreservatet inngår også kalkrike bergvegger og skogkledd storsteinet blokkmark. Det er registrert en rekke regionalt og nasjonalt sjeldne arter, spesielt knyttet til lavtliggende skog med høy luftfuktighet. Funn av tre sjeldne, sørlige lavarter som her har ny nordlig utpostforekomst er særlig fremhevet: grynporelav, Micarea hedlundii (EN) og Opegrapha ochrocheila (VU). Hoveddelen av skogen er i aldersfase med dominerende alder på gran på ca. 70–150 år, mens kjerneområdene domineres av skog på 100–150 år, med øvre alder på trolig inntil 250 år. Området er ei bratt, vestvendt liside med stor variasjon i helningsvinkel, og hvor flere bekker faller ned over lisida. På bakgrunn av de naturkvaliteter som finnes kan Hemrasmarka betegnes som et spesialområde.   

Naturtyper beskrivelse

Hemrasmarka naturreservat utgjør ei bratt vestvendt liside med flere bekker som faller ned over lisida. Berggrunnen er rik, noe som gir rik vegetasjon og rike skogtyper. Området ligger hovedsakelig innenfor mellomboreal vegetasjonssone, men har også innslag av sørboreale (lavereliggende) vegetasjonssamfunn. Det er avgrenset fire kjerneområder som har spesielt høye naturverdier (se vedlagt kart), hvor to av kjerneområdene er vurdert som svært viktige (verdi A) og to som viktige (verdi B). 

Deler av den svært trange Tronskodalen ligger helt nord i naturreservatet. Her er det forekomst av boreal regnskog og høgstaudegranskog, som begge er på Norsk rødliste for Naturtyper 2018 , vurdert som henholdsvis sårbar (VU) og nær truet (NT). Videre finner vi også gammel granskog og rik barskog, samt kalkrike bergvegger, skogkledd storsteinet blokkmark og små bekker, som til sammen utgjør et stort mangfold av habitater. I de midtre delene av naturreservatet er luftfuktigheten stabilt høy og vi finner naturtyper som kalkrik ur og blokkmark, lågurtgranskog og rik løvskog. Det er også et parti med eldre, kompakt granskog tilknyttet bekkedal, og noe høgstaudegranskog. Høgstaudegranskog kjennetegnes av høy fuktighet og høyt kalkinnhold, og er en av de mest produktive skogtypene vi har. Sør i området, ved Kleivan, er det eldre og kompakt granskog, hvor de eldste grantrærne står langs bekken og er inntil 200–250 år. 

Skogen i naturreservatet domineres av gran, men i slakere terreng i høyden er det mest furu. I den grandominerte skogen er det en del myrsig og forsumpet til fuktig mark tilknyttet småbekker og forsenkninger i terrenget.

Hemrasmarka har kvaliteter som bekkekløfter, boreal regnskog, høgstaudeskog og innslag av sørboreale vegetasjonssamfunn, som alle er prioriterte skogtyper i NINAs evaluering av norsk skogvern (Framstad mfl. 2017). Totalt sett er området vurdert som regionalt verneverdig (**, Klepsland 2016).

Arter beskrivelse

Hemrasmarka har et uvanlig stort artsmangfold, som følge av rik vegetasjon og spesielle fysiske strukturer i deler av området. Det er registrert en rekke regionalt og nasjonalt sjeldne arter, spesielt knyttet til lavtliggende skog med høy luftfuktighet. Lavfloraen er svært spesiell i enkelte partier, og det er gjort funn av blant annet grynporelav, Micarea hedlundii (EN) og Opegrapha ochrocheila (VU, norske navn mangler). Disse tre artene har i Hemrasmarka sitt nordligste kjente levested i Norge.

Videre er det også registrert lungeneversamfunn (Lobarion) med sølvnever, lungenever, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og kystvrenge. Lungeneversamfunn karakteriseres av en rekke bladlaver som er avhengig av høy luftfuktighet og skoglig kontinuitet (lang tid uten hogst). 

Det er også ganske stor variasjon av moser i området, med et stort mangfold av basekrevende arter, særlig tilknyttet bergvegger og skrenter. Det er også i nærhet til bergvegger og skrenter vi finner størst variasjon i karplantefloraen. Her er floraen rik og variert, med funn av arter som vårerteknapp, trollbær, skogsvinerot og loppestarr. Det er også gjort funn av orkideen knerot i Hemrasmarka. 

Historisk (1938) er det gjort funn av huldrestry (EN) og trådragg (VU) i Hemrasmarka, men de er ikke gjenfunnet.

Rødlistearter beskrivelse

Det er registrert totalt ni rødlista arter i Hemrasmarka (Klepsland 2016, se vedlagt oversikt). Dette er i hovedsak lavarter, men den sårbare mosen råtetvebladmose (VU) er også funnet her. Råtetvebladmose vokser på død ved langs bekkedrag og i bekkekløfter, og de største truslene mot arten er småkraftverkutbygging og hogst. Den sterkt truede lavarten Micarea hedlundii (EN), populært kalt lodnepuslelav, er også registrert i Hemrasmarka. Arten vokser på død ved i sen nedbrytningsfase, i fuktige bekkekløfter. Videre er det gjort mange funn av artene granbendellav og meldråpelav, som begge er sårbare arter (VU).

Geologi beskrivelse

Berggrunnen i Hemrasmarka består i hovedsak av fyllitt og leirskifer, noe som gir grunnlag for basekrevende arter (Klepsland 2016). I deler av området består berggrunnen av sandstein med tynne lag av leirskifer. Området er del av et større ravinelandskap som fortsetter mot nordvest, og i nedre del av naturreservatet er det tykke marine sedimenter (Klepsland 2016).

Bruk og historikk

Verneprosess

Hemrasmarka er tilbudt av grunneiere gjennom ordningen frivillig vern av skog. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området, kvalifiserte området til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven.

Landbruk

Det drives skogsdrift i det bakenforliggende området for naturreservatet. 

Reindrift

Hemrasmarka ligger i Essand reinbeitedistrikt (Saanti sijte). Området ligger i vår-/sommerbeiteområder, og hannreiner og åringer kan trekke hit. De senere årene har det ikke vært mye rein i Hemrasmarka, men dette vil variere ut fra forholdene. 

Formålet med opprettelsen av Hemrasmarka naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Vernet skal ikke være til hinder for rasjonell reindrift, og området skal forvaltes slik at reindrift skal kunne foregå som tidligere. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner, og alle tiltak som kan skade samiske kulturminner må forelegges Sametinget. Reindrift i naturreservatet reguleres hovedsakelig av reindriftsloven.

Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan, jf. § 62 i reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, samt ha bruksregler for motorisert ferdsel på barmark. Etter reindriftslovens § 23 skal motorisert ferdsel på barmark begrenses mest mulig og så langt som mulig foregår etter faste traseer. For motorisert ferdsel på barmark kan distriktsplan / bruksregler, som beskriver motorisert ferdsel tilstrekkelig, legges til grunn for tillatelse etter verneforskriften.

Friluftsliv

Det går en traktorveg opp fra utløpet av Tronskodalen, nord for naturreservatet, som går over i en merket tursti ved bunnen av lisida som går opp til Ståggåhaugen. Stien fortsetter rundt Stormyra og langs Stortjønna, utenfor naturreservatet. Det er også en merket tursti som går opp langs bekken ved Kleivan. Det er noen hytter bakenfor naturreservatet.

Forvaltning

Innledning

Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vanligvis dispensasjon, under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8 som er sammenfallende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. 

Målet med vernet av Hemrasmarka er å bevare et variert område med naturskog. Verneområdets verdi er særlig knyttet til den rike vegetasjonen og rike skogtyper, samt forekomsten av noe boreal regnskog.

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.

De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).

Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.

Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tilleggsopplysninger

Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde: 
-	Tiltakshavers /søkers navn og adresse 
-	Kart med inntegnet plassering av tiltaket 
-	Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse) 
-	Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet 
-	Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent) 

Vilkår for dispensasjoner:
Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet. 

Vedtak:
Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. Politiet skal ha kopi av motorferdseløyver og Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner. Det er klagerett på alle vedtak.

Vedlegg

Filvedlegg