Innledning

Prinsesseåsen (VV00003058)

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. På grunn av rik natur, kulturverdi og betydning for naturopplevelser og friluftsliv, er det et behov for å utarbeide en forvaltningsplan for å ta vare på disse verdiene og å unngå unødig slitasje. Vårt håp er at forvaltningsplanen skal være et godt og kunnskapsbasert verktøy for å forvalte områdene nå og i framtiden på en praktisk og fornuftig måte.
Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv.
Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Statsforvalteren. Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.
Jf. verneforskriftens § 10 skal det utarbeides en felles forvaltningsplan for Dronningberget og Prinsesseåsen naturreservater vernet med hjemmel i naturmangfoldloven og Bygdøy kulturmiljø med hjemmel i kulturminneloven. Planen skal bl.a. inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel, vedlikehold og eventuell tilbakeføring av deler av naturmangfoldet og kulturmiljøet, jf. naturmangfoldloven § 47. Planen skal godkjennes av Miljødirektoratet og Riksantikvaren. 

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Statsforvalteren i Oslo og Viken er forvaltningsmyndighet i Prinsesseåsen naturreservat. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte Prinsesseåsen naturreservat i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.
Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning og skjøtsel av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. Søknader om tillatelser eller dispensasjoner sendes til Statsforvalteren.
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 

Områdefakta

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis. Mer informasjon:  https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/internasjonale-klima-miljoavtaler/id2344798/

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (URL: https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. 

Natur

Beskrivelse

Prinsesseåsen naturreservat er en velavgrenset sørvest-nordøst gående, grunnlendt kalkrygg langs Bestumkilen, stedvis med bratte stup ned mot nordvest siden. Før Prinsesseåsen nådde opp over havnivå under landhevningen utgjorde åspartiet ei øy, Hengsøya. Høyere deler av ryggen er delvis grunnlendt, og særlig mot nord er det kambrosiluriske berget delvis eksponert. Ut mot kysten i nord er det bratte skråninger hvor berggrunnen ikke er overdekket av løsmasser. I øst avgrenses mesteparten av området mot eiendomsgrensa og gjerdet til Smedbråten. Den bratte lia ned mot Christiania Roklubb ved Bestumkilen fortsetter imidlertid som samme type skog et stykke inn på nevnte eiendom. Bortsett fra et lite avbrudd sør for Bygdøy sjøbad er Prinsesseåsen en fortsettelse av Kongeskogen nordover. 

Prinsesseåsen naturreservat het først Hengsåsen naturreservat, men fikk dagens navn 30. august 2019 som regjeringens gave ved prinsesse Ingrid Alexandras konfirmasjon. 

Naturtyper beskrivelse

Hengsåsen er først omtalt som en verneverdig lokalitet hos Bjørndalen & Brandrud (1989) som framhever kalkfuruskogen langs Bestumkilen som en rik utforming. Edellauvskogen (kalklindeskogen) er også registrert av Bronger og Rustan (1983), som karakteriserer bestandet som meget verneverdig. En kunnskapssammenstilling med en utførlig beskrivelse av området finnes i to rapporter om naturkvaliteter på Bygdøy (Bendiksen mfl. 2005 og Bendiksen 2018). Vernevedtaket i 2012 baserer seg i stor grad på den første rapporten. Beskrivelsen av Hengsåsen som utvalgt naturtype kalklindeskog i Miljødirektoratet sin Naturbase er lagt inn i 2012, basert på oppdaterte kalklindeskogsregistreringer i Oslo kommune.
Prinsesseåsen naturreservat er i rapporten om naturverdier på Bygdøy delt i fire delområder, som reflekterer ulike skogstyper; (i) kalkfuruskogen som dekker mye av åsryggen i sør, samt danner en stripe langs Bestumkilen, (ii) kalklindeskogen i Prinsesseåsen V, (iii) kalklindeskog og annen edelløvskog i Prinsesseåsen nordøst, samt (iv) bøkeskogen ved Hengsenga. 
Kalkfuruskogen er av varierende rikhet, i typisk utforming med en del eldre furutrær, velutviklet busksjikt, ofte med en del innslag av hassel, samt stedvis mosedominert undervegetasjon. En del er nokså fattig, lyngdominert lågurttype, men det er også rikere kalkfuruskogspartier, særlig i den ustabile kantskogen med skifergrus mot Bestumkilen. På åsen i sør er det en rombeporfyrgang (Hukgangen) som gir nokså fattig furuskog, med elementer av rein bærlyngfuruskog i toppartiet.
Lågurt/kalkfuruskogen er karakterisert av arter som fingerstarr, hvitveis, blåveis, liljekonvall, legeveronika, skogfiol og krattfiol. De bratte skiferskråningene mot Bestumkilen i V har glissen, men stedvis rik vegetasjon, inkludert en del kravfulle (kant)arter som blodstorkenebb, knollmjødurt (VU), markmalurt og hjorterot (NT) samt blåklokke, skjermsveve, flatrapp, tiriltunge og stedvis melbær.
Nærmest helt hasseldominerte partier, med enkelte overstandere av furu, danner overgang mot kalklindeskogen i vest-sørvest.
Kalklindeskogen er best utviklet i vest-sørvest, i det som er avgrenset som en egen, «korsformet» lokalitet (Hengsåsen V). Dette bestandet består av kalklindeskog av varierende rikhet, fra relativt fattig overgangstype på rombeporfyr (Hukgangen) mot toppen av den vestre Hengsåsen i V, til svært rik utforming på små kalkbenker og små rasskar mot Hengsengveien i Ø. Det er overganger mot kalkfuruskog i den østre/nordøstre delen, helt i nordøst mot noe krattsamfunn. Her er overstandere av furu, mye hassel i det lavere kronesjikt, med spredt, tildels småvokst lind (NT), dog med en tetthet som kvalifiserer til kalklindeskog. I forbindelse med overvåkingsprogram for kalklindeskog er det registrert tilsammen 218 lindeindivider på lokalitet Hengsåsen V (27 daa), dvs. en tetthet som er litt lavere enn på Dronningberget (ca. 8 lindeindivider pr. daa; Brandrud m. fl. 2016). Ellers er det rikelig både av spisslønn (3 trær pr. daa), alm (EN, 2 trær pr. daa) og ask (EN, 1 tre pr. daa), samt noe eik (snaut 1 tre pr. daa), inkludert 18 eiketrær > 15 cm i diam (Brandrud m. fl. 2016). Lindene er gjennomgående svært kraftige, og opptil 15-20 m høye. Helt i SV forekommer en-stammete trær opp til 80 cm i diam., i parti som tidligere trolig hadde noe parkpreg. De grove, flerstammete "blekksprutlindene" sitter i brattkanten mot lyslinje og Hengsengveien, og langs liten tverrdal omtrent der veien svinger. Busksjiket er velutviklet med de samme arter som nevnt over, samt hegg, alperips, dvergmispel og berberis. Bunnvegetasjonen er sparsom, men med et rikt våraspekt av arter som blåveis, hvitveis, liljekonvall og krattfiol, dessuten arter som skogsvever og markjordbær. I åpnere partier er det innslag av kalkkrevende og varmekjære arter som svarterteknapp, bergmynte, hjorterot (NT) og bakkefiol.
Kalklindeskogen i den østre delen er også av varierende rikhet, delvis relativt fattig på en syenitt/basalt-gang ved Hengstrand, og delvis rikere, med inkludert partier med litt dypere jordsmonn, som minner om enkelte av kalklindeskogspartiene på Dronningberget. Det er mye storvokste lindetrær, særlig omkring stien. Et par store eiker forekommer også i lia ned mot Hengseng-veien. Det er mye blåveis på syenitt/basalt-ryggen, og vi vurderer at også dette del-bestandet kvalifiserer til kalklindeskog, selv om det ikke er kalkberg i dagen her.
Bortsett fra denne syenitt/basalt-ryggen, er denne kalklindeskogs-lokaliteten kjennetegnet ved at lindene her sjelden står i tilknytning til bergknauser, men i partier med en viss jorddekking. Dette er litt atypisk for kalklindeskogen i Oslo-Bærum-Asker, og kan være en forklaring på at det er funnet svært få kalklindeskogsopper her (dog er denne lok. dårligere kartlagt enn nabo-lokalitetene Hengsåsen V og Reinsdyrlia, som har vært overvåkingslokaliteter i 2013-2015). Det er lite dødved på lokaliteten.
Kalkask-alm-spisslønnskog forekommer på litt dypere jordsmonn nord for Hengsengen (nord for hovedsti). Denne har en liknende undervegetasjon som kalklindeskogen, men representerer en noe mer sekundær edellauvskog, som har kommet opp på områder som har vært mer åpen hagemark eller engstykker tidligere. 
Rik lågurtbøkeskog finnes rett nord for Hengsengen. Enkelte gamle, grove bøketrær ved Hengsengen ble plantet her for ca. 130-140 år siden, men har siden spredd seg en god del, og utgjør nå et helt bøkedominert bestand mellom hovedsti og tunet på Hengsengen. Bøkeskogen er ung, men fleraldret, og relativt tett, og tilnærmet helt uten undervegetasjon i det tykke bøkelauvet. Bøken er under spredning her, og negative konsekvenser av dette er drøftet i skjøtselsplan-delen (kap. 5, se også fig. 8).
Kalktørreng-kalkberg-vegetasjon (åpen, grunnlendt kalkmark) finnes i et parti på sjøsiden av husmannsplassen Åsen (Hengsengveien 15). Området består av helt grunne kalkknauser som skrår slakt mot sjøen. Kalkbergene har stedvis opprinnelige preg med mange kalktørreng / kalkbergplanter, slike som knollmjødurt (VU), hjorterot (NT), hvit bergknapp, markmalurt, flatrapp mfl. 
Fragmenter av strandeng finnes langs Bestumkilen i den nordøstrere delen. Her er det et smalt belte med takrørsump, samt fragmenter av strandeng med rik vegetasjon, med bl.a. gul frøstjerne, strandkvann, strandvortemelk, strandvindel og gråor. 
For mer informasjon om naturtypene i Prinsesseåsen naturreservat, se vedlegg 1; "Naturtyper og soppflora på Bygdøy"

Arter beskrivelse

Karplanter Karplantefloraen i Prinsesseåsen naturreservat er variert og artsrik, med mange kravfulle arter særlig i den rikeste kalkfuruskogen i bratte skiferskråninger mot Bestumkilen, samt i kalktørrenga ved Åsen. Her er det registrert en rekke varmekjære, kravfulle skogkant-tørrengplanter, herunder de rødlistede artene knollmjødurt (VU), oslosildre (NT), sølvasal (NT) og den norske ansvarsarten norsk asal. Videre forekommer flere typiske og (regionalt) sjeldne kalkarter her, bl.a. rødflangre, hårstarr, mattestarr og kalkgrønnaks (jf. Berg 2004, Bendiksen mfl. 2005).
Jordboende sopper Etter kartleggingen i 2004 var det registrert 16 rødlistede kalksopper innenfor Prinsesseåsen naturreservat (Bendiksen mfl. 2005). Med to unntak var alle disse funnet innenfor hotspot-habitatet kalklindeskog, samt enkelte også i tilliggende, sterkt hasseldominert kalkfuruskog. Det er nå registrert til sammen 18 rødlistearter i reservatet. Generelt er det funnet langt færre av de mest spesialiserte og mest kalkkrevende kalklindeskogsartene her i forhold til Dronningberget og Reinsdyrlia. Samlet sett er det imidlertid gjort grundige soppkartlegginger på Hengsåsen kun i to gode soppsesonger; 2004 og 2014, og en må anta at det fortsatt vil kunne finnes en del ytterligere rødlistearter her.
Moser Pedersen (2004) undersøkte mosefloraen på bergvegger i skogen vest for Åsen, trolig også på åpen, grunnlendt kalkmark her. Han fant 52 mosearter, inkludert en del kravfulle kalkarter, men ingen rødlistearter.
Insekter Det er foretatt en del insektsregistreringer i Hengsåsen-Hengsengen området, både på 1990-tallet (Hanssen & Hansen 1998) og på 2000-tallet (Endrestøl m. fl. 2006), samt en ny supplering i 2016 (Endrestøl upubl.). De fleste nyere tids insektsfunn fra Bygdøy med presis lokalitetsangivelse stammer fra Hengsengen (44 funn pr. 2006 belagt på NHM, Tøyen; Endrestøl mfl. 2006; 225 arter registrert i 2016; Endrestøl upubl.), og området har vært vurdert som en av de mest verdifulle insektslokalitetene på Bygdøy (Hanssen & Hansen 1998). 
Hanssen & Hansen (1998) registrerte 6 rødlistede billearter, samt én rødlistet sommerfugl. Av disse er nå to tatt ut av rødlista, slik at det står igjen funn av 5 rødlistearter, hvorav 4 truete;: Cossonus parallelepipedus (EN, nyere funn kun fra Bygdøy-Frogner-området i Oslo, samt ett fra Froland); kjølflatbillearten Laemophleus monilis (EN, i Norge bare kjent fra Kongsgården og Hengsåsen på Bygdøy); Leioderus kollari (VU, på lønn; funnet i Oslo og Viken, Buskerud og Telemark); lindepraktbillen (Poecilonota rutilans, EN); og lindesmalmott (Salebriopsis albicilla, NT). De to som er tatt ut av rødlista er trebukken Exocentrus lusitanus som er helt knyttet til lind, men har vist seg å være vanligere enn tidligere antatt og Oplosia fennica = O. cinerea.
Av særlig interessante, spesialiserte og iøynefallende arter må framheves lindepraktbillen (Poecilonota rutilans, EN) som er knyttet til nylig død lindeved, og som ellers i Skandinavia bare er kjent fra Semsvann i Asker og et eldre funn fra Porsgrunn, samt et par ubekreftede funn fra linderasmarker i Hole-Lier i Buskerud. Denne arten ble funnet gjentatte ganger ved Hengsengen på 1980- og 90-tallet. Den var med blant utvalgte insektsarter som ble spesifikt kartlagt/overvåket i Oslo kommune i 2006, men arten ble da ikke gjenfunnet ved Hengsengen, og heller ikke funnet på andre lindelokaliteter på Bygdøy (Endrestøl mfl. 2006).
I 2006 ble en annen rødlistet billeart; Prionynchus ater (NT) funnet i vindusfelle ved Hengsengen. Denne er knyttet til rødmold i bunnen av hule edellauvtrær. Forekomstene av denne og også enkelte andre av rødlisteartene kan ha en primær tilknytning til de svært grove lindetrærne som står utenfor reservatgrensen ved Hengsengen (jf. Endrestøl mfl. 2006), men med de grove linde- og eiketrærne som finnes også innenfor reservatet antar vi at disse artene har egnete livsmiljø her også. Enkelte andre, rødlistede, lauvvedboende billearter er også funnet på Bygdøy (slike som Prionocyphon serricornis NT og Trichoceble memnonia NT), og kan meget vel også forekomme innenfor reservatet.
Det ble foretatt en supplerende registrering av sommerfugler i kalktørrengområdet ved Fjellstuen nord for Hengsengen i 2016, med funn bl.a. av 7 rødlistearter (A. Endrestøl, upubl.): Hjorterotflatmøll (Agonopterix quadripunctata, CR): Denne sommerfuglen lever på hjorterot, og er en karakterart for kalktørrenger i Indre Oslofjord, men kjent kun fra seks lokaliteter. Argyresthia spinosella (VU): Denne arten lever på slåpetorn og er kjent fra 14 kystnære lokaliteter ved Oslofjorden og langs Sørlandskysten. Eulamprotes = Oxypteryx atrella (VU): Denne arten lever på perikum i tørre og varme enger. Arten er kjent fra 8 lokaliteter i Indre Oslofjord (dessuten Sauherad). Malurtdvergmåler (Eupithecia innotata, VU): Denne arten lever først og fremst på markmalurt, i tørrenger og kantkratt nær kysten, mest langs Oslofjorden, men registrert vest til Agder. Crassa unitella (NT): Denne arten lever i morken ved av ulike løvtrær. I Norge er arten kjent fra 18 lokaliteter ved Oslofjorden. Lindesmalmott (Salebriopsis albicilla, NT): Denne arten lever hovedsakelig på lind, kjent fra 28 lokaliteter langs kysten fra Kristiansand til Bærum, og nå Oslo. Lys geitvedmåler (Philereme vetulata, NT): Denne arten lever på geitved og trollhegg, mest i kystnære tørrenger og kantkratt. Arten er kjent fra 45 lokaliteter på Østlandet nord til Ringerike og Hadeland.

Rødlistearter beskrivelse

Se "Arter beskrivelse" 

Klimaendring

Prinsesseåsen naturreservat kan bli et utsatt område ved endringer i dagens klima. Større variasjon i temperatur og nedbør kan endre artssammensetningen som finnes i dag. Økt temperatur kan resultere i at området blir liggende i en endret klimasone. Økt omfang av ekstremvær som stormer/orkaner kan gi økt vindfelling. Vindfelling som økologisk faktor og skogfornyer får økt betydning, med virkning på skogstruktur, arter av trær og alder på skogen. Større variasjon og uforutsigbarhet i værforhold skaper økt stress i dyre- og plantesamfunn, og små bestander er spesielt sårbare. Videre vil risikoen for oppslag av nye fremmede arter økes og en del fremmede arter kan få bedre livsvilkår ved et mildere klima. Endringer kan forverre tilstanden til truede naturtyper og arter, og det kan true verneverdiene. 
Se "Forvaltningsutfordringer" for hvordan forvaltningen bør ta hensyn til potensielle påvirkninger fra klimaendringer.  

Annen negativ påvirkning

Det er mange utfordringer knyttet til naturreservatet siden verneområdet ligger sentralt i Oslo, og i stor grad blir benyttet til friluftsliv, trening og rekreasjon. Les mer om strategien knyttet til at området skal være åpent for bruk uten at det skal gå på bekostning av verneverdiene i besøksstrategien. Fremmede arter som truer verneverdiene, forsøpling og feilaktig bruk av verneområdet (for eksempel leirplasser) er andre faktorer som bidrar til negativ påvirkning. Fremmede arter med svært høy risiko (SE) som gravmyrt er å finne i reservatet. Forekomstene blir bekjempet, men krever løpende og årlig oppfølging for å unngå ytterligere spredning. 
 
 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Verneområdet ligger i sin helhet på offentlig grunn og berører gnr./bnr 1/1 i Oslo kommune. 

Verneprosess

Bygdøys naturfaglige verneverdier har vært kjent lenge, og konkret er dette nevnt i flere utredninger, blant annet i Oslofjord-prosjektet (1991 – 93). I 1999 ga fylkesmannen ut samlerapporten om naturfaglige registreringer i Oslo og Viken 1993-97 «Verneplan for Oslofjorden», der lokaliteter på Bygdøy ble gitt tre og fire stjerner (høyeste verdi). I april 2005 sendte fylkesmannen ut høringsforslag til Verneplan for Indre Oslofjord. I denne ble det foreslått at Dronningberget og Hengsåsen skulle vernes som naturreservat, mens det ble fremmet forslag om at Kongeskogen skulle vernes som landskapsvernområde i kombinasjon med naturminne, og om et felles landskapsvernområde for Thulstrupløkken og Rohdeløkken. I samråd med kulturmiljømyndighetene ble det i verneplanprosessene vedtatt at Kongeskogen, Thulstrupløkken og Rohdeløkken skal vernes etter kulturminneloven og at naturverdiene skal ivaretas av kulturminne- og naturforvaltningsmynighetene gjennom en felles forvaltningsplan. I tillegg er det gitt egne bestemmelser i Oslo kommunes reguleringsplan som skal bidra til å sikre naturmangfoldet.
Dronningberget og Prinsesseåsen naturreservater er vernet etter naturmangfoldloven. Reservatene ble opprettet 17. februar 2012, samtidig med fredningen av Bygdøy kulturmiljø. Unntatt fra vernet er områdene rundt Sæterhytten med tilhørende uthus, og området rundt Wedel-monumentet ned til Dronning Blancas vei/Bygdøyveien, som begge inngår i kulturmiljøets sone A. Det samme gjelder for husmannsplassen Åsen på Prinsesseåsen. 
Den nordlige delen av Bygdøy vil for framtiden derfor tas vare på både gjennom kulturmiljøfredning etter kulturminneloven og som naturreservater etter naturmangfoldloven. Mesteparten av kulturmiljøfredningen omfattes også av reguleringsplanen for Bygdø Kongsgård og folkepark, vedtatt i Oslo bystyre 18.2.2010, og stadfestet med mindre endringer av Miljøverndepartementet samme dag som fredningene trådte i kraft.

Brukshistorie

Det tyder på at Hengsåsen ble brukt som beitemark før Folkeparken ble opprettet i 1980 årene. Det ligger også en gravhaug i vest, kullgroper og en kullmile som tyder på at landskapet har vært åpnere enn det er i dag og at det har vært hogst igjennom flere historiske perioder. I folkeparktiden var det flere hus på Hengsåsen; Bygdø sjøbad (med flere badeinnretninger), i sørøst Fjellstuen, på midten av åsen, ikke langt fra Hengsengen, ligger husmannsplassen Åsen. I nordøst lå Villa Therese og nede ved Bestumkilen lå Villa Hengsstrand. Villa Therese brant i 1956 og de andre bygninger med unntak av Åsen er revet. Åsen har i en periode fra 1880 tallet fungert som serveringssted, men er i dag bolighus.
Dette, og mer er nærmere beskrevet i Forvaltningsplan for Statsbyggs kulturhistoriske eiendommer Bygdøy Kongsgård om vern av kulturhistoriske verdier. 

Landbruk

Det ligger ikke landbruksarealer innenfor Prinsesseåsen naturreservat. Men, det er både jordbruk og husdyrhold på Bygdø Kongsgård som er drevet etter det økologiske regelverket. Siden 2004 har stiftelsen Norsk Folkemuseum hatt bruksrett og forvalteransvar til gårdsbruket. Bygdø Kongsgård omfatter 2000 dekar hvorav 740 dekar er dyrket mark hvor det produseres grovfôr til dyrebesetningene. Gården har 55 melkekyr, 80 kalver og ungdyr. 25 vinterfôra sauer og 14 hester/ponnier.
 
 

Friluftsliv

Prinsesseåsen naturreservat har stor betydning for friluftsliv og rekreasjon, og er tilrettelagt med gode stier. Stiene bidrar til kanalisering av ferdselen, noe som bidrar til å ta vare på naturverdiene. Det er imidlertid verdt å merke seg at all ferdsel skal skje varsomt å ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturmiljøet.
Bestemmelsene i forskriften er ikke til hinder for sanking av bær og matsopp. 
Det er ikke tillatt med camping og teltslagning, eller bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. På grunn av eksisterende høy samlet belastning i området er det streng forvaltning i reservatet. Det vil derfor føres en streng praksis ved søknader om dispensasjon til slike aktiviteter. 
Bålbrenning og bruk av grill er forbudt. 
Utenfor eksisterende veier og merkede stier er bruk av sykkel, hest og kjerre, samt riding forbudt.
Etter verneforskriften § 4 nr. 1 er sanking av bær og matsopp tillatt i verneområdet. På Bygdøy er det svært mange besøkende som benytter seg av muligheten til å være i unik natur i sentrale omgivelser. Siden det er registrert en rekke sårbare rødlista sopparter i området er det ikke ønskelig med sanking av bær og matsopp i Prinsessåsen naturreservat, da risikoen for at rødlista sopp blir forveklset med matsopp vil øke. Videre er det ønskelig at besøkende skal benytte eksisterende stinett for å ikke øke slitasjen i reservatet.  

Reiseliv

Reiseliv og til dels friluftsliv er omtalt nærmere i besøksstrategi for Dronningberget og Prinsesseåsen naturreservater - se vedlegg. 

Forskning og undervisning

Vitenskapelige undersøkelser og undervisning som ikke er i strid med verneformålet, og som gjennomføres i samsvar med verneforskriften, kan skje uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Vitenskapelige undersøkelser som ikke kan gjennomføres i samsvar med verneforskriften trenger dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.
Ved behandling av søknader om gjennomføring av vitenskapelige undersøkelser vil forvaltningsmyndigheten vektlegge: - Undersøkelsens relevans for vernet, verneformålet og forvaltningsmyndighetens kunnskapsbehov - Undersøkelsens innvirkning på verneverdiene - Nødvendigheten av å gjennomføre undersøkelsen inne i verneområdet

Kulturminner

I reservatet finnes det flere automatisk fredete kulturminner. Det er blant annet en gravrøys, en kullmile og flere kullgroper uten voll. Disse og flere andre kulturminner er ytterlige beskrevet i Delområde Hengsåsen i Forvaltningsplan for Statsbyggs kulturhistoriske eiendommer Bygdøy kongsgård om vern av kulturhistoriske verdier.
Skjøtsel og vedlikehold av kulturminner og kulturmiljøer som skjer i samsvar med forvaltningsplanen er unntatt fra vernebestemmelsene i verneforskriftens § 3, jf. § 4 punkt 4. Forvaltningsplanen åpner opp for at kulturmiljømyndighetene kan drive med skjøtsel i en sone rundt kulturminnene for å sørge for at vegetasjonen ikke kommer i konflikt med kulturminnene. Skjøtsel skal avklares og gjøres i samråd med Statsforvalteren for å komme frem til en fremgansmåte som tar hensyn til både natur- og kulturverdier. 
 

Bygg og Installasjoner

Husmannsplassen Åsen er holdt utenfor reservatet for å lette forvaltningen. 

Infrastruktur

Christiania Roklub gjør et ”innhogg” i nordøst og Bygdøy sjøbad i sørvest. Naturområdet grenser mot privat eiendom med parklandskap mot øst (Smedbråten) og mot opplyst gangvei i kant mot dyrka mark i sør. Langs hele Hengsengveien er det et cirka 15 m bredt belte som avvirkes fortløpende på grunn av kraftledninger. Virket har tidligere i stor grad blitt fliset opp, noe som kan ha forringet floraen i området. Dette berører også tilgrensende områder.
Det går en sti langsetter ryggen i toppområdet og en opplyst gangvei over åsryggen ned til roklubben. Ellers er det mindre stier i området.

Motorferdsel

Motorisert ferdsel i verneområdet er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Forbudet gjelder også bruk av modellfly. Bruk av droner sidestilles med modellfly og er også forbudt i verneområdet. Elsykkel regnes også som motorferdsel.
Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannverns-, og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltningsoppgaver som er bestemt av Statsforvalteren er direkte unntatt fra forbudet mot motorferdsel. Bestemmelsen innebærer ikke unntak for øvingskjøring. 
Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg er unntatt fra forbudet. Det skal i etterkant sendes melding til Statsforvalteren.  
Nødvendig motorferdsel i forbindelse med skjøtsel i regi av forvaltningsmyndigheten kan gjennomføres. 
For motorisert ferdsel med andre formål enn de overnevnte må det søkes dispensasjon.

Forvaltning

Innledning

Med forvaltning av verneområder siktes det gjerne til summen av de oppgaver som det offentlige får ved å opprette et verneområde. Det er en rekke aktører med ansvar for verneområdene og kulturmiljøet på Bygdøy. Under følger en oversikt over disse:
Dronningberget naturreservat og Prinsesseåsen naturreservat forvaltes av Statsforvalteren i Oslo og Viken, i tråd med verneforskriften. Verneforskriften er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel eller vedlikehold for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturmiljøtilstand som er formålet med vernet, jf. verneforskriftens § 9. 
Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven og er forvaltningsmyndighet for Bygdøy kulturmiljø som skal sikre et unikt kulturmiljø på Bygdøy til kunnskap, opplevelse og bruk for allmennheten i dag og i framtida gjennom å ta vare på de kulturminnene, landskapstrekkene og naturverdiene som særpreger miljøet og vitner om områdets historie. En sentral oppgave er å behandle søknader om dispensasjoner i sone A. 
Staten er grunneier, og Statsbygg forvalter om lag 60 bygninger og flere friluftsområder der drift, vedlikehold og utvikling av eiendommen er en del av ansvaret. Statsbygg har ansvar for utvendige arbeider på bygningene på eiendommen, strandsonen i vest og den nyanlagte kyststien. 
Stiftelsen Norsk Folkemuseum har bruksrett og forvalteransvar for eiendommen Bygdøy Kongsgård, og skal formidle landbruk samt gårdens natur- og kulturhistoriske verdier. De har all annen landskapspleie, gårdsdrift og annen drift av virksomhet på eiendommen, innvendig vedlikehold av bygninger og fremleie til andre. 
Statens naturoppsyn (SNO) er miljøforvaltningens operative feltorgan og vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir oppdaget. SNO fører kontroll med at verneforskriften og at eventuelle dispensasjonsvedtak følges. 
Byantikvaren i Oslo er forvaltningsmyndighet for automatisk fredete kulturminner. Alle søknader om tiltak som kan berøre slike kulturminner må oversendes Byantikvaren før tillatelse kan gis. 
Dronning Blancas vei og Bygdøyveien er kommunale veier, der Bymiljøetaten i Oslo kommune står for drift av veiene og veikantene. Bymiljøetaten har tidligere benyttet entreprenører/underleverandører til slått av veikant.  Stiftelsen Norsk Folkemuseum har ansvaret for Hengsengveien.  
Forvaltning og skjøtsel innenfor naturreservatene er regulert og beskrevet på et mer detaljert nivå i egen forvaltningsavtale mellom aktørene. Det er også etablert et samarbeidsforum som består av Det kongelige hoff, Norsk Folkemuseum, Statsbygg, Byantikvaren, Riksantikvaren og Statsforvalteren hvor aktørene møtes 1-2 ganger årlig. Intensjonen med samarbeidsforumet er å sikre god samhandling og effektive rutiner i forvaltningen. 
Både naturmangfoldloven og kulturminneloven åpner for å ivareta andre verdier i tillegg til dem de primært skal sikre. En forvaltningsplan skal gi føringer for skjøtsel og vedlikehold som konkretiserer disse hensynene. Dersom det ved forvaltningen av verneområdet oppstår eventuell motstrid mellom naturverdiene og kulturmiljøverdiene skal naturverdiene ha forrang i naturreservatene, jf. verneforskriftens § 11. Tilsvarende gjelder for kulturverdiene utenfor naturreservatene i Bygdøy kulturmiljø, at disse skal ha forrang fremfor naturverdiene.
Det samarbeidet som har funnet sted fram til nå mellom natur- og kulturminneforvaltningen ved restaurering av stier og Sæterhytten, viser at det er mulig å finne fram til løsninger og skjøtsel som ivaretar både natur- og kulturminnehensyn. Statsforvalteren viser også til samarbeid ved etablering av kyststi og utarbeidingen av et felles informasjon- og skiltprogram for Bygdøy.  

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Forvaltningsutfordringer i verneområdet: 

Fremmede arter. Et større område med gravmyrt, og noe innslag av platanlønn. Regelmessig bekjempelse og oppfølging er viktig for å bli kvitt problemartene helt. Videre er det viktig med systematisk kartlegging og tilsyn av reservatet for å unngå spredning av nye fremmede arter. Ved å iverksette bekjempelse tidlig kan man redusere eller fjerne de nye fremmede artene før de rekker å etablere seg. 
Bruk av området til leirplasser/camp. 
Forsøpling. 

 
Større trær som blåser ned eller må fjernes av sikkerhetsgrunner må ikke fjernes ut av verneområdet, men bli liggende som substrat for vedboende organismegrupper. Detaljerte forslag til skjøtsel i ulike delområder er gitt av Brandrud et al. (2017).  
Trær og annen vegetasjon som kommer i konflikt med stinettet skal fjernes og legges tilside. Kun de delene som ligger over stinettet skal fjernes fra stien og legges ut til kantene. Dette vil bidra til dødved i reservatet.
 
Det samme gjelder for trær eller annen vegetasjon som kommer i konflikt med kulturminnene. Før slike tiltak iverksettes skal forvaltningsmyndighet informeres. 

Naturmangfoldloven

Kapittel II i naturmangfoldloven gir alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (blant annet forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter). I tillegg skal fem prinsipper (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.
Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert. 
De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). 
Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges. 
Samlet belastning på verneområdene er et sentralt moment ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra verneforskrift. Utarbeidelse av forvaltningsplanen bidrar blant annet til å ivareta prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.  
Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. Verneforskriften legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. I dispensasjoner vil det normalt settes vilkår for å hindre eller begrense skade på naturmangfold, og tiltakshaver vil måtte dekke eventuelle kostnader knyttet til det å oppfylle vilkårene. 

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Klima- og miljødepartementets veileder om kapittel II i naturmangfoldloven 
Klima- og miljødepartementets handlingsplan for styrket forvaltning av verneområder (2019) 
Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014) 
(for kilder; se kunnskapsgrunnlaget) 

Tilgrensende verneområder

Jf. verneforskriftens § 10 skal det utarbeides en felles forvaltningsplan for Dronningberget og Hengsåsen (nåværende Prinsesseåsen) naturreservater vernet med hjemmel i naturmangfoldloven og Bygdøy kulturmiljøfredning med hjemmel i kulturminneloven. Siden det er flere likheter i forvaltningspraksisen skal denne forvaltningsplanen ses i sammenheng med forvaltningsplanen for Dronningberget naturreservat.  

Vedlegg

Filvedlegg