Innledning

Lundselvoset (VV00001541)

Godkjent av
Oppstartsdato19.03.2019
Planlagt revisjon
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato29.03.2022
Høringsdato01.10.2021
ephorte saksnummer
ForvaltningsmyndighetStatsforvalteren i Trøndelag
ForvaltningsmyndighetstypeStatsforvalter
Oppsynhttp://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerTrøndelag
KommunerVerdal
Verneformnaturreservat
VerneplanVerneplan for våtmark
Vernet dato14.12.1984

Om forvaltningsplanen

Det ble meldt oppstart av forvaltningsplanarbeidet for Lundselvoset naturreservat den 19. mars 2019. Det ble holdt et oppstartsmøte i Verdal Rådhus den 9. april 2019. Forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel til å opprettholde verneverdiene i tråd med verneformålet. Den skal gi brukere av området forutsigbarhet og fungere som veiledning for forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen er ikke et juridisk dokument men skal avklare forholdet mellom verne- og brukerinteressene. Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplanen for store verneområder og Ramsarområder godkjennes av Miljødirektoratet. Retningslinjer for saksbehandling (Rundskriv T-2/15) gjelder også for utarbeidelse av forvaltningsplaner. Forvaltningsplanen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Statsforvalteren i Trøndelag er forvaltningsmyndighet for Lundselvoset naturreservat. Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å forvalte området i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier eller den økologiske tilstanden trues. Siden Lundselvoset naturreservat inngår i Ramsarområdet Innherred ferskvannssystem, er forvaltningsmyndigheten forpliktet til å rapportere til Miljødirektoratet dersom den økologiske tilstanden står i fare for å bli dårligere. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. 

Mer informasjon: Rundskriv T-2/15

Tilleggsopplysninger

 

Områdefakta

Landareal (daa)60
Sjøareal (daa)290
IUCN-statusIUCN_IA
Ramsar-statusJa
Emerald-statusJa

Internasjonale forpliktelser

Flere internasjonale miljøavtaler har betydning for forvaltning av verneområder i Norge. Mange av miljøavtalene er underlagt FN fordi et grenseløst samarbeid er nødvendig for å løse problemer som arter seg likedan i mange land. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Formålet med konvensjonen er tredelt: å bevare det biologiske mangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser og en rimelig og rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelse av genetiske ressurser. Konvensjonens arbeid er organisert for å kunne oppnå disse tre målene globalt og nasjonalt. Bonnkonvensjonen gir beskyttelse av trekkende arter av ville dyr. Konvensjonen er en rammeavtale som for mange arter først blir forpliktende gjennom spesialavtaler. I første rekke omfattes trekkende arter og bestander av slike som regelmessig krysser nasjonale grenser.

IUCN

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Lundselvoset naturreservat faller inn under IUCN-kategori IV som defineres kort som følger: «Områder for å beskytte bestemte arter eller habitater, hvor forvaltningen gjenspeiler denne prioriteringen. Mange områder vil behøve aktive tiltak for å møte behovene til bestemte arter eller habitater, men dette er ikke et krav for kategorien» (Dudley 2008).

Ramsar

Lundselvoset naturreservat inngår i Innherred ferskvannssystem som fikk Ramsarstatus i 2013. Konvensjonen om vern av våtmarker, Ramsarkonvensjonen, er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran. Konvensjonen trådte i kraft 21. desember 1975 med formål å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Etter hvert har målsetningen blitt utvidet, og omfatter i dag ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker. Medlemslandene forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Slike forpliktelser er særlig knyttet til å: - forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. - sørge for bærekraftig bruk (’wise use’) av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder bl.a. kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker. - delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker – for Norge omfatter dette blant annet bistandssamarbeid og samarbeid med nordiske og baltiske land. Hvert partsland er forpliktet til å utpeke og sikre internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder. Det er fastsatt kriterier for å identifisere slike områder. Partslandene skal sikre at Ramsarområdenes økologiske funksjon opprettholdes ved at områdene forvaltes ut fra best mulig kunnskap om påvirkninger og tålegrenser. Ramsarområdet Innherred ferskvannssystem oppfyller følgende kriterier: - Kriterium 1: Innherred ferskvannssystem er representativt for europeiske innsjøer i denne bio-geografiske regionen. - Kriterium 2: Ramsarområdet er viktig for flere rødlistede arter. De følgende artene bruker alle de tre verneområdene som inngår i Ramsarområdet: storlom (VU), sangsvane (NT), horndykker (VU), oter (VU) og europeisk ål (CR). Rødlistestatus er hentet fra den nasjonale rødlista fra 2015. - Kriterium 4: Innherred ferskvannssystem er særlig viktig for vanntilknyttet fugl i en kritisk periode tidlig om våren. Når isen begynner å brekke opp, samles en rekke arter i alle tre verneområdene. På denne tiden av året kan det ses et høyt antall her av sangsvane, stokkand, brunnakke, kvinand, og horndykker. Sangsvane og noen andre arter bruker områdene både under vår- og høsttrekket. Innherred ferskvannssystem innehar dessuten viktige hekkelokaliteter for horndykker, ender og vadere. - Kriterium 6: Det ene av områdene, Lyngås Lysgård, er et viktig område for mer enn 1000 kortnebbgås på trekk, både vår og høst. - Kriterium 8: Området er viktig for europeisk ål (CR).

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene (miljostatus.no). Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet 'Emerald Network'. Norge er godt i gang med å etablere nettverket (miljodirektoratet.no). Prosessen med å etablere nettverket startet i 2007. Siden da har mange fagmiljøer og eksperter gitt råd om hvilke arter og naturtyper som Norge bør nominere til nettverket. De utpekte Emerald-områdene må beskyttes og forvaltes slik at artene og naturtypene overlever på lang sikt. Lundselvoset naturreservat er et område i Emerald Network.

Natur

Beskrivelse

Naturreservatet ligger langs en ca. 1,7 lang strandlinje i og ved Leksdalsvatnet på ca. 68,5 m.o.h. Verneområdet strekker seg ca. 300 m ut fra land. Naturreservatet inkluderer utløpet av Lundselva og grenser til dyrkamark langs hele landsida. Store deler av området blir beita av husdyr. Vegetasjonstypene ble i 2009 kartlagt til gråorskog, starrsump, sjøsivakssump, flytebladvegetasjon og sumpsivaks-botnegras. I deltaet har det bygd seg opp holmer som, ifølge NiN-kartleggingen i 2016, delvis består av myr- og sumpskogsmark, og delvis av høgstaudeskog eller svak lågurtskog. Nord-østre del av våtmarksområdet er betegnet som helofytt-ferskvannssump. Mange fuglearter bruker området under trekk, både vår og høst, og flere arter er påvist hekkende eller sannsynlig hekkende. I Lundselvoset naturreservat er det ifølge Artsobservasjoner påvist 145 fuglearter. Hele 40 fuglearter som er observert i Lundselvoset står på Norsk rødliste for arter (2021). Av spesielle arter kan nevnes sangsvane, stjertand, skjeand, bergand, lappfiskand, dvergdykker, horndykker, sothøne, storspove, brushane og vipe.

Naturtyper beskrivelse

Vegetasjonen i hele verneområdet er sterkt prega av beiting med storfe. I 2009 ble vegetasjonstypene kartlagt til gråorskog, starrsump, sjøsivakssump, flytebladvegetasjon og sumpsivaks-botnegras. Kartfesting av de forskjellige vegetasjonstypene ble gjort av Øien, D.-I. m.fl. (2010) og for en grundigere beskrivelse av vegetasjonen henvises det til denne rapporten. Et vegetasjonskart over området fra rapporten ligger som vedlegg: Naturtyper og vegetasjon.

Lundselvoset naturreservat ble basiskartlagt etter NiN-systemet i 2016 (Alvereng m.fl.). Ifølge denne kartleggingen inngår holmene delvis i hovedtypen våtmarkssystemer som her består av myr- og sumpskogsmark, beskrevet som sterkt intermediære litt kalkrike myr- og sumpskog-marker. Resten inngår i hovedtypen fastmarksystemer, skogsmark, karakterisert som høgstaudeskog eller svak lågurtskog. Vannarealet er kartlagt til ferskvannbunnsystemer, mens den nord-østre del av våtmarksområdet er betegnet som helofytt-ferskvannssump. En skjermdump fra Naturbase ligger i vedlegget: Naturtyper og vegetasjon.


Arter beskrivelse

I 2009 ble det funnet 95 arter av karplanter i reservatet (Øien m.fl. 2010). I denne rapporten er arter som er karakteristiske for de forskjellige vegetasjonstypene nevnt i beskrivelsen av Lundselvoset (side 16).

I Lundselvoset ble det i 2009 påvist 6 tegearter, sju øyenstikkerarter og elleve billearter, i tillegg til de vanlige buksvømmerartene. Av regionalt sjeldne arter ble vannløperen Limnoporus rufoscutellatus registrert (Øien m.fl. 2010).

Ifølge Øien m.fl. (2010) er det observert hele 196 fuglearter i området Leksdalsvatnet med tilgrensende kulturmark og skogområder. Mange arter bruker området under trekk, både vår og høst, men flere arter er påvist hekkende eller sannsynlig hekkende, som toppdykker, sothøne, trane, vintererle pilfink. I Lundselvoset naturreservat er det ifølge Artsobservasjoner påvist 145 arter fugler. 

Rødlistearter beskrivelse

Av de 95 artene av karplanter som ble registrert i 2009 (Øien m.fl. 2010), er kun mandelpil på den norske rødlista (VU).

Av de 145 fugleartene som er observert i Lundselvoset, står 40 i norsk rødliste for arter, 2 arter som kritisk truet (CR), 6 arter som stert truet (EN), 18 arter som sårbare (VU) og 14 arter som nær truet (NT). Av rødlistede fuglearter i tillegg til vipe og hettemåke som står som kritisk truet, kan nevnes knekkand, stjertand, skjeand,

bergand, svartand, lappfiskand, sjøorre, dvergdykker, horndykker, sothøne, storspove og brushane. Liste over alle fugleartene som står i Norsk rødliste for arter (2021), står med antall observasjoner i vedlegg 4.

Kategoriene i rødlista er inndelt etter artenes risiko for å dø ut (Norsk rødliste for arter 2021).

  

Geologi beskrivelse

Ifølge Berggrunnskart N50 (Norges geografiske undersøkelser) består grunnen av morene, grus, sand, leire, hav-, fjord- og elveavsetninger. Løsmassetypen er hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet. 

 

Klimaendring

Klimaendringer som gir økte temperaturer i luft og vann, vil kunne påvirke forholdet mellom artene på land og også biologisk produksjon i vannet der fugler beiter. Varmekjære plantearter vil ha fordel av temperaturøkning. Våtmarka vil få større gjengroingspress og fremmede arter kan gi økte utfordringer. Også sykdomsfremkallende organismer kan få gunstigere forhold ved høyere temperatur og dermed øke skade- og sykdomsrisiko for mange arter. Forventet klimaendring vil også gi økt nedbør og perioder med sterkere vind. Økt nedbør kan føre til større svingninger i vannstanden i Leksdalsvatnet, noe som er særlig uheldig under hekkesesongen. Uforutsigbarhet og større variasjon i værforhold skaper generelt stress i dyre- og plantesamfunn, og små bestander er mest sårbare.

Annen negativ påvirkning

Dyrket mark grenser til verneområdet over en strekning på ca. 500 m. Flere dreneringsgrøfter fra innmarka går direkte ut i naturreservatet. Dette bidrar sannsynligvis til avrenning og økt nivå av næringsstoffer i våtmarksområdet og dermed raskere fart på gjengroingen av vannplanter i det åpne vannspeilet. Det er uheldig for fuglelivet om åpent vann blir erstattet av kompakt vegetasjon. Det er derfor etablert bevaringsmål for åpent vannspeil (se under).  

Bruk og historikk

Eierstruktur

De fire eiendommene med areal inne i naturreservatet, er alle landbrukseiendommer med innmark som grenser til Lundleiret eller har skogteiger som delvis går inn i verneområdet.

Verneprosess

Arbeidet med å få vernet Lundselvoset naturreservat startet midt på 1970-tallet. Lundselvoset var en av lokalitetene som inngikk i utkast til verneplan for våtmarksområder i Nord-Trøndelag fylke, utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 1981. Utkastet inneholdt forslag om vern av i alt 24 lokaliteter, mens over 200 områder hadde vært med i vurderingen. Verneplanen ble sendt på høring til berørte parter på kommune- og fylkesnivå i 1982, og til sentrale høringsinstanser i 1983. Under alle stadier i arbeidet med verneplanen ble det forsøkt å ta hensyn til landbruksinteresser og grunneiernes merknader. Mye areal ble tatt ut av planen, og noen lokaliteter ble inntil videre tatt helt ut (Foredrag til kgl.res.) da verneplanen ble vedtatt for 10 områder 14.12.1984.

Vernegrense

I forhold til opprinnelig foreslått vernegrense (Verneplanutkast 1978) ble det gjort to mindre justeringer av grensen. Den ene for å unngå å få med dyrkamark i verneområdet, og den andre for å holde dyrkbart areal utenfor vernegrensen.

  

Brukshistorie

Området har blitt brukt til husdyrbeite i lang tid og fortsatt beiter storfe ned mot vatnet. 

Landbruk

Området grenser til dyrket mark i øst, og området rundt Leksdalsvatnet er generelt preget av landbruksarealer og skogsdrift. 

Friluftsliv

Det er ikke kjent at selve verneområdet brukes til tradisjonelt friluftsliv, muligens med unntak av fritidsfiske. Området er ikke tilrettelagt for besøkende og fremstår som lite tilgjengelig.

Jakt og Fiske

Det foregår fortsatt fiske i Leksdalsvatnet, særlig garnfiske, og isfiske om vinteren.

Forskning og undervisning

Fra en utkjørsel fra fylkesveien nord for naturreservatet, er det god mulighet til å kikke inn på fuglelivet i området. I forbindelse med undervisning i regi av Nord universitet, foregår noe fugleobservasjoner fra dette punktet. 

Bygg og Installasjoner

Det er ingen bygg eller tekniske installasjoner inne i naturreservatet.

Motorferdsel

Motorisert ferdsel er ikke tillatt i området, med unntak for bruk av motorbåt i forbindelse med utøvelse av lovlig fiske. 

Forvaltning

Innledning

Verneforskriften for Lundselvoset naturreservat gjelder side om side med annet lovverk. Dersom et tiltak ikke er regulert i verneforskriften, gjelder annen lovgivning alene. Annet relevant lovverk er for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven som Verdal kommune er myndighet for. Fylkeskommunen er myndighet etter kulturminneloven. Ved utarbeidelse av forvaltningsplan, kan forvaltningsmyndighetens knytte retningslinjer til bestemmelsene i verneforskriften. Retningslinjene er imidlertid ikke juridisk bindende.

Forvaltningen av verneområdet består blant annet av å utføre tiltak for å ivareta eller bedre naturtilstanden. Dette gjøres gjennom skjøtsel og andre fysiske tiltak, samt skilting, tilrettelegging og informasjon til de som besøker området. Forvaltningsmyndigheten søker Miljødirektoratet om årlige midler til tiltak i verneområder. Et viktig tiltak i dette naturreservatet kan bli skjøtsel for å unngå for sterk gjengroing av åpent vannspeil inne i vannvegetasjonen. Et variert våtmarksområde som leveområde er gunstig for fuglelivet.

Dispensasjonssøknader og saksbehandling I tilfeller der det søkes om dispensasjon for tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften for Lundselvoset naturreservat, Kap. VI (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser), må søknaden behandles etter naturmangfoldloven (nml) § 48 (erstatter verneforskriften Kap. VIII, det vil si den generelle dispensasjonsbestemmelsen). «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Det er først og fremst første alternativ i bestemmelsen som er aktuelt. Det skal dreie seg om nasjonale interesser før det kan gis dispensasjon av hensynet til vesentlige samfunnsinteresser. Før det fattes vedtak skal tiltaket det søkes om dispensasjon til, vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Vurdering og vektlegging skal fremgå av vedtaksbrevet. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene, sendes til Statsforvalteren i Trøndelag. Øvrig lovverk gjelder i tillegg til verneforskriften. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt (nml § 48). Avslag etter verneforskriften kan ikke overstyres etter annet lovverk men kan påklages til Miljødirektoratet. Forvaltningsmyndigheten må alltid vurdere om det skal settes vilkår, og hvilke, for å ivareta verneformålet i hver enkelt sak. Det kan være rom for at brukere av området kan få flerårige tillatelser.

Viktige verneverdier og forvaltningsutfordringer                                                                                                             

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å ivareta verneverdiene og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Verneområdet skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet. "Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området" (verneforskriften Kapittel III). Lundselvoset har viktige naturtyper f.eks. helofytt-ferskvannssump og annen vegetasjon som gir gode hekke- og næringsforhold for fugl.

Trusler mot verneverdiene kan skyldes forhold og hendelser innen verneområdet, eller de kan skyldes endringer av forhold utenfor som forvaltningsmyndigheten ikke har innflytelse på. Trusler utenfra kan for eksempel være betydelig næringsavrenning, forurensning eller endring av forhold for trekkfugl i overvintringsområdene eller under trekk. Tilførsel av næring utenfra kan forsterke en uheldig utvikling med gjengroing av tidligere åpent vannspeil og tettere vannvegetasjon. På sikt kan naturtypen helofytt-ferskvannssump gå over til fastmark og etter hvert skog. 


Bevaringsmål

ID Bevaringsmåltekst Tilstandsvariabel Målt tilstand Opprettet Visningsfelt
VV00001541 + 8688 Overvåkningsområdet skal i hovedsak være åpent vann uten vannvegetasjon PRAR Areal Mangler måling 15.10.2020 https://natstat.miljodirektoratet.no/Area/FactPage/157204?bevaringsmalID=8688

Tiltaksplan

ID_TILTAK PRI Beskrivelse Kategori Bevaringsmål Dato innlagt Dato ferdig Internt opphav
ID_TILVV00001541_000000001 1 Rydding av søppel Annet Ikke valgt 29.09.2021 29.09.2022 ja
ID_TILVV00001541_000000002 2 Fortsette storfebeiting Annet Ikke valgt 29.09.2021 ja

Skjøtselsplan

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Besøksforvaltning

Planbehov er ikke avklart

Forvaltningsutfordringer

I 2012 ble det anbefalt (Øien m.fl. 2012) «at storfebeite fortsetter om lag på samme nivå som i 2009. Det bidrar til å hindre gjengroing. Samtidig må ikke beitetrykket bli for stort, da dette kan føre til uønsket erosjon. Dessuten bør beiting fortrinnsvis skje etter at hekkesesongen for bakkehekkende arter (ikke minst vipe) er over, for å unngå sundtråkkete reir. Utover beiting er det ikke nødvendig med flere tiltak i Lundselvoset, …»

I rapporten etter basiskartleggingen i 2016 (Alveregn m.fl.) beskriver kartlegger at det nokså nylig var gjennomført betydelige fysiske inngrep i skogsmiljøet i nordre del (utenfor naturreservatet) der det var gravd en relativt dyp grøft. "Det er snakk om betydelige inngrep på dreneringsforhold. Grøftingen medfører sterkere avrenning av arealene. Det største negative effekten kommer der grøften munner ut i innsjøen. Her er miljøet preget av fuktig til vått jordsmonn og endringer i vannstand, med stedvis naturlig treløse/ åpne områder og vegetasjon knyttet til helofytt-ferskvannssump og sumpskog. Dreneringseffekten av grøfta vil føre til en endring i artssammensetningen og kan på sikt føre til økt gjengroing av skog i deltaet og reduksjon av helofyttbeltene." 

Verneforskriften forbyr ikke vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp. Utviklingen av vegetasjonen og også gjengroingen av skog i deltaet vil være en utfordring for forvaltningen på sikt og må overvåkes. Det er opprettet bevaringsmål i NatStat som vil overvåke utfordringen med gjengroing av åpent vannspeil. 

Det er meldt om søppel som ilanddrevet landbruksplast langs stranda i naturreservatet. Rydding av søppel er derfor satt opp som tiltak. 

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter. De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert. Da naturmangfoldloven av 19. juni 2009 ble vedtatt med ikrafttredelse 1. juli 2009, ble naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av naturvernloven inntil Kongen bestemmer noe annet, jf. naturmangfoldloven § 77.

Sentrale føringer

Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften, Kapittel VIII (jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77).

Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Mer informasjon: Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7 (Rundskriv)     

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier. 

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Id Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Bruk av drone Kapittel IV punkt 4 Bruk av drone er forbudt, da drone regnes som modellfly.
Kloakk, avfall, forurensning og kjemisk bekjempingsmidler Kapittel IV punkt 3 Utslipp av kloakk eller henleggelse av avfall er ikke tillatt. Tilførsel av konsentrert forurensning og kjemiske bekjempingsmidler kan påvirke økosystemet negativt og er forbudt.
Fugler, reir og egg Kapittel IV punkt 2 Alle fugler som befinner seg i naturreservatet er fredet, også mot unødig forstyrrelse. Reir og egg skal ikke røres.
Jakt, fangst og slipp av hund Kapittel IV punkt 2 Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er ikke tillatt i naturreservatet. Slipp av hund er heller ikke tillatt.
Motorisert ferdsel Kapittel IV punkt 4 og kapittel V punkt 7 m.fl. Motorisert ferdsel er forbudt til lands og til vanns. Forbudet gjelder ikke bruk av motorbåt i forbindelse med utøvelse av lovlig fiske.
Camping, teltslaging og oppsetting av fotoskjul Kapittel IV punkt 4 Camping, teltslaging og oppsetting av fotoskjul er ikke tillatt, først og fremst for ikke å forstyrre eller fortrenge fuglenes bruk av området.
Tradisjonell beiting og sanking av bær og matsopp Kapittel V punktene 2 og 5 Denne typen tradisjonell bruk av området, er vernet ikke til hinder for.

Tilgrensende verneområder

Lundselvoset naturreservat har ingen tilgrensende verneområder, men fuglefredningsområdene ligger Lyngås-Lysgård og Figgaoset (Steinkjer kommune) ligger også i/ved Leksdalsvatnet, henholdsvis sør og nord for Lundselvoset. 

Lundselvoset sammen med Lyngås-Lysgård og Hammervatnet naturreservat i Levanger kommune, utgjør sammen Ramsarområdet Innherred ferskvannssystem. 

Kunnskapsgrunnlag

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Alvereng, P., Arnesen, G., Fjeldstad, H., Gaarder, G., Hanssen, U., Sundsdal, K. & Tellnes, S. 2017 Basiskartlegging i Nord-Trøndelag 2016. Kartlegging av naturtyper i utvalgte verneområder etter NiN-2.1-metodikk Miljøfaglig Utredning http://www.borchbio.no/MFURapporter/MU2017-11-BASISKARTLEGGING_I_NORD-TROENDELAG_2017-SLUTTRAPPORT.PDF
Dudley N. (red.) 2008 Guidelines for Applying Protected Area Management Categories IUCN https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/PAG-021.pdf
Heggøy, O., Øien, I. J. & Aarvak, T. 2014 Important Bird and Biodiversity Areas (IBAer) i Norge Norsk Ornitologisk Forening (NOF) http://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_05_NOF.pdf
Øien, D.-I., Thingstad, P. G. & Kjærstad, G. 2010 Status for biologiske verdier innen verneområdene Lyngås-Lysgård, Lundselvoset, Figgaoset, Klingsundet og Øie i Nord-Trøndelag NTNU Vitenskapsmuseet https://rsis.ramsar.org/RISapp/files/3651876/documents/NO2159_lit171120_2.pdf
Øien, D.-I., Thingstad, P. G. & Kjærstad, G 2012 Bevaringsmål og plan for skjøtsel og overvåkning i verneområdene Lyngås-Lysgård, Lundselvoset, Figgaoset, Klingsundet og Øie i Nord-Trøndelag NTNU Vitenskapsmuseet https://rsis.ramsar.org/RISapp/files/3651876/documents/NO2159_lit171120_3.p
Artsdatabanken 2021 Norsk rødliste for arter 2021 Artsdatabanken https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/

Vedlegg

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
24.02.2021 Bevaringsmål og plan for skjøtsel og overvåkning i verneområdene Lyngås-Lysgård, Lundselvoset mfl ja
24.02.2021 Informasjonsplakat Lundselvoset 2014 ja
25.02.2021 Naturtyper og vegetasjon ja ja
09.03.2022 Fugler rødlistede observert i Lundselvoset NR 2000-2022 ja

Kartvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
24.02.2021 Vernekart for Lundselvoset 1984 ja