Innledning

Furuberget (VV00001175)

Om forvaltningsplanen

En forvaltningsplan skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv. Forvaltningsplaner er viktige for å ivareta verneformål og verneverdier i et langt tidsperspektiv. Verneforskriften for Furuberget naturreservat med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Hjemmel for å utarbeide en forvaltningsplan for Furuberget naturreservat finnes i verneforskriftens kapittel VII.
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan for Furuberget naturreservat. Forvaltningsplanen for Furuberget naturreservat inngår i prosessen med utarbeidelse av slike planer for de mindre verneområdene (naturreservatene) i Innlandet med stort besøksomfang. Det er tidligere påbegynt et arbeid med forvaltningsplan for Furuberget, men det er ikke blitt ferdigstilt før nå. Av samme kapittel i verneforskriften fremgår det at forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med fredningen. Både skjøtselsplan og besøksstrategi inngår i denne forvaltningsplanen og er vedlagt.
I forkant av forvaltningsplanarbeidet ble det utsendt en oppstartsmelding med mulighet for å gi innspill til forvaltningsplanen. Det kom inn tre innspill i forkant av arbeidet. Disse innspillene er kommentert og ligger vedlagt (vedlegg 4). Forvaltningsplanen ble sendt på høring 21. mars 2023, med høringsfrist 21. april 2023. Det kom inn ni innspill, og disse er kommentert i vedlagt dokument (vedlegg 6). Forvaltningsplanen er nå godkjent av Statsforvalteren i Innlandet. 
Forvaltningsplanen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov. 
 

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsansvaret innebærer utøving av myndighet etter verneforskriften. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten, samt skjøtsel, registrering og dokumentasjon av naturverdier.
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.
De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet
Fylkeskommunen er myndighet etter lov om kulturminner. Skulle det dukke opp automatisk fredete kulturminner vil tiltak i forbindelse med disse også måtte avklares med Innlandet fylkeskommune. Det er i dag ikke kjent at det er kulturminner innenfor naturreservatet, men dette bør undersøkes nærmere.
Oppsyn i verneområdet gjennomføres av Statens Naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Oppsynet kontrollerer at vernebestemmelsene overholdes og kan gjennomføre naturfaglige registreringer. Oppsynsomfanget er imidlertid begrenset innenfor de tildelte rammer. Det er et mål at det blir utført oppsyn regelmessig, og ved behov for oppfølgning og kontroll av gitte dispensasjoner med vilkår som er gitt innenfor verneområdet. SNO har også som oppgave å etterse/vurdere status på bevaringsmålene som er satt for reservatet.
 
 
 
 

Tilleggsopplysninger

Furuberget naturreservat ble opprettet 09.07.1993. Verneformålet med Furuberget naturreservat er å ta vare på et særpreget kalkfuruskogområde med blant annet en av de største sammenhengende lågurtfuruskogene av typisk sørøstskandinavist utforming. Området viser blant annet typisk utforming av lågurtfuruskog slik den først ble beskrevet og en urterik kalkfuruskog av Oslofelttypen. Området er også interessant i en floristisk sammenheng og for dynamikkstudier. Furuberget naturreservat ligger i Hamar kommune, rett nord for Hamar sentrum. Reservatet har et areal på ca. 300 dekar.
Naturreservatet er en del av et større friluftsområde som omkranses av bebyggelse i sørøst og med jordbruksarealer og spredt bebyggelse i nord og nordvestlige retning. Furuberget og Frøsbergsberget er det nærmeste større friluftsområdet til Hamar sentrum og av de mest brukte nærfriluftsområdene i Hamar. En større del av Furuberget ble i 1976 gjort til et statlig sikra friluftsområde som forvaltes av kommunen. Deler av dette området er også innenfor naturreservatet, men verneforskriften gjelder for hele naturreservatet likevel.
Et areal rett nord for kalkbruddet er i en prosess for frivillig vern. Hvis dette arealet blir vernet, er det tenkt at det skal være en del av Furuberget naturreservat. Når eller om dette arealet blir vernet, vil verneforskriften for Furuberget naturreservat oppdateres etter den nyeste malen for skogvernområder, og da må også forvaltningsplanen oppdateres.
 
 
 
 

Områdefakta

Tilleggsopplysninger

Natur

Beskrivelse

Furuberget naturreservat er på ca. 300 dekar og omfatter de sørvestre delene av Furuberget. Formålet med fredningen er å bevare en av Nordens største, sammenhengende lågurtfuruskoger av typisk sørøst-skandinavisk utforming. Området har også innslag av urterik kalkfuruskog av Oslofelttypen, og har en interessant flora. Furuberget har stor verneverdi i både nasjonal og nordisk sammenheng

Berggrunnen i Furuberget består av kalkstein som er omkranset av skiferbergarter. Kalkfjellet stikker opp i dagen flere steder, og mjøskalken inneholder ca. 90% kalk. Kalksteinen er hard og oppsprukket, og siden vannet derfor raskt synker ned i berggrunnen, blir jordsmonnet tynt og tørkesvakt. På slike steder dominerer furu, som er en mer nøysom art enn gran. Utover lisidene på nord- og sørsiden av Furuberget bedres jordsmonnet gradvis, det blir tykkere, mer næringsrikt og holder bedre på fuk-tighet. Grana stiller høyere krav til jordsmonn og vanntilgang enn furua, og derfor finner du et økt graninnslag nedover lia og ved foten av Furuberget. Vegetasjonen i Furuberget består av et rikt og mangfoldig utvalg av karplanter, moser, sopp og lav. Flere til dels sjeldne plantearter finnes i området. Det rike plantelivet er et resultat av flere faktorer, men de viktigste er berggrunnens sammensetning, jordkvalitet og klima.

Skogsamfunn kan deles inn i vegetasjonstyper etter hvilke arter man finner i skogbunnen. I Furuberget er den dominerende vegetasjonstypen kalklågurtfuruskog. Kalklågurtfuruskog kjennetegnes ved at en bl.a. finner artene skogfiol, fingerstarr og markjordbær. I Furuberget finner du også orkideen rødflangre og bregnen kalktelg i denne vegetasjonstypen. Den næringskrevende blåveisen setter sitt preg på området om våren. Kalkbergene er levested for spesielle lavarter som glyelaver og hinnelaver. Noen av lavartene er kjent fra kun et fåtall lokaliteter i Norge. I damområdet vokser bl.a. evjestarr og jamtlandsstarr, som begge er sjeldne arter i Norge.

Både elg og rådyr kan påtreffes i området. Rådyret beveger seg ned mot bebyggelsen vinterstid, og treffes ellers i kantskogen mot dyrket mark. Hare, rev og grevling er også vanlige i området. Fuglelivet er variert og veksler mellom de ulike vegetasjonstypene. De vanlige artene av både stand- og trekkfugler er representert i området. Spurvehauk, perleugle, bøksanger og kornkråke er noen av de interessante artene i Furuberget. Furuberget er et viktig område for friluftsliv.

Naturtyper beskrivelse

Furuberget naturreservat er en mosaikk av naturtyper og flere av disse er rødlistede. Det ble gjort en NiN-kartlegging i 2017 og da ble de ulike naturtypene beskrevet. Hovedsakelig er Furuberget naturreservat kalkbarskog med kategoriene bærlyng-kalklågurtskog og kalklågurtskog. Videre er det sårbare naturtyper slik som åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark, helofytt-ferskvanssump, åpen jordvannsmyr og myr- og sumpskogmark. Minst er naturtypen sterkt endret fastmark, som kommer av at det tilgrensende kalkuttaket har spist seg inn i reservatet og dermed skapt denne naturtypen. 
  

Arter beskrivelse

Registreringer av arter er gjort av ulike organer i flere omganger før og etter vernet i 1993. Artene beskrevet her er fra registreringer i artslista hos Artsdatabanken. Mange av artene i naturreservatet er typiske kalkkrevende arter. Et utvalg av de viktigste artene for Furuberget naturreservat er beskrevet nedenfor.
Sopp Området har en velutviklet funga, med en rekke kalkkrevende og sjeldne arter, og disse bidrar til det største artsmangfoldet i Furuberget. Det er registrert i underkant av 180 arter. Jordboende sopp er den artsgruppen med flest arter med sterk tilknytning til kalkbarskog. Eksempler på slike arter er barstrøslørsopp (NT), kalksteinslørsopp (EN), kopperrød slørsopp (NT), glattstorpigg (NT) og fiolkorallsopp (EN). Siden det ikke er mye innslag av død ved, er det få vedboende sopparter registrert, men det er spredte funn av rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT) og granrustkjuke på ganske ferske læger av gran.
Karplanter Den rike berggrunnen, samt innslaget av åpne og grunnlendte skogmiljøer, gir en variert og artsrikt karplanteflora med innslag av for eksempel bergrørkvein, barlind (VU), lakrismjelt, gulmaure, bergmynte, gjeldkarve, trollbær, kantkonvall, berberis, nikkesmelle (NT), knerot (NT) og furuvintergrønn (NT). Særlig kalkrevende karplanter som rødflangre, kalktelg og snau vaniljerot (NT) er registrert i store forekomster flere steder i naturreservatet. Langs stiene vokser det tråkkbegunstigete arter, og i de glidende overgangene mot skog er det gjerne innslag av kulturbetinget vegetasjon. Tunrapp, tungras, groblad, ryllik, timotei og grasstjerneblom er eksempler på slike arter. Også lyskrevende tørrbakkearter inngår i dette vegetasjonsbildet, med bl.a. arter som fagerknoppurt og flekkgrisøre (NT). Lav Av interessante lavarter er det verdt å nevne de kalkkrevende artene som vokser på nakent kalkberg, slik som fingerlyre, gråtungelav (VU), kalkskiferlav (VU) og krittkalklav (VU). Fugl Fuglelivet er kartlagt og beskrevet i flere omganger. Det er i dag totalt 97 fuglearter observert i tilknytning til verneområdet. 66 arter er påvist eller mulig hekkende. Andre er kun observert overflygende, og disse artene benytter dermed trolig ikke området til hekking, matsøk eller hvile.
Fuglelivet gjenspeiler verneområdets variasjoner i skogtyper, der kalkfuruskog og urterik lågurtskog er sentrale elementer. Gunstig lokalklima og nærhet til Mjøsa, bebyggelse og dyrket mark bidrar til et variert fugleliv, områdets størrelse tatt i betraktning. Interessante arter er dvergspett, svartspett, grønnspett, tyrkerdue (NT), gulspurv (NT), gulsanger, bøksanger, trekryper, rødstjert, toppmeis, nøttekråke, hønsehauk (VU), sanglerke (NT), taksvale (NT), kornkråke (VU) og skogdue. Nyere interessante funn er vandrefalk, vepsevåk (NT), lerkefalk (NT), båndkorsnebb (VU), stillits, sivspurv, rosenfink (NT), kattugle, konglebit (NT) og gråspett.
Pattedyr Det er karakteristiske arter for bynære områder som oppholder seg i Furuberget. Rådyr, grevling, rødrev og ekorn er blant disse. De rødlistede artene hare (NT) og gaupe (EN) er også observert. Det er indikasjoner på at gaupe kan finne området attraktivt for jakt på vinteren.
Krypdyr og amfibier I dammene nord i Furuberget finnes både storsalamander og småsalamander. Storsalamanderen er rødlistet i kategorien nært truet (NT). Buttsnutefrosk, hoggorm og firfisle er også registrert i Furuberget.
 
 

Rødlistearter beskrivelse

Av de over 500 registrerte artene i Furuberget naturreservat er 71 rødlistet. Det gjelder 19 karplanter, 20 jordboende sopp, 3 vedboende sopp, 2 lav, 2 insekt, 22 fugler, 2 pattedyr, og 1 amfibier. Kategoriene i rødlista er datamangel (DD), nært truet (NT), sårbar (VU), sterk truet (EN), kritisk truet (CR) og regionalt utdødd (RE), sortert etter truethet.
De fleste rødlistede artene er jordboende sopper. Fiolkorallsopp og blekkstorpigg er to arter som er rødlistet i kategorien sterkt truet (EN). Videre er det aller flest sopparter i kategorien nært truet (NT) med eksempelvis kopperrød slørsopp, oransjemusserong, vassbelteriske, lakrismusserong og blek korallsopp.
Furuberget har dammer med både stor og liten salamander, der storsalamander er rødlistet i kategorien nært truet (NT).
Mange karplanter på rødlista er også representert i Furuberget. Eksempelvis snau vaniljerot, bitterblåfjær og nikkesmelle som alle er nært truet (NT).

Geologi beskrivelse

Furuberget i sin helhet er en øst-vestgående åsrygg 3-4 km nord for Hamar sentrum. Åsen stuper bratt ned mot Mjøsa i vest, for øvrig er åshellingen moderat. I vest når den småkuperte åsen opp i 239 m.o.h., mens det høyeste punket, 289 m.o.h., ligger i åsens østende, begge disse punktene er utenfor vernegrensen. Geologien er preget av harde bergarter fra ordovicium og silur, spesielt mjøskalk som inneholder ca. 90 % kalk og som gir et næringsrikt jordsmonn. Men kalksteinen er hard og oppsprukket, og siden vannet derfor raskt synker ned i berggrunnen, blir jordsmonnet tynt og tørkesvakt, enkelte steder også med fjell i dagen. Grunn forvitringsjord er dominerende jordsmonn i reservatet, spesielt i de bratte, sørvendte liene. I toppområdet hvor terrenget flater mer ut, er det djupere jordsmonn, og på og like ved myra er det sumpjord.

Klimaendring

Lavereliggende deler av Innlandet har relativt kalde vintre og varme somre. De laveste minimumstemperaturene kan komme ned i -40 °C, mens det på varme sommerdager kan bli over 30 varmegrader i dalstrøkene. Det er sannsynlig at årstemperaturen for Innlandet vil øke med ca. 4- 4,5 °C, og at årsnedbøren vil øke med ca. 15-20 % frem mot slutten av århundret. Nedbørintensiteten vil øke på dager med kraftig nedbør, og dager med mye nedbør vil komme hyppigere. Både temperatur og nedbør beregnes å øke mest om vinteren og våren, og minst om sommeren. Når det gjelder vind beregnes ingen store endringer, men usikkerheten er stor. Det beregnes en betydelig reduksjon i snømengdene og antall dager med snø, med opptil 1-4 måneder kortere snøsesong i lavereliggende strøk. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen.
I Furuberget naturreservat kan vi forvente lengre perioder av tørke, siden snøsmeltingen vil foregå tidligere og fordampningen øke både om våren og sommeren. På de grunnlendte kalkmarkene er vegetasjonen stort sett tilpasset mye sol og tørke - her tror vi ikke at artene vil påvirkes negativt av tørkeperioder. De vil nok dessverre reagere negativt på økt nedbør om våren, siden planter som ikke er tilpasset tørke vil kunne få en mulighet for å etablere seg i disse grunnlendte områdene. Økt mengde nedbør og hyppigere nedbørsforekomster vil kunne føre til små skred og dannelse av villbekker i skråningene. Disse vil i sin tur kunne dra med seg planter, jord og stein langs etter bekkefarene, og skape nye grøfter i reservatet. Den beste måten å motvirke slike skred på er å la planterøtter binde jorden i skråningene. Det vil si å ikke ta ned trær som vokser her. Perioder med ekstrem nedbør kan gi erosjonsskader og føre til ras. Større variasjon og uforutsigbarhet i værforhold skaper økt stress i dyre- og plantesamfunn.
 

Annen negativ påvirkning

Det er mye besøk i Furuberget og i Furuberget naturreservat, og dette har ført til et stort antall stier i hele området. Dette fører til skader på vegetasjonstyper som ikke tåler tråkk. Spesielt bratte partier med tynt jordsmonn er mer utsatt for skade. Her slites vegetasjonen og steinene bort av mye tråkk, og det er derfor behov for å lede besøkende inn på stier som tåler mye tråkk og som er godt etablerte. Kanalisering av ferdsel er et viktig punkt i forvaltningsplanen og besøksstrategien. Sykling i reservatet er et problem spesielt der det foregår utenom etablerte stier, da sykling i større grad påvirker mange vegetasjonstyper negativt. 
Fremmede arter påvirker i liten grad naturreservatet, men der er registrert at enkelte arter har spredd seg inn i verneområdet, spesielt i tilknytning til jernbanen. Jernbanesporet som går langs vestsiden av naturreservatet er vurdert til å ikke ha særskilt negativ innvirkning på reservatet. Det er imidlertid grunn til å anta at enkelte veg- og jernbanespredde arter kan ha etablert seg innenfor verneområdet som følge av dette naboskapet. Rynkerose (SE) og byreseda (LO) vokser hyppig langs jernbanen i dette området, og sistnevnte art er også registrert innenfor Furuberget naturreservat. Bekjempelse av fremmede arter er et av tiltakene som beskrives i skjøtselsplanen for å fremme verneverdiene i naturreservatet. 
Avdrift av kalkstøv fra dagbruddet kan i noen grad ses på vegetasjonen i de tilgrensende arealene i naturreservatet. Dette gjelder særlig i åpen grunnlendt mark i brattskråningen ut mot Mjøsa. Dette ble undersøkt ved befaring i 2021, men uten at dette rent visuelt så ut til å være et problem. Det er likevel uvisst om dette har negativ innvirkning på karplanter, moser og lav. Flere rødlistearter vokser i dette miljøet og effekten på disse er ikke direkte registrerbare. Langtidseffekten på blant annet lav er dermed usikker, og kan undersøkes nærmere før eventuelle avbøtende tiltak utredes.
Bålbrenning inne i og utenfor naturreservatet er også et problem. Bålbrenning er forbudt, i tillegg til å plukke kvist og andre plantedeler i reservatet. Det vil i forbindelse med nye informasjonsplakater opplyses om de forhold som er forbudt i naturreservatet. 
 

Bruk og historikk

Eierstruktur

Store deler av Furuberget naturreservat eies av Hamar kommune, og Bane NOR SF har eiendom ned mot jernbanelinja, mens deler i nord-vest og sør-vest eies av privatpersoner. Det har vært en endring i eiendomsstrukturen siden vernet ble vedtatt slik at de oppgitte gård- og bruksnummer i verneforskriften ikke stemmer. Disse eiendommen var opprinnelig i vernet: 1/3650, 1/4016, 234/1, 234/4, 234/13, 246/2 og 246/4. I dag er 234/4 og 246/2 erstattet med henholdsvis 1/4355 og 245/1. Ved revisjon av verneforskriften vil gård- og bruksnummer oppdateres.

Verneprosess

Furuberget var omtalt i landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og var her vurdert til å være nasjonalt verneverdig. I utkast til verneplan for barskog i Øst-Norge ble Furuberget vurdert som verneverdig i nasjonal og nordisk sammenheng. Verneplanutkastet beskriver Furuberget som et av Nordens største sammenhengende lågurtfuruskoger av typisk sør-skandinavisk utforming. Furuberget naturreservat ble vernet ved kongelig resolusjon 09.07.1993. 
Verneområdets verneverdier er kartlagt i flere omganger, men de seneste kartleggingene er en botanisk kartlegging fra 1997 gjort av Reidar Haugen, her også med skjøtselsforslag, videre med NiN-kartlegging i 2017 og en rapport fra Kistefos Skogtjenester i 2021 på naturmangfold. Disse kartleggingene ligger vedlagt til forvaltningsplanen.
Som nevnt tidligere er det en pågående prosess om frivillig vern i en annen del av Furuberget. Om dette arealet blir vernet er det tenkt at det skal være en del av Furuberget naturreservat.
 
 
 
 

Restriksjonsområder

Det er ikke egne restriksjonsområder innenfor vernegrensen, men de forbud som forekommer gjelder for hele naturreservatet. Det er forbudt med enkelte typer ferdsel, slik som sykling, hest og kjerre og motorferdsel i hele verneområdet. Det er ikke tillatt med telting, bålbrenning eller å plukke planter, plantedeler m.m. innenfor hele området. Mer detaljer om restriksjoner beskrives i forvaltningsmyndighetens retningslinjer jf. verneforskriften.

Vernegrense

Vernekartet for Furuberget naturreservat viser hvor grensen til naturreservatet går, men det er oppdaget at de digitale versjonene av vernegrensen avviker fra grensemerkene i felt og koordinater for vernegrensen på kart fra tidligere. Det er i flere runder gjort endringer på grensen, spesielt mot kalkbruddet, og den grensen som i dag synes på digitale kart er ikke riktig. Det vil gjøres en kvalitetssikring av grensene når det skal gjøres en utvidelse av verneområdet i Furuberget. Grensene er merket i felt, hovedsakelig i knekkpunktene, men utenfor stier slik at de ikke hindrer ferdsel. Endring av vernegrensen vil gjøres i dialog med grunneiere.
Vernekart er i tillegg til Naturbase oppbevart hos Statsforvalteren i Innlandet (tidligere Fylkesmannen i Hedmark), hos Hamar kommune, Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) og i Klima- og miljødepartementet (tidligere Miljøverndepartementet).
 
 

Brukshistorie

Furuberget naturreservat er berørt av nyere tekniske inngrep i form av kalkbrudd, sikringsgjerder mot jernbanen, kraftlinje, samt nærhet til veger og bebyggelse. Det er en lang rekke turstier i verneområdet, og disse er til dels mye brukt. Furuberget er som mange andre kalkfuruskoger kulturpreget som følge av skogbruk, beite, brenning mm. Den historiske bruken av området til husdyrbeiting, uttak av tømmer og ved, dannet lysåpne skogbestand med trolig nokså omfattende tråkkpåvirkning. I dag er det ikke beite eller hogst innenfor reservatet. Dette har påvirket skog og buskvegetasjonen og trolig gjør disse endringene til at Furuberget har fått og vil få en endring i vegetasjonsbildet og for spesialiserte arter, men kan møtes med målrettet skjøtsel.
 

Landbruk

Skogen i reservatet er i stor grad påvirket av tidligere skogbruk og uttak av ved. Innslag av gamle trær og død ved er beskjedent og vitner om regelmessig uttak av tømmer og ved gjennom lang tid. Noen av furutrærne bl.a. i brattskråningen ut mot Mjøsa, er imidlertid relativt gamle og har utviklet grov sprekkbark. I mindre partier er det grandominert skog i tidlig aldersfase, og her forekommer en del ferske gadd og læger. Flybilder fra 1968 viser et svært åpent skogbilde sammenlignet med dagens situasjon. Det var i 1960 åpne hogster med frøtrestillinger av furu, samt snauflatehogster og trolig også rester av beitepåvirket skog. I dag er deler av disse arealene tett skog, delvis plantet og delvis naturlig forynget. Det gjøres et skjøtselsarbeid i 2023 med uttak av grantrær som har spredt seg inn i deler av den furudominerte skogen.  

Friluftsliv

Furuberget naturreservat er et meget viktig friluftsområde lokalt. Det er mye brukt til turgåing, og stinettet er velutviklet og omfattende. Stiene bærer preg av mye ferdsel, og er gjerne nokså brede og vegetasjonsfrie.
Erfaring fra andre kalkskogsreservater (bl.a. Dokka naturreservat) viser at flere arter av kalkrevende, jordboende sopp drar nytte av stier og tråkkpåvirket vegetasjon. Dagens bruk av stinettet har likhetstrekk med tråkkpåvirkning fra husdyr i den gamle beitepåvirkete skoger. Selv om beitedyr vandrer mer spredt i terrenget, har de gjerne også et nettverk av stier der tråkkpåvirkningen blir mer konsentrert. Det er dermed grunn til å anta at tidligere tiders husdyrbeite også i Furuberget ga slike effekter. Likevel vil for mye tråkk kunne føre til slitasje og erosjon, så behovet for kanalisering av ferdselen er til stede. 
Vi vet at det foregår en del sykling inne i reservatet, likevel om dette er forbudt. Sykling fører til en annen type slitasje enn hva tråkk påfører bakkevegetasjonen. 
Furuberget er en del av et større friluftsområde som er omringet av bebyggelse og andre menneskelige inngrep. Hele Furuberget er godt brukt og i delene utenfor vernegrensa finnes også lysløype og denne kjøres opp på vinteren. Naturreservatet er viktig for innbyggerne i kommunen og en vil tro at besøket kan øke med at befolkningen øker. Stinettverket vil i løpet av 2023 få en ny oppmerking langs de stier som er mest egnet for stor trafikk i Furuberget, både innenfor reservatet, men også for resten av friluftsområdet.
 
 
 

Jakt og Fiske

Jakt og fiske er tillatt etter verneforskriften, men det er ikke kjent at det jaktes i området.

Kulturminner

Det er ikke foretatt kulturminneregistrering inne i verneområdet og det er derfor ikke registrert om det er automatisk fredete kulturminner. Det er sannsynlig at det finnes utmarksrelaterte kulturminner til området grunnet områdets topografi og beliggenhet. Kulturminner er ikke nevnt i verneforskriften. Ved en eventuell revidering av verneforskriften bør det legges inn et punkt i forskriften om kulturminner og skjøtsel og vedlikehold av disse.

Bygg og Installasjoner

Det går en kraftlinje gjennom reservatet helt i sør-vest i området. Dette er eneste større installasjonen. I tillegg er det et gjerde som går langs Bergstienrunden i den bratte skrenten ned mot toglinjen. Det skal i forbindelse med tiltaksplanen i besøksstrategien komme opp noen enkle skilt flere steder innenfor reservatet. 
 
 

Motorferdsel

Motorisert ferdsel på land og i vann innenfor reservatet grenser er forbudt. Det gjelder også landing og start med luftfartøy. De eneste tilfellet hvor der er lov å bruke motorisert ferdsel i reservatet uten å ha dispensasjon er ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndighet. Unntaket gjelder ikke for øvingsvirksomhet.
 

Forvaltning

Innledning

Statsforvalteren i Innlandet er forvaltningsmyndighet for Furuberget naturreservat. Vi skal sørge for at alle tiltak som skjer i reservatet er i tråd med gjeldende verneforskrift og at det iverksettes tiltak som hindrer at verneformålet blir svekket. Verneformålet for Furuberget naturreservat er å bevare et særpreget kalkfuruskogområde med bl.a. en av de største sammenhengende lågurtfuruskogene av typisk sørøstskandinavisk utforming. Området viser bl.a. typisk utforming av lågurtfuruskog slik denne først ble beskrevet og en urterik kalkfuruskog av Oslofelttypen. Området er også interessant i floristisk sammenheng og for dynamikkstudier.
I denne forvaltningsplanen gis det utfyllende retningslinjer for hvordan vernebestemmelsene for naturreservatet skal forstås og praktiseres. De gir føringer for forvaltningen og dispensasjonspraksisen i verneområdet, og vil også innebære en forvaltningsavklaring for brukere og interessegrupper i forhold til hvilke forhold som kan regne med tillatelse eller ikke. I og med at det hittil ikke har vært mange dispensasjonssøknader fra verneforskriften, har det ikke etablert seg en forvaltningspraksis for mange ulike typer problemstillinger som kan tenkes å bli aktuelle i verneområdet i fremtiden. Vi har derfor laget noen retningslinjer for de tiltakene vi kan anta blir aktuelle å gjennomføre i reservatet. Andre tiltak som ikke nevnes i forvaltningsplanen må behandles ut fra vurderingene om de er i strid med verneformålet og om de vil påvirke verneverdiene nevneverdig. 
Søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til forvaltningsmyndigheten, her Statsforvalteren i Innlandet, og skal inneholde følgende opplysninger:

Tiltakshavers navn/søkers navn og adresse.
Kart med inntegnet plassering av tiltaket.
Eiendomsforhold (evt. grunneieres tillatelse).
Beskrivelse av tiltaket, omfang, varighet og sannsynlig innvirkning på verneverdiene.
Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent).  

Skjøtselsplan

Besøksforvaltning

Forvaltningsutfordringer

Ferdsel og friluftsliv 
Furuberget er et mye brukt turområde for mange og dette fører med seg noen utfordringer knyttet til ferdsel, spesielt i sårbare områder. Bålbrenning, sykling, ferdsel utenfor sti kan påvirke verneverdiene negativt. Sykling er et problem for det medfører en større markslitasje enn hva ferdsel til fots utgjør og kan bidra til en forgreining av stinettet. Etablerte, brede stier tåler likevel en del marktrykk, da vegetasjonen her uansett er slitt bort. Det vil bli vurdert ved eventuell forskriftsendring å åpne for at sykling kan tillates på en eller flere etablerte stier i naturreservatet, f.eks. der hvor pilegrimsleden går. Inntil videre gjelder sykkelforbudet i hele naturreservatet.
I og med at Furuberget er et mye besøkt turområdet er det utarbeidet en besøksstrategi, sammen med denne forvaltningsplanen, som tar for seg utfordringene knyttet til besøk og hvordan forvaltningen ønsker å gjøre tiltak for kanalisering. I 2023 blir det gjort et arbeid for å forsøke å kanalisere ferdselen til de mindre sårbare områdene og langs de større opparbeidede stiene. Likevel vil en aldri kunne kanalisere all ferdsel. Det er da viktig med informasjon til publikum som sier noe om ferdselsregler og verneverdiene i naturreservatet. Etter besøksstrategien er det planlagt å få opp nye informasjonsplakater i og utenfor naturreservatet.
 
Skjøtsel
Furuberget er preget av både tidligere utnyttelse og nåværende bruk. Den historiske bruken av området til husdyrbeiting og uttak av tømmer og ved, dannet lysåpne skogbestand med trolig nokså omfattende tråkkpåvirkning. Endringer i bruk over tid, og spesielt etter at området ble vernet, fører til endringer i vekstvilkårene og verneområdet vokser til med tettere skog og buskvegetasjon. Det er også plantet gran innenfor reservatet, i tillegg til at gran sprer seg i deler av reservatet hvor den ikke hovedsakelig er stedegen. Dette bidrar til endring i vegetasjonsbildet og får følger for spesialiserte arter. Det er derfor utarbeidet en egen skjøtselsplan og i den beskrives de tiltak som skal gjøres for å bedre vekstvilkår for de naturtypene som var utgangspunktet for vernet. Det er aktuelt flere steder å gjøre aktiv skjøtsel for å opprettholde den naturtilstanden som er i reservatet. 
I skjøtselsplanen er det definert overordnede bevaringsmål for naturtypene i reservatet. Bevaringsmålene skal sette konkrete mål for ønsket naturtilstand og følge opp utviklingen med overvåkning. Følgende bevaringsmål er opprettet for Furuberget: 
1. Furuskogen - bevare en lysåpen skog slik at lys slipper til bakken og artene som lever der. 
2. Granskogen - bevare en lysåpen blandingsskog med gran, furu, osp, rogn, vier og bjørk.
3. Åpen kalkmark - bevare åpen kalkmark og sørge for at den ikke raset ut eller gror igjen. 
4. Myr, sump og dammer - bevare vanntilførsel og lys i myr, sump og dammer og legge til rette for den eksisterende karplanteflora og amfibieartene som lever der. 
5. Sumpskog - bevare sumpskogens tilgang på vann.

Naturmangfoldloven

De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, jf. § 7. Nedenfor følger våre vurderinger av disse ved utarbeidelse av forvaltningsplanen:
Etter naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget skal beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Det skal videre legges vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen. Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for retningslinjene i forvaltningsplanen er flere naturfalige rapporter utarbeidet for området. Den siste som ble utarbeidet på oppdrag fra Statsforvalteren var ferdig i 2020/2021 (ligger vedlagt). Vi mener at kunnskapen som ligger til grunn for retningslinjene i planen er tilstrekkelig til å vurdere virkninger på naturmangfoldet, og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tillegges derfor liten vekt. Ved behandling av konkrete dispensasjonssaker vil føre-var-prinsippet tillegges vekt dersom kunnskapsgrunnlaget er dårlig og verneverdier kan reduseres.
I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet nærmere bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Dette vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.
Prinsippet i naturmangfoldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, får ikke særlig betydning, ettersom verneforskriften som forvaltningsplanen bygger på legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. Forvaltningens egne utgifter, i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselstiltak, legges det opp til at dekkes gjennom statlige midler som årlig tildeles forvaltningstiltak.
Skjøtselstiltak som er beskrevet i skjøtselsplanen er innrettet for å nå bevaringsmålene og sikre verneverdiene i naturreservatet. Det er avgjørende at kvalifisert personell med erfaring fra skjøtsel i verneområder utfører skjøtselen med bakgrunn i en bestilling fra Statsforvalteren. Dette jf. naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
 
 

Verneforskrift URL

Sentrale føringer

Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldlovens § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon. Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i naturmangfoldloven § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Det kan for eksempel være opprensking for å hindre gjengroing, eller hogst og utrydding av fremmede organismer. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser, eller en vesentlig endring fra naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i naturmangfoldloven § 47. Begrepet høsting er definert i naturmangfoldloven § 3 bokstav g: høsting: jakt, fangst, fiske og innsamling av planter eller plantedeler (medregnet bær og frukter) og sopp, i friluftsliv og næring. Fjerning av vegetasjon, for eksempel hogst av fremmede treslag, skjer ikke "i friluftsliv og næring" når det foretas i skjøtselsøyemed, og kan derfor gjøres i medhold av naturmangfoldloven § 47 andre ledd første punktum. Det samme gjelder slått. Forvaltningsmyndigheten kan ikke sende dyr på beite uten samtykke fra grunneieren. Spørsmålet om hva som vil være en "vesentlig endring" i naturtilstanden skal vurderes i forhold til tidspunktet "da vernearbeidet tok til". Fjerning av fremmede treslag og plantefelt vil likevel kunne omfattes av skjøtselshjemmelen selv om trærne er plantet/sådd før vernearbeidet tok til. Områder som tidligere har vært slått, vil kunne slås i medhold av annet ledd første punktum, selv om området ikke ble regelmessig slått på det tidspunkt vernearbeidet tok til. I vurderingen av om et tiltak skal anses omfattet av skjøtselshjemmelen, vil også omfanget av skjøtselen ha betydning. Ut fra en konkret vurdering vil for eksempel fjerning av store plantefelt og slått av store arealer, kunne kreve grunneiers tillatelse. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.
 

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Vedlegg

Filvedlegg

Kartvedlegg