Innledning

Anda (VV00000283)

Godkjent av
Oppstartsdato09.03.2021
Planlagt revisjon01.01.2032
Sametingskonsultasjon14.01.2020
Godkjent dato08.11.2021
Høringsdato06.09.2021
ephorte saksnummer2021/1100
ForvaltningsmyndighetStatsforvalteren i Nordland
ForvaltningsmyndighetstypeStatsforvalter
Oppsynhttps://www.miljodirektoratet.no/om-oss/miljodirektoratets-organisasjon/statens-naturoppsyn/lokalkontor/regioner/nordland/svolvar/
FylkerNordland
KommunerØksnes
Verneformnaturreservat
VerneplanVerneplan for sjøfugl
Vernet dato06.12.2002

Om forvaltningsplanen

Anda naturreservat ble vernet 06.12.2002 og fikk status som Ramsarområde i 27.5.2013. Formålet med vernet er å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Spesiell verdi er knyttet til områdets verdi som hekkeområde for en rekke fuglefjellarter (alkefugler og krykkje) og andre sjøfuglarter.

Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområdet, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv.

Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Utkastet til forvaltningsplanen sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsarområder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Statsforvalteren.

Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv M-481/2016) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Statsforvalteren i Nordland startet arbeidet med forvaltningsplanen i 2021. Det ble sendt ut oppstartsmelding til grunneiere, organisasjoner med tilknytning til området og til relevante myndigheter. Statsforvalteren holdt oppstartsmøte i 23.03.21. Det ble opprettet en referansegruppe som har medvirket i arbeidet med forvaltningsplanen. Referansegruppen hadde en felles befaring til naturreservatet den 30.06.21. Forvaltningsplanen var på offentlig høring fra 06.09.21 - 01.11.21.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.

Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.

Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.

De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Tilleggsopplysninger

Forvaltningsplanen har hatt en referansegruppe som har består av disse medlemmene:

  • Øksnes kommune – Trond Ståle Mathisen
  • Øksnes kommune – Alvilde Otterstad Krohn-Nydal
  • Reiselivsnæringa – Vidar Carlsen
  • Lokalt næringsliv – Kyrre Brun
  • Norsk institutt for naturforskning (NINA) – Magdalene Langset
  • Kystverket – Anniken Nylund Aasjord

Sametinget har gitt tilbakemelding 19.02.2020 om at det ikke er nødvendig med konsultasjon før forvaltningsplanen sendes ut på høring, i stedet vil Sametinget i forbindelse med høring komme med innspill til forvaltningsplanen. Sametinget anser det heller ikke som nødvendig at det etableres arbeidsutvalg etter «Avtale mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder» for denne saken.

Områdefakta

Anda (VV00000283)

Landareal (daa)166
Sjøareal (daa)359
IUCN-statusIUCN_IA
Ramsar-statusJa
Emerald-status

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet ei rekke internasjonale miljøavtaler som tar sikte på å beskytte miljøet ut fra et større perspektiv enn det nasjonale. Mange av verneområdene våre er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

Mer informasjon på Miljødirektoratets nettsider.

IUCN-tekst

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (Forkortelse: IUCN, IUCN sine nettsider). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorierDisse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.

Anda naturreservat er kategorisert som kategori Ia, naturreservat, i kriteriene til IUCN.

Ramsar-tekst

Anda naturreservat fikk status som Ramsarområde 27.5.2013. Ramsarkonvensjonen om vern av våtmarker trådte i kraft 21. desember 1975. Formålet var å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Etter hvert har formålet blitt utvidet og omfatter i dag ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker. Konvensjonen har i dag tre hovedpilarer som er knyttet til forvaltning av økologiske funksjoner i Ramsarområdene, bærekraftig bruk av våtmarker generelt og internasjonalt samarbeid om våtmarker.

Anda naturreservat oppfyller følgende kriterier: - Området utgjør et av få fuglefjell for pelagisk sjøfugl i Norge. Stedet er unikt på grunn av sine relativt stabile hekkebestander av lunde og krykkje. Lundene lever av en lokal bestand av tobis i Andfjorden og Gavlfjorden. - Hekkebestander av fugler på rødlista: Lunde (VU), krykkje (EN), og teist (VU). - Viktig hekkeplass for pelagisk sjøfugl; spesielt lunde og krykkje. - Lokasjonen er årlig brukt som hekkeplass for omtrent 16200 (2020) par lunde.

Ramsar-statusen innebærer at den økologiske funksjonen skal sikres gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser. Det skal utarbeides forvaltningsplaner for samtlige områder, og overvåkning skal gjennomføres både i områdene og i tilgrensende påvirkningsområder.

Bernkonvensjonen-tekst

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene. Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network".

Natur

Anda (VV00000283)

Beskrivelse

Anda ligger ca 5 km nord for nordspissen av Langøya. Terrenget stiger noe bratt opp fra sjøen. De øvre delene av øya er gressbevokst.

Naturtyper beskrivelse

Botanikken og naturtypene på Anda er ikke kartlagt, det er behov for bedre kunnskap om naturtypene og botanikken på Anda. Naturreservatet blir vurdert som et potensielt område for NiN-kartlegging i årene fremover.

De marine naturtypene i og rundt Anda naturreservat er modellert med GIS-analyser. Modellene tilsier at de marine områdene i Anda naturreservatet er dominert av større tareskogforekomster og skjellsand. Det er større sammenhengende forekomster (på minst 500 000 m2) av skjellsand med minst 50 % fragmenter fra arter med kalkskall, derfor er har den fått verdi A (Svært viktig).

Faktaark på naturbase.

Arter beskrivelse

På Anda finner man flere stabile sjøfuglkolonier, lunde er den mest tallrike arten på øya, med omtrent 16 000 hekkende par i året (filvedlegg 4). Det er også omtrent 1000 par krykkje som hekker tett i de bratte skrentene. På Kalven og Auster-Kalven hekker toppskarv, teist og gråmåke, og i tillegg er det flere svartbakreir der. Det hekker også noen få par med ærfugl på Anda. Lomviene hekker i skjul under heller og i bergsprekker. Også alkene hekker på utilgjengelige steder. Disse artene er derfor vanskelige å overvåke på denne lokaliteten.

Havørn, ravn og kråke er faste gjester på øya. De hekker ikke her, men er på jakt etter egg, fugleunger og voksne fugler. Vandrefalk kommer innom for å jakte på unger og voksne i krykkjekolonien. Litt utpå sommeren, når lunden begynner å fly med fisk i nebbet, tiltrekkes tyvjo og fiskemåke til Anda, hvor de prøver å stjele mat fra lunden.

Tjeld er det også noen par av på Anda, mens andre arter opptrer mer sporadisk. Siland, rødstilk, storjo, fiskemåke, hettemåke, dvergfalk, kanadagås, hvitkinngås og flere andre arter besøker øya, mens havhest, havsule og terner kan observeres idet de flyr forbi.

Det finnes også fugler på Anda som ikke lever av fisk, og de har et rikholdig matfat av insekter å forsyne seg av. Det hekker mange skjærpiplerker på øya, og linerle, gråsisik og steinskvett er årvisse. Snøspurv på trekk mot hekkeområder i nord kan også komme innom.

Pattedyr er det lite av. Det finnes ikke mus, rotter eller mink på øya. Oter går i land på holmene, og ynglet på Anda i 2020. Det er steinkobber på skjærene ved Anda. Spekkhoggere er ofte å se i området, og av og til ser man niser eller større hval fra fyret. Det har til og med kommet elg svømmende ut til øya!

Dyra bruker faste hekke-/ynglelokasjoner, posisjonene er vist i kart, se kartvedlegg 2.

Rødlistearter beskrivelse

Den norske rødlista viser oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge. Artene plasseres i ulike kategorier. CR - Kritisk truet, EN - Sterkt truet, VU - Sårbar og NT - Nær truet. På grunn av bestandsutviklingen hos fuglefjellartene er mange av disse på rødlista. Følgende arter er kategorisert i en av kategoriene (arter i fet skrift har hekking/yngling i naturreservatet):

Lomvi – CR Alke – EN Krykkje – EN Havhest – EN Teist – VU Oter - VU Lunde – VU Havelle – NT Ærfugl – NT Fiskemåke – NT Tyvjo – NT Bergirisk – NT

Geologi beskrivelse

Bergarten monzonitt dominerer. Denne er anslått å være fra perioden Paleoproterozoikum - Orosir 7 (1820-1800 Ma).

Klimaendring

Kysten av Nordland kjennetegnes av et relativt mildt og nedbørrikt klima. Det forventes ikke at dette mønsteret endres vesentlig av klimaendringene, men vinterstid kan polare lavtrykk gi rask vindøkning og kraftig snønedbør langs kysten. Sammenliknet med perioden 1971-2000 beregnes det at årstemperaturen i Nordland øker med ca. 5 °C, og nedbøren øker med ca. 20 %, fram mot 2100. Temperaturen beregnes å øke mest om vinteren, og minst om sommeren. Den økte temperaturen kan gi opptil 3 måneder lengre vekstsesong mot 2100 (Klimaprofil Nordland, 2017).

Basert på prediksjoner ser det ut til at klimaendringene vil medføre både mer ekstreme værtyper og forandringer i sammensetningen av tilgjengelige byttedyr i havet, noe som kan påvirke både voksen- og ungeoverlevelse hos sjøfuglene i Anda naturreservat. I perioder med sterk vind fra sør viser overvåking av Anda naturreservat at dødeligheten av unger i fuglefjellet er ekstra høy. Sterk vind har en negativ effekt på vekstraten til ungene, dette er trolig fordi det med økende vind ble vanskeligere for foreldrene å finne mat, slik at mengden og kvaliteten på mat som ble levert til ungene ble redusert. I tillegg blir reir skylt på sjøen av bølger fra sør (seapop.no)Havnivået forventes å øke 30 cm (med et usikkerhetsintervall på 10 – 60 cm, Klima i Norge 2100, 2015), og stormflo vil endre seg sammen med middelvannstanden. Dette gjør at øya kan bli noe mer utsatt for bølger, likevel er det svært lite grunt areal på øya, og havstigningen vil i seg selv vil trolig ha lite betydning for verneverdiene i Anda naturreservat.

Havforsurning er at havene får en reduksjon i pH, og dette er en del av klimaendringen. En stor del av marine livsformer innlemmer kalsiumkarbonat i beskyttelseslag som skall og klør, og havforsuring fører til mindre fordelaktige betingelser for dannelse av disse (Klima i Norge 2100, 2015). Dette kan få konsekvenser for det marine næringsnettverket og påvirke næringstilgangen til sjøfugl.

Tilleggsopplysninger

Lundeganger

I Anda naturreservat legger lundene egg skjult i utgravde jordhull, disse jordhulla kalles lundeganger. Det legges ett egg i hver lundegang. Det er svært mange slike lundeganger på Anda (filvedlegg 5, kartvedlegg 3). Om man tråkker på bakken over hulene, faller man gjennom og gangene inn til reiret blir ødelagt. Dette kan avbryte hekking. Dette gjør at området er særlig sårbart for ferdsel til fots, spesielt når det er egg eller unger inn i lundegangene.

BruksHistorikk

Anda (VV00000283)

Eierstruktur

Det er to eiendommer innenfor naturreservatet (kartvedlegg 4). Eiendom (gnr./bnr.) 74/1 er privateid, 74/8 er eid av Kystverket.

I verneforskriften til Anda naturreservat står det at reservatet berører følgende gnr./bnr.: 73/1, 74/8. Det skulle stått 74/1, 74/8. Når forskriften skal oppdateres må dette rettes opp.

Verneprosess

Anda naturreservat ble vernet i av Kongen i statsråd 6. desember 2002 som en del av Kystverneplan for Nordland (filvedlegg 1). Verneplanen var på lokal høring i 1995 og sentral høring i 1997. Videre behandling av planen ble utsatt i påvente av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona (i påfølgende tekst stedvis omtalt som kystmeldingen) og Stortingets behandling.

Restriksjonsområder

I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot camping, teltslaging og ferdsel på land i verneområdet.

Se kart for restriksjonsområder på naturbase.

Skjønnsforutsetninger


Vernegrense

Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:25.000 datert Klima- og miljødepartementet desember 2002. Kartet og verneforskriften oppbevares i Øksnes kommune, hos Statsforvalteren i Nordland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Kartvedlegg 1.

Brukshistorie

Anda fyr er det siste bemannede fyret som ble bygd i Norge, og det var også det siste fyret som ble automatisert. Fyrstasjonen eies av Kystverket, og besøkes nå kun av Kystverkets ansatte for vedlikehold og reparasjoner. Selve boligen er et to-etasjes trehus, og inntil den står fyrbygningen, et 16 meter høyt betongtårn. Oppe i tårnet finnes fyrmesterens kontor og selve lykten. Denne fyrlykten ble tent for første gang i 1932 og stedet ble fraflyttet og automatisert i 1987. Fyrstasjonen ble fredet i 1999, men er restaurert i senere tid og tjener nå som feltstasjon for sjøfuglovervåkingen på Anda.

Anda er registrert som gammelt egg- og dunvær, og fredningen av området er ikke til hinder for tradisjonell egg- og dunsanking på holmene.

Anda brukes hver sommer til forskning på sjøfugl, dette har pågått siden 2005.

Landbruk

Naturreservatet brukes ikke til landbruk. I noen år i perioden etter andre verdenskrig var det en ku og noen småfe som bodde og beitet på Anden. Disse ble tatt hånd om av de som bodde på fyrstasjonen.

Verneforskrift

Verneforskriften åpner for tradisjonell beiting, jf. verneforskriftens § 4 punkt 5.

Forvaltning

Med begrepet "tradisjonell beiting", forstås beiting med de dyrearter og i det omfang som tidligere har foregått innenfor det aktuelle område. Dette er en aktivitet som mest sannsynlig ikke vil være aktuell.

Friluftsliv

Anda blir ikke/svært lite brukt til friluftsliv på land. Området blir noe brukt av dykkere.

Verneforskrift

I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot camping, teltslaging og ferdsel på land i verneområdet verneforskriftens § 3 punkt 4.

Bruk av modellbåter, modellfly, vannskuter og surfebrett og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt verneforskriftens § 3 punkt 5. Droner sidestilles med modellfly, og er og forbudt å bruke i naturreservatet (se forvaltning - sentrale føringer).

Vegetasjonen i naturreservatet er fredet jf. verneforskriftens § 3 punkt 1, det er likevel lov å plukke bær og matsopp i perioden utenfor ferdselsforbudet verneforskriftens § 4 punkt 6.

Forvaltning

Anda er ikke egnet for friluftsliv på land. Det er ferdselsforbud på land i store deler av sommersesongen, og området er svært sårbart for ferdsel på land på grunn av alle lundegangene som ødelegges om man tråkker på dem. I tillegg er naturreservatet lite tilgjengelig fra sjøen og ilandstigning kan være utfordrende. Likevel kommer det sporadisk besøkende med båt på sommeren, som prøver å gå i land. De fleste snur når de finner ut at det er et naturreservat med ferdselsforbud.

Området blir brukt av dykkere, som potensielt kan forstyrre dykkende sjøfugl. Verneforskriftene begrenser ikke slik aktivitet, det er likevel ikke ønskelig å legge opp til økt aktivitet.

Det er behov for bedre informasjon om ferdselsforbudet ved land (se forenklet besøksstrategi, filvedlegg 2).

Jakt og Fiske

Anda naturreservatet ble tidligere brukt til sanking av måkeegg.

Verneforskrift

I utgangspunktet er dyrelivet, herunder fuglenes reir og egg, fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse jf. verneforskriftens § 3 punkt 2.

Verneforskriften begrenser ikke rettighetshavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven jf. verneforskriftens § 4 punkt 7.

Verneforskriften åpner for jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser jf. verneforskriftens § 4 punkt 8.

Verneforskriften åpner for sanking av kråkeboller, jf. verneforskriftens § 4 punkt 11.

Verneforskriften begrenser ikke fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven verneforskriftens § 4 punkt 2.

Verneforskriften åpner for seljakt utenfor perioden 15. april til 31. juli jf. verneforskriftens § 4 punkt 12.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av landfester for fiskeredskaper jf. verneforskriftens § 5 punkt 2.

Forvaltning

Verneforskriften åpner for uttak av kun fem arter, av disse er det kun kråke og ravn som er i naturreservatet. Verneforskriften åpner kun opp for felling av individer som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser, dette betyr at verneforskriften ikke åpner opp for ordinær jakt. Det er Statsforvalteren som har myndighet til å gi tillatelse til uttak av vilt for å beskytte naturlige forekommende planter, dyr og økosystemer, jf. viltforskriften § 3-6Dette er bestemmelsen som er aktuell dersom det søkes om uttak av kråke eller ravn som gjør stor skade i sjøfuglkoloniene. Verneforskriften åpner ikke opp for skadefelling av havørn.

Verneforskriften åpner for seljakt utenfor perioden 15. april til 31. juli. Gjeldene regelverk for kystsel legger føringer for jakttider og jaktbare arter. Seljakt reguleres av havressurslova og forskrift om regulering av sel på norskekysten. Det gis årlige nasjonale kvoter for jakt på kystsel som også er førende for jakt innenfor naturreservatet. Søknader om kvote for jakt på kystsel behandles av Nordland fylkeskommune.

Reiseliv

Se vedlagt besøksstrategi (filvedlegg 2).

Turister blir tatt med ut til Anda i båt med guider for å se på dyrelivet, øya og kystfyret. De går ikke i land. På disse turene holdes det lav fart for å ikke skremme fuglene. Med båt kommer turistene seg nærme fuglene, uten at fuglene blir nevneverdig forstyrret.

Verneforskrift

Verneforskriften begrenser ikke bruk av motorbåt eller organiserte turer.

I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot camping, teltslaging og ferdsel på land i verneområdet jf. verneforskriftens § 3 punkt 4.

Forvaltning

På sjøen

Guidede turer kan være en god måte å formidle kunnskap om sjøfuglene og verneverdiene, som gir forståelse om hvor sårbare sjøfuglkoloniene er. Når reiselivsaktører informerer om hvordan turistene skal oppføre seg, og det tas hensyn til sjøfuglene med tanke på fart, lydnivå og avstand kan denne type turisme utføres samtidig som man ivaretar verneinteressene.

Det er ikke ønskelig å øke private besøk til området i båt (eller vannskuter), da det er en forutsetning at de som besøker området i båt vet hvordan de skal oppføre seg slik at besøket kan skje uten å forstyrre sjøfuglene. Det er likevel et behov for å informere om hvordan man kan ta hensyn til sjøfugl når man ferdes med motorbåt i nærhet av fuglefjellene, se forenklet besøksstrategi (filvedlegg 2).

På land

På bakgrunn av at Øksnes kommune ønsket å vurdere muligheten for å bruke Anda fyr i turistsammenheng, ble det gjennomført befaring 14.05.01. Etter befaring i området konkluderer Statsforvalteren i Nordland at det ikke vil være mulig å etablere noen form for turisme på Anda i hekketiden uten at dette vil være i strid med verneformålet. Dette er et sårbart område, hvor de store forekomstene av hekkende fugl og mange lundeganger på vei mot fyrstasjonen gjør det svært vanskelig å forene turisme og verneinteresser.

Forskning og undervisning

Forskning

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har tillatelse til forskning på sjøfugl i naturreservatet. Anda har vært SEAPOP-lokalitet siden 2005, og det er først og fremst krykkje og lundefugl det er fokus på i denne sjøfuglkolonien.

Feltsesongen innledes hvert år i midten av mai. Da gjøres det tellinger av antall bebodde krykkjereir og okkuperte lundeganger for å finne ut hvor mange fugl som gjør hekkeforsøk hvert år. Det telles også teist på vannet.

Rundt midten av juni flytter feltarbeidere inn i fyrboligen for å tilbringe sommeren ute på Anda. Da starter blant annet overvåkning av voksenoverlevelse og hekkesuksess hos krykkje og lunde. I utvalgte reir måles veksten til fugleungene av begge artene gjennom hele hekkesesongen. I tillegg gjøres det diettstudier for å se hva slags mat voksenfuglene får tak i til seg selv og ungene. Før øya forlates for sesongen telles antall krykkjeunger på hele øya for å se hvordan resultatet av årets hekkesesong ble.

Andas perfekte beliggenhet midt mellom rike fjordområder på innsiden og Vesterålsbankene og eggakanten rett på utsiden av øya gjør at sjøfuglene her har flere matfat å forsyne seg av. Dette gjør øya til et velegnet sted å overvåke for å kunne få en god samlet oversikt over bestandsutviklingen og hekkesuksessen i sjøfuglkoloniene på Norskekysten.

Undervisning

Norges arktiske universitet (UiT) bruker naturreservatet til feltkurs i emne BIO-3506 top predators. De bruker en dag på Anda i perioden juni - juli for å studere sjøfuglkolonier i hekketiden. Om det ikke er mulig med ilandstigning på Anda, har UiT tidligere fått tillatelse fra Statsforvalteren i Nordland å bruke Bleiksøya naturreservat i stedet.

Verneforskrift

All vegetasjon (herunder tang og tare) i ferskvatn, på land og i sjøen er fredet mot all form for skade og ødeleggelse, jf. verneforskriftens § 3 punkt 1.

Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse, jf. verneforskriftens § 3 punkt 2.

I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land i verneområdet, jf. verneforskriftens § 3 punkt 4.

Forvaltning

Det er ingen generelle unntak i verneforskriften som åpner for at naturreservatet kan brukes til forskning og undervisning i perioden med ferdselsforbud, dette krever derfor dispensasjon fra verneforskriften. Søknader om dispensasjon fra ferdselsforbudet på land i naturreservatet til forsknings- og undervisningsformål behandles etter naturmangfoldloven § 48 som sier at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Se forvaltningsmyndighetens retningslinjer - 1 og 2.

Kulturminner

Beskrivelse av kulturminnene

I Anda naturreservat ligger kulturminnet Anda fyrstasjon, dette kulturminne består av fyrtårn og fyrvokterbolig, et naust og områdefredning, se kartvedlegg 5. Fyrstasjonen og naustet er vernet 30. mars 1999 med hjemmel i kulturminneloven § 15, og hele Anden, Kalven og Auster-Kalven er vernet som områdefredning med hjemmel i kulturminneloven § 19. Formålet med fredningen av Anda fyrstasjon er å bevare et kulturhistorisk og arkitektonisk verdifullt bygningsanlegg tilknyttet sjøfart, fyrvesen og kystkultur med fyrtårn og øvrige bygninger på fyrstasjonen og området rundt fyrstasjonen. Kystverkets Forvaltningsplan for Anda fyrstasjon - 2018 er vedlagt (filvedlegg 3). At hele øya Anden, samt Kalven og Auster-Kalven er vernet som områdefredning etter kulturminneloven § 19 betyr at tiltakshaver (inkludert Statsforvalteren) må ha tillatelse fra Nordland fylkeskommune som er forvaltningsmyndighet for kulturminner for å gjøre tiltak som kan påvirke miljøet i det freda området etter kulturminneloven § 19.

Fyrstasjonen ble opprettet i 1932 og er et kystfyr. Stasjonen er den siste av vel 200 bemannende fyr som ble bygget i Norge. Fyrtårnet er bygget inntil gavlveggen og fyrvokterboligen. En ruin etter et uthus ligger oppe ved fyret, og en ruin etter en oljebod ligger ved siden av veien ned til naust og en av to landinger. Landingsforholdene er vanskelige. Fyrstasjonen er omgitt av storslåtte naturformasjoner. Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i 1987.

Det 16 meter høye fyrtårnet er i betong, firkantet og malt hvitt. Tårnet er i tre etasjer med kvadratiske vinduer i hver etasje. På toppen står det et sylindrisk lykthus som er malt rødt. Tårnets første etasje har vært innredet som maskinrom og lager. I 2. og 3. etasje har tårnet vært innredet som arbeidsrom. Fyret hadde først 2. ordens linseapparat som senere ble skiftet ut til 4. ordens. De gamle linsedelene blir oppbevart på fyret.

Fyrvokterboligen har bindingsverkskonstruksjon og saltak. På begge langveggene har huset utbygg i en etasje med pulttak. Veggene er kledd med eternittplater, og taket er tekket med lappskifer. Vindusrammene og vinduskiene er malt hvite. Fyrbygningen er modernisert, men har mange opprinnelige bygningselemeter bevart.

Verneforskrift

Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av nye bygninger, anlegg og faste innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, hensetting av campingvogner o.l., framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende, jf. verneforskriftens § 3 punkt 3.

I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land i verneområdet, verneforskriftens § 3 punkt 4.

Verneforskriften er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger, samt drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet jf. verneforskriftens § 4 punkt 9 og 10. Dette gjelder ikke unntak fra motorferdselsforbudet for vedlikeholdet.

Forvaltning

Skjøtsel og vedlikehold av kulturminnene kan skje med hjemmel i verneforskriften, dette inkluderer unntak fra ferdselsforbudet. Se bruk-historikk - motorferdsel for bruk av motorferdsel til dette arbeidet.

Nordland fylkeskommune er forvaltningsmyndighet for Anda fyrstasjon, se forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven § 3.

Bygg og Installasjoner

Beskrivelse av bygg og installasjoner

I Anda naturreservat er det tre bygninger: et fyrtårn med fyrvokterbolig, et naust og et uthus. Uthuset bygd nytt i 2013, dette bygget har funksjon som tankhus. På veggen til dette bygget er det festet solcellepanel. Alle byggene er eid av Kystverket. Bilder og detaljert beskrivelse av bygningene finnes i Forvaltningsplan for Anda fyrstasjon (filvedlegg 3). Ved sjøen nedenfor naustet er det en landing i betong og trapper opp fra sjøen.

Dieselanlegg (filvedlegg 6)

Strømmen til fyrstasjonen kommer fra et dieselaggregat som står i kjelleren. Dieselen lagres i en 6000 liters tank i uthuset. Påfylling og tømming er på toppen av tanken og uthuset har en membran i bunnen som fanger opp diesel ved en eventuell lekkasje. Det er derfor ingen sjanse for at det kommer dieselforurensning fra tanken ut i naturreservatet.

Dieselen blir pumpet opp fra tankbåt til tanken i uthuset. Dette gjøres ved en fastmontert ledning. Disse står tomme når det ikke er fylling.

Verneforskrift

Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av nye bygninger, anlegg og faste innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, hensetting av campingvogner o.l., framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende, jf. verneforskriftens § 3 punkt 3.

Verneforskriften er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger, samt drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet jf. verneforskriftens § 4 punkt 9 og 10. Dette gjelder ikke unntak fra motorferdselsforbudet for vedlikeholdet.

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til etablering av anlegg for Kystverket, jf. verneforskriftens § 5 punkt 1.

Forvaltning

Skjøtsel og vedlikehold av bygg og installasjoner kan skje med hjemmel i verneforskriften, dette inkluderer unntak fra ferdselsforbudet. Utvendige ombygginger eller utvidelser, endringer av fasade eller vesentlig fornyelse regnes ikke som vedlikehold og  er søknadspliktig. Når det er behov for å skifte bærende konstruksjoner regnes det som nybygg og er søknadspliktig.

Se bruk-historikk - motorferdsel for bruk av motorferdsel til drift og vedlikehold av bygg.

Motorferdsel

Kystverket har tillatelse til bruk av helikopter til nødvendig frakt av materialer for drift og vedlikehold av Kystverkets bygg og anlegg. I tillegg fraktes drivstoff og utstyr med båt når det er forhold for dette. Området besøkes med motorbåt, både av reiselivsaktører og private. Vannskuter er observert flere ganger i naturreservatet. Det er ingen motorferdsel på barmark i naturreservatet.

Verneforskrift

Motorferdsel til havs er tillatt, med unntak av vannskuter, som er forbudt jf. verneforskriftens § 3 punkt 5.

Motorferdsel til lands er forbudt. Start og landing med luftfartøy og lavtflyging under 300 m er forbudt, jf. verneforskriftens § 3 punkt 6.

Motorferdsel kan benyttes til gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring, jf. verneforskriftens § 4 punkt 1.

Det er tillatt med opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier, jf. verneforskriftens verneforskriftens § 4 punkt 4.

Forvaltning

Vernebestemmelsene er ikke til hinder for drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet, men dette gjelder ikke motorferdsel. Søknader om motorferdsel i verneområdet behandles etter naturmangfoldlovens § 48. Det meste av motorferdselssaker i naturreservatet er lavtflygings- og landingstillatelser for Kystverket med vedlikehold og drift av bygg og anlegg som formål. Se forvaltningsmyndighetens retningslinjer 3.

Uforutsigbar båttrafikk, særlig nord for øya, kan forstyrre fugl, men dette er ikke regulert av verneforskriften. Selv om det er trusler utenfor verneområdene som truer sjøfuglbestanden nasjonalt, er det viktig å sikre optimale forhold innenfor verneområdene. Slik uforutsigbar kjøring vil være belastende for beitende og rastende sjøfugl som hekker i naturreservatet. Samlet vil all denne aktiviteten være stressende for en allerede presset sjøfuglbestand. Det er et behov for å informere hvordan man ferdes hensynsfullt med motorbåt i nærheten av fuglefjell, se forenklet besøksstrategi (filvedlegg 2).

Tilleggsopplysninger


Forvaltning

Anda (VV00000283)

Innledning

Klima- og miljødepartementet (KLD) er øverste myndighet for miljøforvaltningen i Norge. Departementet har ansvaret for at den miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. KLD er overordnet myndighet for forvaltningen av områder vernet etter naturvernloven, naturmangfoldloven og viltloven.

Miljødirektoratet er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte verneområde og er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det enkelte verneområdet har gjort. Miljødirektoratet skal også veilede forvaltningsmyndigheten i praktiseringen av verneforskriftene.

Statsforvalteren i Nordland er forvaltningsmyndighet for Anda naturreservat, og skal behandle og avgjøre alle søknader. Klage på vedtak skal gå via Statsforvalteren i Nordland og sluttbehandles av Miljødirektoratet.

Øksnes kommune er myndighet på flere av de øvrige lovverkene som kan få betydning innen naturreservatet, eksempelvis plan- og bygningsloven og motorferdselloven. Nordland fylkeskommune er kulturminnemyndighet.

Statens naturoppsyn er forvaltningens feltapparat og vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir oppdaget. 

Tiltaksplan

ID_TILTAK PRI Beskrivelse Kategori Bevaringsmål Dato innlagt Dato ferdig Internt opphav
ID_TILVV00000283_000000002 1 Informasjonsplakater som beskrevet i besøksstrategi Tilrettelegging og informasjon Ikke valgt 22.04.2021 01.06.2022
ID_TILVV00000283_000000005 2 NiN-kartlegging på Anda Kartlegging Ikke valgt 29.04.2021 31.12.2022

Skjøtselsplan

Ikke behov for plan

Besøksforvaltning

Plan utarbeidet og ligger som vedlegg

Forvaltningsutfordringer

Sårbart dyreliv

Anda naturreservat har en stor hekkekoloni av lunde, hvor perioden med ferdselsforbudet (15. april til og 31. juli) ikke dekker hele hekkesesongen for denne arten. Forskningen på Anda viser at hekkeperioden går helt ut til 20. august. I etterkant av arbeidet med forvaltningsplanen vil Statsforvalteren i Nordland gjøre en henvendelse til Miljødirektoratet, for å vurdere forskriftsendring. Dette blir støttet av BirdLife Nordland og Nordland fylkeskommune i høringsinnspill til forvaltningsplanen.

Ferdsel på land over lundegangene

Ferdsel på land er en utfordring på grunn av lundegangene (se natur - tilleggsopplysninger). For å komme til fyrstasjonen er man nødt til å gå over områder med lundeganger. Om man ikke vet akkurat hvor man skal tråkke og hvordan man skal ferdsel i disse områdene, tråkker man gjennom og ned i gangene. Dette ødelegger lundegangene og kan avbryte hekking. De som jobber på øya hele sommeren, ferdes forsiktig og finner gode traséer. Det kan likevel komme nye lundeganger i løpet av sesongen og traséen blir derfor ikke helt den samme hvert år. Å ferdes slik er en utfordring for både forskerne og spesielt Kystverket som i tillegg skal frakte tunge materialer til fots gjennom disse områdene.

Dette er en utfordring som har vært kjent helt siden naturreservatet ble vernet. I Kystverneplanen står det at lunden har veien stien opp til fyret som hekkeplass, og at alternative løsninger til omlegging vei bør utarbeides i samarbeid med rettighetshaver til fyret og forvaltningsmyndigheten. Problemstillingen ble sett på med referansegruppen og Terje Abrahamsen, senioringeniør i Kystverket på befaring 30.06.21. Det ble sett på mulighet for å bygge en konstruksjon (klopper eller lignende) som man kan gå på i stedet for å gå rett på bakken over lundegangene. Målet for konstruksjonen er å gjøre nødvendig ferdsel og frakt i naturreservatet enklere og å redusere ødeleggelsen av lundeganger. Dette er ikke meningen å være et tiltak for å legge opp til mer besøk. Traséen som ble vurdert går hvor den opprinnelige stien fra naustet til fyrstasjonen gikk (Forvaltningsplan for Anda fyrstasjon side 9, filvedlegg 3).

Kystverket har blitt gitt tillatelse til etablering av klopper på en strekning på 70 meter. Tiltaket vil bli gjennomført i 2022. Området er svært værutsatt, som gjør at konstruksjonen må festes til grunnen. Kloppene festes til bakken med trykkimpregnerte stolper uten krom og arsen, dette vil ødelegge noen reirganger. Når lundene ankommer øya på vårvinteren vil de grave ut nye reir for å erstatte de som har blitt ødelagt av stolper. Statsforvalteren vurderer at et slik tiltak i sin helhet vil forbedre området for lundekolonien, der det positive ved å hindre skade av aktive reir vil være av høyere betydning enn reirgangene som blir ødelagt under anleggsarbeidet utenfor hekkeperioden.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven (lov 19.6.2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold) gjelder for all natur og alle myndigheter som forvalter natur, eller som treffer beslutninger med konsekvenser for natur. Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse er generell og overordnet med tanke på at loven omfatter både vern og bærekraftig bruk av naturen.

Målet er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på for fremtiden. Bestemmelsen bygger videre på naturen som en grunnleggende forutsetning for menneskenes liv, helse, næringsvirksomhet, kultur og trivsel. Lovens formål er i samsvar med viktige internasjonale forpliktelser om å ivareta naturverdier, blant annet konvensjonen om biologisk mangfold og andre internasjonale avtaler.

Vedtak om vern av naturreservatet i 2002 var hjemlet i naturvernloven av 1970. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven i kraft, og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet (jf. naturmangfoldloven § 77). Ett unntak er søknader om dispensasjon etter verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse (verneforskriften § 7). Slike søknader skal vurderes etter naturmangfoldloven § 48.

Kapittel II i naturmangfoldloven gir alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (blant annet forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter) som også gjelder innenfor naturreservatet. I tillegg skal fem prinsipper (§§ 8 til 12) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet jf. naturmangfoldloven § 7, og bruken av prinsippene skal være synlig i begrunnelser for offentlige beslutninger som berører naturmangfold. Dette gjelder for eksempel behandling av dispensasjonssøknader og vedtak av forvaltningsplan.

De fem prinsippene gjelder henholdsvis kunnskapsgrunnlaget (§8)føre-var-prinsippet (§9)økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), at tiltakshaver må dekke kostnadene ved miljøforringelse (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).

Etter naturmangfoldloven § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges.

Forvaltningsplanen gir nærmere retningslinjer for aktiviteter som kan tillates i verneområdene innenfor de rammer som er satt av naturmangfoldloven og verneforskrift. Samlet belastning på verneområdene er et sentralt moment ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra verneforskrift. Utarbeiding av forvaltningsplan bidrar dermed til å ivareta prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning.

Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. Verneforskriften legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. I dispensasjoner vil det normalt settes vilkår for å hindre eller begrense skade på naturmangfold, og tiltakshaver vil måtte dekke eventuelle kostnader knyttet til det å oppfylle vilkårene.

Prinsippet i naturmangfoldloven § 12 om miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikk og lokalisering er blant annet relevant i forbindelse med behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes for å sikre verneverdiene. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder vurderes som aktuelt blant annet i forbindelse med skjøtselstiltak. Prinsippet om beste lokalisering vurderes som relevant i forbindelse med blant annet behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes.

Den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 gjelder istedenfor den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftens § 7, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77. Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.

Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området. Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i naturmangfoldloven § 47. Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren. Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier. Beslutninger etter naturmangfoldloven § 47 er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.

Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven gjelder ikke for virksomhet utenfor vernegrensene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven § 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde). Det er viktig at grunneiere, kommune og andre offentlige og private instanser tar hensyn slik at ikke verneverdiene innenfor verneområdet blir forringet.

Sentrale føringer

Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet har kommet med flere veiledere og rundskriv som gir føringer om hvordan verneområder skal forvaltes:

- Klima- og miljødepartementets Veileder om kapittel II i naturmangfoldloven (2016)

- Klima- og miljødepartementets Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområder (2019)

- Miljødirektoratets Veileder for behandling av utbyggingssaker som kan berøre Ramsar-områder og andre vernede våtmarksområder (M47-2013)

- Miljødirektoratets Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014)

Miljødirektoratet har kommet med føringer på at droner er forbudt i verneområder hvor det står modellfly i eldre verneforskrifter, hvor droner ikke er nevnt. Bruk av droner i naturreservatet er derfor forbudt jf. verneforskriftens § 3 punkt 5. Se filvedlegg 7.

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Forskning og undersøkelser § 3 punkt 4 Det kan gis tillatelse til ferdsel for forskning, kartlegging og overvåkning av sjøfugl i regi av det nasjonale overvåkingsprogrammet. - Det kan gis femårige dispensasjoner. - Dispensasjonene gjelder for nødvendig mannskap. - Statsforvalteren skal motta en årlig oppsummering av årets feltsesong.
Undervisning og feltkurs § 3 punkt 4 Det kan gis dispensasjon fra ferdselsforbudet for undervisning i juni-juli med vilkår. - Det kan gis opptil seksårige dispensasjoner. - Dispensasjonen vil bli satt med antalls- og tidsbegrensinger. - Studentene skal gjøres kjent med verneforskriftene og lundegangene i forkant av oppholdet.
Kystverket helikopter § 3 punkt 6 Det kan gis dispensasjon til nødvendig motorferdsel for vedlikehold av Anda fyr. Dispensasjonene kan gjelde for inntil fem år og det settes vilkår for dispensasjonen. Vilkår: - Dispensasjon gjelder 1 – 2 landinger med helikopter for hvert besøk. Totalt gis det dispensasjon for fire besøk hvert år  1 besøk i uke 5, 6 eller 7  1 besøk i uke 19 eller 20  1 besøk i uke 32 eller 33  1 besøk i uke 43 eller 44 - Dispensasjonen gjelder kun flyging under 300 m ved start og landing på Anda fyr - Dispensasjonen gjelder kun for start og landing i tilknytning til bebyggelsen på Anda fyr Ved akutte hendelser hvor det kan bli irreversible skader på kulturminner eller naturmiljø kan det gis tillatelse til lavtflyging og landing under ferdselsforbudet.
Filming og fotografi § 3 punkt 4 - Det kan gis tillatelse til ferdsel på land for filming og fotografering som handler om forskningen i naturreservatet i perioden med ferdselsforbud etter søknad. - Det gis ikke tillatelse til ferdsel på land for filming og fotografering til generelle naturprogrammer i perioden med ferdselsforbud. - Det gis ikke tillatelse til ferdsel på land for filming og fotografering av Anda fyrstasjon i perioden med ferdselsforbud.

Tilgrensende verneområder

Bleiksøya naturreservat i Andøy kommune er et verdifullt hekkeområde for sjøfugl. Ved feltkurs blir dette verneområdet besøkt i tillegg til eller som reserve for Anda (se bruks-historikk - forskning og undervisning). Søknaden om tillatelse til feltkurs kommer samlet for Anda og Bleiksøya naturreservater, og det settes derfor felles retningslinjer i denne forvaltningsplanen. Retningslinjer for søknad om feltkurs og undervisning på Bleiksøya:

- Det kan gis opptil seksårige dispensasjoner. - Dispensasjonen vil bli satt med antalls- og tidsbegrensinger. - Studentene skal gjøres kjent med verneforskriftene i forkant av oppholdet.

I tillegg til Anda naturreservat er det tre naturreservater utenfor nord og vestkysten av Øksnes som har felles informasjonsbehov som Anda (se forenklet besøksstrategi, filvedlegg 2)

Kunnskapsgrunnlag

Anda (VV00000283)

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Bekkby, Trine; et. al. 2019 Nasjonal kartlegging – kyst 2019. Ny revisjon av kriterier for verdisetting av marine naturtyper og nøkkelområder for arter NIVA http://hdl.handle.net/11250/2646391
NINA 2018 Klimaforandring truer krykkja – ekstremvær og endret byttetilgang svekker rekrutteringen SEAPOP https://seapop.no/2018/10/climate-change-threatens-the-kittiwake-extreme-weather-and-altered-prey-availability-reduce-recruitment/
Norsk klimaservicesenter 2016 Klimaprofil Nordland - Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning Norsk klimaservicesenter https://www.met.no/kss/_/attachment/download/3a3b8298-f670-4eca-a1f4-0cd3185a13df:4e9cbcb83a742907266755d264a6a6281c42c140/KP_nordland.pdf
Hanssen-Bauer, I, et.al. 2015 Klima i Norge 2100 Miljødirektoratet https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/kin2100
Klima- og miljødepartementet 2016 Naturmangfoldloven kapittel II - Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Klima- og miljødepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naturmangfoldloven-kapittel-ii/id2481368/
SEAPOP Nøkkellokalitet Anda SEAPOP https://seapop.no/aktiviteter/lokaliteter/anda/
Riksantikvaren Anda Fyrstasjon Riksantikvaren https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/87621

Vedlegg

Anda (VV00000283)

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
13.07.2021 Kystverneplan for Nordland Miljøverndepartementet 2002
15.07.2021 Besøksstrategi for Anda naturreservat Statsforvalteren i Nordland 2021
13.07.2021 Forvaltningsplan for Anda fyrstasjon Kystverket 2018
13.07.2021 Sjøfuglbestand - Anda naturreservat seapop.nina.no/
13.07.2021 Lundeganger på Anda Statsforvalteren i Nordland 2021
13.07.2021 Dieselanlegg Statsforvalteren i Nordland 2021
13.07.2021 Bruk av droner i verneområder Miljødirektoratet 2019

Kartvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
13.07.2021 Vernekart Miljøverndepartementet 2002
13.07.2021 Hekke- og ynglelokaliteter NINA - Magdalene Langset Statsforvalteren i Nordland 2021
13.07.2021 Lundeganger på Anda NINA - Magdalene Langset Statsforvalteren i Nordland 2021
13.07.2021 Eiendomskart Statsforvalteren i Nordland 2021
13.07.2021 Kulturminner Kulturminner WMS - Riksantikvaren Statsforvalteren i Nordland 2021