Innledning

Måstadfjellet (VV00000266)

Godkjent av
Oppstartsdato
Planlagt revisjon
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato
Høringsdato10.01.2020
ephorte saksnummer
ForvaltningsmyndighetFylkesmannen i Nordland
ForvaltningsmyndighetstypeFylkesmann
Oppsynhttp://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerNordland
KommunerVærøy
Verneformnaturreservat
VerneplanVerneplan for sjøfugl
Vernet dato06.12.2002

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv. Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Fylkesmannen. Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv M-481/2016) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Tilleggsopplysninger

Sametinget har gitt tilbakemelding om at de vil vurdere eventuelle konsultasjoner med statlige myndigheter før forvaltningsplanen godkjennes, dersom samiske interesser påvirkes direkte.

Områdefakta

Måstadfjellet (VV00000266)

Landareal (daa)2053
Sjøareal (daa)817
IUCN-statusIUCN IA
Ramsar-statusJa
Emerald-statusJa

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis. Mer informasjon: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Internasjonalt/Internasjonale-avtaler/

IUCN-tekst

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (URL: https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL:https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Måstadfjellet naturreservat er kategorisert som kategori IV, biotopvernområde, i kriteriene til IUCN.

Ramsar-tekst

Måstadfjellet landskapsvernområde og Måstadfjellet naturreservat fikk status som Ramsar-område 27.5.2013. Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarker trådte i kraft 21. desember 1975. Formålet var å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Etter hvert har formålet blitt utvidet og omfatter i dag ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker. Konvensjonen har i dag tre hovedpilarer som er knyttet til forvaltning av økologiske funksjoner i Ramsar-områdene, bærekraftig bruk av våtmarker generelt og internasjonalt samarbeid om våtmarker. Verneområdene på Måstad oppfyller følgende kriterier: - Viktig hekkeområde for sjøfugl. - Store hekkebestander lundefugl og krykkje som begge er rødlista. - Omfatter et spektakulært kystlandskap med bratte fjellsider som går opp til et relativt flatt fjellområde med frodig vegetasjon. - Omfatter et rikt og karakteristisk sanddyneområde med botaniske verdier. Ramsar-statusen innebærer at den økologiske funksjonen skal sikres gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser. Det skal utarbeides forvaltningsplaner for samtlige områder, og overvåkning skal gjennomføres både i områdene og i tilgrensende påvirkningsområder.

Bernkonvensjonen-tekst

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene. (URL til Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/internasjonale-konvensjoner/bernkonvensjonen/). Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network" (URL til Bernkonvensjonen: https://www.coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network). Det er 568 godkjente Emerald-områder i Norge. I tillegg har Norge 138 kandidatområder, som i det videre arbeidet er det meningen at også disse skal bli en del av nettverket. Måstadfjellet er et av kandidatområdene i Norge.

Tilleggsopplysninger

På grunn av den store bestanden av lunde er området også valgt ut som Importen Bird and Biodiversity Areas (IBA) av BirdLife International. I Norge er det 97 IBAer pr. 2018.

Natur

Måstadfjellet (VV00000266)

Beskrivelse

Måstadfjellet naturreseservat og landskapsvernområde utgjør hele den sørvestlige delen av Værøya, med unntak av den gamle bebyggelsen og dyrkamarka på Måstad. Landskapet går meget bratt opp fra sjøen og det er ikke mulig å følge strandlinja rundt området. Måstadvika er den største av de 3-4 buktene på sørsiden av Værøya. På nordøst- siden av bukta er det blåst sand oppover i lia i et meget bratt sanddyneområde. Fjellsidene har gress helt til topps, og oppå Måstadfjellet er det et mindre, tilnærmet flatt heiområde med gress.

Naturtyper beskrivelse

Måstadfjellet naturreservat omfatter de ytre delene av Måstadfjellene. Narturtypene er ikke kartlagt, men kan beskrives ut fra brukshistorie og kartlagte naturtyper i sammenlignbare fuglefjell på Røst. Reservatet faller inn under naturtypen fuglefjell-eng (Natur i Norge), som kjennetegnes ved sterkt preg av fuglegjødsling. Fuglefjell finnes langs hele kysten fra Sunnmøre og nordover. Fuglefjell-eng er listet som sårbar (VU) i den norske rødlista for naturtyper fra 2018, som følge av stor reduksjon av naturtypen på grunn av nedgangen i sjøfuglebestandene (Artsdatabanken, 2018). På Værøy gir berggrunnen kalkfattig utgave av naturtypen. Lokaliseringen fører til at verneområdet utsettes for stor saltpåvirkning. Bare et fåtall planter trives med så sterk gjødsling, noe som gir nokså artsfattig vegetasjon. Vegetasjonen er frodig fordi artene er tilpasset det høye gjødselinnholdet i jorda og har høy produksjon. Fuglefjell-eng forekommer under fugleberget og i varierende bratthetsgrader. I de flatere partiene opptrer fuglefjelleng ofte i mosaikk med naturbeitemark. Her er beitepåvirkningen størst og grasarter dominerer. Det er ikke beitedyr i området nå og naturbeitemarka er derfor i starten av gjengroingsfasen.

Arter beskrivelse

Tallene for de ulike artene er hentet fra den nasjonale sjøfugldatabasen - www.seapop.no, Lorentsen, S.-H. 1985 og Anker-Nilssen, T. 2006. Måstadfjellet skal kartlegges på nytt gjennom den nasjonale overvåkingsprosjektet, men tidsperiode for kartlegging er ikke fastsatt. Måstadfjellet naturreservat er et nasjonalt viktig hekkeområde for sjøfugler og har hatt gode forekomster av lunde, krykkje og lomvi. I 1985 ble det gjennomført tellinger i fuglefjellet og den mest tallrike arten var lunde. Da ble det registrert 70 000 par i fuglefjellet. Ei senere telling fra 2006 registrerte kun 40 000 par. Av de atlantiske sjøfuglene er lunde, sammen med polarlomvi, den klart mest tallrike. Lunde hekker i hovedsak i jordganger som den graver ut i de bratte skråningene i terrenget. I 2005 ble den samla bestanden i verden anslått til å være på omkring 6.6 millioner par, hvor 1.7 millioner par hekket i Norge. Bestandsnedgangen har vært stor og arten har hatt få år med vellykket hekking i overvåkingsområdene. Foreløpig estimat ut fra den generelle utviklingen i fuglefjellene våre tilsier at det er under 30 000 igjen i reservatet. Overvåkingen og forskningen på Røst har dokumentert at utviklingen i stor grad er bestemt av tilgangen på årsyngel fra den norske vårgytende bestanden av sild (0-gruppe sild). Når mye ung sild er på drift nordover med kyststrømmen i juni-juli, er sild det viktigste byttedyret lunden tilbyr sine unger i koloniene langs Norskehavet og i mange år har denne ressursen ikke vært tilgjengelig i hekkeperioden. Røst og Værøy har hatt de største koloniene med krykkje i Nordland og i 1974 var det 75 000 par krykkjer i fuglfjellene på Måstad. I 2006 var det kun 10 000 par igjen. De siste årene har krykkje hatt en dramatisk nedgang i alle områdene som har vært overvåket, noe som sannsynligvis også gjelder for Måstadfjellet. Siste estimatet her tilsier at det i dag er under 1200 par igjen. Matmangel er vurdert som en viktig grunn til krykkjas tilbakegang, og nyere forskning viser at endring av havtemperaturen er med på å påvirke tilgangen til viktige byttedyr for krykkja. Lomvi og alke har nesten forsvunnet fra overvåkingsområdene som kan sammenlignes med Værøy. I 1984 var det over 2000 par lomvi som hekket i Måstadfjellet og i 2006 var bestanden nede i 100 par. Dagens estimat tilsier at lomvi sannsynligvis har forsvunnet som hekkefugl fra fuglefjellet. For alke var det i 1984 over 800 par som hekket, mens det i 2006 kun var 300 par. Dagens estimat tilsier at det er under 70 par igjen. Begge artene legger ett egg rett på bakken, men alke hekker mer skjult i sprekker og hulrom enn lomvi, som foretrekker brede fjellhyller eller platåer. Årsakene til den dramatiske kollapsen for alke og lomvi er ikke avdekket i tilstrekkelig detalj, men på samme måte som for lunde og krykkje er det en klar sammenheng med forekomsten av 0-gruppe sild. En halvering av lomvibestanden midt på 1980-tallet var trolig en kombinert effekt av matmangel og ekstreme værforhold i Barentshavet sent på høsten. Teist opptrer ofte i mindre kolonier og beiter i grunne områder nært land. Fordi den hekker skjult under steiner er den er vanskelig å taksere og det finnes ingen totaloversikt, men samlet for Værøy var det i 2005 sannsynligvis opp mot 90 par. De fleste av disse hekker sannsynligvis utenfor verneområdet. I 1985 var det i tillegg enkelte havhest (10 par) og små kolonier med toppskarv i reservatet. Utviklingen for disse koloniene er ikke kjent og må telles opp på nytt. I tillegg ble gråmåke registrert med spredd hekking i fuglefjellet. Vandrefalk har tidligere hekket i verneområdet, men status i dag er ukjent.

Rødlistearter beskrivelse

Den norske rødlista viser oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge. Artene plasseres i ulike kategorier. CR - Kritisk truet, EN - Sterkt truet, VU - Sårbar og NT - Nær truet. På grunn av bestandsutviklingen hos fuglefjellartene er mange av disse på rødlista. Følgende arter er kategorisert i en av kategoriene: Alke - EN Havhest - EN Krykkje - EN Lomvi - CR Lunde - VU Teist - VU

Geologi beskrivelse

Berggrunnen domineres av sure grunnfjellsbergarter med gneis. Løsmassene i verneområdet er tykke dekke av skredavsetninger, spesielt i Lundeura. I tillegg er det partier med mindre forvitringsmateriale ved Måhornet, Måstadheia og Breidfjellet.

Klimaendring

Kysten av Nordland kjennetegnes av et relativt mild og nedbørrikt klima. Det forventes ikke at dette mønsteret endres vesentlig av klimaendringene, men vinterstid kan polare lavtrykk gi rask vindøkning og kraftig snønedbør langs kysten. Sammenliknet med perioden 1971-2000 beregnes det at årstemperaturen i Nordland øker med ca. 5 °C, og nedbøren øker med ca. 20 %, fram mot 2100. Temperaturen beregnes å øke mest om vinteren, og minst om sommeren (Klimaprofil Nordland, 2017) Klimaendringene ser ut til å medføre både mer ekstreme værtyper og forandringer i sammensetningen av tilgjengelige byttedyr i havet, noe som vil påvirke både voksen- og ungeoverlevelse hos sjøfuglene i Måstadfjellet naturreservat. I perioder med sterk vind fra sør viser overvåking av Anda naturreservat at dødeligheten av unger i fuglefjellet var ekstra høy. Det skyldes sannsynligvis at deler av kolonien er utsatt for bølger fra sør, slik at reir ble skylt på sjøen (www.seapop.no).

Annen negativ påvirkning

Pelagiske sjøfugler trekker over store havområder og selv i hekkesesongen kan de fly mer enn hundre kilometer avgårde for å finne stimfisk, dyreplankton og fiskeyngel. Det er spesielt denne gruppen som har opplevd bestandsreduksjoner de siste tiårene, mens bildet er mer nyansert for de kystbundne artene. Det er sammensatte trusler for sjøfuglene. Klimaendringer skaper ubalanse i de marine økosystemene og fører til at tilgangen på fisk endrer seg. I tillegg har faktorer som overbeskatning av næringsgrunnlag, miljøgifter, oljeutslipp, predatorer og bifangst truet sjøfuglbestandene i nedgangsperioden. Selv om det er trusler utenfor verneområdene som truer sjøfuglbestanden nasjonalt, er det viktig å sikre optimale forhold innenfor verneområdene. I dag er det endel ferdsel med motorbåt i hekkeperioden i Måstadbukta. Det er både fritidsbåter, fiske og organiserte turer. Det er viktig at båtførerne tar hensyn til fugl som ligger på havet og unngår å skremme opp fugl ved å kjøre gjennom flokkene. Slik uforutsigbar kjøring vil være belastende for beitende og rastende fugl. Samlet vil denne aktiviteten være stressende for en allerede presset sjøfuglbestand. Tidligere har det vært observert flyging lavere enn 300 m over verneområdene selv om dette er forbudt gjennom verneforskriften. Denne aktiviteten vil være en ekstra belastning for sjøfugl, spesielt hvis det skjer i løpet av hekkeperioden. Det har ikke vært beite på Måstad de siste 15-20 årene. Betydning av beite for utformingen av vegetasjonen i fuglefjellene er lite undersøkt, og fuglegjødsel er nok den viktigste faktoren for utformingen. Beiting i tradisjonell målestokk ansees ikke som vesentlig forstyrrende faktor for hekkingen, men som en faktor som bidrar til variasjon i vegetasjonssammensetning og mulig et noe høyere artsmangfold. Beiting holder vegetasjonen åpen og reduserer oppsamling av næringsstoffer, og dermed dominans av enkelte nitrofile og konkurransedyktige arter (Bär og Carlsen, 2014).

BruksHistorikk

Måstadfjellet (VV00000266)

Eierstruktur

Verneområdet ligger i sin helhet på privat grunn.

Verneprosess

Måstadfjellet landskapsvernområde ble verna som en del av kystverneplanen for Nordland i 2002. Planen var på høring i 1995 og i etterkant av høring ble det foreslåtte naturreservatet delt i et naturreservat med fuglefjellene og et landskapsvernområde med Måstadbukta og Puinn Sanden. Det ble gjennomført grensemerking i 2010.

Restriksjonsområder

Det er ferdselsforbud i hele reservatet i perioden 1. april - 31. juli.

Vernegrense

Forslag til endring av vernegrensen langs stien til Måstadheia er på høring samtidig som forvaltningsplanene.

Brukshistorie

Måstad er ei fraflytta fiskerbondegrend. På 1930-tallet var bosetningen på sitt største med opptil 150 fastboende og stedet ble fraflyttet i 1974. I tillegg til fiske var jakt på lundefugl og sanking av egg viktig for Måstadfolket. De fleste familiene hadde i tillegg både ku og sau. Det ble foretatt slått både på Måstad og i fuglefjellene. Landskapet på Måstad preges av den tidligere bruken av området, både utenfor og innenfor landskapsvernområdet. Steingjerdene viser den tidligere inndelingen av slåttemarka. Vegetasjonen preges enda av slått og beite, til tross for at det er 15-20 år siden dette opphørte.

Landbruk

I naturreservatet er all vegetasjonen fredet mot all form for skade eller ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres. I verneforskriften er det åpnet for tradisjonell beiting. Med begrepet "tradisjonell beiting" forstås beiting med de dyrearter og i det omfang som tidligere har foregått innenfor det aktuelle område. Beiteomfanget er dermed ikke begrenset til antall dyr som har vært på beite på vernetidspunktet og beiting som har opphørt vil fortsatt kunne startes opp igjen. I henhold til verneforskriften kan Miljødirektoratet, av hensyn til verneformålet, regulere beitetrykket i hele eller deler av områdene ved forskrift. Dette er kun aktuelt i områder hvor beitetrykket er for høyt, noe som ikke er en problemstilling på Måstad. Verneforskriften åpner ikke for bruk av bufehund og dette må det søkes om tillatelse til. Det er forbudt å iverksette tiltak som kan endre de naturgitte forhold. Opplistingen er ikke uttømmende, men nevner blant annet ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensingstilførsler, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. I tillegg går det fram at de naturgitte forhold ikke må endres ved for eksempel drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering. Gjerder går inn under forbudet mot oppsetting av faste innretninger og det er derfor ikke tillatt å sette opp gjerder uten å søke forvaltningsmyndigheten om dispensasjon. En slik søknad vil behandles i henhold til den generelle dispensasjonsparagrafen i naturmangfoldloven (§ 48).

Reindrift

Verneområdet ligger ikke innenfor noen av reinbeitedistriktene i Nordland.

Friluftsliv

Tidligere ble store deler av naturreservatet benyttet til fangst av sjøfugl, sanking av egg og slått til vinterfór. I forbindelse med denne aktiviteten ble det opparbeidet sti fra Måstad til Måstadheia og videre til Lundeura. Denne stien benyttes fortsatt til fotturer fra Måstad. Stien er ikke merket. Det er forbud mot ferdsel i perioden 15. april til 31. juli i hele naturreservatet. Dette er av hensyn til hekkende sjøfugl. Grensen mellom landskapsvernområdet der det ikke er ferdselsforbud og naturreservatet som har ferdselsforbud, er trukket mellom Måstadtoppen, Reka, Måstadfjellet og Breidfjellet. Dette har ført til at deler av stien ligger i naturreservatet og har ferdselsforbud (se vedlegg x). Dette er en problemstilling som forvaltningsmyndighet, oppsyn og kommunen ikke har vært klar over tidligere og som ikke har vært tema i verneprosessen. Forsatt ferdsel langs hovedstien vurderes ikke å være i konflikt med hekkende fugl. Det vil heller ikke føre til økt slitasje i området. Stien har vært og er viktig for befolkningen på Værøy. Forvaltningsmyndigheten vil derfor sende forslag til Miljødirektoratet om å gjøre unntak fra ferdselsforbudet i naturreservatet for ferdsel langs stien. Hvis det åpnes for ferdsel langs hovedstien vil det gi behov for mer informasjon på Måstad og noe merking langs stien. Hunder skal holdes i bånd hele året. Verneforskriften åpner for sanking av bær og sopp utenfor perioden med ferdselsforbud. I tillegg kan rettighetshavere høste moltebær i perioden med ferdselsforbud. Det er ikke tillatt med camping, teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering Det er i samme paragrafer også lagt ned forbud mot bruk av surfebrett på havet. Det kan søkes dispensasjon fra forbud mot ferdsel i Måstad naturreservat. Føre-var-prinsippet tilsier at det er spesielt viktig at ferdsel begrenses til tiltak som vil fremme verneformålet og ikke kan foregå utenfor reservatet, og dette vil tillegges stor vekt ved behandling av søknader. Det er mange som ønsker å besøke fuglefjellene, og en åpen dispensasjonspraksis vil kunne medføre en uthuling av ferdselsforbudet i reservatet og skape presedens for andre verneområder med ferdselsforbud.

Jakt og Fiske

I utgangspunktet er dyrelivet, herunder fuglenes reir og egg, fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse og det er ikke tillatt med jakt, fangst og bruk av skytevåpen. Verneforskriften åpner for jakt og fangst av artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens bestemmelser. Det er ikke registrert mink, vånd eller rødrev i verneområdet og det har ikke foregått jakt etter kråke og ravn. Verneforskriften åpner også for seljakt utenfor perioden 15. april til 31. juli. Gjeldene regelverk for kystsel legger føringer for jakttider og jaktbare arter. Det gis årlige nasjonale kvoter for jakt på kystsel som også er førende for jakt innenfor reservatet. Søknader om kvote for jakt på kystsel behandles av Nordland fylkeskommune. Det er ikke tillatt med eggsanking i naturreservatet. Verneforskriften begrenser ikke fiske, men de naturlige forholdene med strømmer og vind gjør ikke havområdet i naturreservatet aktuelt for fiske. Det er heller ikke aktuelt å benytte faste fiskeredskaper her eller starte opp med sanking av kråkeboller.

Reiseliv

Reiseliv og til dels friluftsliv er omtalt nærmere i forenkla besøksstrategi for Måstadfjellet landskapsvernområde og naturreservat (vedlegg B).

Forskning og undervisning

Vitenskapelige undersøkelser og undervisning som ikke er i strid med verneformålet, og som gjennomføres i samsvar med verneforskriften, kan skje uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Vitenskapelige undersøkelser som ikke kan gjennomføres i samsvar med verneforskriften trenger dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Vitenskapelige aktiviteter som er søknadspliktige (listen er ikke uttømmende): - Fangst og bedøvelse av dyr - Innsamling av planter (på Sanden) - Innsamling av berggrunnsprøver - Utplassering av varige innretninger og utstyr - Vitenskapelige undersøkelser av kulturminner som innbefatter graving og/eller fjerning av vegetasjon Ved behandling av søknader om gjennomføring av vitenskapelige undersøkelser vil forvaltningsmyndigheten vektlegge: - Undersøkelsens relevans for vernet, verneformålet og forvaltningsmyndighetens kunnskapsbehov - Undersøkelsens innvirkning på verneverdiene - Nødvendigheten av å gjennomføre undersøkelsen inne i verneområdene

Kulturminner

Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i naturreservatet.

Bygg og Installasjoner

Det er et generelt forbud mot tekniske inngrep i verneområdet. Det er listet opp ulike aktiviteter som ikke er tillatt, blant annet oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, oppfylling, planering og lagring av masse og drenering og annen form for tørrlegging. Opplistingen er ikke uttømmende, noe som innebærer et forbud mot lignende inngrep. Kystverket har ei fyrlykt stående på Elsneset i reservatet. Den har stor betydning for innseilingen til Værøy og krever jevnlig tilsyn og vedlikehold. Kystverket har derfor et direkte unntak i verneforskriften for drift og vedlikehold av denne installasjonen, men ikke for motorferdsel i forbindelse med dette, heller ikke i forbindelse med akutte hendelser. Kystverket må derfor søke om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Hvis det oppstår problemer med fyret, har Kystverket av sikkerhetsmessige årsaker behov for å kunne rette opp feilen så fort som mulig. Forvaltningsmyndigheten har derfor sendt forespørsel om endring av verneforskriftene for alle verneområder som berører Kystverkets installasjoner, inkludert Måstadfjellet naturreservat, slik at akutte hendelser ikke lenger vil være søknadspliktig.

Motorferdsel

I utgangspunktet er motorisert ferdsel til lands, herunder start og landing med luftfartøy, forbudt. Det gjelder også lavtflyging under 300 m og bruk av modellfly. Bruk av droner sidestilles med modellfly og er også forbudt i verneområdet. På havet er det forbud mot bruk av modellbåter og vannskuter. Verneforskriftene er ikke til hinder for annen motorisert ferdsel på havet. Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannverns-, og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltningsoppgaver som er bestemt av Fylkesmannen er direkte unntatt fra forbudet mot motorferdsel. Bestemmelsen innebærer ikke unntak for øvingskjøring. For motorisert ferdsel med andre formål enn de ovennevnte må det søkes dispensasjon.

Forvaltning

Måstadfjellet (VV00000266)

Innledning

Klima- og miljødepartementet (KLD) er øverste myndighet for miljøforvaltningen i Norge. Departementet har ansvaret for at den miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. KLD er overordnet myndighet for forvaltningen av områder vernet etter naturvernloven, naturmangfoldloven og viltloven. Miljødirektoratet er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte verneområde og er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det enkelte verneområdet har gjort. Miljødirektoratet skal også veilede forvaltningsmyndigheten i praktiseringen av verneforskriftene. Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet for Måstadfjellet naturreservat, og skal behandle og avgjøre alle søknader. Klage på vedtak skal gå via Fylkesmannen i Nordland og sluttbehandles av Miljødirektoratet. Værøy kommune er myndighet på flere av de øvrige lovverkene som kan få betydning innen naturreservatet, eksempelvis plan- og bygningsloven og motorferdselloven. Statens naturoppsyn er forvaltningens feltapparat og vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir oppdaget.

Skjøtselsplan

Ikke behov for plan

Besøksforvaltning

Plan skal utarbeides eller er under arbeid

Forvaltningsutfordringer

Det er få utfordringer knyttet til naturreservatet siden store deler av verneområdet er bratt og utilgjengelig for all ferdsel. Grensen mellom landskapsvernområdet der det ikke er ferdselsforbud og naturreservatet som har ferdselsforbud, er trukket mellom Måstadtoppen, Reka, Måstadfjellet og Breidfjellet. Dette har ført til at deler av stien fra Måstad til Måstadfjellet ligger i naturreservatet og har ferdselsforbud (vedlegg 1 og vedlegg B). Dette er en problemstilling som forvaltningsmyndighet, oppsyn og kommunen ikke har vært klar over tidligere og som ikke har vært tema i verneprosessen. Stien er delvis oppbygd i terrenget og ferdsel vil ikke medføre slitasje i verneområdene. Det er stort sett bratt terreng utenfor stien, men noe mulighet for ferdsel spesielt på Måstadheia. Det er derfor viktig å informere på Måstad om sårbare områder og ferdselsforbud. Forvaltningsmyndigheten sender forslag til Miljødirektoratet om å endre vernegrensen, slik at hele stien blir liggende i landskapsvernområdet. Forslaget sendes over samtidig som forvaltningsplanene er til faglig gjennomgang. Når eventuell grenseendring langs hovedstien er avklart med Miljødirektoratet, vil det være behov for flere skilt og plakater både på Nordland og på Måstad. Dette omtales nærmere i vedlegg B - enkel besøksstrategi.

Naturmangfoldloven

Vedtak om vern av naturreservatet i 2002 var hjemlet i naturvernloven av 1970. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven (nml) i kraft, og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet (jf. nml § 77). Ett unntak er søknader om dispensasjon etter verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse (kapittel VIII). Slike søknader skal vurderes etter nml § 48. Kapittel II i naturmangfoldloven gir alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (blant annet forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter) som også gjelder innenfor landskapsvernområdet. I tillegg skal fem prinsipper (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og bruken av prinsippene skal være synlig i begrunnelser for offentlige beslutninger som berører naturmangfold. Dette gjelder for eksempel behandling av dispensasjonssøknader og vedtak av forvaltningsplan. De fem prinsippene gjelder henholdsvis kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), at tiltakshaver må dekke kostnadene ved miljøforringelse (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges. Forvaltningsplanen gir nærmere retningslinjer for aktiviteter som kan tillates i verneområdene innenfor de rammer som er satt av naturmangfoldloven og verneforskrift. Samlet belastning på verneområdene er et sentralt moment ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra verneforskrift. I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet konkrete bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden. Dette vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter i området. Utarbeiding av forvaltningsplan bidrar dermed til å ivareta prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. Verneforskriften legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. I dispensasjoner vil det normalt settes vilkår for å hindre eller begrense skade på naturmangfold, og tiltakshaver vil måtte dekke eventuelle kostnader knyttet til det å oppfylle vilkårene. Prinsippet om miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikk og lokalisering (§ 12) er blant annet relevant i forbindelse med behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes for å sikre verneverdiene. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder vurderes som aktuelt blant annet i forbindelse med skjøtselstiltak. Prinsippet om beste lokalisering vurderes som relevant i forbindelse med blant annet behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes (nml § 12). Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven gjelder ikke for virksomhet utenfor vernegrensene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven (nml) § 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde). Det er viktig at grunneiere, kommune og andre offentlige og private instanser forvalter tilgrensende området i tråd med nml § 49, på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor et verneområde blir forringet.

Sentrale føringer

Klima- og miljødepartementets veileder om kapittel II i naturmangfoldloven Klima- og miljødepartementets handlingsplan for styrket forvaltning av verneområder (2019) Miljødirektoratets veileder for behandling av utbyggingssaker som kan berøre Ramsar-områder og andre vernede våtmarksområder (M47 -2013) Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014) (for kilder; se kunnskapsgrunnlaget)

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Tekniske inngrep § 5 punkt 1 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av nye navigasjonsanlegg for Kystverket hvis det blir behov.

Kunnskapsgrunnlag

Måstadfjellet (VV00000266)

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Anker-Nilssen, T 2006 The avifaunal value of the Lofoten Islands in a World Heritage perspective NINA Minirapport 144 http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport%5C2006%5C201.pdf
Anker-Nilssen, T. 2009 Ornithologica.l values of the Lofoten Islands in a world heritage perspective: An update as of April 2009 NINA Minirapport 256
Bär, A. og Carlsen, T. 2014 Naturtypekartlegging og overvåkingsmetodikk for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i Røst kommune Bioforsk rapport 9 (53) https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2449028
Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015 Norsk rødliste for arter 2015 Artsdatabanken, Norge https://www.artsdatabanken.no/Files/13973/Norsk_r_dliste_for_arter_2015_(PDF)
Husby, V., Grønningsæter, T. og Eid, T. L. A. 2013 Veileder for behandling av utbyggingssaker som kan berøre Ramsarområder og andre vernede våtmarksområder. M-47/2013 Miljødirektoratet http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M47/M47.pdf
Klima- og miljødepartementet Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. T-1554. Klima- og miljødepartementet http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Publikasjoner/Annet/t-1554.pdf
Artsdatabanken 2018 Norsk rødliste for naturtyper 2018 Artsdatabanken https://artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper
Lorentsen, S.-H. 1985 Hekke- og myteregistreringer av sjøfugl i Værøy kommune 1985. Direktoratet for naturforvaltning, Viltforskning
Miljødirektoratet 2014 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. M106-2014 Miljødirektoratet http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M106/M106.pdf
Strann, K.-B., Frivoll, V. og Johnsen, T. 2006 Viltkartlegging. Værøy kommune. Norsk institutt for naturforskning https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2431394
Sørli, D. 1998 De gamle fuglefangerenes grend. Måstad på Værøy Fotefar mot nord. Nordland fylkeskommune
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016 Havnivåstigning og stormflo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/havnivastigning-og-stormflo/
Norsk klimaservicesenter 2017 Klimaprofil Nordland Norsk klimaservicesenter https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-nordland/_attachment/14289?_ts=167ad42351d
Miljødirektoratet 2019 Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene Miljødirektoratet https://www.regjeringen.no/contentassets/a26049eec1374dceabd1741a1dcca6be/t-1566b.pdf

Vedlegg

Måstadfjellet (VV00000266)

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
03.01.2020 Hvordan søke om dispensasjon i verneområder
03.01.2020 Enkel besøksstrategi for Måstadfjellet landskapsvernområde og naturreservat. 1. utkast.

Kartvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
03.01.2020 Kart over tekniske inngrep, kulturminner og stier
03.01.2020 Kart over hekkeområder for sjøfugl Lorentsen, S.-H. 1985