Innledning

Måstadfjellet (VV00000265)

Godkjent av
Oppstartsdato06.06.2018
Planlagt revisjon
Sametingskonsultasjon
Godkjent dato
Høringsdato10.01.2020
ephorte saksnummer
ForvaltningsmyndighetFylkesmannen i Nordland
ForvaltningsmyndighetstypeFylkesmann
Oppsynhttp://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/
FylkerNordland
KommunerVærøy
Verneformlandskapsvernområde med dyrelivsfredning
VerneplanVerneplan for sjøfugl
Vernet dato06.12.2002

Om forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdyping av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, og beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv. Verneforskriften med tilhørende vernekart gir rammen for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser. Forvaltningsplan for store verneområder og Ramsar-områder godkjennes av Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner utarbeidet av kommunen som forvaltningsmyndighet godkjennes av Fylkesmannen. Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-3/99) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.

Forvaltningsmyndighetens oppgave

Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues. Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området. Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Tilleggsopplysninger

Sametinget har gitt tilbakemelding om at de vil vurdere eventuelle konsultasjoner med statlige myndigheter før forvaltningsplanen godkjennes, dersom samiske interesser påvirkes direkte.

Områdefakta

Måstadfjellet (VV00000265)

Landareal (daa)1932
Sjøareal (daa)3210
IUCN-statusIUCN IV
Ramsar-statusJa
Emerald-statusJa

Internasjonale forpliktelser

Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.

IUCN-tekst

Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). (URL: https://www.iucn.org/). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas) (URL: https://www.iucn.org/theme/protected-areas). Under dette programmet utvikles det veiledning for å øke effektiviteten i arbeidet med å beskytte natur. En av disse er et klassifiseringssystem med såkalt IUCN kategorier (URL:https://www.iucn.org/theme/protected-areas/about/protected-area-categories). Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt. Måstadfjellet landskapsvernområde med dyrelivsfredning er kategorisert som kategori IV, biotopvernområde, i kriteriene til IUCN (International Union for Conservation of Nature).

Ramsar-tekst

Måstadfjellet landskapsvernområde og Måstadfjellet naturreservat fikk status som Ramsar-område 27.5.2013. Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarker trådte i kraft 21. desember 1975. Formålet var å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Etter hvert har formålet blitt utvidet og omfatter i dag ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker. Konvensjonen har i dag tre hovedpilarer som er knyttet til forvaltning av økologiske funksjoner i Ramsar-områdene, bærekraftig bruk av våtmarker generelt og internasjonalt samarbeid om våtmarker. Verneområdene på Måstad oppfyller følgende kriterier: - Viktig hekkeområde for sjøfugl. - Store hekkebestander lundefugl og krykkje som begge er rødlista. - Omfatter et spektakulært kystlandskap med bratte fjellsider som går opp til et relativt flatt fjellområde med frodig vegetasjon. - Omfatter et rikt og karakteristisk sanddyneområde med botaniske verdier. Ramsar-statusen innebærer at den økologiske funksjonen skal sikres gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser. Det skal utarbeides forvaltningsplaner for samtlige områder, og overvåkning skal gjennomføres både i områdene og i tilgrensende påvirkningsområder.

Bernkonvensjonen-tekst

Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Målet er også å fremme samarbeid mellom medlemslandene. (URL til Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/internasjonale-konvensjoner/bernkonvensjonen/). Det er vedtatt fire lister (I-IV) som angir hvordan bestemte arter skal beskyttes (totalfredning, sikre leveområder, regulering av jakt og bruk av jaktredskap). I tillegg er det vedtatt resolusjoner for å beskytte bestemte naturtyper (Resolution No. 4 (1996)) og arter (Resolution No. 6 (1998)). Medlemslandene må rapportere om bevaringsstatus for de listede naturtypene og artene som finnes på eget territorium. I tillegg må landene opprette et nettverk av områder som skal bidra til å beskytte de aktuelle naturtypene og artene. Dette nettverket har fått navnet "Emerald Network" (URL til Bernkonvensjonen: https://www.coe.int/en/web/bern-convention/emerald-network). Det er 568 godkjente Emerald-områder i Norge. I tillegg har Norge 138 kandidatområder og i det videre arbeidet er det meningen at også disse skal bli en del av nettverket. Måstadfjellet er et av kandidatområdene i Norge.

Natur

Måstadfjellet (VV00000265)

Beskrivelse

Måstadfjellet naturreseservat og landskapsvernområde utgjør hele den sørvestlige delen av Værøya, med unntak av den gamle bebyggelsen og dyrkamarka på Måstad. Landskapet går meget bratt opp fra sjøen og det er ikke mulig å følge strandlinja rundt området. Måstadvika er den største av de 3-4 buktene på sørsiden av Værøya. På nordøst- siden av bukta er det blåst sand oppover i lia i et meget bratt sanddyneområde. Fjellsidene har gress helt til topps, og oppå Måstadfjellet er det et mindre, tilnærmet flatt heiområde med gress

Naturtyper beskrivelse

Måstadfjellet landskapsvernområde omfatter området rundt Måstadvika. I tillegg ligger Eidet og deler av yttersida innenfor den nordlige delen av landskapsvernområdet. Puinn Sanden, på nordsida av Måstadvika er det mest interessante området når det gjelder vegetasjon og botanikk. Dette er et lite sanddyneområde som er avgrenset av bratte berg på begge sider. Her er det blåst sand oppover lia,noe som danner et svært bratt sanddyneområde. Sanddynesystemet omfatter forstrand, aktive primærdyner og bratte etablerte dyner. Artsutvalget på Puinn Sanden er middels stort og de mest interessante artene er ishavsreddik, strandreddik, bruskmelde og smalkjempe. Puinn Sanden er et særpreget sanddynesystem med uvanlig form på grunn av topografien. Området benyttes en del til friluftsliv, men nås kun med båt under gunstige forhold. Sanddynemark er vurdert som sårbar (VU) i norsk rødliste for naturtyper fra 2018. Rundt grenda Måstad er vegetasjonen preget av tidligere bosetting med beite og slått. Bebyggelsen og hoveddelen av innmarka ligger utenfor landskapsvernområdet. Terrenget er litt småkupert, vekslende mellom tørrere rygger og skråninger, og flatere mark og forsenkninger med friskere forhold. Her kan det meste av arealet kategoriseres som kulturmarkseng som er relativt gjengrodd. Sølvbunke er vanlig, sammen med engsoleie, og arter som gulaks, hundekjeks, hvitkløver, rødsvingel, rød jonsokblom og tiriltunge. Fjellmarikåpe, strandsmelle og heigråmose er vanlige på skrinnere mark. På de tørreste delene har gjengroingen ikke gått så langt, og her er det fortsatt relativt fine beitemarksenger med blant annet prestekrage og blåklokke. Fra Måstad og sørover mot Måstadfjellet og Måhornet er det vekselvis boreal hei og kulturmarkseng. Artsmangfoldet er begrenset på grunn av den fattige berggrunnen og det harde klimaet. Deler av fjellsidene kan allikevel betegnes som frodige sannsynligvis på grunn av fuglegjødsling. Rett vest for Måstadgrenda og et stykke nordover er det store områder med ur og rasmark. Lengst i nordvest ligger Eidet der grensa for landskapsvernområde også strekker seg et stykke vestover på yttersiden. Her finner vi de samme grønne fjellsidene som lenger sør med boreal hei, samt noe areal som fremdeles kan karakteriseres som kulturmarkseng. Både boreal hei og kulturmarkseng (semi-naturlig eng) er vurdert som sårbar (VU) i norsk rødliste for naturtyper fra 2018.

Arter beskrivelse

Den fattig berggrunnen rundt Måstadvika gjør at området ikke er spesielt artsrikt når det gjelder vegetasjon. På Sanden er det marine avsetninger som gir grunnlag for en noe rikere flora. Det er ikke gjennomført detaljerte kartlegginger av vegetasjon og planteliv i verneområdet. I artskart ligger det en del registreringer, av i hovedsak vanlige arter. De registreringene som foreligger omfatter i hovedsak den gamle kulturmarka rundt Måstad som i stor grad ligger utenfor verneområdet. Her dominerer sølvbunke sammen med engsoleie, gulaks, hundekjeks, hvitkløver, rødsvingel, rød jonsokblom og tiriltunge. Fjellmarikåpe, strandsmelle og heigråmose er vanlige på skrinnere mark. På de tørreste delene har ikke gjengroingen gått så langt, og her er det fortsatt relativt fine beitemarksenger med prestekrage og blåklokke. Rundt husene finnes en del ugras og forvilla hageplanter som blant annet hundegras, hundekjeks, skvallerkål, prakthjelm stormaure, gjetertaske, venusvogn og grasløk. Ved stranda inngår også en smal sone med tangvoller og arter som østersurt, gåsemure, tangmelde og strandkvann. Soppfloraen er dårlig undersøkt (kjeglevokssopp påvist). I hovedsak foregår hekking av sjøfugl i naturreservatet, men under kartlegging i 1985 ble det registrert spredd hekking av lomvi overfor husene i Måstad og nordøstover langs fjellveggen. I tillegg ble flere par lunder observert overfor Måstad. Status for denne delen av kolonien er i dag ukjent. Tidligere hekket det også lunde ved Eidet i landskapsvernområdet, men denne kolonien hadde usikker status allerede i 1985 (vedlegg 2). For mange av artene, slik som lunde og alke, er Måstadbukta viktig for rasting og beiting. Det er tidligere registrert hekking av rovfugl i verneområdet, men status er i dag er ukjent.

Geologi beskrivelse

Berggrunnen domineres av sure grunnfjellsbergarter med gneis. I den østlige delen av landskapsvernområdet er det et område med glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Det er marine avsetninger rundt Sanden, på nordsida av Måstadvika, og i den østlige delen av Måstad. Det er også noe moreneavsetninger på Måstad. Ellers dominerer løsmassene i området av skredavsetninger.

Klimaendring

Kysten av Nordland kjennetegnes av et relativt mild og nedbørrikt klima. Det forventes ikke at dette mønsteret endres vesentlig av klimaendringene, men vinterstid kan polare lavtrykk gi rask vindøkning og kraftig snønedbør langs kysten. Sammenliknet med perioden 1971-2000 beregnes det at årstemperaturen i Nordland øker med ca. 5 °C, og nedbøren øker med ca. 20 %, fram mot 2100. Temperaturen beregnes å øke mest om vinteren, og minst om sommeren (Klimaprofil Nordland, 2017). For Måstadfjellet landskapsvernområde er det sannsynligvis temperaturøkning og havnivåstigning med påfølgende stormflo, som vil påvirke verneverdiene fram mot 2100. Havnivåstigning med klimapåslag for Værøy er i 2100 anslått til 80 cm (Havnivåstigning og stormflo, 2016). Et varmere klima vil påskynde gjengroing i kulturlandskapet der skjøtselen har opphørt, noe som gjelder store deler av landskapsvernområdet. I tillegg kan varmen bidra til nye problemer knyttet til fremmede arter blir økende framover. Den antatte havnivåstigningen på Værøy kan påvirke massetransporten i havet og dermed endre dynamikken på sandstrender og kystnære sanddyner.

Annen negativ påvirkning

Det har ikke vært beite på Måstad de siste 15 årene og slått opphørte mye tidligere. Både kulturmarksengene og sanddynene i landskapsvernområdet er i dag preget av gjengroing. Det er ingen beitebrukere i dag i kommunen og ingen planer for igangsetting av slått. Dersom ikke områdene tas i bruk til beite og/eller slått igjen vil gjengroingen fortsette og kulturpreget vil gradvis forsvinne. Klimaet og den næringsfattige berggrunnen gjør imidlertid at denne prosessen går sakte. Betydning av beite for utformingen av vegetasjonen i fuglefjellene er lite undersøkt og fuglegjødsel er nok den viktigste faktoren for utformingen her, selv om etablering av beiting vil kunne bidra til å holde vegetasjonen åpen og med et høyere artsmangfold. Selv om det er trusler utenfor verneområdene som truer sjøfuglbestanden nasjonalt, er det viktig å sikre optimale forhold innenfor verneområdene. I dag er det endel ferdsel med motorbåt i hekkeperioden i Måstadbukta. Det er både fritidsbåter, fiske og organiserte turer. I 2018 var det også oppankring av cruisebåter i bukta og bruk av flere ribber til å frakte passasjerer i landskapsvernområdet og på yttersiden. Slik uforutsigbar kjøring vil være belastende for beitende og rastende fugl. Samlet vil all denne aktiviteten være stressende for en allerede presset sjøfuglbestand. Økt bruk av Måstadbukta til oppankring av cruisebåter vil også gi økt fare for forurensning i et svært sårbart område. I tillegg har det vært observert flyging lavere enn 300 m over verneområdene selv om dette er forbudt gjennom verneforskriften. Denne aktiviteten vil være en ekstra belastning for sjøfugl, spesielt hvis det skjer i løpet av hekkeperioden. Det er noe søppel i landskapsvernområdet. Spesielt samler det seg mye drivsøppel i bukta ved Eidet.

BruksHistorikk

Måstadfjellet (VV00000265)

Eierstruktur

Verneområdet ligger i sin helhet på privat grunn. Det meste av utmarka er sameie, noe som gir over tusen grunneiere i verneområdet.

Verneprosess

Måstadfjellet landskapsvernområde ble verna som en del av kystverneplanen for Nordland i 2002. Planen var på høring i 1995 og i etterkant av høring ble det foreslåtte naturreservatet delt i et naturreservat med fuglefjellene og et landskapsvernområde med Måstadbukta og Puinn Sanden. Det ble gjennomført grensemerking i 2010.

Restriksjonsområder

Det er ikke restriksjoner på ferdsel i landskapsvernområdet.

Vernegrense

Stien inn til Måstad fra Nordland og bebyggelsen på Måstad ligger utenfor landskapsvernområdet. Det er sendt inn forslag til Miljødirektoratet om å endre vernegrensen mellom landskapsvernområdet og naturreservatet slik at hele stien blir liggende i landskapsvernområdet. Forslag til grenseendring sendes på høring samtidig som forvaltningsplanen.

Brukshistorie

Måstad er ei fraflytta fiskerbondegrend. På 1930-tallet var bosetningen på sitt største med opptil 150 fastboende og stedet ble fraflyttet i 1974. I tillegg til fiske var jakt på lundefugl og sanking av egg viktig for Måstadfolket. De fleste familiene hadde i tillegg både ku og sau. Det ble foretatt slått både på Måstad og i fuglefjellene. Landskapet på Måstad preges av den tidligere bruken av området, både utenfor og innenfor landskapsvernområdet. Steingjerdene viser den tidligere inndelingen av slåttemarka. Vegetasjonen preges enda av slått og beite, til tross for at det er 15-20 år siden dette opphørte. Fra Måstad gikk det en gammel ferdselvei til Nordland. Veien ble sannsynlig etablert samtidig med de eldste bosetingene på Måstad på 1500-tallet og siste gang opprustet etter krigen. Ferdselsveien og store deler av innmarka på Måstad er holdt utenfor landskapsvernområdet.

Landbruk

I landskapsvernområdet er ikke vegetasjonen direkte fredet, men de botaniske forekomstene i tilknytning til Puinn Sanden er en del av verneformålet. I verneforskriften er det åpnet for tradisjonell beiting og bruk av gjeterhund. Med begrepet "tradisjonell beiting" forstås beiting med de dyrearter og i det omfang som tidligere har foregått innenfor det aktuelle område. Beiteomfanget er dermed ikke begrenset til antall dyr som har vært på beite på vernetidspunktet og beiting som har opphørt vil fortsatt kunne startes opp igjen. Av hensyn til verneverdiene, slik som Puinn Sanden og landskapet vil det være positivt med utmarksbeite i verneområdet. Forvaltningsmyndigheten vil kunne bidra med midler til gjerding hvis det kommer nye beitebrukere til verneområdet. I henhold til verneforskriften kan Miljødirektoratet, av hensyn til verneformålet, regulere beitetrykket i hele eller deler av områdene ved forskrift. Dette er kun aktuelt i områder hvor beitetrykket er for høyt, noe som ikke er en problemstilling på Måstad. Det er forbudt å iverksette tiltak som kan endre de naturgitte forhold. Opplistingen er ikke uttømmende, men nevner blant annet ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensingstilførsler, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. I tillegg går det fram at de naturgitte forhold ikke må endres ved for eksempel drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering. Gjerder går inn under forbudet mot oppsetting av faste innretninger og er derfor ikke tillatt å sette opp uten å søke forvaltningsmyndigheten om dispensasjon. En slik søknad vil behandles i henhold til den generelle dispensasjonsparagrafen i naturmangfoldloven (§ 48).

Reindrift

Verneområdet ligger ikke innenfor noen av reinbeitedistriktene i Nordland.

Friluftsliv

Det er ikke forbud mot ferdsel i landskapsvernområdet, men dyre og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det betyr at all ferdsel må foregå på en hensynsfull måte og at hunder må holdes i bånd hele året. Det er en økende mengde turister som kommer til Værøy og vil til Måstad, men området har ikke samme presset som resten av Lofoten. Fra Nordland til Måstad går det en gammel, opparbeidet sti som delvis er kjerrevei. Det går også en gammel, opparbeidet sti videre fra Måstad og opp på Måstadfjellet. Den ble benyttet til fangst og utmarksslått. Stien følger fjellryggen sørover til Måhornet og nordover til Måstadheia og Breidfjellet. Stiene brukes aktivt av både lokalbefolkning og turister. Det er i tillegg noe trafikk til Puinn Sanden på sommeren på grunn av sandstranden. Området er kun tilgjengelig fra båt, noe som begrenser trafikken til området. Bålbrenning er tillatt i verneområdet. Bålbrenning er ellers begrenset av forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Værøy kommune (01.07.08) og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (26.06.02). I forskriften står det at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slukket. Det er gjennom arbeidet med forvaltningsplanene kommet innspill på etablering av sti fra Sørlandshagen til Puinn Sanden. I dag er det mulig å gå deler av strekningen, men bratte berg gjør at det er behov for å bolte fast trinn i enkelte partier og et slik tiltak vil derfor være søknadspliktig. Dette er ikke en tilrettelegging som er ønskelig i landskapsvernområdet, siden det ikke er forsvarlig å åpne for økt ferdsel til de sårbare kulturminnene på Puinn Sanden og i forhold til at dette er et værhardt område som kan være rasutsatt.

Jakt og Fiske

Det er tillatt å jakte i landskapsvernområdet, men i dag foregår det ikke jakt her. Jakt i begge verneområdene forutsettes gjennomført i tråd med viltlovens bestemmelser og tilhørende forskrifter. For alle artene er jakttidene begrenset av forskrift om jakt- og fangsttider (gjelder fram til 31. mars 2022). Verneforskriften åpner også for seljakt utenfor perioden 15. april til 31. juli. Gjeldene regelverk for kystsel legger føringer for jakttider og jaktbare arter, og det gis årlige nasjonale kvoter for jakt på kystsel som også er førende for jakt innenfor reservatet. Søknader om kvote for jakt på kystsel behandles av Nordland fylkeskommune. Tidlig på våren har sanking av egg fra måker vært viktig i landskapsvernområdet. Fortsatt foregår det noe sanking av egg fra svartbak og gråmåke, og rettighetshavere har rett til å ta egg og dun i samsvar med viltloven i landskapsvernområdet. Viltloven åpner for: - Sanking av egg fra svartbak, gråmåke og kvinand fram til og med 14. juni. - Sanking av egg fra grågås fram til og med 14. april - Sanking av egg fra stripegås og kanadagås fram til og med 1. juli. Det åpnes også i verneforskriften for skjøtselstiltak i forbindelse med bruk av området som egg- og dunvær. Denne skjøtselen har i stor grad vært knyttet til tidligere dunvær og er ikke aktuell i dag. Hunder skal holdes i bånd i begge verneområdene hele året. Verneforskriften begrenser ikke fiske i landskapsvernområdet. I Måstadvika er det registrert et gytefelt og et oppvekstområde for rødspette. Det er også en historisk kaste- og låssettingsplass for sild og sei. I tillegg foregår det fritidsfiske i hele bukta, både av lokale og i tilknytning til fisketurisme. Det er ikke etablert områder for havbruk i landskapsvernområdet i arealplanen for Værøy kommune, men det er gitt tillatelse til to akvakulturlokaliteter en kilometer øst for landskapsvernområdet. Disse har ikke vært i drift på lang tid. Sanking av kråkeboller er også tillatt i Måstadbukta, men foreløpig har ikke dette vært aktuelt.

Reiseliv

Reiseliv og til dels friluftsliv er omtalt nærmere i enkel besøksstrategi for Måstadfjellet landskapsvernområde og naturreservat (vedlegg B).

Forskning og undervisning

Vitenskapelige undersøkelser og undervisning som ikke er i strid med verneformålet, og som gjennomføres i samsvar med verneforskriften, kan skje uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Vitenskapelige undersøkelser som ikke kan gjennomføres i samsvar med verneforskriften trenger dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Vitenskapelige aktiviteter som er søknadspliktige (listen er ikke uttømmende): - Fangst og bedøvelse av dyr - Innsamling av planter (på Sanden) - Innsamling av berggrunnsprøver - Utplassering av varige innretninger og utstyr - Vitenskapelige undersøkelser av kulturminner som innbefatter graving og/eller fjerning av vegetasjon Ved behandling av søknader om gjennomføring av vitenskapelige undersøkelser vil forvaltningsmyndigheten vektlegge: - Undersøkelsens relevans for vernet, verneformålet og forvaltningsmyndighetens kunnskapsbehov - Undersøkelsens innvirkning på verneverdiene - Nødvendigheten av å gjennomføre undersøkelsen inne i verneområdene

Kulturminner

Det er registrert flere automatisk freda kulturminner innenfor verneområdet. På Puinn Sanden ligger ei kysthule hvor det i 1994 ble registrert ti malte menneskefigurer, fordelt over to felt inne i hula. Begge feltene ligger på det smaleste punktet i hula, der lyset fra huleåpningen er i ferd med å forsvinne. Maleriene er malt i rødt, og trolig malt med fingrene. Tre røde prikker er tolket som fingeravtrykk. Hulemaleriene skriver seg mest sannsynlig fra mellom 2000 til 500 før kristus. Hulemaleriene på Sanden er i dårlig tilstand og er svært sårbare. Naturlige utfellingsprosesser har gjennom årene bidratt til at maleriene er dels dekket av hvite utfellinger, og ved syv av maleriene har dette medført at pigmentene har blitt løftet ut fra overflaten. Disse maleriene er så sårbare at de kan ødelegges om så bare ved å blåses på. Hulemaleriene på Sanden er ikke tilrettelagt for publikum, og bør heller ikke bli det med tanke på malerienes ekstreme sårbarhet. Det bør settes opp et skilt foran huleinngangen som viser til rasfaren i hula og regler for fremferd ovenfor hulemaleriene. Skiltet bør plasseres slik at det ikke er synlig fra sjøen. På Eidet ligger om lag ti hustufter som sannsynligvis viser fangstfolkets bruk av ytre Lofoten i overgangen fra yngre steinalder til jernalder. I ura lengst vest på Eidet ligger en samling av minst tre tufter etter fangsthus for ørn. Området har også nyere tids kulturminner i form av veianlegg, steingjerder og tufter etter bosetting, men disse er ikke kartfestet. I Måstad er det også kartlagt mange nyere tids kulturminner som ikke er automatisk fredet. De fleste av disse ligger utenfor landskapsvernområdet. Både Måstad og Eidet er utvalgte nasjonalt og regionalt viktige kulturminnemiljøer i Kulturminneplan for Lofoten. I forskriften for landskapsvernområdet blir det slått fast at kulturhistoriske element som er med på å gi området dets særpreg er en del av verneformålet. Det vil si kulturminner som preger og er en del av landskapet. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet (se vedlegg B). Tiltak i tilknytning til de automatiske freda kulturminnene i landskapsvernområdet vil kreve tillatelse etter kulturminneloven i tillegg til verneforskriften. I tillegg er en sikringssone rundt kulturminnet fredet. Hvis ikke kulturminnemyndigheten har fastsatt avgrensing, gjelder et fem meter bredt belte fra kulturminnets synlige ytterkant (kulturminneloven § 6). I tilfeller hvor det kommer fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må melding sendes omgående til fylkeskommunen, jf. kulturminneloven § 8. Eventuelt arbeid som pågår når tilfellet oppstår må stanses. Nordland fylkeskommune har forvaltningsansvar for alle kulturminner, jamfør kulturminneloven.

Bygg og Installasjoner

Det er et generelt forbud mot tekniske inngrep i verneområdet. Det er listet opp ulike aktiviteter som ikke er tillatt, blant annet oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, oppfylling, planering og lagring av masse og drenering og annen form for tørrlegging. Opplistingene er ikke uttømmende, noe som innebærer et forbud mot lignende inngrep. Verneforskriften åpner for vedlikehold av eksisterende bygninger og brygger. Dette er noe misvisende fordi alle bygningene og bryggene i Måstad ligger utenfor verneområdet. Den eneste bygningen som ligger innenfor verneområdet er brønnen (se vedlegg 1). For brønnen betyr det at utvendige ombygginger eller utvidelser, endringer av fasade eller vesentlig fornyelse regnes ikke som vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis det er behov for å skifte bærende konstruksjoner regnes det som nybygg og er søknadspliktig. Kystverket har ei navigasjonsstang stående i havet utenfor Bunesodden i landskapsvernområdet. Kystverket har derfor et direkte unntak i verneforskriften for drift og vedlikehold av denne installasjonen.

Motorferdsel

I dag foregår det ferdsel med båt på Måstadbukta. Den største aktiviteten er ut til bebyggelsen på Måstad og også noe ut til Puinn Sanden fra lokalbefolkningen. I tillegg er det noe guiding av turister med ribb. I 2018 ble bukta benyttet til oppankring av cruisebåter med tilhørende trafikk av lettbåter for guiding rundt fuglefjellet. Det er spesielt slik omfattende og uforutsigbar båttrafikk, samt høy fart, som kan bli et økende problem i verneområdet. Selv om det er trusler utenfor verneområdene som truer sjøfuglbestanden nasjonalt, er det viktig å sikre optimale forhold innenfor verneområdene. Slik uforutsigbar kjøring vil være belastende for beitende og rastende sjøfugl som hekker i naturreservatet. Samlet vil all denne aktiviteten være stressende for en allerede presset sjøfuglbestand. I utgangspunktet er motorisert ferdsel til lands, herunder start og landing med luftfartøy, forbudt. Det gjelder også lavtflyging under 300 m og bruk av modellfly. Bruk av droner sidestilles med modellfly og er også forbudt i verneområdet. På havet er det forbud mot bruk av modellbåter og vannskuter. Verneforskriftene er ikke til hinder for annen motorisert ferdsel på havet. Motorferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannverns-, og oppsynsoppgaver, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltningsoppgaver som er bestemt av Fylkesmannen er direkte unntatt fra forbudet mot motorferdsel. Bestemmelsen innebærer ikke unntak for øvingskjøring. For motorisert ferdsel med andre formål enn de ovennevnte må det søkes dispensasjon. For å kunne regulere cruisetrafikk og oppankring i Måstadbukta, må kommunen inn etter plan- og bygningsloven (pbl.). Kommunen har anledning til å gi bestemmelser om ferdsel i sjøområder i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplaner, jf. pbl. §§ 11-11 nr. 6 og 12-7 nr. 1 og 2 . Aktuelt arealformål er for begge plantypene «bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone», med bruk av nærmere angitte underformål.

Tilleggsopplysninger

Forvaltning

Måstadfjellet (VV00000265)

Innledning

Klima- og miljødepartementet (KLD) er øverste myndighet for miljøforvaltningen i Norge. Departementet har ansvaret for at den miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. KLD er overordnet myndighet for forvaltningen av områder vernet etter naturvernloven, naturmangfoldloven og viltloven. Miljødirektoratet er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte verneområde og er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det enkelte verneområdet har gjort. Miljødirektoratet skal også veilede forvaltningsmyndigheten i praktiseringen av verneforskriftene. Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet for Måstad landskapsvernområde, og skal behandle og avgjøre alle søknader. Klage på vedtak skal gå via Fylkesmannen i Nordland og sluttbehandles av Miljødirektoratet. Værøy kommune er myndighet på flere av de øvrige lovverkene som kan få betydning innen landskapsvernområdet, eksempelvis plan- og bygningsloven og motorferdselloven. Statens naturoppsyn er forvaltningens feltapparat og vil reagere med anmeldelse eller informasjon der lovbrudd påtreffes. Oppsynet rapporterer til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på lovbrudd som blir oppdaget.

Tiltaksplan

ID_TILTAK PRI Beskrivelse Kategori Bevaringsmål Dato innlagt Dato ferdig Internt opphav
ID_TILVV00000265_000000001 1 Store plakater fergekai og servicebygg på Nordland Annet Ikke valgt
ID_TILVV00000265_000000002 2 Mindre tavle Måstad Annet Ikke valgt
ID_TILVV00000265_000000003 3 Rydding og transport ut av søppel på Eidet Annet Ikke valgt

Skjøtselsplan

Ikke behov for plan

Besøksforvaltning

Plan skal utarbeides eller er under arbeid

Forvaltningsutfordringer

Sti inn til Måstad fra Nordland og bebyggelsen er holdt utenfor verneområdet og de mest sårbare kulturminnene er naturlig skjermet for ferdsel. Grensen mellom landskapsvernområdet der det ikke er ferdselsforbud og naturreservatet som har ferdselsforbud, er trukket mellom Måstadtoppen, Reka, Måstadfjellet og Breidfjellet. Dette har ført til at deler av stien fra Måstad til Måstadfjellet ligger i naturreservatet og har ferdselsforbud (vedlegg 1 og vedlegg B). Dette er en problemstilling som forvaltningsmyndighet, oppsyn og kommunen ikke har vært klar over tidligere og som ikke har vært tema i verneprosessen. Stien er delvis oppbygd i terrenget og ferdsel vil ikke medføre slitasje i verneområdene. Det er stort sett bratt terreng utenfor stien, men noe mulighet for ferdsel spesielt på Måstadheia. Det er derfor viktig å informere på Måstad om sårbare områder og ferdselsforbud. Etter avklaring med Miljødirektoratet sendes forslag til endring av vernegrense på høring sammen med forvaltningsplanen. Når eventuell grenseendring langs hovedstien er avklart med Miljødirektoratet, vil det være behov for flere skilt og plakater både på Nordland og på Måstad. Dette omtales nærmere i vedlegg B - enkel besøksstrategi. Det er behov for å gode løsninger for å kunne justere motorisert ferdsel i Måstadbukta, spesielt i periodene sjøfugl bruker området til rasting og beiting. I 2018 ble bukta benyttet til oppankring av cruisebåter med tilhørende trafikk av lettbåter for guiding rundt fuglefjellet. Det er spesielt slik omfattende og uforutsigbar båttrafikk, samt høy fart, som kan bli et økende problem i verneområdet. Økt bruk av Måstadbukta til oppankring av cruisebåter vil også gi økt fare for forurensning i et svært sårbart område. I forhold til cruisetrafikk ber Fylkesmannen om at kommunen som plan- og bygningsmyndighet vurderer å gi bestemmelser som regulerer ferdselen i området (se kapittel motorferdsel under bruk-historikk). Vi vil kunne være veilede ytterligere om hvordan dette kan gjøres og hvilke begrensninger som bør innføres.

Naturmangfoldloven

Vedtak av verneforskrift landskapsvernområdet i 2002 var hjemlet i naturvernloven av 1970. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven (nml) i kraft, og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven ble opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet (jf. nml § 77). Ett unntak er søknader om dispensasjon etter verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse (kapittel VIII). Slike søknader skal vurderes etter nml § 48. Naturmangfoldloven § 48 åpner for at det kan gis dispensasjon dersom: • det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig • dersom sikkerhetshensyn gjør det nødvendig • dersom hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i § 48 ikke kan brukes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle / særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I ordet «nevneverdig» ligger en ganske snever adgang til dispensasjon bare i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Presiseringen er for å sikre at vernevedtaket ikke uthules gjennom omfattende bruk av dispensasjoner. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom det gis dispensasjon etter denne paragrafen skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Det kan gis dispensasjon dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er først og fremst er aktuell for tiltak av nasjonal betydning som ikke var kjent på vernetidspunktet. Forskrifter gitt med hjemmel i naturmangfoldloven går foran andre lover eller forskrifter dersom det er ulikheter mellom bestemmelsene. Det øvrige regelverk gjelder i tillegg til verneforskriftene i områder vernet etter naturmangfoldloven. Med få unntak vil verneforskriften ha strengere bestemmelser vedrørende bruk og tiltak enn annet lovverk. Det er derfor naturlig at en søknad om dispensasjon først blir behandlet av Fylkesmannen. I naturmangfoldloven § 47 går det fram at forvaltningsmyndigheten har hjemmel til å utføre skjøtselstiltak. Det står videre at grunneier / rettighetshaver skal varsles om tiltak og få tilbud om å utføre tiltak på egen eiendom. Gjerding i forbindelse med beite vil være tilrettelegging for skjøtsel og ikke et skjøtselstiltak i seg selv. Dispensasjon for å sette opp gjerder i reservatet må derfor behandles etter naturmangfoldloven § 48 (se kapittel 6.6.2). Hvis skjøtsel skal skje i regi av andre enn forvaltningsmyndigheten må de ha dispensasjon fra verneforskriften. Dette gjelder ikke hvis skjøtsel gjennomføres på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. Følgende retningslinjer skal følges ved skjøtsel i verneområdene: • Alle skjøtselstiltak skal skje med utgangspunkt i forvaltningsplanen og i samarbeid med Fylkesmannen og Statens naturoppsyn • Gjennomføring av tiltak som medfører menneskelig aktivitet, som gjerding eller søppelrydding skal gjøres i perioden 31.juli-15.april for å unngå forstyrrelser i den sårbare hekkeperioden • Skjøtselstiltak skal ikke være til hinder for ferdsel i området Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven gjelder ikke for virksomhet utenfor vernegrensene. I slike tilfeller gjelder naturmangfoldloven (nml) § 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde). Det er viktig at grunneiere, kommune og andre offentlige og private instanser forvalter tilgrensende området i tråd med nml § 49, på en slik måte at ikke verneverdiene innenfor et verneområde blir forringet. Kapittel II i naturmangfoldloven gir alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (blant annet forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter) som også gjelder innenfor landskapsvernområdet. I tillegg skal fem prinsipper (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og bruken av prinsippene skal være synlig i begrunnelser for offentlige beslutninger som berører naturmangfold. Dette gjelder for eksempel behandling av dispensasjonssøknader og vedtak av forvaltningsplan. De fem prinsippene gjelder henholdsvis kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), at tiltakshaver må dekke kostnadene ved miljøforringelse (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). Etter § 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre skal kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen vektlegges. Forvaltningsplanen gir nærmere retningslinjer for aktiviteter som kan tillates i verneområdene innenfor de rammer som er satt av naturmangfoldloven og verneforskrift. Samlet belastning på verneområdene er et sentralt moment ved vurdering av søknader om dispensasjoner fra verneforskrift. I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet konkrete bevaringsmål for ulike naturkvaliteter som grunnlag for overvåking av naturtilstanden. Dette vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter i området. Utarbeiding av forvaltningsplan bidrar dermed til å ivareta prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. Verneforskriften legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området. I dispensasjoner vil det normalt settes vilkår for å hindre eller begrense skade på naturmangfold, og tiltakshaver vil måtte dekke eventuelle kostnader knyttet til det å oppfylle vilkårene. Prinsippet om miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikk og lokalisering (§ 12) er blant annet relevant i forbindelse med behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes for å sikre verneverdiene. Prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder vurderes som aktuelt blant annet i forbindelse med skjøtselstiltak. Prinsippet om beste lokalisering vurderes som relevant i forbindelse med blant annet behandling av søknader om dispensasjoner, både når det gjelder spørsmålet om dispensasjon bør gis og eventuelt hvilke vilkår som bør settes (nml § 12).

Sentrale føringer

Klima- og miljødepartementets veileder om kapittel II i naturmangfoldloven Klima- og miljødepartementets handlingsplan for styrket forvaltning av verneområder (2019) Miljødirektoratets veileder for behandling av utbyggingssaker som kan berøre Ramsar-områder og andre vernede våtmarksområder (M47 -2013) Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014) (for kilder; se kunnskapsgrunnlaget)

Forvaltningsmyndighetens retningslinjer

Tema Forskriftreferanse Forvaltningsmyndighetens retningslinje
Fiske § 4 punkt 2 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av permanente landfester for fiskeredskaper. Midlertidige landfester for fiskeredskaper, som tas med etter hver gangs bruk, er ikke regulert av verneforskriftene og er dermed ikke søknadspliktig.
Havbruk § 4 punkt 3 I landskapsvernområdet kan det søkes om etablering av havbruksvirksomhet. Havbruksvirksomhet kan tillates dersom det ikke strider mot formålet med vernet. Kongelig resolusjon fra vernevedtaket, slår fast at utredningsplikten ligger hos tiltakshaver/næringsutøver, som selv må sannsynliggjøre at tiltaket ikke vil innebære noen trussel mot verneformålet. I kommuneplanens arealdel for Værøy er det ikke etablert akvakultursoner i landskapsvernområdet.
Tekniske inngrep § 5 punkt 1 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etablering av nye navigasjonsanlegg for Kystverket hvis det blir behov.

Kunnskapsgrunnlag

Måstadfjellet (VV00000265)

Forfatter År Tittel Utgiver Kobling
Blindheim, T. , Klepsland, J., Olsen, K. M., Hofton, T. og Abel, K. 2007 Naturtypekarlegging i Moskenes og Værøy kommuner 2007 Biofokus http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2008-14.pdf
Elven, m.fl. 1988 Botanisker verdier på havstrender i Nordland. C Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk
Husby, V., Grønningsæter, T. og Eid, T. L. A. 2013 Veileder for behandling av utbyggingssaker som kan berøre Ramsarområder og andre vernede våtmarksområder. M-47/2013 Miljødirektoratet http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M47/M47.pdf
Klima- og miljødepartementet Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. T-1554. Klima- og miljødepartementet http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Publikasjoner/Annet/t-1554.pdf
Miljødirektoratet 2014 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. M106-2014 Miljødirektoratet http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M106/M106.pdf
Nordland fylkeskommune 2008 Kulturminneplan for Lofoten Nordland fylkeskommune https://www.nfk.no/_f/if29b44ee-4379-4a79-9f7c-ae9cdd1fd28a/kulturminneplan_for_lofoten.pdf
Strann, K.-B., Frivoll, V. og Johnsen, T. 2006 Viltkartlegging. Værøy kommune. Norsk institutt for naturforskning https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2431394
Sørli, D. 1998 De gamle fuglefangerenes grend. Måstad på Værøy Fotefar mot nord. Nordland fylkeskommune
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016 Havnivåstigning og stormflo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/havnivastigning-og-stormflo/
Norsk klimaservicesenter 2017 Klimaprofil Nordland Norsk klimaservicesenter https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-nordland/_attachment/14289?_ts=167ad42351d
Klima- og miljødepartementet 2019 Handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene Klima- og miljødepartementet https://www.regjeringen.no/contentassets/a26049eec1374dceabd1741a1dcca6be/t-1566b.pdf

Vedlegg

Måstadfjellet (VV00000265)

Filvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
03.01.2020 Hvordan søke om dispensasjon i verneområder
03.01.2020 Enkel besøksstrategi for Måstadfjellet landskapsvernområde og naturreservat. 1. utkast.

Kartvedlegg

Type Lagt til Tema Eksternt Opphav Internt Opphav Størrelse
03.01.2020 Kart over tekniske inngrep, kulturminner og stier
03.01.2020 Kart over hekkeområder for sjøfugl Lorentsen, S.-H. 1985